Svarverudelva Verdi: 4

Transkript

1 Svarverudelva Verdi: 4 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Modum Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 173 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Svarverudelva ligger i brattliene på vestsiden av Holsfjorden (Tyrifjorden), lengst øst i Modum kommune. Lokaliteten består av et ca 700 m langt parti ovenfor Rv 284. Elva danner her ei liten, men velutviklet øst-vestvendt bekkekløft med til dels bratte nord- og sørskråninger. Kalkgranskog er vanligste skogsamfunn. Denne er av varierende utforming vanligst er en moserik urtefattig type, men det er også mer gras-urterik kalkskog, barmatte-skog i tette partier, og i brattskrenter en mosaikkartet og til dels rasutsatt type med noe eksponert kalkgrus. Det finnes også flekkvis mer ordinær lågurtskog, og fragmentarisk utviklet høgstaudeskog, gråor-heggeskog og or-askeskog. Løvtrær inngår sparsomt i granskogen sør for bekken, men på slakere mark nederst og i den sørvendte lisda finnes rike innslag av bjørk og osp, samt rik blandingsskog med edelløvtrær. Det meste av skogen er gammelskog som har vært betydelig påvirket av tidligere tiders plukkhogster/flatehogster. Granskogen veksler mellom aldersfase og sein optimalfase, med varierende alders- og dimensjonsspredning, inkludert enkelte grove trær. Spredt finnes en del død ved, men for en stor del bare i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Omgivelsene preges av et omfattende bestandsskogbruk både innenfor og utenfor undersøkelsesområdet. Artsmangfoldet er relativt variert, og knyttet til både fuktig bekkekløftskog og kalkskog. Biomangfoldmessig er klart størst verdier knyttet til kalkgranskogs-mykorrhizasopp, men også artsmangfoldet av karplanter, moser (kilder og rik rasmark) og skorpelav på kalkberg, og råtevedmoser på mer eller mindre kontinuerlig våte læger er rikt. Det er registrert to VU arter og tre NT arter i området. Potensialet for flere rødlistearter og andre interessante arter vurderes som stort. Svarverudelva har betydelige naturverdier i kraft av å være ei velutviklet bekkekløft på kalkgrunn i lavlandet. De største kvalitetene er knyttet til kalkgranskogen, men det er også viktige verdier mht knollekalkberg i kombinasjon med stabilt fuktig bekkekløftgranskog og rikkilder. På noe sikt til gammel rik blandingsskog. Området representerer også en sjelden bekkekløfttype begrenset til kambrosilurområdet i Oslo-feltet (selv om lokaliteten ikke tilhører toppsjiktet av slike kløfter). Samlet grad av mangeloppfylling er god. Tørre skogsamfunn er imidlertid bare i begrenset grad tilstede, velutviklet bergveggskog og edelløvskog er svakt representert og lite variert, og kvaliteter og artsmangfold knyttet til egenskaper typiske for gammel naturskog (biologisk gamle trær og kontinuitet i død ved) er forholdsvis dårlig utviklet. Lokalitet Svarverudelva vurderes som regionalt til nasjonalt verdifull (verdi 4). Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en lang feltdag. Hele kløfta ble undersøkt fra riksveien og opp til tverrgående skogsbilvei i øvre del av kløfta. Soppsesongen var på hell og tidspunktet var ikke helt optimalt med tanke på karplanter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging av Fylkesmannen i Buskerud og Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med nasjonale undersøkelser av bekkekløfter. Tidligere undersøkelser Det er tidligere gjort botaniske registreringer i området av professor Rolf Y. Berg ved botanisk museum i Avgrensningene av karplantefunnene er noe upresise, men ut fra lokalitetsteksten og bedømme er de fleste funnene gjort i nedre deler av kløfta i tilknytning til den markerte ryggen nord for elva som også har en markert sørside hvor det er gjort mange funn. Det er også utført miljøregistreringer i skog i kommunen, men vi har ikke hatt tilgang til disse dataene. Beliggenhet Lokalitet Svarverudelva ligger sørøst i Modum kommune på grensen til Lier, ca. 10 km nord for Syling. Området utgjør en del av Finnemarka. Naturgrunnlag Topografi Elva (bekken) faller forholdsvis jevnt uten noen fosser. Over en strekning på 700 meter faller elva ca. 170 meter i østlig retning.

2 Geologi Området ligger innenfor Oslofeltet og digitalt berggrunnskart fra NGU viser at området består av kalkstein (særlig den nordvendte dalsiden) og skifere og noe fattigere sandstein. Stedvis forholdsvis tykke og rike løsmasser i dalbunn. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 100% (170 daa). Området er definert som sørboreal vegetasjonssone, men en typisk boreonemoral art som skogstarr opptrer frekvent i nedre deler. Området ligger i overgangen mellom vegetasjonsseksjon OC (overgangsseksjon) og O1 (svakt oseanisk). Klima Bekken er liten og har trolig en marginal effekt på fuktigheten i kløfta. Topografien med en markert og bratt nordvendt dalside og en bratt sørvendt side gir stor variasjon i solinnstråling og med det fuktighetsforhold. Et inntakt skogbilde med til dels kompakt granskog virker også fuktighetsstabiliserende. Økologisk variasjon Som bekkekløft er lokaliteten forholdsvis ensformig uten sidedaler, fossefall og markerte bergveggsmiljøer. Sammenlignet med skogområder med mindre topografi inneholder imidlertid lokaliteten mye variasjon både topografi og vegetasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypene innenfor det avgrensede området gis av berggrunnen og fuktighetsforholdene. I den nordvendte lia dominerer forholdsvis fuktig og ofte moserik kalkskog. I den sørvendte lia er det noe fattigere berggrunn og jordsmonnet er stort sett skrint. Her dominerer lågurtskog og stedvis finnes bare knauser og mineralrik jord uten særlig vegetasjon. I dalbunnet er det varianter av høgstaudeskog, gråor-heggeskog og or-askeskog. I de sørøstlige delene av kalkgranskogen finnes i partier rikkilder med bl. a. myrfjær. Spredt i dette området er det også store knollekalk berg med rik kalkkrevende moseflora. Skogstruktur og påvirkning Innenfor det avgrensede området er den hogstmodne granskogen forholdsvis ensjiktet. Dette gjelder også yngde granskog i midtre deler på både nord- og sørsiden av elva. Flersjiktet skog finnes i brattere sørvendte partier. Her er det også en del eldre trær av furu, gran og løv. Det er ikke nevneverdig nyere påvirkninger av hogst inne i området, ei heller andre inngrep. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Svarverudelva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Svarverudelva Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Generelt: Naturtypen ble kartlagt av BioFokus i forbindelse med den nasjonale kartleggingen av bekkekløfter i Beskrivelsen bør holdes sammen med den helhetlige beskrivelsen for lokalitet Svarverudelva. Vegetasjon: Området er grandominert sør for elva, mens nordsiden er mer variert med mer løvskog, rik blandingsskog og stedvis rein furuskog i de bratteste og tørreste delene. I de bratte nordvendte delene er jordsmonnet svært skrint og stedvis dekker bare et tynt lag med moser den rike knollekalken. I små forsenkninger er det dannet rikkilder. Kalkskog med høgstauder, urter og småbregner forekommer ellers spredt. I dalbunnet er det tykkere jordsmonn og mer løsmasser. Her finnes gråor-heggeskog og or-askeskog hvor bl. a. skogstarr er frekvent forekommende. I sørhellinga er det mer typisk lågurtskog i form av mye åpen skrentskog med lite vegetasjon. Rike bergvegger finnes spredt, særlig sør for bekken. Skogstruktur-påvirkning: Skogen er ikke veldig gammel, men har stedvis begynt å gå i oppløsning og dannet en del død ved. Granlæger dominerer, men også noe løv finnes spredt. Skogen er mange steder ganske ensjiktet, men i dalbunnen og i partier nord for elva er det noe bedre sjiktet skog. I tillegg til død ved finnes noen eldre trær av osp og furu, noe høystubber og små ras i de tykkere løsmassene nede ved elva. Området er lite påvirket av nyere hogster, men gammel hestevei gjennom hele lokaliteten vitner om mange inngrep i tidligere tider. Artsmangfold: Det er gjort funn av rødlistearter blant vedboende sopp (gul snyltekjuke, ospehvitkjuke og granrustsnyltekjuke) og markboende sopp (svarttprikket musserong). Potensialet vurderes som stort for funn av flere sjeldne arter i disse organismegruppene, samt innenfor moser og insekter. Verdivurdering: Kalksskogskløfter knyttet til Oslofeltet er en svært sjelden naturtype i nasjonal målestokk. Funn av flere rødlistearter og ganske intakt skogbilde gir verdi som svært viktig (A verdi). 2 Torgerbekken Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Lokalitetsbeskrivelse: Liten rest av kløfte skog mellom hogsflater i sør og nord. Rik lågurt/høgstaudevegetasjon med junkerbregne, myske, skogsvingel og skogstarr. Gran dominerer og denne er forholdsvis grov. Ellers finnes gråor og ask. Generelt få elementer, men ett stort granlæger ligger sentralt i lokaliteten. Rik vegetasjon gir potensial for interessante marklevende arter. Kontinuitetsbetingede arter på noe sikt. Lokaliteten gis på denne bakgrunn verdi som viktig (B verdi) selv om den er liten.

3 3 Svarverudkollen V Naturtype: Kalkskog - Frisk kalkfuruskog BMVERDI: B Lokalitetsbeskrivelse: Liten rest av tidligere større sammenhengende kalkskog. Mindre parti hvor eldre skog går fra elva og helt opp på brekket av dalen. Gran og furu utgjør en rik kalkskog med stor dekning av blåveis og snerprørkvein. Innslag av krattfiol, tysbast, liljekonvall og teiebær. Små berg med putevrimose og kalkkammose. Lite død ved foruten i kantene mot hogsflatene hvor noe er tørket ut og blåst ned. Artsmangfold: I barstrø under furu ble det gjort ett funn av småjordstjerne. Det ble ellers ikke funnet noen spesielle arter. Potensialet for funn av flere rødlistede markboende arter vurderes som stort. Verdivurdering: Velutviklet kalkskog med funn av en rødlistet art og potensiale for flere gir verdi som viktig (B verdi). 4 Svarverudelva V Naturtype: Kalkskog - Kalkgranskog BMVERDI: B Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten utgjør del av vestvendt liside og er ment å avgrense både mer kompakt granskog og åpnere partier på løsmasserygger/daler med eldre løvskog. Vegetasjonen er rik kalkpåvirket lågurtskog, men i partier selv godt oppe i liene, er det innslag av strutseving noe som tyder på fuktigere forhold. Blåveis, skogsvingel, myske og takkbregne vokser spredt. Grana måler mellom 50 og 70 cm i diameter, det finnes grove hasselkratt og spredt med død ved av både gran og løv. Artsmangfold: De sårbare vedboende artene gul snyltekjuke og grønsko ble funnet på ei granlåg. Verdivurdering: Funn av to sårbare arter og potensial for flere knyttet både til markvegetasjon og død ved elementer gir verdi som viktig (B verdi). Artsmangfold Registreringene i oktober 2008, samt tidligere kartlegginger av karplanter i området viser med all tydelighet at hele det undersøkte området rundt svarverudelva er kalkrike og artsrike områder innefor en rekke organismegrupper knyttet til ulike miljøer. Innefor det avgrensede området er det kalkrik vegetasjon med rein knollekalk i partier. Her er det rik bergveggsflora, rikkilder og kalklågurtvegetasjon ellers. Potensialet for interessante og rødlistede markboende sopp og moser vurderes som svært høyt. Stedvis finnes en del død ved, selv om kontinuiteten i død ved er generelt lav i området. Vedboende arter knyttet til rik grunn forventes og forekomme og den gule snyltekjuka er funnet flere steder innenfor undersøkelsesområdet. Den sørvendte lia gir grunnlag for insekter som er knyttet til eldre skog og død ved i eksponerte, solvarme lisder. De dalnære partiene ved elva har et fuktig lokalklima og vil på sikt kunne bli viktig for arter av f. eks. lav som preferer høy luftfuktighet. Ved elva er det også en del ras i løsmassene, noen som gir grunnlag for ettårige moser knyttet til slike miljøer. Utenfor områdeavgrensningen er det tidligere funnet marinøkkel og brudespore. I 2008 ble det i tillegg registrert kopperrød slørsopp og rynkeskinn utenfor de fire avgrensningene. Tabell: Artsfunn i Svarverudelva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Bladmoser Buxbaumia viridis Grønsko VU Helodium blandowii Myrfjør Busk- og bladlav lobaria pulmonaria Lungenever Nephroma bellum Glattvrenge Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Peltigera collina Kystårenever Sopp markboende Geastrum minimum Småjordstjerne NT Hygrophorus discoideus Gulbrun vokssopp Tricholoma atrosquamosum Svartspettet musserong NT Sopp vedboende Antrodia pulvinascens Ospehvitkjuke NT Antrodiella citrinella Gul snyltekjuke VU Leptoporus mollis Kjøttkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Skeletocutis brevispora VU 1 1 1

4 Avgrensing og arrondering Hele området fra riksveien og opp til høyde 370 meter ble undersøkt, men det er kun den vestre delen av dalføret med sammehengende skogbilde som er avgrenset som lokalitet i denne sammenheng. Tre mindre naturtypelokaliteter er i tillegg avgrenset utenfor dette arealet. Ikke avgrenset areal utgjør forholdsvis nylig hogd skog, eller yngre løvsuksesjoner. Alt areal i hele dalføret ligger på rik grunn og fra naturens side svært artsrikt. En utvidelse av lokaliteten vil derfor kunne forsvares i dette området til tross for sterk påvirkning. Lokaliteten er avgrenset i sør og nord på toppen av skråli der eldre skog går over i mer påvirket skog. I vest mot tømmervei og i øst mot ungskog. I vest fortsetter gammelskogen, men disse områdene er ikke undersøkt da terrenget flater nesten helt ut. Avgrensningen vurderes som tilstrekkelig for å ta vare på de viktigste kvalitetene. Andre inngrep Det går en gammel hestevei, delvis oppbygd, gjennom dalen. Vurdering og verdisetting Lokalitet Svarverudelva er ei arealmessig relativt liten, men meget velutviklet lavlandsbekkekløft med store naturverdier. Dette har spesielt bakgrunn i at kløfta kombinerer flere ulike egenskaper velutviklet bekkekløfttopografi, variasjon fra fuktige partier i bunnen til relativt tørt i solsida, kalkrik berggrunn, stor andel rike skogtyper med en del kalkskog, og stedvis noe eldre skog med en en del død ved. Artsmangfoldet vurderes som rikt innenfor artsgrupper som moser, markboende sopp, karplanter og insekter. Bekkekløftene i kambrosilurområdet innen Oslo-feltet danner en svært særegen og verdifull kløftetype. Disse kløftene kombinerer kalkrike skogsamfunn, velutviklet bekkekløftmiljø og stedvis relativt gammel skog, og har gjennom dette helt spesielle kvaliteter. De er samtidig naturlig sjeldne og begrenset til bratte lisider i de kalkrike delene av Oslo-feltet. Brattliene på sør- og østsiden av Tyrifjorden, og forlengelsen av disse sørover i Lierdalen, har den største konsentrasjonen og de best utviklete av slike kløfter i Norge. Mange er sterkt påvirket av bestandsskogbruket (også Svarverudelva utenfor avgrensningen), og de gjenværende gammelskogsdominerte lokalitetene er alle av stor viktighet både for biologisk mangfold og mht skogtype-representativitet. Med dagens kunnskap kommer ikke Svarverudelva helt opp mot de beste lokalitetene (Askerudelva, Glitra, Asdøljuvet, Lysakerelva), bortsett fra mht kalkgranskog, karplanteflora, bergveggsmiljøer og kildeforekomster. Bekkekløfter framheves i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) som en høyt prioritert skogtype som Norge også har internasjonalt ansvar for å sikre. Svarverudelva oppfyller bekkekløft-kriteriet ganske godt (bl.a. i kraft av å være ei velutviklet kalk-lavlandskløft i Oslo-feltet). Av generelle punkter i mangelanalysen oppfylles (1) lavlandsskog og (2) rike skogtyper godt, trolig også (3) viktige forekomster av rødlistearter, mens underkriteriet internasjonale ansvarstyper oppfylles i moderat grad. Av spesielt prioriterte skogtyper er (foruten bekkekløft ) representert (1) kalkskog/rik lågurtgranskog (meget godt oppfylt) og (2) edelløvskog (svakt oppfylt). Samlet mangeloppfylling er høy. Svarverudelva har betydelige naturverdier i kraft av å være ei velutviklet bekkekløft på kalkgrunn i lavlandet, med spesielle kvaliteter mht kalkgranskog og fuktig bekkekløftmiljø med knollekalkberg, og ved å representere en sjelden kløfteutforming begrenset til kambrosilurområdet i Oslo-feltet. Arealet er imidlertid lite, og viktige kvaliteter som bl.a. gamle trær, kontinuitet i død ved, samt foss/elvemiljø er dårlig utviklet. På denne bakgrunn vurderes lokaliteten som regionalt til nasjonalt verdifull (verdi 4). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Svarverudelva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Svarverudelva *** ** * ** ** * ** ** - *** ** *** 2 Torgerbekken ** * * ** * * ** * - *** ** 3 Svarverudkollen V ** * * * * 0 * * - *** ** ** 4 Svarverudelva V *** ** * ** ** * ** ** - *** ** *** Totalt for Svarverudelva ** ** * * ** * *** *** ** *** ** ** ** 0 4

5 Svarverudelva (Modum, Buskerud). Eikværi mN 1 2 yr Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:6 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Svarverudelva Rikkilde som det finnes flere av sørøst i lokaliteten. Foto: Terje Blindheim Midtre deler av lokaliteten har mye innslag av løvtrær langs bekken. Foto: Terje Blindheim Gråor med lungnever i midtre deler av kløfta langs bekken. Foto: Terje Blindheim Den sørvendte sida noe vest for midten av kløfta. Skrin mark med furudominans. Vekslende rikhet. Foto: Terje Blindheim