Fredag 9. mars: 3. gruppeøkt - Utvikling av kvalitetsindikatorer
|
|
- Lena Britt Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fredag 9. mars: 3. gruppeøkt - Utvikling av kvalitetsindikatorer 2. Hvilke elementer er det viktig å ha med i en slik plan? Innen 2013 skal det lages en plan for brukermedvirkning i hvert RHF som omfatter brukermedvirkning på system- og individnivå og hvordan brukererfaringer og brukerkunnskap skal benyttes systematisk som grunnlag for kvalitetsutvikling (se kapittel 7.1). Gruppe: 8 På systemnivå viktig med møter med brukerorganisasjonene. Se nasjonal veileder. På individnivå ha fokus på bruk av behandlingsplan. 19 Brukerutvalg i alle RHF og HF i nært samarbeid med ledelsen. Brukerrepsentanter i alle råd, utvalg og arbeidsgrupper. Brukerunderundersøkelser. Systematisk innhenting av brukererfaringer. Se på Helse Nord og utviklingen der :-) Individnivå: Brukeren skal alltid være med på møter der beslutninger som berører pasienten blir tatt. Fokus på individuell plan. 1 Utvikle spørreundersøkelse hvor brukerne er involvert i utformingen Fortløpende monitorering Kan brytes ned på den enkelte resultatenhet Dokumentere ledelsesforankret bruk av erfaringene i forbedringsarbeid Ref. HSØ'S prinsipper for brukermedvirkning. 18 Individnivå: Behandlingsplan, automatikk i at bruker og pårørende blir hørt på likemannsbasis. Automatikken etterlyses. Systemnivå: systemet er styrt av lover og retningslinjer/rutiner - Det er viktig at brukerne må inn i de strukturene der planleggingen foregår, et system der brukerne automatisk blir innkalt jfr. system for tillitsvalgt vernearb system. Må lages en oversikt over brukerrepresentanter/ressurspersoner som kan kontaktes for å delta i dette arbeidet innen hvert helseforetak - brukerbank med bakgrunnsopplysninger jfr. Tillitsvalgt syst. Det må stilles krav til brukerene om hva som er forventet. Brukerrep må ha erfaring, men evne å se utov egen situasjon. Brukerutvalget må gis ressurser som kan brukes til opplæring knyttet til det å være brukerrep, forventning. Rutine for hvor det skal være brukerepresentasjon både på individ og systnivå. 4 Helse Sør Øst har vedtatt 13 prinsipper for brukermedvirkning. Disse er utarbeidet av det regionale brukerutvalget og styrebehandlet. Skal implementeres på alle inivå i organisasjonen. Reginonale utviklingplaner for Phv og tilsvarende for TSB har vedtatt implementering av prinsippene 14 En klar bestilling fra RHF Beskrivelse av brukermedvirkning på systemnivå Beskrivelse av hvordan man systematisk innhenter brukererfaring på individnivå Hvordan brukererfaringer rapporteres og brukes i kvalitetsforbedringsøyemed Hvordan brukerkunnskap tas inn i beskrivelse av lokale standarder for kvalitet En beskrivelse av hvordan det kontinuerlige kvalitetsarbeidet integreres og prioriteres i det løpende arbeidet 6 Sørlandet Sykehus v/klinikk for psykisk helse har gjort et stykke arbeid på dette ved hjelp av erfaringskonsulentene og brukerorganisasjonene i klinikken. Dette kan oversendes. 20 Hvordan kan man måle brukermedvirkning? Har brukeren skjønt hva som står i planene som lages? Mål på de som er allvorlig syke. Brukeren må skrive under på den (også behandleren) Måle på eks. psykosepasienter. Ikke på de kroniske som er langvarig syke Brukerrepresentanter i styret/ledelsen Også ved høringer, revisjoner mm 9 - brukerkunnskap - egenopplsyningsskjema som følges opp i møte med pasienten - brukererfaringer - lage tilbakemeldingssølyfe (hva brukes det til - forbedring av hva?) - ulike metoder for innhenting av erfaringer/kunnskap - beskrive hvordan det følges opp. Det er en forpliktelse - erfaringer etter innleggelser - oppfølging, helsetilstand 13 Plan for implementering. Bruke eksisternede verktøy, som behandlingsplan. (ind nivå)evaluering av denne. Det kan være vanskelig for brukerorganisasjonene å stille med gode representanter. (systemnivå) Viktig at brukerne blir møtt med forventninger til samarbeid slik at det er meningsfullt å delta. 2 Det bør være en slik plan både på divisjonsnivå og enhetsnivå. Det bør avklares hvilket systematisk samarbeid man har med brukerne eksempelvis gjennom et brukerråd. Det bør omtales hvordan bruken av individuell plan kvalitetssikres mht innhold og oppfølging. Hvordan man får til reell myndighet av brukeren i utarbeidingen. Det viktig å ha fokus på likeverd. Det er viktig å ha en rapporteringsdel. 16 Lederforankret på alle nivåer i organisasjonen. 1
2 Positiv holdning til at brukermedvirknin ger en nødvendig forutsetning for god behandling. Brukemedvirkning er en balansegang mellom relevant erfaring og tilstrekkelig avstand til egen sykehistorie. Ha tilstrekkelig forståelse hos brukerne for at de som representerer en gruppe må klare å løfte perspektivet. 17 -Ydmykhet og realisme i forhold til hvilken nytte brukertilbakemeldinger har som kvalitetsmåling. -Brukertilfredshet/registrering av dette via kvalitetssikrede verktøy ( Individnivå) -Etablering av brukerråd ( systemnivå) -Klient- og resultatstyrt praksis ( KOR) -Fokus på forholdet mellom metode og hvem som skal bruke informasjonen. 15 Systemnivå: - Utvikle/implementere evalueringsskjemaer - elektronisk questback på behandlingen. - Vi må sikre at brukerundersøkelsene vi benytter er forstålige for alle grupper (fremmedkulturelle, mennesker med lese og skrivevansker) - bevisste på hva det skal benyttes til! Individnivå: - En systematisk evaluering av behandlingen skal være en del av behandlingen. - konkrete spørsmål - definere hvem man skal spørre - barneperspektivet. 11 (1) Se handlingsplan brukermedvirkning i Helse Midt-Norge som et godt eksempel, edvirkning%20i%20helse%20miidt-norge% %20%20vedtatt%2016%201 2%2009.pdf (2) Brukerne må involveres tungt i utviklingen av slike planer (3) Implementering er veldig viktig - viktig å oppdatere planverket med enda større grad av likeverdighet i møte mellom bruker- og fagkunnskap. 10 Systemnivå: Rekruttere gode brukerrepresentanter? Fra organisasjonene og/ eller ellers? Avklare forholdet mellom erfaringskonsulenter og brukerrepresentanter som frivillige Er brukerrepresentanter med i de organer de bør være representert i? Gjennomføre etablering av brukerråd på klinikk/seksjonsnivå. Brukerrepresentanter med i drøfting av avtaler i forbindelse med samhandlingsreformen Minst 2 brukerrepresentanter der de er med. Disse må ha kunnskap. På individnivå: tilbakemelding på pas opplevd kvalitet, feks CORE. Deltakelse i utforming av behandlingsplan, gjennomgang av epikrise 7 Se Helse Sør-Øst sin hjemmeside, de 13 prinsippene om brukermedvirkning. Likeverdig part, ikke "gissel". Respektere kompetansen til brukerne. Viktig å være minst 2 når brukerne skal være representert i div utvalg. Brukerrepresentanter skal honoreres for sin innsats! 5 Sysytemnivå I diskusjoner i råd og utvalg skal erfaingskompetanse telle like meget som fagkompetanse. Implemetering av de 13 prinsippene om brukermedvirkning på alle nivå. Relaisering av visjonen at det er brukernes behovsom skal være førende for struktur og innhold. Brkeransetteelser på alle tjeenstesteder (erfaringskonsulenter, brukermedforskere). Individnivå Bruk av KOR og andre verktøy som Bruker som bruker. 18 Det bør utarbeides felles plan for psykisk helsevern og somatikk for brukermedvirkning på systemnivå På individnivå kan det brukes ulike verktøy, men det er viktig at pasienten er delaktig i utarbeiding av sin egen behandlingsplan og evaluering av denne underveis i behndlingsforløpet. 12 Alltid brukerrepresentant i kontrollkommisjonen som ukentlig går gjennom all bruk av tvang i akuttavdeling Brukergruppe på Divisjonsnivå - systemtilnæring, møter div.direktør 1 G/mnd brukermedvirkning er lovfestet i helseforetakene - fungerer brukbart i Helse Midt - hvor god er representativtiteten "Bruker spør bruker" - gir andre typer tilbakemeldinger enn man får gjennom skjema Fungerer best på mikronivå er tiltakemeldingene settes i system for kvalitetsutvikling Brukerråd for korrigering av aktiviteten i posten Liten tro på ny plan - etterspørre resultater i stedet. Brukes brukererfaringer til systematisk kvalitetsarbeid - eller blir det bare "skjema" uten at det fører til noe Erstattes av intervjuer? En poliklinikk har innført evaluering av hver behandlingssamtale som avslutning på alle samtaler 2
3 3. Hvordan vil dere foreslå å evaluere behandlingseffekt? De regionale helseforetakene skal innen 2013 innføre rutiner for systematisk evaluering av behandlingseffekter i alle relevante enheter (se kapittel 7.2). Gruppe: 8 GAF inn og GAF ut, CGAS inn og CGAS ut på barn og unge. Utvikle andre måleverktøy for livskvalitet. 19 Brukerens egen oppfatning av forbedring av livskvalitet. Må måles over lengre tid etter utskrivning. Eksempler på momenter: Bolig. Jobb, skole, aktiviteter. Sosial inkludering. Rusfrihet eller bedre rusmestring. 1 Det viktigste er å utvikle en kvalitetskultur som har fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid og refleksjon over egen praksis. Evalueringen må ha fokus på både funksjonsendring og symptomendring. OBS: Resultatene av evalueringen påvirkes av innsatsen fra kommunale tjenester. Behandlingseffekt (særlig for TSB) bør monitoreres over tid, eks 3, 6, 12 mnd etter behandlingsslutt. 18 Det ved må ved behandlingsstart settet en oppstartsverdi, en midtveis verdi og en sluttverdi i samarbeid med pas, samt avtale med pasienten om en oppfølg samtale etter eks. 6 mnd. Det må legges journalen, men må legges i en form som gjør at at det er enkelt å hente fram og evt senere brukes til effektmåling. 4 Innføre standardiserte funksjonsmål, GAF/CGAS (behanlerskåret) Selvrapportering i tillegg, også standardisert og sammenlignbart barn, unge og voksne (SDQ for barn/unge-tilsvarende for voksne/tsb) 14 Skåringsverktøy for funksjonsnivå Pasienttilfredshet 6 Kombinere funksjonsmål, symptommål og livskvalitetsmål. GAF som et minimumsmål på funksjon og symptom kan være bra, men må brukes aktivt tilbake i enhetene. Det går an å gjøre dette med god nytteverdi 20 Brukerundersøkelser - opplevd behandlingseffekt Behandlerens opplevelser av effekt Disse bør ses i et sammenheng selvfølgelig Pårørendes opplevelser av behandlingseffekt - de kjenner jo oftest pasienten best Har funksjonen for pasienten blitt bedre? sove hjemme, gå på arbeid, hverdagslige oppgaver fungerer Måle på kun en pasientgruppe?? 9 - funksjon, symptom, livskvalitet bør inngå - spørre både pasient og pårørende - kriterier knyttet til mål for behandling - har man retningslinjer for behandling - og følges det? - rutiner for internkontroll 13 Bruke etablerte systemer, eks GAf, CGAS, men viktig at drøftes i team for å få mest mulig enhetlig skåring. IP for å måle samhandling, som en aktiv indikator. Bør kunne måles om det er i praktisk bruk. Ulike verktøy for å måle livskvalitet kan brukes. 2 GAF-scoring ved innleggelse og ved utskrivning for utvalgte grupper. Bruke eksisterende scoringsverktøy eksempelvis ift depresjoner. Spørreskjemaer under og etter behandling, gjerne/også anomymisert. Etablere mulighet for nettbasert tilbakemelding. Innhente samtykke fra pasienten om i etterkant å kunne ta kontakt for å få tilbakemelding. Det er behov for systemer som kommuniserer med hverandre over forvaltnïngsnivåene. Viktig med tilbakemelding fra henviser på effekt. Elektronisk! 16 Utvikle et sett av indikatorer som belyser funksjonsnivå, subjektiv opplevelse av bedring og livskvalitet. Effektmålingene må tilpasses det som behandles. Funksjonsmålinger er viktigere enn symptommålinger. Det er nødvendig at det legges vekt på en kobinasjon av subjektiv brukeropplevelse (egenopplevelse) og klinisk vurdering. Vurdere selvrapportering versus skjema utfylt av ansvarlig behandler. 17 -Registrere symptom og funksjon ( GAF) -Systematisk trening og opplæring i bruk av GAF 15 GAF F/S - (VOP) - CGAS (BUP) - forutsetter god opplæring - samskåring i gruppe - validering BDI - selvrapportering Viktig med jevnlig evaluering av behandlingseffekt underveis, inklusiv evaluering av behandlingsplanen. 11 (1) Systematisk bruk KOR-skalaene gjennom hele forløpet kan være nyttig. 3
4 (2) Følge det enkelte pasientforløpet bedre/mer systematisk, før - under - etter (etteroppfølging= samtale, telefon, selvutfylling via data). Hvem som gjør dette må avklares= pasient, spesialisthelsetjenesten, kommune (fastlege), osv. (3) Fra brukerståsted er begrepet "behandlingseffekt" et vanskelig begrep= viktig å se hvilken bedring/jobb pasienten gjør gjennom den primære behandlingen, samtidig vil det som skjer etter behandling ha sammenheng med så mange forhold. (4) Hvorfor ikke starte med effektmåling av "Raskere tilbake". (5) Er begrepet "behandlingseffekt" i tråd med den nye mer aktive pasientrollen. (6) Viktig ikke å gjøre det for vanskelig - finne gode mål på bedring sett fra pasientståsted og behandlerståsted. (7) Forhold mellom kvalitetssikring og forskning må også avklares. (8) Effekt i forhold til hva? (generelle forhold, spesifikke forhold). 10 I rusfeltet: ASI I PHBU: variere ut fra alder og problemstilling Psykisk helsevern for voksne: variere ut fra ulik type problemstilling, gode mål for ulike tilstander bør være gjenstand for kunnskapsoppsummeringer Fokus på funksjon og livskvalitet. Når skal endetidspunkt være? Ved slutten av behandlingen eller etter en viss tid etter avsluttet behandling? 7 Må vurderes en eller flere ganger med tidsintervall etter avsluttet behandling. Funksjonsmål: Bolig. Økonomi. "Aktivitet". Sosial involvering. Evne til å bo utenfor institusjon. Spesifikke symptommål. Livskvalitetsmål. 5 Det kan være at man skal se mer på funksjonsmesting mer enne fravær av symptomer. Brukeren og pårøredne må være med i evaluering av behandlingen. KOR spørsmål kan være et utgangspunkt for evaluering. Det kan være nyttig for behandleren og brukeren diskutere målingen fra forrige gang. 18 Ta i bruk elektroniske evalueringsverktøy som pasientene selv fyller ut, der symptombedring og funksjonsbedring er måleenheten 12 GAF er ikke et godt verktøy CGI er bedre, og har et element av improvement i seg. Utfodringer å få valid og reliabel indikator Hva er relvant å måle - hvordan måler man tilfriskning og på hvilket tidspunkt (spseiselt for rus) Står resultatet ved utskriving seg i lengden - oppfølging over tid Med en gang noe rapporteres, blir det brukt til styring... og jo lengre unna virkeligheten resultatet "brukes" - jo mindre kritisk er folk til bruken... Viktig å få til god indikatorer - kvalitetsindikatorene brukes aktivt av ledelse...(styringskortet) Hvilke indikatorer er gode på å fortelle oss om god kvalitet? 4
5 4. Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. Det skal utarbeides tre nye kvalitetsindikatorer. Indikatorene utvikles i tråd med nasjonalt rammeverk for et kvalitetsindikatorsystem i helsetjenesten innen desember Indikatorene kvalitetssikres i et samarbeid mellom aktuelle enheter i RHF-ene, førstelinjetjenesten og Helsedirektoratet. Utprøving av indikatoren skal gjennomføres som piloter/forsøksprosjekt i perioden januar til juli 2013: - Indikator 1: en felles kvalitetsindikator, som for enheten rapporterer andel pasienter med bedring i funksjonsnivå etter behandling. Målgruppen bør begrenses under utvikling av indikatoren til for eksempel 1.gangshenviste med depresjon. - Indikator 2: en felles kvalitetsindikator som rapporterer andel avbrutt behandling TSB, under 23 år. - Indikator 3: en felles kvalitetsindikator som rapporterer remisjon hos pasienter med første gangs psykose. Erfaringene fra pilotene/forsøksprosjektene vurderes som grunnlag for videreutvikling og etablering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer. Alternativer N Gjennomsnitt Standard avvik Median 1 MDD-S - Major Depressive Disorder Scale 2 5,00 1,00 5,0 2 BDI II 13 1,23 0,42 1,0 3 BHS 4 4,00 0,71 4,0 4 HAD 8 2,75 0,43 3,0 5 MADRS 15 1,73 0,57 2,0 6 Annet 2 5,50 0,50 5,5 5
6 4.1 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - MDD-S - Major Depressive Disorder Scale Alternativer Prosent Verdi 1 1 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 1 Total 2 Gjennomsnitt 5,00 Standard avvik 1,00 Median 5,0 6
7 4.2 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - BDI II Alternativer Prosent Verdi ,9 % ,1 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0 Total 13 Gjennomsnitt 1,23 Standard avvik 0,42 Median 1,0 7
8 4.3 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - BHS Alternativer Prosent Verdi 1 1 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0 Total 4 Gjennomsnitt 4,00 Standard avvik 0,71 Median 4,0 8
9 4.4 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - HAD Alternativer Prosent Verdi 1 1 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0 Total 8 Gjennomsnitt 2,75 Standard avvik 0,43 Median 3,0 9
10 4.5 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - MADRS Alternativer Prosent Verdi ,3 % ,0 % ,7 % ,0 % ,0 % ,0 % 0 Total 15 Gjennomsnitt 1,73 Standard avvik 0,57 Median 2,0 10
11 4.6 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - Annet Alternativer Prosent Verdi 1 1 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 1 Total 2 Gjennomsnitt 5,50 Standard avvik 0,50 Median 5,5 11
12 5. Hvordan kan kvalitetsindikatorer bidra til bedre kvalitet? Gruppe: 8 Bevisstgjøring gjennom systematisk tilbakemelding til behandler/avdeling. 19 Får oss til å fokusere på noe vi ønsker å nå. Må gi oss en egenverdi, det må være nyttig for de som registrerer. 1 Forutsetter at indikatorene måler den den er ment å måle. Kvalitetsindikatorene bør si noe om tilfredshet og endring av symptom/funksjon. Dermed bidrar de til å utvikle en kultur for refleksjon over egen praksis og endringsfokus. Vil bidra til mer presist bruk av virksomme behandlingstiltak. Vil øke pasientenes tillit til tjenesten. 18 Ved at man kan bruke det til kvalitetsforbedrings arbeid. Kvalitetsindikatorene må være forståelig og gi en forståelse for hensikten bak indikatorer. De må være anvendbare i det kliniske arbeidet, der arbeidet gjøres. Det må være kavntifiserbare verdier - dette er utfordringen. 4 Det skjerper fagfokene oppmerksomheten til innhold i tjenesten. En sammenligner seg med de beste, for å bli bedre selv. Dette hjelper også både innen forskning og fagutvikling. Det gir også en faglig begrunelse på det en gjør samlet. Det gir åpenhet og innsyn i tjenesten. 14 Når noe måles blir det mer oppmerksomhet og det fører til kvalitetsforbedring(hawthorne-effekten) Konkurranseeffekten(Bench marking) Identifisere forbedringsområder og prioritering av disse 20 Resultaten MÅ brukes lokalt, ikke bare sende i vei... Må ha et eierskapsforhold Sammenligning med andre HF og se endringer. 9 gir faktabasert kunnskap om egen virksomhet monitorering i seg selv fører til forbedring (økt oppmerksomhet) 13 Bare det å ha det, øker bevisstheten rundt temaene. Kan sammenlikne seg med seg selv, og med andre. Sette fokus på ulike områder. Kan gi andre perspektiver på behandling (særlig der hvor det er veldig dårlige pasienter, kan se at behandling hjelper) 2 Bidra til å sette fokus på noen særlig viktige forhold, eksempelvis brukermedvirkning. Klinikerne må oppfatte de valgte kvalitetsindikatorene som meningsfulle og valide. Det vil derfor variere på ulike enheter hvilke indikatorer som oppleves som meningsfulle. Må oppleves som viktig for pasientene. Kvalitetsindikatorene må ikke oppleves som (for) truende eller ta for mye tid å registre og følge opp. 16 Være en del av systematisk forbedringsarbeid i den enkelte virksomhet. For eksempel brukes som grunnlag for endringer i valg av behandlingstype eller behandligsmetodikk. 17 -Fører til at fokus økes på kvalitet -Gir lederne en anledning til å snakke om kvalitet med sine medarbeidere -Fører til adferdsendring i retning av kvalitet -Gir anledning til å fokusere på innholdet i kvaliteten 15 - fokusere på hva vi ønsker å måle - fokus på datakvalitet - vi må få et nasjonalt rapporteringssystem - må føre til at vi gjør kvalitetsforbedrende tiltak basert på resultatet kvalitetsindikatorene viser - dataene må være tilgjengelig på enhetsnivå - vi må reflektere over eget arbeid - fokusere på tilstander som er vanlige - systematiske tilbakemeldinger på resultatene til de som rapporterer 11 (1) Når indikatoren viser endring og vi kan knytte dette brukerens situasjon eller utviklingsprosess (2) Setter kvalitetsarbeidet på dagsorden= hvilke er viktige og hvilke skal prioriteres (3) Prioritere ressursinnsats (4) Stimulerer til ønsket atferd (5) Viktig å huske at det er indikatorer som må brukes til å utvikle det faglige arbeidet (6) Bakgrunnen for de 3 foreslåtte indikatorene kan være vanskelig å forstå: Hvorfor er disse valgt? (7) Måling av relasjon er viktig - KOR-skalaene igjen. (8) Epikriseindikatoren burde enkelt vært konvertert inn i systemet også for TSB. Det brukes jo i dag. 10 Bevisstgjøring Avdekke mangler i praksis, forskjeller mellom behandlere som vi må lære av Sammenlikne oss med andre, utnytte konkurranseinstinktet positivt "Det virker prisen" for de med best resultater 7 Forutsetning: kvalitetsindikatorene er valide... Det må være mulig å ta ut gode rapporter på dem. "Gode målinger" kan motivere til å fortsette og videreutvikle noe som allerede har god kvalitet. 12
13 "Dårlige målinger" bør føre til en gjennomgang av akteulle tjeneste for å se hvor kvaliteten kan bedres. Sammenlikning med andre HF, bench marking, kan bidra til å lære av hverandre. 5 Alle må forstå kvalitetsinkatoren likt, en entydig forståelse av indikatoren. Scoring på indikatorene bør evalueres. Å lage en scoring på en indikator forandrer intet i seg selv. En indikator kan avsløre om man går tilbake til "gamle synder". Det man blir målt på viser man oppmerksomhet. 18 Kvalitetsindikatorer kan bidra til at enhetene og behandlere kan hente ut informasjon for å kunne bidra til at egen enhet kan bedre kvalitet i behandlingen. Lett tilgjengelig informasjon er viktig. 12 Bli tvungent til snakke med pasienten om endring - lykkes man? Bli sett i kortene - og få krav til forbedring der det er for dårlig VIktig å vise hvilke lidelser/ tilstander som er gjenstand for behandling - alvorlighetsgrad Verktøy for å fremme dialogen omkring behandling og effekt mellom behandler og pasient - og innenfor enheten 13
14 6. Hvilken indikator kunne gruppen tenke seg å være med og prøve ut? - Indikator 1: en felles kvalitetsindikator, som for enheten rapporterer andel pasienter med bedring i funksjonsnivå etter behandling. Målgruppen bør begrenses under utvikling av indikatoren til for eksempel 1.gangshenviste med depresjon. - Indikator 2: en felles kvalitetsindikator som rapporterer andel avbrutt behandling TSB, under 23 år. - Indikator 3: en felles kvalitetsindikator som rapporterer remisjon hos pasienter med første gangs psykose. Erfaringene fra pilotene/forsøksprosjektene vurderes som grunnlag for videreutvikling og etablering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer. Alternativer Prosent Verdi 1 Indikator 1 60,0 % 12 2 Indikator 2 35,0 % 7 3 Indikator 3 5,0 % 1 Total 20 Gjennomsnitt 1,45 Standard avvik 0,59 Median 1,0 14
15 7. Har dere andre innspill til anbefalingene fra strategigruppa, skriv her: Gruppe: 8 Holdningsskapende arbeid over tid er vesentlig. 19 Indikator 2 bør ikke begrenses til aldersgruppen under 23 år. 1 Vi mener det er en forutsetning at det utvikles elektronisk journal - kategoriorientert. 18 Vi synes at det å måle behandlingseffekt er veldig komplisert og ønsker nasjonal støtte på dette. 4 Gruppe 4 delte sg i forhold til hvilken indikator vi ønsker å jobbe med= TSB ønsket indikator 2, barn, mens resten ønsker indikator 1. Kvalitetsindikator-skalaer må snus så god kvalitet vises med lavt tall. 14 Individuell plan for ADHD bør evalueres som indikator og heller vurderes knyttet opp mot komorbide lidelser der behovet for sammensatte og langvarige tjenester er større. 6 Sørlandet Sykehus kunne tenke seg å være med i utviklling av alle tre indikatorene. Primært vil det største arbeidet imidlertid være å sikre datakvaliteten ved å registrere riktig og å ha system for elektronisk rapportering som er lik i hele landet. Arbeidet med å utvikle journalen fra å være hovedsaklig tekstbasert til å bli registrering av datavariabler som er mulig å automatisk rapportere på, vil være helt vesentlig i det videre arbeidet for å utvikle kvaliteten. 20 Må ha noe på opplevd kvalitet og noe på objektiv kvalitet Også ut fra miljøet pasienten befinner seg i og de folkene som er rundt pasienten - hvordan opplever de kvalietetn for pasienten 9 Scoringsverktøyene er relatert til symptomer, ikke funksjonsnivå. Vi velger HOD som pasientrapportert måleinstrument. 13 På nasjonalt nivå - måle varig helseskade, død. Hvordan er langsiktig virkning? 2 Det bør foretas en kritisk vurdering av muligheten for også å fjerne rapporteringsparametre når man føyer til nye. All rapportering må være elektronisk. Noen av kvalitetsindikatorene bør være lokale for å oppleves som meningsfulle. Det bør være en egen fane på hvert helseforetak som informerer om hvilke brukerråd, brukerorganisasjoner gjerne med navn som finnes. 16 Rapporten har ikke svart i forhold til barne- og ungdomspsykiatri. Rapporten heviser til sertifiseringsmetodikk (ISO oa) uten å anbefale sertifisering. Nødvendig å avveie generelle indikatorer (for alle) mot spesielle (enkelte pasientgrupper) Når skal effekt måles? F.eks etter den enkelte behandlingstime eller etter behandlingen er avsluttet viktig å formidle håp på effekt av behandling - det er mulig å arbeide lokalt i å utvikle og måle resultat av behandlingseffekt. Prosjektorganiseringen. - satsningsområde i perioder - regional hjemmeside hvor vi publiseres resultater. 11 (1) Positivt formulerte indikatorer= f.eks. fullført framfor avbrutt (2) Kvalitative indikatorer er også viktig= klima, felleskap, holdninger, samhandling, mm 10 Gruppa ønsker å delta i utprøving av avbrutt rusbehandling i UNN og flere indikatorer feks depresjon hos barn og ungdom i Helgelandssykehuset og Nordlandssykehuset 7 Indikatorer for mestring og livskvalitet i like stor grad som for symptomer og funksjon. Indikatorer for ulike typer aktivitet bør vurderes. Ha fokus både på å behandle sykdom og å fremme helse. Indikatorer for samhandling med kommunale tjenester. 5 Vær oppmerksom på vridningseffekter for den enkelte behandler i forhold til pasienter med dårlig prognose. Man bør legge mer vekt også på mestring og funksjonsnvå enn reduserte symptomer. For brukeren kan målet være å kunne leve med symptomene enn å bli "frisk". Det er viktig å være enige om hva som er målet behandleren. En indikator er kanskje ikke like relevant for alle pasienter 18 Indikator 2 er ikke god nok og gruppa ønsker ikke å,ha dette som en kalitetsindikatorer 12 Lite meningsfullt å innføre nye kvalitetsindikatorer når det er manglende /inkomplette data for allerede innførte kvalitetsindikatorer f.eks - tvungen innskriving PHV - andel med individuell pla - VUP Ellers er gruppa enig i at det er viktig å være opptatt av og å måle kavalitet og outcome, viktigs for å korrigere aktiviteten - mindre viktig og litt risikofylt hvis det blir rapportering sentralt og brukt til noe annet enn det er hensiktsmessig for 15
Nasjonal strategigruppe II Kvalitet
Nasjonal strategigruppe II Kvalitet La oss få det til å virke 8.mars 2012 Kvalitet Forventninger? på tide at det skjer noe Mandat arbeidsgruppe 2 Kvalitet skal ta utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva
DetaljerNasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
1 Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Arbeidsgruppe 3 - Sammenstilling av gruppearbeid fra konferansen La oss få det til å virke 2012 Ressursbruk
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling
DetaljerMåling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet
Måling og evaluering Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Formålet med måling og evaluering Følge med på om målene blir oppnådd justere kursen underveis hvis nødvendig Benytter flere
DetaljerMåling og evaluering
Måling og evaluering Formålet med måling og evaluering Følge med på om målene blir oppnådd justere kursen underveis hvis nødvendig Benytter flere ulike datakilder Mest mulig helhetlig bilde av utviklingen
DetaljerLitt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015
Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen
DetaljerHelse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester
Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester NBUP`s lederkonferanse Effektmål og kvalitet i Bup «Hvordan kan vi få vite at det vi gjør er hjelpsomt?» Trondheim 8. mai 2019 «Pakkeforløp psykisk helsevern
DetaljerArbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning
Arbeidsgruppe 4 Direktørmøte Hvordan få til en aina.olsen@helse-nord.no god og hensiktsmessig implementering Brukermedvirkning 1. Individuell plan Brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utformingen
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017
Pakkeforløp for psykisk helse og rus September 2017 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende forløp 2 Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert
DetaljerNasjonal Strategigruppe II
Nasjonal Strategigruppe II Arbeidsgruppe 3: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Fra kvantitet til kvalitet Ingvar Bjelland Klinikkoverlege Klinikk psykisk helsevern for barn og unge Haukeland Universitetssykehus
DetaljerNasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder
Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder
DetaljerMarthe Løkken, konsulent i brukermedvirkning.
B RU K E R M E D VI R K NI N G PÅ I N DI VI D O G S YS TE M NI VÅ Brukermedvirkning handler om å gi brukeren av kommunale tjenester innflytelse. Mange spørsmål om den daglige driften i kommunen kan best
DetaljerPasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret
Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars
DetaljerByrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK
Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse
Detaljer2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING
TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal
Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende
DetaljerNasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB)
Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Informasjon til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 14.02.2011
DetaljerPsykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt
Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt Nettverkssamling for helse- og omsorgsledere og kommuneoverleger i Troms Finnsnes 7. desember 2018 Målsetting Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
DetaljerPålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger
Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,
DetaljerHva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis
Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Bror Just Andersen, spesialrådgiver/prosjektleder ved klinikk for psykisk helse og rus Kritikerne var
DetaljerBrukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016
Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten
DetaljerPakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte
Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte 13.11.2018 Utfordringsbilde identifisert før oppstart Uønsket variasjon Ventetid Utredning Behandling og oppfølging Mangelfull innflytelse i behandlingen Behov
DetaljerForbedringsprosjektet Psykisk helsevern og rusbehandling Sykehuset Østfold
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Forbedringsprosjektet Psykisk helsevern
DetaljerImplementering og effekt av ambulante akutteam
Implementering og effekt av ambulante akutteam Forslag til multisenterstudie 2014-2016 Akuttnettverkets samling 7.-8-april 2014 Torleif Ruud Mål for undersøkelsen 1. Bidra til mer effektive akutteam ved
DetaljerMåleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern
Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern Akuttnettverkets nettverkssamling 8.april 2019 Torleif Ruud, Torfinn Hynnekleiv, Espen W Haugom Innhold
DetaljerHelse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov
Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente
DetaljerDet gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst
Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp
DetaljerBrukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016
Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerPsykisk helsevern og samhandling med kommunene
Psykisk helsevern og samhandling med kommunene Bakgrunn Litt historikk Avisoppslag Samhandlingstilsyn psykiatri Dialogmøte med kystgruppen 18.01.17 Dialogmøte mellom kommunehelsetjenesten og psykiatrisk
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerSlik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020
Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,
DetaljerOVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER
HELSE VEST RHF OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Foretakside/oppdrag: Helse Vest skal sørge for effektive og fremtidsrettede helsetjenester
DetaljerStatus for kvalitet i Helse Nord
Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukerrådsseminar, 20.11.17 Jin Marte Øvreeide og Anne-Grethe Terjesen Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner
DetaljerRoller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen
Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og
DetaljerInnhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-
DetaljerHandlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010
Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig
DetaljerStyresak Mandat for Ungdomsrådet ved Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 034-2017 Mandat for Ungdomsrådet ved Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Kari Bøckmann Dato dok: 07.04.2017 Møtedato: 25.04.2017 Vår ref: 2017/1206 Vedlegg (t): Forslag til mandat
DetaljerMultisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk
Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Akuttnettverket 3. april 2017 Torleif Ruud, prosjektleder Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Klinikk
DetaljerHelse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning
Helse og velferd; fellesmøte KFU 15.03. 2016. BRUKERMEDVIRKNING Foto: Carl-Erik Eriksson Hva er brukermedvirkning? Brukermedvirkning er en grunnleggende del av verdigrunnlaget. Det individuelle møtet mellom
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde
Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.
Detaljerakuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling
akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling 19.10.2015 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus MAP 2003-2008: FOU-arbeid, rapport, artikler akuttnettverket Nasjonalt
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling Delta i forskning og etablering av nasjonale forskernettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog
DetaljerInnhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Innhold i pakkeforløp sentrale elementer Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk
DetaljerAmbulante akutteam, nasjonale anbefalinger
Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville
DetaljerMedikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner
DetaljerLokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015
Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional
DetaljerTIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP
TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk
DetaljerBrukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale
Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Disposisjon: Litt historie Om brukermedvirkning på systemnivå
DetaljerProsjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer
Prosjekt H.E.L.S.E Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer Diakonhjemmet stiftelse Diakonhjemmet Omsorg Avdeling Dialog Visjon Den gode samtalen
DetaljerBrukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.
Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av
DetaljerRisikostyring i Helse Sør-Øst. Oppdatert etter møte i revisjonskomiteen og i LG
Risikostyring i Helse Sør-Øst Oppdatert etter møte i revisjonskomiteen 12.09.08 og i LG 16.09.08 Prosess Risikovurderingen er basert på Helseforetakenes vurdering og innspill Vurdering i enhetene i det
DetaljerÅrsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene
Årsrapport 2012 Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Brukerutvalgets årsrapport Brukerutvalget har i 2012 hatt 15 medlemmer. Rammen
DetaljerSamhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder
Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +
DetaljerHvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?
Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for
DetaljerForskningsbasert evaluering av ACT-team
Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no
DetaljerGode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?»
Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?» Kirsti Nyerrød-seniorrådgiver FHI Sarpsborg, 16.juni 2017 Jeg skal snakke om: Det store samfunnsoppdraget Læringsnettverk for gode pasientforløp
DetaljerVi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om
BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige
DetaljerErfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF
Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse
DetaljerBrukerrådet for klinikk for Psykisk helse og avhengighet
Brukerrådet for klinikk for Psykisk helse og avhengighet 1 Vi tar utgangspunkt i pasientens perspektiv 2 Anne-Grethe Terjesen Leder av brukerrådet for klinikk for psykisk helse og avhengighet 23 september
DetaljerOppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus
Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende
DetaljerFunn etter tilsyn med samhandlingsreformen. 28. nov 2016 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Funn etter tilsyn med samhandlingsreformen 28. nov 2016 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Samhandlingstilsyn Vi fører ikke tilsyn med samhandlingsreformen som sådan Men samhandlingen På tvers av forvaltningsnivåene
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015
DetaljerYtelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens
DetaljerDen nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014
Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant
DetaljerHvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein
Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein Disposisjon Hvorfor brukermedvirkning? Hvordan praktiseres brukermedvirkning i Helse Øst? Hvilke erfaringer har brukerrådet
DetaljerRetningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester
Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerHelse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv
Helse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv Linn Bæra ROS -Rådgivning Om Spiseforstyrrelser Pasientens helsetjeneste 3 særlig viktige punkter Helhetlige tjenester Samhandling på tvers
Detaljerc) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.
... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING
DetaljerSTRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp
STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere
DetaljerKvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan
Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring
DetaljerRullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013
Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerEgenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus
Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2871 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 49/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk
DetaljerROP-samarbeid i Helse Stavanger-området
ROP-samarbeid i Helse Stavanger-området Donny Hathaway - «Voices Inside (Everything is everything» «Mr Hathaway» i Amy Winehouses «Rehab» Rogaland A-senter (TSB) Avrusingsavdeling 16 senger inkl akutt
DetaljerUtfall av behandling ved akutteam
Utfall av behandling ved akutteam Status for studien Akuttnettverkets samling 21.04.15 Torleif Ruud, prosjektleder Mål for studien 1. Fremskaffe kunnskap om utfall av behandling ved akutteam målt ved brukere
DetaljerForskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010
Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:
DetaljerSAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial
SAKSFREMLEGG Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Stian Saur Arkivsak: 10/1391-12 Arkiv: 010 Innstilling
Detaljer"7"1,111::) s "N og kornamnene
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning
DetaljerNasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester
De regionale helseforetakene Deres ref Vår ref Dato 200903207-SOA/TR 19.03.2010 Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester Det vises til Oppdragsdokument 2010 til
DetaljerNytt fra Helsedirektoratet
Nytt fra Helsedirektoratet NBUP-konferanse, Sandnes oktober 2018 Torunn Janbu, avdelingsdirektør Helsedirektoratet ny organisering Psykisk helsevern fremover Flere store arbeider på gang: Pakkeforløp
DetaljerPartene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del
DetaljerBrosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.
K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet
DetaljerBrukermedvirkning. Erfaringer fra søknadsprosessen for prosjektet:
1 Brukermedvirkning Erfaringer fra søknadsprosessen for prosjektet: «Cognitive Rehabilitation in pediatric Acquired Brain Injury (CORE pabi) a randomized controlled study» av Torun G. Finnanger & Anne
DetaljerNasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp
Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus
DetaljerSAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november
SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for
DetaljerYtelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650
DetaljerAB-Konferansen 2011 Delseminar L)
AB-Konferansen 2011 Delseminar L) WORKSHOP: EQUASS krever resertifisering hvert annet år. Hvordan jobbe med kontinuerlig forbedring i AB for å møte sertifiseringskravene? v/andreas Tømmerbakke, bransjeforeningen
DetaljerBruker - med - virkning. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling,
Bruker - med - virkning Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling, trulte.konsmo@fhi.no Hvordan kan dere skape en kultur som motvirker bruker-med-virkning? Fortellingen om far Brakk
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerRapport konsernrevisjon av BUPA - pasientforløp
Rapport konsernrevisjon av BUPA - pasientforløp Administrerende direktørs forelegg til: Utvalg: møtedato: sak nr: Foretaksstyret 25.03.0 18/0 Trykt vedlegg: Rapport Revisjon av BUP pasientforløp PiV HF,
DetaljerPasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere
Helse- og omsorgsdepartementet Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere Helseminister Bent Høie NSHs lederkonferanse 8. februar 2018 Resultater Pasientens helsetjeneste Gjennomsnittlig
DetaljerNasjonale pakkeforløp for psykisk helse og TSB
Nasjonale pakkeforløp for psykisk helse og TSB Dialog med samhandlingsutvalgene om implementering av forløpene September November 2018 Klinikk for kvinner, barn og ungdom Klinikk for psykisk helse og rus
DetaljerMultisenterstudie om barn som pårørende
Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,
DetaljerPrioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger
Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere
Detaljer