Sluttrapport fra Reaktorkomposteringsprosjektet REAKTORBEHANDLING AV ORGANISK AVFALL.

Transkript

1 Sluttrapport fra Reaktorkomposteringsprosjektet REAKTORBEHANDLING AV ORGANISK AVFALL. De siste årene har interessen for biologisk behandling av organisk avfall økt betraktelig. En viktig årsak til dette er oppgraderingen av de kommunale fyllplassene, hvor forurensningsmyndighetene har fastsatt forbud mot deponering av våtorganisk avfall. Innen år 2000 skal forbudet ha trådt i kraft for alle kommunale fyllinger. En annen viktig årsak er strengere krav til behandling og stabilisering av slam ihht. revidert slamforskrift. Av betydning for kommunene/avfallsselskapene er også å sikre høy produktkvalitet med tanke på avsettingsmuligheter for ferdig produkt. Dette medfører også krav om behandlingsmetode for det organiske avfallet. Som en konsekvens av dette startet SFT opp et prosjekt sommeren 1995 hvor formålet var å få demonstrert løsninger for behandling av organisk avfall for dermed å formidle erfaringer og kompetanse mellom anleggene og ut til andre kommuner som står foran valg av behandlingsmetode for organisk avfall. Norsas har fungert som koordinator mellom deltageranleggene og SFT. 15 anlegg har deltatt, og disse ble valgt ut etter kriteriene: Anlegg fra store regioner og helt ned til borettslag. Geografisk spredning. Tettbebygd og spredt bebyggelse. Variasjon i behandlingskapasitet (10 tonn tonn pr.år). Alle typer biologisk nedbrytbart materiale, sambehandlet eller separat behandlet. Aerobe og anaerobe prosesser. Avanserte og enkle prosesser. Resultatet var et utvalg bestående av 7 reaktorer for kompostering, 3 anlegg i binge/lukket beholder for kompostering, 2 våtkomposteringsreaktorer, 2 utråtningsanlegg og ett ensileringsanlegg. PROBLEMATISK Å KJØRE IGANG REAKTORBEHANDLINGS- ANLEGG FOR ORGANISK AVFALL, MEN MANGE FORDELER NÅR ANLEGGET ER I GANG. Reaktorbehandling av organisk avfall er et volum- og prosesseffektivt alternativ til feks. frilandskompostering. I tillegg kan luktulempene reduseres betydelig. I og med at prosessen er lukket, forekommer rotter og andre større skadedyr sjelden, men fluer kan være et problem ved driftsstans. Reaktorbehandling av organisk avfall gir på alle måter bedre kontroll med den biologiske prosessen og mulighet til optimalisering for økonomisk gevinst. Ulempene med reaktorbehandling av organisk avfall er at innkjøringsfasen kan være lang og problematisk. Dette kan være mekaniske svakheter, spesielt ved forbehandlingsdelen, hovedsaklig pga. store og tunge avfallsmasser. Før en bestemmer seg for kjøp av et anlegg er det viktig å være klar over at sammensetningen av avfallet som skal behandles kan ha betydning for hvor godt anlegget vil fungere. Enkelte anlegg har også hatt prosesstekniske svakheter, spesielt ved helautomatiske løsninger i prosessen, det bør derfor være mulig å drive disse manuelt ved tekniske problemer. Store variasjoner i kostnader og inntekter Driftsutgiftene varierer mye, avhengig av antallet og omfanget av driftsavbrudd. Totale driftskostnader varierer mye. Dette skyldes både at mekaniske og prosesstekniske problemer har forekommet hyppigere hos enkelte anlegg. En annen årsak er at enkelte regnskap enten ekskluderer utgifter til transport, energi og lønn og administrasjon fordi de er sammenblandet med andre aktiviteter ved anlegget som ikke er relatert til reaktorbehandling. For noen anlegg slår dette også motsatt vei; At utgifter til transport, energi og lønn og administrasjon er sammenblandet med andre aktiviteter ved anlegget. Driftskostnadene blir dermed høyere enn reell verdi. Borettslaget i Molde har høyere driftskostnader enn borettslagene i Tromsø og Bærum. Dette skyldes

2 ikke at reaktorene i Molde krever større arbeidsinnsats enn de andre reaktorene, men at Meek borettslag har hatt høyere lønnskostnader (til vaktmester) til tilsyn og tømming av reaktorene. Tilsatsmaterialer og energiforbruk ligger på samme nivå. Vedlikeholdskostnadene varierer fra år til år avhengig av om eldre og/eller nedslitte deler må skiftes ut eller ikke. De to våtkomposteringsreaktorene er levert av samme leverandør og er i prinsippet like, men kapasitetsmessig er Aremarks anlegg dobbelt så stort som Meldal. Til tross for ulik kapasitet, er ikke energiutgiftene i Aremark mer enn 30% høyere enn i Meldal, men forskjellen i lønnskostnader og vedlikeholdskostnader er betydelige. Meldal ikke har hatt utgifter til vedlikehold, mens det i Aremark er brukt kr ,- til vedlikehold. Mens lønn, telefon-, administrasjons- og kursutgifter beløp seg til kr ,- i Aremark, var de på kr ,- i Meldal. Ulikhet i kapitalkostnadene skyldes at Meldal kun har regnet kapitalkostnader på reaktoren, mens Aremark også har regnet med kapitalkostnader på bygg. Ingen av anleggene har regnet med utgifter til transport av avfallet til anlegget. Driftskostnadene til RA-2 er betydelig høyere enn de øvrige anleggene (i forhold til kapasitet) fordi reaktoren er bygget inn i et hallanlegg og alle utgifter for hallen er derfor regnet inn i totale driftskostnader for komposteringsanlegget. Vedlikeholdskostnadene varierer kraftig, og mens RKR og Odda har hatt utgifter på hhv ,- og ,-, har Grimstad og Flora kun ,- og ,-. Når det gjelder utgifter til transport av avfallet til anlegget peker Flora seg ut med høye utgifter fordi de her også har regnet med kapitalkostnader for bilene, samt lønn og drift av disse. Mens tre anlegg har lave energikostnader (< ,-), bruker RKR kr ,- i året på dette. Dette skyldes bla. oppvarming og ventilasjon av hallanlegget og oksygenanlegg. Selv om RA-2 ikke har spesifisert driftsutgiftene, er energi en stor utgiftspost for dette anlegget også, pga. ventilasjon i reaktorhallen. Utgifter til tilsatsmaterialer bestemmes i stor grad av hva det er tilgang på av dette i anleggets nærhet, om det oppkuttet trevirke, barkprodukter, sagflis eller andre biprodukter fra andre næringer. Odda og RKR har best tilgang på billig strukturmateriale, med hhv. kr. 10,- og kr. 16,- pr. tonn ferdigbehandlet materiale. Til sammenlikning betaler Flora og Grimstad hhv. kr. 71,- og kr. 86,- pr. tonn behandlet materiale. Noen anlegg er bygget helt fra grunnen, på ny tomt uten vei, avløp, vann eller elektrisitet, mens andre har bygget reaktoren i tilknytning til eksisterende avfallsanlegg, eller hvor det meste er tilrettelagt på forhånd. Dermed blir det også store variasjoner i investeringskostnadene. For å tydeliggjøre dette er investeringskostnadene spesifisert med postene bygg, vei, reaktor, tomt(inkl. vann og strøm) og evt. andre investeringskostnader forbundet med oppføring av anlegget i de følgende underkapitler. Når det gjelder investeringskostnadene har alle borettslagene investert i biofilter, i tillegg til reaktor. Tromsø og Bærum har investert i plastbeholdere til oppbevaring av avfallet innendørs. I Molde er de to reaktorene i separate bygg. Oppføring av disse, samt påbygging av det ene for å gi plass til en større reaktor (fra 1200 til 3000 liter), medførte høyere investeringskostnader enn forventet.

3 Når det gjelder investeringskostnadene har Aremark et betydelig større mottaksanlegg enn Meldal: Før mottaksanlegget er det oppført et bygg med kvern og transportbånd over til mottakstank. I tillegg har Aremark hatt større utgifter til sprenging og utbedring av tilførselsvei. Investeringskostnader til selve mottakskum og ferdiglager er litt høyere for Aremark, da dette anlegget er dobbelt så stort som Meldal. Reaktorkostnader pr. kapasitetsenhet samsvarer godt fordi reaktorpris samsvarer med kapasiteten på anleggene. Investeringskostnadene er høye for RA-2 og RKR. For RA-2 skyldes dette hallanlegget som reaktoren er bygget inn i. For RKR skyldes det de store bygningene som rommer komposteringsprosessen. Odda kommer billigst ut mhp. reaktorkostnad pr. kapasitetsenhet. Flora, som har det samme anlegget som Odda, men med lavere kapasitet, har det dyreste anlegget pr. kapasitetsenhet. Dette skyldes at investeringene til de to anleggene er de samme, men bygningsvolumet er ulikt. IRS har bygget reaktoren i tilknytning til et eksisterende avfallsanlegg og har derfor hatt lave kostnader til tomt, vei, vann, strøm og bygg. Leveringsavgiften varierer, avhengig av type avfall og kommune/selskap. Oversikten i tabellen under viser at avgiften for våtorganisk varierer mellom 0 og 620 kr/tonn, med en middelverdi på kr 350 pr. tonn. For avløpsslam, septik og husdyrgjødsel varierer avgiften mellom 0 og 600 kr/tonn, med en middelverdi på kr. 270 pr.tonn. Ingen av anleggene har regnet med høyere inntekter enn utgifter, men flere anlegg rapporterer at de "går i null". Kun ett anlegg har inntekter ved salg av ferdig produkt, men alle anleggene tar betalt for mottak av avfall (avløpsslam og våtorganisk fra husholdningene betales gjennom renovasjonsavgiften). Størrelsen på mottaksavgiften fastsettes slik at den oppveier utgiftsdelen ved anlegget. Med grunnlag i erfaringene fra dette prosjektet er rådene til selskaper som planlegger å etablere anlegg for behandling av organisk avfall: Ta kontakt med og lytt til anbefalinger og erfaringer fra andre anlegg om planlegging, kjøp, bygging og oppstart av et anlegg. Studer referanseanlegg og vurder markedet nøye før evt. kjøp av anlegg. Ved et evt. kjøp av anlegg er det viktig at kjøper sikrer seg en service- og driftsavtale. Kartlegg markedet for avsetting av ferdig produkt før valg av prosessløsning. Vedlegg 2 - Oversikt over anlegg for

4 reaktorbehandling av organisk avfall i Norge i dag Anlegg Borettslag, Tromsø Borettslag i Bærum Borettslag i Molde Høgskolen i Bø Miljøfôr, Andøya Oppdal kommune Produsent/ Type Kapasitet Kontaktpers Telefon leverandør on Joraform AB,Sverige 10 tonn/år Hanne Aronsen Østlandsmiljø AS 35 tonn/år Erik Lie Jon Ivar 22 tonn/år Eikeland 25 tonn/år 40 m3 86 m3 Kåre Horvli Vaa BioMiljø AS Vaa Bio Miljø AS Vaa BioMiljø AS Interkomm. renov.selsk. IRS Grimstad RA-2 Senja Avfallsselskap Bioplan Hardanger Flora Oy Sanox AB, Finland Kværner Eureka AS Kværner Eureka AS 40 m3 Arne Vaa m3 Arne Vaa m3 Arne Vaa tonn/år Dagfinn Grane Per Ingvar 2600 tonn/år Hansen 1300 tonn/år Ivar Henriksen Reaktor:Kværner Hans-Magnus åpen hall +reaktor Eureka tonn/år Eggø BioPlan Hardanger leverandør Arnfinn lukket hall AS Førsund Bioplan Norge AS 1400 tonn/år Jarle Strand lukket hall Reno-Vest AL Mercur MNA, Overhalla Selvkonstruert i samarb. m/sintef 110 tonn/år Bo Pettersen IRIS åpen hall tonn/år Leif Hjelseng Odda RKR Val landbruksskole Bioplan Hardanger tonn/år Arnfinn lukket hall AS Førsund LMC, USA tonn/år Marith Moe binge/kanal våtkompostering Meldal våtkompostering Alfa Laval Agri AS 825 tonn/år Aremark våtkompostering Alfa Laval Agri AS 1500 tonn/år Ivar Harila, Vadsø Åse Bollingmo Bernt-Henrik Hansen tørrkompostering selvkonstruert Syklus ANS våtkompostering Alfa Laval Agri AS 1500 tonn/år Øystein Welde

5 Sotra Renovasjon HRA Lindum, Drammen Lofoten avf.selsk. LAS lukket hall containerkompostering binge BKS - Biogass og komposteringssyst tonn/år Alf Terje Fotland Jan Reistad tonn/år tørrkompostering Kemestor Vold gård, Etnedal våtkompostering Alfa Laval Agri AS 500 tonn/år Asmund Wold Kværner Eureka Anne Opsahl leverandør Andersen ROCOP tørrkompostering leverandør Vaa Biomiljø leverandør Arne Vaa Alfa Laval Agri våtkompostering leverandør