Sønstebybekken ** Området ligger i den vestvendte lia ned mot Geithus i Modum kommune. Ei markert bekkekløft i Sønstebybekken utgjør

Transkript

1 Sønstebybekken ** Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Modum Inventør: THØ Kartblad: Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 138 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området ligger i den vestvendte lia ned mot Geithus i Modum kommune. Ei markert bekkekløft i Sønstebybekken utgjør stort sett hele undersøkelsesområdet. Stedvis er noen flekker av det noe flatere partiet oppe på brekket inkludert. Kløfta er tydelig markert, men en del bergvegger, særlig i nedre deler. Kløftas dybde varierer fra 15 meter øverst til omkring meter i midtre deler. Kløfta slynger litt på seg og bekken faller litt etappevis i små fosser og stryk nedover. Det er imidlertid aldri snakk om noen fosserøyksoner. Området ble befart i løpet av 5 timer den siste dagen i oktober. Været var kaldt og grått. Nede i kløfta hadde fuktighet frosset til rim og is på både berg, trær og annen vegetasjon. Dette i kombinasjon med dårlig lys som følge av gråvær, gjorde registreringsarbeidet svært vanskelig. Flere artsgrupper ble også fanget dårligere opp enn hva som er optimalt på grunn av forholdene og tiden på året. I øvre del dominerer moserik blåbær- til småbregneskog dominert av mosene blanksigd, fjærmose, etasjemose, berghinnemose og torvmoser. Av karplanter dominerer vanlige blåbærarter som blåbær, stri kråkefot, skogstjerne, gjøksyre, samt spredte individer av fingerstarr, fugletelg og hengeving. Nedover langs bekken finnes spredt noe høgstaudevegetasjon med mjødurt, vårerteknapp, knollerteknapp, markjordbær, hestehov, og legeveronika. Slik vegetasjon er imidlertid begrenset til under bergvegger og helt nede langs bekken. Helt nederst i verneforslaget blir berggrunnen tydelig rikere. Skogen i bekkekløfta fremstår som naturskog med god aldersspredning. Gran dominerer, men furu forekommer vanlig, særlig i tørre partier på nordsida av bekken. Løvinnslaget er ikke stort dersom man ser bort i fra noe bjørk. Rogn, selje og gråor finnes spredt, særlig knyttet til de rikere nedre delene av avgrensningen. Det finnes noe dødved, særlig i de alle fuktigste delene av kløfta. Av interessante arter som ble funnet dominerte klassiske gammelskogsarter knyttet til gran; rynkeskinn (NT), granrustkjuke, hyllekjuke, gubbeskjegg (NT) og gammelgranskål (NT). I tillegg til disse ble en sårbare arten sibirkjuke funnet på en granlåg i en fuktig sumpskog lang bekken i øvre del av verneforslaget. Ferskenstorpigg (VU) ble funnet i tilknytning til kalkområdene i nedre del av verneforslaget. Innenfor gruppene karplanter og mose ble det gjort svært få interessante funn. De fleste var knyttet til de rike partiene nederst i avgrensningen. Her kan blåveis, vårerteknapp, putevrimose, storkransmose og labbmose nevnes som de mest krevende artene. Sønstebybekken er en av flere liknende bekkekløfter i kalkområdene i søndre Buskerud. Lokaliteten er stort sett intakt, med unntak av et nytt, ganske stort hogstinngrep helt i vest. Mengden dødved varierer med produktiviteten, men det finnes spredt en del dødved, mest i tidlige nedbrytningsstadier. Vegetasjonen i kløfta er fattigere enn hva man kunne forvente og det er egentlig kun i nedre deler det er godt utviklet lågurtvegetasjon og rike bergvegger. Her i nedre del, og hovedsaklig på sørsida av elva må også potensialet for interessante jordboende sopp sies å være betydelig. Området vurderes som regionalt viktig (**). Feltarbeid Området ble befart i løpet av 5 timer den siste dagen i oktober. Været var kaldt og grått. Nede i kløfta hadde fuktighet frosset til rim og is på både berg, trær og annen vegetasjon. Dette i kombinasjon med dårlig lys som følge av gråvær, gjorde registreringsarbeidet svært vanskelig. Flere artsgrupper ble også fanget dårligere opp enn hva som er optimalt på grunn av forholdene og tiden på året. Dette gjelder blant annet ettårig vedboende sopp, karplanter, og skorpelav. Selv om letingen etter arter var vanskelig, vurderes området og være godt nok kartlagt til å kunne lage fornuftig avgrensning og gjøre en verdivurdering. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er lagt ut til frivillig vern og formidlet gjennom fylkesmannen i Buskerud. Det tilbudte arealet omfatter den mest markerte delen av bekkekløfta Sønstebybekken har gravd ut i den vestvendte lia ned mot Geithus i Modum kommune. Beliggenhet Området ligger i den vestvendte lia ned mot Geithus i Modum kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Bekkekløfta utgjør stort sett hele undersøkelsesområdet. Stedvis er noen flekker av det noe flatere partiet oppe på brekket inkludert. Kløfta er tydelig markert, men en del bergvegger, særlig i nedre deler. Kløftas dybde varierer fra 15 meter øverst til omkring meter i midtre deler. Kløfta slynger litt på seg og bekken faller litt etappevis nedover. Geologi Området består av sedimentære bergarter fra kambrisk tid. Det dreier seg om kalkskifer, mergelskifer og kalkstein (NGU 2009). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Området ligger i ei østvendt li litt oppe i lia ovenfor Drammenselva ved Geithus, og tilhører i sin helhet sørboreal vegetasjonssone. Klima Kløfta er stedvis så trang og stort sett dekket av eldre granskog slik at klimaet er fuktigere enn i omliggende områder. Vegetasjon og treslagsfordeling Ut i fra geologien kunne man forvente at vegetasjonen skulle vært rik. Det er den da også stedvis, men særlig i øvre deler er vegetasjonen nominert av nøysomme arter og fattige vegetasjonstyper. I nedre deler kommer det inn en del kalkholdige bergvegger og rasmarker. Gran dominerer, men furu forekommer vanlig, særlig i tørre partier på nordsida av bekken. Løvinnslaget er ikke stort dersom man ser bort i fra noe bjørk. Rogn, selje og gråor finnes spredt, særlig knyttet til de rikere nedre delene av avgrensningen. I øvre del dominerer moserik blåbær- til småbregneskog dominert av mosene blanksigd, fjærmose, etasjemose, berghinnemose og torvmoser. Av karplanter dominerer vanlige blåbærarter som blåbær, stri kråkefot, skogstjerne, gjøksyre, samt spredte individer av fingerstarr, fugletelg og hengeving. Nedover langs bekken finnes spredt noe høgstaudevegetasjon med mjødurt, vårerteknapp, knollerteknapp, markjordbær, hestehov, og legeveronika. Slik vegetasjon er imidlertid begrenset til under bergvegger og helt nede langs bekken. Helt nederst i verneforslaget blir berggrunnen tydelig rikere. Rike bergvegger med mye putevrimose og labbmose finnes. På marken finnes større mengder blåveis og liljekonvall, samt storkransmose. Skogstruktur og påvirkning Skogen i bekkekløfta er grandominert og fremstår som naturskog med god aldersspredning. Det finnes noe dødved, særlig i de alle fuktigste delene av kløfta. En liten sumpskog i østlige del har mye dødved der alle nedbrytningsstadier er representert. Ellers i kløfta er dødvedelementene hovedsaklig nydannet og det ble funnet få interessante dødvedarter. Mangel på kontinuitet i dødved tyder på at skogen i området har vært hardt påvirket fra gammelt av. Skikkelig gamle trær finnes kun spredt, og da i de mest utilgjengelige områdene helt ned ved bekken. Noen nyere hogstinngrep finnes. I øvre del strekker et ungskogsfelt seg helt nedtil bekken i fra sør. Her har foryngelsen vært god og skogen blir ganske raskt stor nok til å kunne bidra til å bevare et stabilt fuktig lokalklima i nedre deler av kløfteprofilen. En mer omfattende hogst på sørsida av kløfta i nedre deler mer problematisk. Her er det hogd helt ned til bekken over en strekning på flere hundre meter. Samtidig er nordsida av bekken intakt gammelskog med god spredning og en del dødved. For å kunne strekke bekkekløftavgrensningen helt ned på nordsida er det også nødvendig å strekke den like langt ned på sørsida og å inkludere hele kløfteprofilen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sønstebybekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Sønstebybekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den 31/ og omfatter de mest markerte delene av bekkekløfta Sønstebybekken har gravd ut i lia øst for Geithus i Modum kommune. Lokalitetsbeskrivelse: Avgrensningen gjelder naturtypen bekkekløft og bergvegg med utformingen bekkekløft. Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med frivillig vern av skog. I den forbindelse er det utarbeidet et faktaark over det kartlagte området. I dette tilfellet er naturtypeavgrensningen mer eller mindre sammenfallende med verneforslaget og det henvises derfor til faktaarket for detaljert informasjon om lokaliteten. Vernevurdering: Lokaliteten omfatter en godt utviklet bekkekløft med kalkinnslag i nedre deler. Eldre naturskog av gran preger kløfta, men påvirkningen har vært hard i eldre tider. Det er derfor mangel på nøkkelelementer. Noen spennende artsfunn ble allikevel gjort og på bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Hensyn og skjøtsel: Lokaliteten bevares best gjennom fri utvikling.

3 Artsmangfold Tiden på året var ikke den aller beste for alle organismegrupper. Karplantene var helt nedvisnet og delvis nediset i tillegg. Ising på trær og berg førte også til problemer under leting etter skorpelav I tillegg er jordboende og ettårig vedboende sopp stort sett helt borte. Antallet rødlistearter er trolig dermed litt begrenset av forholdene og årstid. Når det er sagt er nok ikke potensialet veldig høyt for kontinuitetskrevende arter, men noe mer en det som ble funnet finnes nok. Av interessante arter som ble funnet dominerte klassiske gammelskogsarter knyttet til gran; rynkeskinn (NT), granrustkjuke, hyllekjuke, gubbeskjegg (NT) og gammelgranskål (NT). I tillegg til disse ble en sårbare arten sibirkjuke (VU) funnet på en granlåg i en fuktig sumpskog lang bekken i øvre del av verneforslaget. Ferskenstorpigg (VU) ble funnet i den nedre noe rikere delen av verneforslaget. Innenfor gruppene karplanter og mose ble det gjort svært få interessante funn. De fleste var knyttet til de rike partiene nederst i avgrensningen. Her kan blåveis, vårerteknapp, putevrimose, storkransmose og labbmose nevnes som de mest krevende artene. Det ble i alt funnet 6 rødlistearter (4 NT og 2 VU) i området og potensialet for flere er relativt stort. Tabell: Artsfunn i Sønstebybekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Spettefugler Picoides tridactylus Tretåspett NT Levermoser Mylia taylorii Rødmuslingmose Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Sopp markboende Sarcodon martioflavus Ferskenstorpigg VU Sopp vedboende Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT Skeletocutis odora Sibirkjuke VU Avgrensing og arrondering Verneforslaget følger grensene til det tilbudte arealet. Det er den meter lange strekningen av bekkekløfta som er inkludert. Grensene går stort sett oppå brekket der det begynner å flate ut. I og med at alt areal som tilhører bekkekløfta og som dermed har betydning for dens helhetlige økosystem er tatt med, må man anse arronderingen for å være god. Utenfor avgrensningen er skogen stort sett sterkt påvirket, med unntak av et lite furuområde nord for midtre deler av verneforslaget. Vurdering og verdisetting Sønstebybekken er en av flere liknende bekkekløfter i kalkområdene i søndre Buskerud. Lokaliteten er stort sett intakt, med unntak av et nytt, ganske stort hogstinngrep på sørsida av bekken helt i vest. Det finnes få riktig gamle trær og mengden dødved varierer med produktiviteten, men det finnes spredt en del dødved, mest i tidlige nedbrytningsstadier. Vegetasjonen i kløfta er fattigere enn hva man kunne forvente og det er egentlig kun i nedre deler det er godt utviklet lågurtvegetasjon og rike bergvegger. Her i nedre del, og hovedsaklig på sørsida av elva må også potensialet for interessante jordboende sopp sies å være betydelig. Arronderingen er god da avgrensningen inkluderer hele bekkekløfttopografien. Bekkekløft, som utgjør størstedelen av avgrensningen, er i henhold til Framstad (2002,2003) en prioritert skogtype, og samtidig en type som Norge har internasjonalt ansvar for. Bekkekløftene i kambrosilurområdet innen Oslo-feltet danner en svært særegen og verdifull kløftetype. Disse kløftene kombinerer kalkrike skogsamfunn, velutviklet bekkekløftmiljø og stedvis relativt gammel skog, og har gjennom dette helt spesielle kvaliteter. De er samtidig naturlig sjeldne og begrenset til bratte lisider i de kalkrike delene av Oslo-feltet. Kalkelementet er imidlertid ikke like godt utviklet i denne som i mange andre kløfter i regionen, og verdiene knyttet til kalkelementet kan derfor ikke måle seg med det man for eksempel finner i bekkekløfter i Lierdalen og oppover langs Holsfjorden, en arm av Tyrifjorden. Andre prioriterte skogtyper som høgstaudeskog og lavurt-/kalkskog er kun sparsomt representert. Total mangeloppfyllelse vurderes som middels. Sønstebybekken vurderes som regionalt viktig (**).

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sønstebybekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Sønstebybekken Totalt for Sønstebybekken Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær ** ** ** * * * ** ** * - ** ** ** * * * * ** * ** ** * ** ** Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Treslagsvariasjon Vegeta.- variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

5 Sønstebybekken (Modum, Buskerud). Areal 138daa, verdi ** 165 Tørkopp Hagan den Digerhaug 1 Snoterud mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2009 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2009) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE

6 Bilder fra området Sønstebybekken Stort sett hele kløfta preges av tett, eldre grandominert naturskog. Foto: Torbjørn Høitomt I nedre deler finnes en del kalkrike bergvegger, her dominert av putevrimose Foto: Torbjørn Høitomt Eldre furuskog dominerer i de høyereliggende delene nord for kløfta Foto: Torbjørn Høitomt I en sumpskog i kløftas øvre del finnes bra med dødved der alle nedbrytningsstadier er representert. Foto: Torbjørn Høitomt