KURSPLAN HØSTSEMESTERET 2013 OG VÅRSEMESTERET 2014 BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG. Oppdatert pr Med forbehold om endringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KURSPLAN HØSTSEMESTERET 2013 OG VÅRSEMESTERET 2014 BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG. Oppdatert pr. 13.5.2013 - Med forbehold om endringer"

Transkript

1 KURSPLAN HØSTSEMESTERET 2013 OG VÅRSEMESTERET 2014 BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG Oppdatert pr Med forbehold om endringer 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE BACHELORPROGRAM I KUNSTFAG Oppbygging og gjennomføring.. 3 Skriftlig rapport om kunstnerisk praksis 4 KURSOVERSIKT FOR FOKUSOMRÅDET KUNSTNERISK PRAKSIS BA 1. år, 1. og 2. semester. 5 BA 2. år, 3. og 4. semester. 5 BA 3 år, 5. semester 7 KURSOVERSIKT FOR FOKUSOMRÅDET TEORI, REFLEKSJON OG METODE KURSOVERSIKT FOR FOKUSOMRÅDET FAGLIG SPESIALISERING BA 1. år, 1. og 2. semester... 5 BA 2. år, 3. og 4. semester.. 6 BA 3 år, 5. semester 7 AGENDA 133 MASTERPROGRAM I KUNSTFAG Oppbygging og gjennomføring Kursoversikt, MA1 og MA PILOTPROSJEKT: KUNST OG OFFENTLIGHET

3 BACHELORPROGRAM I KUNSTFAG Oppbygging og gjennomføring Studiet er bygget opp av seks emner, som hvert utgjør et semester. Oversikt over alle emner med studiepoeng: Studieår Emnenavn Studiepoeng 1. HØST Første semester VÅR Andre semester HØST Tredje semester VÅR Fjerde semester HØST Femte semester VÅR Sjette semester 30 Sum studiepoeng 180 Hvert emne inneholder følgende fokusområder: 1. Kunstnerisk praksis, som utgjør 60 % av undervisningen 2. Teori, refleksjon og metode, som utgjør 20 % av undervisningen 3. Faglig spesialisering, som utgjør 20 % av undervisningen Kunstnerisk praksis er individuell eller kollektiv praksis innen kunstnerisk utdanning og omfatter eget kunstnerisk arbeid, valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningskurs, veiledning individuelt og i grupper. Teori, refleksjon og metode omfatter kunstens teorier, metoder og historier, samt dokumentasjons- og formidlingsproblematikk. Studentene skal bli kjent med og utvikle evne til kritisk refleksjon og drøfting, både i forhold til eget faglig virke og i forhold til andre fag- og virksomhetsområder i samfunnet. Dette skal resultere i innsikt om eget kunstnerisk ståsted både når det gjelder teori og metode. Faglig spesialisering: Gjennom samtale, presentasjon, diskusjon og utstillinger utvikler studenten ferdigheter og erfaring i valg av etiske, estetiske og tekniske løsninger og verdier som er til stede i eget og andres arbeid. Som en del av dette videreutvikler studenten konseptuelle og estetiske kunnskaper og ferdigheter som er grunnleggende for framstilling av kunst. Fokusområdene er gjensidig knyttet til hverandre. En del av hvert emne utgjøres av lærerstyrt og obligatorisk undervisning, mens en stor del av studiet legger opp til selvstendig arbeid. Omfanget av obligatorisk undervisning er større i første del av studiet enn i siste. Antall obligatoriske kurs varierer derfor fra semester til semester semester Studentene knyttes til ett av Kunstfags fagområder. Her gis grunnleggende innføring i fagområdets materialer og teknikker, spesialiserte historie og teori. Det gis også tverrfaglig undervisning innen fokusområdene Teori, refleksjon og metode og Faglig spesialisering semester 3., 4. og 5. semester har fokus på fordypning, slik at den enkelte student skal kunne utvikle sitt kunstneriske språk. Det tilbys kurs fra eget og andre fagområder, seminarer, utstillinger og veiledning. Det gis også tverrfaglig undervisning innen fokusområdene Teori, refleksjon og metode og Faglig spesialisering. 3

4 6. semester I 6. semester arbeider studenten med sitt avgangsarbeid. Det legges vekt på fordypning innen eget kunstnerisk arbeid, refleksjon over eget arbeid satt i kontekst og presentasjon av dette. Studiet avsluttes med eksamen der studenten legger fram sitt arbeid kombinert med en skriftlig presentasjon for en sensorgruppe bestående av interne og eksterne sensorer. Skriftlig rapport om kunstnerisk praksis Alle studentene ved Kunstfag leverer en skriftlig rapport ved semesterslutt over arbeidet som er gjort i semesteret. Rapporten leveres i uke 48 for høstsemesteret og i uke 20 for vårsemesteret. Den kan være mellom 2 og 6 sider + bilder hvis det er aktuelt. Rapporten vil være forarbeid til semestergjennomgang i uke 50 og uke 22, da studentens arbeider vil evalueres og samlet gi Kunstnerisk praksis, - som er studentens eget atelierarbeid. Rapporten skal gjennomgås av hovedveileder, noen fra fagområdet studenten er knyttet til gjennom fordypningsgruppen, og biveileder. Disse skal gi tilbakemelding på utformingen av rapporten. For at rapportene skal få en målbar enhetlig form som det er mulig å gi en konstruktiv og generell tilbakemelding på for veiledere, er det nødvendig at de utformes etter en definert mal. Studenten skal formidle sitt kunstneriske arbeid/prosjekt, slik at det er mulig for andre å få et innblikk og en forståelse av prosessen. Studenten leverer 3 eks av rapporten: til hovedveileder, biveileder og studieadministrasjonen Dette er en måte (av mange) å utforme en tekst på, - en form som det er relevant å opparbeide seg kompetanse på, i forhold til å bli i stand til å skrive gode søknader, både om utstillingsplasser, stipender og prosjektmidler, og rapportskriving til instanser som forvalter midler til kunstneriske prosjekter: Innledning Kunstnerisk ståsted: En kort, generell beskrivelse av hva studenten er opptatt av i sitt arbeid. Prosjektskisse: Målsetting for hva studenten ønsket å arbeide med i det gjeldende semesteret. Kan det kalles et helhetlig prosjekt? Er det ledd i en større undersøkelse? Det å arbeide uten en konkret plan, for å åpne opp for nye retninger og bevegelser er også et prosjekt, men det må forklares, og settes ord på. Hvorfor dette fokuset? Hva var intensjonen? Praktisk plan: Hvordan skal det definerte prosjektet gjennomføres? Hvilken kurs ble valgt, aktuell teori, tidsrammer. Hoveddel Prosessbeskrivelse: En gjennomgang av utviklingen av arbeidet gjennom semesteret. Hvilke valg ble tatt underveis, og hvorfor? Hvordan ble prosjektet gjennomført, konkret i forhold til teknikk og materiale? Hvilke erfaringer ble gjort? Hvilke andre kunstnere har vært viktige for arbeidet? Hvilke teorier og konsepter relaterer arbeidene seg til? Avslutning Konklusjon: Sammenlikning av målsetting beskrevet i innledning og den faktiske progresjonen i arbeidet. Hva ble resultatet? av eget arbeid. Videre arbeid: Kort om hvor resultatene fra det foregående semesteret tar arbeidet videre. 4

5 BA 1. år, 1. og 2. semester: Introduksjon BA1 8 FOKUSOMRÅDET KUNSTNERISK PRAKSIS Grunnkurs grafikk. Fargeinteraksjon 9 Grunnkurs grafikk. Lito 11 Grunnkurs grafikk. CUT III.. 13 Grunnkurs grafikk. Silketrykk grunnkurs. 15 Grunnkurs grafikk. Fotoetsing.. 17 Grunnkurs grafikk og keramikk. The Vitrified Print 19 Grunnkurs keramikk.. 21 Grunnkurs keramikk og metall. RHINO 23 Grunnkurs keramikk. Gips del 1 og 2 24 Grunnkurs keramikk. Archive, Narrative and Print Grunnkurs metall- og smykkekunst 28 Grunnkurs metall. Metallstøp Grunnkurs metall. Metallstøp Grunnkurs tekstil. Vev 33 Grunnkurs tekstil. Tekstile bykart Grunnkurs tekstil. Stofftrykk og digital print. 36 Valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningskurs: Se BA 2.år FOKUSOMRÅDENE TEORI, REFLEKSJON OG METODE FAGLIG SPESIALISERING BA1 Teori 1 38 BA1 Refleksjonsforum. Tverrfaglig refleksjon.. 40 BA1 Skriveforståelse.. 41 Fordypningsgrupper Grafisk kunst 42 Keramisk kunst. 46 Metall- og smykkekunst.. 50 Tekstil kunst 52 Presentasjonsforum.. 56 BA 2. år, 3. og 4. semester: FOKUSOMRÅDET KUNSTNERISK PRAKSIS Valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningskurs: Grafikk: Lito spesialisering. 57 Fotogravyr.. 59 Studietur Istanbul. 61 5

6 Artist`s Book Rom / Space 65 Spesialprosjekt grafikk 67 The Vitrified Print (se grunnkurs grafikk og keramikk) 19 Keramikk: Det keramiske objekt.. 69 Lage, - formidle, - samle, - keramiske objekt Keramiske overflater glasur. 73 Nye figuriner 75 Studietur London 77 Archive, Narrative and Print (se grunnkurs keramikk). 26 Metall: Tema Smykker 79 Hotweek: The Sphere. 81 Material Making Meaning. 82 Kunst i offentlige rom Kunst i offentlige rom Modellering i metall (Korpus) 88 Schmuck. 90 Emaljering. 92 Tekstil: Materialbasert kunst, og Land Art 94 Kasbah vandring II. 96 Spesialteknikker stofftrykk 98 Vev. 100 Amsterdam havn. Forskningsreise del II. 102 Tekstil konsentrasjon. 103 Tekstile by kart (Se Grunnkurs tekstil) 35 Form/tegning: Tegning, høsten Komposisjon og metode Ornament 109 Tegnemaraton. 111 Tegning, våren Modellering etter aktmodell 115 Introduksjonskurs til figurativ modellering D (med Trine Wester) 119 b.e.m.p.3.d (med Trine Wester) FOKUSOMRÅDENE TEORI, REFLEKSJON OG METODE FAGLIG SPESIALISERING BA2 Teori 122 BA2 Skrivekurs, tekstveiledning 124 BA2 Tekstkollokvium. 125 Fordypningsgrupper Grafisk kunst.. 42 Keramisk kunst.. 46 Metall- og smykkekunst. 50 Tekstil kunst 52 Presentasjonsforum 56 6

7 BA 3 år, 5. semester: FOKUSOMRÅDET KUNSTNERISK PRAKSIS Femte semester med obligatorisk, tverrfaglig fordypningskurs. 127 Valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningskurs: Grafikk: Lito spesialisering 57 Studietur Istanbul 61 Artist`s Book. 63 Keramikk: Det Keramiske Objekt Lage, - formidle, - samle, - keramiske objekt 71 Studietur London. 77 Metall: Tema Smykker 79 Hotweek: The Sphere. 81 Material Making Meaning.. 82 Kunst i offentlige rom 1 84 Kunst i offentlige rom 2 86 Tekstil: Materialbasert kunst, og Land Art 94 Kasbah vandring 96 Spesialteknikker stofftrykk 98 Form/tegning: Tegning, høsten Komposisjon og metode. 107 FOKUSOMRÅDENE TEORI, REFLEKSJON OG METODE FAGLIG SPESIALISERING BA3 Teori BA3 Skrivekurs Profesjonsforberedelse Fordypningsgrupper Grafisk kunst 42 Keramisk kunst 46 Metall- og smykkekunst.. 50 Tekstil kunst 52 Presentasjonsforum. 56 7

8 Introduksjon BA1 KF101 Nivå BA1 obligatorisk Gjennomføres (målgruppe) BA TBA Gjestelærer TBA Tid Plasser 32 Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk/Engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endte kurs skal studentene være kjent med hverandre, med Kunstfag som avdeling og med materialfagene som kunstnerisk tradisjon og identitet. Studentene skal kjenne til forventninger og tilbud på avdelingen, og hvilke prinsipper som gjelder for BA utdanningen. Kort beskrivelse av kurset: Kurset samler alle nye BA studenter før verkstedkursene på de enkelte avdelingene begynner. Formålet med kurset er å introdusere nye BA studenter ved Kunstfag til avdelingens tilbud, ressurser, forventninger og arbeidskrav. Gjennom introduksjoner, diskusjoner, presentasjoner og praktiske øvelser skal studentene bli kjent med hverandre og med avdelingen. Her vil studentene også bli kjent med fagområdenes særegenheter og spesialer. Krav: Deltakelse fra kl til hver kursdag. Undervisningsmetode: Presentasjoner, selvpresentasjoner, diskusjoner, workshop, reiser, o.a. sform: Muntlig tilbakemelding 8

9 Grunnkurs grafikk. Fargeinteraksjon Intro Printmaking. Colour Interaction KF101 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) 1 semester BA. Jan Pettersson/Jan Kolstad Gjestelærer Tid Ukene Plasser 14. Obligatorisk for BA1 Grafikk Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk /svensk/engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha: - grunnleggende forståelse av etseprosess og farge i grafikk - grunnleggende forståelse av prosjektutvikling, skriving av tekst, presentasjon av tekst og arbeid - utgangspunkt for konseptet rundt grafikk Kort beskrivelse av kurset: Arbeidsform: Workshop, prosjektutvikling, skriving, diskusjon, presentasjon Farge former basen for våre sterkeste visuelle inntrykk. Interrelasjonen av farge i vårt daglige liv tillater til en viss grad en effektiv utførelse av livet på den planeten vi befinner oss. Farge fungerer ikke bare fysisk, den formidler ideer, følelser og inntrykk. Farge medvirker på et essensielt plan til å gjøre ting til det de er, og ikke bare til å bestemme hvordan de ser ut eller hva de betyr. Vi kan f.eks. teoretisere om at svart er den mest funksjonelle fargen fordi den indikerer total absorbering av alle lysets bølgelengder, og hvitt er den minst funksjonelle fordi den indikerer total refleksjon og utstråling av alle lysets bølgelengder. Vår avhengighet av farge som fysisk deskripsjon gjør at man er mindre tiltrukket av å konfronteres med svart/hvitt og monokromatiske versjoner av realiteten. Fysisk farge = forførende Psykologisk farge = kompleksitet, subjektivitet, motvirkende, definerende Svart på svart Hvitt på hvitt Workshop - Fargeviskositetsgrafikk 9

10 Workshop - Fargeviskositetsgrafikk Grafikk, som maleri og skulptur, er et språk bestående av former, linjer, teksturer, relieffer og et canyonlandskap som kunstneren forflytter og uttrykker seg gjennom. Mengden materiale og prosesser og deres store spennvidde gjør grafikk til et unikt medium innen kunsten. Som kunstner er det umulig å ikke komme i kontakt med farge om man vil eller ei. Denne workshopen er basen for en personlig undersøkelse av emnet og den kunstneriske tankegangen i forhold til dette. Krav: Presentasjon av arbeider i forhold til tematikk. En del gjennomgang samt sluttgjennomgang. Obligatorisk for 1. år BA grafikk, åpent for grafikkstudenter og øvrige studenter 3. og 5. semester Deltakelse fra hver dag gjennom hele kurset. Undervisningsmetode: Workshop, hands-on, verkstedarbeid, utvikling av tematikk, skriving, diskusjon, presentasjon Frivillig studietur uke 38 til Biennalen i Istanbul. Språk: Norsk/ Svensk/Engelsk sform: Sluttgjennomgang med presentasjon av tekst og arbeider. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Kompendium: Fargeinteraksjon og linker til websider Krishna Reddy: Intaglio Simultaneous Color Viscosity Printmaking ISBN

11 Grunnkurs grafikk. Litografi Intro course Lithography KF101 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) 1.semester Bror Mikkelborg Gjestelærer Tid Ukene og Plasser 12. Obligatorisk for BA1 grafikk Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha tilegnet seg den basiskunnskap i litografi som trengs for videre studier innen grafikkfeltet. Kort beskrivelse av kurset: Litografi er betegnelsen på en grafisk plantrykkmetode. Den tyskfødte Aloys Senefelder oppfant det kjemiske trykk. Metoden som raskt fikk navnet litografi (gresk lithos = stein, grafein = skrive), bygger på den kjemiske erfaring at vann og fett skyr hverandre. Kornet kalkstein og aluminium kan benyttes. På dette tegner man med fettholdig tusj, blyant eller kritt. Deretter prepareres (etses) steinen for at kun de tegnede partier skal kunne ta opp trykkfarge. I den litografiske presse overføres så trykkfargen til papir. Studentene får innføring i bruk av maskiner og utstyr. Kurset sertifiserer til bruk av verkstedene. Studentene blir undervist i grunnleggende metoder og teknikker. Krav: Deltakelse fra hver dag gjennom hele kurset og gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver. 11

12 Undervisningsmetode: Fellesundervisning på verkstedet, samt at det blir gitt individuell veiledning etter behov. Besøk på relevante utstillinger. sform: Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved kursansvarlig Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Eli Ponsaing, Litografiet i kunstens tjeneste. ISBN , ,Borgen Arne Malmedal, Svein Johansen. Grafikk. Statens Kunstakademi 1978 Garo Antereasian and Clinton Adams The Tamarind Book of Lithography. ISBN Tamarind Lithography Workshop,

13 Grunnkurs grafikk. Cut III / Intro Printmaking Cut III KF102 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA1, 2. semester Daxiang Lu Gjestelærer Tid Ukene 2-5 Plasser 12. Obligatorisk for BA1 Grafikk Gjennomført 1. semester Godkjent/ikke godkjent Engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - ha tilegnet seg ytterligere grunnleggende kunnskap innenfor et antall ulike kunstneriske uttrykksformer både på det tekniske og teoretiske feltet/området - ha en fortsatt progresjon av kunstnerisk praksis Kort beskrivelse av kurset: Grunnleggende innføring i tresnitt teknikken Vi ser på ulike innfallsvinkler til å arbeide med mediet, materialet og teknikken. Vi ser på mediet i forholdet til historien og samtidsaspektet. Woodblock printing is the oldest traditional and most common easily learnt graphic printmaking technique we have. The act of the cutting tool on the woodblock can produce a powerful direct image opening up the possibility to create a unique graphic language. Through practical experience the artists will have the opportunity to establish their own graphic style within their own contemporary ideas. The printing technique is very simple. It can easily be done by hand and the print can be reproduced without the need for a graphic press machine. Tresnittet var det første massemediet i Europa og ble brukt til bl.a. folkeopplysning helt fram til år Tresnittets historie som massemedium peker framover mot senere trykkekunst, og i neste instans mot vår tids overflod av visuelle medier. Mot denne bakgrunn er det interessant å tenke på tresnittet som et diskursivt verktøy i tillegg til mediets tekniske og estetiske egenskaper. Tresnittet har i kunsthistorien ofte blitt relatert til maleriet, men i samtidskunsten inngår det like ofte i en konseptuell praksis der mediet og dets spesifikke kommunikasjonsaspekter tematiseres og problematiseres både som tegn, stil og tilbakelagt teknologi. 13

14 Workshop Vi ser på ulike innfallsvinkler til å arbeide med mediet, materialet og teknikken. Vi ser på mediet i forholdet til historien og samtidsaspekten. Tankegangen rundt bruken av matrisen dels som et objekt med informasjon og dels som objekt i bruk i forhold til installasjon. Som f.eks. bruken av tresnittet der selve matrisen kan spille hovedrollen i kunstverket. Den skårede refleksjonen i forhold til det skårede rommet og avspeilingen av dette i forhold til tankegangen. Krav: Presentasjon av arbeidet i forhold til tematikk 1 delgjennomgang samt sluttgjennomgang Deltakelse fra hver dag gjennom hele kurset Undervisningsmetode: Workshop, prosjektutvikling, skrivning, diskusjon, presentasjon Språk: Engelsk sform: Sluttgjennomgang med presentasjon av arbeidet Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Pågående utstillinger på gallerier og museer Jean Baudrillard, Simulacra and Simulations, University of Michigan Press, 1994 Brian O Doherty, I Den Hvide Kube, Forlag: Politisk revy, 2002 Walter Benjamin The work of art in the age of mechanical reproduction, Gyldendal 1991, Deborah Wye, Thinking Print, The Museum of Modern Art, New York, 1996 Susan Tallman, The Contemporary Print, Thames & Hudson, London, 1996 Jan af Burén, Det Mångfaldigade Originalet Carlssons bokförlag Stockholm, 1992 Paul Coldwell, Printmaking: A Contemporary Perspective Black Dog Pub, 2010 Gill Saunders and Rosie Miles, Prints Now - directions and definitions, V&A Publications, 2006 Contemporary British Art in Print, Scottish National Gallery of Modern Art, London, 1995 Universal Limited Art Editions, Rose Arny, R.R. Bowker Company

15 Grunnkurs grafikk. Silketrykk Intro Printmaking. Silk screen KF102 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA1 Grafikk Jan Skomakerstuen Gjestelærer Tid Ukene 7, 8, 9 og 10 Plasser Obligatorisk for BA1 Gjennomført 1. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha opparbeidet grunnleggende forståelse for silketrykk som grafisk teknikk, sikkerhet og generell bruk av verkstedet. 15

16 Kort beskrivelse av kurset: Silketrykk er en samlebetegnelse på en grafisk teknikk som grovt deles i 2; tekstil- og plantrykk. En annen benevnelse som blir mye brukt, er serigrafi. Det som skiller denne teknikken fra andre grafiske teknikker, er den store bruken i industriell masseproduksjon. De fleste av oss er nesten daglig i kontakt med silketrykk, som for eksempel ski og skistaver, alpint, snowboard, ølglass, emballasje, displayer etc. Silketrykk er en teknikk hvor det brukes en ramme (tre eller aluminium) med syntetisk duk som er spent opp (tidligere ble det brukt silke). På denne duken påføres det en fotoemulsjon som reagerer på UV lys. Denne teknikk kan brukes på nesten alle typer materialer. Med utstyret som vi har tilgjengelig, er eneste kriteriet at det er flatt og på mange typer tekstiler Krav: Deltakelse fra hver dag gjennom hele kurset. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver. Undervisningsmetode: Fellesundervisning på verkstedet, samt at det blir gitt individuell veiledning etter behov. sform: Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Leveres eventuelt ut ved kursstart. 16

17 Grunnkurs grafikk. Fotoetsing Intro Printmaking. Photoetching KF102 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) 2 semester Jan Pettersson Gjestelærer Tid Ukene Plasser 12, obligatorisk for BA1 grafikk Gjennomført 1. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk /Engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - inneha grunnleggende forståelse av fotoetsingsprosessen - ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap innenfor fotoetsing prosessens ulike kunstneriske uttrykksformer -både på det tekniske og teoretiske feltet/området - ha en fortsatt progresjon av kunstnerisk praksis Kort beskrivelse av kurset: Punkten som bärande informativ faktor I utgångspunkt är fotoetsning en reproduktionsteknik för den komersiella tryckindustrin speciellt för aviser vid framställandet av klicheer. De sista 30 åren har den gjort sitt intåg i grafiken och används idag över hela spektret. Möjligheterna att ta en fotografisk bild och överföra den på plåt har länge intresserat konstnärer. Brytningen av bildinformation med halvtonsprocessen där vi tror att vi ser ett tonalt spektra men igentligen ser en fragmentarad bild pekar också i riktningen av det fotografiska trycket i det här fallet som ett möjligt simulacrum. 17

18 Krav: Presentasjon av arbeider i forholdet til tematikk 1 delgjennomgang samt sluttgjennomgang Obligatorisk for BA 1 Deltakelse hver kursdag 09:00 16:00 Undervisningsmetode: Workshop, hands-on, verkstedarbeid, presentasjon Språk: Norsk/ Svensk/Engelsk sform: 1 delgjennomgang og sluttgjennomgang med presentasjon av arbeider Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Jan Pettersson, Photogravure an Archaeological Research, ISBN , Kunsthøgskolen i Bergen, 2007 Deli Sacilotto, Photographic Printmaking Techniques, ISBN , Watson Guptil Publications,

19 Grunnkurs grafikk og keramikk: The Vitrified Print Intro course Printmaking and Ceramics: The Vitrified Print KF102 Nivå Level BA Gjennomføres (målgruppe) Target Group BA 1, Ceramics and Graphics mandatory course Course Co-ordinators Paul Scott, Jan Pettersson Gjestelærer Guest Teacher Trine Hovden Tid Time Weeks Plasser Place Ceramics, Graphics Pre-requisites At least one BA 1 course completed Rating Godkjent/ikke godkjent Language English and Norwegian Goals (outcomes): Students will develop an understanding of the potential of a variety of print processes in/on vitreous materials (including clay, keraflex porcelain, fired ceramics, glass, and enamel). General competence: Students will develop their ability to mix a variety of ceramic inks, be able to work with a number of differing print processes - Lithography intaglio and serigraphy on a variety of clay/vitreous surfaces. 19

20 Brief Description of the topic: The course will examine the potential for graphic realization on ceramic and other vitreous surfaces, through: Collaborative working between Ceramics and Graphics students Making different inks Experiencing serigraphy on a variety of surfaces The use of transfer technologies Lithography and intaglio using Keraflex porcelain Requirements: Tilstedeværelse hver kursdag 09:00 16:00 Teaching Method: Workshop, demonstrations with individual research and collaborative study required Assessment: Documentary evidence required of evidence of participation and involvement, artwork to be shown in exhibition at course end Recommended reading / exhibitions / museums: Scott, Paul, Ceramics and Print the Third Edition, Bloomsbury 2012 Artist web sites:

21 Grunnkurs keramikk Basic course Ceramics Beatrice Wood dreier en skål. Lucy Rie vurderer en krukke. Yanagi og Leach beundrer Hamada som dreier. Grayson Perry i sitt verksted KF101 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) 1 semester BA Marit Tingleff til annet bestemt Gjestelærer Bestemmes senere/ Neil Forrest Tid Ukene Plasser 8 Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk/ engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha fått trening i grunnleggende teknikker i arbeidet med leire. Studenten skal ha lært verkstedsrutiner, fått enkel kunnskap om å sette en ovn og styre en brenning, lært noe om hvordan vi beskytter oss selv og våre omgivelser for de helseskadelige stoffene vi noen ganger arbeider med. Oppdaget muligheter og utfordringer, og fått en forståelse for hvilke tradisjoner og historie vårt fag er bærer av. Kort beskrivelse av kurset: Kurset vil ta for seg grunnleggende byggeteknikker som; dreiing, pølseteknikk, - bruk av slab roller / bygging med plater og bruk av ekstruder. Vi vil også være innom noe overflatebearbeiding, enkel bruk av begitninger, dekormetoder og elementære glasurer. Vi vil diskutere formproblematikk og vårt forhold til alt fra brukskeramikk til keramisk skulptur. Hvordan bruke gamle håndverksteknikker i nye kontekster; - hvordan gir det å beherske et håndverk kunstnerisk frihet? Krav: Arbeidsklær som oppbevares i garderoben. Alle skal ha laget og fått konkrete arbeider ferdige ved slutten av kurset Oppmøte hver kursdag 09:00 16:00 Undervisningsmetode: Undervisningen vil forgå ved praktiske demonstrasjoner og personlig veiledning i verkstedet. Vi vil fokusere på høyt tempo og stor produksjon slik at alle arbeider seg gjennom de fleste teknikker og oppnår trygghet og nærhet til leira. 21

22 sform: Studenten blir vurdert underveis, vel så mye som praktiske resultater vil arbeidsinnsats og engasjement bli lagt vekt på i denne vurderingen. Både individuell veiledning og gruppegjennomgang. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Galleri Format Kunstnerforbundet Nasjonalmuseet Generelle utstillingsliv i byen Håndbok i studiokeramikk Bibliotekets fantastiske utvalg i faglitteratur. 22

23 Grunnkurs keramikk og metall. RHINO 3D Intro Ceramics / Metal Works: RHINO 3D KF101 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) Obligatorisk for 1. år keramikk og metall Poul Jensen/metall Gjestelærer NN Tid Ukene 45, 46, 47, 48 Plasser 14 Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten kunne bruke programmet Rhino på egen hånd til å modellere objekter, samt klargjøre disse til 3D print. Kort beskrivelse av kurset: Rhino er et 3D modellerings program, som egner seg til presise konstruksjoner i 3D. Rhino egner seg både for unika form og for visualiseringer til for eksempel kunst i offentlig rom. Rhino lager filer som er en forutsetning for å kunne bruke 3D printing, 3D fres og vannskjærer. Rhino er et viktig verktøy for alle studenter som ønsker å bruke digital fabrikasjonsteknologi i sin kunstneriske praksis. Undervisningen foregår i klasserom, og det gis individuell oppfølging. Krav: Full deltakelse under kursavvikling Undervisningsmetode: - En kombinasjon av gruppeundervisning i klasserom og individuell veiledning parallelt - Studentene modellerer et eget arbeid etter skisse - Avslutte med å printe ut egen form om ønskelig sform: Godkjent/ikke godkjent, basert på tilstedeværelse, arbeidsinnsats og kunnskapsnivå i Rhino ved kursets slutt. Anbefalt litteratur: Rhino kurshefte, elektronisk 23

24 Grunnkurs keramikk: Gips 1 og 2 Basic Plaster, Part 1 and 2 MA oppgave; støpte tredimensjonale veggelement. Eunju Kang 2013 KF102 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA1, 2. semester keramikk Poul Jensen Gjestelærer Tid Ukene og Plasser 8 Gjennomført 1. semester og Rhino grunnkurs Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha forståelse for hvordan gips kan brukes i produksjonen av keramiske arbeider, gipsformer er et grunnleggende hjelpeverktøy i både enkel og avansert produksjon. Studenten skal erfare hvordan gipsen er som eget materiale og hvordan det er å arbeide med de formene man har laget, - både med støpe-leire og plastisk leire. Kort beskrivelse av kurset: Kurset blir delt i to deler: Del 1 (uke 2-5): Det lages støpeform i gips over individuell form fra RHINO kurset. Det lages form til bruk når man modellerer i plastisk leire Det lages gipsplater i A4 og A3 Del 2 (uke 6-10) Det lages støpeform over fritt modellert form i leire. Det gis mulighet for å lære å dreie i gips 24

25 Del 1 er en grunnleggende innføring i arbeidet med å lage former i gips. Etter denne delen kan studenten velge å arbeide med formene hun har laget i verkstedet, og erfare hvordan de fungerer i produksjon av gjenstander i leire. Arbeidet i keramikkverkstedet blir fulgt opp av kursleder i samarbeid med øvrige ansatte på avdelingen. Del 2 konsentrerer seg om å lage støpeformer og lære å dreie i gips. Fra begge kursdeler forventes det å ferdigstille arbeider, ved å dekorere og/eller glasere arbeider produsert i løpet av modulen. Gips er et viktig hjelpemiddel i arbeidet med leire. Krav: Alle oppgaver må være løst. Studenten må selv skaffe siklinger og reimer til formene. Tilstedeværelse hver dag fra Undervisningsmetode: Foredrag med slides Praktisk arbeid i gipsverkstedet Praktisk arbeid i keramikkverkstedet sform: Midtveis gjennomgang i gruppe. Avsluttende gjennomgang i gruppe. Litteratur: Kommer senere. 25

26 Grunnkurs keramikk: Archive, Narrative and Print Intro Ceramics: Archive, Narrative and Print KF102 (BA1) og KF202 (BA2) Nivå Level BA Gjennomføres (målgruppe) Target Group BA1, 2. semester + BA2, 4. semester Course Co-ordinator Paul Scott Gjestelærer Guest Teacher Steve Dixon Tid Time Weeks Plasser numbers Up to 12 Pre-requisites At least one BA 1 course completed Rating Godkjent/ikke godkjent Language English Goals/Outcomes: - Developing understandings of the value of archive in contemporary expressions - How to re-work original matter into new digital and material graphic in ceramic, enamel, and glass surfaces Skills: - Development of editing, composing, collage skills in material and digital form. Decal application General competence: - Understanding and competance in the use of ceramic mono/colour digital printers their potential for use on a variety of vireous forms and surfaces. Brief Description of the topic: The course will explore the creative juxtaposition of historic/archival materials, their appropiation and remediation through collaging digital prints onto ceramics and other vitreous materials (enamel, glass). It will seek to make use of historical material from students personal material or artistic research as well as archives and collections in Oslo. These will form starting points/visual references for material, conceptual and narrative exploration. 26

27 Requirements: Tilstedeværelse hver kursdag kl. 09:00-16:00 Equipment needs: Personal or other archival material relavant to your practice/artistic research that you are working on. Teaching Method: Workshop, demonstrations with individual research and collaborative study required Assessment: Documentary evidence required of evidence of participation and involvement, artwork to be shown in exhibition at course end Recommended reading / exhibitions / museums: Exhibition: Horizon, Blue and White Landscapes. National Museum of Art Architecture and Design, Decorative Arts Museum, St Oscar s Gate Books: Cardinal, Roger & Webster Gwendolen, Kurt Schwitters: A Journey Through Art, Hatje Cantz, Halper, Vicky, Look Alikes: The Decal Plates of Howard Kottler, Tacoma Art Museum 2004 Klanten, Robert, Cutting Edges: Contemporary Collage, Gestalten Klein, Jacky Grayson Perry, Thames and Hudson 2009 Kotz, Mary, Rauschenberg: Art and Life, Harry N Abrams, 2004 Schwartz, Judy Howard Kottler, Face to Face, University of Washington Press 1995 Scott, Paul, Ceramics and Print the Third Edition, Bloomsbury 2012 Artist web sites:

28 Grunnkurs metall- og smykkekunst Introduction course in Metal- and Jewelry Art KF101 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) 1.semester Leif Stangebye-Nielsen og Ingjerd Hanevold Gjestelærer Forelesning i materiallære Tid Ukene 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43 Plasser 10, obligatorisk for 1. semester metall- og smykkekunst Ingen Godkjent / ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten kunne: - bruke metallverkstedenes maskiner og utstyr, og utføre sine prosjekter der - anvende forskjellige håndverksteknikker som saging, lodding, filing, steinfatting, mm. - erverve innsikt i forskjellige uttrykksmuligheter, metoder og materialer - kjenne til sentrale kunstnere som arbeider med metallskulptur, objekter og smykker Kort beskrivelse av kurset: Praktisk arbeid i verkstedene og framstilling av smykker og metallobjekter. Drøfting av innhold og tema, metoder og materialbruk for det individuelle kunstneriske arbeidet. Studentene får opplæring i bruken av maskiner, utstyr og håndverktøy, samt sikkerhetsrutiner - dette for å trygge studentene og sikre at verkstedsfasiliteter og utstyr brukes på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Studentene skal ha grunnleggende innsikt i de mulighetene som fagområdet gir. 28

29 I løpet av kurset foregår Hotweek, en workshop som involverer alle metallstudenter og eksterne kunstnere. (se egen kursbeskrivelse) Krav: Tilstedeværelse hver kursdag kl. 09:00 16:00 Undervisningsmetode: Undervisningen foregår i mindre grupper, demonstrasjoner av utstyr og teknikker, individuelle øvelser under veiledning. Gruppesamtaler, gjennomganger og faglige diskusjoner. sform: Studenten får kontinuerlig muntlige tilbakemeldinger underveis. Ved endt kurs blir studentens arbeid diskutert i en felles gjennomgang med de kursansvarlige. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Anbefalt oppslagsverk: Tim Mc Creight, The Complete Metalsmith, Liesbeth den Besten, On jewellery From the Coolest Corner, Nordic Jewellery Arnoldsche Litteratur for øvrig etter kursansvarliges anbefaling. 29

30 Grunnkurs metall. Metallstøp 1 Metal casting 1 KF102 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA1 2. semester Arne Magnus Johnsrød Gjestelærer Tid Uke Plasser 8, obligatorisk for BA1, 2. semester metall Gjennomført 1. semester. Rhino 3 d tegneprogram, voksprinting via Rhino Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter gjennomført kurs skal studentene være i stand til å benytte alt utstyr innen miniatyr støp ved KHIO. Studentene skal kunne framstille voksformer for hånd. Studentene skal kunne voksprinteren ved fagretning metall til framstilling av støpemodeller. 30

31 Kort beskrivelse av kurset: Kurset tar for seg vacumstøpemetoden fra voksmaterialer til støpemodell, med sølv eller bronse som støpemetaller, under riktige hms-krav til personlig sikkerhet.(verneutstyr, avtrekk og sikkert område) Hvordan framstille silikatformer Hvordan bruke utbrenningsovnene Hvordan støpe med vacum metoden Etter endt kurs skal studentene være i stand til å utføre prosessen på egenhånd. Krav: Studenten må delta på alle trinn i støpeprosessen, fra voksmodell til ferdig objekt for å få godkjent. Studenten må selv sørge for vernebriller og støvmaske. Deltakelse hver kursdag kl. 09:00 16:00 Undervisningsmetode: Undervisningen foregår ved teoretisk gjennomgang og ved felles demonstrasjoner. Ved engelskspråklige studenters deltagelse, blir deler av undervisningen på engelsk. sform: Gjennomført arbeidskrav og tilstedeværelse gir godkjent kurs Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Leveres eventuelt ut ved kursstart 31

32 Grunnkurs metall. Metallstøp 2 Metal casting 2 KF102 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA1, 2. semester Arne Magnus Johnsrød Gjestelærer Germain Ngoma Tid Ukene Plasser 8, obligatorisk for 2. semester metall Gjennomført kurs Metall 1 Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten kunne modellere en modell i voks og legge silikatform på denne og brenne ut voksen, slik at modellen er klar for støp. Selve støpeprosessen skal utføres av kvalifisert personell fra Akademiet. Kort beskrivelse av kurset: Krav: Kurset omhandler voksmodellering, silikatskall- bygging og utbrenning. Etter utbrenning helles bronse eller aluminium i formen. Formen knuses når metallet er smeltet, og objektet framtrer som transformert fra voks til metall. Studenten må ha støvmaske Deltagelse hver kursdag kl. 09:00 16:00 Undervisningsmetode: Kurset begynner med teoretisk innføring og fortsetter med demonstrasjon av prosessen. Kurset foregår fortrinnsvis på norsk, men med muligheter for engelsk ved behov. sform: Muntlig tilbakemelding underveis, og gjennomført kursinnhold 32

33 Grunnkurs tekstil. Vev Introduction Textile - Weaving Kurskode KF101 Kursnivå BA Gjennomføres (målgruppe) 1. semester Hege Bratsberg og Anne Knutsen Gjestelærer Tid Ukene Plasser 10, obligatorisk for BA1 tekstil Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha: - opparbeidet praktisk og teoretisk kunnskap om veven som redskap - fått erfaring med de tekstile materialene - ervervet forståelse for vevprinsippet og de grunnleggende konstruksjonsprinsippene Gjennom egendefinerte undersøkelser av samspillet mellom materiale, tråd, og konstruksjon skal studenten ha: - opparbeidet kunnskap om hvordan bruken av virkemidlene påvirker flatens visuelle uttrykk og dens funksjonelle egenskaper. Studenten skal også ha fått forståelse for vevens betydning som redskap for tekstilproduksjon, håndverk og kunst i en historisk og samtidig kontekst. Kort beskrivelse av kurset: Grunnleggende opplæring i bruk av vev som redskap for å bygge flater. Oppsetting av vev, redskapslære, materiallære og bindingslære/konstruksjon. Gjennom forelesninger, ekskursjoner og andre innspill diskuteres tekstil som et sett teknikker, som et materiale og som en måte å tenke på. Krav: Gjennomføring av øvelser og oppgaver. Deltakelse hver kursdag kl. 09: Undervisningsmetode: Verkstedarbeid, teoretisk og praktisk undervisning, forelesninger, ekskursjoner og veiledning. 33

34 sform: Oppfylling av arbeidskrav. Fortløpende muntlige tilbakemeldinger og avsluttende gjennomgang i plenum. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Rasmussen, Inger Johanne, Vevboka, Tekstil og Redskap, 2001, ISBN Cyrus-Zetterstrøm, Ulla, Håndbok i veving, Bindingslære prydtekstiler, Landbruksforlaget 1983 Geijer, Agnes, Ur Tekstilkonstens historia, Gidlund Förlag, 1972, fjerde opplag 2006 Tekstil. Materialkunnskap. Yrkeslitteratur AS, 2005, ISBN

35 Grunnkurs tekstil. Tekstile bykart / tekstil kartlegging. Textile Mappings KF101 (BA1) KF201 (BA2) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA1 med mulighet for deltagelse for BA2 Anne Knutsen og Hans Hamid Rasmussen Gjestelærer Tid Ukene 46, 47 og 48 Plasser Prioriterte plasser for BA1 på tekstil Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - kjenne til og reflektere rundt Oslo by sett fra et tekstilt perspektiv - kunne diskutere referanser og hverdagsbruk av tekstiler i forhold til en større sosial kropp (for eksempel en by, et tettsted o.a.) Kort beskrivelse av kurset: Målet for kurset er å undersøke Oslo by ut i fra et tekstilt perspektiv. Hva forteller byens tekstiler oss, sosialt, geografisk og økonomisk. Hva er våre referanser når vi tenker hverdagsbruk av tekstiler og hva sier det om vår tilhørighet i forhold til en større sosial kropp. Med utgangspunkt i egen livssituasjon tenker vi det går å bli kjent med hva det tekstile betyr hvordan tekstiler inngår og sirkulerer i vår nære omgivelser. Krav: Det forventes aktiv deltagelse, at en tilegner teori som følger undervisningen, samt ferdigstiller og presenterer kunstnerisk arbeid ved avslutningen av kurs. Deltakelse hver kursdag 09:00 16:00 Undervisningsmetode: Eget arbeid, og i form av gruppesamtaler sform: Fortløpende diskusjoner i gruppen og en sluttgjennomgang Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Leveres eventuelt ut ved kursstart 35

36 Grunnkurs tekstil. Stofftrykk og digital print - Mønster og Makt Introduction Textile Print - Pattern and Power KF102 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA 1, 2. semester Marit Gulbrandsen Gjestelærer Ingunn Bakke/digital print Tid Ukene og Plasser Obligatorisk for BA1 Tekstil Gjennomført 1. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha fått en forståelse for og ferdigheter knyttet til trykk på tekstile materialer. Studenten skal ha blitt i stand til å benytte denne kunnskapen i oppbygging av eget kunstnerisk vokabular og uttrykk. 36

37 Kort beskrivelse av kurset: Kurset gir en innføring i ulike stofftrykkteknikker, trykkredskaper og fargegrupper i møte med forskjellige tekstile materialer. Som andre fagfelt har stofftrykk sine helt spesifikke teknikker, og studentene vil bli introdusert til direktetrykk, etsetrykk og reservetrykk. Av type redskap er blokktrykk og silketrykk det mest kjente å anvende, men det benyttes også andre redskap for å avsette spor og avtrykk. I uke 3 vil studentene bli introdusert til digitalt trykk og vil i løpet av emnet bli sertifisert i forhold til printeren. Krav: Det forventes at studenten aktivt deltar ved introduksjoner, i arbeidet underveis og er tilstede ved forelesningene innen temaet Mønster og Makt. Studentene betaler for tekstile materialer som benyttes i løpet av kurset. Deltakelse hver kursdag kl. 09:00 16:00 Undervisningsmetode: Undervisningen vil bestå av felles introduksjoner, verkstedarbeid og individuell veiledning. Studenten deltar aktivt i hele perioden. Relevant litteraturliste blir gitt ved kursets start. sform: Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved kursansvarlig. Godkjent/ikke godkjent. 37

38 BA1 Teori BA1 Theory Netzwerk, H. Hofmann, Science (2000) Raffael School in Athens KF101 Nivå BA1 Teori: Kunst-Estetikk- Idéhistorie BA1 Theory: Art History, Aesthetics and History of Ideas Gjennomføres (målgruppe) 1. semester obligatorisk/mandatory Olga Schmedling Gjestelærer Tid Fredag kl //Friday 9-11, i uke 36, 38, 39, 40, 41,42, 46, 47, 48, 2, 3, 4, 6, 8, 9, 13, 15, 17, 18 Plasser 35 Ingen /None Godkjent/Ikke godkjent/passed/not passed Norsk (enkelte forelesninger vil være på engelsk)/norwegian Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studentene kunne: gjengi endringer i tankesett om kunst/håndverk/estetikk i førmoderne tid (antikken/middelalderen/renessansen/opplysningstiden) Observere/artikulere endringer i tankesett om kunst/håndverk/ estetikk (generell kompetanse) Øke vokabular/tilegne seg referanser + å utvikle evnen til å artikulere kunnskap om kunst/håndverk/estetikk Develop the Ability of referring to changing Ideas within Art/Craft/Aesthetics in premodern times (Antiquity, Middle Ages, Renaissance,Enlightenment) Observe/articulate changing Ideas within Art/Craft/Aesthetics Increase the Vocabulary/the References + Develop the Ability to articulate Knowledge within Art/Craft/Aesthetics 38

39 Kort beskrivelse av kurset: Historiekunnskap om endring av tankesett innen kunst/kunsthåndverk/estetikk i førmoderne tid (antikken, middelalderen, renessansen, opplysningstiden) + tolking og diskusjon av tekster. Kurset løpet over to semestre og har vurdering i enden av hvert semester. History of changing Ideas within Art/Craft/Aesthetics in premodern Times (Antiquity, Middle Ages, Renaissance, Enlightenment + Interpretation/Discussion of Texts Krav Aktiv deltakelse Undervisningsmetode: Forelesninger Egen lesning/fordypning Kollokvium/gruppediskusjon Fremlegging i plenum sform: Løpende vurdering av muntlig evne til å artikulere teoretiske tekster Skriftlig hjemmeoppgave 1. Sem.: Selvvalgt tekst av en filosof/tenker fra høstens pensum (eks. Platon, Descartes eller Diderot) Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Art in Theory An Anthology of Changing Ideas, Ed. Charles Harrison and Paul Wood, Blackwell 1992 (kr Klassisk estetisk teori. Fra Platon til Diderot, red. Arnfinn Bø-Rygg, Trond Berg Eriksen, Universitetsforlaget 2012 (kr ) 39

40 Refleksjonsforum. Tverrfaglig refleksjon KF101 (Høst), KF102 (Vår) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA1, semester Annonseres senere Gjestelærer Annonseres senere Tid Torsdager, kl Plasser Obligatorisk for BA1 Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha oppøvet evnen til å presentere sitt arbeid og sin prosess i gruppe. Studenten vil også få innsikt i kunstnerisk refleksjon og prosessarbeid. Kort beskrivelse av kurset: Undervisningen baseres på selvpresentasjon; dvs. studenten presenterer prosjekter, arbeider eller interesseområder som er aktuell for sin prosess. Det vil være viktig å være forberedt (men arbeidet trenger ikke være ferdigstilt), og at alt av tekniske ting er på plass ved oppstart. Det vil bli har lagt inn pauser mellom hver presentasjon. Krav: obligatorisk deltagelse gjennomført presentasjon aktiv deltakelse under drøfting Undervisningsmetode: Undervisning i mindre grupper ved ansatte og/eller inviterte gjestelærere sform: Gjennomført kurs krav. 40

41 BA 1 Skriveforståelse (skrivekurs) KF101 (høst) KF102(vår) Nivå BA 1 Gjennomføres (målgruppe) semester, Obligatorisk Kari Berit Sletnes Tid Fredager kl 12 14, uke, 36, 38, 39, 40, 41, 42, 46, 47, 48, 2, 3, 4, 6, 8, 9, 13, 15, 17, 18 Plasser 32 Ingen Godkjent/ Ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha oppøvet kunnskap innen ulike tekstsjangre og kjennetegn på tekster, tekststrukturer og skrivemodeller som er relevante til skriftlig arbeid under studiet. Eksempelvis Kunstnerisk rapport, søknader og kunstnerisk tekst. Studenten skal også kjenne til aktuelle begrepsavklaringer og elementær filosofisk teori, knyttet til tekst og skriving. Kort beskrivelse av kurset: Kurset skal gi grunnleggende innsikt og erfaring innen skrivearbeid for at studenten senere å kunne formulere sine kunstneriske intensjoner og kunstneriske prosesser under utdanningen. Krav: Obligatorisk oppmøte og gjennomføring av arbeidsoppgaver som innlevering av tekst, drøfting i plenum og presentasjoner. Undervisningsmetode: Klasseromsundervisning. Vekselvis gruppe og individuell veiledning. sform: Tilstedeværelse hver kursdag på gitt tidsrom og gjennomførte arbeidskrav. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Litteratur etter kursansvarligs anbefaling. 41

42 Fordypningsgruppe Grafisk kunst - Høst 2013 Specialization Printmaking - Fall 2013 KF101 (BA1), KF201 (BA2) og KF301 (BA3) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA 1, 2 og 3 Jan Pettersson Gjestelærer Holger Koefoed mfl Tid Torsdager Plasser Ubegrenset Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk /engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Studentene vil etter endt semester ha fått et rikt innblikk i fagets historie og samtid. Gjøre seg kjent med verk av aktuelle kunstnere i feltet både historisk og fra vår egen tid. Ha fått innblikk i en del av de debattene som føres i feltet og bevisstgjort seg sin egen holdning til andres verk. De forskjellige fagretninger og materialer i vårt felt, undersøkes og belyses. Kort beskrivelse av kurset: De radikale endringene innen grafikk de siste 20 åren har totalt forandret innfallsvinkelen til mediet. Grafikk er en demokratisk kunstform som man kan fryse. Den innbefatter alt fra billboards og knapper med tekst, klær, til kaker og carry-on bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter som siden tilpasses. Grafikk er altså som en kameleon som viser seg i ulike fasonger innenfor den grafiske kunstens utvidede felt. Fordypningsundervisningen skal gi studentene forståelse av grafikkens historiske, samtidige, kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt. Videre å utvikle gruppens og den enkelte studentens potensial og progresjon i forhold til studiet, og samtidig skape forståelse for de historiske, samtidige, kulturelle, estetiske, innovative, og forskningsbaserte aspektene ved mediet. Fordypningsundervisningens skal analytisk kontekstualisere trykket og plasseringen av det i en kontemporær sammenheng. med tekst, klær, til kaker og carry-on bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter som siden tilpasses. Grafikk er altså som en kameleon som viser seg i ulike fasonger innenfor den grafiske kunstens utvidede felt. Fordypningsundervisningen skal gi studentene forståelse av grafikkens historiske, samtidige, 42

43 kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt. Videre å utvikle gruppens og den enkelte studentens potensial og progresjon i forhold til studiet, og samtidig skape forståelse for de historiske, samtidige, kulturelle, estetiske, innovative, og forskningsbaserte aspektene ved mediet. Fordypningsundervisningens skal analytisk kontekstualisere trykket og plasseringen av det i en kontemporær sammenheng. Krav: Deltakelse hver kursdag. Undervisningsmetode: Forelesninger, besøk på gallerier, museer, profesjonelle trykkerier, diskusjon, presentasjoner, Gallery talks Språk: Norsk/ svensk/engelsk sform: Godkjent / ikke godkjent Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Pågående utstillinger på gallerier og museer Brian O Doherty I Den Hvide Kube ISBN Brian O Doherty The White Cube ISBN Walter Benjamin The work of art in the age of mechanical reproduction, ISBN Deborah Wye Thinking Print ISBN Susan Tallman The Contemporary print ISBN Jan af Burén Det Mångfaldigade Originalet ISBN Printmaking: A Contemporary Perspective ISBN Gill Saunders and Rosie Miles Prints Now - directions and definitions ISBN Contemporary British Art in Print ISBN Universal Limited Art Editions ISBN Printmaking: A Contemporary Perspective 43

44 Fordypningsgruppe Grafisk kunst Vår 2014 Specialization Printmaking - Spring 2014 KF102 (BA1), KF202 (BA2) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA 1 og 2 Jan Pettersson Gjestelærer Holger Koefoed mfl Tid Torsdager 13-16, våren 2014 Plasser Ubegrenset Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk /engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Studentene vil etter endt semester ha fått et rikt innblikk i fagets historie og samtid. Gjøre seg kjent med verk av aktuelle kunstnere i feltet både historisk og fra vår egen tid. Ha fått innblikk i en del av de debattene som føres i feltet og bevisstgjort seg sin egen holdning til andres verk. De forskjellige fagretninger og materialer i vårt felt, undersøkes og belyses. Kort beskrivelse av kurset: De radikale endringene innen grafikk de siste 20 åren har totalt forandret innfallsvinkelen til mediet. Grafikk er en demokratisk kunstform som man kan fryse. Den innbefatter alt fra billboards og knapper med tekst, klær, til kaker og carry-on bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter som siden tilpasses. Grafikk er altså som en kameleon som viser seg i ulike fasonger innenfor den grafiske kunstens utvidede felt. Fordypningsundervisningen skal gi studentene forståelse av grafikkens historiske, samtidige, kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt. Videre å utvikle gruppens og den enkelte studentens potensial og progresjon i forhold til studiet, og samtidig skape forståelse for de historiske, samtidige, kulturelle, estetiske, innovative, og forskningsbaserte aspektene ved mediet. Fordypningsundervisningens skal analytisk kontekstualisere trykket og plasseringen av det i en kontemporær sammenheng. med tekst, klær, til kaker og carry-on bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter som siden tilpasses. Grafikk er altså som en kameleon som viser seg i ulike fasonger innenfor den grafiske kunstens utvidede felt. Fordypningsundervisningen skal gi studentene forståelse av grafikkens historiske, samtidige, 44

45 kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt. Videre å utvikle gruppens og den enkelte studentens potensial og progresjon i forhold til studiet, og samtidig skape forståelse for de historiske, samtidige, kulturelle, estetiske, innovative, og forskningsbaserte aspektene ved mediet. Fordypningsundervisningens skal analytisk kontekstualisere trykket og plasseringen av det i en kontemporær sammenheng. Krav: Deltakelse hver kursdag Undervisningsmetode: Forelesninger, besøk på gallerier, museer, profesjonelle trykkerier, diskusjon, presentasjoner, Gallery talks Språk: Norsk/ svensk/engelsk sform: Godkjent / ikke godkjent Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Pågående utstillinger på gallerier og museer Brian O Doherty I Den Hvide Kube ISBN Brian O Doherty The White Cube ISBN Walter Benjamin The work of art in the age of mechanical reproduction, ISBN Deborah Wye Thinking Print ISBN Susan Tallman The Contemporary print ISBN Jan af Burén Det Mångfaldigade Originalet ISBN Printmaking: A Contemporary Perspective ISBN Gill Saunders and Rosie Miles Prints Now - directions and definitions ISBN Contemporary British Art in Print ISBN Universal Limited Art Editions ISBN Printmaking: A Contemporary Perspective 45

46 Fordypningsgruppe Keramisk kunst - Høst 2013 Specialization Ceramics - Fall 2013 Fra Kari Christensens bokhylle KF101 (BA1), KF201 (BA2) og KF301 (BA3) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA 1, 2 og 3 Marit Tingleff Gjestelærer Ennå ikke fastsatt Tid Hver torsdag kl Plasser Alle interesserte på keramikk Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk / engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Studentene vil etter endt semester ha fått et rikt innblikk i fagets historie og samtid. Gjøre seg kjent med verk av aktuelle kunstnere i feltet både historisk og fra vår egen tid. Ha fått innblikk i en del av de debattene som føres i feltet og bevisstgjort seg sin egen holdning til andres verk. De forskjellige fagretninger og materialer i vårt felt, undersøkes og belyses. Kort beskrivelse av kurset: Fordypningen vil i den grad det er mulig, knyttes opp til de kurs som foregår på fagområdet og de utstillinger som er viktige å se i byen. Vi tar også opp og undersøker ting vi har sett på studietur og ekskursjoner. Kurset vil gå inn i faghistorien på forskjellige måter, - foredrag av både gjestelærere og krefter tilknyttet fagområdet. Noen tema og uker vil være forberedt og foreligge som en plan, andre uker vil være åpne for aktuelle ting som dukker opp. Krav: Tilstedeværelse og deltagelse i samtaler og engasjement, interesse for faget. Tilstedeværelse hver kursdag kl , om ikke annet avtales. 46

47 Undervisningsmetode: Foredrag, samtaler, egne studier og turer. Det anses som vesentlig at studentene selv bidrar med gode innspill. Fordypningen anses som kjernetid på fagområdet. Her knytter vi tilhørighet til faget og hverandre. sform: Studenten får muntlig tilbakemelding på deltagelse og engasjement. Det vil i noen tilfeller ønskes skriftlige oppgaver fra studentene. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Det regnes som en del av egne studier å gå på utstillinger generelt hvor man befinner seg, og i særdeleshet holde seg oppdatert på det som skjer i Oslo. De store museene, samt gallerier som Kunstnerforbundet og Format bør besøkes ofte. Jevnlige besøk i skolens bibliotek, hvor man både bør se keramisk faglitteratur, men også sjekke kunstnere i andre felt. Tidsskriftet Kunsthåndverk 47

48 Fordypningsgruppe Keramisk kunst Vår 2014 Specialization Ceramics Spring 2014 Fra Kari Christensens bokhylle KF102 (BA1), KF202 (BA2) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA 1 og 2 Marit Tingleff Gjestelærer Ennå ikke fastsatt Tid Hver torsdag kl Plasser Alle interesserte på keramikk Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk / engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Studentene vil etter endt semester ha fått et rikt innblikk i fagets historie og samtid. Gjøre seg kjent med verk av aktuelle kunstnere i feltet både historisk og fra vår egen tid. Ha fått innblikk i en del av de debattene som føres i feltet og bevisstgjort seg sin egen holdning til andres verk. De forskjellige fagretninger og materialer i vårt felt, undersøkes og belyses. Kort beskrivelse av kurset: Fordypningen vil i den grad det er mulig, knyttes opp til de kurs som foregår på fagområdet og de utstillinger som er viktige å se i byen. Vi tar også opp og undersøker ting vi har sett på studietur og ekskursjoner. Kurset vil gå inn i faghistorien på forskjellige måter, foredrag av både gjestelærere og krefter tilknyttet fagområdet. Noen tema og uker vil være forberedt og foreligge som en plan, andre uker vil være åpne for aktuelle ting som dukker opp. Krav: Tilstedeværelse og deltagelse i samtaler og engasjement, interesse for faget. Tilstedeværelse hver kursdag kl , om ikke annet avtales. 48

49 Undervisningsmetode: Foredrag, samtaler, egne studier og turer. Det anses som vesentlig at studentene selv bidrar med gode innspill. Fordypningen anses som kjernetid på avdelingen, her knytter vi tilhørighet til faget og hverandre. sform: Studenten får muntlig tilbakemelding på deltagelse og engasjement. Det vil i noen tilfeller ønskes skriftlige oppgaver fra studentene. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Det regnes som en del av egne studier å gå på utstillinger generelt hvor man befinner seg, og i særdeleshet holde seg oppdatert på det som skjer i Oslo. De store museene, samt gallerier som Kunstnerforbundet og Format bør besøkes ofte. Jevnlige besøk på skolens bibliotek, hvor man både bør se keramisk faglitteratur, men også sjekke kunstnere i andre felt. Tidsskriftet Kunsthåndverk 49

50 Fordypningsgruppe Metall- og Smykkekunst - Høst 2013 Specialization Metal Art and Jewellery - Fall 2013 KF101 (BA1), KF201 (BA2) og KF301 (BA3) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA 1, 2 og 3 Ny professor. Gjestelærer Tid Torsdager kl Plasser Ubegrenset. Ingen spesifikke krav. Godkjent/ikke godkjent Norsk (engelsk ved behov) Mål for kurset (læringsutbytte): KUNNSKAP Etter endt kurs skal studenten ha: - utviklet sin innsikt i virkefeltet metall- og smykkekunst - kjennskap til kunstnere som arbeider innenfor fagfeltet - kjennskap til visningssteder og nettsider - kjennskap til aktuelle kunst diskurser FERDIGHETER: Etter endt kurs skal studenten ha fortrolighet til å gjøre selvstendige undersøkelser i forhold til sine kunstneriske behov og interessefelt. GENERELL KOMPETANSE: Etter endt kurs skal studenten ha opparbeidet evne til å diskutere aktuelle kunstneriske problemstillinger. Kort beskrivelse av kurset: Metall- og smykkekunst fordypning har fokus på fagfeltets kunstnere, utstillingsvirksomhet og litteratur, med diskusjoner i forhold til aktuelle problemstillinger og fagspesifikke teorier. Krav: Deltakelse hver kursdag kl hvis ikke annet er angitt Undervisningsmetode: Undervisningen er variert og tilpasset gruppens behov og interessefelt gjennom utstillingsbesøk, forelesninger og diskusjoner. sform: Godkjent kurs forutsetter oppfylte krav og aktiv deltakelse. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Litteratur etter anbefaling fra kursansvarlig 50

51 Fordypningsgruppe Metall- og Smykkekunst - Vår 2014 Specialization Metal Art and Jewellery - Spring 2014 KF102 (BA1), KF202 (BA2) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA 1 og 2 Ny professor. Gjestelærer Tid Torsdager kl Plasser Ubegrenset. Ingen spesifikke krav. Godkjent/ikke godkjent Norsk (engelsk ved behov) Mål for kurset (læringsutbytte): KUNNSKAP: Etter endt kurs skal studenten ha: - utviklet sin innsikt i virkefeltet metall- og smykkekunst - kjennskap til kunstnere som arbeider innenfor fagfeltet - kjennskap til visningssteder og nettsider - kjennskap til aktuelle kunst diskurser FERDIGHETER: Etter endt kurs skal studenten ha fortrolighet til å gjøre selvstendige undersøkelser i forhold til sine kunstneriske behov og interessefelt. GENERELL KOMPETANSE: Etter endt kurs skal studenten ha opparbeidet evne til å diskutere aktuelle kunstneriske problemstillinger. Kort beskrivelse av kurset: Metall- og smykkekunst fordypning har fokus på fagfeltets kunstnere, utstillingsvirksomhet og litteratur, med diskusjoner i forhold til aktuelle problemstillinger og fagspesifikke teorier. Krav: Deltakelse hver kursdag kl hvis ikke annet er angitt Undervisningsmetode: Undervisningen er variert og tilpasset gruppens behov og interessefelt gjennom utstillingsbesøk, forelesninger og diskusjoner. sform: Godkjent kurs forutsetter oppfylte krav og aktiv deltakelse. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Litteratur etter anbefaling fra kursansvarlig 51

52 Fordypningsgruppe Tekstil kunst Høst 2013 Specialization Textile - Fall 2013 KF101 (BA1), KF201 (BA2) og KF301 (BA3) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA 1, 2 og 3 Hans Hamid Rasmussen og Siri Hermansen Gjestelærer Tid Torsdager Plasser Åpent Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - kunne reflektere over kunstscenens bredde i forhold til det som betegnes som tekstilkunst. - kunne gjøre rede for ulike begreper som det materialbaserte og det konseptuelle - gjennom dialog og selvpresentasjoner kunne definere eget kunstnerisk ståsted - kunne gjøre rede for relevant kontekstuell referanse i forhold til egen kunstnerisk fordypning 52

53 Kort beskrivelse av kurset: Til høstens fordypning skal Siri Hermansen ha ansvar for deler av fordypningsundervisningen. Hermansen vil komme med en plan for undervisningen på et senere tidspunkt. Høstens skal brukes til å se på tekstilbasert samtidskunst. Målet er at vi å bruke fordypningen til drøfte forskjellige kunstnere/kunstneriske posisjoner og hvordan de omtales og beskrives. Krav: Det forventes aktiv deltagelse og at en tilegner teori som følger undervisningen, Det forventes at studenten stiller opp ved gruppearbeid og gjennomfører selvpresentasjoner. Deltakelse hver kursdag kl hvis ikke annet er avtalt. Undervisningsmetode: Samtale basert, besøk av utstillinger, bøker, ppt-presentasjoner. : Godkjent kurs forutsetter oppfylte krav og aktiv deltakelse. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Leveres eventuelt ut ved kursstart 53

54 Fordypningsgruppe Tekstil kunst Vår 2014 Specialization Textile - Spring 2014 KF102 (BA1), KF202 (BA2) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA 1 og 2 Hans Hamid Rasmussen Gjestelærer Tid Torsdag Plasser Åpent Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - ha ervervet kjennskap til globalt forankret kunstneriske praksis, og kunne plassere egen kunstnerisk utvikling i et globalt og et lokalt interkulturelt perspektiv. Kort beskrivelse av kurset: Tekstil tenking og tekstile prinsipper drøftet i lys av forskjellige kunstneriske strategier/posisjoner. Hvilken plass har en materialbasert utrykkstradisjon på samtidskunstfeltet, og hvordan kan tekstilbaserte kunstneriske uttrykk tilføre kunstscenen nye perspektiver. Globalisering av kunstscenen har ført til at nye uttrykksformer og kunstneriske strategier er kommet til. Det har blant annet bidratt til at materialbaserte uttrykk er gitt nye og andre kunstneriske premisser. Fordypningen er det forum vi har til å drøfte kritisk hvilken posisjon det tekstile uttrykk har for vårt fagområde. Kurset har en dialogisk form og er avhengig av deltagelse av studenten. Krav: Det forventes aktiv deltagelse og at en tilegner teori som følger undervisningen, Det forventes at studenten stiller opp ved gruppearbeid og gjennomfører selvpresentasjoner. Deltakelse hver kursdag kl hvis ikke annet er avtalt. 54

55 Undervisningsmetode: Samtale basert, besøk av utstillinger, bøker, ppt-presentasjoner. : Godkjent kurs forutsetter oppfylte krav og aktiv deltakelse. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Leveres eventuelt ut ved kursstart 55

56 BA Presentasjonsforum Nivå Gjennomføres (målgruppe) Tid Plasser Høst: KF201 og KF301. Vår: KF102 og KF202 BA Åpent for MA semester Åpent for MA1 / MA2 Lotte Konow Lund Torsdager kl i Auditoriet Ubegrenset Gjennomført 1. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studentene: - ha blitt trygge på å presentere eget arbeid for en gruppe - ha oppnådd en bevisstgjøring av eget prosjekt gjennom diskusjon med andre studenter - ha utviklet evne til å resonnere over eget arbeid og til kritisk tenkning om eget og andres arbeid - ha oppøvet evne til naturlig referansebruk - ha utviklet sine evner i å snakke om kunst, se på kunst og å se hvilket språk som kommuniserer når man snakker om visuell kunst. Kort beskrivelse av kurset: Presentasjon gjennom tekst, bilder og gjennom faktiske arbeider presentert i galleri er en viktig og naturlig del av kunstnerisk praksis. Intensjonen i presentasjonsforum er at hver enkelt student skal samtale rundt eget arbeid, andres arbeid og den offentlige kunstdiskursen nasjonalt og internasjonalt, og å få i stand en gruppediskusjon på tvers av retninger innen kunstfag. Presentasjonsforum er et sted der studentene presenterer arbeidene sine og hvor hver student får en gjennomgang med mulighet for tilbakemelding av et samlet forum bestående av 1-3 BA. Det er en like stor del av kurset å være i stand til å gi tilbakemelding til andre studenter som å presentere eget arbeide. Studenten må velge sitt materiale og sin presentasjonsform, Dagens kunstscene, innen alle arenaer, krever at kunstneren er i stand til å presentere eget arbeide. Å sette ord på bakgrunn, fremgangsmåte og kontekst. Krav: - En muntlig presentasjon og obligatorisk oppmøte - Forberedelse på egen presentasjon, deltagelse i andres presentasjoner - Det forventes at studenten er i stand til å holde en oversikt når vedkommende skal presentere. - Deltakelse hver kursdag kl. 09:00 12:00 hvis ikke annet er angitt Undervisningsmetode: Undervisning i mindre grupper ved ansatte eller inviterte gjestelærere. Fremlegg/foredrag: Studenten holder presentasjoner, muntlig, gjerne med skriftlig forberedelse. sform: - Alle studentene blir vurdert minst en gang i løpet av et semester. - Muntlig vurdering - Studentene vil også få tilbakemelding på hvordan de presenterer i tillegg til arbeider. - Avsluttende vurdering for hvert semester. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Alle utstillinger i Oslo og omegn, forelesning og generell populærkultur 56

57 Spesialisering Litografi Advanced Lithography KF201 og KF301 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2 og BA3 Erik Solheim Gjestelærer Tid Ukene Plasser 6 Gjennomført 1. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten kunne vise et prosjekt som tar utgangspunkt i en innledende beskrevet problematikk tilknyttet kursets innhold. 57

58 Kort beskrivelse av kurset: Studenten vil bli gitt en praktisk og teoretisk presentasjon av ulike tekniske metoder for en videre fordypning innen litografi og plantrykk, fargelitografi og trykking av opplagsgrafikk. Hvilke muligheter kan ulike overføringsmetoder tilby, og hva representerer digitale redskaper, i kombinasjon med tradisjonelle teknikker, som verktøy brukt som tilnærming til grafikkfaget? Deltagerne vil kunne benytte det spesialiserte litografiverkstedets ressurser og utstyr, og verkstedet vil være studentenes arbeidsted i kursperioden. Studenten arbeider med et eget definert prosjekt innenfor kursets tidsramme. Krav: - Oppmøte hver dag på det organiserte undervisningstilbudet - Ett gjennomført prosjekt Undervisningsmetode: Undervisningen vil foregå som tematiske innføringer og demonstrasjoner for kursdeltagerne som gruppe - og som individuell teknisk veiledning tilknyttet de ulike deltagernes prosjekter. Invitert gjestelærer/artist in residence vil tilby individuell veiledning. sform: Studenten vurderes ved fremleggelse og presentasjon av det arbeidet som er utført i løpet av kursperioden som avslutningen av kurset. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Advanced Lithography, ISBN , Thames and Hudson, 1977 Megan Fishpool, Hybrid Prints, ISBN , V&A Publications, 2009 Eli Ponsaing Litografien i kunstens tjeneste ISBN , , Borgen, 1995 Garo Antereasian and Clinton Adams, TheTamarind book of lithography art & techniques, ISBN , hard cover, paperback, Tamarind Lithography Workshop,

59 Fotogravyr Photogravure KF201 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2. Åpent for MA Jan Pettersson Gjestelærer Tid Ukene , 11/11-27/11 Plasser 6 Gjennomført 2. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk/svensk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - inneha grunnleggende forståelse av fotogravyrprosessen - ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap innenfor fotogravyr prosessens ulike kunstneriske uttrykksformer både på det tekniske og teoretiske feltet/området - ha en fortsatt progresjon av kunstnerisk praksis Kort beskrivelse av kurset: Fotogravyr eller heliogravyr er en fotomekanisk reproduksjonsteknikk innenfor dyptrykkteknikken. Siden oppfinnelsen på slutten av 1800 tallet har fotogravyrprosessen vært et medium som har fasinert kunstnere. Steiglitz framholdt fotogravyren som det «rette/riktige fotoet». Tidsskriftene Camera Work and Camera Notes som han publiserte, ble illustrert med fotogravyrer. Det har blitt skrevet og framlagt en rekke påstander rundt denne prosessen, som i de fleste tilfeller ikke har vært begrunnet utfra et forskningsperspektiv. Denne workshopen går inn i en dypere forståelse av mediet, dets egenskaper og bruken av det innenfor samtidskunsten. Krav: Presentasjon av arbeider i forholdet til tematikk 1 delgjennomgang samt sluttgjennomgang Åpent for grafikkstudenter og øvrige studenter semester samt MA1/2 Det kreves tilstedeværelse fra 09:00 til 16:00 alle kursdager. 59

60 Undervisningsmetode: Workshop, hands-on, verkstedarbeid, presentasjon Språk: Norsk/ svensk/engelsk sform: 1 delgjennomgang og sluttgjennomgang med presentasjon av arbeider Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Jan Pettersson, Photogravure an Archaeological Research, ISBN , Kunsthøgskolen i Bergen,

61 Studietur Istanbul Study trip Istanbul KF201 (BA2) og KF301 (BA3) Nivå BA og MA Gjennomføres (målgruppe) semester og/ MA1 / MA2 Jan Pettersson/Bror Mikkelborg Gjestelærer Tid Uke 38 17/09-21/09 Plasser 30 Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk (engelsk?) Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha opparbeidet en økt bevissthet i forhold til grafikkmediet og dets rolle, plass og relevans i en samtidskunstkontekst. Kort beskrivelse av kurset: Studietur til Istanbul-biennalen Istanbul Biennial Organisation: Istanbul Foundation for Culture and Arts Year founded: 1987 The Istanbul Foundation for Culture and Arts has been organising the Istanbul Biennial since The Biennial aims to create a meeting point in Istanbul in the field of visual arts between artists from diverse cultures and the audience. The biennials IKSV has organised up to now have enabled the 61

62 formation of an international cultural network between local and international art circles, artists, curators and art critics by bringing together new trends in contemporary art every two years. Considered as one of the more prestigious biennials alongside Venice, Sao Paolo and Sydney, the Istanbul Biennial prefers an exhibition model which enables a dialogue between artists and the audience through the work of the artists instead of a national representation model. The curator, appointed by an international advisory board, develops a conceptual framework according to which a variety of artists and projects are invited to the exhibition. The most comprehensive international art exhibition organized both in Turkey and throughout the geographical sphere the Istanbul Biennial plays an important role in the promotion of contemporary artists not only from Turkey but from a number of different countries in the international arena. The opportunity to follow developments and discussions in the art world, and therefore a complimentary educational program is provided both for students and viewers of art through the exhibitions and simultaneously translated panel discussions, conferences and workshops organised within the scope of the exhibitions. After the first two biennials realised under the general coordination of Beral Madra in 1987 and 1989, IKSV decided to adapt a single curator system following the Istanbbul Biennial directed by Vasıf Kortun in The Biennial was organised under the curatorship of René Block in 1995, Rosa Martínez in 1997, Paolo Colombo in 1999, Yuko Hasegawa in 2001, Dan Cameron in 2003, Charles Esche and Vasıf Kortun in 2005 and Hou Hanru in 2007, What, How & for Whom / WHW in 2009, and Jens Hoffmann & Adriano Pedrosa in Krav: Studentene må rette seg etter de regler som gjelder for studieturer i KHiO regi. Undervisningsmetode: Studietur Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Kataloger som omhandler tidligere biennaler i Istanbul KHiBs bibliotek 62

63 Artist's Book KF201 og KF301 Nivå BA/MA Gjennomføres (målgruppe) BA2, BA3 og MA Martin Lundell Gjestelærer Ikke bestemt, trolig Cecilie Barstad Tid Ukene Plasser 20 Gjennomført BA1 Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: Studenten skal ha tilegnet seg en grunnleggende forståelse av bokens muligheter og begrensninger. Studentene skal gjennom kurset ha reflektert og undersøkt hvordan boken som medium kan brukes i egen kunstnerisk praksis. Kort beskrivelse av kurset: Kurset er et samarbeid mellom Avdeling Kunstfag ved fagområdet Grafikk og Avdeling Design. Sammen undersøkes ideen om hvordan man kan benytte boken i egenpraksis. Hva er likheter og ulikheter i tilnærming i en kunstneriske og designmessig sammenheng. Workshops: Introduksjon til bokbinding Cecilia Brastard Introduksjon til grunnleggende prinsipper innen bokformgiving Martin Lundell Redigering utvelging og presentasjon Martin Lundell Grunnleggende boktypografi og digital tekstbehandling Martin Lundell Krav: Presentasjon av arbeidet i forhold til tematikk En delgjennomgang samt sluttgjennomgang Deltakelse kl hver dag gjennom hele kurset 63

64 Undervisningsmetode: Hands on, verkstedarbeid, utvikling av tematikk, skrivning, diskusjon, presentasjon Evt. ekstern veiledning med gjestelærer sform: Sluttgjennomgang med presentasjon av arbeidet Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Cornelia Lauf, Jane Role, Glenn O`Brien, Contemporary Artists' Books, ISBN: Scalo Publishers, 1999 Anne Mæglin-Delcroix, Estètique du livre dàrtiste, ISBN , Èditions Jean-Michel Place/Biblioteque National de France, Paris,

65 ROM SPACE KF202 Nivå BA og MA Gjennomføres (målgruppe) BA2. Åpent for MA Jan Pettersson Gjestelærer Holger Koefoed Tid Uke 2-5, 6/1 29/ Plasser 8 Gjennomført BA1 Godkjent/ikke godkjent Norsk /svensk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - kunne fordype seg innenfor en kunstnerisk uttrykksform, ha evne til å diskutere, problematisere og argumentere - kunne uttrykke seg skriftlig og visuelt - ha utviklet kunnskap i bruk av teori i forhold til kunst prosjekter - ha en økt progresjon av kunstnerisk praksis Kort beskrivelse av kurset: Hur ser jag på? Himmeln, det urbana rummet, det personliga rummet, världsrummet, rummet i rummet Några infallsvinklar till ett oändligt tema Siden kunstfeltet verken kan defineres eller avgrenses må dette være det ideelle utgangspunktet for en himmelfart. Hver enkelt kunstner i SPACE - prosjektet skal skytes ut i uendeligheten og komme tilbake med sin egen individuelle opplevelse av rommet, himmelrommet, himmelhvelvingen eller hva man nå velger å kalle den fantastiske virkeligheten som kontinuerlig omslutter oss. Resultatet er 100 % uforutsigbart. Noen vil kanskje klare å skape nye uttrykk for det å overskride det materielle, mens andre (kanskje de aller fleste) vil gi oss flere perspektiver på det å være tilstede i verden, her og nå. Det ene utelukker ikke det andre. Tvert i mot. Dette bringer tankene hen på en annen slager: What goes up 65

66 Krav: Gjennomført BA1 Deltakelse hver kursdag Undervisningsmetode: Hands-on, verkstedarbeid, forelesninger, film, utvikling av tematikk, skrivning, diskusjon, presentasjon Evt. ekstern veiledning med gjestelærer Språk: Norsk/ svensk sform: En delgjennomgang og en sluttgjennomgang med presentasjon av arbeidet Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Jean Baudrillard, Simulacra and Simulations, University of Michigan Press, 1994 Brian O Doherty, I Den Hvide Kube, Forlag: Politisk revy, 2002 Walter Benjamin, Kunstverket i reproduksjonsalderen, Gyldendal 1991, Deborah Wye, Thinking Print, The Museum of Modern Art, New York, 1996 Susan Tallman, The Contemporary Print, Thames & Hudson, London, 1996 Jan af Burén, Det Mångfaldigade Originalet. Carlssons bokförlag Stockholm, 1992 Paul Coldwell, Printmaking: A Contemporary Perspective, Black Dog Pub, 2010 Gill Saunders and Rosie Miles, Prints Now - directions and definitions, V&A Publications, 2006 Contemporary British Art in Print, Scottish National Gallery of Modern Art, London, 1995 Universal Limited Art Editions Rose Arny, R.R. Bowker Company Pågående utstillinger på gallerier og museer 66

67 Spesial prosjekt grafikk Special Project Printmaking KF202 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2, 4. semester Jan Pettersson/Jan Kolstad Gjestelærer Tid Ukene og 13-14, 17/2-7/3 og 24/3-4/4 Plasser Gjennomført 3. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk /engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - ha grunnleggende kunnskap innenfor et antall ulike kunstneriske uttrykksformer både på det tekniske og teoretiske feltet/området - ha startet en utvikling av kunstnerisk praksis - kunne arbeide selvstendig Kort beskrivelse av kurset: Under denna perioden ges det möjlighet att fördjupa sig fagligt inom ett relevant område innanför mediet grafik. Detta är en möjlighet att materialisera egna ideer innanför en tematik eller projekt. För denna perioden måste det föreligga en projektbeskrivelse. Projektbeskrivelsen skall innehålla en klar plan beträffande ideeutveckling, insamling/analys av inhämtad data, struktur och genomförande av projektet/tematiken. Arbeidsform: Självständigt arbete med vägledning, genomgång, visuell/skriftlig presentation och evaluering Krav: Presentation av arbeten i föhållande till tematik, 1 delgenomgång samt slutgenomgång Krav for godkjenning av kurset er oppmøte hver kursdag. 67

68 Undervisningsmetode: Hands on, verkstedarbeid, utvecklande av tematik, skrivning, diskution, presentation Språk: Norsk/ Svensk/Engelsk sform: Slutgenomgång med presentation av arbete Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Jean Baudrillard, Simulacra and Simulations, ISBN University of Michigan Press, 1994 Brian O Doherty, I Den Hvide Kube ISBN , Forlag: Politisk revy, 2002 Brian O Doherty, Inside The White Cube ISBN , University of California Press, 1999 Walter Benjamin, The work of art in the age of mechanical reproduction, ISBN , Gyldendal 1991, Deborah Wye, Thinking Print, ISBN , The Museum of Modern Art, New York, 1996 Susan Tallman, The Contemporary Print, ISBN , Thames & Hudson, London, 1996 Jan af Burén, Det Mångfaldigade Originalet ISBN Carlssons bokförlag Stockholm, 1992 Paul Coldwell, Printmaking: A Contemporary Perspective ISBN , Black Dog Pub, 2010 Gill Saunders and Rosie Miles, Prints Now - directions and definitions ISBN , V&A Publications, 2006 Contemporary British Art in Print, ISBN , Scottish National Gallery of Modern Art, London, 1995 Universal Limited Art Editions ISBN , Rose Arny, R.R. Bowker Company Pågående utstillinger på gallerier og i museer. 68

69 Det keramiske objekt Clay Body Fra verkstedet til Gordon Baldwin KF201 og KF301 Nivå BA2 og BA3 Gjennomføres (målgruppe) semester (Åpent for MA) Marit Tingleff Gjestelærer Ikke fastsatt Tid Ukene 34, 35, 36, ,41,42, 43 Plasser 14 Gjennomført 1BA Godkjent/ikke godkjent Norsk /engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - ha vært igjennom mange av de grunnleggende metodene vi bruker for å bygge volumer i leire. - ha fått innsikt i problemstillinger som oppstår når man arbeider med tredimensjonale former i et tungt materiale. Erfaringer med fysiske lover, tyngdekraften, - hvordan leire oppfører seg i forskjellige tykkelser, størrelser og tørkeforhold. - ha oppnådd forståelse for hvordan man planlegger, ser for seg det ferdige verk, før det har vært igjennom den lange transformeringsprosessen fra våt leire til brent verk. Kort beskrivelse av kurset: Det keramiske objektet, - den keramiske kroppen, er det området vi skal undersøke i dette kurset. Gjennom hele vår historie har den keramiske beholderen rommet alt fra våre næringsmidler til våre drømmer og ritualer. Det keramiske volumet kan beskrives som en hinne som omslutter et volum av luft, vi må både tenke det innvendige hulrommet og den ytre overflaten. Innenfor denne begrensningen i tema kan vi behandle og bearbeide de fleste tekniske utfordringer i det keramiske materialet. Vi vil arbeide i pølseteknikk, - dreie, - ekstrudere, - bygge med plater, - hver for seg kan alle disse teknikkene bygge store og små former og ved å kombinere dem kan vi lære oss ferdigheter og forstå leiras styrke og særegenheter. Vi arbeider oss gjennom flere overflateteknikker. Vi vil hele tiden tenke på det ferdige brente verket og være bevisst overflatebehandling både i våt og brent tilstand. Det vil si at vi skal arbeide både med relieff og mønsterdannelse i den fuktige leira, male med 69

70 begitninger, - og vi skal tenke og bevisstgjøre oss hvilke glasurer som kan være interessante å utvikle/ bruke til det enkelte verk. Kurset vil bli forsterket med en gjestelærer, hvem blir bestemt senere. Vi vil presentere verkene vi har laget i uke 49. (NB! Åpenskole.) Krav: Ferdigstilte verk til uke 49. Stor grad av selvstendig arbeid. Studenten må selv ha noen håndverktøy. Tilstedeværelse hver kursdag kl. 09:00-16:00 Undervisningsmetode: Undervisning gjennom både praktisk demonstrering og via forelesninger. Enkelte verk vil vi samarbeide om å lage i mindre grupper, både for å finne en felles rytme, men også for å komme opp i størrelse. Arbeidet vil foregå i verkstedet og fordypningen vil i denne perioden konsentrere seg om de samme problemstillingene. Vi vil se på referanser og teori som berører diskusjonen mellom keramisk objekt og skulptur. Deler av undervisningen kan komme til å foregå på engelsk om gjestelærer er engelsk talende. Studietur til London i uke 39. Vi vil besøke V&A, RCA (Royal College of Art), British Museum og Marsden Woo Gallery. sform: Studentene vil få veiledning og oppfølgning underveis, og noe gruppe evalueringer. Studenten skal sammen eller i gruppe kunne presentere sine verk, muntlig. Det legges vekt på refleksjon rundt det verket som presenteres og rundt de problemstillinger vi har vært innom gjennom kurset. Studentene skal delta i evalueringen av hverandres verk. Studentene blir vurdert av kursansvarlig. Godkjent / ikke godkjent. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: THE POT BOOK, og 20th Century Ceramics (World of Art): Edmund de Waal. 70

71 Lage, - formidle, - samle, - keramiske objekt Making, - Conveying, - Collecting, - The Ceramic Object. Under planlegging: Utstilling/ Seminar Upcoming: Exhibition/ Workshop. Mia E Göransson Martin Bodilsen Kaldahl Nao Matsunaga Alison Britton KF201 (BA2), KF301 (BA3) Nivå BA og/eller MA Gjennomføres (målgruppe) Studentene ved keramikk/ interesserte fagutøvere utenfor skolen Marit Tingleff Gjestelærer Kommer senere Tid Uke 38 Plasser Gjennomført 1. semester Deltatt/ikke deltatt Engelsk / nordisk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten og andre deltagere ha hatt en flott opplevelse av å være del av et fagmiljø som er større enn det vi har inntrykk av innen skolens vegger. Studentene vil få nye kontakter, både med kollegaer fra ulike generasjoner, de vil ha møtt gallerister som arbeider i vårt felt og kanskje ha fått noen nye forbilder. Kort beskrivelse av kurset: Det planlegges en type workshop/ utstilling hvor keramikere og gallerister fra vårt felt vil bli invitert til å vise arbeider. Vi vil lage et seminar hvor vi diskuterer noen tema; - Hvordan lage og overleve? - Hvordan formidle keramikk? - Hvordan kan vi utvikle interesse for vårt fag, - kunnskap og engasjement? Både gallerister og kunstnere fra flere land i Europa vil bli invitert til å delta, kanskje kan vi også få til en student utveksling fra andre skoler. Seminaret vil avsluttes med reise til Lillehammer Kunstmuseum der Torbjørn Kvasbø stiller ut 21. sept. 71

72 Krav: Deltakelse krever tilstedeværelse alle kursdager i Oslo. Det vil være anledning til å delta i deler av arrangementet, om man ikke har anledning til å være med på alt. Undervisningsmetode: Være med på forberedelser første del av uken. Vernisseringer Forelesninger Diskusjoner Sosialt samvær sform Muntlig vurdering og felles gjennomgang. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Oppdateringer vil komme. 72

73 Keramiske overflater glasur Ceramic Surfaces glazes KF201 og KF301 Nivå BA2 og BA3 Gjennomføres (målgruppe) semester (Åpent for MA) Marit Tingleff Gjestelærer Neil Forrest Tid Ukene 46, 47, 48 Plasser 12 Gjennomført BA1 keramikk og/eller Clay body-kurset Godkjent/ikke godkjent Norsk/engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha oppnådd forståelse for grunnelementene i en glasur, hva den består av, hvordan vi utvikler forskjellige glasurtyper, og hvordan vi benytter oss av glasurarkivet. Kort beskrivelse av kurset: Vi skal ferdigstille objektene fra kurset det keramiske objekt, eller bruke andre allerede produserte verk, til å teste/ prøve ut forskjellige glasurtyper. Andre overflate teknikker vil også gjennomgås; Hvordan påfører vi klorider/ oksyder på råbrent gods. Under/overglasurfarger. Penselornament, enkle utgaver av trykking og lignende. Krav: Studenten må ha noen (minimum 4-5 mellomstore) råbrente arbeider, og prøveplater/ rør eller lignende, som kan brukes i glasur utprøvingen. Før gjennomgang skal arbeider og prøver være brent til ønsket temperatur. Det skal brukes arbeidsklær som oppbevares i garderoben og skiftes før man forlater området for dagen. Tilstedeværelse hver kursdag kl Undervisningsmetode: Det undervises skiftevis i laboratoriet, verkstedet og det foreleses. Gruppen deles av praktiske årsaker i grupper i deler av undervisningen. Det undervises på norsk og engelsk. 73

74 sform: Studenten må framlegge sine glasur/ og andre resultater ved kursets slutt. De ferdige verk fra det keramiske objekt-kurset blir stilt ut og glasurresultatene blir en del av gjennomgangen av det kurset i uke 49. Studentene blir vurdert av kursansvarlig. Godkjent/ ikke godkjent Studenten blir vurdert og får tilbakemelding underveis i kurset. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Kompendium, Haico Nitzsche Håndbok i studiokeramikk Keramisk Håndbok. Finn Lyngaard Ceramic Process. EKWC Fyldigere litteraturliste kommer senere. 74

75 Nye figuriner New Figurines KF202 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) 4. semester (Åpent for MA1) Irene Nordli Gjestelærer Tid Uke 2, 3, 4, 5 + 8, 9, 10 (til sammen 7 uker) Plasser 8 Gjennomført 1. semester keramikk Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - ha fått innblikk i keramisk figurhistorie i relasjon til vår samtidige figurtradisjon og hvordan vi kan forholde oss til denne tradisjonen i egne nye arbeider - Gjennom å utarbeide og utvikle egne ideer skal studentene ha fått erfaring med ulike teknikker og ulike virkemidler - ha utviklet kunstnerisk ferdighet og eget uttrykk (generell kompetanse) Kort beskrivelse av kurset: Krav: En figurin er en forminsket, realistisk eller ikonisk avbildning som representerer et menneske, en gud eller et dyr. Kurset skal gi innsikt og kunnskap i å gjennomføre flere ulike arbeider med utgangspunkt i figurinen som tradisjon. Studentene skal utvikle sine ideer og være i en prosess med sine egne tolkninger. Oppnå forståelse for figurinen og dens sosiale status og betydning. Lage egne arbeider som omhandler dette. Utvikle eget figurativt språk og bli kjent med andres og tidligere kunstneres arbeid med figuriner. Modell, skisser og arbeider skal være gjennomført før vurdering. Tilstedeværelse hver kursdag kl. 09:00-16:00 75

76 Undervisningsmetode: Undervisningen er basert på forelesninger, felles gjennomganger og individuell veiledning. Studentene utvikler egne prosjekter. Undervisningen vil foregå på verkstedet, der vi bl.a. gjennomgår ulike byggeteknikker og øvelser og undersøker leirens ulike kvaliteter, overflate og brenninger. Det er også åpent for å arbeide med ready-mades. Det vil være teoretisk undervisning som tar for seg ulike aktuelle skulpturproblematikker, men vi vil også se på de klassiske vurderingskriteriene for skulptur. Vi ser utstillinger, andres kunstprosjekter og deler våre inspirasjonskilder. Undervisningen er på norsk. sform: Det vil være både muntlig og skriftlig vurdering av prosjektet. Studentene må levere inn en mappe med dokumenterte erfaringer fra arbeidsprosessen og lage en felles presentasjon av sine arbeider ved kursets avsluttende gjennomgang. Det vil bli benyttet både interne og eksterne sensorer sammen med kursansvarlig ved avsluttende gjennomgang. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Ceramics and the Human Figure, Edith Garcia, ISBN The Body In Contemporary Art, Sally O Reilly, ISBN Anton Reijnders, The ceramic Process-EKWC A6C Black London ISBN 10: Judith Collins, Sculpture Today, Phaidon Press ISBN-10: Charlotte F.Speeight, Images in clay sculpture ISBN Davira Spiro Taragin, Viola Frey, Patterson Sims, Racine Art Museum Bigger, better, more: The art of Viola Frey ISBN Glenn Harper, A Sculpture Reader: Contemporary Sculpture Since 1980 ISBN-10: Vi blir inspirert av: Do Ho Suh, Klara Kristalova, Per Sundberg, Rebecca Warren, William J. O Brien, Agnetha Dyck, Shary Boyle, Martin Klimas, Barnaby Barford, Susanne Hangaard, Gitte Jungersen, Jim Darbu, Ken Price, Takashi Hinoda, Venus fra Cernavoda, rokokkoen, souvenirer, japanske mangafigurer, Toy Stories, actionfigurer m. m 76

77 Studietur London Nivå Gjennomføres (målgruppe) Gjestelærer Tid Plasser KF201 (BA2), KF301 (BA3) og KF501(MA1), KF521(MA2) BA/MA - keramikk Studenter på keramikk Marit Tingleff Mulig flere lærere fra KHIO Uke 39, september Student ved fagområdet keramikk Deltatt / ikke deltatt Norsk /engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha godt innblikk i den keramiske historien, være oppdatert på nyere utvikling i faget og være inspirert til å arbeide selv. Kort beskrivelse av kurset: Krav: Vi reiser morgen tirsdag 24 sept. og ser dette i London: Victoria & Albert Museum British Museum Tate Modern Marsden Woo Gallery Besøk på RCA Vi reiser tilbake kveld 26 sept. Interesse for turen og de museer og lignende, vi skal se. NO SHOPPING. Deltagelse i de felles-opplegg det blir lagt opp til. Studentene må finansiere turen selv Undervisningsmetode: Studentene har selv ansvar for å se og studere, men noe guideing og forelesning vil bli gitt. 77

78 sform: Studentene oppfordres til å fotografere/ tegne og notere. Vi kommer til å bruke det materialet senere i fordypningsundervisningen. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer:

79 Tema smykker KF201 og KF301 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2 og BA3 (3. og 5. semester) Åpent for MA Ny professor Gjestelærer Tid Dato og varighet uke Plasser 10 Gjennomført 1. semester. Godkjent/ikke godkjent Norsk (engelsk?) Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt emne skal studenten: - ha økt forståelse for meningsbærende uttrykk - ha utviklet større bevissthet til eget kunstnerisk vokabular og uttrykk - ha utvidet kunnskap om den norske og internasjonale smykkekunstarena. - være fortrolig med forskjellige tekniske fremstillingsmetoder - ha større innsikt til utvikling av arbeider i forhold til kontekst 79

80 Kort beskrivelse av kurset: Kurset ledes av fagområdets nye professor. Gjennom undersøkelser i verkstedet utvikles visuelle virkemidler i forhold til idé og ønsket uttrykk. Deltagerne skal erverve kunnskap om smykkefagets potensial i samfunnet og som en del av dagens kunstbilde. Undervisningen kan foregå på engelsk. Krav: Løsning av individuelt definerte oppgaver, deltagelse på eventuelle forelesninger, felles gjennomganger. Undervisningsmetode: Det gis individuell veiledning i tillegg til undervisning i grupper. Tett oppfølging åpner for studentdeltagelse uten teknisk erfaring. sform: Perioden vurderes i sin helhet i forhold til innsats, engasjement, faglig progresjon og kvalitet på arbeidet. Ide og utviklingsprosess frem til ferdig resultat tillegges vekt. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Litteratur etter kursansvarliges anbefaling. 80

81 Hotweek - Tema 2013: The Sphere KF101 (BA1), KF201 (BA2) og KF301 (BA3) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) semester (Åpent for MA) Ny professor Gjestelærer David Heuycke, Tid Uke 38, Plasser Ubegrenset Ingen Gjennomført /ikke gjennomført Engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha bygget opp erfaring som er med på å styrke sin faglige identitet, kunstnerisk vokabular og uttrykk. Kort beskrivelse av kurset: HOTWEEK fungerer som en møteplass for studenter og fagmiljø utenfor skolen, der man utvikler arbeider i forhold til et overordnet tema. Gjestelærere er invitert for å stimulere til debatt og engasjement. Det blir holdt kunstnerpresentasjoner av både gjestelærerne og spesielt inviterte utøvere. Studentene blir kjent med fagutøvere i det praktiske arbeid i verkstedene. Arbeider presenteres i en avsluttende utstilling. Krav: Minimum ett arbeid innlevert til avsluttende utstilling. Engasjement og aktiv deltagelse sform: Studenten får kontinuerlig muntlig tilbakemeldinger underveis. Ved endt kurs blir studentens arbeid diskutert i en felles gjennomgang med de kursansvarlige. Undervisningsmetode: Deltagelse på introduksjonsforedrag og kunstnerpresentasjoner. Selvstendig arbeid med veiledning av gjestelærere. Undervisning foregår på engelsk. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Litteratur etter emneansvarliges anbefaling 81

82 MATERIAL MAKING MEANING Elin Hedberg Stress 3 KF201 og KF301 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2 og BA3 (3. og 5. semester) Åpent for MA Hilmar Fredriksen Gjestelærer Tid Ukene Plasser 10 Gjennomført 1. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk (engelsk?) Mål for kurset (læringsutbytte): Studenten skal få et redskap til selvkorreksjon og innsikt i egen arbeidsprosess. Kort beskrivelse av kurset: Alle arbeider kan deles inn i tre elementer. Vi kaller disse for: 1, Det formale(språklige). 2, Det konseptuelle (idemessige). 3, Det ekspressive (personlige). Avhengig av hvilke av disse forhold som er mest framtredende, får arbeidet sin karakteristikk. Kurset er delt i tre deler. Del 1. Etter en kort introduksjon av Bauhaus-skolen og Suprematismen med Malevich. Oppgave: Lage to formale arbeider med utgangspunkt i metallplate. Et smykke og en mindre skulptur. Oppgaven er begrenset til bruk av primær form og farge. Del 2. Kort introduksjon til konseptkunst med utgangspunkt i Sol Le Witt. 33 punkter, meninger om konseptkunst. Oppgave: Lag et konseptuelt, kroppsrelatert objekt i metall. Del 3. Kort introduksjon til det personlige, ref. Edvard Munch, å male sitt liv. Joseph Boys, personlig mytologi Karl Ove Knausgård, Min Kamp. Oppgave: Lag noe, materiale størrelse er ikke definert. 82

83 Det er viktig å utvikle et vokabular, ikke bare for å kunne formidle til andre, men først og fremst som et verktøy for seg selv. Om et arbeid er godt eller dårlig handler om valg. Krav: Et selvstendig arbeid i hver kategori Oppmøte hver dag kl i kursperioden Undervisningsmetode: Gjennomgang av arbeidene i gruppe. Individuell veiledning. sform Felles korrektur. Presentasjon er utstilling i søylegalleriet. Uke 44 Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Frank Whitford, Bauhaus (The World of Art) (1984), Thames & Hudson, New York Kasimir Malevich, Suprematism i The Non-Objective World (1927), Munchen Sol le Witt, Paragraphs on Conceptual Art i ARTFORUM (1967) New York 83

84 Kunst i offentlige rom I Public Art I Steinar Laumann, Forslag til utsmykking ved KHiO KF201 og KF301 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2 og BA3 (3. og 5. semester) Åpent for MA Danuta Haremska Gjestelærer Trine Wester, Dag Wiersholm, Tid Uke 34,35,36 (20.august 6.september 2013) Plasser 12 Grunnleggende kunnskap i Photoshop Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha tilegnet seg kunnskap om problemstillinger angående kunst i offentlige rom og skal kunne utarbeide en selvpresentasjonsmappe til prekvalifisering i forhold til konkurranse om kunstprosjekt i offentlig rom. For BA: Studenten skal kunne reflektere over sine arbeider som kan inngå i rom problematikk. For MA: Studenten skal kunne reflektere over og anvende sine arbeider i forhold til rom problematikk. For BA/MA: Studenten skal kunne bruke Photoshop eller lignende programmer for å utføre presentasjonsmappe og skal kunne beskrive begrunnelse for deltagelse i prekvalifiseringer. 84

85 Kort beskrivelse av kurset: Kurset gir innsikt i problemstillinger angående kunst i offentlige rom og stedspesifikk kunst. Gjennom en rekke forelesninger og omvisninger berører man tema som: kunst i offentlige rom, stedspesifikk kunst, arkitektur relatert kunst, integrert og autonom kunst, offentlig rom, offentlig oppdrag, deltakelse i konkurranser, samarbeid med oppdragsgiver, arkitekt, konsulent og andre involverte. Det er nødvendig å gi innsikt i et kompleks arbeid med kunst i offentlige rom. Krav: Før vurdering kan gjennomføres skal studenten følge opp forelesninger og delta på omvisninger. Studenten skal utarbeide sin presentasjonsmappe under obligatoriske veiledninger. Undervisningsmetode: Undervisning foregår i form av forelesninger, omvisninger og diskusjoner. I tillegg jobber studentene under veiledning med sine selvpresentasjoner. De må kunne velge sine tidligere arbeider og sette dem i romkontekst. Dette materiale må kunne gi grunnlag til å utarbeide en prekvalifiseringsmappe ved søknad om deltagelse i kunstprosjekter i offentlige rom. Gruppediskusjoner og individuell veiledning har stor plass i undervisningen. Deltagelse på foredragene og omvisninger er obligatorisk. Undervisningen foregår på norsk. Litteraturliste legges frem i begynnelse av kurset. sform: Studenten blir vurdert ved innlevering av presentasjonsmappe til prekvalifisering. Presentasjonen er muntlig og skjer gjennom digital framvisning. I tillegg ønskes det en innlevering av en trykk 10 siders presentasjon mappe. Avsluttende vurdering foregår med hele gruppen og ansvarlig lærer til stede. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: LITERATURLISTE: Norvin Kjell Kunst i Statens Hus 2003 Kunst i offentlig rom ISBN Utsmykkingsfondet for Offentlig Bygg - Årskataloger Rikets Kunst ISBN Rød Johannes Utsmykkingen av Det Nye Univ. Bib. I Oslo Georg Sverdrups Hus 1999 Gyldendal Norsk Forlag ASA ISBN Universitet i Oslo, Kunst og informatikk i Ole-Johan Dahls hus OMVISNINGER: Utsmyknings prosjekter på Rikshospitalet, Universitet i Oslo: Informatikk, Biblioteket og Teologisk fakultet på Blindern. Utsmyknings prosjekter på A-hus Lørenskog. 85

86 Kunst i offentlige rom II Public Art II Aron-Irving Li, Forslag til utsmykking ved KHiO KF201 og KF301 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2 og BA3 (3. og 5. semester) Åpent for MA Danuta Haremska Gjestelærer Else Marie Hagen Tid Ukene 40, 41, 42, 43 (30.september - 25.oktober 2013) Plasser 12 Gjennomført kurset Kunst i offentlige rom I Godkjent / ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten kunne utarbeide en helhetlig presentasjon av et forslag til kunst prosjekt i offentlige rom. 86

87 Kort beskrivelse av kurset: Kurset gir innsikt i et praktisk arbeid med et bestemt kunstprosjekt i forhold til deltakelsen i en utsmykningskonkurranse. Man legger fokus på konsept og presentasjon. Presentasjon består av modell, materialprøver, frakt, montering og budsjettbeskrivelse. Studenten skal kunne presentere sin ide i forhold til konkurranse om kunst i offentlige rom. Krav: Studenten skal utarbeide et forslag til konkurranse om kunstprosjekt i offentlige rom. Det kreves oppmøte på veiledninger. Undervisningsmetode: Undervisning er basert på selvstendig arbeid med utkast til konkurranse. Individuell- og gruppeveiledning samt diskusjoner er lagt inn i undervisningsperioden. Undervisning foregår på norsk. sform: Innlevering og presentasjon av utkast er nødvendig for avsluttende vurdering. Avsluttende gjennomgang foregår med hele gruppen og ansvarlig lærer til stedet. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Kunst I offentlige rom KORO 2010 Cerver Francisco Asensio Architects of the World 1996 ISBN Jodidio Philip New Forms 1997 ISBN Jodidio Philip Contemporary European Architects Vol. VI 1998 ISBN Jodido Philip Contemporary American Architects Vol.IV Details in Architecture Vol.2 Creative detailing by some of the world`s leading Architects ISBN Dirk Meyhofer Contemporary Japanese Architects ISBN Andreas Papadakis, Architecture of today James Steele ISBN Gilles A. Tiberghien Land Art ISBN Merrell Holberton Public: Art: Space ISBN

88 Modellering i metall Modelling in Metal KF202 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2 Leif Stangebye - Nielsen Gjestelærer Hilmar Fredriksen Tid Ukene 8,9,10,13,14,15,17 og 19. Plasser 8 studenter. Ingen Godkjent / ikke godkjent Norsk / engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Gjennom en undersøkende arbeidsmetode skal studentene ha utviklet bevissthet om og fått innsikt i de kunstfaglige virkemidler og problemområder som er knyttet til volumdannelser og det smiebare metallet. Studentene skal ha styrket sin material- og formforståelse og fått kunnskap om forming av metall gjennom smieteknikker og kunne nyttiggjøre seg av disse i eget kunstnerskap. Beskrivelse av kurset: Studentene arbeider med egne prosjekter bundet til en eller flere smieteknikker. Alle får først en innføring i de grunnleggende teknikkene. Studentene formulerer eget prosjekt som knyttes til den mest hensiktsmessige metoden. Gjennom arbeidet opparbeider studentene en forståelse for problemer knyttet til volum, overflate, tekniske løsninger, estetiske valg og av begreper som tid og motstand. Observasjon av medstudentenes arbeider gir mulighet for en bredere forståelse av fagfeltet. 88

89 Krav: Tilstedeværelse i kursperioden Undervisningsmetode: Demonstrasjon i gruppe. Teori foredrag. Tekniske øvelser. Individuell veiledning. Delgjennomganger med hele gruppen. sform: Studentene får kontinuerlig muntlige tilbakemeldinger underveis. Ved endt emne blir studentenes arbeid evaluert i en felles gjennomgang med emneansvarlig. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Etter anbefaling fra kursansvarlig. Cilla Robach, Slow Art, (2013) Nationalmuseum Stockholm Ref kunstnere som: Bård Breivik, Tore Svensson, David Heuycke, Bettina Dittlmann & Michael Jank.. 89

90 Studietur til München SCHMUCK og Talente 2014 Study tour Munich, SCHMUCK and Talente 2014 Nivå Gjennomføres (målgruppe) Gjestelærer Tid Plasser KF202, KF302 BA og MA BA2, BA3 og MA (Åpent for BA1) Ny professor / Ingjerd Hanevold Uke 11 ( mars) Ubegrenset Godkjent/ikke godkjent Norsk / engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: fagområdet pplevelser 90

91 Kort beskrivelse av kurset: Studietur til SCHMUCK og Talente 2014 i München. Metall- og smykkekunst vil stå i fokus under den store årlige utstillingen SCHMUCK på Handwerksmessen i tillegg til nær 50 gallerier og visningssteder rundt i byen. München er på denne tiden sentrum for internasjonal smykkekunst, der kolleger møtes på utstillinger og diskuterer nye tendenser. Den anerkjente Handwerksmessen presenterer kunst og håndverk i stands på utstillinger og i workshops. Utstillingen Talente vises på samme sted, og er forbeholdt unge utøvere med deltagelse fra Norge. München er for øvrig full av severdige museer og gallerier, Neue Pinakothek, Museum Brandhorst m flere. Studenten orienterer seg på andre aktuelle gallerier og utstillingssteder etter eget ønske. Krav: Det forutsettes at studenten bestiller og dekker utgifter til reise og hotellopphold selv. Det sendes ut en oversikt over alle påmeldte deltagere for å gi muligheter for å samordne bestillinger. Det blir utarbeidet et forslag til program, med tidspunkter for galleri- og museumsbesøk. Noen utgifter i forbindelse med Undervisningsmetode: Besøk på utstillinger, seminar og andre aktuelle arrangementer. Det vil bli utarbeidet en reiseplan og en oversikt over anbefalte utstillinger og arrangementer. Språk vil kunne være på norsk engelsk eller tysk. sform: Deltagelse på studieturen med anbefalte arrangementer. Karakter: Godkjent /ikke godkjent Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Pinakothek der Moderne Handwerkmesse: Museum Brandhorst

92 EMALJERING KF202 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2 Åpent for MA Anne Legér Gjestelærer Tid Ukene Plasser 8 Gjennomført 1. semester. Godkjent/ikke godkjent Norsk (engelsk /fransk) Mål for kurset (læringsutbytte): Studenten skal kunne emaljere på metall. Gjennom praktisk erfaring skal studenten ha utviklet kunnskap og sanselighet i forhold til farge som materiale. 92

93 Kort beskrivelse av kurset: Fagområdet ønsker å møte en fornyet interesse for emaljearbeid. Emalje gir mulighet for en subtil og bred fargepalett, med egenskaper som transparens, glans, refleks i tillegg til taktilitet og holdbarhet. Kurset innebærer en innføring i emaljeteknikker og utprøving av farger og bakgrunnsmaterialer. Forberedelser med mekanisk bearbeiding og etsning på metallplater. Krav: Systematiske utprøvinger og ferdige produkter. Tilstedeværelse når kurset pågår. Undervisningsmetode: Gjennomgang av arbeidet i gruppe. Individuell veiledning sform: Felles korrektur og presentasjon av arbeidene Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Litteratur om emnet og tekniske beskrivelser legges fram på kurset. Historiske og nåtidige referanser: Tostrup og David-Andersens arbeider representert i Kunstindustrimuseet, Grethe Prytz Kittelsen, Gustav Gaudernack, Rene Lalique, Faubergè, Synnøve Korssjøen, Alida Rudjord Røiseland, Dina Hald, Jamie Bennett, Per Suntum, Kaori Juzu m.fl. 93

94 Materialbasert kunst, og Land Art KF201 og KF301 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2 og BA3 (Åpent for MA) Hans Hamid Rasmussen Gjestelærer Tid Ukene 34, 35, 36 og 41, 42 og 43 Plasser Åpent Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk/Engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Intensjon med kurset er å undersøke hvordan en materialbasert visuell og praktisk tradisjon kan utfordres og utfordre Land Art. Vi skal bruke uterom som arena for kritisk tenkning og visuelt arbeid. Installasjoner i landskap, og det stedspesifikke tenkes ofte i forhold til Land Art. Vår utfordring er å se på Land Art i forhold til materialbaserte tradisjoner som tekstil keramikk metall og grafikk. Hva er gjort innen Land Art og hvilke spørsmål kan stilles med utgangspunkt i kunstnerisk og teknisk kunnskap om keramikk, tekstil, grafikk og metall. Gjennom å se, lese, tenke, gå, samtale og handle, både sammen og individuelt, er målet for kurset å gi de som deltar, mulighet til å stille kritiske spørsmål til den posisjon en selv opplever en er gitt av uttrykksmuligheter innen materialbasert kunst. Kort beskrivelse av kurset: Vi starter kurset med studiereise til Wanås slott som ligger i Knislinge kommune i Skåne Det legges opp til tre-fire dagers fottur med telt, der tanken er at vi skal ta i bruk de materialer vi finner i landskapet, som grunnlag for visuelle refleksjoner. De som deltar, skal utvikle et selvstendig, kunstnerisk utendørsarbeid som kan dokumenteres fotografisk, med video og lignende. Det forventes at den som deltar, kan utvikle en refleksjon om eget eller gruppebaserte arbeider i tekstform. Det legges opp til stor grad av selvstendig arbeid og deltagelse i felles oppgaver under kursets periode. Avsluttende form for kurset bør besluttes i felleskap. Krav: Deltagelse på studiereise og fottur. Om studenten ikke kan delta på en fottur av helsemessig grunner, må vi drøfte hvordan vi kan planlegge en tur slik alle som ønsker kan ta del. 94

95 Undervisningsmetode: Presentasjoner av Land Art, studiereise og felles fottur. Eget arbeid og veiledning i gruppe. sform: Presentasjon av selvstendig kunstnerisk arbeid og tekst. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: 95

96 Kasbah vandring II Kurskode KF201, KF301 Nivå BA og MA Gjennomføres (målgruppe) BA2, BA3 og MA Hans Hamid Rasmussen Gjestelærer Tid Ukene 38 og 39 Plasser Kurset er allerede fullt. ( 6 studenter) Gjennomført 1. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha utviklet et selvstendig kunstnerisk arbeid på høyt nasjonalt nivå. Studenten skal ha presentert sine ideer visuelt og det skal utvikles en tekst som inngår i en utstillingskatalog. Kort beskrivelse av kurset: Med Kasbah vandring II tar jeg utgangspunkt i Paul Riceurs bok Minne, historie og glemsel. Riceur drøfter sosiale kollektive prosesser med utgangspunkt i bokens tittel. Hva minnes hva blir til skrevet historie og hva glemmes. Befolkningen som bebor Norge og Norden gjennomgår for tiden en prosess der hendelsene skal finne plass i historien, noe minnes og noe skal glemmes. Hvordan denne prosessen forløper henger sammen med på hvilken måte samfunnet organiserer og prosesserer informasjon. Hva og hvem skal skrives inn hva utelates. De prosesser styres av offentlige prinsipper og hvordan en forvalter informasjon. Et eksempel kan være strukturering av hendelsesforløp. Ikke hva vitner til denne bestemte hendelsen forteller men hvordan denne 96

97 fortellingen organiseres og systematiseres. Jeg tenker den måte informasjon organiseres har sin motsvar i hvordan vi også på samme måte har organisert gater og plasser i byen vi bebor. Jeg tenker at i det bylandskapet en bestemt hendelse forløper vil når denne hendelse representeres komme til utrykk i en parallell organisert kunnskapsstruktur. Vi former gatene slik vi finner de svarer til vår oppfatning av hva som er rett, og i de samme gater utspiller hendelser i våre liv som i sin tur dannes grunnlaget for hvordan vi opplever forskjell på hva som er feil og hva som er riktig. Uttrykt på en annen måte kan man si at ved å hevde at et vår kunnskap og våre fysiske erfaringer forløper i et sammenlignbart landskap. Jeg ønsker med Kasbah vandring II å bygge en bygate som ligner Den algeriske gamlebyen kalt Kasbah. Gatestrukturen er labyrintisk og er formet etter helt andre prinsipper en det som er karakteristisk for1900 tallets europeisk byer. Hensikten ved å bygge en Kasbahlignende installasjon er å gi betrakteranledning til å reflektere over mulighet for en annen måte å forstå hendelser i rommet. Krav: Oppfylle forpliktelsene som er felt ned i kontrakt med utstillingssted Galleri F15. Undervisningsmetode: Tematisk basert utstilling, Studenten deltar i gjennomføring av utstilling ved Galleri F 15. Undervisningen inneholder teoretisk presentasjoner, dialog i gruppe og enkeltvis veiledninger, konseptutvikling, praktisk samarbeid og studenten skal utvikle et selvstendig kunstnerisk bidrag til utstillingen. sform: Felles gjennomgang før åpning av utstillingen 26. september 2013 Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: 97

98 Spesialteknikker stofftrykk Special tecniques Textile Print BILDE KF201, KF301 Nivå BA og MA Gjennomføres (målgruppe) BA2, BA3 og MA Marit Gulbrandsen Gjestelærer Tid Ukene Plasser 12 Gjennomført 1. semester og Intro stofftrykk Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten ha fått forståelse for tekstile materialer og kunne se hvordan bearbeidelsen av disse påvirker struktur, tekstur, volum og transparens. Kort beskrivelse av kurset: Spesialteknikker er ulike prosesser (kjemisk/mekanisk) som påvirker og forandrer en tekstils utseende. Teknikker som undersøkes, er Cloque (krymping), Devore (utbrenning) og Laminering (sammenliming). Krav: Det forventes at studenten aktivt deltar ved introduksjoner, i arbeidet underveis og er tilstede ved forelesninger. Studentene betaler for tekstile materialer som benyttes i løpet av kurset. Deltakelse kl hver kursdag. 98

99 Undervisningsmetode: Undervisningen vil bestå av felles introduksjoner, verkstedarbeid og individuell veiledning. sform: Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved kursansvarlig. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Relevant litteratur blir presentert før kursstart. 99

100 Vev Weaving KF202 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2 (Åpent for MA) Hege Bratsberg Gjestelærer Gjestelærere og forelesere spesifiseres ved presentasjonen Tid Ukene ukene Plasser 8 Må kunne grunnleggende Photoshop og ha grunnleggende vevforståelse Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Studenten skal få erfaringer med Jaquardvevens/Trådstyringens muligheter som redskap for egen kunstnerisk praksis, enten det er å arbeide direkte for hånd i trådstyringen - eller å utnytte industriens rammer til egen produksjon. Studenten skal opparbeide praktisk og teoretisk kunnskap om Jaquarden/ trådstyringen som redskap, få erfaring med digital bearbeiding for veven, og utvide sin forståelse for hvordan vevens konstruksjonsprinsipper kan utnyttes i egne arbeider. (Konstruksjonsprinsippene har også overføringsverdi i skaftvevstolene.) Kort beskrivelse av kurset: Kurset er en innføring i å omsette digitalt bearbeidet materiale (mønster/foto/tegning) til vevbare filer for en Jaquard/ trådstyringen, TC-1 Dette er vevstoler, der hver enkelt tråd beveges uavhengig av hverandre, hvilket betyr at du står svært fritt til hvordan du bygger opp og konstruerer arbeidet ditt. Dette kurset handler også om produksjonsmuligheter som gjør at vi på nye måter kan jobbe med størrelser og volum. Vi har ambisjoner om å produsere arbeider som gjøres på kurset industrielt. Kurset vil ha en overordnet innfallsvinkel som blir spesifisert ved presentasjon av kurset. 100

101 Krav: Aktiv deltakelse og gjennomføring av eget arbeid. Deltakelse hver kursdag 09:00 16:00 Undervisningsmetode: Forelesninger, teoretisk undervisning, praktisk arbeid på verkstedet, dele erfaringer, individuell veiledning, både på medielaben og i verkstedet. Arbeidsformen krever initiativ og koordinering fra alle involverte for å utnytte kapasiteten på vevstolene. sform: Oppsummering ved del-gjennomgang og avsluttende gjennomgang. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Rasmussen, Inger Johanne Vevboka, Tekstil og Redskap, Oslo 2001, ISBN Rasmussen, Inger Johanne, Veving med fri mønstring, Oslo 1998 Cyrus-Zetterström, Ulla, Håndbok i veving, Landbruksforlaget 1983, (har gått ut, men finnes i biblioteket) Geijer, Agnes, Ur Tekstilkonstens historia, Gidlund Förlag, 1972/2006. Alice Schlein & Bhakti Ziek, The Woven Pixel, Bridgewater Press 2006, ISBN X ( ) Ytterligere liste over litteratur og anbefalte nettsteder vil deles ut på eget forberedende møte høsten 2013, med de som velger kurset. innkaller til en arbeidslunsj med mer info. 101

102 Amsterdam Havn. Forskningsreise, del II The harbour of Amsterdam a research trip, part II KF102 (BA1) og KF202 (BA2) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA1 og BA2 Hans Hamid Rasmussen Gjestelærer Berend Strike Tid Uke 11 Plasser 6 Ingen Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - ha blitt gjort kjent med prinsipper for kunstnerisk utviklingsarbeid - være kjent med prinsipper for kunstnerisk undersøkelser individuelt og som gruppe. Kort beskrivelse av kurset: Kurset skal foregå i Amsterdam i form av undersøkelser, intervjuer, fotodokumentasjon, innsamling av materialer ol. Under dagene gis det individuell og kollektiv veiledning. Materialet som samles, kan inngå i en felles installasjon på et senere tidspunkt, enten i form av deltagelse i en større internasjonal utstilling eller ved å presentere materialet i et av skolens utstillingslokaler. Kurset er forskningsbasert. Det vil si at målet for reisen er å undersøke havnekultur som sted for privat handel og utveksling av tekstiler. Hva har sjømenn med av tekstiler fra andre havner og hva tar de med seg videre, - suvenirer og gaver osv. Hva utvikles i havnen av prostituerte eller mindre håndverksbedrifter som har spesialisert seg på havneturisme. Studentens rolle er å inngå som person i en forskergruppe der det innsamlede materialet skal kunne utvikles og presenteres som del av et større forskningsprosjekt. Krav: Aktiv deltagelse på og under reise til Amsterdam Undervisningsmetode: Forskningsbasert/ kunstnerisk utviklingsbasert arbeidsform Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Leveres eventuelt ut ved kursstart 102

103 Tekstil konsentrasjon Textile Concentration KF202 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2 Anne Knutsen Gjestelærer Tid Ukene og Plasser 10 Gjennomført 1. semester på tekstil Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Studenten skal utvikle selvstendige arbeidsmetoder og kritisk bevissthet omkring sitt prosjekt og sin praksis. Kort beskrivelse av kurset: Studenten arbeider med egendefinert prosjekt, og utformer en prosjektbeskrivelse i begynnelsen av perioden. I tillegg avtaler studentgruppa i fellesskap et tema, emne, område eller problemstilling som det fokuseres på gjennom forelesninger, diskusjoner, research, reise el.lign. Påmeldte innkalles til et møte i februar. Krav: Gjennomføring av prosjekt i henhold til prosjektbeskrivelse og aktiv deltakelse i felles opplegg. Oppmøte hver dag kl i kursperioden hvis ikke annet er avtalt 103

104 Undervisningsmetode: Veiledning, samtaler/diskusjoner og verkstedarbeid. Forelesninger, atelierbesøk, kortere studietur, workshop mm avhengig av hva gruppen ønsker. Det legges vekt på at alle deltakerne bidrar med sin kunnskap og sine erfaringer både i form av presentasjoner, innspill og i felles samtaler. sform: Fortløpende tilbakemelding og avsluttende oppsummering / evaluering. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: Avhengig av tema, emne eller problemstilling 104

105 Tegning, høsten 2013 Drawing KF201 (BA2) og KF301 (BA3) Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) semester Steinar Elstrøm Gjestelærer Ina Åsheim / Terje Nicolaysen Tid Ukene Plasser 12 Ikke tidligere deltagelse i emnet. Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - kunne angi konturene av et interessefelt - ha utprøvd en visuell og/eller tekstlig uttrykksskala - kunne se sitt eget arbeid i en større kunstnerisk sammenheng Kort beskrivelse av kurset: I kurset er «tegning» definert som et umiddelbart, åpent og utvidet felt, i spennet mellom ideunnfangelse og rominstallasjon. «Tegning» er et påskudd til å drøfte innhold og form og kan like gjerne resultere i en annen visningsform. Hensikten er å gi studenten tid og hjelp til å definere sitt spesielle interesseområde (innhold) og å prøve ut hvordan dette innholdet skal utformes. 105

106 Krav: Studenten skal selv formulere sin oppgave. Studenten skaffer selv materialer. Tilstedeværelse hver dag kurset pågår. Undervisningsmetode: Undervisningen foregår som individuell veiledning og i daglige plenumsmøter for å drøfte ulike problemstillinger og å presentere kunstneriske preferanser for hverandre. sform: Studenten vil gis fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved gjennomgang av kursansvarlig og gjestelærere. 106

107 Komposisjon og metode Composition and Methods KF201 (BA2), KF301 (BA3), KF501 (MA1) Nivå BA og/eller MA Gjennomføres (målgruppe) 3. og 5. semester og/eller MA Karen Disen Gjestelærer Sigurd Strøm, Stine Vogt, Bjørn Kruse, Bjørn Rybakken Tid Uke 45 Plasser 12 Gjennomført 2. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk (engelsk ved behov) Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten kunne sortere ut og drøfte de ulike komposisjonselementene de benytter i sine kreative prosesser, vise hvilke grep og hvilken metode som tydeliggjør disse og hva som er bærende og sentralt i egne uttrykk. Arbeide både eksperimentelt og improvisatorisk. Det handler om tre hovedperspektiver: 1. Komposisjon, form, rom og farge: Relasjonene mellom dem, 2. Verkets identitet gjennom materialvalg. Egne erfaringer og kunnskap om teknikkenes presisjonsnivåer. 3. Prosess og verk som personlig uttrykk i en universell og global samtid. I løse skisser skal studenten kunne analysere og formidle komposisjonsstrukturer i andres verk. Kort beskrivelse av kurset: Kurset presenterer flere metoder som gir ulike perspektiver i en arbeidsprosess og for å behandle anelser og tanker, -videre gjøre dem til handlinger og handlingsspor. Det foregår blant annet med 107

108 foredrag fra andre kunst/design områder. Det for å se paralleller i kreative prosesser til hjelp når en skal oppsummere og se sine prosesser på ulike måter. Krav: Studenten må på forhånd velge en side av sin problemstilling som har med komposisjon å gjøre, et spørsmål hun/han er opptatt av, som hun/han og som vedkommende ønsker å drøfte. Studenten må ta med ca. 20 små ting (ikke større enn at alt får plass i en bærepose) som kan representere eller henspille på momenter og sider ved den prosessen de er i, eller skal i gang med. Disse små tingene vil da ha et slektskap med hverandre., Deltakelse kl hver kursdag hvis ikke annet er angitt. Undervisningsmetode: Fem foredrag Etablere test arena En individuell samtale, konsultasjon, med Stine Vogt Raske øvelser for visuelt å reflektere over problemstillingene med egne ting/objekter i et gitt format sform: Muntlig tilbakemelding underveis og i gjennomgåelser. Anbefalt litteratur: Edward T. Hall (1973) Den skjulte dimensjon. menneskets oppfattelse og brug af rum, Nyt Nordisk forlag, Arnold Busc (Jeg har laget en pdf som stud. får) Stine Vogts (2011) essay Kunstnere, Psykologi og forskning i KHIO årbok. Bjørn Rybakken (2004) Visuell identitet og (2008) Formsans og Design Abstrakt. Bjørn Kruse (2011) Den tenkende kunstner. Komposisjon og dramaturgi som prosess og metode. Unibub Også interessant: Kheith Critschlow (2011) The hidden Geometry of flowers - Living Rhythms, Form and Number. Floris Books Josef Albers (2010) Fargenes samspill, Confluxus AS, originalutgave 1963, Yale university. 108

109 Ornament KF201 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) 3. semester (Åpent for BA1 og MA) Karen Disen Gjestelærer Tid Uke 46 Plasser 12 Godkjent/ikke godkjent Norsk (engelsk kun ved behov) Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - kunne bygge egne ornamenter og kjenne hovedrytmene til ornamentkomposisjoner: - kunne skape ornamenter fra et element - være kjent med oppbygging av strukturkomposisjoner - vite hvordan komme fra element til monument 109

110 Kort beskrivelse av kurset: Studenten skal arbeide med å visuelt drøfte og komponere uttrykk der begrepene: 1. Element 2. Oppbygging 3. Sammenstillinger 4. Struktur 5. Betoning Det gis en innføring i ornamenter og dets hovedrytmer og presenterer noen holdepunkter som i ettertid skaper muligheter for videreutvikling av komposisjoner og også gjenkjennelse i lesing av skisser og billeduttrykk. Krav: Studenten skal lage en mappe med ordnede utvalgte skisser for å vise bredde og det å kunne håndtere de ulike tegne prosessene. Ta med rikelig og ulikt tegneutstyr. Studenten må delta i samtlige øvelser. Kort skriftlig betraktning om egne erfaringer og utfordringer i skisser og fra tegneprosessene. Deltakelse hver kursdag kl hvis ikke annet er avtalt. Undervisningsmetode: Foredrag og innledninger Del gjennomganger og små utstillinger underveis sform: Studenten får korreksjon underveis i prosessene. Mappe innlevering, ordnede tegninger og kort oppsummering av viktige momenter av eget arbeidet/studium. Anbefalt litteratur/utstillinger/museer: James Trilling, (2001) The language of Ornament, Thames and Hudson, Philip Ball, (2001) The Self-made Tapestry Pattern formation in nature, Oxford University Press, NY Bjørn Kruse, (2011) Den tenkende kunstner, komposisjon og dramaturgi som prosess og metode, Unipub forlag, Oslo E. H. Gombrich, (1994) The sense of order a study in the psychology of decorative art. Phaidon, London 110

111 Tegnemaraton/ Drawing Marathon KF201 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) BA2. (Åpent for BA1)r Karen Disen Gjestelærer Jan Pahle Tid Uke 47 og 48 Plasser 20 Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - ha ervervet erfaring i ulike tegnemetoder samt kunnskap om hvordan utfordre egne comfortsoner. - ha tilegnet seg en kondisjonsetappe i tegning for å øke kapasiteten i å skissere fra tanker, følelser og iakttagelser. Kort beskrivelse av kurset: Hver dag begynner med tegneøvelser av motorisk karakter for å akklimatisere seg/finne dagsformen. Vi vil variere innfallsvinklene til å tegne og blant annet: - tegne til musikk - tegne i kantina eller andre steder med ferdsel i rom - tegne i danseklasser for å tegne bevegelser og figur i bevegelse - tegne stort og tegne på samme ark - tegne etter utsagn og/eller påstander 111

112 Dette handler om å tegne mye på mange forskjellige måter. Kurset skal gi begrepet tegne seg varm ny betydning. Ved å tegne for å stemme tanker, følelser og kropp vil studenten møte sider som ellers ligger gjemt i det selvfølgelige. Krav: Studenten skal lage en mappe med ordnede utvalgte skisser for å vise bredde og det å kunne håndtere de ulike tegne prosessene. God gruppedynamikk krever en inkluderende og positiv holdning. Ta med rikelig og ulikt tegneutstyr. Studenten må delta i samtlige øvelser. Kort skriftlig betraktning om egne erfaringer og utfordringer i skisser og fra tegneprosessene. Deltakelse hver kursdag kl. 13:00 16:00 hvis ikke annet er avtalt. Undervisningsmetode: sform: Foredrag og innledninger Delgjennomganger og små utstillinger underveis. Tegning i ulike miljøer Studenten får korreksjon underveis i prosessene. Mappe innlevering, ordnede tegninger og kort oppsummering av viktige momenter av eget arbeidet/studium. Anbefalt litteratur: Diverse i bibliotekhyllene: nr Figur og Akttegning nr Kunst og Psykologi 112

113 Tegning, våren 2014 Drawing KF202 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) 4. semester Steinar Elstrøm Gjestelærer Ina Åsheim / Sofie Berntzen Tid Ukene og Plasser 12 Ikke tidligere deltagelse i emnet. Godkjent/ikke godkjent Norsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten: - kunne angi konturene av et interessefelt - ha utprøvd en visuell og/eller tekstlig uttrykksskala - kunne se sitt eget arbeid i en større kunstnerisk sammenheng Kort beskrivelse av kurset: I kurset er «tegning» definert som et umiddelbart, åpent og utvidet felt, i spennet mellom ideunnfangelse og rominstallasjon. «Tegning» er et påskudd til å drøfte innhold og form og kan like gjerne resultere i en annen visningsform. Hensikten er å gi studenten tid og hjelp til å definere sitt spesielle interesseområde (innhold) og å prøve ut hvordan dette innholdet skal utformes. Krav: Studenten skal selv formulere sin oppgave. Studenten skaffer selv materialer. Tilstedeværelse hver dag kurset pågår. 113

114 Undervisningsmetode: Undervisningen foregår som individuell veiledning og i daglige plenumsmøter for å drøfte ulike problemstillinger og å presentere kunstneriske preferanser for hverandre. sform: Studenten vil gis fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved gjennomgang av kursansvarlig og gjestelærere. 114

115 Modellering etter aktmodell / Modelling the nude KF202 Nivå BA Gjennomføres (målgruppe) 4. semester (Åpent for MA) Kirsten Kokkin Gjestelærer Tid Ukene /2014 Plasser 10 Gjennomført 1. semester Godkjent/ikke godkjent Norsk /Engelsk Mål for kurset (læringsutbytte): Etter endt kurs skal studenten kunne beskrive prosessen å modellere akt etter levende modell ha tilegnet seg metoder/verktøy for å kunne modellere akt ha tilegnet seg ferdigheter i observasjon av aktmodell til bruk i eget arbeid ha styrket egen kompetanse i observasjon og forståelse av menneskekroppen Kort beskrivelse av kurset: Modellering etter aktmodell Modellering i leire på armaturer av metall Kurset er ment å gi studenten en klarere forståelse av menneskekroppen og dens proporsjoner og videre hvordan kunne bruke denne kunnskapen i eget arbeid Krav: Deltakelse fra 09:00 16:00 alle kursdager hvis ikke annet er oppgitt. Undervisningsmetode: Kurset foregår i modellersalen hvor vi har leire, kavaletter og levende modell. Vi lærer å designe armaturen etter modellen og legge opp leire som vi modellerer i. 115

KURSPLAN HØSTSEMESTERET 2014 OG VÅRSEMESTERET 2015

KURSPLAN HØSTSEMESTERET 2014 OG VÅRSEMESTERET 2015 KURSPLAN HØSTSEMESTERET 2014 OG VÅRSEMESTERET 2015 Avdeling Kunst og håndverk Bachelorstudium i Medium- og materialbasert kunst Masterstudium i Medium- og materialbasert kunst Masterstudium i Kunst og

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 12.03.13 Revidert av dekan 02.05.13 Revidert av høgskolestyret

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 12.03.13 Revidert av dekan 02.05.13 Revidert av høgskolestyret

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Kunst og håndverk 1 Samfunnet trenger mennesker med kompetanse i visuell kommunikasjon, teknisk innsikt og med evne til nyskaping. Arbeid med å formgi og bruke ulike teknikker for å lage gjenstander

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

AAR4620 Architectural Design with Light and Colour - autumn 2016

AAR4620 Architectural Design with Light and Colour - autumn 2016 AAR4620 Architectural Design with Light and Colour - autumn 2016 Simple programs with focus on the interaction of light, colour and material. Credits 15. Main teachers are Barbara Matusiak and Kine Angelo.

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG SEMESTERPLANER HØSTSEMESTERET 2012 OG VÅRSEMESTERET 2013. - Emner høsten 2012 - Emner våren 2013

BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG SEMESTERPLANER HØSTSEMESTERET 2012 OG VÅRSEMESTERET 2013. - Emner høsten 2012 - Emner våren 2013 SEMESTERPLANER HØSTSEMESTERET 2012 OG VÅRSEMESTERET 2013 BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG - Emner høsten 2012 - Emner våren 2013 Oppdatert pr. 1.10.2012 - Med forbehold om endringer 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Emneplan for Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Visual Communication Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

HEIMDAL KUNSTSKOLE PROGRAM VÅR 2017

HEIMDAL KUNSTSKOLE PROGRAM VÅR 2017 KUNSTSKOLE PROGRAM VÅR 2017 MANDAG Tore Engen: Kunstmaling 3t x 10 kr 3500,- Start 6. februar kl 10.00 13.00 På dette kurset tar vi utgangspunkt i deltakernes egne ideer. Man bestemmer selv om man vil

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom (Master of Art and Public Space) 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom (Master of Art and Public Space) 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom ( of Art and Public Space) 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (28.02.12) Akkreditert av Nokut (15.02.13) Revidert av dekan og godkjent av styreleder

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.09. Revidert 15.01.14 Bachelorgradsprogram

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 210262 Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap (2010-2011) Dette er studiet for deg som ønsker å få grunnleggende teoretisk innsikt i film- og fjernsynsvitenskap. I løpet av året

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06. Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER

Detaljer

Kvalitativ dataanalyse fenomenologi og refleksivitet i tematisk analyse

Kvalitativ dataanalyse fenomenologi og refleksivitet i tematisk analyse Kategori Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva

Detaljer

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling Norsk barnebokinstitutt Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling 60 studiepoeng Vedtatt av styret 20. mai 2009, revidert av styret

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET Bachelorutdanningen (BA) i billedkunst ved kunstakademiet er et selvstendig og avsluttende 3-årig studium. Målet med utdanningen er

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014) Studieplan 2013/2014 1024 Fotososiologi (våren 2014) Fotososiologi gir en innføring i kritiske perspektiver på fotografi. Det anvendes klassiske tekster og utvalgte samfunnsvitenskapelige teorier. Problemstillingene

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN

Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN Revidert av dekan 17. juni 2012, gjelder fra og med studieåret 2012/2013 Emnekode: LTMAGNO160 Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser Presentasjon i portefølje fellesmøte 08.05.17 Anders Mørch, KDL koordinator Medlemmer i KDL gruppen Jan Dolonen Per Hetland Anders Kluge Sten Ludvigsen (dekan, permisjon)

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Studieplan 2007/2008

Studieplan 2007/2008 Studieplan 2007/2008 210272 Årsstudium i kunsthistorie (2007-08) Årsstudiet i kunsthistorie gir en oversikt over europeisk (og nyere amerikansk) kunsthistorie og innblikk i sentrale kunsthistoriske teorier

Detaljer

FORANKRING I LÆREPLAN:

FORANKRING I LÆREPLAN: FORANKRING I LÆREPLAN: Innholdsfortegnelse OM DOKUMENTET... 2 GRUNNSKOLE... 2 LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK... 2 Kompetansemål etter 4. trinn:... 2 Kompetansemål etter 10. trinn... 2 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING...

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 14. september 2018 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

STUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG

STUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG STUDIEPLAN Árbediehtu: Teoretisk tilnærming til tradisjonell kunnskap og metoder for dokumentering og formidling av tradisjonell kunnskap 15 sp & Tradisjonell kunnskap som grunnlag for forvaltning av ressurser

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1

Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1 Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1 Engelsk navn Art and Design 1 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i kunst og design og som eget årsstudium i kunst og design 1 Studiepoeng 60 Semester

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor s programme in Fine Art 180 Studiepoeng

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor s programme in Fine Art 180 Studiepoeng Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor s programme in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 18.12.2012 Endret av dekan 19.06.2013, 15.06.2016, 02.05.2017, 25.06.2019 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

STUDIEPLAN SKAPENDE KURATORPRAKSIS

STUDIEPLAN SKAPENDE KURATORPRAKSIS 1 STUDIEPLAN 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG MÅLSETNINGER Studiet gir praktiske og teoretiske forutsetninger for selvstendig kuratorpraksis. Utdanningen gir en grunnleggende forståelse for samtidskunsten

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang. ECTS Credits Studienivå (studiesyklus)

Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang. ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Kategori Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang ECTS Credits Studienivå (studiesyklus) Level of Study Fulltid/deltid Full-time/Part-time

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Innledning Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, heretter kalt Stipendiatprogrammet, er normert

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Studieplan Bachelorstudium i Retail Design Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Innledning Bachelorstudiet i Retail Design er et gjennomgående studium på 6 semester (180

Detaljer

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7.

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7. RISS - grafikkverksted med Solveig Landa og Anita Tjemsland Klassetrinn: 7. RISS grafikkverksted, om programmet Anita Tjemsland og Solveig Landa er begge grafikere og har gjennom samarbeid med Den kulturelle

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

inf 1510: bruksorientert design

inf 1510: bruksorientert design inf 1510: bruksorientert design våren 2011 Tone Bratteteig design av informasjonssystemer + i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Roger Antonsen: studielaben & Åpen Sone i dag: velkommen & introduksjon

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater

Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2010/5430 Dato: 01.11.13 Saksnr: KF 23-13 KF 23-13 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 01.11.2013 Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater I bachelorprogrammet

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer