Hvem kan si nei til en invitasjon fra REPORTASJE. Hjemme hos. Kristians pizza. Tekst og foto: Flageborg & Kolbu

Transkript

1 REPORTASJE Hjemme hos Hjemme hos Kristian «Hei! Jeg tenkte bare jeg ville invitere dere til å besøke min stuekino for mulig presentasjon i bladet Hjemmekino. Dere kan ringe meg på vedlagte telefonnummer dersom dere skulle være interessert i å komme og kikke. Jeg bor ikke så langt fra Bryne på Jæren.» Tekst og foto: Flageborg & Kolbu Hvem kan si nei til en invitasjon fra en hyggelig kar som lider av samme sjuka, er bitt av den samme basillen, er helt hekta, og tilbakelegger time etter time med sterke lyd og bildeopplevelser kun avbrutt av korte inntak av mat og drikke? Denne gangen går turen til Klepp på Jæren, i strålende solskinn. GPS-en fører oss nesten fram til målet, men bare nesten. En oppgradering av kartverket er høyst nødvendig - for de siste hundre meterne blir en guidet tur gjennom Klepp sentrum med Kristian pr. telefon. Vel fremme blir vi møtt av vertskapet i oppkjørselen og geleidet inn hoveddøren i en ganske så ny enebolig. Det er nesten så man kan speile seg i flisene i entreen. Innvendig er 1.etasjen en åpen løsning med kjøkken først, som fortsetter inn til en stor stue med kombinert spisestue i den første delen via musikkavdeling med klaver/ piano, bassgitar, vanlig gitar og et lite trommesett - før vi ender i den innerste og aller helligste delen den med lyd og bilde og en gedigen sofa som bare inviterer til utallige timer med underholdning. 4-åringen fikk et skikkelig trommesett til bursdagen, men det tok såpass med plass at etter noen dager ble det flyttet til oppholdsrommet i 2. etasje for fri utfoldelse. Sorte pianolakkerte overflater skinner mot oss fra store deler av inventaret i stueavdelingen. Det er nesten så man setter seg med aller største forsiktighet for ikke å risikere å sette merker på de høyglanspolerte møblene. Akustikken i stuen er svært behagelig, selv om den preges av store, nakne overflater. Gardiner, stoler og sofa gjør sitt til å dempe uønskede refleksjoner. Teppe på gulvet har jeg med vilje unnlatt, for å ha mest mulig rene linjer og minst mulig kilder til støv, og så liker jeg å se det fine gulvet. Veggen bak fronthøyttalerne er bygget som yttervegg, og den venstre veggen er bygget litt ut for å lage symmetri i forhold til plassering av fronthøyttalerne. Det samme med den korte veggen som går fra taket og 40cm ned for å skjule det motoriserte lerretet, som brukes til film. Kristians pizza Pizzabakeren borte i gata har en pizzavariant som jeg har komponert selv og gitt navnet Kristian. Når jeg bestiller 1 stk. Kristian, så vet de hva som skal lages. Planen er å få «min» komposisjon inn på den offisielle menyen. Det er bare å slå seg ned og hogge innpå! Jeg har vel alltid vært glad i å se film og 42 Hjemmekino 07/10

2 slikt, men fikk virkelig øynene opp for lyd og bilde for ca 6 år siden etter å ha bladd i en katalog som Hi-Fi klubben sendte ut i posten. Jeg tok med meg onkelen til kona mi inn til en av Hi-Fi klubbens butikker, og endte opp med en NAD T763 receiver samt et par høyttalere av typen Bowers&Wilkins DM604 S3. Jeg hadde ikke peiling på lyd, men syntes jo selvfølgelig at lyden var fantastisk og stolte derfor på selgeren som sa at denne receiveren ikke skulle ha noen som helst problemer med å drive disse høyttalerne. Jeg hadde imidlertid ikke hatt dette oppsettet i mer enn et par uker før jeg på ny reiste inn til Stavanger og fikk med meg hjem senterhøyttaleren B&W LCR600 og et par surroundhøyttalere; DM602 S3. Jeg var nå bitt av basillen, og begynte å handle magasinet «DVD og Hjemmekino» på regelmessig basis. Det var her jeg ble introdusert for SVS, og det gikk ikke lenge før jeg fikk hjem en SVS PB10. Dette oppsettet hadde jeg faktisk i fire år, og jeg var greit fornøyd med det. Etter hvert som interessen økte fant jeg ut at receiveren alene ikke var stor nok til å få ut av fronthøyttalerne hva som bodde i dem. Jeg vurderte lenge å prøve med separate effektforsterkere på dem, men var vel innerst inne mest sugen på å bytte ut hele oppsettet. Jeg hadde nå flyttet inn i nytt hus som jeg har tegnet og oppført selv. Selvgjort er velgjort Hjemmekinokroken i stua var det jeg begynte med å tegne, og av 50m² stue var 20m² (4m bredde og 5m lengde) hele tiden dedikert til dette. Jeg hadde hørt JBL TL260 på en lydmesse i Stavanger for noen år siden og husker jeg ble mektig imponert av lyden i dem. Jeg hadde alltid hatt lyst på disse, og når det dukket opp et par på AVtorget til kroner, var det bare å slå til. De helt strøkne B&W-fronthøyttalerne solgte jeg til en kamerat. Med JBL TL260 i hus var jeg sugen på å få hjem fullt oppsett med projektor og lerret og en svær stereobenk med mange komponenter. Jeg er opptatt av symmetri, og ville derfor gjerne ha to suber i oppsettet. Jeg synes ikke nødvendigvis at disse SVS subene i black texture er så fine, så derfor bygde jeg en fet stereobenk i eik som stod godt til resten av huset (mye eik), og som hadde plass til én PB10 på hver side. Jeg ville også ha plass til mange komponenter ellers, så jeg lagde den med seks plasser á 23 cm høyde til komponenter. Racket er lagd av 30mm eikeplater. Det står i stil med 20mm heltre eikegulv. Skruene er forsenket nedi, og plugget med eik, slik at det ser best mulig ut. Jeg måtte også bygge ut en liten vegg, en meter på venstre side av venstre fronthøyttaler, og lage en falsk bjelke i taket for å skjule det motoriserte lerretet. Jeg lagde også projektorhylle i eik. Salongbordet er også DIY eik med sotet glass som står i stil til pianolakk og eikegulv. Emotiva er et amerikansk firma som selv produserer sine lydprodukter, og selger dem direkte til kunde. Det fører til meget fordelaktige priser, da det ikke er noen grossister som skal legge til sine prosenter på produktene. Jeg kom over dette merket på AVforum, og bestemte meg for å prøve det ut. Jeg gikk til innkjøp av to stk. effektforsterkere (XPA-2 på 2x250w og XPA-3 på 3x200w) samt en CD-spiller. Jeg er superfornøyd med kvaliteten på produktene. XPA-2 kjører jeg på frontene. XPA-3 kjører jeg som monoblokk til senter. Receiveren sørger for kraften til bakhøyttalerne. Pioneer VSX-LX52 ble valgt som 07/10 Hjemmekino 43

3 ny receiver da jeg trengte en med 2xHDMI ut. Den var også i pianolakkfinish, og var pen og se på. Pioneer BDP-320 ble (pga finish, og gode referanser i media) valgt som Blu-ray-spiller. Jeg leser alltid tester og slikt før jeg handler noe, men det er selvfølgelig viktig å være kritisk til kildene når en leser produktomtaler. Jeg var ikke interessert i å ha komponenter oppå stereobenken. Dermed måtte jeg begrense størrelsen på senterhøyttaleren. Valget falt på XTZ fordi jeg hadde lest mye positivt om dem, samt at de hadde en finish som matchet JBL-ene. XTZ-ene fungerer i mine ører bra opp mot JBL, og med to suber i fronten sliter jeg ikke med at senteren virker for tynn. Når det gjelder projektor gikk jeg for en Epson TW3500. Det var viktig å ha en plasseringsvennlig projektor da jeg ville ha bildet så langt ned mot stereobenken som mulig. Derfor gikk jeg for LCD. Jeg synes Epson-projektoren leverer et fantastisk bra bilde, og med grått lerret fungerer dette bra selv i ei lys stue. Lerretet er koblet mot projektoren med 12v-kabel. Skjult anlegg Panelet som fjernsynet er festet til kommer fra en idé jeg fikk av en på AVforum (Andre Werdenskrieg). Det er ei ramme i 3 reisverk som er kledd med spon og deretter tapetsert. Den hjelper til med tre ting: Den pynter opp. Den skjuler kabler til fjernsyn. Den fører til at det blir behagelig å se på fjernsyn pga den mørke fargen som danner en stor sort bakgrunn. Fjernkontrollen fikk jeg til jul av kona. Vi var lei av å ha syv fjernkontroller i ulike farger og finish liggende og slenge. Logitech Harmony 1100 er fantastisk, og med kun ett tastetrykk slår riktige komponenter seg på, og går inn på rett kanal. Jeg er fullt klar over at en kan få til mer brutale oppsett enn dette i et dedikert rom. Men for meg er dette en plass som jeg og familien bruker hver dag, og jeg synes det er kult å integrere det i stua. Av kompromisser må jeg kanskje nevne at jeg må si meg fornøyd med et 5.2-oppsett. Ekstra sidehøyttalere eller høydekanaler vil gjøre det rotete, tror jeg. Jeg har jo ei grei kone som lar meg få lov til å gnu inn nesten 300 kg med hjemmekinoanlegg i stua. Det meste av oppsettet ble kjøpt inn i siste halvdel av 2009 og er således ganske nytt for min del. Den gamle NAD Receiveren og de gamle B&W bakhøyttalerne befinner seg nå i loftstua og gjør en grei jobb der. På musikkfronten går det for tiden mye i Marcus Miller. Jeg har en drøm om å lære meg å spille bass, men så langt er det kona Utstyr Front: JBL TL260 Senter: XTZ Surround: XTZ 93WMT Sub Front: SVS 2 x PB10 Receiver: Pioneer VSX-LX52 Blu-ray: Pioneer BDP-320 CD-spiller: Emotiva ERC-1 Effekttrinn Front: Emotiva XPA-2 Effekttrinn Surround: Emotiva XPA-3 Spillkonsoll: Xbox 360 Elite TV-dekoder: Motorola Altibox med harddisk Projektor: Epson TW3500 Lerret: Dreamscreen 106 Dynagrey Black 16:9 TV: Panasonic 42 - TH-PV70 Høyttalerkabler: Profigold bassreflex 4mm² Signalkabler lyd: BetterCables Silver Serpent Signalkabler bilde: Dreamscreen HDMI Programmerbar fjernkontroll til lyd og bilde: Logitech Harmony 1100 Sofa, bue: Natuzzi microfiber: 2800 x 3800 Lyskontroll: Hvite persienner og gardiner. Ikke 100% lyskontroll, men blir bra mørkt når kvelden kommer Instrumenter: Bass: Gitar: ArioPro II Morgan som trakterer piano og gitar, som står der borte i musikkavdelingen. Bassgitaren er min. Jeg har musikaliteten, og jeg kan alle bassgangene i hodet, men det gjenstår å få det ut i fingrene, og dét krever øvelse. Kona liker spesielt utseendet på anlegget, og det at jeg har fått det som en integrert del av stua. Det at flygelet også er i pianolakk gjør at alt blir integrert. Ellers synes hun jo selvfølgelig at lyden er god, men for henne er det viktigst at det ser greit ut. Når det gjelder bassen har jeg planer om å lære meg å spille. Hadde jo vært kult å kunne vært med og spilt sammen med kona på spilleoppdrag. Pure Direct Så er det tid for å starte med litt lytting på oppsettet i stereo. Kristian har en egendefinert knapp på Harmony 1100 som er merket «hør på musikk» og trykker i vei. Automatikken sørger for å starte receiveren og CD-spilleren. Effekttrinnene fra Emotiva har Kristian valgt å starte manuelt, selv om de altså har separat inngang for 12V-trigging. Med åpent sinn og klar for en lydopplevelse tar vi plass i den gedigne buesalongen i offwhite farge, og Kristian finner frem noen skiver. Det er alltid spennende å komme på besøk til nye oppsett, ikke minst fordi man som regel alltid får servert musikk man ikke har opplevd tidligere. Jeg spiller nesten utelukkende musikk fra CD. Vi kan begynne med et spor på denne CD-en med Abe Laboriel fra skiva Friends. Han er bassist og også kjent med gruppa Koinonia, eller for å si det sånn: Hvem av de store artistene er det han ikke har spilt med? Låta vi begynner med er Give your Love og fortsetter med On Eagles Hands. Receiveren er satt til å spille i Pure Direct, for at lyden skal bli slik Kristian liker den best. Pioneeren har det avanserte MCACC romkorreksjonssystemet, men foreløpig har Kristian valgt noen kompromisser for å få det slik han trives best med selv, og derfor brukes kun JBL TL260 i stereo med receiveren som forforsterker og Emotiva XPA-2 som effekttrinn. Kristian veksler mellom valget Pure Direct og Stereo, og i stereomodus er det tydelig å høre hvordan lydbildet blir lukket ned, krispheten i toppen blir veldig redusert og bassen blir tammere. Pioneer-receiveren har seks separate minneplasser for romkorreksjonsmålinger. Kristian har så langt benyttet M1 til M3, og prøvd forskjellige kombinasjoner med justering også av EQ. M1 har fått lagt inn et ekstra løft i 60Hz-området for å gi 44 Hjemmekino 07/10

4 et ekstra kick med bass og trommer. Og det fungerer bra, for på det neste sporet med Fletch Wiley og låta Samba for Kate får vi en oppvisning i trommer med en utrolig dynamikk. Kristian styrer nå volumet opp til 0dB. Stille i begynnelsen, akkurat nok til å høre fingertuppene liste seg bortover skinnet på trommekanten. Selv på det høye lydvolumet er det akkurat passe å lytte til dette. Tempoet øker, rytmen slår hardere. Det er tydelig en oppbygging på gang. Så kommer KICKET, det første heftige trommeslaget etterfulgt av flere harde, konsise og sjelssettende brutalt i kroppen. Soloen når sin ende og liveopplevelsen befestes av et ekstatisk publikum - og musikerne på scenen er med ett over i neste spor. Anslaget er av den brutale sorten, sjelden kost, og dette er det definitivt lenge mellom hver gang vi opplever. Et skifte mellom de forskjellige minnebankene mens vi spiller låtene gir forholdsmessig store variasjoner i presentasjon og opplevelse, men Kristian ønsker en lydopplevelse som gir detaljene fra Pure Direct med høyttalerne som large og uten suber, kombinert med kicket fra M1 med fronthøyttalerne som large sammen med suber og deling på 50Hz. La oss ta noen filmkutt også, for å få litt mer inntrykk av hvordan det fungerer i alle kanaler. Et tastetrykk på Harmony 1100 senker lerretet, starter projektoren, slår av CD-spilleren, starter Blu-ray-spilleren osv. Dere skjønner hva som skjer, en knapp på panelet som heter «se film på projektor» starter alt som skal brukes, og avslutter samtidig alle aktive komponenter som ikke er en del av det å se film. Selvfølgelig har Kristian laget en egen knapp for å se film på flatskjermen. Etter hvert som lerretet og mørket senker seg fremstår de blå lysene fra Emotiva-forsterkerne som intense lyskastere utover gulvet. Kringlyds demoskive går i spilleren og vi begynner med startsekvensen fra StarWars II, romskipet som kommer inn for landing og ender opp i en spektakulær eksplosjon. Har du justert noe på innstillingene etter autokalibreringen? Nei, det er bare deling på 80Hz og nivåene på de enkelte kanalene er ikke endret er det for mye bass? Ja, med hensyn til at vi ikke har mer enn -20dB på Mastervolum, så blir dette iht. min personlige mening, for mye bass. Detaljene i resten av lydbildet blir forstyrret av så kraftig bass. Klippet fra filmen PULSE startes, og det er tydelig at vi har overdrevent høyt nivå i basseksjonen. Allerede før jenta er kommet fram til døra inn til laben kommer det kraftige pustelyder fra subene, og med tanke på den økningen som kommer når døra åpnes, er det best å hive seg over volumknappen og skru ned lyden. Vi kan måle litt - hvis du vil? Ja, det er så greit. Jeg kjøpte Pioneer-receiveren i november 2009, så det er mange ting jeg ikke har rukket å sette meg inn i. Kalibrering Kristian hever lerretet og slår av projektoren så vi kan fortsette med kalibrering av Pioneer-receiveren på flatskjermen. Salongbordet og høyre del av buesofaen plasseres i spisestua sammen med alt av puter og tepper fra buesalongen. Målingene viser at det er en kraftig dip i området der hvor salongbordet vanligvis står. Sofaen har sin faste plass inntil bakvegg og flytting av den står ikke på agendaen. Avstanden mellom høyttalerne er 316cm, så vi finner sweetspot 316cm fra fronten og havner akkurat på kanten av sofasetet i midten. Avstanden til bakvegg er over 80cm, så målemikrofonen festes på tripoden i sweetspot og 46 Hjemmekino 07/10

5 justeres til ørehøyde. En sjekk av frekvensresponsen i målepunktet gir jevne resultater. Først justerte vi ned nivået på hver sub til 85dB, men det medførte en reduksjon på 8-9dB på hver side. En måling viser at subene sammen gir en økning på 5-6dB, som forventet. Pioneer MCACC benytter ett målepunkt og kjører en serie med lydpulser og tester for å optimalisere resultatet. Vi står i spisestuen og overvåker autokalibreringen utenfor sonen med høyttalere. Kristian lagrer resultatet på M4 i receiveren, så vi også kan ha de «gamle» innstillingene å sammenligne med. Jeg har valgt å lagre de forskjellige lydkarakterene med egne innstillinger i receiveren på M1-M2-M3 osv. M1 er memory som får Pioneer-en til å bli mer lik den gamle NAD-en. 60Hz er skrudd opp til +8, og 120HZ er skrudd opp til +3. Ellers er alt flatt på EQ-en også M2. M3 er det gamle automatiske romkorreksjonsoppsettet. M4 blir derfor det nye oppsettet. Forskjellen på M4 og M3 er at vi flyttet bordet og sofaen bort for å unngå forstyrrelser i målingene, og at M3 hadde målepunktet på bordet, mens jeg satt i sofaen og kontrollerte det hele. La oss sjekke oppsettet i menyen, og sette alle høyttalerne til small, med deling på 80Hz og så se hvilket nivå de forskjellige kanalene er satt til. Subwoofer er på -6dB, og viser således at vi er «right on spot», men la oss øke med 6dB, basert på resultatet av tidligere erfaringer. Soundcheck Vi fortsetter med de tidligere nevnte sporene i CD-spilleren for å sjekke ut hvordan den nye kalibreringen står seg mot de «gamle», samt noen spor fra en av kringlyds demoskiver, som eksempelvis Infected Mushroom med låta End of the Road fra deres siste CD, Legend of the Black Shawarma. Deretter Slipknot med Live Drum Solo og ikke minst Nils Lofgren Band sin Live Bass & Drum Intro. Det er jo tross alt et oppsett for, av, og med, en som elsker bass, korrekt bass. Og da trommer og bassgitar spesielt. Marcus Miller går i CD-skuffen atter en gang, etterfulgt av sporet med Fletch Wiley og låta Samba for Kate. Trommeskinnet er tørrere enn noen gang, og kicket fra samspillet mellom JBL TL260 og 2 stk. SVS PB10 setter dirren i brystbenet. Infected Mushroom trår til altfor høyt, volumet må ned til -15dB for å ikke skade det nye huset kun oss som sitter og digger. Fett! Kuult! Soundchecken i stereo avsluttes med en liten runde på Michael Jacksons album Invincible. Scenen fra filmen PULSE må sjekkes på nytt, og etter kalibreringen er vi nesten kvitt pustelydene. Mens vi registrerer en «puls» på over 115dB, vil et par knepp ned på subkanalen i receiveren gi det som skal til for å være på den sikre siden. En av Kristians favoritter er I am Legend med Will Smith på Blu-ray. Det er en stund siden jeg så filmen første gang, men vi snurrer i gang åpningsscenen. Den øredøvende stillheten av fallende løv, og svak vind som omfavner den nesten totale stillheten i bygatene, splintres når lyden av amerikansk muskelbil går rett i ryggmargen på dette nivået. Jakten gjennom gatene er i gang og når den første hjorten hopper inn fra siden, er det bare å hive seg sideveis i sofaen for å unngå sammenstøtet. Lydbildet er gedigent og opplevelsen intens. Et monster av en løve kommer hoppende inn over min venstre skulder i et angrep på hjorten foran oss, og jeg kjenner nakkehårene stritte av sjokkopplevelsen. Kan det bli særlig bedre enn dette? Neppe! Hvilken modus skal man så velge? Dette diskuterte vi jo en del, og prøvde oss frem og tilbake. På film kommer jeg nok til å kjøre small på høyttalerne. På musikk synes jeg at large på høyttalerne og plus på sub kan gi litt ekstra bass på visse låter. Jeg har likevel kommet frem til at jeg kommer til å kjøre på small som standard. Det er tross alt dette som gir den mest ryddige lyden. Lyden ble mye bedre på musikk etter kalibrering. Tidligere klarte jeg ikke å integrere subene med høyttalerne. Sikkert fordi jeg hadde hatt bordet og sofaen i veien for målingene. Og at jeg hadde hatt subene på for høyt volum. Dermed kjørte jeg musikk kun med fronthøyttalere uten sub, og prøvde å justere EQ for å få nok bass. Med NAD-en, som ikke hadde justerbar EQ, var det faktisk mye mer bass uten sub. Nok bass, egentlig. Med ny receiver ble det tammere. Men etter de siste grepene vi har gjort i dag, låter anlegget bedre enn noen gang. Spor 7 på Marcus Miller trykker jo hinsides! På film har det etter mine ører også blitt bedre. Først og fremst har senteren blitt mye mer fremtredende. Tidligere var bassen for høy i forhold til resten. Nå er bassen integrert med resten. Takk for det!! En lang dag har passert godt over midnatt og det er på tide å begi seg på hjemveien. Etter noen timers kjøring oppleves soloppgangen over Sørlandet og en ny dag er på gang med nye muligheter. Noe senere tikker det inn en liten melding fra Kristian: «I går så vi District 9 på Bluray. Fantastisk film med et rått lydspor!!» 48 Hjemmekino 07/10