BÅTSFJORD I OMSTILLING STRATEGISK NÆRINGSPLAN innbyggere innen 2028

Transkript

1 BÅTSFJORD I OMSTILLING STRATEGISK NÆRINGSPLAN innbyggere innen 228

2 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE Strategisk Næringsplan for Båtsfjord kommune - vedtatt av kommunestyret Utgiver: Båtsfjord kommune Postbok BÅTSFJORD tlf Internett: 2

3 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE BAKGRUNN Befolkningsutviklingen i Båtsfjord kommune har vært negativ de siste årene. I perioden fra 22 fram til i dag har nedgangen vært dramatisk. Ved inngangen til 28 hadde Båtsfjord kommune et innbyggertall på 29 personer. Det vil si en nedgang på hele 317 personer (se tabell). Utvikling fra ÅR INNBYGGERE Det er en klar sammenheng mellom arbeidsmarkedet og befolkningsutvikling. Den negative utviklingen i fiskeindustrien endte i 23/24 med konkurser i to av våre fire hjørnesteinsbedrifter i Båtsfjord. Inntil konkursene hadde alle disse bedriftene en sysselsetting på til sammen ca. 45 personer. De gjenværende bedriftene har følgende sysselsetting i dag: Båtsfjordbruket 65 personer Aker Seafood 85 personer SUM: 15 personer De 4 store filetfabrikkenes tid er forbi og antall ansatte i fiskeindustrien i Båtsfjord er betydelig redusert. Vi har lagt bak oss denne virkeligheten: Antall ansatte i fiskeindustribedriftene i Båtsfjord. Vi har et tap på ca. 3 fiskeindustriarbeidsplasser (i tillegg kommer nedgang øvrig næringsliv) som gjør utslag i høy arbeidsledighet (ved inngangen til 28 var den på 7%). 3

4 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE Noe av forklaringen på dette er den struktureringen som kysten har vært igjennom de siste årene. Fiskeindustrien er avhengig av råstofftilgang HELE året for å konkurrere i et globalt marked. Av figuren ser vi at råstofflandingene til Båtsfjord er betydelig redusert i perioden. Det positive er at hjemmeflåten ser ut til å være stabil. I juni 26 kom Stortingsmelding nr. 21 Hjarte for heile landet Om distrikts- og regionalpolitikken. I meldingens kapittel 6 redegjøres det for særskilt innsats i de mest utsatte områdene, mulige tiltak, og hva som kvalifiserer for de forskjellige tiltakene. Båtsfjord kommune var i denne perioden på besøk i flere departement i Oslo for å opplyse om vår situasjon uten å få noen lovnader om hjelp. Samtidig jobbet Finnmark fylkeskommune med en kartlegging av kommuner som trengte ekstraordinære tiltak i lys av befolkningsutvikling og arbeidsledighet. I møter med fylkeskommunen ble det skissert hvordan omstillingsarbeidet var organisert med regionale og statlige midler med felles føringer fra fylkeskommunene. Båtsfjord kommune ønsket i utgangspunktet å få tiltaksmidler fra begge nivåene. Dette er da ikke mulig. Kommunen ville da gå for statlig omstilling ihht. St. mld.21. Men fylkeskommunen fikk ikke gjennomslag da svaret fra KRD var at Båtsfjord ikke oppfylte kravene til statlig omstilling. For ytterligere fordypning vises det til følgende dokumenter: 1. Stortingsmelding nr. 21 Hjarte for heile landet Om distrikts- og regionalpolitikken 2. FSK-vedtak KST-vedtak KST-vedtak Strategisk næringsplan Kopi av brev fra Finnmark fylkeskommune til Kommunal og regionaldepartementet av

5 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE UTFORDRINGER En av de mange utfordringer Båtsfjordsamfunnet står overfor i dag er fraflytting. Dette kommer som en direkte konsekvens av et ensidig næringsliv. Fisken i havet har gjennom hele vår historie vært vårt primære næringsgrunnlag. Det skal det også være i fremtiden. Men i fremtiden kan ikke Båtsfjord leve av det havet gir alene. Utvikling og effektivisering av tradisjonelle yrker på hav og land går kontinuerlig, og som resultat av dette blir behovet for arbeidskraft i den forbindelse mindre. Dette sett i sammenheng med sentralisering av rettigheter og vanskeligere rammevilkår for vår primærnæring er det en nødvendighet at Båtsfjord får flere bein å stå på. Dette illustrerer noen av de utfordringene vi står overfor: Fra 1995 til i dag har vi mistet 6 % av arbeidsplassene innen fiskeindustrien i Finnmark. Lekkasje av råstoff til lavkostland er stor, opptil 9. tonn med torsk og over 75% av hysa eksporteres ubearbeidet ut av landet og ca. 3 % av seien. Kilde: Fiskeriforskning. Stikkord som kompetansearbeidsplasser innen marin sektor, styrket infrastruktur, tilrettelegging for reiseliv/turisme, energi og en styrket satsing på næringsutvikling vil være med på å hjelpe Båtsfjord inn i framtiden som en attraktiv kommune for bedriftsog næringsetableringer. Som sagt er De 4 store filetfabrikkenes tid forbi og antall ansatte i fiskeriindustrien i Båtsfjord redusert. Dette gir muligheter for en ny utvikling og ett mer allsidig næringsliv. Selv om Båtsfjord har hatt en negativ utvikling de siste årene har det i skyggen av dette blomstret. Nye og mindre etableringer har sett dagens lys og er på vei til å fylle hullet som har oppstått Figuren under viser dreiningen fra få og store marine bedrifter til flere og mindre enheter. Dette gir håp om muligheter for et variert og robust næringsliv Egnesentralen Styro Nor Nyetableringe r Skrovnes ProBio Barents Seafood Aker Seafoods Båtsfjord Båtsfjordbruket 5

6 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE MULIGHETER Hvilke faktorer påvirker en framtidig utvikling? I etterkant av innspillene gitt av næringslivet er det utarbeidet en SWOT 1 - analyse for Båtsfjordsamfunnet som tar for seg STYRKER, SVAKHETER, TRUSLER og MULIGHETER. Analysen er overordnet og går ikke i dybden men gir et bilde av Båtsfjord i dag. Sterke sider: Nærhet til Barentshavet Natur og klima Infrastruktur (kommunikasjon, service, kommunale tjenester, vgs) Variert leverandørindustri Sentrert kommunesenter Stor moderne havn Samarbeid Svakheter: Tradisjonelt ensidig næringsliv o Lav tilgang på gründere Tilgang på egenkapital Lav formell kompetanse Synkende folketall Høy arbeidsledighet Lite urbant preg Muligheter: Reiseliv og turisme Utnytte hele fisken skape nye arbeidsplasser Utnyttelse naturressurser som vind og petroleum Tilrettelegge næringsarealer for næringsaktører Interkommunalt samarbeid Trusler: Generelle markedsmekanismer Sentralisering o Fraflytting og arbeidsledighet Ressurstilgang som for eksempel kvotereguleringer Tap av videregående skole Klarer ikke å gjøre oss attraktive tap av ungdom og kompetansepersonell Svekkelse av kommunikasjoner og annen infrastruktur Lite tilgang på egenkapital 1 SWOT= Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats 6

7 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE MÅL OG RAMMER Mål Hovedmål: i løpet av planperioden skal Båtsfjord stabilisere arbeidsmarkedet på nåværende nivå samt skape 25 nye arbeidsplasser. Dette skal føre til en positiv befolkningsutvikling. Rammer Omstillingsarbeidet gjennomføres etter de overordnede rammer som er gitt av departementet. Ved tildeling av roller og arbeidsoppgaver i organiseringen av arbeidet har kommunen lagt til grunn prinsippene til KRD for utvikling og nyskaping (j.fr tilsagnsbrev nr.: 28 25). Programmet går over 4 år (27 21) og organiseres etter prinsippene i Innovasjon Norges s ProsjektLederProsess (PLP). Tidsperspektiv Den strategiske planen gjelder for den perioden Båtsfjord kommune er gitt status som utviklings- og nyskapingskommune Planen har en handlingsdel som gjelder ett år og som rulleres hvert år. Den strategiske planen revideres når det er nødvendig ut fra endringer i overordnede premisser og dersom erfaringer fra programarbeidet tilsier det. Slike revisjoner legges vanligvis til prosessen rundt rullering av handlingsdelen. Hva kan omstillingsprogrammet brukes til? Som ekstraordinær innsats i en tidsavgrenset periode skal omstillingsmidlene nyttes som et supplement til ordinære virkemidler. Bare når de ordinære virkemidlene blir nyttet fullt ut, kan omstillingsmidlene gi maksimal effekt. Omstillingsmidlene skal primært nyttes til utviklingsprosjekter i en tidlig fase. Omstillingsmidlene kan finansiere både bedriftsrettede og tilretteleggende prosjekter. Infrastrukturelle og andre samfunnsrelaterte prosjekter kan finansieres dersom de er av stor betydning i næringspolitisk sammenheng. Eksempler på hva midlene kan brukes til er: Kompetanseutvikling Etablering av ny virksomhet/utvikling av eksisterende virksomheter Nettverksbygging mellom bedrifter Bygdeutviklingsprosjekter Administrasjon av omstillingsorganisasjonen Konkretisering av krav til infrastruktur for næringsvirksomhet Mobilisering/tiltaksarbeid 7

8 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE ORGANISERING I følge veiledningsheftet til Innovasjon Norge om omstillings- og nyskapningsarbeid skal omstillingsarbeid organiseres med følgende roller: Oppdragsansvarlig Oppdragsleder Oppdragsplan Oppdragsansvarlig Oppdragsansvarlig, eller prosjektansvarlig (PA) for omstillingsarbeidet i Båtsfjord er Båtsfjord kommune. Kommunen blir den juridisk bindende parten med kommunestyret som øverste organ. Oppdragsleder Omstillingsarbeidet i Båtsfjord skal organiseres som et prosjekt med en prosjektleder (PL) og et prosjektstyre (omstillingsstyre) utnevnt av kommunestyret. I KST-vedtak av er Linken Næringshage valg til PL og følgende er valgt fra sine respektive organisasjoner til å sitte i omstillingsstyret: Frank Bakke Jensen, Ordfører Anne Gr. Strandheim, Varaordfører Jan Roger Eriksen Ronald Wærnes Arild Pedersen Båtsfjord kommune Båtsfjord kommune Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe Linken Næringshage Norges Fiskarlag I tillegg vil Innovasjon Norge, Finnmark fylkeskommune og Båtsfjord kommune kunne stille med observatører. Oppdragsplan Båtsfjord kommune har i dag en strategisk næringsplan (SNP) for perioden som ble vedtatt av KST 27.oktober 25. Denne planen avløser SNP 5 8 og blir gjeldende planverk for omstillingsperioden (27 21) med årlige handlingsplaner. Ansvarsfordeling/mandat Omstillingsstyret: Ha ansvaret for alle faser av programmet o Strategi, planverk, tiltak og gjennomføring Fatte vedtak i saker om bevilgning fra omstillingsmidlene Gi råd til prosjekteier Gi aktiv støtte til prosjektleder i dennes arbeid Være bindeleddet mellom de lokale aktørene og regionale/sentrale aktører. Være aktiv med å kommunisere ut den jobben styret gjør i forbindelse med igangsettelse av prosjekter og lignende. 8

9 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE Prosjektleder: leder programmets arbeid har ansvaret for fremdrift og resultater har ansvaret for en forsvarlig utnyttelse av den samlede programbevilgningen rapporterer til programeier om økonomi, framdrift og resultater i hht. til egen kvalitetshåndbok sørge for nødvendig tempo i utviklingsarbeidet behandle og evt. legge fram henvendelser til programmet herunder søknader om støtte for programstyret. holde løpende kontakt med næringslivet og sørge for god dialog veilede prosjektledere og andre som har roller i programmet med underliggende prosjekter holde oversikt over og rapportere om ressursforbruk og framdrift i programmet være sekretær for omstillingsstyret sørge for at omstillingsstyrets vedtak og retningslinjer blir omsatt i praktisk handling. legge til rette for aktivitetene i programmet og koordinere disse med aktiviteter i underliggende prosjekt Arbeidsgrupper Styrets leder og prosjektleder utgjør en arbeidsgruppe som møtes ved behov mellom styremøter for å bl.a forberede saker til styret. SATSINGSOMRÅDER I SNP 5 8 var det 6 satsningsområder. I denne planperioden er det ønskelig å satse litt smalere og etter innspill fra næringslivet vil følgende områder prioriteres: I. FISKERI omfatter landbasert industri, flåte og havbruk (oppdrett, oppforing og levende lagring). II. LEVERANDØRINDUSTRI omfatter entreprenører og bedrifter som leverer egenproduserte produkter og tjenester. III. REISELIV & TURISME omfatter bedrifter og øvrige initiativ som har tilbud for tilreisende. 9

10 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE I. Fiskeri Resultatmål: Stabilisere dagens aktivitetsnivå samt skape 15 nye helårige arbeidsplasser. Delmål: Øke mengden råstoff produsert i Båtsfjord o Øke videreforedlingsgraden Øke utnyttelsen av biprodukter Foredling av nye arter (LUR Lite Utnyttede Ressurser) II. Leverandør industri Resultatmål: Høyere formell kompetanse i leverandørindustrien samt skape 5 nye arbeidsplasser. Delmål: Serve næringssamfunnet Båtsfjord med all leverandørindustri Leverandørindustri fra Båtsfjord skal delta i større regionale/nasjonale anbudskonkurranser III. Reiseliv & turisme Resultatmål: Sikre vekst/videreføring av eksisterende virksomheter samt skape 5 nye arbeidsplasser gjennom å tilrettelegge for nyetableringer innen reiseliv & turisme Delmål: Utarbeide en egen handlingsplan for reiseliv i Båtsfjord Støttefunksjoner For å kunne få et komplett virkemiddelapparat må det en del støttefunksjoner på plass parallelt: Etablere kompetansesenter for hele Båtsfjord Tilgang på kapital lokalt, regionalt og nasjonalt Rammevilkår for bedriftsetableringer: o Infrastruktur vann, areal og øvrige kostnader. 1

11 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE Kritiske suksessfaktorer For at omstillingsprosjektet skal bli en suksess vil det være faktorer som vi i større eller mindre grad har kontroll over og som kan og vil innvirke på resultatet. Ved å bli oppmerksom på disse vil en kunne ta de grep slik en kan minimalisere virkningene av disse faktorene. Befolkningsutvikling en fortsatt negativ befolkningsutvikling kan medføre en nedgang i totalt antall sysselsatte også på tross av etablering av nye arbeidsplasser. Forankring og forståelse manglende forståelse av et slikt arbeid i næringsliv, på politisk arena, i kommunal administrasjon og i øvrig befolkning vil undergrave engasjement og framdrift samt kvele det positiviteten et slikt arbeid trenger. Informasjon manglende informasjon om tiltak, framdrift og resultater (lokalt og regionalt) vil fremmedgjøre omstillingsjobben. Samarbeid og kommunikasjon er områder som Båtsfjordsamfunnet har vært flinke til og som også vil være avgjørende for å lykkes Ildsjeler alt vil til slutt stå på om vi har mennesker som vil å ta tak i en ønsket utvikling. En kan ikke vedta å etablere et antall arbeidsplasser om en ikke har de menneskelige ressursene til å gjøre dette. Vi trenger noen som VIL! 11