Forslag til detaljreguleringsplan for SØRØYAN HYTTEOMRÅDE

Transkript

1 1

2 Forslag til detaljreguleringsplan for SØRØYAN HYTTEOMRÅDE, gnr/bnr. 17/10, 125/2, 127/2 og 129/3 Rennebu kommune 20.august INNLEDNING 1.1 Forslagstiller 1.2 Eiendoms - og eierforhold 1.3 Planlegger- opplysninger om kompetanse/godkjenning 1.4 Hensikten med planen 1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene 2.3 Beskrivelse av planen og dens virkning på omgivelsene. 2.4 Bebyggelsens struktur, kvalitet og verneverdig bebyggelse 2.5 Administrasjon/forretninger 2.6 Topografi og vegetasjon Klimavern 2.7 Støy - veitrafikk, fly og andre 2.8 Atkomstforhold og veier/gater innen planområdet 2.9 Grunnforhold 2.10 Vann, avløp etc Risiko- og sårbarhet 2.12 Kulturminner 2.13 Natur og friluftsliv 2

3 3. PLANPROSESSEN 3.1 Deltakere i planprosessen 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid 3.3 Innspill til planarbeidet / merknader til plan 4. PLANFORSLAGET 4.1 Avgrensning av planområdet 4.2 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål 4.3 Arealoppgave 4.4 Bebyggelse og anlegg 4.5 Samferdsel og teknisk infrastruktur 4.6 Utnyttelsesgrad, struktur og høyder 4.7 Byggegrenser Vedlegg 1: Plankart (forslag) Vedlegg 2: Reguleringsbestemmelser (forslag) Vedlegg 3: Kunngjøringsannonse Vedlegg 4: Varslingsbrev med nabovarslingsliste Vedlegg 5: Oppstartingsmøte Vedlegg 6: Sikkerhets- og sårbarhetsvurdering Vedlegg 7: Innspill til planstart 1. INNLEDNING 1.1 Forslagstillere Forslagstillere er Øivind Bakk (17/10), Bjørn Egil Hoel (125/2), Ingrid Hoel Loe (127/2) og Kjell Olav Hoel (129/3). Planforslaget fremmes etter plan- og bygningsloven (Pbl. 12 nr.3), Utarbeiding av detaljreguleringsplan. 1.2 Eiendoms - og eierforhold 3

4 Eiendommene som omfattes av reguleringen er gnr/bnr 17/10 som eies av Øivind Bakk, 125/2 som eies av Bjørn Egil Hoel, 127/2 som eies av Ingrid Hoel Loe, og 129/3 som eies av Kjell Olav Hoel. 1.3 Planlegger- opplysninger om kompetanse/godkjenning Planforslaget er utarbeidet av Siv. Agric. Ola Fjøsne. Kontaktpersoner i Rennebu kommune har vært teknisk rådgiver Terje Daffinrud og saksbehandler Ingebrigt Drivstuen. 1.4 Hensikten med planen Hensikten med planen er å regulere et område til fritidsbebyggelse (frittliggende hytter). 1.5 Gjeldende reguleringsplan, planforslag, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold I gjeldende arealdel for kommuneplanen i Rennebu er området vist som område for fritidsbebyggelse. Kartgrunnlaget fra Statens kartverk er oppdatert på plankartet etter jordskiftedom i Rennebu sluttet Sak HENRIKSÆTEREN HOEL, kart nr Innlagt ny grense i nord sør retning mellom gnr/bnr. 127/2 og 22/7. Tomtene gnr/bnr. 127/10 14 er nøyaktig innmålt på plankartet etter gamle hjørnemerker utsatt i terrenget. Planforslaget inneholder områder for: 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG Fritidsbebyggelse. Øvrige anlegg. Skiløypetrase. 2. SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg. 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL Landbruksformål. Hensynssone - bevaring kulturminner. 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger på Nerskogen, øst for elva Grana og ca 1,5 km sør for Granasjøen. Hele planområdet som eies av 4 grunneiere, er på ca 650 da. 4

5 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Området inneholder i dag 7 fritidseiendommer med egne gårds- og bruksnummer og en hytte på grunneiendom 127/2. Fritidseiendommen gnr bnr. 14 blir berørt av fangstgrop som ble funnet under befaring av Sametinget i sommer, og store deler av denne tomta inngår nå i hensynssone i forbindelse med automatisk fredede kulturminner. I hensynssonene er det ikke lov til å foreta noen inngrep i marka eller utføre aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på arealet. En må derfor flytte denne tomta, evt. dele den i to mindre og finne en annen plass (andre plasser) med tilnærmet samme attraktive beliggenhet. Som før nevnt har planområdet status som område for fritidsbebyggelse i kommuneplanen for Rennebu I den forbindelse er området vurdert i forhold til landbruksdrift, reindrift, arealmessige forhold (grunnens beskaffenhet) og beliggenhet i forhold til topografi (innsyn). Området er lite egnet til landbruksdrift da store deler består av åpen myr, og de tørre delene har minimalt med beitegras og er bevokst med bjørk/furuskog som har liten betydning i skogbruksmessig sammenheng. Store deler av myra er grunn og de tørre områdene er harde med mye stein i bakken. Den øvre del av området (fra cote 725) har jevn helning med blandede grunnforhold, i midtre del og ned mot elva Grana (cote 670) har området svak helning med flate partier innimellom (myr). Området har bra med vegetasjon på tørre områdene, og en vil prøve så godt som mulig å anlegge bebyggelse/anlegg/veger på en slik måte at vegetasjonen skjermer mest mulig for innsyn. 5

6 2.3 Beskrivelse av planen og dens virkning på omgivelsene. Dette er en plan der man har utnyttet de mulighetene terrenget gir. Man har fått plass til forholdsvis mange tomter og samtidig ivaretatt fri ferdsel, og søkt begrenset eksponering av ny bebyggelse/anlegg/veg. Høg utnytting av de områder som er avsatt til konsentrert fritidsbebyggelse er i tråd med de retningslinjer miljødepartementet gir. Høg utnytting er også en forutsetning for å forsvare de kostnadene som utbygging av en moderne infrastruktur medfører. En planlegger utbygging av området grendevis med felles VA-sanlegg. Konsentert utnytting av området skulle gi rom for renseanlegg og felles vannforsyning som er optimale løsninger i forhold til miljøet. Ved planlegging av området er man i skriv fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag blitt bedt om å legge vekt på landskapshensyn, friluftsliv, biologisk mangfold og nærhet til elva Grana. For å imøtekomme dette har man anlagt veier så lavt som mulig i terrenget og benyttet seg av den vegetasjonen som finnes. På noen steder har man vært nødt til å la veiene gå over områder med mindre vegetasjon, men på disse områdene er terrenget tilnærmet flatt slik at en får minimalt med fyllinger og skjæringer. Man har fulgt lokaliseringskriterier i kommuneplanen som går på å begrense antall fritidshytter nær åpne arealer som dyrkamark/kulturbeite/åpne myrområder. Siluettvirkning er det også tatt hensyn til. Alle nye tomter ved elva Grana er lagt med byggegrense slik at bebyggelse får en avstand på min. 50 meter til elva. I denne planen har man i størst mulig grad anlagt bebyggelse på de tørre områdene med vegetasjon, og dette medfører at bebyggelsen fremstår i grupper med åpne arealer innimellom. Man har i tillegg lagt en korridor øst i området for å åpne opp. Dette er gjort med tanke på allmenn ferdsel, og spesielt etablering av skiløyper om vinteren. En plan av dette omfanget vil nødvendigvis få følger for omgivelsene, men en har brukt vegetasjon og topografi på en aktiv måte slik at inngrepene i terrenget skal bli minst mulig. På de øvre områdene med lavere høyde på vegetasjonen vil en begrense bygningene til 1 etasje. Når det gjelder vanntilforsyning er det snakk om et oppkomme (jordvannskilde), sannsynligvis med god vannkvalitet og nok vann til å dekke hele området. Det tas jevnlige vannkvalitetsprøver og kapasitetsmålinger gjennom året. Vannverket vil bli planlagt med høydebasseng for å fange opp oppkommets døgnproduksjon. Anlegget planlegges med tanke på installering av eventuelle renseinstallasjoner om det viser seg nødvendig. Vannforsyningen skal tilfredsstille Drikkevannsforskriftens krav om godkjent vannforsyning med to hygieniske barrierer. Når det gjelder avløpsanlegg vil en bestemme type ut ifra grunnens beskaffenhet. Det vil bli gjort grunnundersøkelser rundt om i de forskjellige grendene med tanke på mulige infiltrasjonsarealer, selv om en i utgangspunktet anser området som vanskelig i en slik sammenheng. Et reelt alternativ som vil bli utredet er grendevise fullrenseanlegg med utslippskrav til normert badevannskvalitet, hvor renset utslipp ledes til dykket utslipp i Grana og/eller bekk med helårs vannføring som går gjennom planområdet. 6

7 2.4 Bebyggelsens struktur, kvalitet og verneverdig bebyggelse I planområdet står i dag flere bygninger i forbindelse med eksisterende fritidseiendommer, men ingen av bygningene regnes som verneverdige. 2.5 Administrasjon/forretninger og annen infrastruktur Kommuneadministrasjon/forretninger/idrettshall ligger på Berkåk, ca 28 km fra planområdet. Det ligger dagligvareforretning/kirke og skole/barnehage ca 2 km fra området. 2.6 Topografi og vegetasjon Klimavern Det øvre del av planområdet ligger nord/vestvendt i forholdsvis slakt kupert terreng med innslag av noen brattere skråninger. Midtre og nedre del av området består av store myrområder, men også av tørre områder med varierende helning. De tørre områdene er bevokst med glissen bjørk/furuskog einer med undervegetasjon som for det meste består av lyng, fjellriss og gress. Myrene er forholdsvis grunne i dette området. Fremtredende vindretninger er fra nord(nordvest). Egen klimavernsone er ikke aktuell i dette området, men det oppfordres til å ta vare på all den vegetasjonen som kan bevares både på hver enkelt tomt og i LNF områdene. Sjeldne eller fredede vekster er ikke kjent innenfor planområdet. 2.7 Støy - veitrafikk, fly og andre støykilder Ingen spesielle tiltak mot støy vil være påkrevet i dette området. 2.8 Atkomstforhold og veier/gater innen planområdet Atkomst til området er planlagt fra fylkesvei, avkjøring Leverdalsvegen og videre bruk av denne inn i området. Man vil være avhengig av å skaffe en privatrettslig avtale med rettighetshaverne i Leverdalsvegen for å sikre atkomst til området. Det skal være helårsparkering, så det forutsettes vinterbrøytet atkomstvei. Veier inne i planområdet vil bli bygget etter min. standard skogsbilveg klasse 5. Bredde på innregulert areal brukt til nye veger er 6 meter Det foreligger planer om en detaljreguleringsplan på grunneiendom gnr. 22, bnr. 7, atkomst til dette området er ført til grense mellom gnr. 127, bnr. 2 og gnr. 22, bnr. 7. Dette er vist på plankartet. 7

8 2.9 Grunnforhold En antar at jordsmonnet på de tørre områdene består av morene/fjell. I den øvre del av området er det betydelig innslag av steinblokker over og under vegetasjonsdekket. En antar også at store deler av myra ikke er dypere enn 0,5 m. Det er ingen ting som tilsier at grunnen skal være ustabil, og det er derfor ikke foretatt grunnundersøkelser. Fyllinger eller deponi av avfall innenfor planområdet er ikke kjent av verken kommunen eller grunneier Vann, avløp etc. Man vil utarbeide egen vann- og avløpsplan for hele området. Når det gjelder vannforsyning, vil en teste ut hvor mye vann eksisterende brønn gir, samt være på utkikk etter nye vannkilder høyt oppe i området. Avløpsplan vil bli utarbeidet etter at det er foretatt grunnundersøkelser i området. VA planen vil oppfylle kravene i (PBLs 27-1) drikkevanns- og (PBLs 27-2) Avløpsanlegg skal oppfylle kravene til utslipp etter PBLs 27-2 avløp og bestemmelser i forurensingsforskriften. Det leies inn uavhengig konsulent for å utrede VA-plan som vil foreligge før annengangs behandling av reg.planen Risiko- og sårbarhet En enkel risiko og sårbarhetsvurdering i form av gjennomgang av sjekkliste er gjennomført i planarbeidet. Punktene er fulgt opp mot sektormyndigheter og beskrevet i denne planbeskrivelsen eller i innspill fra respektive myndigheter. Se også vedlegg Kulturminner Området er blitt undersøkt både av Sametinget og Sør- Trøndelag fylkeskommune i forhold til kulturminner. Man har funnet både tjæremiler og fangstgroper. Dette er automatisk fredete kulturminner som er avmerket på plankartet og reguleres som Hensynssone bevaring av kulturmiljø og kulturminner. På kartet er det avmerket et område spor i tre etter uttak av never, dette kulturminnet inngår ikke i hensynssone, men det oppfordres til at kulturminnet blir tatt hensyn til på lik linje med fredete kulturminner under det videre arbeid med området Natur og friluftsliv Området er ikke registrert som spesielt viktig viltområde. Når det gjelder friluftsliv er området godt egnet som turområde, spesielt om vinteren med oppkjørt skiløype. Det vil bli lagt til rette for skiløype i den nye reguleringsplanen. Det ligger også skiheis i nærområdet. 8

9 4. PLANPROSESSEN 3.1 Deltakere i planprosessen Det har vært dialog fra planstart mellom Rennebu kommune og tiltakshavere/planlegger. Forhåndskonferanse har vært avholdt Til stede var tiltakshavere Ingrid Hoel Loe, Bjørn Egil Hoel, Kjell Olav Hoel, planlegger Ola Fjøsne og teknisk rådgiver fra Rennebu kommune Terje Daffinrud. Tiltakshaver Øivind Bakk er kommet inn i planprosessen på et senere tidspunkt. Sektormyndigheter, grunneiere, naboer og andre naturlige interessenter har vært varslet. 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Opdalingen I tillegg ble planstart offentliggjort på Rennebu kommunes hjemmesider Naboer/kommune og myndigheter ble varslet med brev Frist for innspill ble satt til Leverdalsvegen/leder Arnt Erik Voll ble varslet med brev 20. juli 2010 med frist for innspill 15.august Innspill til planarbeidet / merknader til plan Pr er det mottatt innspill til planen fra NVE, Sør Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Samisk Kulturminneråd, Reindriftsforvaltningen Sør Trøndelag/Hedmark og fra Torild og Øystein Ommedal. Samisk Kulturminneråd varslet pr. brev datert befaring i forhold til Samiske kulturminner. NVE krever i brev av at det skal komme frem av planforslaget at det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot skred, om det planlegges inngrep i vassdrag, eller om tiltaket hindrer drift og vedlikehold av eksisterende/planlagte kraftproduksjons- og kraftoverføringsanlegg. Sør Trøndelag fylkeskommune varslet i brev av om automatisk fredede kulturminner med krav om bevaring av disse etter kulturminneloven. Reindriftsforvaltningen Sør- Trøndelag/Hedmark skriver i brev av at det er viktig å få klarlagt størrelsen/omfanget av planen og antall fritidsenheter. Redegjørelse sendt pr. e-post Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver i brev av at det er viktig at planen utarbeides slik at den harmoner med landbruk/bygdeutvikling og miljøvern. 9

10 Torild og Øystein Ommedal skriver i brev av at de er bekymret over størrelsen/omfanget av planen. Svar til innspill sendt pr. e-post , dette er vedlagt i vedlegg 7 Alle disse innspillene vedlegges planen. 4. PLANFORSLAGET 4.1 Avgrensning av planområdet I nord grenser planområdet mot grunneiendommene gnr/bnr 21/29, 21/31 og 17/10, samt fritidseiendommene gnr/bnr 21/103, 21/168 og 17/20. I vest grenser planområdet mot grunneiendom gnr/bnr. 129/1. I sør grenser planområdet mot grunneiendommene gnr/bnr 129/1, 22/7, 35/1 og 39/1. I øst grenser planområdet mot grunneiendommene gnr/bnr 17/10 og 22/7. Planforslaget inneholder områder for: 4.2 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål Detaljreguleringsplan for Sørøyan hytteområde gir følgende formål: Bebyggelse og anlegg: Fritidshytter m/tilhørende anlegg. Øvrige anlegg. Skiløypetrase. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg. Vannforsyning/avløpsanlegg. Landbruks-, natur- og friluftsformål Landbruksformål. Hensynssone - bevaring kulturminner. 4.3 Arealoppgave Formål Areal (daa) Bebyggelse ( ny/eksisterende) og anlegg H1 Ca 110,00 H106, øvrige anlegg og skiløypetrase. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Ca 13,00 Landbruks,- natur- og friluftsformål. Ca 527,00 Totalt Ca 650,00 10

11 4.4 Bebyggelse og anlegg. Området planlegges bebygd med frittliggende hovedbygninger, uthus/bod med tilhørende anlegg. Sommer/vinterparkering for minimum 2 biler på hver egen utskilt tomt. Parkeringsplass kan plasseres utenfor byggegrense. Naturterreng og vegetasjon skal generelt bevares i størst mulig grad. Dette med bakgrunn både i geotekniske, klimamessige og estetiske forhold. Det planlegges eget areal for avfallshåndtering, evt. andre felles funksjoner (eks. postkassestativ). Det vil i praksis si at en plasserer avfallscontainer/postkassestativ på egnet areal. Dette arealet er vist på plankartet som arealformål øvrige anlegg. 4.5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Atkomst fra fylkesvei via Leverdalsveien som går igjennom området. En bruker avkjøringspunkt for etablert avkjørsel fra Leverdalsveien. Det skal opparbeides kjøreveg til hver enkelt tomt. Det må utarbeides vann- og avløpsplan for hele området. Dette gjøres ut ifra vurderinger av grunnforhold og vannkvalitet. 4.6 Landbruks,- natur- og friluftsformål Ca 80 % totalarealet i denne planen er regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål. Det legges også til rette for skiløyper i området ved at en ikke stenger området ved plassering av nye hytter. Hensynssoner inngår under dette reguleringsformålet, og disse inneholder fredede kulturminner som tjæremiler og fangstgroper. 4.6 Utnyttelsesgrad, struktur og høyder Utnyttelsesgrad beregnet som % BRA (prosent bruksareal) benyttes i planen, samt høydeangivelse (mønehøyde) i meter i forhold til gjennomsnittlig planert terreng. 4.7 Byggegrenser For å bevare naturmiljøet er det er innlagt byggegrense på 50 m fra elva Grana. 11

12 Vedlegg 1 FORSLAG TIL PLANKART 12

13 Vedlegg 2 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SØRØYAN HYTTEOMRÅDE, gnr/bnr. 17/10, 125/2, 127/2 og 129/3 Rennebu kommune Dato for siste revisjon av plankart: Dato for siste revisjon av bestemmelser: Dato for godkjenning: 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Alle sår i terrenget som følge av byggetiltak, veier, ledninger m. v. skal sås til og beplantes med stedegen vegetasjon. 1.2 Ledninger for elkraft og telekommunikasjon skal legges som jordkabler. 2 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 2.1 Tillatelse til fradeling av tomter blir ikke gitt før det forligger veirett fram til tomta. 2.2 Det skal ikke gis byggetillatelse for fritidsbebyggelse før atkomstveier er bygd. 2.3 Det skal ikke gis byggetillatelse for fritidsbebyggelse før egnet areal og infrastruktur til felles avfallshåndtering er etablert. 2.4 Tillatelse til fradeling av tomter blir ikke gitt, før det foreligger godkjent avløpsplan som omfatter ny og eksisterende bebyggelse i området. 2.5 Det tillates ikke innlagt vann i hyttene før det foreligger godkjent utslippstillatelse 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 Ved byggesøknad skal det følge situasjonskart som viser plassering av bygninger, 2 biloppstillingsplasser, framtidige bygg, samt terrengprofil før og etter bygging. Bygningene skal oppføres i samme byggestil med felles formuttrykk, materialvalg og farger. Bygningene plasseres mest mulig samlet og gis et helhetlig preg. 3.2 På hver tomt tillates kun en-1 hovedenhet. Det tillates ikke deling av tomta. 13

14 3.3 Er tiltakene på en tomt omfattende med hensyn til oppfylling, utgraving, støttemurer o.l skal det utarbeides en utenomhusplan i målestokk 1:200, samt legges ved tekniske beregninger. 3.3 Tillatt maks bruksareal er 30%. BRA 3.5 Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 7,0 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Maks mønehøyde over gjennomsnittlig planert terreng for tomtene H53, H54 og H94-H106 er 5,0 meter. 3.6 Terrasser med ferdig golv mer enn 80 cm over gjennomsnittlig planert terreng tillates ikke. 3.7 Bygges hytta på peler eller betongpilarer, skal eventuelle mellomrom mellom hytteveggen og bakken tettes igjen. 3.8 Bygninger skal ha saltak og oppføres med takvinkel mellom 22 og 30 grader. 3.9 Taktekking skal utføres i torv, tre eller skifer/betongtakstein. Betongtakstein/tretak skal ha en mørk matt farge På fasader skal det kun benyttes mørke jordfarger som harmonerer med omgivelsene. 3.11Bygningene skal være tilpasset terrenget. Der det ligger til rette for flere bygninger i en gruppe, kan enkelte av bygningene ha møneretning på tvers av terrengets fall. Bygninger med samme møneretning skal ha samme takvinkel Utomhusarealene på hver enkelt tomt skal i størst mulig grad bevares med naturlig vegetasjon. Byggearbeidet utføres så skånsomt som mulig. I tilfeller hvor det forekommer utgravde masser må disse fylles på steder de ikke virker skjemmende. Planering i større utstreking tillates ikke På tomtene må bebyggelse oppføres i samsvar med byggegrense fra elva Grana som er på 50 meter Etter søknad kan et begrenset inntun tillates inngjerdet På område arealformål øvrige anlegg skal det plasseres utstyr for felles avfallshåndtering (container). På dette arealformålet kan det også plasseres andre fellesfunksjoner, for eksempel postkassestativ. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Veier inne i planområdet skal bygges etter min. standard skogsbilvei klasse 5. Veiene skal tilpasses terrenget med minst mulig inngrep. 14

15 4.2 Det skal legges til rette for fellesanlegg for avløp med felles utslipp av sort- og gråvann, for naturlig tilhørende fritidsleiligheter. Det tillates ikke tette tanker. 5 LANDBRUKS, - NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER, SAMT REINDRIFT 5.1 Område for bevaring av kulturmiljø og kulturminner Kulturminnene innen bevaringsområdene er eller kan være av en slik alder at de er fredet etter Kulturminneloven. Det samme gjelder for en sikringssone i et 5 meter bredt belte fra kulturminnets ytterkant. Innen areal bevaring av kulturmiljø og kulturminner hvor det finnes fangstgroper, tjæremiler i myr og tuft må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen bevaringsområdet må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet. 15

16 Vedlegg 3 KUNNGJØRINGSANNONSE 16

17 Vedlegg 4 VARSLINGSBREV MED NABOVARSLINGSLISTE 17

18 Adresseliste oppstart reguleringsarbeid Sørøyan hytteområde. Gnr/bnr Navn Adresse Postnr/sted 17/20 Hilde Bakk Mellomvegen 7 17/19 Anders Bakk Uranusveien Krogstadelva 12/29 Coop Orkla Møre SA Pb Ålesund 22/7 Torleif Kristiansen 7392 Rennebu 21/168 Hans Alfred Mårud (kontaktperson) 1870 Ørje 35/1 Atle Uv 2410 Hernes 21/35 Marie og Dagfinn Johannes Ree 7620 Skogn 21/35 Laila Ree Joramo Bakken 7624 Ekne 12/35 Ole Kristian Joramo Bakken 624 Ekne 127/10 Wenche Irene Gården Singstad og Frode Singstad 7316 Lensvik 127/11 Erling Ferdinand Brattgjerd Fossegrenda 25 A 7038 Trondheim 127/15 Paul Bernhard Kvaal Tyholtveien Trondheim 127/5 Ellen Goldmann Christan Monsensgt Trondheim 39/1 Eivind Flå 7392 Rennebu 21/31 Oddmund og Nelly Rise 7393 Rennebu 129/1 Øystein Ommedal 7392 Rennebu 17/10 Øyvind Bakk 7393 Rennebu 129/3 Kjell Olav Hoel 7392 Rennebu 125/2 Bjørn Egil Hoel 7392 Rennebu 127/2 Ingrid Hoel Loe Navn Adresse Postnr/sted Tor Hoel Jakobslivegen 96 A 7059 Jakobsli John Sivert Hoel 7393 Rennebu Kari Margrete Hoel Nuten 7083 Leinstrand Trollheimen Reinbeitedistrikt/Aina Kant 7393 Rennebu Kvikne-Rennebu Kraftlag A/L Berkåk 7391 Rennebu Sør-Trøndelag fylkeskommune Postuttak 7004 Trondheim Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Statens Hus 7468 Trondheim Reindriftsforvaltningen Sør Trøndelag/Hedemark Pb Røros Samisk Kulturminneråd 7760 Snåsa Statens Vegvesen Region Midt,Fylkeshuset 6404 Molde Norges vassdragsog energidirektorat Vestre Rosten Tiller Bergvesenet Pb. 3021, Lade 7441 Trondheim Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 Rennebu Leverdalsvegen/Arnt Erik Voll 7393 Rennebu 18

19 19

20 Vedlegg 5 OPPSTARTINGSMØTE 20

21 Vedlegg 6 SIKKERHETS OG SÅBARHETSVURDERING 1. Naturgitte forhold Kontroll Dato Sign. Skredfare (stein, jord, leire, snø) OK OF Flom OK OF Tidevann IA OF Radon OK OF Værforhold (lokale fenomener) OK OF 2. Infrastruktur Kontroll Dato Sign. Kraftlinjer og transformatorer (nærhet til elektromagnetiske IA OF felt) Trafikk (transport av farlig gods, skipstrafikk/kaianlegg, IA OF luftfart/flyplass?) Industri og næringsliv i nærmiljøet/næringskonflikter (farlig IA OF industri; eksplosiver, fryserier, olje,bensinstasjoner, propan og gass, syrer, avfallsdeponier/fyllplasser Byggegrunn/sigevann (forurenset grunn og sjøsedimenter) IA OF 3. Prosjektgitte forhold Kontroll Dato Sign. a) Utbyggingsrekkefølge IA OF b) Friområder og lekeområders plassering i forhold til potensiell OK OF fare (sjø, elver, trafikk og kraftlinjer/transformatorer) c) Adgang til kollektivtrafikk OK OF d) Uønskede snarveier (brukerstyrt trafikkmønster) IA OF e) Reguleringsbestemmelser OK OF f) Tilrettelegging for nødetatene brannvannsforsyning UN OF ajourføring av beredskapskart g) Drikkevannsforsyning og plassering i forhold til potensiell fare OK OF (selve kilden og objekters plassering ved dette) h) Skjæringer og fyllinger høyder og terrengvinkler autovern og gjerder UN OF Bruk følgende koder i kontrollfeltet: OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuelt i denne saken SK= se kommentar i planbeskrivelse. Vedlegg 7 21

22 INNSPILL TIL PLANSTART Innspill fra Torild og Øystein Ommedal 22

23 23

24 Svar til innspill fra Torild og Øystein Ommedal Oppdal > > Hei, > > > > Jeg har fått oversendt uttalelse vedrørende hytteplan for området i sørøyåsen, > > > > som jeg ser bemerker du innledningsvis at planen var helt ukjent for dere. > > > > > > > > Da jeg bestemte meg for å begynne å planlegge hyttefelt i 2006 forholdt jeg meg til kommunens ønske om en felles planlegging, og tok kontakt med alle grunneiere som min eiendom grenser til. Jeg var også i kontakt med deg, og fikk da til svar at du ikke var interessert i å legge ut tomter på din eiendom. Derfor ble det en "avgrensning" mot din eiendom. > > > > Å få planlagt området har dessverre tatt over 3 år - dette på grunn av at det har vært "rokkeringer" i hvem som ville delta i samarbeidet. > > > > Det har ihvertfall vært mitt ønske gjennom prosessen at alle skulle ha tilbud om å være med - og at planen ikke skulle komme som en overraskelse på noen. > > > > > > > > > > > > Med vennlig hilsen > > > > Ingrid Hoel Loe 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30