Statens vegvesen. Til hvert punkt der det er relevant, er det satt inn en henvisning til antatt prosess etter håndbok R761.

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Øystein Lauen Ola Rosing Eide Saksbehandler/innvalgsnr: Ola Rosing Eide Vår dato: Vår referanse: YM-notat Fv. 220 Bagn Reinli Innledning For dette prosjektet er det avklart at det skal utarbeides et YM-notat og ikke en fullverdig YM-plan etter vegvesenets mal knyttet til reguleringsplanen. Grunnen til valget av YM-notat er på grunn av at prosjektet er på reguleringsplannivå og at det er et prosjekt med begrenset omfang. Notatet vil være en god støtte til å utarbeide en fullverdig YM-plan for bygge- og anleggsfasen (R760) senere. Notatet har som mål å belyse de miljøforholdene som en må ta hensyn til innenfor dette prosjektet. Elementene i YM-notatet er forsøkt gjort så konkrete at det skal være tydelig hva som bør tas inn i konkurransegrunnlaget for entreprisen. En fullstendig YM-plan vil detaljere dette ytterligere. Til hvert punkt der det er relevant, er det satt inn en henvisning til antatt prosess etter håndbok R761. Beskrivelse av prosjektet og miljøforholdene i planområdet Her vises det til planbeskrivelsen til reguleringsplanen. Miljøforholdene kommer fram gjennom kommentarene til de enkelte punktene under. Det er punkter som inngår i en YMplan. Støy Klima- og miljødepartementets støyretningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging legges til grunn for alle vurderinger og beregninger for støy. Som hovedregel skal det ikke forekomme arbeider på natten. Arbeidstiden settes til kl. -. Svært støyende arbeider som spunting, pigging, boring og sprenging (mindre relevant her) skal varsles til nærliggende naboer. Dersom byggeplanfasen (prosjektering) viser at det kreves mye støyende arbeider, skal det utarbeides et støysonekart før arbeidet igangsettes. Dette gjøres i samråd mellom byggherren og entreprenøren før anleggsstart. Hvis støyberegningene viser at anlegget vil overskride T-1442 sine retningslinjer skal tiltak vurderes. Kommunelegen skal holdes informert om saken. Hovedprosess 1, kode 1.5 og/eller 13.7 og/eller kontrakten kap. C3. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Industrigata 17 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 2619 LILLEHAMMER Landsdekkende regnskap Postboks Lillehammer Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

2 Driftsfasen Det er utarbeidet støysonekart for ferdig bygd veg. Dette kartet viser at 14 hus (13 boliger og 1 fritidseiendom) kommer over grensen for støy og vil utløse krav til tiltak (se tab. i kap i planbeskrivelsen og egne støysonekart). Alle er innenfor gul sone. Støysonekartet kommer ikke ut med noen rød sone.7 av eiendommene er bolighus med tilknytning til den nye vegtraseen i øst. Det er høyere krav til tiltak for hus inntil ny vegtrase enn for hus lang utbedring av eksisterende trase. Det kan være fasadetiltak på bygning eller utvendige tiltak i tilknytning til uteplass mm. Hvilke tiltak som vil være aktuelt for den enkelte eiendom blir avklart gjennom byggeplanarbeidet. Fritidseiendommen vest i planområdet vil kun ha rett på utvendige tiltak. Hovedprosess 7, kode Vibrasjoner Vibrasjoner skal ikke overskride krav etter NS Her er det antakelig spørsmål om komprimering av deponimasser i ny vegfylling vil forårsake vibrasjoner. Kontrakten kap. C3. Luftforurensning og støv Tradisjonell luftforurensning regnes ikke som relevant for denne planen. Men arbeidet med graving og kjøring av løsmasser vil medføre at vegbanen på Fv. 222 fra E16 over Storebrufoss bru blir tilslammet. Det kan også gjelde Sliperivegen alt etter hvilken transportløsning som blir valgt. Dette vil generere støv ved opptørking. Det må settes krav til at vegbanen skal kostes og spyles ren enten ved jevne mellomrom eller ved et gitt nivå for støv eller løsmasser på vegbanen. Kummer og sandfang langs traseen skal ha hyppig tilsyn og tømmes før de er halvfulle med løsmasser. Det vil bli detaljert i byggeplanen. Tømming av tunnelmasse i ny trase og kjøring på veganlegget vil også genere støv som kan være plagsom for de nærmeste naboene. Aktuelle tiltak skal vurderes i byggeplanfasen og konkretiseres i konkurransegrunnlaget. Hovedprosess 1, kode 1.5 og/eller Forurensning av jord og vann Hensynet til krav i vannforskriften vil være styrende for organisering og plassering av riggområdet. I tillegg må en ta hensyn til forurensningsforskriften og avfallsforskriften om handtering av dagens vegnære masser. Det må settes krav i kontrakt om at riggområde for entreprenør skal ligge minst 25 m fra elva Begna. Det skal være tett flate med oppsamling av oljesøl og annen væske for vedlikehold av maskiner og utstyr (oljeskift mm). Alle maskiner må ha absorberende materiale for å suge opp mulig oljeforurensning. Det vises til plantegninger og bestemmelsene med innlagt hensynssone for vassdrag i Begna rett utfor østre ende av planområdet. I byggeplanen skal det vurderes krevd bygd oppsamling av sigevann/overflateavrenning fra anleggsbeltet og sedimentasjonsdam før utløp mot Begna. 2

3 3 Kontrakt kap. C3. Hovedprosess 1, kode 12 og/eller hovedprosess 2, kode 21. Masser i sideterrenget til vegen kan være lettere forurenset jf. forurensningsforskriften. Med lav ÅDT på strekningen forventes kun lettere forurensning inntil helserisikoklasser 2-3. Det vil kunne gjelde i en bredde på 3-4 m fra vegkant og i en dybde på inntil 50 cm. Disse massene kan gjenbrukes på dette anlegget så fremt de benyttes som fyllmasser i tilknytning til veganlegget. De kan ikke kjøres bort og deponeres som inert avfall. Hvis de skal kjøres bort, så må det tas prøver av massene eller de må leveres på godkjent mottak, jf. avfallsforskriften. Hovedprosess 2, kode 25? Kontrakt kap. C3. Driftsfasen Stikkrenner skal i utgangspunktet legges der de lå før slik at vannet følger det samme løpet videre nedstrøms vegen. Det skal ikke legges stikkrenner med direkte utløp mot dyrka mark eller utløp i skog som vil gi erosjon i terrenget videre nedstrøms vegen. Slike utløp skal sikres med enten å føres til nærmeste bekkeløp eller erosjonssikres på annen måte. Kontrakt kap. C3. Landskapsbilde Anlegget ligger i et skogsområde. Det er viktig at sideterrenget ser mest mulig naturlikt ut etter endt anlegg. Overflatejord/toppmasser må tas av separat og legges til side for å tilbakeføres topplaget i skråninger og sideterreng ved sluttføring av anlegget. Metoden og prinsippet naturlig revegetering skal benyttes som «tilsåing» av sideterreng. Det skal ikke brukes fremmed jord og annet såfrø. Toppmasser lagres i lave, løse ranker langs veglinja. Maks høyde 2 m? Rankene skal ikke kjøres på eller komprimeres. Volum av masser (dybde som skal tas av) avklares i byggeplan. Rankene må legges slik at de drenerer godt. Massene tilbakeføres sideterrenget ved å legges løst over undergrunnsjord/annen jord. Hovedprosess 2, kode 21 og 25. Hovedprosess 7, kode 74. Kontrakt kap. C3. Naturmiljø Det er ikke registrert fremmede skadelige arter (svartelista planter) som påvirker massehåndteringen i planområdet. Hvis det oppdages slike planter, så må det avklares tiltak på stedet. Hensynet til elvemuslingen og gytende fisk blir ivaretatt gjennom handtering og oppsamling av overflateavrenning nevnt ovenfor under forurensning av jord og vann. Det forutsettes at en evt. sedimentasjonsdam vil begrense slamtilførslene til Begna i tilstrekkelig grad. I byggeplanfasen skal ny trase befares inkl. tilgrensende område til planområdet, for å se om det er sårbare hengelavarter (mjuktjafs) i dette området. Hvis det blir påvist, så skal det vurderes tiltak inkl. skjerming av lokaliteter og fastsetting av bøter for å hindre skade i anleggsfasen. Evt. mellomlager for tunnelmasse fra E16-prosjektet og trase for transport av denne massen opp til Fv. 220 forutsettes avklart i byggeplanfasen. Da skal det også vurderes nærmere om

4 4 denne transporten vil påvirke leveområdet for vann- og vadefugler. Evt. krav for å redusere forstyrrelser for fuglelivet skal vurderes. Naturressurser Det er produktiv skog inntil plan- og anleggsområdet. Skogen utenfor anleggsbeltet skal ikke skades. Det gjelder både ved graving i bakken og skade på røtter og ved skade på stammer fra anleggsmaskiner. Slike skader vil forringe verdien av tømmeret ved senere avvirkning. Her kan det vurderes å sette inn et punkt om bøter hvis det skjer brudd på kravet. Hovedprosess 2, kode 21. Se Forurensning av jord og vann ang. plassering av stikkrenner og sikring av vannets videre løp nedstrøms vegen. Mulig det skulle stått her. Det må tas inn noe mer om handtering av jord der anleggsbeltet kommer inn på dyrka mark. Avtaking, opplagring og tilbakeføring av matjordlag og B-sijkt. Det kan avklares i byggeplanfasen. Nærmiljø Teksten her må justeres til det som skrives om nærmiljø i planbeskrivelsen. Det må inn noe om at anleggsbeltet må sikres og tilpasses slik at mjuke trafikanter kan komme fram på en sikker måte. Ellers må det skiltes og varsles at det blir stengt for gang og sykkel i gitte perioder. Det er på nåværende tidspunkt ikke kjente turveger sommer eller vinter som krysser eller følger vegen over noen strekning. Om vegen brukes av elever uten skoleskyss, så må det vurderes om det skal settes opp skoleskyss for alle under anleggsfasen. Se ellers under støy, luftforurensning og støv. Hovedprosess 1, kode 14. Driftsfase Det skal lages en naturlig og god kobling for gange og sykkel mellom Fv. 220 og gammel trase (omklassifisert til kommunal veg) der ny og gammel trase møtes. Det skal sikre at gående og syklende bruker kommunal veg med mindre trafikk den siste strekningen ned mot Fv Krysset ned mot Storbrufoss og Fv. 222 skal sikres eller legges om slik at det ikke blir direkte utkjøring i krysset. Kulturmiljø Det er ingen kjente automatisk fredete eller verneverdige nyere tids kulturminner i området. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturminneavdeling, jfr. lov om kulturminner 8, annet ledd. Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig og senest innen tre uker fra det tidspunkt melding er kommet fram til vedkommende myndighet om arbeidet kan fortsette og vilkårene for dette.

5 5 Hovedprosess 1 eller som del av bokstavkapitler.. Energiforbruk Regnes ikke som relevant i denne planen. Materialvalg og avfallshandtering Minst 80 % av avfallet skal sorteres (håndbok R765). Alt avfall skal sorteres i de fraksjoner kommunen legger til rette for, og leveres til godkjent mottak. Hovedprosess 1, kode 12? Se Forurensning fra jord og vann om handtering av masser fra sideterrenget til vegen. For eksisterende asfalt som tas opp som en følge av anlegget, bør en sette krav i kontrakt om at dagens asfalt enten kan gjenbrukes i anlegget eller leveres til gjenbruk eller godkjent mottak. Hovedprosess 6, kode 63, kontrakt kap. C3. Trerøtter etter avvirkning av skog i vegtraseen er å regne som avfall. De kan ikke deponeres i større mengder uten at dette er avklart med forurensningsmyndigheten. Det kan være mulig å få godkjenning på å legge noe slikt i egna områder i sideterrenget. Det bør også undersøkes om det kan leveres som GROT til bioenergianlegg. Ellers må det deponeres på godkjent mottak. Kontrakt kap. C3