Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge. Arbeid og status i 2010

Transkript

1 Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge Arbeid og status i 2010 av Even W. Hanssen Harald Bratli SABIMA/Norsk Botanisk Forening Januar 2012

2 2 Forord 2010 er det femte virksomme året for handlingsplan for rød skogfrue i Norge, og dermed siste år for innværende planperiode. Denne type arbeid på det botaniske området involverer forvaltningen og det frivillige botanikkmiljøet på en spennende og god måte. For tredje året på rad er også forskningsmiljøet gjennom Norsk Institutt for Skog og Landskap med på overvåkning av rød skogfrue. Det er stadig en utfordring at grunneiersiden er godt involvert. SABIMA/Norsk Botanisk Forening har fått i oppdrag å forfatte denne rapporten over virksomhet og resultater i Den er derfor vinklet mye ut i fra det praktiske arbeidet med å inventere og overvåke denne vakre og sjeldne orkidéen. Vi vil nok en gang benytte anledningen til å takke for et utmerket samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen ved Åsmund Tysse. Det er en rekke floravoktere og andre frivillige som har gjort en betydelig innsats i 2010, i alt over 25 personer. Alle takkes herved på det hjerteligste. Finn B. Michelsen og Anita A. Mechlenborg takkes hjertelig for å ha stilt fotografier til rådighet. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Buskerud Forfattere av denne rapporten har vært: Even Woldstad Hanssen, SABIMA og Harald Bratli, Norsk Institutt for Skog og Landskap. Ansvarlig signatur: Even W. Hanssen Fullstendig referanse: Hanssen, E W & Bratli, H Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 28 s. Forside: Frodige røde skogfruer i Solbergfjellet, Nedre Eiker, Buskerud. Foto: Harald Bratli

3 3 Innhold Innledning... 4 Måloppnåelse... 4 Administrativ del... 4 Møter og befaringer i Oppfølging av konkrete punkter i handlingsplanen... 6 Status for rød skogfrue i Norge i Østfold... 7 Akershus... 8 Oppland... 9 Buskerud... 9 Vestfold Telemark Aust-Agder Resultater fra detaljerte målinger i utvalgte populasjoner Sammendrag av status Vedlegg 1. Medieomtale av rød skogfrue i Vedlegg 2. Oversikt over floravoktere for rød skogfrue

4 4 Innledning Handlingsplan for rød skogfrue ble igangsatt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) i 2006 (DN 2006). Dette er en såkalt artsvis handlingsplan som har som mål å sikre artens overlevelse i Norge. Planen skal rulleres etter 2010-sesongen. Det operative arbeidet med planen er delegert til Fylkesmannen i Buskerud - Miljøvernavdelingen. De har engasjert SABIMA/Norsk Botanisk Forening (NBF) i arbeidet. NBF bidrar med kartlegging og overvåkning av rød skogfrue i felt samt rapportering av dette. Videre med faktainformasjon til info-materiell, data-ark om lokaliteter, oppsyn og annen informasjon. SABIMA koordinerer arbeidet gjennom sin kartleggingskoordinator for botanikk. Det har tidligere blitt utarbeidet fire rapporter for arbeidet (Hanssen 2007, 2008, Hanssen & Bratli 2009, Hanssen & Bratli 2010). Denne rapporten som blir den femte i rekken, summerer opp det arbeidet som er utført med handlingsplanen i 2010, både på administrativt plan og i oppfølgingen av de konkrete punktene i handlingsplanen. Det blir også gitt en oversikt over artens status i 2010 med en gjennomgang av alle aktuelle lokaliteter. Måloppnåelse Handlingsplanen (kap.2.2) har følgende mål: Hovedmålet med forvaltningen av rød skogfrue på lang sikt er å sikre artens overlevelse med levedyktige bestander på flest mulig av de gjenværende lokaliteter i Norge, og at populasjonene får en mulighet til å utvide seg, bl.a. ved at nye bestander kan etablere seg. Rød skogfrue er oppført som sårbar 1 på den Nasjonale rødlista (Direktoratet for naturforvaltning 1999) og det må være et mål at den ikke blir enda mer trua av utryddelse. Vi kan slå fast etter fem års arbeid med planen, at målene nås i form av at de norske forekomstene synes å være stabile. De minste populasjonene står imidlertid i en konstant fare for å forsvinne fordi det bare er en til to planter (genets) der. Det har vært en økning-utflating i antall observerte skudd og planter, som sannsynligvis utelukkende skyldes økt aktivitet på inventering og overvåkning. Så selv om enkelte populasjoner fluktuerer noe, viser de samla tallene stabilitet. Det har tidligere kommet til minst tre nye populasjoner som ikke var kjent da planen startet opp, og i 2010 er det oppdaget enda en helt ny populasjon. Noen av disse kan være spontane nyetableringer. Administrativ del Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har delegert det formelle arbeidet med handlingsplanen til Fylkesmannen i Buskerud ved Miljøvernavdelingen. Åsmund Tysse hos Fylkesmannen har ansvaret for oppfølgingen. Fylkesmannen i Buskerud har et koordinerende ansvar hvor også kontakt med Fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder inngår. Det er også kontakt med kommuner når det er aktuelt, samt grunneierorganisasjoner, spesielt Norges Skogeierforbund. 1 Kategorien er nå endret til direkte truet (EN) i den nyeste rødlista fra 2010.

5 5 Norsk Botanisk Forening formelt gjennom SABIMA, har blitt engasjert i forbindelse med flere punkter i handlingsplanen (se nedenfor). Prosjektkoordinator Even W. Hanssen har vært ansvarlig for arbeidet til NBF. NBF har også i løpet av 2010 ansatt Gry Hoell som egen floravokterkoordinator i halv stilling. Hun har samarbeidet om saker som gjelder rød skogfrue. Møter og befaringer i 2010 Det ble gjennomført et koordineringsmøte mellom Fylkesmannen i Buskerud (Åsmund Tysse), SABIMA/Norsk Botanisk Forening (Even W. Hanssen) og Norsk Institutt for Skog og Landskap (Harald Bratli). Den hadde Buskerud Botaniske Forening åpent møte i Drammen. Even W. Hanssen holdt foredrag om status for orkideer i Buskerud, bl.a. rød skogfrue. 35 deltagere. Den hadde Fylkesmannen i Buskerud innkalt til befaring på Tolerud ved Konnerud i Drammen kommune. Bakgrunnen var at det skulle være funnet rød skogfrue på et område hvor det er ønske om bygging av telekommunikasjonsmast. Finn Michelsen deltok som sakkyndig på botanikk under befaringen. Det ble ikke funnet rød skogfrue. Den var det befaring i Bremseåsen naturreservat etter ønske fra grunneiere. Fylkesmannens Miljøvernavdeling ledet befaringen. Her deltok bl.a. Finn B. Michelsen som botanisk sakkyndig og Jan-Otto Eek fra Buskerud Botaniske Forening. Den intakte forekomsten av rød skogfrue ble besett. Den hadde Miljøverndepartementet (MD) lagt opp til en befaringsturne i Buskerud med miljøvernminister Erik Solheim og statssekretær Heidi Sørensen. Temaet var de første prioriterte arter og utvalgte naturtyper etter den nye Naturmangfoldloven. Første stopp var befaring av rød skogfrue-lokaliteter ved Bjørkedokk i Nedre Eiker. Her deltok også ordfører i Nedre Eiker Elly Thoresen og ordfører i Øvre Eiker Ann Sire Fjerdingstad. Fra Fylkesmannen i Buskerud deltok bl.a. Fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl og Åsmund Tysse. Fra SABIMA deltok Even W. Hanssen og Rune Aanderaa og fra NBF floravokter Jorunn M. Haugen. Harald Bratli, Skog og landskap deltok også. Den befarte Jan Erik Tangen fra Telemark Botaniske Forening, Synken nord og sør i Bamble sammen med Reidar Strand og Espen Marker fra Statens Naturoppsyn. Det er også gjennomført et planleggingsmøte mellom Fylkesmannen i Buskerud (Åsmund Tysse), SABIMA/Norsk Botanisk Forening (Even W. Hanssen og Gry Hoell) Åsmund Tysse og Even W. Hanssen hadde et eget møte med rådgiver Svein Søgnen i Norges Skogeierforbund for å diskutere bl.a. økologiske funksjonsområder for rød skogfrue.

6 6 Oppfølging av konkrete punkter i handlingsplanen Det er spesielt fem områder som skal nevnes: 1. Artsinformasjon om rød skogfrue, inkludert informasjon om artsfredningen. I 2008 ble det laget plakater til bruk i Borgeåsen, Skien/Porsgrunn kommuner, men heller ikke i 2010 ble rød skogfrue påvist her. Derfor er plakatene fortsatt ikke satt opp. Annet informasjonsarbeid i 2010: Det har vært mange medieoppslag om rød skogfrue i forbindelse med at den har blitt foreslått som prioritert art. Også befaringen med MD 28. juni ble godt dekket. Utover dette er det begrenset. Se for øvrig vedlegg 1 s. 28. Det ligger en god del informasjon på internett om rød skogfrue og handlingsplanen, både på hjemmesidene til DN, Fylkesmannen i Buskerud og SABIMA. 2. Ekstensiv overvåking av alle kjente forekomster. Det ble gjennomført feltbesøk på 37 av nå totalt 53 kjente lokaliteter (forekomster) (se tabell 1). Av disse 37 lokalitetene ble det funnet skudd på i alt 32 lokaliteter. Antall skudd ble talt opp, og det ble gjort vurderinger av tilstanden. Planter og biotoper har blitt fotografert. Tabell 1. Oversikt over besøk på de 53 kjente norske lokaliteter for rød skogfrue i 2010 Sikker forekomst 34 BESØKT Ujevn forekomst 1 Trolig utgått forekomst 2 Sikker forekomst 0 IKKE BESØKT Ujevn forekomst 5 Trolig utgått forekomst 11 For resultater av overvåkningen, se kapitlet om status for lokalitetene. 3. Intensiv overvåking av randforekomster i Aremark og Jevnaker og hovedforekomster i Øvre- og Nedre Eiker På lokalitetene i Øvre- og Nedre Eiker ble det gjennomført grundige opptellinger av skudd på voksestedene, målinger av enkeltskudd, tellinger av blomster og blader, samt undersøkelse av frukter/frøsetting. Se ellers pkt. 5 nedenfor. Forekomsten i Aremark har blitt grundig inventert også i 2010, men uten at det er funnet nye forekomster. På forekomsten på Jevnaker ble det gjennomført et grundig søk av Tor Kristensen, dog uten at det ble funnet skudd. Han undersøkte også et område med lignende vegetasjon ca. 5 km lenger vest, i Ringerike kommune, Buskerud.

7 7 4. Oppsyn i blomstringstida ved Bjørkedokk i Nedre Eiker Det har vært hyppige besøk ved Bjørkedokk i blomstringsperioden ultimo juni primo juli. Floravokter er Jorunn M. Haugen i Krokstadelva. Det har også vært hyppige besøksturer av Bjørg og Odd Skogmo. I tillegg har enkelte andre vært på besøk, enten sammen med ovennevnte eller på egenhånd. Infotavle ved Bjørkedokk som ble satt opp i 2007, er sjekka og står greit. 5. Detaljert opplegg for overvåkning Metodikk I juni 2008 ble samtlige skudd av rød skogfrue ettersøkt, posisjonert og merket i 5 populasjoner, Bjørkedokk og St.Hansberget i Nedre Eiker, Hamrefjell i Øvre Eiker, og Bjørneknuten og Kammerfossåsen i Kragerø. De største forekomstene i henholdsvis Buskerud og Telemark ble prioritert for å få et tilstrekkelig antall planter. Lokalitetene spenner over en rimelig andel av artens geografiske utbredelse i Norge, og varierer fra små populasjoner i Kammerfossåsen og St.Hansberget til Bjørkedokk, som er den populasjonen som har flest planter i Norge. I 2010 har lokalitetene blitt supplert med populasjonen på Solbergfjell i Nedre Eiker som er den nest største i landet. Dette vil gi et enda bedre datagrunnlag. Alle disse lokalitetene ble undersøkt i juni 2010 og samtlige oppmerkede skudd fra 2008 og 2009 ble registrert etter samme metodikk som i Metoden som er benyttet er beskrevet i Hanssen & Bratli (2009). Kort fortalt går det ut på å stedfeste nøyaktig alle skudd, merke disse med varig, men lite synlig oppmerking, og foreta en rekke målinger av hvert skudd. Målingene omfatter livsstadium (fertil, vegetativ, beitet, underjordsskudd), antall blomster, lengde blomsterstand, skuddhøyde, antall blad og bladstørrelse. I tillegg ble alle nye skudd påtruffet i 2010 merket og registrert på samme måte. Alle skudd er også fotografert. Status for rød skogfrue i Norge i 2010 Den norske utbredelsen til rød skogfrue i 2010 er vist på kart (figur 1). Nedenfor gis en tekstlig gjennomgang av de sikre forekomstene og noen til, det vil si de forekomstene vi regner som aktuelle per Østfold Aremark. Skjelldalen- sør, i Aremark. Her ble rød skogfrue oppdaget av Ellen Fodstad Larsen i I 2007 ble det både for første gang observert to skudd, og oppdaget et nytt skudd 50 m nord for den kjente forekomsten. Den er inventert under Østfold Botaniske Forenings florakartlegging i Aremark v. Anders Breili, Even W. Hanssen, Bjørn Petter Løfall med flere. Det ble på den eldst kjente forekomsten observert to sterile skudd på henholdsvis 12 og 7 cm høyde. På den andre forekomsten sto det et 30 cm høyt skudd med fire blomsterknopper. Status som sikker forekomst.

8 8 Akershus Vestby: Hvitsten. Lokaliteten oppdaget av Arne Korsmo i Har ikke vært inventert i Status trolig tapt. Utbredelse av rød skogfrue i 2010 Figur 1. Utbredelseskart for rød skogfrue i Norge i 2010.

9 9 Oppland Jevnaker: Bergermarka. Lokaliteten ble oppdaget av Tor Kristensen i Den er spesiell for så vidt som den ligger i et grunnfjellsområde med glimmerskifer og metasandstein, men det er årer med mineralsk kalk og amfibolitt. Dette er Norges nordligste lokalitet, og også den høyest beliggende på 360 moh. Skudd ble observert i Inventert av Tor Kristensen i 2010, men uten at skudd ble funnet. Den beholder sin status som sikker forekomst. Buskerud Drammen: Vaskeriet, Konnerud. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1967 av Arne Kildebo, og gjenfunnet og belagt av Anne Elven i Ikke sett seinere. Inventert sist i Floravokter Finn B. Michelsen vurderer nå at de har lett så grundig i området over flere år, at leitingen bør innstilles. Den har status som trolig tapt forekomst. Drammen: Hamborgstrømskogen. NY LOKALITET/POPULASJON Arne Kildebo, Drammen rapporterte høsten 2010 at han hadde fått beskjed om et funn av rød skogfrue i Drammen. Han har seinere befart stedet med finneren og sett visne stengler. Han har også fått tilsendt et foto som utvilsomt er av rød skogfrue. Det er bare dokumentert ett blomstrende skudd. Forekomsten må sjekkes de kommende sesongene. Hole: Frognøya. Lokaliteten på Frognøya i Tyrifjorden ble oppdaget av Haavard Østhagen i Floravokter Frode Løset har besøkt forekomsten og rapporterer om 14 blomstrende skudd. Status som sikker forekomst. Kongsberg: Ullebergåsen. Lokaliteten ble oppdaget i 1890 av Thomas Münster, og gjenfunnet i 1983 av Sverre Skrede. Inventert av Bård Engelstad og Bjørnar Olsen i Totalt er tre skudd observert, fordelt på tre litt ulike steder. Alle tre av skuddene blomstret. Status som sikker forekomst. Fylkesmannen satte i 2009 i gang et arbeid med en forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat, hvor spesielt hensynet til rød skogfrue inngår. Kongsberg: Haugene. Lokaliteten ble oppdaget av Håkon Skjauff i Er i 2010 inventert av Bjørnar Olsen, og det har blitt observert ett blomstrende skudd. Ingen sterile sett. Status som sikker forekomst. Det ble i 2009 igangsatt et arbeid med en forvaltningsplan for Haugene naturreservat og det er viktig at tilbørlig hensyn tas til de røde skogfruene. Modum: Eikværingen og Isberga, oppdaget henholdsvis av Eugen Lysdahl i 1965 og Thure Lund i Lokalitetene er ikke inventert i Begge lokalitetene har status som trolig tapt forekomst. Modum: Heggenåsen. Dette var en helt ny lokalitet i 2009 som lå i nærheten av Vikersundbakken i Heggenåsen. Dette er første gang rød skogfrue er funnet på vestsiden av Finnemarka-massivet. Funnet ble gjort av Berit S. Skretteberg den 8. juli Hun fant ett blomstrende skudd med fire blomster. Lokaliteten er befart av miljøvernleder Morten Eken i Modum kommune og floravokter Audun Jahren i 2010, men uten at skudd ble funnet. Audun

10 10 Jahren opplyser (pers. medd.) at det aktuelle skuddet forsvant i løpet av sommeren Forekomsten har status som sikker. Nedre Eiker: Bjørkedokk. Rød skogfrue ble første gang dokumentert fra Bjørkedokkområdet i 1943 av Thor Hovland Eknæs. Inventeringer i 2010 er hovedsakelig foretatt av Jorunn M. Haugen, Bjørg og Odd Skogmo, men populasjonen er ganske godt kjent slik at det stadig er andre personer innom og sjekker deler av den. Harald Bratli har gjort nøyaktige tellinger her. Årets grundige opptellinger viser 80 overjordiske skudd totalt, hvorav 52 blomstrende, 28 sterile, på 14 lokaliteter. For andre gang er det på grunn av nøyaktig merking av skuddene i 2008 og 2009, vært mulig å påvise hvilke som holdt seg underjordiske i Tallet for dette er 16 skudd. Bjørkedokkpopulasjonen er dermed fortsatt den største i Norge. Status som sikker forekomst. Det har blitt ført et regelmessig tilsyn og det er ikke rapportert om spesielle uregelmessigheter i år. Hyppige besøk og grundig overvåkning kan kanskje være med på å forklare de mange funnene i Bjørkedokk-området. Nedre Eiker: Solbergfjell. Rød skogfrue ble dokumentert herfra første gang i 1962 av Sigrun Rød. Det ble inventert i 2010 av Harald Bratli og Even W. Hanssen. Det ble talt opp 53 skudd, hvorav 46 med blomster. Det er mer enn i 2009 og på linje med tallene fra 2007 og Det tegnet til at det ble en del fruktsetting i populasjonen også i 2010, men dette ble ikke videre undersøkt. Status som sikker forekomst. Fylkesmannen satte i 2009 i gang et arbeid med en forvaltningsplan for Solbergfjell naturreservat, hvor også hensynet til rød skogfrue inngår. Nedre Eiker: Bremseåsen. Rød skogfrue ble funnet her første gang av Øyvind H. Rustan i Inventert og av Steinar Stueflotten, av Jan-Otto Eek og Finn B. Michelsen m.fl. og av Finn B. Michelsen. 1 fertil plante med fem blomsterknopper vokste på det nederste voksestedet. Under en befaring fant Jan-Otto Eek et nytt lite, sterilt skudd ved foten av en granbusk ca. 4 m lenger oppe i den nedre skrenten (NM ). Det skal visstnok ha vokst rød skogfrue på dette stedet for flere år siden. Det ble ikke funnet noen skudd på det øvre platået i år heller. Det ble videre funnet et helt nytt skudd med åtte blomster av Finn B. Michelsen (se fig. 2). Slik at det totalt ble sett tre skudd, hvorav to med blomster i Status som sikker forekomst.

11 11 Figur 2. Voksestedet for et nyfunnet skudd på lokaliteten på Bremseåsen (merket med hvitt), Nedre Eiker kommune. Det tidligere kjente skuddet vokser helt oppe i høyre hjørne av bildet. Foto: Finn B. Michelsen Den andre tidligere kjente forekomsten som ligger lenger øst i Bremseåsen er også sjekket av Steinar Stueflotten i 2010, men uten at skudd ble observert. Denne har fortsatt status som sikker forekomst. Det ble i 2009 igangsatt et arbeid med en forvaltningsplan for Bremseåsen naturreservat i regi av Fylkesmannen. Nedre Eiker: St. Hansberget. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1990 av Jan Otto Eek, og etter det har det vært spredte funn enkelte år. Har i 2010 blitt inventert under en fellestur av Jorunn M. Haugen, Steinar Stueflotten, Gry Hoell, Even W. Hanssen, samt av Harald Bratli som gjorde nøyaktige tellinger her. Det ble totalt sett 11 skudd, hvorav fem fertile. Det er nesten på nivå med de 14 skuddene som ble observert i Det er fortsatt viktig å presisere at det ikke må gjøres tekniske inngrep i dette området. Status som sikker forekomst. Øvre Eiker: Hamrefjell-området. Det var i dette området Christine Marie (Maja) Cappelen gjorde det første norske funnet av rød skogfrue, antagelig rundt Det dreier seg her om tre lokaliteter som i 2010 har blitt inventert av Harald Bratli den 29. juni. Lokaliteten på toppen av Hamrefjell hadde 15 skudd, ni blomstret.

12 12 På lokaliteten ved Hamrefjellveien var det i år fire sterile skudd. Ved Markusbråten var det totalt sju skudd, tre blomstret. Totalt er det i Hamrefjellområdet i 2010 talt opp 26 skudd. Dette er fire flere enn i Alle tre forekomstene her har status som sikre. Øvre Eiker: Tollåsen. Denne lokaliteten ble oppdaget i 2007 da ett blomstrende skudd ble funnet. Ble inventert av Finn B. Michelsen og et blomstrende skudd med tre blomster funnet (figur 3). Status som sikker forekomst. Figur 3. Blomstrende skogfrue skudd på Tollåsen, Øvre Eiker kommune, Buskerud. Foto: Finn B. Michelsen

13 13 Øvre Eiker: Bryllupsmyr øst. Denne lokaliteten som ligger i lysåpen kalkfuruskog like øst for Bryllupsmyra, ble oppdaget av Gunnar Hansen under en befaringstur med skogtakstfolk den 8. juli Det var bare ett blomstrende skudd med tre blomster. Den ble ikke besøkt i Den har status som sikker forekomst. Det var utført en ny snauhogst på naboeiendommen like nord for forekomsten. Slik type hogst skal ikke forekomme i kalkfuruskog med forekomst av sjeldne orkidéer. Hovedgrunnen til dette er at det er mykorrhizaforbindelse mellom sopp, skogstrær (furu) og orkidé. Øvre Eiker: Blåfjell. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1985 av Kjell Værnes. Har ikke vært inventert i 2010, da den har blitt grundig undersøkt de to foregående årene, uten at skudd har blitt sett. Den har fortsatt status som ujevn forekomst da naturforholdene er relativt lite endra fra arten sist ble sett i Øvre Eiker: Kringletjern. Ble oppdaget her i 1985 av Kjell Værnes. Ikke inventert i Det har skjedd lite på lokaliteten bortsett fra kanskje noe gjengroing med einstape. Den har fortsatt status som ujevn forekomst da naturforholdene er relativt lite endra fra arten sist ble sett i Øvre Eiker: Tørrbekk. Ble oppdaget her i 1984 av Kjell Værnes og Bjarne Mathiesen. Ble sist inventert i 2008, men ikke i Siden ingen skudd er observert her siden 1985, overføres den nå til status som trolig tapt forekomst. Vestfold Sande: Bjørkøya. Rød skogfrue ble funnet her i 1901 av Maggi Conradi. Området er ikke inventert i Har status som trolig tapt forekomst. Telemark Bamble: Langesundstangen. Her ble rød skogfrue funnet av Øyvind Skauli under en ekskursjon med Telemark Botaniske Forening i Inventert av Trond Risdal og Torhild Larsen den Det ble funnet et skudd på det inngjerda området. Skuddet var ganske kraftig og kan ha båret blomster. Det er brukket under der det er naturlig at blomsterakset har sittet (se fig. 4). Dette må regnes som begått av mennesker, da verken elg eller rådyr kommer til på stedet på grunn av de høye gjerdene. Jan Erik Tangen har også besøkt området i Har status som sikker forekomst.

14 14 Figur 4. Skudd av rød skogfrue på Langsundstangen, Bamble kommune. Stengelen ser ut til å være brukket av mennesker. Verken elg eller rådyr kommer til på området som er inngjerdet. Foto: Trond Risdal Bamble: Synken, nord ble oppdaget i 1990 av Leif Rustand. Inventert og i 2010 av Åse J. Halvorsen og Odd Magne Langerød. Harald Stendalen har besøkt området 3.7. og Jan Erik Tangen har også vært her flere ganger. Det har i år blitt funnet ett sterilt skudd. Har status som sikker forekomst. Bamble: Synken, syd ble oppdaget i 1993 av Dag W. Holmer. Inventert og i 2010 av Åse J. Halvorsen og Odd Magne Langerød. Harald Stendalen har besøkt området Jan Erik Tangen har også vært her flere ganger. Ingen skudd sett. Har status som ujevn forekomst. Bamble: Tangvaldkleiva. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1907 av Johan Dyring, og seinere gjenfunnet av Øyvind Skauli ca Ikke sett seinere. Befart i 2009, men ikke i Status som trolig tapt forekomst.

15 15 Bamble uspesifisert: Jan Erik Tangen (pers. medd.) har gitt følgende opplysning fra en Langesundsdame som sier hun har den i hagen sin fra tid til annen, men at den kan være borte i en del år (5-6-7) for så å dukke opp igjen. Dette er ikke sjekket ut nærmere i 2010, men kan være en tidligere kjent hageforekomst som Karl S. Eriksen, Langesund rapporterte om. Har status som usikker forekomst. Porsgrunn/Skien: Borgeåsen. Lokaliteten ble dokumentert første gang i 1880 av Louis M. Vauvert og var tydeligvis kjent i en god del år. Har seinere gått i glemmeboka. Undersøkt av Harald Stendalen da den midtre delen åsen og langs skrenten i syd ble befart. Og igjen den da han undersøkte området fra NRK og langs skrenten på sydsiden. Ingen skudd ble sett. Har status som trolig tapt forekomst. Skien: Limi-Holm. Dette er et kalkfuruskogsområde hvor rød skogfrue aldri er funnet. Men det har blitt vurdert til å ha godt potensial. Kjell Thowsen og Bjørn Erik Halvorsen gjennomsøkte dette området den , men uten at rød skogfrue ble funnet. Kragerø: Kammerfossåsen. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1989 av Bjørn Halvorsen. Den ble inventert i 2010 av Jan-Åge Pedersen. Harald Bratli har også gjort nøyaktige tellinger her. Det et fertilt og to sterile (vegetative) skudd. Lokaliteten er også observert av Elin og Jorunn Årø ( som også har tatt bilde av et skudd med seks blomster med mobiltelefon. Status som sikker forekomst. Kragerø: Bjørneknuten. Lokaliteten ble oppdaget i 2001 av Tor Erik Brandrud. Den ble inventert i 2010 av Jan-Åge Pedersen, og av Harald Bratli som har gjort nøyaktige tellinger her. Det ble talt tre fertile, seks sterile og fire beita skudd. Det totale tallet er dermed 13, noe som er tre færre enn i I tillegg kommer ni skudd som tidligere er merket men som i 2010 er underjordiske. Status som sikker forekomst. Kragerø: Grønnåsen. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1949 av Peter Kleppa under en ekskursjon i regi av Norsk Botanisk Forening. Den er kun sett her dette året. Området er et rikt planteområde og ganske stort. Det er fredet som Grønnåsliane naturreservat. Området er en del gjengrodd, men det er muligheter for at orkideen vokser her ennå. Har ikke blitt inventert i Status som trolig tapt forekomst. Kragerø: Knipen. Rød skogfrue ble oppdaget i området i 1908 av Johan Tidemand Ruud og sett siste gang i Det er et svært rikt planteområde, med særlig mange erteplanter Fabaceae og andre sørlige varmekjære arter. Deler av arealet er fredet som naturreservat. Har ikke blitt inventert i Status som trolig tapt forekomst. Kragerø: Furulund. Dette er en lokalitet som ble funnet av Johan Tidemand Ruud i 1920 og som ikke er sett siden. Det ble gjort undersøkelser i dette området i 2009, men det er ikke fulgt opp i Aust-Agder Gjerstad: Geiteryggen mellom Vik og Kveim. Lokaliteten ble oppdaget av Jon Kaasa og Finn Wischmann i Skogfrua ble gjenoppdaget her i Har vært inventert i 2010 av Anita Mechlenborg (se figur 5). Det ble observert ett blomstrende skudd med seks blomster. Har status som sikker forekomst.

16 16 Gjerstad: Åsparti mellom Tveit og Østerholt. Lokaliteten ble oppdaget av Jon Kaasa og Finn Wischmann i Ikke undersøkt i Har status som trolig tapt forekomst. Figur 5. Vokseplassen for rød skogfrue på Geiteryggen i Gjerstad , og blomst fotografert Begge foto: Anita A. Mechlenborg Resultater fra detaljerte målinger i utvalgte populasjoner Detaljerte målinger i de fem utvalgte populasjonene i Nedre Eiker kommune, Øvre Eiker kommune og Kragerø kommune (se ovenfor) ble utført på samme vis som i 2008 og I tillegg ble lokaliteten Solbergfjell i Nedre Eiker innlemmet i datasettet. Til sammen følges nå samtlige skudd i seks lokaliteter. I tabell 2 er hovedresultatet, antall skudd i hver lokalitet, oppsummert og fordelt på livsstadier (blomstrende/fertile, vegetative, beita og underjordsskudd). Underjordsskudd kan bety at plantene/skuddene har et hvileår der de verken setter blomstrende eller vegetative skudd over bakken, eller det kan også bety at de er døde. Tilsvarende kan nye skudd i 2009 enten bety gamle planter som hadde et underjords hvileår i 2008 og 2009, eller ikke ble observert i disse årene. Skuddet kan også være nyetablering av en plante fra frø. Til sammen 186 overjordsskudd ble observert i Trekkes de 53 skuddene som ble merket i Solbergfjell fra, blir det 20 flere overjordskudd enn i Det ble merket 13 nye skudd i Bjørkedokk, åtte nye skudd i St.Hansberget, to nye i Hamrefjell og to nye i Bjørneknuten. Det ble i løpet av feltarbeidet 2010 merket og målt totalt 213 skudd (inkludert underjordsskudd), hvorav 96 i Bjørkedokk, som er den tallrikeste av de undersøkte lokalitetene (tabell 2), 53 i Solbergfjell, 26 i Hamrefjell, 22 i Bjørneknuten, 12 i St.Hansberget og tre i Kammerfossåsen. De åtte nye skuddene i St.Hansberget ble funnet litt bortenfor de øvrige i østlig retning, på et sted som ikke ble besøkt i 2008 og De er derfor etter all sannsynlighet ikke nyetableringer. Med unntak av de tre skuddene i Bjørkedokk, som heller ikke ble funnet i 2008, har det vært mulig å gjenfinne samtlige merkede skudd, dog med en del leting på enkelte plasser. I 2010 var det totalt 27 skudd som enten var underjordsskudd eller var døde planter.

17 17 Tabell 2. Fordeling av observerte skudd i seks lokaliteter i Lokalitet Fertile Vegetative Beita Underjordskudd Totalt Bjørkedokk Bjørneknuten Hamrefjell Kammerfossåsen Solbergfjell St. Hansberget Totalt Samlet for alle 6 lokaliteter var andelen fertile skudd 55,1 % i 2010 (figur 6). Det er en nedgang sammenlignet med 2008, men omtrent som i 2009, dersom Solbergfjell-plantene holdes utenfor. Også andelen vegetative planter avtar også fra 2008, men er noe høyere enn i 2009, og ligger på rundt 30 %. Andelen av underjordsskudd ligger på rundt 16 % for 2009 og Solbergfjell-lokaliteten er da holdt utenfor. Andelen beitete planter er i størrelsesorden 3-4 %. Omfanget av beiting varierer mellom lokaliteter og mellom år. I 2010 var en stor andel av plantene i Bjørneknuten, hele 18 %, beitet ved registreringstidspunktet. Flertallet av disse kan godt ha vært fertile planter, og forklarer den lave andelen fertile planter i denne lokaliteten i 2010, kun 13,6 %. Figur 6. Andelen skudd i ulike livsstadier i årene for alle fem lokalitetene i Buskerud og Telemark. 2010* er andeler når Solbergfjell inkluderes. I Bjørkedokk-lokaliteten gikk andelen fertile og vegetative planter ned fra 2008 til 2009, for deretter å stige noe i 2010 (figur 7). Andelen fertile ligger mellom 51,2 % og 63,8 %. Andelen underjordsskudd har ligget på 16 % i 2009 og 2010.

18 18 Figur 7. Andelen skudd i ulike livsstadier i årene i Bjørkedokk, Nedre Eiker. I lokaliteten Hamrefjell gikk også andelen fertile planter ned, fra 64,7 % i 2008 til 56,2 % i 2010 (figur 8). I 2010 var en forholdsvis stor andel av skuddene vegetative, 53,8 %, mot snaut 30 % de foregående årene. Ingen underjordsskudd ble observert. Figur 8. Andelen skudd i ulike livsstadier i årene i Hamrefjell, Øvre Eiker. I Bjørneknuten gikk andelen fertile planter ned fra 53,8 % i 2008 til 35 % i 2009 og kun 13,6 % i 2010 (figur 9). Nedgangen skyldes at en stor andel planter dels var beitet og dels var under jorda (eventuelt døde). Mange av de beitete plantene kan ha vært eller var på vei til å bli fertile, slik at andelen fertile i Bjørneknuten i 2010 trolig er underestimert.

19 19 Figur 9. Andelen skudd i ulike livsstadier i årene i Bjørneknuten, Kragerø. I lokalitetene St.Hansberget og Kammerfossåsen er antallet planter lavt, kun fem de to første årene i St.Hansberget og tre i Kammerfossåsen. I Kammerfossåsen er det stort sett 1 plante som har blomstret årlig av de tre som er kjent derfra, fordelt på to ulike skudd. I lokaliteten St.Hansberget har antallet blomstrende skudd vært hhv. to og tre i 2008 og I 2010 økte dette til fem skudd etter at nye planter ble funnet i et nytt område noe lenger mot øst. Endring i livsstadium mellom år I tabell 3 er det vist antall og andeler av skudd som skifter mellom ulike livshistorietyper fra ett år til påfølgende år, samlet over årene Andelene er beregnet for samtlige lokaliteter samlet, med unntak av Solbergfjell, der det i 2010 kun er førstegangsregisteringer. Til sammen er 39,1 % av skuddene fertile to år på rad. En stor andel av plantene er også vegetative to påfølgende år, til sammen 17,3 %. Henholdsvis 9,1 % og 7,7 % går fra fertilt til vegetativt eller underjordisk skudd. Tabell 3. Antall og andel i prosent av skifte mellom livsstadier i to påfølgende år. Antallet er beregnet for alle mulige overganger i perioden , samlet for samtlige lokaliteter. Livsstadium Antall Andel (%) Fertil -fertil 86 39,1 Fertil - vegetativ 20 9,1 Fertil - underjordisk 17 7,7 Vegetativ - fertil 17 7,7 Vegetativ - underjordisk 21 9,5 Vegetativ -vegetativ 38 17,3 Underjordisk - fertil 6 2,7 Underjordisk - vegetativ 6 2,7 Underjordisk - underjordisk 9 4,1 Sum ,0 I tabell 4 er endringer i livsstadium i tre påfølgende år beregnet. Som det framgår av tabellen var 31,3 % fertile tre år på rad, mens andelen planter som har vært fertile to år og enten vegetative eller underjordsskudd ett av årene var mellom 3,1 og 7,3 %, til sammen 29,3 %. Til sammen har altså 60,6 % av skuddene vært fertile i ett eller to år.

20 20 Andelen skudd som har vært vegetative i tre år var 8,3 %, og andelen som har vært enten underjordisk eller vegetativ i tre år var i tillegg 14,6 %. Dermed var 22,9 % enten vegetative eller underjordsskudd i perioden 2008 til ,5 % av skuddene var fertile ett av årene i perioden. De antatt mest risikoutsatte skuddene er skudd som har vært vegetative eller underjordiske enten alle tre år eller de to siste. Disse utgjør 32 %. Tabell 4. Antall og andel i prosent av skifte mellom livsstadier i tre påfølgende år. Antallet er beregnet for alle mulige overganger i perioden , samlet for alle lokaliteter. Totalt Bjørkedokk Hamrefjell Bjørneknuten Livsstadium Antall % Antall % Antall % Antall % Fertil - fertil - fertil 30 31,3 21,0 33,3 5,0 31,3 2,0 20,0 Fertil - fertil - underjordisk 6 6,3 5,0 7,9 0,0 0,0 1,0 10,0 Fertil - fertil - vegetativ 7 7,3 3,0 4,8 4,0 25,0 0,0 0,0 Fertil - vegetativ - fertil 3 3,1 3,0 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Fertil - vegetativ - vegetativ 2 2,1 1,0 1,6 0,0 0,0 1,0 10,0 Fertil - vegetativ - underjordisk 3 3,1 1,0 1,6 0,0 0,0 1,0 10,0 Fertil - underjordisk - fertil 6 6,3 5,0 7,9 1,0 6,3 0,0 0,0 Fertil - underjordisk - vegetativ 2 2,1 0,0 0,0 1,0 6,3 0,0 0,0 Fertil - underjordisk - underjordisk 2 2,1 1,0 1,6 0,0 0,0 1,0 10,0 Vegetativ - fertil - fertil 6 6,3 4,0 6,3 2,0 12,5 0,0 0,0 Vegetativ - fertil - vegetativ 2 2,1 2,0 3,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Vegetativ - fertil - underjordisk 1 1,0 1,0 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Vegetativ - vegetativ - fertil 4 4,2 3,0 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Vegetativ - vegetativ - underjordisk 3 3,1 1,0 1,6 0,0 0,0 1,0 10,0 Vegetativ - underjordisk - fertil 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Vegetativ - underjordisk - vegetativ 4 4,2 3,0 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Vegetativ - underjordisk - underjordisk 7 7,3 5,0 7,9 0,0 0,0 2,0 20,0 Vegetativ - vegetativ - vegetativ 8 8,3 4,0 6,3 3,0 18,8 1,0 10,0 Sum , , , Ser man nærmere på de tre største lokalitetene, så har Bjørkedokk og Hamrefjell nokså lik andel skudd som er fertile tre år på rad, mens denne andelen synker til 20 % i Bjørneknuten. Andelen skudd som er vegetative tre år på rad er høyest i Hamrefjell, og lavest i Bjørkedokk. Andelen skudd som er vegetative to av de tre årene er henholdsvis 14 %, 0 % og 30 % for Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten. Tilsvarende tall for andelen skudd som var fertile to av de tre årene var 32 %, 44 % og 10 %. Tendensen fra foregående år ser ut til å holde seg ved at Bjørneknuten har lavere andel fertile skudd to eller tre av årene enn både Hamrefjell og Bjørkedokk. Disse to lokalitetene har altså lik andel (drøyt 30 %) som er fertile tre år på rad, mens Hamrefjell har en større andel planter som er fertile to av tre år enn Bjørkedokk. Derfor var også andelen skudd som var enten vegetative eller under jorda også større i Bjørneknuten enn i de to andre lokalitetene. Hamrefjell har for øvrig den største andelen skudd som var vegetative tre år på rad med 18,8 %.

21 21 Skuddstørrelse og antall blomster I snitt målte de fertile plantene i 35,2 cm i 2010, 33,4 cm dersom plantene i Solbergfjell ikke tas med (tabell 5). Gjennomsnittlig skuddhøyde varierte mellom 31,4 cm for plantene i Bjørkedokk, og 39,4 cm for plantene i Hamrefjell. Plantene i Solbergfjell var gjennomgående høyere enn i de øvrige lokalitetene, med unntak av de fertile plantene i Hamrefjell, som i snitt er de høyeste. Det var imidlertid relativt liten forskjell. Den høyeste planten målte 68 cm og den befant seg i Hamrefjell (Markusbråten), men den nest høyeste målte 67 cm og ble funnet i Solbergfjell. I snitt var det 6,2 blomster pr. fertile plante når Solbergfjell holdes utenom. Inkluderes Solbergfjell stiger tallet til 6,7. Plantene i Solbergfjell og Hamrefjell hadde flest blomster pr. skudd. Høyden på blomsterstanden var også høyest i gjennomsnitt i Hamrefjell, fulgt av Solbergfjell og St.Hansberget. Antall blader på fertile planter ligger på fem blad pr. plante. Flest blad er det pr. plante i Solbergfjell. De vegetative plantene var høyest i Kammerfossåsen og Solbergfjell. Tabell 5. Gjennomsnittsverdier for skuddhøyde (cm), høyden på blomsterstanden (cm), antall blomster, lengde og bredde på det lengste bladet (cm) og antall blader på alle målte skudd i Merk at for lokaliteten Kammerfossåsen er verdiene basert på kun 3 skudd. Lokalitet Skuddhøyde Høyde blomsterstand Antall blomster Lengde blad Bredde blad Antall blad Bjørkedokk 23,2 8,6 1,5 4,6 Fertile 31,4 7,9 6,0 9,7 1,8 4,7 Vegetative 7,8 6,5 1,0 4,4 Hamrefjell 23,0 9,3 1,8 4,7 Fertile 39,4 12,7 7,7 10,1 2,1 4,8 Vegetative 9,0 8,6 1,6 4,6 Solbergfjell 35,0 9,9 2,0 5,5 Fertile 38,0 9,7 7,4 10,2 2,1 5,5 Vegetative 11,4 7,8 1,3 5,4 St.Hansberget 23,1 10,8 1,4 4,6 Fertile 36,9 8,5 6,2 13,2 1,7 4,6 Vegetative 9,3 8,4 1,0 4,6 Bjørneknuten 17,9 7,4 1,0 3,9 Fertile 36,8 7,8 5,0 9,3 1,4 4,0 Vegetative 8,4 6,4 0,9 3,8 Kammerfossåsen 19,5 8,9 1,5 4,7 Fertile 34,0 7,0 7,0 8,9 1,7 4,0 Vegetative 12,3 8,9 1,4 5,0 Totalt fertile 35,2 9,1 6,7 10,1 1,9 5,0 Totalt vegetative 8,8 7,3 1,2 4,5 Totalt 26,2 9,1 6,7 9,2 1,7 4,8 Fertile uten 33,4 8,7 6,2 10,0 1,8 4,6 Solbergfjell Vegetative uten 8,5 7,3 1,1 4,4 Solbergfjell Total uten Solbergfjell 22,7 8,7 6,2 8,8 1,5 4,5 Sammenlignes tallene med foregående år så viser det seg at gjennomsnittlig høyde på fertile planter var høyere i 2010, sammenlignet med både 2008 og Plantene i Solbergfjell drar snitthøyden opp, men ser en bort fra de plantene var likevel skuddhøyden svakt høyere enn i

22 22 foregående år. Antall blomster pr. fertile plante og størrelse på blomsterstand var også høyere enn foregående år. Antall blader og størrelsen på bladene viser liten forskjell fra år til år. Største gjennomsnittsverdier på høyde synes å variere noe mellom lokaliteter fra år til år. I 2008 var de høyeste fertile skuddene i Hamrefjell fulgt av Bjørneknuten, i 2009 i Bjørkedokk, tett fulgt av Bjørneknuten, og i 2010 i Hamrefjell fulgt av Solbergfjell. Antall blomster i gjennomsnitt pr. skudd har vært høyest i Hamrefjell alle tre år, mens Bjørneknuten har hatt det laveste antall blomster pr skudd i alle tre år. Vurdering Metodikk for oppmerking fungerer fortsatt rimelig bra, kun et fåtall skudd har blitt forkastet etter at det ikke har vært mulig å gjenfinne dem. Alle de tre skuddene som ikke har vært mulig å lokalisere står i Bjørkedokk-området. Noe oppmerking har gått tapt, men skuddene kunne likevel identifiseres ut fra kartskisser og ny oppmerking settes opp. I de mest utsatte områdene, der også plantene står tett, er det aktuelt å utvide oppmerkingen ved bruk av analyserammer, som merkes med aluminiumsrør under bakken, slik at oppmerkingen ikke blir synlig helt inntil plantene. Dette vil gjøre oppmerkingen mindre sårbar. Ut fra de tre årenes tette oppfølging av plantene i fem lokaliteter synes det som om populasjonene er rimelig stabile. Størst usikkerhet er det fortsatt i Kammerfoss-lokaliteten, som er liten og derved svært sårbar. Her har bare ett skudd blomstret i 2008 og 2010, og ingen i Positivt er det at flere skudd ble merket i St.Hansberget. Dette er neppe nye skudd, men det var først i 2009 de ble oppdaget og merket i forbindelse med denne undersøkelsen. For de opprinnelige fem første skuddene som ble merket i 2008 er tilstanden rimelig stabil, med 2 eller 3 blomstrende planter pr år. I Hamrefjell er det positivt at antall merkede skudd har økt fra 17 i 2008 til 24 i 2009 og 26 i Økningen har kommet ved Markusbråten, på begge sider av grusveien. Plantene på oversiden av veien var alle vegetative i Positivt er det at nye skudd også i 2010 ble observert i lokalitetene Bjørkedokk og Bjørneknuten. I Bjørkedokk er det pr 2010 nå merket opp 99 skudd, mens tallet for Bjørneknuten er 22. Andelen fertile skudd i Bjørkedokk økte svakt fra 2009 til 2010, men er lavere enn i I Bjørneknuten synes tilstanden å være dårligere. Andelen fertile skudd er lavere enn både i 2008 og Det samme gjelder andelen vegetative skudd, mens andelen underjordsskudd er høyere i Plantene har også færre blomster i denne populasjonen. Det er ikke observert noe som tilsier at populasjonen i Bjørneknuten påvirkes negativt av ytre forhold. Årsaken til større variasjon i livsstadium med flere underjordsskudd og generelt noe færre blomster kan også skyldes lokale økologiske forhold eller det kan være variasjon på en tidsskala som ennå ikke er fanget opp. Det blir derfor viktig å følge populasjonen framover. Antall nye skudd totalt i 2010, som ble merket opp, var 25. I tillegg ble 53 skudd merket opp og målt i Solbergfjell. Hvor mange av de 25 som representerer en reell tilvekst er ukjent, da mange kan være tidligere oversette skudd, eller skudd som har vært underjordsskudd. Forhåpentligvis er noen nye skudd etablert fra frøplanter, men få kapsler er observert. Mest sannsynlig er det i så fall snakk om nye skudd fra vegetativ formering. Hvor mange skudd som har dødd er også ukjent, men antall skudd som har vært underjordskudd de to siste årene er ni skudd. De neste års undersøkelser vil gi svar på om individer som i 2010 ikke var framme representerer underjordskudd som tar hvileår eller er skudd som faktisk har dødd. Særlig vil det være av interesse å følge planter som har vært enten vegetative eller under jorden i de to eller tre siste årene. Det foreligger lite kunnskap om hvor lenge en rød skogfrue kan leve under bakken for så å sette nye overjordsskudd, og i Norge mangler denne kunnskapen helt.

23 23 Det har vært hevdet at kostnadene ved blomstring for et skudd kan virke inn på vitaliteten påfølgende år. Det er fortsatt for tidlig å si noe om dette i rød skogfruepopulasjonene, men dersom tendensen holder seg, ser det ut til at i underkant av halvpartene av skuddene greier å produsere blomstrende skudd to påfølgende år og at andelen synker til ca. 30 % for blomstrende skudd tre år på rad. Evnen til å produsere blomster er viktig for seksuell formering og etablering av nye individer fra frø. Derfor er blomstringsfrekvens viktig å få rede på. Imidlertid ser det ut til at frøsettingen er dårlig, da få kapsler er observert i løpet av de tre første årene med overvåking. Med hensyn til skuddstørrelsen så synes det som om den har endret seg forholdsvis lite fra 2008 til De blomstrende skuddene var litt høyere i 2010, mens de vegetative var litt lavere, når en sammenligner tallene uten plantene i Solbergfjell. Bladstørrelsen var også så godt som lik. Antall blomster pr. skudd var noe høyere enn i 2009, og like høyt som i 2008.

24 24 Sammendrag av status Året har gitt oss et stadig bedre innblikk i den røde skogfruas status. Totalbildet er på høyde med , og totalt antall skudd (overjordiske) er det høyeste som noensinne er talt opp (tabell 6). Det anslåtte antall genetiske individer (genets) er nå 44 (tabell 7). Det er meget positivt at det oppdages nye populasjoner og forekomster, men det er tvilsomt om det gir grunnlag for å si at vi har noen høyere genetisk variasjon eller mulighet til overlevelse på sikt. Året 2010 var sannsynligvis et bra år for skuddsetting og blomstring av rød skogfrue, og litt bedre enn Resultatene fra 2010 viser det samme bildet som tidligere, nemlig at Eiker-kommunene er kjerneområdet for arten (75 % av alle skudd i Norge), og særlig Nedre Eiker kommune. Bjørkedokk-populasjonen er nå helt tydelig den største, men altså ganske spredt i forhold til Solbergfjell-populasjonen. Tabell 6. Antall observerte skudd på de 18 aktuelle norske populasjonene av rød skogfrue i Totalt antall Fertile skudd Sterile skudd skudd Skjelldalen, Aremark Øf Bergermarka, Jevnaker Frognøya, Hole Bu Ullebergåsen, Kongsberg Bu Haugene, Kongsberg Bu Heggenåsen, Modum, Bu Bjørkedokk, N. Eiker Bu Solbergfjell, N. Eiker Bu Bremsåsen, N. Eiker Bu St. Hansberget, N. Eiker Bu Hamrefjell, Ø. Eiker Bu Tollåsen, Ø. Eiker Bu Hamborgstrømskogen, Drammen, Bu Langsundstangen, Bamble Te Synken nord, Bamble Te 1-1 Kammerfossåsen, Kragerø Te Bjørneknuten, Kragerø Te Geiteryggen, Gjerstad AA SUM

25 25 Tabell 7. Noen nøkkeltall for den norske bestanden av rød skogfrue i perioden Totalt kjente lokaliteter Totalt kjente populasjoner Populasjoner med skudd observert Forekomster med skudd observert Antall skudd (ramets) observert Antall planter (genets) anslag Utviklinga (i antall forekomster, skudd og genetiske individer) totalt sett i perioden for handlingsplanen ( ) er positiv (figur 10). Det er fortsatt grunn til å anta at det er bedre og mer systematiske inventeringer som gir dette resultatet. At kurvene nå begynner å flate ut tyder på at man kanskje begynner å få et reelt bilde av den totale tilstanden. Særlig gjelder dette kurven for antall skudd som ikke bare flater ut, men går litt tilbake Forekomster Skudd (over bakken) Individer Figur 10. Utviklingen til rød skogfrue i Norge i antall sikre forekomster (blå søyle), antall skudd/ramets (rød søyle) og antall individer/genets (grønn søyle) på de tre siste årene. 2 Det ble ikke talt opp sterile skudd på Frognøya-populasjonen. Ved grundig telling i 2006 var det 12 slike her. Det var en indikasjon på at det totale antallet skudd i 2010 var rundt 230

26 26 Fertilitet Det er ikke gjort spesielle observasjoner av rød skogfrue i 2010 som endrer bildet av en art med generelt lav fertilitet. Det har heller ikke i 2010 ikke blitt gjort spesielle observasjoner i forhold til pollinering av rød skogfrue. Påvirkninger Også i 2010 er det observert noe beiting på skudd av rød skogfrue. Som tidligere år er det først og fremst spor etter elg på lokalitetene, men rådyr er også involvert. Ved de detaljerte undersøkelsene får vi etter hvert et bilde av omfanget av beiting. Vi ser at det er svært begrenset, men rammer noe tilfeldig og kan enkelte år berøre enkeltbestand sterkt (jfr. Bjørnekollen i 2010). Det er også en del tråkk og aktivitet ved noen av lokalitetene for eksempel på Bjørkedokk, Nedre Eiker og Ullebergåsen, Kongsberg. Det er ikke planlagt eller utført noen tekniske inngrep ved noen av lokalitetene.

27 27 Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport : Direktoratet for Naturforvaltning Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. DN rapport : 1-26 Hanssen, EW Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 18s. Hanssen, EW Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 26s. Hanssen, EW & Bratli, H Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 26s. Hanssen, EW & Bratli, H Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 30s.

28 28 Vedlegg 1. Medieomtale av rød skogfrue i 2010 Det var ganske fyldig medieomtale av miljøvernministerens besøk på Eiker i juni Det var oppslag i Dagsavisen, Agderposten, Bygdeposten, Drammens Tidende, Eikernytt og Kommunal rapport i forbindelse med at skogfrueforekomsten på Bjørkedokk i Nedre Eiker fikk en visitt. Agderposten hadde oppslag på siste side av sin papirutgave Jakten på den sjeldne blomst om rød skogfrue i Gjerstad. Gjerstad kommune har lagt ut oppdatert informasjon om blomstring i 2010: Vedlegg 2. Oversikt over floravoktere for rød skogfrue 2010 Bråten- Skjelldalen (Aremark) Østfold Botaniske Forening v. Bjørn Petter Løfall Bergermarka (Jevnaker). Tor Kristensen Frognøya (Hole). Frode Løset Vaskeriet, Konnerud (Drammen). Finn B. Michelsen Solbergfjell (Nedre Eiker). Even W. Hanssen Bjørkedokk (Nedre Eiker). Jorunn M. Haugen, Bjørg Skogmo, Odd Skogmo St. Hansberget (Nedre Eiker). Jorunn M. Haugen Bremseåsen (Nedre Eiker). Steinar Stueflotten Blåfjell (Øvre Eiker). Buskerud Botaniske Forening Hamrefjellområdet (Øvre Eiker). Buskerud Botaniske Forening Ullebergåsen (Kongsberg). Bjørnar Olsen Haugene (Kongsberg). Bjørnar Olsen Borgeåsen (Skien/Porsgrunn). Telemark Botaniske Forening v. Harald Stendalen, Magne Langerød m.fl. Synken nord og sør (Bamble). Telemark Botaniske Forening v. Bjørn Erik Halvorsen. Langesundstangen (Bamble). Telemark Botaniske Forening v. Bjørn Erik Halvorsen og Jan Erik Tangen Bjørneknuten (Kragerø). Jan Åge Pedersen Kammerfossåsen (Kragerø). Jan Åge Pedersen Geiteryggen, Vik (Gjerstad). Agder Botaniske Forening v. Anita A. Mechlenborg