E6 Arnkvern Moelv Ringsaker kommune. Reguleringsplan for utvidelse av E6 til 4-felt. Plan for ytre miljø (YM- plan) for parsell 1 Arnkvern Tjernli

Transkript

1 E6 Arnkvern Moelv Ringsaker kommune Reguleringsplan for utvidelse av E6 til 4-felt Plan for ytre miljø (YM- plan) for parsell 1 Arnkvern Tjernli Mai 2012

2 Versjon UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: E6 Arnkvern Moelv, Parsell 1 Arnkvern-Tjernli, Reguleringsplan Utarbeidet av: Jannike GB Jensen, Sweco Norge AS Dato: Godkjent av: Jan Terje Løitegård, Statens vegvesen Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Firma/kontor/seksjon mv Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 2 av 24

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan... 2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan... 2 Innholdsfortegnelse Prosjektet/kontrakten Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Prosjektets/kontraktens miljømål Forankring av YM-plan Andre systemer for ivaretakelse av miljø Organisering Byggherre Prosjekterende Entrepriser Samarbeidspartnere Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen Miljøfaglige kvalitetskrav Risikovurdering Tiltak Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Permanente løsninger og tiltak Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer Overlevering Tids- og framdriftsplan Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet Hendelsesberedskap Varslingsplan Avviksbehandling Begreper/definisjoner YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 3 av 24

4 1 PROSJEKTET/KONTRAKTEN 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Prosjektets/kontraktens formål Utvidelse av E6 fra 2 til 4 felts veg på strekningen Arnkvern Moelv. Standarden skal tilfredsstille vegens funksjon som motorveg med kortere og mer forutsigbar reisetid, bedret trafikksikkerhet, samt redusere miljøulempene for beboere langs dagens E6. Geografisk plassering Den utvidete vegparsellen skal gå fra Arnkvernkrysset (Hamar grense) til kryss med rv. 213 i Moelv i Ringsaker kommune, totalt ca 24 km. Planområdet omfatter også ny Fv 212 mellom Nils Amblis veg og Nesvegen, Strandsagveien fram til fv. 84 og Amlund bru og deler av Nils Amblis veg i Brumunddal. Viser forøvrig til B-tegninger for plassering av vedtatt korridor og til reguleringsplanen for E6 Arnkvern Moelv, parsell 1 Arnkvern Tjernli (se også Figur 1). Figur 1 Planavgrensning for parsell 1 - Arnkvern - Tjernli. Tverrprofilet På strekningen gjennom Ringsaker benyttes to ulike tverrprofiler. Hovedprinsippet er 2 m bred midtdeler, se også Figur 2. Sør for Bergshøgda benyttes et tverrprofil som viderefører dagens veg og de konstruksjoner som er tilpasset en midtdeler på 6 m (se Figur 3). YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 4 av 24

5 Figur 2 Smalt tverrprofil for strekningen. Figur 3 Bredt tverrprofil for strekningen. Landskapsbeskrivelse Planområdet hører inn under landskapsregionene Innsjø- og silurbygdene på Østlandet. Landskapet i området preges av Mjøsa, og ulike lave dalformer, med jordbruksområder oppdelt av større og mindre skogholt. E6 krysser mange bekker og elver på strekningen, hvor flere av disse drenerer mot Mjøsa. Det ligger også flere vanningsdammer og noen naturlige vannforekomster (bl.a. Mjøsa) tett innpå E6. Skogområdene er leveområder for en lang rekke viltarter, spesielt viktig er elg og rådyr. Fysisk utforming Statens vegvesen skal utvide eksisterende E6 fra to/tre- til firefeltsveg (bredde kjøreveg m) med midtdeler (2-6 m). På strekningen Arnkvern Tjernli omhandler reguleringsplanen foruten vegutvidelsen, hvorav eksisterende E6 skal være to felt i den fremtidige firefeltsvegen, også tre kryss; Arnkvern, Nydal og Bergshøgda. Kryssene i Arnkvern og Nydal eksisterer i dag, og her skal det kun gjøres mindre tilpasninger. Krysset på Bergshøgda er nytt. I tillegg vil det være noen YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 5 av 24

6 omlegginger av lokal- og driftsveger, gang- og sykkelveger, støytiltak, samt andre miljøtiltak (bl.a. rettet mot dyr og friluftsliv). For ytterligere detaljer; se reguleringsplanen. På parsell 1 er det planlagt 2 permanente deponier (Nydal og Hove), samt ett midlertidig (Krokstad). Oppstartsår, åpningsår, prosjekt/kontraktsperiode mm Oppstart av planarbeidet, jfr. Plan- og bygningslovens 12-8, ble kunngjort av Statens vegvesen med brev til offentlige etater og grunneiere, samt annonse i Hamar Arbeiderblad og Ringsaker blad mai Byggestart er planlagt til neste NTP-periode ( ). YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 6 av 24

7 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål Nedenfor følger en oversikt på prosjektets miljømål, som er fastsatt på grunnlag av en systematisk gjennomgang av ytre miljøforhold for dette tiltaket. Støy: Trafikk på det nye veganlegget skal fortrinnsvis ikke føre til støy eller strukturlyd over grenseverdiene i nye T Vibrasjoner: Forsvarlig oppførte bygninger og installasjoner har ingen varige skader grunnet vibrasjoner fra anleggsarbeidene. Luftforurensning: Anleggene tilfredsstiller myndighetenes grenseverdier for luftkvalitet. Forurensning jord/vann: Nå-tilstanden til sårbare områder skal ikke forverres etter at anlegget er satt i drift. Landskap/bybilde: Veganlegget fremstår som et godt og helhetlig trafikkanlegg med de kvaliteter som formingsveilederen gir. Nærmiljø/friluftsliv: Ivareta allmennhetens tilgjengelighet til strandsonen/friluftsliv. Sikre anlegg og arealer som brukes av barn og unge. Naturmiljø: Sikre sårbare områder og viktige økologiske funksjoner i planområdet. Jordvern: Minimalisere inngrep i jordbruksareal samtidig som man ivaretar hensynet til trafikksikkerhet. Kulturmiljø: Begrense inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Energiforbruk: Bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra transportsektoren. Materialvalg: Gjenbruk i anlegget av betongkonstruksjoner som rives. Bruke LCAanalyser i valg av materialer. Kreve EPD for de 10 største materialgruppene. 1.3 Forankring av YM-plan Hjemmel for YM-planen finnes i internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. a) Prosjektet er juridisk forankret i Reguleringsplanen for E6 Arnkvern-Moelv. Plan for ytre miljø følger reguleringsplanen på høring og offentlig ettersyn. Merknadene som kommer inn vil bli behandlet av tiltakshaver og i nødvendig grad innarbeidet i den endelige planen. Den vedtas av tiltakshaverne og gjøres kjent for berørte myndigheter og allmennheten. b) Forankring i prosjektorganisasjonen: Generelt gjelder det at Statens vegvesen utarbeider YM -plan for prosjektet/kontrakten og innarbeider krav vedrørende ytre miljø i konkurransegrunnlaget. Entreprenøren etablerer deretter prosedyrer og gjennomfører tiltak for å ivareta disse ytre miljøkravene. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 7 av 24

8 Standard Norge har lagt fram forslag til Norsk Standard for Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen (NS 3466:2009). Denne YM-plan, utarbeidet etter Statens vegvesens mal for YM-plan med veileder (versjon ), vil tilfredsstille de kravene som standarden setter til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan, og planen sammen med SHA-plan erstatter tidligere HMS-plan for dette prosjekt. Figur 4: Opplegg for utarbeidelse og oppfølging av ytre miljø og YM-planens plassering i systemet 1.4 Andre systemer for ivaretakelse av miljø Hensynet til det ytre miljøet er et linjeansvar sidestilt med for eksempel teknikk, økonomi, helse og sikkerhet. Plan for ytre miljø skal være et styringsredskap for tiltakshaver, utgangspunkt for videre detaljprosjektering av tiltaket, dokumentasjon for miljøvurderinger av prosjektet, både i anleggs- og driftsfasen og grunnlag for justering eller iverksetting av nødvendige tiltak. Planen inngår som en del av internkontrollsystemet for arbeidene. Det vises her blant annet til internkontrollforskriften. I byggherreorganisasjonen vil en person ha spesielt ansvar for å følge opp det ytre miljøet. Oppfølgingen vil bl.a. skje gjennom vernerundene og egne miljørunder. Oppfølging av informasjonsplikten i miljøinformasjonsloven vil også være en del av formålet med planarbeidet og oppfølgingen. Tiltak for oppfølging i driftsfasen vil bli nærmere beskrevet i forbindelse med byggeplanfasen. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 8 av 24

9 2 ORGANISERING 2.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeleder: Kontrollingeniør YM-koordinator: Statens vegvesen Region øst Jan Terje Løitegaård 2.2 Prosjekterende Interne ressurser Enhet Oppdrag Kontaktperson Ressursavdelingen Siri Guldseth Eksterne ressurser Firma Oppdrag Kontaktperson Sweco Norge AS Rådgivning ytre miljø Jannike GB Jensen 2.3 Entrepriser Firma Entreprise Kontaktperson 2.4 Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson Safetec AS Fasilitator ROS-analyse I. Røsæg/E.M. Rokstad YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 9 av 24

10 2.5 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen Skal suppleres i neste planfase. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 10 av 24

11 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV Oppsummering av miljøfaglige kvalitetskrav jfr. reguleringsplan samt noen tilleggskrav: Støy Det skal settes opp støyskjerming langs E6 slik at utendørs lydnivå i størst mulig grad møter anbefalte grenser for boligområder og eventuelle andre områder med støyfølsomt bruksformål. I hovedsak skal det benyttes støyvoller og ikke skjermer på E6. Det er også valgt lokal skjerming/fasadetiltak på enkelte eiendommer pga vansker med å oppnå tilstrekkelig støydemping ved å skjerme ved støykilden. Landskap Tiltakene skal tilpasses omkringliggende omgivelser på best mulig måte. Der hvor trær og annen vegetasjon må fjernes på grunn av anleggsvirksomhet og inngrep som følge av planen, skal området opparbeides etter anleggsarbeidet i slik grad at områdets karakter ikke forandres nevneverdig. Gravearbeid rundt vegetasjon som skal bevares, skal utføres med forsiktighet og minimere inngrep på røtter. Kulturminner/kulturmiljø Tiltaket berører flere automatisk fredete kulturminner (diverse kokegroper og noen gravrøyser). Disse må søkes frigitt. Det er få kulturminner fra nyere tid som berøres direkte av E6-utvidelsen. Generelt er det de store kulturlandskapene som blir berørt visuelt og støymessig. Det må generelt søkes å avdempe vegens virkning i landskapet, ved at høye fyllinger unngås, belysning minimeres, støy og lys fra kjøretøy skjermes. Det er også viktig at det gamle kulturlandskapets sammenhenger i form av terrengformer, bekker og ikke minst gamle veger, i størst mulig grad opprettholdes, også der E6 skjærer igjennom disse strukturene. Eldre hovedveger Gamle og nyere kongeveg, samt Chauseen gjennom Furnes, går i større eller mindre grad parallelt med dagens E6. Kongevegene berøres av utvidelse av E6 i forbindelse med kryssing på Bergshøgda og ved Steneng. Det forutsettes at det opprettholdes en mulighet for passasje for begge vegene. Avrenning til jord og vann Det skal legges opp til en fordeling av avrenningen fra vegarealene for å unngå større konsentrerte punktutslipp som gir økt konsentrert forurensning og større flomog erosjonsfare. Avrenningen fra asfalterte flater skal tilstrebes ledet jevnt ut på terreng for å gi diffus avrenning. Der det er nødvendig føres avrenningsvann i grøfter. Alunskifer fra Bergshøgda og Nydal skal håndteres forsvarlig. Massene skal enten leveres godkjent deponi eller kan tildekkes og benyttes i grøfter/voller ol. Avrenningsvann skal tas forsvarlig hånd om. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 11 av 24

12 Naturmiljø Håndtering av masser med fremmede arter skal håndteres etter Vegdirektoratets veileder i arbeidet med fremmede arter. Det er store utfordringer med vilt, både elg og rådyr, på hele strekningen Arnkvern Moelv. Det skal etableres viltkryssinger og settes opp to-sidig viltgjerde på hele strekningen, med unntak av tettstedene Brumunddal og Moelv. Avstanden til viltgjerde på dyrket mark er 8,0 meter fra kjørebanekant (hvit stripe), mens i skogsterreng plasseres viltgjerdet 12 m fra skulderkant. Det skal etableres faunapassasjer for vilt (elg, rådyr m.fl.) på strekningen ved Krokstad undergang, samt en undergang ved Tjernli/Helleberget som begge skal være passerbare for elg. Områder med registrerte rødlistede arter skal søkes skjermet. Massedeponier må tilpasses omkringliggende natur, og tiltak mot avrenning osv skal iverksettes ved behov. Jordvern Samtidig som man ivaretar hensynet til trafikksikkerhet, skal inngrep i jordbruksareal reduseres mest mulig. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 12 av 24

13 4 RISIKOVURDERING Det er gjort en prosjektspesifikk ROS-analyse for reguleringsplanfasen. Denne vurderingen som også inkluderer aktiviteter og aktuelle uønskede hendelser, ble utført av byggherrepersonell samt prosjekteringspersonell på prosjektet den 10. mai Denne risikoanalysen er utført ved hjelp av metodikken som blant annet er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken, og tabellen under viser de identifiserte uønskede hendelsen innen ytre miljø. ROS-analysen vil bli benyttet i fortsettelsen ved utøvelsen av byggherrens oppfølging. Tabell 1: Oppsummering av risikovurderinger; ytre miljø (hentet fra Ros-temarapport, parsell 1, Arnkvern-Tjernli, datert ) Antatt konsekvens Antatt frekvens Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Kritisk, katastrofal Svært ofte (minst én gang per år) 3.14 Inngrep i naturlandskap 3.27 Skade på gravhauger 3.31 Saltskader på vegetasjon og vassdrag 3.35 Brudd i fremtidig grøntstruktur 3.11 Forurensning av elv, anleggsfasen 3.15 Forurensning fra skjæring av alunskifer 3.21 Utslipp til brønner 3.34 Flom og ras Ofte (1 gang hvert år) Sjelden (1 gang hvert år) Svært sjelden (sjeldnere enn hvert 100.år) 3.33 Ødeleggelse av naturmiljø langs lokalvegnettet 1.3b Lekkasje ved bensinstasjonen 3.13 Ødeleggelse av gyteplasser 3.28 Avrenning fra deponi 3.36 Brudd på vannledninger ved anleggsarbeid 1.22 Utslipp med farlig gods 3.20 Forurensning av drikkevannskilde YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 13 av 24

14 5 TILTAK 5.0 Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Det er identifisert behov for ytterligere undersøkelser av mulige områder med alunskifer, med tilhørende tiltaksplan med beskrivelse av plassering, mengder, tiltak for å hindre forurensning i anleggsperioden og driftsperioden, samt hvordan deponere massene sikkert. 5.1 Permanente løsninger og tiltak Støy: Utestøy: støyvoller skal prioriteres langs strekningen. Støyen skal skjermes så langt det er mulig ved selve støykilden (langs vegen). For boliger og fritidsboliger skal det vurderes lokale tiltak på uteplass dersom lydnivået likevel er over anbefalt grenseverdi (Lden 55 dba). Innestøy boliger: Støytiltak på fasade skal gjennomføres der støynivået er over LpAeq24h 30 dba. Nivået bringes under LpAeq24h 30 dba jf. NS For bygninger med lydnivå over Lden 55 dba utenfor soveromsvindu, skal det vurderes installasjon av balansert ventilasjonsanlegg. Boliger det ikke er mulig å støyskjerme, blir innløst. Alle støytiltak skal være ferdigstilte før vegen åpnes for trafikk. Luftforurensning: Tiltak mot luftforurensning vil ikke være aktuelt i dette prosjektet. Forurensning av jord og vann Arnkvern: Etablering av fordrøyningsdam ved Arnkvern og Sandtjernet, samt etablering av fordrøynings- og rensedammer ved Nydal og Doglo. Nydal: På grunn av fare for erosjon som følge av endring og kryssing av bekkeløpet til Holabekken bør det utføres erosjonssikring langs bekkeløpet for å forhindre utvasking av sideterreng. Elveløpet bør prosjekteres slik at de naturlige strømningsforholdene bevares i mest mulig grad. Det skal etableres fordrøyningsdammer ved Arnkvern, Nydal og Sandtjernet. Stedegen kantvegetasjon må etableres langsmed der bekken åpnes. Nytt elveløp skal ha terskler slik at strømhastigheten ikke fører til økt erosjon langs vassdraget og nedslamming i bunnen av elva. Alunskifer Bergshøgda/Nydal Forekomsten må kartlegges nærmere, og tiltaksplan utarbeides. Mulige tiltak kan være: Avskjære overflatevann oppstrøms skjæring og topp skjæring for å redusere avrenning på skjæringsoverflaten. Etablere løsninger for oppsamling og rensing av forurenset avrenningsvann fra skjæringene. Masser kan benyttes i anlegget ved riktig deponering; tilgang på luft og vann må forhindres. Fersk alunskifer kan legges i celler i et deponi og isoleres med tett YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 14 av 24

15 leire. Skiferen bør først blandes med leire (ikke legg en haug med alunskifer med leire oppå). Deponeringen skal allikevel gjøres et sted det ikke er fare for avrenning til sårbare områder. Tillatelse må innhentes fra Fylkesmannen i Hedmark. Alternativt kan massene leveres ved godkjent deponi (Langøya utenfor Holmestrand). Øvrige tiltak mot forurensning av jord og vann: Ved etablering av massedeponi skal det gjøres tiltak (plastring, revegetering) som forhindrer/reduserer avrenning av partikler til eventuelle sidevassdrag Avrenningen fra asfalterte flater skal tilstrebes ledet jevnt ut på terreng for å gi diffus avrenning, alternativt skal det etableres virvelkamre (kummer med en viss renseeffekt) for rensing av forurenset overvann fra vegprofilet og fra forurensninger knyttet til alunskifer (Bergshøgda). Ved bekker og andre sårbare områder, skal avrenningsvann ledes i grøfter, slik at salter og metaller ikke kommer ut i de sårbare resipientene. Rensedammer etableres for oppsamling, fordrøyning og rensing av overflatevann for å hindre avrenning til sårbare resipienter. Vurdere behov for tiltak i forbindelse med private drikkevannskilder (gjelder både punktering og forurensning av kilden). Landskap Ny beplanting skal passe inn, og det skal benyttes stedegne arter som er robuste og lite skjøtselskrevende. Den nye beplantinga skal bidra til å strukturere, tydeliggjøre og integrere veganlegget i omgivelsene. Ved brudd på viltgjerder (kryss ol) skal det ikke plantes vegetasjon (furu, rogn, osp og selje) som elg/rådyr liker å beite på. Sidearealer innenfor sikkerhetssona på E6 tilsåes. Nær dyrka mark og i kryssområder skal hovedregelen være tilsåing av skråninger som ikke skal benyttes som dyrka mark, også utenom sikkerhetssona. Jordbrukstilpasset terrengbearbeiding utføres med maksimal helning 1:7 etter nærmere avtale med grunneier og avhengig av lokal tilgang på fyllingsmasser og vekstjord. Naturlig revegetering planlegges utenfor sikkerhetssona der dette er hensiktsmessig. Inn mot og på/i viltoverganger skal vegetasjon tilpasset viltet plantes for å lede dem i riktig retning. Her etableres både beiteplanter og arter som kun skal fungere som skjul for dyra. Riggområder, midlertidige deponier og eventuelle anleggsveger ryddes og istandsettes etter bruk. Forsøke å opprettholde/gjenopprette grønstrukturer på strekningen. I forbindelse med Dæli- og Doglodammen skal det etableres erosjons- og flomdempende tiltak. Ved behov for flytting av bekkeløp bør sidearealene til det nye bekkeløpet ha varierende helning for å unngå «kunstig/teknisk» utforming. Nærmiljø/friluftsliv Støyskjermingstiltak skal etableres der støyen overskrider grenseverdiene i T som følge av det nye veganlegget. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 15 av 24

16 Lokale skjermingstiltak skal ha en utforming og plassering som passer inn med boligens arkitektur. Det skal opprettholdes krysningsmuligheter for friluftsliv (tursti, skiløyper ol) Naturmiljø Holabekken: Nytt bekkeløp skal dimensjoneres for 200 års flom. Det skal ikke forekomme unødig fjerning av sidevegetasjon langs bekken. Hvilken vegetasjon som skal stå igjen må synliggjøres i rigg- og marksikringsplan. Kulverter og eventuelle bekkelukninger skal ta hensyn til naturlig helning/høydeforskjell i bekken, slik at man unngår å skape vandringshinder for akvatiske organismer. Kulverter/rør skal være overdimensjonerte, og bunnforholdet skal skape varierende strømningsforhold ved bruk av f.eks. stein eller terskler i bunnen. Det skal skapes sideterreng i rør/kulvert slik at mindre landlevende dyr/organismer har mulighet til å krysse vegen i kulverten/røret. Andre tiltak: Tjernlidammen/Tjernlitjernet; utbedre kulverten under E6, samt utvide bekken nedstrøms E6 slik at den kan benyttes som fordrøyning. Det skal settes opp viltgjerder på begge sider av E6 på hele strekningen for å holde viltet vekk fra E6, samt lede dem til planlagte passasjer. Det skal etableres to viltpassasjer på strekningen; Krokstad kulvert (undergang for elg i fbm driftsveg) og Tjernli/Helleberget (kombinasjonsundergang med FV67). Hogst av skog skal fortrinnsvis skje utenom hekkesesongen for fugl (1.mars 1.juli). Det skal ivaretas så mye som mulig av dyrka mark, evt tilrettelegges for tilbakeføring til dyrka mark etter anleggsperioden er ferdig (f.eks. slake skråninger mot dyrka mark utenfor viltgjerder/sikkerhetssona se tiltak under Landskap). Kulturmiljø/kulturminner Ivareta mulighet for kryssing av E6 for gamle og nye kongeveg på Bergshøgda og ved Steneng. I størst mulig grad unngå ødeleggelse av gravfeltene fra jernalder på Furnes og Dæhli. I de tilfeller der avbøtende tiltak ikke kan hindre konflikter med kjente automatiske fredete kulturminner, må det søkes dispensasjon fra kulturminneloven (evt. sikre forekomster med sikringsgjerder i felt). Ved berøring av nyere tids kulturminner, skal Hedmark fylkeskommune kontaktes for videre tiltak. Det er avklart at et bygg ved Lillehov skal rives. Jordvern Utvide E6 til 4 felt i eksisterende korridor. Benytte mest mulig smalt vegprofil. Vurdere bruk av støyskjermer og lokal skjerming ved spredt bebyggelse i stedet for voller der jordbruksareal kan spares. Plassere store skilttavler i skogteiger, eiendomsgrenser eller andre steder som minimaliserer inngrep i dyrka mark. Utslaking av vegskråninger utenfor sikkerhetssonen slik at disse kan oppdyrkes. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 16 av 24

17 Ivareta jordbruksdreneringer. Vurdere muligheter for makeskifte og nydyrking av arealer med eventuelle egnede overskuddsmasser. 5.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Støy Ved behov skal permanente støytiltak ferdigstilles tidlig i byggefasen. Bruk av støysvak maskinpark. Forurensning av jord, luft og vann Anleggsrigg, verkstedsområder, lagerområder ol Disse skal sikres mot avrenning til vann og vassdrag. Mulig forurenset vann skal samles opp og behandles, f.eks. via oljeavskiller. Vedlikehold og renhold av maskiner skal foregå på tilpassede områder hvor forurensning til jord og vann unngås. Drivstoff skal ha egne fyllestasjoner eller ha godkjente tankbiler på anlegget som skal forhindre avrenning til vann og grunn. Anleggsriggen skal ha tett tank eller være tilkoblet kommunalt avløpsnett for avløps- og sanitæravløp. Unødig tomgangskjøring skal ikke forekomme. Vedlikehold av anleggsveger for å redusere støvutslipp Anleggsarbeid ved vassdrag og bekker (f.eks. Flagstadelva) Hindre at forurenset avrenning (slam, olje mm) fra anleggsområder føres ut i vassdragene. Anleggsarbeid nær Flagstadelva skal fortrinnsvis legges utenom hekke- og gyteperioder (mai-november). Andre tiltak: Iverksette tiltak for å hindre brudd/skade på vann- og avløpsledninger i forbindelse med anleggsarbeider. Det skal iverksettes tiltak (voller, grøfter, sedimenteringsbasseng, sandfang ol) for å sikre/hindre avrenning fra deponier og i forbindelse med fjerning av alunskifer. Landskap Der vegetasjon skal beskyttes spesielt i anleggsperioden, enten det er fordi den er estetisk verdifull eller har en skjermende virkning, så skal vegetasjonsgrenser avmerkes og om nødvendig gjerdes inn med anleggsgjerder. Toppmasser som skal benyttes til naturlig revegetering skal mellomlagres i egne ranker, og skal ikke kjøres på/komprimeres. Nærmiljø/friluftsliv Der hvor anlegget krysser turstier bør det merkes opp alternativ rute for å krysse anlegget. Naturmiljø På grunn av ugress som floghavre skal det ikke flyttes jordbruksmasser på tvers av eiendommer. Maskiner skal vaskes før de krysser eiendomsgrenser under arbeidet. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 17 av 24

18 Ved befaring av strekningen, er det funnet fremmede (svartelistede) arter langs E6 og fylkesvegen som vil bli direkte berørt av anlegget. Det skal vurderes tiltak for å bekjempe disse artene før anleggsstart eller under selve anlegget. Der det er mulig og hensiktsmessig skal viltgjerder settes opp så tidlig som mulig i anleggsfasen. Kulturminner/kulturmiljø Kulturminner som ligger nær anleggsområder og som ikke er frigitt, skal sikres med gjerde e.l. Materialvalg og avfallshåndtering Om mulig skal materialer på anlegget gjenbrukes; f.eks. asfalt, betongkonstruksjoner osv. Materialene skal sjekkes for tungmetaller osv før eventuell gjenbruk. Det skal ikke benyttes tropisk tømmer på anlegget. Det skal benyttes LCA-analyser som grunnlag ved valg av materialer. Det skal kreves miljødeklarasjon (EPD) for de 10 største materialgruppene. Sorteringsgraden (andel kildesortert avfall) på anlegget skal være minimum 70 % (vekt-%), og avfallet skal sorteres på anleggsplassen. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner (for definisjoner se avfallsforskriften): o Farlig avfall o Metall o Betong o Treverk o Plast o Papp og papir o EE-avfall o Forurensede masser (asfalt, alunskifer, forurenset jord) Alt avfall skal leveres godkjent mottak eller disponeres på annen lovlig måte. Avfallsplan og sluttrapport skal utarbeides av entreprenøren og leveres kommunen med kopi til byggherren. 5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Støy Anleggsstøyen skal ikke overskride støykravene etter retningslinjen T-1442, se Tabell 2. Ved svært støyende arbeid som spunting, pigging og sprengning i nærføring av boliger, skal berørte varsles i forkant av oppstart. De mest støyende arbeidene skal ikke forekomme på nattestid (kl.23-07). Tabell 2: Anbefalte støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet (anleggsperiode > 6 uker). Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk (hentet fra høringsutkast T-1442, tabell 4 og 5). Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skoler, barnehage Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19-23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) i brukstid YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 18 av 24

19 Vibrasjoner Vibrasjoner som følge av massetransport, sprengninger og annen transport skal vurderes under anlegget. Vibrasjoner ved komprimering; se kap side 212 i HB018. Luftforurensning Støvdempende tiltak (vedlikehold av anleggsveg, vanning, salting ol) skal vurderes dersom det oppstår støvproblemer for beboere langs anleggsbeltet. Unødig tomgangskjøring skal ikke forekomme. Avfallshåndtering Anleggsbeltet og riggområdet skal holdes ryddig. Avfall skal håndteres etter avfallsforskriften. Øvrig Krav og restriksjoner for entreprenøren skal innarbeides i konkurransegrunnlagets prosesstekster eller i spesielle kontraktsbestemmelser. 5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Temaet ytre miljø skal være fast punkt på agendaen byggemøter og vernerunder. Statens vegvesen skal gjennomføre egne kontrollrunder/stikkprøvekontroller for ytre miljø relatert til anlegget Det kreves at entreprenøren har fokus på ytre miljø og sørger for at målene i YMplanen oppnås og at miljøpunktene i kontrakten følges opp. Entreprenøren skal utarbeide en egen miljøplan som viser hvordan de vil følge opp Statens vegvesen sine miljømål og miljøkrav, og hvordan dette skal dokumenteres. Denne planen skal leveres Statens vegvesen innen to uker etter kontraktsinngåelse. Entreprenøren er ansvarlig for å kvalitetssikre egen miljøplan mot Statens vegvesen sine krav. Miljøplanen skal revideres ved behov. Entreprenøren skal dokumentere at opplæringen av utførende maskinførere er gjennomført og forstått. Byggherren skal ha myndighet til å kunne stanse arbeidene, og mulighet til å «bøtelegge» ved brudd/overskridelser av miljøkrav/føringer. 5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer Skal suppleres ved oppstart og under utførelsen av entreprisen med beskrivelse av entreprenørens system for å ivareta ytre miljø. Entreprenøren eller Statens vegvesen skal utpeke miljøkoordinator som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og som skal se til at det blir gjennomført i henhold til beskrevne prosedyrer. Entreprenøren i samråd med Statens vegvesen er ansvarlig for å informere alle sine medarbeidere som er knyttet til prosjektet om hvilke krav og regler som stilles til ivaretakelse av det ytre miljøet ved utførelse av dette prosjektet. 5.6 Overlevering Her beskrives evt miljømessige forhold som kan ha betydning for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold (f.eks. krav ved vasking av tunnel, salting, bytte av infiltrasjonsmateriale osv). Vurderes i neste planfase. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 19 av 24

20 6 TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN Skal suppleres i neste planfase. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 20 av 24

21 7 FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET 7.1 Hendelsesberedskap Blir ivaretatt i kontrakten. 7.2 Varslingsplan Det skal utarbeides en varslingsplan som er felles for SHA og ytre miljø. YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 21 av 24

22 8 AVVIKSBEHANDLING Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 22 av 24

23 9 BEGREPER/DEFINISJONER Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons NS-EN ISO 14001:2004 virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter NS-EN ISO 14001:2004 eller produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. NS-EN ISO 14001:2004 Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Miljøtema Prosjekt Risiko Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter Tema som underinndeler begrepet miljø Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS 3644:2009 NS 5815 YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 23 av 24

24 Begrep Definisjon Referanse Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Risikoanalyse NS 5814 Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 Svv håndbok 151 YM-plan: E6 Arnkvern-Moelv Reguleringsplan Side 24 av 24