Prop. 1 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET Utgiftskapittel: og 2410

Transkript

1 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapittel: og 2410 Inntektskapittel: , 5310 og 5617

2

3 Innhald Del I Oversikt over budsjettforslaget frå Hovudinnleiing Kunnskapsnasjonen Noreg Hovudprioriteringar Oversikt over forslaget til budsjett for Oppfølging av oppmodingsvedtak Del II Nærmare om budsjettforslaget 29 4 Nærmare om budsjettforslaget 31 Programkategori Administrasjon Kap Kap Programkategori Grunnopplæringa Kap. 220 Utdanningsdirektoratet Kap Utdanningsdirektoratet Kap. 221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane Kap. 222 Statlege grunn- og vidaregåande skolar og grunnskoleinternat Kap Statlege grunn- og vidaregåande skolar og grunnskoleinternat Kap. 223 Sametinget Kap. 224 Senter for IKT i utdanninga Kap Senter for IKT i utdanninga Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa Kap Tiltak i grunnopplæringa Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa Kap. 227 Tilskott til særskilde skolar Kap. 228 Tilskott til private skolar o.a Kap. 229 Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar Kap Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem Kap Statleg spesialpedagogisk støttesystem Programkategori Barnehagar Kap. 231 Barnehagar Programkategori Vaksenopplæring m.m. 99 Kap. 252 EUs program for livslang læring Kap. 253 Folkehøgskolar Kap. 254 Tilskott til vaksenopplæring Kap. 255 Tilskott til freds- og menneskerettssentra Kap. 256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Kap Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet Kap. 258 Tiltak for livslang læring Programkategori Høgre utdanning og fagskoleutdanning Kap. 260 Universitet og høgskolar Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studentar Kap. 276 Fagskoleutdanning Kap. 280 Felles einingar Kap Felles einingar Kap. 281 Felles tiltak for universitet og høgskolar Kap Felles tiltak for universitet og høgskolar Programkategori Forsking Kap. 283 Meteorologiformål Kap. 284 Dei nasjonale forskingsetiske komitéane Kap. 285 Noregs forskingsråd Kap. 286 Forskingsfond Kap Forskingsfond Kap. 287 Forskingsinstitutt og andre tiltak. 181 Kap Forskingsinstitutt og andre tiltak. 187 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak Kap Internasjonale samarbeidstiltak Programkategori Utdanningsstøtte Kap Statens lånekasse for utdanning Kap Statens lånekasse for utdanning Kap Renter frå Statens lånekasse for utdanning

4 Del III Strategiar og oversikter Forsking og utvikling i statsbudsjettet Innleiing Forsking og utvikling i statsbudsjettet Noregs forskingsråd Utviklinga i offentleg forskingsinnsats Ressursar i grunnopplæringa Ressursar i barnehagesektoren Likestilling og arbeid mot diskriminering Miljø Forslag Vedlegg 1 Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak Vedlegg 2 Nøkkeltal for universitet og høgskolar Vedlegg 3 Standardiserte nøkkeltal for s nettobudsjetterte verksemder

5 Tabell 4.1 Tabell 4.2 Tal på grunnskoleelevar som vel samisk som første- og andrespråk i perioden Utviklinga i talet på grunnskoleelevar med finsk som andrespråk 58 Tabell 4.3 Søknader for perioden fordelte på lærlingar og lærekandidatar Tabell 4.4 Private skolar, tal på skolar og elevar Tabell 4.5 Ressursinnsatsen frå Statped på dei ulike typane teneste Tabell 4.6 Heiltidselevar, deltidselevar og internatelevar i grunnskole og vidaregåande opplæring ved dei statlege skolane for hørselshemma i Tabell 4.7 Læring i arbeidslivet, Tabell 4.8 Tabell 4.9 Deltaking i EUs program for livslang læring, Elevtal i folkehøgskolane Tabell 4.10 Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), Tabell 4.11 Basisfinansieringa av dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta Tabell 4.12 Fordeling av midlane til fondsregionar og Noregs forskingsråd 185 Tabell 4.13 Hovudtal for tildeling til vidaregåande opplæring Tabell 4.14 Hovudtal for tildeling høgre utdanning m.m Tabell 4.15 Fordeling av ulike stipendformer i dei to siste undervisningsåra Tabell 4.16 Hovudtal for lån og renter i dei siste fire åra Tabell 4.17 Verkeleg verdi Tabell 4.18 Noverdien av 1 krone i nytt utlån 203 Tabell 4.19 Avskrivingselement Tabell 4.20 Tapselement Tabell 5.1 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Tabell 6.1 Overslag over løyvingane til FoU over statsbudsjettet, i mill. kroner Foreslåtte løyvingar til Noregs forskingsråd frå dei største bidragsytarane, i kroner Utgifter til FoU og FoU-årsverk per sysselsette i Talet på elevar i grunnskolen i perioden til Ordinære grunnskolar Tabelloversikt Tabell 6.2 Fordeling av elevar på utdanningsprogram og -nivå i vidaregåande skole. Reviderte tal 223 Tabell 6.3 Berekna årsverk til undervisning og andre oppgåver i grunnskolen, utvikling i årsverk Tabell 6.4 Utvikling i talet på lærarårsverk i vidaregåande opplæring Tabell 6.5 Gjennomsnittleg gruppestorleik i grunnskolen Tabell 6.6 Årsverk til bruk for assistentar med oppgåver knytte til undervisninga i perioden frå til Tabell 6.7 Korrigerte brutto driftsutgifter per elev, løpande prisar Tabell 6.8 Fordeling av små, mellomstore og store grunnskolar Tabell 7.1 Tal på barn i barnehage, auke i talet på barn i barnehage og barnehageplassar, dekningsgrad og gjennomsnittleg opphaldstid, Tabell 7.2 Tal på barn i barnehage etter eigarforhold, offentleg og privat, Tabell 7.3 Tal på barn i barnehage og tal på barnehagar etter barnehagestorleik, Tabell 7.4 Gjennomsnittleg tal på barn per gruppe etter organiseringa av barnehagen Tabell 7.5 Personalet i barnehagen, Tabell 7.6 Utdanning av førskolelærarar ved statlege og private høgskolar og universitet, Tabell 7.7 Menn i barnehagane, Tabell 7.8 Minoritetsspråklege barn i Tabell 7.9 barnehage, alder 1 5 år, Førskolelærarar med innvandrarbakgrunn som arbeider i barnehage, Tabell 7.10 Kostnader per korrigerte opphaldstime, ordinære barnehagar og familiebarnehagar Tabell 7.11 Gjennomsnittlege månadssatsar i kroner (vekta) for foreldrebetaling etter bruttoinntekt, barn over tre år med fulltidsopphald i kommunale barnehagar,

6 Tabell 7.12 Finansiering av barnehagar i Tabell 8.1 Delen menn og kvinner i ordinære forvaltningsorgan under (2010) Tabell 8.2 Gjennomsnittleg månadsforteneste for menn og kvinner i ordinære forvaltningsorgan under (2010) 244 Tabell 8.3 Del menn og kvinner og gjennomsnittleg lønn per årsverk etter stillingskode Tabell 8.4 Del menn og kvinner i deltid, midlertidig tilsetjing, foreldrepermisjon og legemeldt sjukefråvær Vedlegg 2 Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tabell 2.3 Tabell 2.4 Tabell 2.5 Tabell 2.6 Tabell 2.7 Tabell 2.8 Tabell 2.9 Nøkkeltal for søkning og opptak ved universitet og høgskolar Opptak ved universitet og høgskolar Registrerte studentar ved universitet og høgskolar Studiepoeng per student ved universitet og høgskolar Kandidatar ved universitet og høgskolar Opptak, registrerte studentar og kandidatar på utvalde utdanningar Tal på inn- og utreisande utvekslingsstudentar ved norske lærestader Tal på årsverk i undervisnings-, forskings- og formidlingsstillingar Avlagde doktorgradar ved universitet og høgskolar Tabell 2.10 Doktorgradar etter fagområde og kjønn 2007 og Tabell 2.11 Publikasjonspoeng per fagleg stilling Tabell 2.12 Forskingsmidlar frå EU og Noregs forskingsråd, universitet og høgskolar Tabell 2.13 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved statlege institusjonar Tabell 2.14 Ordinære bygg under oppføring i 2013, Fornyings-, administrasjonsog kyrkjedepartementet, kap post 31 og post 33 og kap post Tabell 2.15 Kurantprosjekt under oppføring i 2013, Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, kap post Tabell 2.16 Prosjekt som er førte fram til forprosjekt Tabell 2.17 Prosjekt for sjølvforvaltande institusjonar under programmering eller i prosjekteringsbestilling hos Statsbygg, Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, kap post Tabell 2.18 Prosjekt innanfor husleigeordninga i prosjekteringsbestilling hos Statsbygg, Fornyings-, administrasjonsog kyrkjedepartementet, kap post Tabell 2.19 Kurantprosjekt som er under programmering eller prosjektering i 2013, Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, kap post Tabell 2.20 Løyving per universitet og høgskole i Tabell 2.21 Tilskott per fagskole i Vedlegg 3 Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Meteorologisk institutt. Utgifter og inntekter etter art Meteorologisk institutt. Inntekter etter inntektskjelde Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Meteorologisk institutt i perioden Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Utgifter og inntekter etter art Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Inntekter etter inntektskjelde Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i perioden

7 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Tabell 3.9 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Utgifter og inntekter etter art Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Inntekter etter inntekts- kjelde Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) i perioden Tabell 3.10 Universitet og høgskolar. Utgifter og inntekter etter art Tabell 3.11 Universitet og høgskolar. Inntekter etter inntektskjelde Tabell 3.12 Universitet og høgskolar. Forholdet mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar i universitets- og høgskolesektoren i perioden 2009 til Tabell 3.13 Universitet og høgskolar. Balanse per 31. desember Tabell 3.14 Noregs forskingsråd. Utgifter og inntekter etter art Tabell 3.15 Noregs forskingsråd. Inntekter etter inntektskjelde Tabell 3.16 Forholdet mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Noregs forskingsråd i perioden Figur 4.1 Norske resultat i PISA over tid for kvar av kompetansane Figur 4.2 Nasjonale prøver i rekning på 8. trinn etter meistringsnivå og utdanningsnivået til foreldra Figur 4.3 Kompetanseoppnåing fem år etter at elevane begynte på vidaregåande opplæring. Årstala viser til tidspunktet da elevane starta i vidaregåande opplæring Figur 4.4 Fullført og bestått vidaregåande opplæring etter fem år på normert eller meir enn normert tid. Årstala viser til tidspunktet da elevane starta i vidaregåande opplæring. 39 Figur 4.5 Overgangar i vidaregåande opplæring. Årstala viser til tidspunktet da overgangane skjer Figur 4.6 Eigenrapportering frå elevane om læringsmiljøet Figur 4.7 Målbilete for norsk forsking Figuroversikt Figur 4.8 Tal på artiklar per innbyggjarar Figur 4.9 Tildelt støtte til forskarar frå utvalde land i prosjekt frå EUs sjuande rammeprogram i perioden per forskarårsverk Figur 4.10 Fordeling av midlane Noregs Forskingsråd blir tildelte frå, etter verkemiddel (2011) Figur 5.1 Målbilete for norsk forsking Figur 6.1 Gruppestorleik 2: kommunar over og under landsgjennomsnittet, grunnskole Figur 7.1 Delen barnehagar som har spesialpedagog blant personalet, etter storleiken til barnehagen Figur 8.1 Prosentdelen kvinner i ulike faglege stillingskategoriar ved universitet og høgskolar Boks 1.1 GLØD Auka kompetanse i barnehagen og auka rekruttering av førskolelærarar Oversikt over boksar

8

9 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapittel: og 2410 Inntektskapittel: , 5310 og 5617 Tilråding frå 14. september 2012, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II)

10

11 Del I Oversikt over budsjettforslaget frå

12

13 Prop. 1 S 13 1 Hovudinnleiing 1.1 Kunnskapsnasjonen Noreg Regjeringa har som visjon at Noreg skal vere eit leiande kunnskapssamfunn der ulike menneske får like moglegheiter. I formålsparagrafen for barnehagane og skolane ligg eit breitt samfunnsmandat og eit tydeleg verdigrunnlag. Kunnskap, kritisk refleksjon, kjeldekritikk, vitskapleg metode og meiningsbryting er kjerneverdiar i høgre utdanning og forsking. Utdanning og forsking stimulerer også til demokratisk deltaking, kulturell utvikling og til auka sjølvkjensle og identitet hos enkeltmennesket. Dette er verdiar som skapar motvekt mot fordommar og kunnskapsløyse som kan ende i frykt og hat. Utdanningssystemet skal gi alle likeverdige moglegheiter til å utvikle evnene sine og medverke til å jamne ut sosiale forskjellar. Det norske samfunnet er prega av små forskjellar, høg grad av likestilling, inkludering og sterke prinsipp om deltaking. Det er viktig å ikkje ta det gode samfunnet vi har, for gitt. Regjeringa har som ei av sine viktigaste prioriteringar å satse på utdanning og kunnskap, og å styrkje den evna utdanningssystemet har til å motverke sosiale forskjellar gjennom å leggje vekt på tidleg innsats og livslang læring. Regjeringa har satsa sterkt på å gi eit godt barnehagetilbod til alle barn, gjennom rett til plass i barnehage og betre kvalitet i barnehagane. Alle barn skal oppleve meistring og utfordringar i skolen og tileigne seg grunnleggjande dugleikar. Regjeringa har sett i verk tiltak mot fråfall i vidaregåande opplæring, slik at fleire unge kan gå inn i arbeidslivet eller ta høgre utdanning. Vaksne som treng det, skal få sjansen til å skaffe seg nødvendig kompetanse for å tilpasse seg omstillingar i arbeidslivet eller fullføre opplæring. Menneske er Noregs viktigaste ressurs. I Noreg utgjer den menneskelege kapitalen om lag 80 pst. av nasjonalformuen. Å gi kvar enkelt moglegheit til å utvikle seg heile livet er viktig både for den einskilde og for den vidare utviklinga av kunnskapssamfunnet. Dette er òg heilt sentralt for å sikre eit kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv, særleg i økonomisk urolege tider. Utdannings- og forskingssektoren må svare på dei behova arbeids- og samfunnslivet har for kunnskap og kompetanse. Vi har eit kunnskapsintensivt arbeidsliv der det er stadig fleire jobbar som krev vidaregåande eller høgre utdanning. Noreg vil trenge fleire personar både med relevant fagopplæring og med høgre utdanning i framtida. Vidareutvikling av velferdssamfunnet er avhengig av arbeidskraft med god og oppdatert kompetanse. Kunnskap vil vere avgjerande for å kunne møte globale og nasjonale utfordringar knytte til miljø og klima, helse og velferd og verdiskaping. Forskinga skal utvide grensene for erkjenninga vår, skaffe fram kunnskap som kan auke verdiskaping og velferd, og svare på samfunnsutfordringane. Ein utdannings- og forskingssektor av høg kvalitet er ein av dei viktigaste føresetnadene for utviklinga av kunnskapssamfunnet. Den norske utdannings- og forskingssektoren skal gi alle like moglegheiter til læring, utvikling og deltaking, og medverke til sosial utjamning svare på samfunnets behov for kunnskap og arbeidskraft medverke til eit kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv og til å løyse globale utfordringar Gi alle like moglegheiter til læring, utvikling og deltaking, og medverke til sosial utjamning Dei sosiale forskjellane i Noreg er små samanlikna med i andre land. Utdanningssystemet speler ei avgjerande rolle for å medverke til sosial utjamning og like moglegheiter for alle uavhengig av sosial bakgrunn. Trass i dette er det gjennomgåande sosiale forskjellar i utdanningssystemet som ikkje kan aksepterast. Det er forskjellar i læringsutbytte i grunnskolen, fråfall i vidaregåande opplæring og sosialt skeiv rekruttering til høgre utdanning. Regjeringa vil styrkje den evna utdanningssystemet har til å motverke sosiale forskjellar, gjennom å leggje grunnlaget for livslang læring, og legg derfor vekt på kvalitetsutvikling og tidleg innsats i alle ledd i utdanningssystemet. Regjeringa har som mål å sikre eit likeverdig barnehagetilbod av høg kvalitet som skal vere til-

14 14 Prop. 1 S gjengeleg for alle. Regjeringas satsing på barnehageområdet har ført til at mange mål er nådd i dei siste åra: Rett til plass i barnehage vart innførd i 2009, det er full barnehagedekning, og prisen er redusert med 33 pst. sidan Barnehagen er første del av utdanninga, og desse endringane medverkar til sosial utjamning og er viktige for inkludering og læring. Førskolealderen er ein læringsintensiv fase. Grunnlaget for deltaking i sosiale fellesskap, for vennskap og for vidare utvikling og læring blir lagt i tidlege barneår. For at barnehagen skal vere ein lærande og utviklande arena for alle barn, er det nødvendig at barnehagen har nok tilsette med god kunnskap og kompetanse om barn, barndom og utvikling hos barn. Den sterke veksten i barnehagesektoren fører med seg eit auka behov for fleire pedagogiske leiarar og styrarar med pedagogisk utdanning. GLØD er regjeringas satsing for å styrkje kompetansen til alle tilsette, auke rekrutteringa til førskolelærarutdanninga og bidra til å heve statusen for arbeid i barnehagane. Som ledd i denne satsinga vart rekrutteringskampanjen Verdas finaste stilling ledig lansert på nyåret i Tal frå Samordna opptak per 19. juli 2012 viser at talet på søkjarar som har førskolelærarutdanning som førsteval, har auka med heile 18 pst. frå året før. Dette er ei gledeleg utvikling. Regjeringa vil vinteren 2013 leggje fram ei stortingsmelding om barnehagen i framtida. Meldinga skal gi ei tydeleg retning for barnehagepolitikken når det gjeld både kvaliteten og innhaldet, kompetansen til personalet i barnehagen og styringsutfordringane i sektoren. Samtidig skal meldinga presentere eit oppdatert kunnskapsgrunnlag for utviklinga av politikken på området. Saman med meldinga vil det bli lagt fram ein ny kompetansestrategi for barnehagane som skal gjelde frå Overgangen til rammefinansiering har vore ei utfordring for barnehagesektoren, der både kommunar og ikkje-kommunale barnehageeigarar må rette seg etter eit nytt system. Opptrappinga mot full likeverdig behandling av alle barnehagar i Noreg vil halde fram. Dei kommunale tilskotta skal gi økonomisk grunnlag for eit godt barnehagetilbod, og det er derfor ein føresetnad at midlane blir brukte i barnehagane, og ikkje går til urimeleg høge vederlag til eigarane. Stortinget vedtok 31. mai 2012 ei lovendring, jf. Innst. 352 L ( ) og Prop. 98 L ( ), som skal sikre at midlane kjem barna til gode. Lovendringane med utfyllande forskrifter skal tre i kraft 1. januar Boks 1.1 GLØD Auka kompetanse i barnehagen og auka rekruttering av førskolelærarar Den overordna målsetjinga er å styrkje kompetansen til dei tilsette, og auke rekrutteringa av tilsette med høg kompetanse til barnehagane. Eit tilleggsmål er å auke statusen for arbeid i barnehage, slik at vi får større verdsetjing av det viktige arbeidet dei tilsette i barnehagen utførar. Delmåla i GLØD er: auka kvalitet i førskolelærarutdanninga auka rekruttering av førskolelærarar til barnehagen auka rekruttering av personar med relevant høgre utdanning til barnehagen auka rekruttering av barne- og ungdomsfagarbeidarar til barnehagen å behalde og utvikle vidare kompetansen i barnehagen GLØD har ei nasjonal referansegruppe som består av ei rekkje sentrale aktørar i sektoren. Det er også etablert regionale nettverk i alle fylke som skal støtte opp under det regionale rekrutterings- og kompetansearbeidet. Grunnleggjande dugleikar har stor betydning for prestasjonar i alle fag og er vesentlege for å klare seg godt seinare i livet. Regjeringa har derfor sett i verk fleire tiltak som skal sikre at alle barn lærer å lese og rekne i løpet av dei første skoleåra, og at elevane utviklar desse dugleikane vidare i utdanninga. Frå hausten 2009 vart det innført ei plikt for kommunane til tidleg innsats i norsk, samisk og matematikk på trinn særleg retta mot elevar med svake dugleikar i lesing og rekning. Skoledagen er utvida, og det er lagt til rette for ein meir heilskapleg skoledag for å oppnå meir og betre læring for alle elevar uavhengig av sosial bakgrunn. Frå 2008 er timetalet utvida med fem veketimar på dei fire lågaste trinna, i kjernefaga norsk, matematikk og engelsk, og frå 2010 er det innført eit tilbod om åtte veketimar gratis leksehjelp til elevar på trinn. Frå 2010 er timetalet utvida med ytterlegare ein veketime for trinn. Kompetansen til lærarane er den enkeltfaktoren som har mest å seie for læringa til elevane dersom ein ser bort frå den sosiale bakgrunnen deira. GNIST-partnarskapen er etablert for å gi dei ulike

15 Prop. 1 S 15 tiltaka retta mot lærarutdanninga og læraryrket ein felles overbygning. Det er skoleeigar som har hovudansvaret for kompetanseutvikling i sektoren. Det er likevel nødvendig at staten tek ansvar gjennom statleg støtte til etter- og vidareutdanning. Eit system for vidareutdanning for lærarar er etablert og vil bli utvikla vidare i samråd med partar i GNIST-partnarskapen. Eit anna sentralt verkemiddel er å forbetre den lokale kapasiteten til kvalitetsutvikling gjennom statlege støttetiltak. Strategien Kompetanse for kvalitet vidareutdanning av lærarar ( ) fikk svært positiv vurdering frå lærarar som har gjennomført studium som del av denne ordninga (Rambøll 2010). Regjeringa fører vidare strategien og satsinga på vidareutdanning for lærarar. Vidareutdanninga skal vere målretta mot fagområde og emne som det på landsbasis særleg er behov for å styrkje. Regjeringa registrerer ein gledeleg auke i kvalifiserte søkjarar til lærarutdanningane i dei seinare åra. Sidan starten av GNIST-partnarskapen i 2008 har talet på kvalifiserte søkjarar med lærarutdanning som førsteval stige med heile 54 pst. Dei gledelege resultata for søkning og attraktivitet må sjåast i samanheng med både satsinga på ny grunnskolelærarutdanning, betre tilbod om vidareutdanning og rekrutteringskampanjen som har vore gjennomført. Våren 2011 la regjeringa fram Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter om ungdomstrinnet. Meldinga syner at det er ein låg og fallande motivasjon på ungdomstrinnet. Mangelfulle grunnleggjande dugleikar frå grunnskolen er den viktigaste årsaka til fråfall i vidaregåande opplæring. Styrking av ungdomstrinnet har ein verdi i seg sjølve for dei som går der, og inneber tidleg innsats mot fråfall i vidaregåande opplæring. Den sentrale bodskapen i meldinga er at eit meir praktisk, variert, relevant og utfordrande ungdomstrinn skal auke motivasjonen og læringa til elevane. Dette skal gjerast gjennom innføringa av valfag og større fleksibilitet gjennom endring i fag- og timefordelinga. Hausten 2012 vart det innført valfag på 8. trinn, og regjeringa foreslår å innføre valfag på 9. trinn frå og med hausten Vidare tek regjeringa sikte på å innføre valfag for 10. trinn hausten For å nå målet om ei meir praktisk, variert og relevant opplæring har våren 2012 utarbeidd ein strategi for ungdomstrinnet. Strategien handlar om ei satsing på klasseleiing, lesing, skriving og rekning, der kompetanseheving og erfaringsutveksling om praktiske og varierte metodar blir eit viktig element. Ambisjonen er at alle skolar med ungdomstrinn skal delta i satsingane i løpet av dei neste fem åra. Våren 2011 la regjeringa fram Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap om tidleg innsats og betre læring for elevar med særskilde behov. Det sentrale målet i meldinga er å forbetre oppfølginga av barn og unge som treng hjelp og støtte, og å fange opp fleire som treng hjelp. Eit av tiltaka er ei omorganisering av Statped til ein fleirfagleg, regionalisert organisasjon. Det er eit mål i meldinga at samarbeidet mellom barnehagane og den pedagogisk-psykologiske tenesta (PPT) skal styrkjast. I meldinga lanserte regjeringa òg ein kompetansestrategi for dei tilsette i PP-tenesta. Eit mangfaldig samfunn gir mange moglegheiter, og oppfølging av minoritetsspråklege barn og elevar er eit viktig tiltak som inngår i mange politikkområde. Østbergutvalet leverte i juni 2010 NOU 2010: 7 Mangfold og mestring om flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Regjeringa vil leggje fram ei melding om integrering og inkludering der opplæring for minoritetsspråklege vil vere eit tema. Bevaring av og opplæring i samisk språk og kultur er også ei viktig oppgåve for barnehagane og skolen. Forskingsbasert kunnskap er avgjerande for at utdannings- og opplæringssektoren skal utvikle seg vidare i tråd med krava og behova i sektoren og i samfunnet. Regjeringas satsing på utdanningsforsking skal medverke til å styrkje læringa og kvalitetsutviklinga i sektoren, gi meir kunnskap om tiltak og verkemiddel, og stimulere til betre kunnskapsoverføring frå forskinga til praksisfeltet i barnehage, skole og høgre utdanning. Eit aktivt samvirke mellom forskinga og praksisfeltet skal medverke til fornying og nytenking i sektoren. Satsinga vil leggje grunnlaget for å utvikle vidare den vitskaplege kvaliteten, særleg ved institusjonane for lærarutdanning. Moglegheita til å lære gjennom heile livet er viktig for at menneske skal ha kontroll over sitt eige liv og meistre kvardagen sin. Livslang læring finn stad på mange arenaer. Mange vaksne har dårlege grunnleggjande dugleikar i lesing, skriving, rekning og IKT, noko som gjer det vanskeleg å fungere i arbeidslivet og i samfunnet. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) medverkar til at dei som treng det mest, får opplæring i grunnleggjande lesing, skriving, rekning og IKT på arbeidsplassen sin. Sidan starten i 2006 har om lag vaksne fått tilbod om slik opplæring gjennom BKA. Evalueringa av BKA viser at deltakarane i stor grad er nøgde med kursa, og at bedriftene meiner at deltakarane gjer ein betre jobb som følgje av å ha delteke på BKA-kurs.

16 16 Prop. 1 S Det er eit mål for regjeringa at alle skal ha ein reell lik rett til utdanning. Grunnutdanninga ved statlege universitet og høgskolar i Noreg skal vere gratis. Støtteordningane gjennom Statens lånekasse for utdanning skal sikre at alle har moglegheit til å ta utdanning, uavhengig av mellom anna økonomiske forhold. Utdanningsstøtta gjer det mogleg for enkeltmenneske å nytte retten til vidaregåande opplæring og ta høgre og anna utdanning. Ho er òg eit sentralt verkemiddel for å nå visjonar og mål for regjeringa. Utdanningsstøtta medverkar til dømes til å sikre utdanna personale i barnehagen, skolen og i andre viktige sektorar. Studentvelferd er òg viktig for å sikre at alle har ei reell lik moglegheit til utdanning. I Soria Moria II-erklæringa er det sett som mål å byggje studentbustader i året. Regjeringa har i dei seinare åra prioritert bygging av studentbustader og det er løyvt midlar slik at dette målet er nådd. På oppdrag frå har Statistisk sentralbyrå gjennomført undersøkinga Levekår blant studenter Resultatet blir presentert i to ulike rapportar. Den første rapporten vart lagd fram i november Undersøkinga viser mellom anna at talet på studentar med avbrot i studia har gått ned, og at fleire studentar planlegg å fullføre utdanninga på meir enn fire år i pst. av studentane trivst svært bra eller bra ved studiestaden sin. Spørsmål knytte til den økonomiske situasjonen til studentane og deira arbeid ved sida av studia vil bli utdjupa i ein rapport som etter planen kjem i desember Levekårsundersøkinga vil gi eit betre kunnskapsgrunnlag for studentvelferda i Noreg. Svare på samfunnets behov for kunnskap og arbeidskraft Statistisk sentralbyrås framskriving av kunnskapsbehovet i framtida viser at behovet for ufaglært arbeidskraft har falle kraftig sidan 1970-åra, og at delen ufaglærte i arbeidsstyrken ligg an til å bli redusert frå 27 pst. i 2007 til 18 pst. i Fullført og bestått vidaregåande opplæring er normalt ein føresetnad for opptak til høgre utdanning, gir ei god utrusting for arbeidslivet, og kan medverke til å hindre utstøyting frå arbeidslivet i økonomiske nedgangstider. Ny GIV Gjennomføring i vidaregåande opplæring vart lansert i statsbudsjettet for Ny GIV er ein nasjonal dugnad som har som mål å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring frå i underkant av 70 pst. i 2011 til 75 pst. i 2015 definert som fullført og bestått i løpet av fem år. Dei viktigaste verkemidla er tettare oppfølging av dei svakaste elevane på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring gjennom intensivt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune, utvikling av etterutdanningsopplegg for lærarar i grunnskole og vidaregåande skole, i mellom anna grunnleggjande dugleikar, klasseleiing og praksisretting, meir relevant og praksisnær fag- og yrkesopplæring, og samarbeid med partane i arbeidslivet om å skaffe fleire læreplassar. Regjeringas satsing på ungdomstrinnet er òg ein viktig del av arbeidet med å få fleire elevar til å fullføre vidaregåande opplæring. I samband med Ny GIV-prosjektet vart det gjennomført kompetanseheving for rundt lærarar frå våren 2011 til våren I tillegg fekk 380 tilsette i oppfølgingstenesta og NAV kompetanseheving i Evalueringa viser at lærarane er nøgde med det faglege innhaldet og med sitt eige utbytte av skoleringa, både for arbeidet med Ny GIV-elevane og i anna undervisning. Eit av prosjekta i Ny GIV, oppfølgingsprosjektet, legg vekt på oppfølging av ungdom som ikkje er i vidaregåande opplæring eller i arbeid. Målet er å motivere ungdom i målgruppa tilbake til vidaregåande opplæring eller inn på arbeidsmarknaden. Prosjektet kan vise til gode resultat, færre ungdommar er registrerte hos oppfølgingstenesta, og langt fleire ungdommar har no komme i aktivitet eller er under oppfølging og rettleiing av oppfølgingstenesta. Styrking av kvaliteten i fag- og yrkesopplæringa er avgjerande for å svare på behova i samfunnet for kunnskap og arbeidskraft. Etterspurnaden etter faglært arbeidskraft er aukande. Samtidig er det berre 15 pst. av eit ungdomskull som endar med fag- eller sveinebrev, sjølv om halvparten av eit ungdomskull vel fag- og yrkesopplæring. Regjeringa har derfor sett i verk fleire tiltak for å gjere fag- og yrkesopplæringa meir relevant og yrkesretta. Det er mellom anna gitt støtte til etterutdanning og hospitering for lærarar på yrkesfaglege utdanningsprogram samt for faglege leiarar og instruktørar i lærebedriftene. Mange av dei som startar på yrkesfag, har svake grunnleggjande dugleikar, og liten motivasjon for å arbeide med fag som matematikk, norsk og engelsk. har derfor sett i gang eit delprosjekt innanfor Ny GIV for å gjere opplæringa i norsk-, engelsk- og matematikkfaget meir relevant og yrkesretta. Dei nasjonale sentra har det nasjonale ansvaret og følgjer opp fylkeskommunane. For at gjennomføringa av vidaregåande opplæring skal auke må fleire få læreplass. Kunn-