Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge. Arbeid og status i 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge. Arbeid og status i 2009"

Transkript

1 Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge Arbeid og status i 2009 av Even W. Hanssen Harald Bratli SABIMA/Norsk Botanisk Forening Oktober 2010

2 2 Forord 2009 er det fjerde virksomme året for handlingsplan for rød skogfrue i Norge. Denne type arbeid på det botaniske området involverer forvaltningen og det frivillige botanikkmiljøet på en spennende og god måte. For andre året på rad er også forskningsmiljøet gjennom Norsk Institutt for Skog og Landskap med på overvåkning av rød skogfrue. Det er stadig en utfordring at grunneiersiden er godt involvert. SABIMA/Norsk Botanisk Forening har fått i oppdrag å forfatte denne rapporten over virksomhet og resultater i Den er derfor vinklet mye ut i fra det praktiske arbeidet med å inventere og overvåke denne vakre og sjeldne orkidéen. Vi vil nok en gang benytte anledningen til å takke for et utmerket samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen ved Åsmund Tysse. Det er en rekke floravoktere og andre frivillige som har gjort en betydelig innsats i 2009, i alt over 25 personer. Alle takkes herved på det hjerteligste. Anita A. Mechlenborg takkes hjertelig for å ha stilt fotografier til rådighet. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Buskerud Forfattere av denne rapporten har vært: Even Woldstad Hanssen, SABIMA og Harald Bratli, Norsk Institutt for Skog og Landskap. Ansvarlig signatur: Even W. Hanssen Fullstendig referanse: Hanssen, E W & Bratli, H Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 30 s. Forside: Blyg skogfrue-knopp fra Geiteryggen i Gjerstad Foto: Anita Ardal Mechlenborg

3 3 Innhold Innledning...4 Måloppnåelse...4 Administrativ del...4 Møter og befaringer i Oppfølging av konkrete punkter i handlingsplanen...5 Status for rød skogfrue i Norge...7 Østfold...7 Akershus...7 Oppland...9 Buskerud...9 Vestfold Telemark Aust-Agder Resultater fra detaljerte målinger i utvalgte populasjoner Sammendrag av status Arbeidsmål for Vedlegg 1. Mediaomtale av rød skogfrue i Vedlegg 2. Oversikt over floravoktere for rød skogfrue

4 4 Innledning Handlingsplan for rød skogfrue ble igangsatt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) i 2006 (DN 2006). Dette er en såkalt artsvis handlingsplan som har som mål å sikre artens overlevelse i Norge. Planen skal rulleres i Det operative arbeidet med planen er delegert til Fylkesmannen i Buskerud - Miljøvernavdelingen. De har engasjert SABIMA/Norsk Botanisk Forening (NBF) i arbeidet. NBF bidrar med kartlegging og overvåkning av rød skogfrue i felt samt rapportering av dette. Videre med faktainformasjon til info-materiell, data-ark om lokaliteter, oppsyn og annen informasjon. SABIMA koordinerer arbeidet gjennom sin kartleggingskoordinator for botanikk. Det har tidligere blitt utarbeidet tre rapporter for arbeidet (Hanssen 2007, 2008; Hanssen & Bratli 2009). Denne rapporten som blir den fjerde i rekken, summerer opp det arbeidet som er utført med handlingsplanen i 2009, både på administrativt plan og i oppfølgingen av de konkrete punktene i handlingsplanen. Det blir også gitt en oversikt over artens status i 2009 med en gjennomgang av alle aktuelle lokaliteter. Måloppnåelse Handlingsplanen (kap.2.2) har følgende mål: Hovedmålet med forvaltningen av rød skogfrue på lang sikt er å sikre artens overlevelse med levedyktige bestander på flest mulig av de gjenværende lokaliteter i Norge, og at populasjonene får en mulighet til å utvide seg, bl.a. ved at nye bestander kan etablere seg. Rød skogfrue er oppført som sårbar 1 på den Nasjonale rødlista (Direktoratet for naturforvaltning 1999) og det må være et mål at den ikke blir enda mer trua av utryddelse. Vi kan slå fast etter fire års arbeid med planen, at målene nås i form av at de norske forekomstene synes å være stabile. De minste populasjonene står imidlertid i en konstant fare for å forsvinne fordi det bare er en til to planter (genets) der. Det har vært en økning-utflating i antall observerte skudd og planter, som sannsynligvis utelukkende skyldes økt aktivitet på inventering og overvåkning. Så selv om enkelte populasjoner fluktuerer noe, viser de samla tallene stabilitet. Det har tidligere kommet til minst to nye populasjoner som ikke var kjent da planen startet opp, og i 2009 er det oppdaget enda en helt ny populasjon. Noen av disse kan være spontane nyetableringer. Administrativ del Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har delegert det formelle arbeidet med handlingsplanen til Fylkesmannen i Buskerud ved Miljøvernavdelingen. Åsmund Tysse hos Fylkesmannen har ansvaret for oppfølgingen. Fylkesmannen i Buskerud har et koordinerende ansvar hvor også kontakt med Fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder inngår. Det er også kontakt med kommuner når det er aktuelt, samt grunneierorganisasjoner, spesielt Norges Skogeierforbund. 1 Kategorien er nå endret til kritisk truet (CR) i den nyeste rødlista 2006.

5 5 Norsk Botanisk Forening formelt gjennom SABIMA, har blitt engasjert i forbindelse med flere punkter i handlingsplanen (se nedenfor). Prosjektkoordinator Even W. Hanssen har vært ansvarlig for arbeidet til NBF. Møter og befaringer i 2009 Det ble gjennomført et koordineringsmøte mellom Fylkesmannen i Buskerud (Åsmund Tysse), SABIMA/Norsk Botanisk Forening (Even W. Hanssen/Torborg Galteland) og Norsk Institutt for Skog og Landskap (Harald Bratli). SABIMA/Norsk Botanisk Forening arrangerte et todagers seminar på Kongsberg Vandrerhjem, Kongsberg mars personer deltok, de fleste fra Norsk Botanisk Forening. Fylkesmannen i Buskerud og Norsk Institutt for Skog og Landskap var også representert og de presenterte sitt arbeid med rød skogfrue. Det er også gjennomført et planleggingsmøte mellom Fylkesmannen i Buskerud (Åsmund Tysse), SABIMA/Norsk Botanisk Forening (Even W. Hanssen) En befaring på Bremseåsen, Nedre Eiker ble gjennomført med Rune Nordeide (Fylkesmannen i Buskerud), Helge Fjeldstad (Miljøfaglig Utredning), Gunnar Hansen (Buskerud Botaniske Forening) og Even W. Hanssen (SABIMA/NBF). Det ble diskutert mulige skjøtselsbehov og foretatt vurderinger i forhold til forvaltningsplanen for Bremseåsen naturreservat som er under utarbeidelse. Miljøvernansvarlig i Aremark kommune, John Gerhard Johansen har informert om at det er satt i gang en prosess med frivillig vern på lokaliteten i Aremark. Oppfølging av konkrete punkter i handlingsplanen Det er spesielt fem områder som skal nevnes: 1. Artsinformasjon om rød skogfrue, inkludert informasjon om artsfredningen. I 2008 ble det laget plakater til bruk i Borgeåsen, Skien/Porsgrunn kommuner, men heller ikke i 2009 ble rød skogfrue påvist her. Derfor er plakatene fortsatt ikke satt opp. Annet informasjonsarbeid i 2009: Det har vært noen få medieoppslag om rød skogfrue i 2009 (se Vedlegg 1). Det ligger en god del informasjon på internett om rød skogfrue og handlingsplanen, både på hjemmesidene til DN, Fylkesmannen i Buskerud og SABIMA. Gjerstad kommune har oppdatert sin informasjon om rød skogfrue i Modum kommune hadde omtale av nyfunnet i Heggenåsen på sine web-sider.

6 6 2. Ekstensiv overvåking av alle kjente forekomster. Det ble gjennomført feltbesøk på 40 av nå totalt 53 kjente lokaliteter (forekomster) (se tabell 1). Av disse 40 lokalitetene ble det funnet skudd på i alt 31 lokaliteter. Antall skudd ble talt opp, og det ble gjort vurderinger av tilstanden. Planter og biotoper har blitt fotografert. Tabell 1. Oversikt over besøk på de 53 kjente norske lokaliteter for rød skogfrue i 2009 Sikker forekomst 34 BESØKT Ujevn forekomst 2 Trolig utgått forekomst 4 Sikker forekomst 0 IKKE BESØKT Ujevn forekomst 4 Trolig utgått forekomst 9 For resultater av overvåkningen, se kapitlet om status for lokalitetene. 3. Intensiv overvåking av randforekomster i Aremark og Jevnaker og hovedforekomster i Øvre- og Nedre Eiker På lokalitetene i Øvre- og Nedre Eiker ble det gjennomført grundige opptellinger av skudd på voksestedene, målinger av enkeltskudd, tellinger av blomster og blader, samt undersøkelse av frukter/frøsetting. Se ellers pkt. 5 nedenfor. Forekomsten i Aremark har blitt grundig inventert også i På forekomsten på Jevnaker ble det gjennomført et grundig søk den 1. juli med fire deltagere. Rød skogfrue ble funnet med et blomstrende eksemplar. Jevnaker kommune er underrettet. Det ble også foretatt undersøkelser i et større område øst og sør for Østre Buttentjern. Et kjerneområde med gunstige forhold for rød skogfrue ble avgrenset. 4. Oppsyn i blomstringstida ved Bjørkedokk i Nedre Eiker Det har vært hyppige besøk ved Bjørkedokk i blomstringsperioden ultimo juni primo juli. Floravokter er Jorunn M. Haugen i Krokstadelva. Det har også vært hyppige besøksturer av Bjørg og Odd Skogmo. I tillegg har enkelte andre vært på besøk, enten sammen med ovennevnte eller på egenhånd. Infotavle ved Bjørkedokk som ble satt opp i 2007, er sjekka og står greit. 5. Detaljert opplegg for overvåkning Metodikk I juni 2008 ble samtlige skudd av rød skogfrue ettersøkt, posisjonert og merket i 5 populasjoner, Bjørkedokk og St.Hansberget i Nedre Eiker, Hamrefjell i Øvre Eiker, og Bjørneknuten og Kammerfossåsen i Kragerø. De største forekomstene i henholdsvis Buskerud og Telemark ble prioritert for å få et tilstrekkelig antall planter. Lokalitetene spenner over en rimelig andel av artens geografiske utbredelse i Norge, og varierer fra små populasjoner i Kammerfossåsen og St.Hansberget til Bjørkedokk, som er den populasjonen som har flest planter i Norge.

7 7 De samme lokalitetene ble undersøkt i juni 2009 og samtlige oppmerkede skudd fra 2008 ble registrert etter samme metodikk som i Metoden som er benyttet er beskrevet i Hanssen & Bratli (2009). Kort fortalt går det ut på å stedfeste nøyaktig alle skudd, merke disse med varig, men lite synlig oppmerking, og foreta en rekke målinger av hvert skudd. Målingene omfatter livsstadium (fertil, vegetativ, beitet, underjordsskudd), antall blomster, lengde blomsterstand, skuddhøyde, antall blad og bladstørrelse. I tillegg ble alle nye skudd påtruffet i 2009 merket og registrert på samme måte. Alle skudd er også fotografert. Status for rød skogfrue i Norge Den norske utbredelsen til rød skogfrue i 2009 er vist på kart (figur 1). Nedenfor gis en tekstlig gjennomgang av de sikre forekomstene og noen til, det vil si de forekomstene vi regner som aktuelle per Østfold Aremark. Skjelldalen- sør, i Aremark. Her ble rød skogfrue oppdaget av Ellen Fodstad Larsen i I 2007 ble det både for første gang observert to skudd, og oppdaget et nytt skudd 50 m nord for den kjente forekomsten. Den er inventert i 2009 av Østfold Botaniske Forening v. Jan Ingar Båtvik, og det ble også nå observert henholdsvis to og ett skudd. Akershus Vestby: Hvitsten. Lokaliteten oppdaget av Arne Korsmo i Har ikke vært inventert i Status trolig tapt.

8 8 Figur 1. Utbredelseskart for rød skogfrue i Norge i 2009.

9 9 Oppland Jevnaker: Bergermarka. Lokaliteten ble oppdaget av Tor Kristensen i Den er spesiell for så vidt som den ligger i et grunnfjellsområde med glimmerskifer og metasandstein, men det er årer med mineralsk kalk og amfibolitt. Dette er Norges nordligste lokalitet, og også den høyest beliggende på 360 moh. Inventert av Tor Kristensen, Even W. Hanssen, Reidun Braathen og Tore Berg Det ble funnet ett skudd med tre blomster. Dermed beholder lokaliteten sin status som sikker forekomst. Figur 2. Tor Kristensen påviser rød skogfrue i Bergermarka, Jevnaker kommune 1. juli Merk den tette vegetasjonen av snerprørkvein Calamagrostis arundinacea. Foto: Even W. Hanssen. Buskerud Drammen: Vaskeriet, Konnerud. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1967 av Arne Kildebo, og gjenfunnet og belagt av Anne Elven i Ikke sett seinere. Inventert sist i Floravokter Finn B. Michelsen vurderer nå at de har lett så grundig i området over flere år, at leitingen bør innstilles. Den har status som trolig tapt forekomst.

10 10 Det skal bemerkes at det i 2009 har kommet inn opplysninger om funn av rød skogfrue i Konnerud-området, men disse ser ut til å være falske.. Hole: Frognøya. Lokaliteten på Frognøya i Tyrifjorden ble oppdaget av Haavard Østhagen i Floravokter Frode Løset har sammen med Morten Eken besøkt forekomsten og rapporterer om 16 blomstrende skudd. Status som sikker forekomst. Kongsberg: Ullebergåsen. Lokaliteten ble oppdaget i 1890 av Thomas Münster, og gjenfunnet i 1983 av Sverre Skrede. Inventert av Bård Engelstad og Bjørnar Olsen i Totalt er fire skudd observert, fordelt på tre litt ulike steder. Tre av skuddene blomstret. Det er observert ganske mye tråkk fra folk på lokaliteten. Status som sikker forekomst. Fylkesmannen har i 2009 i gangsatt arbeid med en forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat, hvor spesielt hensynet til rød skogfrue inngår. Kongsberg: Haugene. Lokaliteten ble oppdaget av Håkon Skjauff i Er i 2009 inventert av Bjørnar Olsen, og det har blitt observert to blomstrende skudd som vokser ca. 300 m fra hverandre. Ingen sterile sett. Status som sikker forekomst. Bjørnar Olsen har direkte kontakt med Fylkesmannen i Buskerud, angående forvaltningen av området. Det er i 2009 igangsatt arbeide med en forvaltningsplan for Haugene naturreservat og det er viktig at tilbørlig hensyn tas til de røde skogfruene. Modum: Eikværingen og Isberga, oppdaget henholdsvis av Eugen Lysdahl i 1965 og Thure Lund i Lokalitetene ble i 2009 inventert av Kirsti Ruden Østlund og May Berthelsen, men uten å finne planter. Begge lokalitetene har status som trolig tapt forekomst. Modum: Heggenåsen. NY LOKALITET/POPULASJON! Dette er en helt ny lokalitet i nærheten av Vikersundbakken i Heggenåsen. Dette er første gang rød skogfrue er funnet på vestsiden av Finnemarka-massivet. Funnet ble gjort av Berit S. Skretteberg den 8. juli Hun fant ett blomstrende skudd med fire blomster. Lokaliteten er befart av miljøvernleder Morten Eken i Modum kommune og floravokter Audun Jahren. På bakgrunn av dette har Eken skrevet en intern rapport. Grunneier er orientert om funnet. Forekomsten får status som sikker. Nedre Eiker: Bjørkedokk. Rød skogfrue ble første gang dokumentert fra Bjørkedokkområdet i 1943 av Thor Hovland Eknæs. Inventeringer i 2009 er hovedsakelig foretatt av Jorunn M. Haugen, Bjørg og Odd Skogmo, men populasjonen er ganske godt kjent slik at det stadig er andre personer innom og sjekker deler av den. Harald Bratli har gjort nøyaktige tellinger her. Årets grundige opptellinger viser 69 skudd totalt, hvorav 44 blomstrende, 23 sterile og 2 beita, på 14 lokaliteter. For første gang er det på grunn av nøyaktig merking av skuddene i 2008, vært mulig å påvise hvilke som holdt seg underjordiske i Tallet for dette er 12 skudd. I tillegg var det 5 skudd som ikke ble gjenfunnet. Det betyr at det ble funnet hele 17 nye skudd i 2009, siden totaltallet overjordiske skudd er det samme som i 2008 (se nedenfor for spesiell omtale og kart over forekomstene). Bjørkedokkpopulasjonen er dermed fortsatt den største i Norge. Status som sikker forekomst.

11 11 Det har blitt ført et regelmessig tilsyn og det er ikke rapportert om spesielle uregelmessigheter i år. Hyppige besøk og grundig overvåkning kan kanskje være med på å forklare de mange funnene i Bjørkedokk-området. Nedre Eiker: Solbergfjell. Rød skogfrue ble dokumentert herfra første gang i 1962 av Sigrun Rød. Det ble inventert den 8. juli 2009 ved Even W. Hanssen. Det ble talt opp 38 skudd, hvorav 36 med blomster. Det er noe mindre enn både i 2007 og Som en kuriositet ble det funnet et kraftig skudd med hele seks gamle stengler fra samme skuddpunkt (figur 12), noe som er med å kaste lys over livshistorien til skogfrueskuddene. Det tegnet til at det ble en del fruktsetting i populasjonen i 2009, men dette ble ikke videre undersøkt. Det ble også funnet en stengel fra 2008 som hadde utviklet hele fire modne frøkapsler (figur 13). Status som sikker forekomst. Fylkesmannen har i 2009 i gangsatt arbeid med en forvaltningsplan for Solbergfjell naturreservat, hvor også hensynet til rød skogfrue inngår. Nedre Eiker: Bremseåsen. Rød skogfrue ble funnet her første gang av Øyvind H. Rustan i Inventert av Steinar Stueflotten. Det ble også dette året funnet ett sterilt skudd på den nederste plassen (ved foten av en liten skrent). Han vurderer forekomsten som minkende, og bemerker at det fortsatt er litt tråkk på lokaliteten. Forekomsten ble også befart den av Rune Nordeide (Fylkesmannen i Buskerud), Helge Fjeldstad (Miljøfaglig Utredning), Even W. Hanssen (SABIMA) og Gunnar Hansen (Norsk Botanisk Forening) iforbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplan. Status som sikker forekomst. Den andre tidligere kjente forekomsten på Bremseåsen er også sjekket av Steinar Stueflotten, men uten at skudd ble observert. Denne har fortsatt status som sikker forekomst, men dette bør nok endres hvis den ikke finnes kommende sesong. Fylkesmannen har i 2009 i gangsatt arbeid med en forvaltningsplan for Bremseåsen, hvor spesielt hensynet til rød skogfrue inngår. Nedre Eiker: St. Hansberget. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1990 av Jan Otto Eek, og etter det har det vært spredte funn enkelte år. Har i 2009 blitt inventert av Jorunn M. Haugen og Harald Bratli som har gjort nøyaktige tellinger her. Det er totalt sett fem skudd, hvorav to fertile. Det er klart mindre enn de 14 skuddene som ble observert i Det er fortsatt viktig å presisere at det ikke må gjøres tekniske inngrep i dette området. Status som sikker forekomst. Øvre Eiker: Hamrefjell-området. Det var i dette området Christine Marie (Maja) Cappelen gjorde det første norske funnet av rød skogfrue, antagelig rundt Det dreier seg her om tre lokaliteter som i 2009 har blitt inventert av Harald Bratli Lokaliteten på toppen av Hamrefjell hadde 15 skudd, sju blomstret og to var beita. På lokaliteten ved Hamrefjellveien var det i år tre skudd, hvorav to blomstrende. Ved Markusbråten var det totalt fire skudd, alle blomstret.

12 12 Totalt er det i Hamrefjellområdet i 2009 talt opp 22 skudd. Dette er fem flere enn i I tillegg ble to merkete overjordiske skudd (2008) notert som underjordiske i Det betyr at det funnet sju nye skudd i Alle tre forekomstene her har status som sikre. Øvre Eiker: Tollåsen. Denne lokaliteten ble oppdaget i 2007 da ett blomstrende skudd ble funnet. Ble inventert av Finn B. Michelsen og et sterilt skudd på 20,5 cm høyde med seks blader ble funnet. Status som sikker forekomst. Figur 3. Gunnar Hansen påviser skuddet på en ny lokalitet for rød skogfrue øst for Bryllupsmyr i Øvre Eiker 8. juli Foto: Even W. Hanssen Øvre Eiker: Bryllupsmyr øst. NY LOKALITET. Denne lokaliteten som ligger i lysåpen kalkfuruskog like øst for Bryllupsmyra, ble oppdaget av Gunnar Hansen under en befaringstur med skogtakstfolk den 8. juli Det var bare ett blomstrende skudd med tre blomster. Den får status som sikker forekomst. Det var utført en ny snauhogst på naboeiendommen like nord for forekomsten. Slik type hogst må ikke forekomme i kalkfuruskog med forekomst av sjeldne orkidéer. Hovedgrunnen til dette er at det er mykorrhizaforbindelse mellom sopp, skogstrær (furu) og orkidé. Øvre Eiker: Blåfjell. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1985 av Kjell Værnes. Har ikke vært inventert i 2009, da den har blitt grundig undersøkt de to foregående årene, uten at skudd har blitt sett. Den har fortsatt status som ujevn forekomst da naturforholdene er relativt lite endra fra arten sist ble sett i 1993.

13 13 Øvre Eiker: Kringletjern. Ble oppdaget her i 1985 av Kjell Værnes. Ikke inventert i Det har skjedd lite på lokaliteten bortsett fra kanskje noe gjengroing med einstape. Den har fortsatt status som ujevn forekomst da naturforholdene er relativt lite endra fra arten sist ble sett i Øvre Eiker: Tørrbekk. Ble oppdaget her i 1984 av Kjell Værnes og Bjarne Mathiesen. Ble inventert i 2008, men ikke i Siden ingen skudd er observert her siden 1985, overføres den nå til status som trolig tapt forekomst. Vestfold Sande: Bjørkøya. Rød skogfrue ble funnet her i 1901 av Maggi Conradi. Området er inventert av Bjørnar Olsen i 2009, men uten at rød skogfrue ble funnet. Har status som trolig tapt forekomst. Telemark Bamble: Langesundstangen. Her ble rød skogfrue funnet av Øyvind Skauli under en ekskursjon med Telemark Botaniske Forening i Inventert i tre omganger i 2009 av Åse J. Halvorsen, Odd Magne Langerød og Harald Stendalen, uten at skudd ble sett. Det ble også lett utenfor det inngjerda området hvor skogfrua tidligere har blitt sett. Har status som sikker forekomst. Bamble: Synken, nord ble oppdaget i 1990 av Leif Rustand. Inventert i tre omganger i 2009 av Åse J. Halvorsen, Odd Magne Langerød og Harald Stendalen, uten at skudd ble sett. Også Bjørn Erik Halvorsen har inventert området uten resultat. Har status som sikker forekomst. Det har blitt dratt opp en del einstape. Bamble: Synken, syd ble oppdaget i 1993 av Dag W. Holmer. Inventert den 3. juli 2009 av Bjørn Erik Halvorsen. Ingen skudd sett. Har status som ujevn forekomst. Bamble: Tangvaldkleiva. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1907 av Johan Dyring, og seinere gjenfunnet av Øyvind Skauli ca Ikke sett seinere. Jan Erik Tangen har befart området i 2009, men uten at rød skogfrue er sett. Status som trolig tapt forekomst. Bamble uspesifisert: Jan Erik Tangen (pers. medd.) gir følgende opplysning fra en Langesundsdame som sier hun har den i hagen sin fra tid til annen, men at den kan være borte i en del år (5-6-7) for så å dukke opp igjen. Dette er ikke sjekket ut nærmere i 2009, men kan være en tidligere kjent hageforekomst som Karl S. Eriksen, Langesund rapporterte om. Har status som usikker forekomst. Porsgrunn/Skien: Borgeåsen. Lokaliteten ble dokumentert første gang i 1880 av Louis M. Vauvert og var tydeligvis kjent i en god del år. Har seinere gått i glemmeboka. Undersøkt av Åse J. Halvorsen, Odd Magne Langerød og Harald Stendalen , uten at skudd ble sett. Bjørn Erik Halvorsen undersøkte et område i sørlia, lengst øst. Dette så interessant ut, dog uten observert skogfrue. Her var det hogd en del lauvtrær i en ellers glissen furuskog. Har status som trolig tapt forekomst.

14 14 Kragerø: Kammerfossåsen. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1989 av Bjørn Halvorsen. Den ble inventert i 2009 av Jan-Åge Pedersen. Harald Bratli har gjort nøyaktige tellinger her. Det ble talt ett beita skudd. Samtidig er det to underjordiske. Det betyr at det ikke er funnet nye skudd her i Status som sikker forekomst. Kragerø: Bjørneknuten. Lokaliteten ble oppdaget i 2001 av Tor Erik Brandrud. Den ble inventert i 2009 av Jan-Åge Pedersen og Harald Bratli som har gjort nøyaktige tellinger her. Det ble talt sju fertile, åtte sterile og ett beita skudd. Det totale tallet er dermed 16, noe som er tre flere enn i Fire av skuddene som ble merket i 2008 var ikke oppe i 2009, noe som betyr at det var sju nye skudd som ble observert. Det er det meste som har vært observert ved Bjørneknuten. Status som sikker forekomst. Kragerø: Grønnåsen. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1949 av Peter Kleppa under en ekskursjon i regi av Norsk Botanisk Forening. Den er kun sett her dette året. Området er et rikt planteområde og ganske stort. Det er fredet som Grønnåsliane naturreservat. Området er en del gjengrodd, men det er muligheter for at orkideen vokser her ennå. Har ikke blitt inventert i Status som trolig tapt forekomst. Kragerø: Knipen. Rød skogfrue ble oppdaget i området i 1908 av Johan Tidemand Ruud og sett siste gang i Det er et svært rikt planteområde, med særlig mange erteplanter Fabaceae og andre sørlige varmekjære arter. Deler av arealet er fredet som naturreservat. Har ikke blitt inventert i Status som trolig tapt forekomst. Kragerø: Furulund. Dette er en lokalitet som ble funnet av Johan Tidemand Ruud i 1920 og som ikke er sett siden. Det kan imidlertid være den samme lokaliteten som også er kalt Kalstad. Bjørn Erik Halvorsen opplyser at han i en matrikkel fra Skåtø 1905 ( finner Furulund under Søndre Kalstad. Han undersøkte derfor området ved Storkollen 11. juli 2009, og biotopen virket interessant. Ingen rød skogfrue ble funnet. Furulund har ikke latt seg entydig kartfeste og er derfor ikke gitt noen spesiell status. Aust-Agder Gjerstad: Geiteryggen mellom Vik og Kveim. Lokaliteten ble oppdaget av Jon Kaasa og Finn Wischmann i Skogfrua ble gjenoppdaget her i Har vært inventert i 2009 av Anita Mechlenborg. Det ble observert ett blomstrende skudd med seks blomster (figur 4). Har status som sikker forekomst. Gjerstad: Åsparti mellom Tveit og Østerholt. Lokaliteten ble oppdaget av Jon Kaasa og Finn Wischmann i Ikke undersøkt i Har status som trolig tapt forekomst.

15 15 Figur 4. Rød skogfrue blomstret med et skudd med seks blomster på Geiteryggen i Gjerstad i Foto: Anita Ardal Mechlenborg.

16 Antall skudd 16 Resultater fra detaljerte målinger i utvalgte populasjoner Dette er resultatene fra de detaljerte målingene i de utvalgte populasjonene på Bjørkedokk og St. Hansberget, Nedre Eiker kommune; Hamrefjell, Øvre Eiker kommune; og Bjørneknuten og Kammerfossåsen, Kragerø kommune. I tabell 2 er antall skudd i hver lokalitet oppsummert og fordelt på livshistorietype (blomstrende/fertile, vegetative, beita og underjordsskudd). Underjordsskudd kan bety at plantene har et hvileår der de ikke setter verken blomstrende eller vegetative skudd over bakken, eller det kan også bety at de er døde. Tilsvarende kan nye skudd i 2009 enten bety gamle planter som hadde et underjords hvileår i 2008, eller ikke ble observert i Skuddet kan også være nyetablering av en plante fra frø. Til sammen 113 overjordskudd ble observert i Det er seks flere enn i I alt er 138 skudd observert og merket i løpet av de to første årene. Samlet for alle 5 lokaliteter var antallet fertile likt begge år, mens antallet vegetative økte med 2 skudd og antallet beita skudd med 4 fra 2008 til Fem skudd var ikke mulig å finne igjen, alle i Bjørkedokk. I tillegg var det 20 skudd under bakken/døde. Tabell 2. Fordeling av observerte skudd i 5 lokaliteter i Lokalitet Fertile Vegetative Beita Underjordsskudd Totalt (overjordsskudd) Bjørkedokk St.Hansberget Hamrefjell Bjørneknuten Kammerfossåsen Totalt Sammenlignet med første års registreringer synes det som om antallet fertile og vegetative skudd er nokså stabilt (figur 5) Bjørkedokk St.Hansberget Hamrefjell Bjørneknuten Kammerfossåsen Fertile 08 Fertile 09 Vegetative 08 Vegetative 09 Figur 5. Antall fertile og vegetative skudd i de fem lokalitetene i 2008 og 2009.

17 17 Antall planter som blomstret to år på rad utgjorde den største andelen av samtlige skudd i alle fem lokaliteter sett under ett (figur 6). Planter som synes å ha en negativ utvikling er først og fremst de som tilhører kategoriene VV (vegetativ begge år) og VU (vegetativ i 2008, underjordsskudd i 2009). Disse to kategoriene utgjorde henholdsvis 15,6 % og 10,4 % av alle skudd i 2008, når skudd som ble beitet et av årene eller ikke ble gjenfunnet, er utelatt. Drøyt 10 % av skuddene går fra å være vegetative i 2008 til å blomstre året etter. På den annen side gikk henholdsvis 8,3 % og 10,4 % av skuddene fra blomstrende i 2008 til vegetative eller underjordskudd i Figur 6. Fordeling av skudd med ulik livshistoreutvikling i 2008 og 2009 angitt som prosent av antall skudd i FF - fertile i 2008 og 2009, FV - fertil i 2008 og vegetativ i 2009, FU fertil i 2008, underjordsskudd i 2009, VF vegetativ i 2008, fertil i 2009, VV vegetativ begge år, VU vegetativ i 2008, underjordsskudd i Skudd som er beitet ett av årene, og skudd som ikke ble gjenfunnet i 2009 er utelatt.

18 Andel skudd (%) 18 60,0 50,0 Bjørkedokk Hamrefjell Bjørneknuten 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 FF FV FU VF VV VU Figur 7. Fordeling av skudd med ulik livshistoreutvikling i 2008 og 2009 angitt som prosent av antall skudd i 2008 i de tre lokalitetene Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten. FF - fertile i 2008 og 2009, FV - fertil i 2008 og vegetativ i 2009, FU fertil i 2008, underjordsskudd i 2009, VF vegetativ i 2008, fertil i 2009, VV vegetativ begge år, VU vegetativ i 2008, underjordsskudd i Skudd som er beitet ett av årene, og skudd som ikke ble gjenfunnet i 2009 er utelatt. Fordelingen av den prosentvise andelen skudd med ulik livshistorieutvikling varierer mellom de tre største lokalitetene, men antallet skudd er lite og det er også for tidlig å si noe sikkert om tendenser. Men vurdert ut fra de to første årene med detaljert overvåking synes det som at andelen skudd som har blomstret begge år, er lavere i Bjørneknuten enn i Bjørkedokk og Hamrefjell (figur 7), som har størst andel med 56 %. Derfor er også andelen skudd som var fertile i 2008, men enten var vegetative eller under jorda også større i Bjørneknuten enn i de to andre lokalitetene. I Hamrefjell var andelen skudd som var fertile i 2008 og underjordsskudd i ,5 %, mens ingen gikk fra å være fertile til vegetative. Andel skudd som var vegetative i 2008 og fertile i 2009 lå mellom 8 og 12,5 % for alle de tre lokalitetene. I Hamrefjell var det ingen skudd som var vegetative i 2008, og som kun var under bakken i Denne andelen var høyest i Bjørneknuten. I Bjørkedokk ble det registrert flest nye skudd, 7 fertile og 10 vegetative. Tilsvarende tall var 2 og 4 for Hamrefjell og 3 og 4 for Bjørneknuten. Sett i forhold til populasjonsstørrelsen var derfor tilveksten av nye skudd størst i Bjørneknuten, og større i Hamrefjell enn i Bjørkedokk (figur 8).

19 Antall skudd Fertile Vegetative Bjørkedokk Hamrefjell Bjørneknuten Figur 8. Antall nye skudd i 2009 i lokalitetene Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten fordelt på fertile og vegetative skudd. Skuddstørrelse endret seg lite fra 2008 til 2009 (tabell 3). De blomstrende skuddene var litt høyere i 2009, mens de vegetative var litt lavere. Bladstørrelsen var så godt som lik. Antall blomster og blader pr. skudd gikk ned fra 2008 til Tabell 3. Gjennomsnittsverdier for skuddhøyde (cm), høyden på blomsterstanden (cm), antall blomster, lengde og bredde på det lengste bladet (cm) og antall blader på alle målte skudd i 2008 og Høyde skudd Høyde blomsterstand Antall blomster Lengde blad Bredde blad Antall blad Fertile ,0 8,4 6,2 9,2 1,9 4,9 Fertile ,8 8,5 5,4 10,1 1,8 4,7 Vegetative ,5 7,6 1,1 4,7 Vegetative ,3 7,6 1,1 4,3 Alle ,1 8,6 1,6 4,8 Alle ,5 9,1 1,5 4,5 De høyeste skuddene var i Bjørkedokk i 2009, fulgt av Hamrefjell og Bjørneknuten (figur 9). I 2008 var derimot de høyeste skuddene i Hamrefjell, fulgt av Bjørneknuten, mens Bjørkedokkskuddene var lavest. Antall blomster i gjennomsnitt pr. skudd var også i 2009 høyest i Hamrefjell, men omtrent samme blomsterantall ble funnet i Bjørkedokk. Bjørneknuten hadde lavest antall blomster pr. skudd begge år.

20 Antall Høyde (cm) 20 30,0 25,0 20,0 15, ,0 5,0 0,0 Bjørkedokk Hamrefjell Bjørneknuten Figur 9. Skuddhøyde for alle planter i 2008 og 2009 i Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4, ,0 2,0 1,0 0,0 Bjørkedokk Hamrefjell Bjørneknuten Figur 10. Antall blomster i 2008 og 2009 for fertile skudd i Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten. Skudd som blomstret både i 2008 og 2009 var høyere i 2009 enn skudd som var vegetative i 2008 og fertile i 2009 (tabell 3). De var også høyere enn gjennomsnittshøyden for fertile skudd i 2009 (tabell 3 og 4). Tilsvarende var skuddhøyden i 2008 for skudd som var fertile begge år høyere enn gjennomsnittshøyden for fertile skudd i 2008, og høyere enn skudd som var fertile i 2008 og vegetative i De høyeste skuddene i 2008 var likevel skudd som i 2009 kun var underjordskudd. Antall blomster var høyest på skudd som blomstret begge år

21 21 (tabell 4). Planter som var vegetative begge år var gjennomgående mindre enn planter som var vegetative bare ett år. Tabell 4. Skuddstørrelse (cm) og antall blomster for skudd med ulik livshistorieutvikling. FF - fertile i 2008 og 2009, FV - fertil i 2008 og vegetativ i 2009, FU fertil i 2008, underjordsskudd i 2009, VF vegetativ i 2008, fertil i 2009, VV vegetativ begge år, VU vegetativ i 2008, underjordsskudd i Skudd som er beitet ett av årene, og skudd som ikke ble gjenfunnet i 2009 er utelatt. Skuddhøyde Antall blomster FF 30,8 34,3 6,7 5,9 FU 31,5 6,1 FV 27,1 12,1 4,4 VF 15,5 27,6 4,1 VU 11,0 VV 8,9 7,8 Totalt 23,5 25,8 6,3 5,6 Siden samtlige skudd er posisjonert ved hjelp av håndholdt GPS kan rød skogfrue-individer som er merket, kobles til andre digitale kartdata ved hjelp av GIS. Konstruksjon av det minste omsluttende polygon (minimum convex polygon) rundt alle individene i de fem lokalitetene gjør det mulig å beregne arealet som rød skogfrue-individene spenner ut. Populasjonene i Bjørkedokk dekker størst areal, fulgt av Hamrefjell, St.Hansberget, Bjørneknuten og Kammerfossåsen (tabell 5). Det faktiske arealet som populasjonene dekker i Hamrefjell, St.Hansberget og Bjørkedokk er likevel mye mindre, siden individene er fordelt i delpopulasjoner, som til sammen dekker mindre areal enn det minste omsluttende polygonet. Dette illustreres tydelig ved kartet over Bjørkedokk-populasjonen i figur 11. Tabell 5. Areal som omslutter oppmerkede individer av rød skogfrue i fem lokaliteter, basert på minste omsluttende polygon. Alle individer i 2008 og 2009 er inkludert. Lokalitet Samlet areal (m 2 ) Bjørkedokk Hamrefjell 21664,5 St.Hansberget 1276 Bjørneknuten 380,5 Kammerfossåsen 4 Sum

22 22 Figur 11. Rød skogfrue-individer observert i 2008 og 2009 i Bjørkedokk, Nedre Eiker. MCP minste omsluttende polygon (minimum convex polygon) basert på skudd som var framme i 2008 (rød) og 2009 (blå). Vurdering av detaljerte målinger Metodikk for oppmerking fungerer rimelig bra, kun fem oppmerkede skudd av totalt 107 ble ikke gjenfunnet. Disse befant seg i Bjørkedokk. En del oppmerking var fjernet, men skuddene kunne likevel identifiseres ut fra kartskisser og ny oppmerking settes opp. Oppmerking var i flere tilfeller kastet inn i nærmeste kratt. Dette tyder på at det kan være fotografer, etc., som har fjernet oppmerkingen, ikke dyr. Det er aktuelt å justere på oppmerkingen i de to delpopulasjonene i Bjørkedokk som er mest utsatt. Dette kan gjøres ved bruk av analyserammer som merkes med aluminiumsrør under bakken, slik at oppmerkingen ikke blir synlig helt inntil plantene. Lokalitetene synes å være rimelig stabile, men de få plantene i Kammerfossåsen har hatt et dårlig år i Dette kan være på grunn av kraftig tørke forsommeren Positivt er det at nye skudd ble observert i lokalitetene Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten.

23 23 De neste års undersøkelser vil gi svar på om individer som i 2009 ikke var framme representerer underjordskudd som tar hvileår eller er skudd som faktisk har dødd. Det er heller ikke mulig å si noe sikkert om nye skudd registrert i 2009 representerer gamle skudd som hadde hvileår i 2008 eller om det var nyetablerte skudd fra frøplanter. Mest sannsynlig var de fleste gamle, etablerte skudd. Det antas at kostnadene ved blomstring for et skudd kan virke inn på vitaliteten påfølgende år. Det er for tidlig å si noe om dette i rød skogfruepopulasjonene, men dersom tendensen fra de to første år med detaljert overvåking holder seg, ser det ut til at i underkant av halvpartene av skuddene greier å produsere blomstrende skudd to påfølende år. Evnen til å produsere blomster er viktig for seksuell formering og etablering av nye individer fra frø. Derfor er blomstringsfrekvens viktig å få rede på. Imidlertid ser det ut til at frøsetting er dårlig. Forsommeren 2009 var svært tørr. Det ser ikke ut til at dette virket inn på plantenes høyde og bladstørrelse, men antall blomster og antall blader var lavere i 2009 enn i Under feltarbeidet ble inntørkede blomster observert på mange planter. Forsommertørken kan derfor ha virket inn på plantene ved at færre blomster dannes, og/eller tørker inn i løpet av blomstringsperioden. Dette vil igjen påvirke pollinering og sjanse for produksjon av kapsler. I hvilken grad tørr forsommer påvirker selve frømodningen i de blomstene som faktisk danner frukter vet vi lite om. Planter som blomstret begge år synes også å være de største og de med flest blomster. Planter som var vegetative i ett av årene var i gjennomsnitt lavere og hadde færre blomster. Dog var planter med blomstring i 2008 og underjordsskudd i 2009 i snitt de høyeste. Det kan tenkes dette er en effekt av kostnader ved blomstring foregående år, men forskjellene er små og antall blomster på disse skuddene var lavere enn for planter som blomstret begge år. Planter som var vegetative det ene året, var også de som gjennomgående var lavest og hadde færrest blomster. Det synes derfor som om det kan være en sammenheng mellom blomstring og størrelse. Planter som var vegetative begge år var gjennomgående mindre enn planter som var vegetative bare ett år.

24 24 Figur 12. Skudd av rød skogfrue i Solbergfjellet, Nedre Eiker Bildet viser seks gamle skuddstengler som sannsynligvis representerer like mange årganger, pluss årets skudd (7). Alle er fra samme skuddpunkt. Nr. 1 er det eldste skuddet, osv fram til nr. 6, på sistnevnte ses også bladrester. Foto: Even W. Hanssen

25 25 Sammendrag av status Året har gitt oss et stadig bedre innblikk i den røde skogfruas status. Totalbildet er på høyde med 2007 og 2008, selv om totalt antall skudd viser seg å være litt lavere (tabell 7). Det anslåtte antall genetiske individer (genets) er nå 43 (tabell 7). Det er meget positivt at det oppdages nye populasjoner og forekomster, men det er tvilsomt om det gir grunnlag for å si at vi har noen høyere genetisk variasjon eller mulighet til overlevelse på sikt. Året 2009 var sannsynligvis et bra år for skuddsetting og blomstring av rød skogfrue, men litt svakere enn Resultatene fra 2009 viser det samme bildet som tidligere, nemlig at Eiker-kommunene er kjerneområdet for arten (75 % av alle skudd i Norge), og særlig Nedre Eiker kommune. Bjørkedokk-populasjonen er nå helt tydelig den største, men altså ganske spredt i forhold til Solbergfjell-populasjonen. Tabell 6. Antall observerte skudd på de 16 aktuelle norske populasjonene av rød skogfrue i Totalt antall Fertile skudd Sterile skudd skudd Skjelldalen, Aremark Øf Bergermarka, Jevnaker 1 1 Frognøya, Hole Bu Ullebergåsen, Kongsberg Bu Haugene, Kongsberg Bu Heggenåsen, Modum 1 1 Bjørkedokk, N. Eiker Bu Solbergfjell, N. Eiker Bu Bremsåsen, N. Eiker Bu 1-1 St.Hansberget, N. Eiker Bu Hamrefjell, Ø. Eiker Bu Tollåsen, Ø. Eiker Bu Langsundstangen, Bamble Te Synken nord, Bamble Te Kammerfossåsen, Kragerø Te 1-1 Bjørneknuten, Kragerø Te Geiteryggen, Gjerstad AA SUM Tabell 7. Noen nøkkeltall for den norske bestanden av rød skogfrue i perioden Totalt kjente lokaliteter Totalt kjente populasjoner Populasjoner med skudd observert Forekomster med skudd observert Antall skudd (ramets) observert Antall planter (genets) anslag Det er ikke talt opp sterile skudd på Frognøya-populasjonen. Ved grundig telling i 2006 var det 12 slike her. Det er en indikasjon på at det totale antallet skudd i 2009 er rundt 195

26 26 Utviklinga (i antall forekomster, skudd og genetiske individer) totalt sett i perioden for handlingsplanen ( ) er positiv (figur 13). Det er fortsatt grunn til å anta at det er bedre og mer systematiske inventeringer som gir dette resultatet. At kurvene nå begynner å flate ut tyder på at man kanskje begynner å få et reellt bilde av den totale tilstanden. Særlig gjelder dette kurven for antall skudd som ikke bare flater ut, men går litt tilbake. Figur 13. Utviklingen til rød skogfrue i Norge i antall sikre forekomster (blå søyle), antall skudd/ramets (rød søyle) og antall individer/genets (grønn søyle) på de tre siste årene. Fertilitet Det er også i 2009 gjort observasjoner i populasjonene i Nedre Buskerud som tilsier generelt svært lav fertilitet hos rød skogfrue, i den forstand at svært få blomster utvikles til kapsler. Noen av de få kapsler som utvikles tørker også inn eller råtner. Det er observert modne kapsler i Solbergfjell (figur 13) og denne populasjonen har kanskje bedre fertilitet enn de fleste andre. Det har heller ikke i 2009 ikke blitt gjort spesielle observasjoner i forhold til pollinering av rød skogfrue.

27 27 Figur 13. Egentlig et unikt bilde i de norske populasjonene av rød skogfrue. Et vissent skudd fra 2008 med hele fire modne kapsler. Fotografert i Solbergfjellet, Nedre Eiker 18. juni Foto: Even W. Hanssen. Påvirkninger Også i 2009 er det observert noe beiting på skudd av rød skogfrue. Som tidligere år er det først og fremst spor etter elg på lokalitetene. Det er også en del tråkk og aktivitet ved noen av lokalitetene for eksempel på Bjørkedokk, Nedre Eiker og Ullebergåsen, Kongsberg. Det er ikke planlagt eller utført noen tekniske inngrep ved noen av lokalitetene. Arbeidsmål for 2010 Detaljert overvåkning (Norsk Institutt for Skog og Landskap) I 2010 foreslås at aktiviteten med detaljert overvåking med målinger på individnivå videreføres, og at man tar sikte på å utvide med Solbergfjell-populasjonen. Bedre metoder for merking må vurderes. Fortsatte årlige registreringer er nødvendig for å klarlegge artens status og endringer over tid, og for å få mer detaljert kunnskap om populasjonens utvikling. Det vil gi ytterligere verdifull informasjon om enkeltplanters årlige variasjon. Arbeidet i 2010 bør derfor legges opp omtrent tilsvarende som i 2008 og 2009, og samarbeidet med floravoktere bør fortsette og helst videreutvikles.

28 28 I 2010 foreslås også mer aktivt søk for å bestemme lokalisering av flater for a) eksperiment med fjerning av einstape og b) fastruter for registrering av vegetasjon og økologiske forklaringsvariabler etter et standardisert opplegg for å karakterisere voksestedsmiljøet økologisk og floristisk. Skjøtselsforsøk vil måtte foregå over flere år. Aktiviteten som foreslås er avhengig av at prosjektet får en litt utvidet økonomiske ramme i forhold til Registreringer/befaringer Det er fortsatt behov for grundige inventeringer på flere av lokalitetene. SABIMA/NBF har satt opp følgende aktuelle felles turer/befaringer/søk i 2010: - Videre søk i Borgeåsen i Skien/Porsgrunn - Fellesdugnad for kartlegging av St. Hansberget-populasjonen, sammen med Harald Bratli - Fagsamling om rød skogfrue søkes gjennomført også i 2010, men da i feltsesongen. Aktuelt sted er Bjørkedokk rundt 25. juni. Dette kan muligens kombineres med kartlegging i St. Hansberget/Bjørkedokk og lignende. Øvrig arbeid -Prioritert er arbeidet med fakta-ark for flest mulige lokaliteter, primært de sikre forekomstene. -Det blir satt fokus på pollinering og frøsetting i 2010, med fortsatt søk etter Chelostoma-bier på lokalitetene. Aktuelle reirtrær for biene bør inventeres. -Forsøk med kunstig pollinering blir også vurdert i Tellinger av frukt-/frøsetting bør fortsette i en mest mulig systematisk form. -Informasjonsarbeid fortsetter. Strategien videre 2010 er det siste året for nåværende handlingsplan for rød skogfrue. Sluttrapporten for prosjektet ( ) vil påbegynnes samtidig med arbeidet med rapporten for Strategier for videre arbeid vil bli en del av sluttrapporten, men vi vil allikevel nevne noe allerede nå. Vi mener blant annet det er viktig å fortsette arbeidet med å følge opp lokalitetene vha. floravoktere og underveis vurdere nødvendigheten av tiltak på de ulike plassene. Vi håper med andre ord at det fortsatt vil settes av midler til dette arbeidet.

29 29 Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport : Direktoratet for Naturforvaltning Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. DN rapport : 1-26 Hanssen, EW Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 18s. Hanssen, EW Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 26s. Hanssen, EW & Bratli, H Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 26s.

30 30 Vedlegg 1. Mediaomtale av rød skogfrue i 2009 A-Magasinet Om trua arter og naturmangfoldloven. Bilde og omtale av rød skogfrue. Intervju med Fylkesmannen i Buskerud. Agderposten Skogfrua blomstrer i år også s. 9. Omtale av skogfrua m. foto ligger også på web-utgaven Ellers har det vært en del generell omtale av handlingsplaner hvor også rød skogfrue er nevnt. Vedlegg 2. Oversikt over floravoktere for rød skogfrue 2009 Bråten- Skjelldalen (Aremark) Østfold Botaniske Forening v. Bjørn Petter Løfall Bergermarka (Jevnaker). Tor Kristensen Frognøya (Hole). Frode Løset Vaskeriet, Konnerud (Drammen). Finn B. Michelsen Solbergfjell (Nedre Eiker). Even W. Hanssen Bjørkedokk (Nedre Eiker). Jorunn M. Haugen, Bjørg Skogmo St. Hansberget (Nedre Eiker). Jorunn M. Haugen Bremseåsen (Nedre Eiker). Steinar Stueflotten Blåfjell (Øvre Eiker). Buskerud Botaniske Forening Hamrefjellområdet (Øvre Eiker). Buskerud Botaniske Forening v. Finn B. Michelsen Ullebergåsen (Kongsberg). Bjørnar Olsen Haugene (Kongsberg). Bjørnar Olsen Borgeåsen (Skien/Porsgrunn). Telemark Botaniske Forening v. Harald Stendalen, Magne Langerød m.fl. Synken nord og sør (Bamble). Telemark Botaniske Forening v. Bjørn Erik Halvorsen. Langesundstangen (Bamble). Telemark Botaniske Forening v. Bjørn Erik Halvorsen og Jan Erik Tangen Bjørneknuten (Kragerø). Jan Åge Pedersen Kammerfossåsen (Kragerø). Jan Åge Pedersen Geiteryggen, Vik (Gjerstad). Agder Botaniske Forening v. Anita A. Mechlenborg

Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge. Arbeid og status i 2010

Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge. Arbeid og status i 2010 Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge Arbeid og status i 2010 av Even W. Hanssen Harald Bratli SABIMA/Norsk Botanisk Forening Januar 2012 2 Forord 2010 er det femte virksomme året

Detaljer

Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge. Arbeid og status i 2008

Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge. Arbeid og status i 2008 Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge Arbeid og status i 2008 av Even W. Hanssen Harald Bratli SABIMA/Norsk Botanisk Forening Juni 2009 2 Forord 2008 er det tredje virksomme året for

Detaljer

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010 Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplaner for trua arter Trondheim 11. og 12. februar 2009 2006 15. mai oppstart i Drammen DN Fylkesmennene Kommuner SABIMA/Botanisk

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge. Arbeid og status i 2007

Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge. Arbeid og status i 2007 Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge Arbeid og status i 2007 av Even W. Hanssen SABIMA/Norsk Botanisk Forening Mars 2008 Forord 2007 er det andre virksomme året for handlingsplan

Detaljer

Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge

Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge Arbeid og status i 2006 Foto: Finn B. Michelsen SABIMA/Norsk Botanisk Forening Juli 2007 Forord 2006 er det første virksomme året for handlingsplan

Detaljer

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland

Detaljer

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype

Detaljer

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter

Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter 215-218 Resultater etter to eller en sesong, februar 218 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Foto: Erik Karlsson, SLU Gransnutebiller Foto: AVV

Detaljer

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning

Detaljer

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.

Detaljer

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetakst 2009 Gol Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog

Detaljer

ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN

ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA 2001-2002 STEINAR WIKAN 1 Registrering av trekkelg over Pasvikelva vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Sør-Varanger kommune. Dette rapporten viser resultatene

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

PROSJEKTLEDER Frode Løset. OPPRETTET AV Frode Løset

PROSJEKTLEDER Frode Løset. OPPRETTET AV Frode Løset KUNDE / PROSJEKT Tyrifjord VGS v. Øyvind Leknes PROSJEKTNUMMER 10206092 PROSJEKTLEDER Frode Løset OPPRETTET AV Frode Løset DATO REV. DATO Kartlegging av lodnefiol ved Tyrifjord Videregående skole Bakgrunn

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012

Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2012-44 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland oppdatert faggrunnlaget for rikere

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Seminar om dragehode, NINA, Oslo 3. november 2016 Kristin Daugstad, Hanne Sickel, Knut Anders Hovstad Om prosjektet Prosjektår: 2014-2016 Sluttrapport

Detaljer

Rapport fra kartlegging og overvåking av elvesandjeger, Cicindela maritima 2010

Rapport fra kartlegging og overvåking av elvesandjeger, Cicindela maritima 2010 Rapport fra kartlegging og overvåking av elvesandjeger, Cicindela maritima 2010 Vassdragene Gaula, Folla og Gudbrandsdalslågen Firma Ulf Hansen Gylland 7236 Hovin Telefon: 72879425 Mobiltlf: 45607989 E-post:

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

RAPPORT SKJØTSEL AV SALAMANDERDAMMER ØDEMØRKDAMMEN OG ØVRE LINNESTAD. Vibeke Arnesen og Stein Andersen

RAPPORT SKJØTSEL AV SALAMANDERDAMMER ØDEMØRKDAMMEN OG ØVRE LINNESTAD. Vibeke Arnesen og Stein Andersen RAPPORT SKJØTSEL AV SALAMANDERDAMMER ØDEMØRKDAMMEN OG ØVRE LINNESTAD Vibeke Arnesen og Stein Andersen Vestby kommune 2011 Vestby, desember 2011 Vibeke Arnesen og Stein Andersen Alle bildene i denne rapporten

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Rød skogfrue prioritert art med funksjonsområde. Status basert på handlingsplan arbeidet i årene

Rød skogfrue prioritert art med funksjonsområde. Status basert på handlingsplan arbeidet i årene Rød skogfrue prioritert art med funksjonsområde Status basert på handlingsplan arbeidet i årene 2006-2012 Norsk Botanisk Forening rapport 1-2013 Hoell, G.S. (red.) 2013. Rød skogfrue prioritert art med

Detaljer

Handlingsplan for storsalamander

Handlingsplan for storsalamander Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2009/63 434.0 20.11.2009 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 03.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

MØTEPROGRAM 2013/2014

MØTEPROGRAM 2013/2014 MØTEPROGRAM 2013/2014 TELEMARK BOTANISKE FORENING BLOMSTERMINNER I ØSTERLED OG SYLTETØYKVELD v/ Bård Haugsrud Mandag 21. oktober kl. 18.30 på Mule Varde Møteansvarlig: Trond Risdal Bård Haugsrud viser

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.

NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/. r\jvvll V C_ 20V NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL 2014-- : It/t.>" Innledning Ecofact ble i begynnelsen av april 2011 engasjert av Kvithei Utbyggingsselskap KS for å gjøre undersøkelser

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 22.02.2011 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

15m 35-skudd kl Tyristrand skytterlag. Novemberstevnet Leon - Resultatprogram

15m 35-skudd kl Tyristrand skytterlag. Novemberstevnet Leon - Resultatprogram 35-skudd kl. 3-5 25 skudd Omgang 35 skudd 1. Kim-André Aannestad Lund Jondalen *X* *X 50 XX* *X 50 *X9X* 49 149 X999 *X* *XX 97 246 *X* * *XX*XX 100 346 (15*) 2. Thor Magnor Brath Kongsberg * * * *X 50

Detaljer

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002 Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 17/-.3/HBr Trondheim 1. October Yngleregistreringer av jerv i Norge i Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA Datagrunnlaget

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 26. til 28. august 2016 ble

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet juli-august 2009 ble 17 elver i Møre og Romsdal undersøkt på i alt 40

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

Side 1 / 271

Side 1 / 271 Truede arter Innholdsfortegnelse 1) Prioriterte arter 2) Fjellrev 3) Edelkreps 4) Hovedtyper av trusler med eksempler 5) Elvesandjeger 6) Rød skogfrue http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/truede-arter/

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2017/164 434.0 16.06.2017 Ifølge adresseliste Vedtak om lisensfelling av jerv og ulv i region

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Overvåking av rød skogfrue Cephalanthera rubra

Overvåking av rød skogfrue Cephalanthera rubra 20 Overvåking av rød skogfrue Cephalanthera rubra Resultater fra perioden 2012-2015 Harald Bratli NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

KARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017

KARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017 KARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017 I perioden August september 2017 er det gjennomført testfiske etter kreps i utvalgte vann i Telemark. Fisket er gjennomført ved hjelp av teiner,

Detaljer

Beskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker

Beskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker Beskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker 216-218 Rapport etter to eller en sesong, desember 217 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Ni felter spredt i Sør-Norge Rykkjem Steinkjer Meldal

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune RAPPORT Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune Prosjekt: Miljøutredning Industriveien 11 Sandefjord Prosjektnummer: 57282001 Dokumentnummer: 01 Rev.:00 Dato 26. januar 2018 Utarbeidet

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6 NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Rapport for gjennomført prosjekt fra Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag 2013

Rapport for gjennomført prosjekt fra Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag 2013 Naturglede 2013. Rapport for gjennomført prosjekt fra Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag 2013 Innledning Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag ønsket videreførte prosjektet Naturglede i

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 01.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge

Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-13 1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en bevaringsplan for mosen

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Arealer for nydyrking ved Arnesvea og Bråten, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering

Arealer for nydyrking ved Arnesvea og Bråten, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Arealer for nydyrking ved Arnesvea og Bråten, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Kjell Magne Olsen Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Stor-Elvdal kommune undersøkt tre arealer som er omsøkt for

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1 Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2016/138 434.0 17.06.2016 Etter adresseliste Vedtak om lisensfelling av ulv i region 2 i

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer