Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Harald Haugen leder Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene -1-

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: Vararepresentantene Rådmannen (ipad) Økonomisjefen (ipad) Leder for teknisk sektor (ipad) Oppvekstsjefen (ipad) Helse- og omsorgssjefen (ipad) Sendes på til: Kontrollutvalget (e-post med unntak av ett medlemmer) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). -2-

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 6/15 Referatsaker RS 4/15 Råd for folkehelse - protokoll /57 RS 5/15 Protokoll fra behandling 2015/57 RS 6/15 Oppnevning av nye råd for personer med nedsatt funksjonsevne høsten /57 RS 7/15 Valg av råd for funksjonshemmede /57 RS 8/15 RS 9/15 Brev oversendt fra leder i Råd for folkehelse Harald Haugen Årsmelding for 2014 fra Pasient- og brukerombudet i Troms 2015/ /57 RS 10/15 Informasjon om bostøtteordning i /1002 Friluftsåret 2015 videre oppfølging Informasjon om endringer i Husbankens regler v/kjell Nordli (kl 11.00) Fattigdomsproblematikk v/anne Elise Lyngdal Beboerrepresentant Laila Hamnvik presenteres for Rådet. -3-

4 PS6/15Referatsaker -4-

5 Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngseidet, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 14:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rolf Nilsen Medlem Harald Haugen Leder Øistein Hoe Medlem Jan Hijman Nestleder Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Liv Solberg Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Innkalling og saksliste godkjent. Kommentar til dagsorden fra Jan Hijman: Det er uakseptabelt å bli hemmet i utførelse av sitt verv, dette med hensyn til utskrivning av dokumenter som er nødvendig for saksforberedelse. Ber på vegne av medlemmene i rådet om å få dekket utgifter til innkjøp av blekkpatroner, papir etc. I tillegg til utgiftsdekning bes det om at det også varsles om møte via SMS, da flere ikke ser på e-posten sin hver dag. De som ønsker det bør få tilsendt papirversjon av sakspapirene. Det vises til budsjettpost for dekning av disse utgiftene. -5-

6 Fra administrasjonen møtte: Navn Magnhild Grønvoll Stilling Rådgiver Lyngseidet Harald Haugen Leder Magnhild Grønvoll Rådgiver -6-

7 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/15 Referatsaker RS 1/15 Protokoll fra møte i Råd for folkehelse /57 RS 2/15 Møteprotokoll Fylkesråd for funksjonshemmede /57 RS 3/15 Møteplan 1. halvår /57 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 Lenangsøyra kirkegård - offentlig ettersyn av reguleringsplan - merknader Eidebakken kirkegård - offentlig ettersyn av reguleringsområdeplan Tilslutning til Tromsø eldreråd - høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioritering i helsetjenesten Valg av representant til styringsgruppa for kommunereformen 2015/ / / /57 Saker til drøfting: 1) Fattigdomsproblematikk be NAV orientere om problematikken neste møte. 2) Avisoppslag v/harald Haugen om rystende forhold ved sykehjem. Rådet uttrykker bekymring for om lignende forhold kan skje ved kommunens boformer for heldøgns omsorg, og vil følge opp dette. 3) Råd for folkehelse har drøftet bemanningssituasjonen i omsorgssektoren og er bekymret. I forslagsliste fra RFF til budsjett 2015 ble følgende punkter tatt opp: « RFF tok opp et uomtvistelig faktum at det er for lite bemanning i helse og omsorgssektoren, som medfører innleie av vikarer, som vil skape mer kostnader og ustabile forhold. Vi har ikke kunnet lese konsekvensene av dette direkte, siden regnskapet for 2014 ikke foreligger. RFF forventer at dette blir kontrollert og eventuelt juster for budsjett 2015.» «RFF presiserer igjen at reduksjon i rammen til HSO ikke må resultere i personalreduksjon i omsorgsarbeid. (se også brev av ).» Rådet etterlyser hva som er gjort med budsjettinnspillene og det siteres vedtaket fra rådets møte : «Budsjettet for 2015 er presentert på en grei og oversiktlig måte av Tom Jarle Isaksen. Råd for folkehelse tiltrer formannskapets innstilling til vedtak med følgende merknader og tillegg: Merknader: Dersom Råd for folkehelse (RFF) ikke har misforstått, er ramme 3 og 4 for 2015 redusert ned kr. Dette er også områder som RFF hovedsakelig jobber med, når vi trekker opp nye saker, følger opp gamle saker og påpeker hva vi som kommune har ansvar for i forhold til -7-

8 folkehelseperspektivet generelt og for eldre og funksjonshemmede spesielt. Det er derfor urealistisk å tro lovpålagte oppgaver på etterskudd, manglende implementering av vedtak og planer, viktige nye tiltak, oppdatering av utdaterte tiltak og eventuelle ikke besørgede individuelle rettigheter, blir dekket innafor rammene i RFF kan ikke gjøre annet enn å tilråde, påpeke og / eller å presentere en liste over tema oppgaver i forhold til folkehelseperspektivet, som i budsjettforslaget synes å mangle, midlertidig er utelatt, ikke kommer tydeligere frem eller rett og slett ikke har fått oppmerksomhet. Dette er vedlagt som en konkret punktvis forslagsliste, som RFF ønsker at det blir hold sammen med kommunens vedtak og eksisterende planer og eventuelt innarbeidet inn i budsjettet. Tillegg: Forslagsliste fra RFF som i forhold til økonomi og budsjett for 2015 ønskes innarbeidet RFF tok opp et uomtvistelig faktum at det er for lite bemanning i helse og omsorgssektoren, som medfører innleie av vikarer, som vil skape mer kostnader og ustabile forhold. Vi har ikke kunnet lese konsekvensene av dette direkte, siden regnskapet for 2014 ikke foreligger. RFF forventer at dette blir kontrollert og eventuelt juster for budsjett Det budsjetteres med utviklingen av trygghetsalarm Investeringer med kr ,-. Inndekning skjer etter hvert gjennom egenandeler. - Det budsjetteres med kr ,-. for anskaffelse av teknologiske løsninger, som prosjekt eller konkret tiltak for demente, med tanke på mobilisering, habilitering og rehabilitering. Jfr. referat fra RFF og SOR konferansen. - Det budsjetteres med kr ,-. til ny oppstart forts. av eldresikkerhetsprosjektet. - Støttekontaktordning styrkes med kr ,-. - Det budsjetteres med kr ,- til implementering av tiltak i arbeid med bistand. Ikke utredningen som foregår. Se også forslag fra Budsjettarbeidet Ferie med bistand (ferie og fritid med assistanse) som også kan brukes som egenandeler og argumentasjon for å søke eksterne midler. Det ønskes oppstart med kr ,-. Fra RFF sine tidligere skriv, sak 17/12 med mer.: Kommunene har et hovedansvar for å yte støtte til ferie i henhold til sosialtjenesteloven. De fleste bistandstrengende kjenner ikke til denne støttemuligheten. De passive kommunene markedsfører ikke ordningene sine, ofte av hensyn til kommunenes økonomi. - I arbeidet med Trafikksikkerhetsplan , under Rådmannens innstilling og budsjettdekning, søkes prioriterte tiltak innarbeidet i Lyngen kommunens økonomiplan Planen nevner Sikringstiltak for snøskred på sørsiden av Pollfjelltunellen, gang- og sykkelvei Solhov Geitnes, gagn- og sykkelvei Geitnes Oksvik. Videre: Montering av nytt veilysanlegg Solhov Geitnes, Montering av nytt veilysanlegg Rottenvik og årlig avsetting kr ,- i kommunalt budsjett til innkjøp / utskiftning av defekte veilysarmaturer. Osv. Vi kunne ikke lese en helhetlig økonomiplan for dette i budsjettet. Dette ønskes innarbeidet i budsjettet. - Fra sjumilssteget, kommuneanalysen og under utfordringer, er Plan for å forebygge vold og overgrep, som også er behandlet i Levekårsutvalget , samt behovet for koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering av barn, uthevet. Fremdrift eller status kommer ikke frem i budsjettet. - RFF har i lang tid påminnet og hatt manglende rullering av Habilitering Rehabiliteringsplan, plan for Psykisk helsevern, på dagsorden. Også rullering av Lyngen Kommune sine HMS planer anses for å være et viktig element i forhold til f. eks. -8-

9 bemanning og sykefravær. Hva er innarbeidet i budsjettet for 2015? - Økonomiske konsekvenser og resultater av samhandlingsreformen er vanskelige å få tak i. Det kan være viktig at mange har oversikt på dette i forhold til budsjettering og oppfølging av budsjettet. I budsjett for 2014 tok vi opp: Medfinansiering av spesialisthelsetjenesten krever økt budsjettering, da budsjettet for 2013 ikke vil dekke utgiftene. Dette er økt til 4 mill. kroner. - RFF berømmer skolefrokost, økt fysisk aktivitet før skolestart og grønt og frukt og er tilfreds med at dette også innarbeidet i budsjettet for RFF presiserer igjen at reduksjon i rammen til HSO ikke må resultere i personalreduksjon i omsorgsarbeid. (se også brev av ). - RFF er kjent med folketall utvikling og elevtall. Nedkjæringer må ikke gå på bekostning av behovet for spesialundervisning. - RFF gjentar at arbeids aktivitetsstue, i forhold til folkehelse perspektivet for både beboere og hjemmeboere, er utrolig viktig med hensyn til folkehelseperspektivet. Tiltaket vil bryte isolasjon og ensomhet. Det oppleves som urimelig at tiltaket oppleves som å være på vent eller nedprioritert i forhold til andre søknader eller prosjektfinansierte tiltak. Det budsjetteres med 0,5 stilling til dette for RFF ber om at eventuelle gebyrøkninger ikke må medføre at kommunen lager sosialklienter av minstepensjonister. - RFF ber igjen om ½ regnskapsrapport og ber om at dette legges fram samtidig som for levekårsutvalget. Det samme gjelder oversikter og lister som ikke er underlagt taushetsplikten. - Det kan være en god ide å føre en liste over det som ikke kom med på budsjettet og eller blir utsatt. Det kan lette arbeidet med budsjettet betydelig, vil kunne understreke total behovet i alle sektorer og synliggjøre prioriteringer. - Budsjettforslaget gjenspeiler generelt ikke folkehelse bekymringer og betenkninger. Det synes derfor nødvendig å innarbeide en reservepost på en slik måte at HSO sektor økonomisk er i stand til å håndtere eventuelle uløste problemer, spesielt i forhold til Det ønskes og redegjørelse for tiltak i forhold til de øvrige budsjettinnspillene for ) Eldrepolitisk handlingsplan. I forbindelse med behandling av eldrepolitisk handlingsplan ble det etter oppfordring fra Levekårsutvalget laget en prioriteringsliste. Denne etterlyser rådet hvordan er fulgt opp. 5) Bosituasjon for eldre i kommunale boliger i Sollia. Klager på uro i boligområdet Sollia. Rådet ber om at vedtatte tiltak for å utbedre bosituasjon for vanskeligstilte iverksettes snarest slik at boforholdene kan bedres. 6) Varslingssystem på Solhov. Harald har fått bekymringsmelding om at alarmsystemet ikke fungerer. Utfordringen med alarmsystemet bekreftes av leder på Solhov. Hun sier at alarmsystemet er under montering og at det ikke blir foretatt noen flytting av nattevakt før alt av alarmsystem fungerer. Montering av alarmene skal også godkjennes av fylkesmannen. 7) Friluftslivets år Råd for folkehelse anbefaler følgende tiltak for 2015 for å stimulere til økt friluftsliv - Spill Petang utendørs og innendørs i Lyngen hallen - Minigulf utendørs - Badminton utendørs og innendørs - Skøytebane - Fugletitting Magne Evensen Elisabeth Bruvoll -9-

10 - Fisketur ved Jægervatnet v/bygdeutvalget Kjell Ivar Robertsen - Gårdsbesøk kjæledyr - Miljødag i fjæra oppfordre hele befolkningen ved hjelp av bygdeutvalgene til en aksjon for å samle rask og søppel i fjæra, for bla å forebygge sjøfugledød + kaffekos. 8) Beredskapskapasitet og øyeblikkelig hjelp. Kjellaug besvarer spørsmål vedrørende dette. Møte førstkommende onsdag v/etablert gruppe for å lage saksutredning og søknad om tilskudd til etablering av øhj. plasser. 9) Frivillighetssentral: Kjellaug informerer om at frivillighetssentralen er etablert som en egen stiftelse. Og at den er i gang. -10-

11 PS 1/15 Referatsaker Behandling: VEDTAK: Råd for folkehelse tar referatsakene til orientering. Enst Vedtak: Råd for folkehelse tar referatsakene til orientering. RS 1/15 Protokoll fra møte i Råd for folkehelse Behandling: VEDTAK: Råd for folkehelse tar referatsaken til orientering. Enst Vedtak: Råd for folkehelse tar referatsaken til orientering. RS 2/15 Møteprotokoll Fylkesråd for funksjonshemmede Behandling: VEDTAK: Råd for folkehelse tar referatsaken til orientering. Enst Vedtak: Råd for folkehelse tar referatsaken til orientering. RS 3/15 Møteplan 1. halvår 2015 Behandling: VEDTAK: Møtedatoer: 12. eller 19.mars, 30.april, 28.mai, og 25.juni. Enst Vedtak: Møtedatoer: 12. eller 19.mars, 30.april, 28.mai, og 25.juni. -11-

12 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/57-3 Arkiv: 033 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato PS 2/15 Råd for folkehelse Lenangsøyra kirkegård - offentlig ettersyn av reguleringsplan - merknader Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven Gravferdslova Gravferdsforskriften Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Eldrerådsloven 1 Diverse vedlegg. Lenangsøyra kirkegård - offentlig ettersyn av reguleringsplan Saksprotokoll i Lyngen råd for folkehelse Behandling: Forslag fra Jan Hijman: 3. Kommunen bør etterstrebe å etablere et verdig nøytralt seremonilokale, dette i henhold til loven. 4. Kremasjonsforholdene er mangelfulle for innbyggerne i Nord-Troms, og kommunen anmodes til å medvirke til at dette tilrettelegges for eksempel gjennom regionrådet. Det ble først votert over rådmannens innstilling til vedtak. VEDTAK: Råd for folkehelse tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Det ble deretter votert over forslaget fra Jan Hijman om nytt pkt 3 og 4. VEDTAK: Råd for folkehelse tiltrer forslaget fra Jan Hijman. Enst. -12-

13 Vedtak: Råd for folkehelse har gjennomgått områdereguleringsplanen for Lenangsøyra kirkegård og har følgende merknader: 1. For å oppfylle lovens krav jfr. universell utforming av terrenget bør kommunen så langt som mulig etterstrebe å lette tilgjengelighet for funksjonshemmede. Dette bør også komme frem av prosjektrapporten. Her nevnes det at det ikke er tilrettelagt universelt. Det beskrives ikke noe om hvilke tiltak som er gjort for å tilrettelegge. Det vises til diskriminerings og tilgjengelighetsloven 2. Kommunen bør i sin behandling av gravferdsplasser også etterstrebe å legge til rette tilpasset for religiøse og livssynsmessige behov, minoriteter. Særskilt tilrettelagte gravplasser er ikke nevnt i prosjektrapporten. Det vises både til gravferdsforskriften og diskriminering og tilgjengelighetsloven. 3. Kommunen bør etterstrebe å etablere et verdig nøytralt seremonilokale, dette i henhold til loven. 4. Kremasjonsforholdene er mangelfulle for innbyggerne i Nord-Troms, og kommunen anmodes til å medvirke til at dette tilrettelegges for eksempel gjennom regionrådet. Råd for folkehelse ber om at de nevnte punkter tas hensyn til under utvidelse av Lenangsøyra kirkegård. Rådmannens innstilling Råd for folkehelse har gjennomgått områdereguleringsplanen for Lenangsøyra kirkegård og har følgende merknader: 1. For å oppfylle lovens krav jfr. universell utforming av terrenget bør kommunen så langt som mulig etterstrebe å lette tilgjengelighet for funksjonshemmede. Dette bør også komme frem av prosjektrapporten. Her nevnes det at det ikke er tilrettelagt universelt. Det beskrives ikke noe om hvilke tiltak som er gjort for å tilrettelegge. Det vises til diskriminerings og tilgjengelighetsloven 2. Kommunen bør i sin behandling av gravferdsplasser også etterstrebe å legge til rette tilpasset for religiøse og livssynsmessige behov, minoriteter. Særskilt tilrettelagte gravplasser er ikke nevnt i prosjektrapporten. Det vises både til gravferdsforskriften og diskriminering og tilgjengelighetsloven. Råd for folkehelse ber om at de nevnte punkter tas hensyn til under utvidelse av Lenangsøyra kirkegård. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken -13-

14 I henhold til plan- og bygningsloven 12-10, legges områdereguleringsplan for Lenangsøyra kirkegård ut til offentlig ettersyn i perioden Formålet med planen er å klargjøre nye areal til kirkegårdsformål med tilhørende infrastruktur. Planen består av planbeskrivelse (forprosjektrapport), Plankart og planbestemmelser. Kommentarer og merknader til planforslaget oversendes Lyngen kommune, Plan, næring og teknikk, 9060 Lyngseidet innen angitt høringsfrist. Det vises til sak 2013/ behandlet i formannskap Vurdering av alternativer og konsekvenser Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsforskriften) sier følgende: I 2 første ledd. «Regulert areal til ny gravplass eller utvidelse av gravplass skal om mulig omfatte en buffersone mellom gravplassareal og naboskap. Gravplass skal skjermes mot støy i samsvar med gjeldende retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging». I 2 annet ledd: «ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring skal behovet for særskilt tilrettelagte graver vurderes». I 7.om Utrustning og adkomst 2. ledd. «Gravplassen skal tilrettelegges etter gjeldende regler for universell utforming». I høringsutkastet til ny gravferdsforskrift vurderes dette. «Det er grunn til å understreke at mange av brukerne av gravplassene vil ha bevegelsesbegrensninger. Det er imidlertid mye usikkerhet for hva det vil innebære at en gravplass er tilfredsstillende universelt utformet. På dette området er det mange dilemmaer m.h.t. ønsket om tilrettelegging, praktiske forhold og ressursbruk. Eksempler vil være tilgjengelighet på gravplass i vinterhalvåret, åpning/lukking av porter, krav til parkering, transport inne på større gravplasser, tilrettelegging på historiske gravplasser mv. «Lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 10 slår fast at for bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Gravplass er å regne som uteområde rettet mot allmennheten. Religiøse og livssynsmessige behov, minoriteter: Gravferdsforskriften 2 annet ledd: Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring skal behovet for særskilt tilrettelagte graver vurderes. Gravferdsloven 1 første ledd tydeliggjør at kravet om ledige graver i gravferdsloven 2 første ledd også medfører at en forholdsmessig rimelig andel av de ledige gravene skal være særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov. Departementet ser det som viktig at kommunene og fellesrådene vurderer behovet for særskilt tilrettelagte graver i arbeidet med anlegg av ny gravplass og ved endringer av en eksisterende gravplass. Det er gjort en rekke tilpasninger i lover og forskrifter av ordlyd til religiøse og livssynsmessige minoriteter I høringsnotat til endring av gravferdsforskriften er følgende endringer gjort. Med virkning fra 1. januar 2012 ble uttrykket kirkegård i gravferdsloven og i en rekke andre lover endret til gravplass for å gjøre lovenes ordlyd mer livssynsnøytral. Departementet endret det samme i forskriften, også slik at betegnelsen kirkegårdsplan ble erstattet med gravplassplan. Uttrykket kirkegård er endret til gravplass. -14-

15 Departementet vil understreke at navnet på gravplasser ikke er et lovregulert spørsmål, og det vil fortsatt være adgang til å bruke begrepet kirkegård som en del av navnet på en konkret gravplass. Råd for folkehelse har følgende merknad til Områdereguleringsplan Lenangsøyra kirkegård: For å oppfylle lovens krav jfr. universell utforming av terrenget bør kommunen så langt som mulig etterstrebe å lette tilgjengelighet for funksjonshemmede. Dette bør også komme frem av prosjektrapporten. Her nevnes det at det ikke er tilrettelagt universelt. Det beskrives ikke noe om hvilke tiltak som er gjort for å tilrettelegge. Det vises til diskriminerings og tilgjengelighetsloven Kommunen bør i sin behandling av gravferdsplasser også etterstrebe å legge til rette tilpasset for religiøse og livssynsmessige behov, minoriteter. Særskilt tilrettelagte gravplasser er ikke nevnt i prosjektrapporten. Det vises både til gravferdsforskriften og diskriminering og tilgjengelighetsloven at disse ikke er tatt hensyn til. -15-

16 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/57-2 Arkiv: 033 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato PS 3/15 Råd for folkehelse Eidebakken kirkegård - offentlig ettersyn av reguleringsområdeplan - merknader Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven Gravferdslova Gravferdsforskriften Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Eldrerådsloven Vedlegg 1 Diverse vedlegg. Eidebakken kirkegård - offentlig ettersyn av reguleringsområdeplan Saksprotokoll i Lyngen råd for folkehelse Behandling: Forslag fra Jan Hijman: 3. Kommunen bør etterstrebe å etablere et verdig nøytralt seremonilokale, dette i henhold til loven. 4. Kremasjonsforholdene er mangelfulle for innbyggerne i Nord-Troms, og kommunen anmodes til å medvirke til at dette tilrettelegges for eksempel gjennom regionrådet. Det ble først votert over rådmannens innstilling til vedtak. VEDTAK: Råd for folkehelse tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Det ble deretter votert over forslaget fra Jan Hijman om nytt pkt 3 og

17 VEDTAK: Råd for folkehelse tiltrer forslaget fra Jan Hijman. Enst. Vedtak: Råd for folkehelse har gjennomgått områdereguleringsplanen for Eidebakken kirkegård og har følgende merknader: 1. For å oppfylle lovens krav jfr. universell utforming av terrenget bør kommunen så langt som mulig etterstrebe å lette tilgjengelighet for funksjonshemmede. Dette bør også komme frem av prosjektrapporten. Her nevnes det at det ikke er tilrettelagt universelt. Det beskrives ikke noe om hvilke tiltak som er gjort for å tilrettelegge. Det vises til diskriminerings og tilgjengelighetsloven 2. Kommunen bør i sin behandling av gravferdsplasser også etterstrebe å legge til rette tilpasset for religiøse og livssynsmessige behov, minoriteter. Særskilt tilrettelagte gravplasser er ikke nevnt i prosjektrapporten. Det vises både til gravferdsforskriften og diskriminering og tilgjengelighetsloven. 3. Kommunen bør etterstrebe å etablere et verdig nøytralt seremonilokale, dette i henhold til loven. 4. Kremasjonsforholdene er mangelfulle for innbyggerne i Nord-Troms, og kommunen anmodes til å medvirke til at dette tilrettelegges for eksempel gjennom regionrådet. Råd for folkehelse ber om at de nevnte punkter tas hensyn til under utvidelse av Eidebakken kirkegård. Rådmannens innstilling Råd for folkehelse har gjennomgått områdereguleringsplanen for Eidebakken kirkegård og har følgende merknader: 1. For å oppfylle lovens krav jfr. universell utforming av terrenget bør kommunen så langt som mulig etterstrebe å lette tilgjengelighet for funksjonshemmede. Dette bør også komme frem av prosjektrapporten. Her nevnes det at det ikke er tilrettelagt universelt. Det beskrives ikke noe om hvilke tiltak som er gjort for å tilrettelegge. Det vises til diskriminerings og tilgjengelighetsloven 2. Kommunen bør i sin behandling av gravferdsplasser også etterstrebe å legge til rette tilpasset for religiøse og livssynsmessige behov, minoriteter. Særskilt tilrettelagte gravplasser er ikke nevnt i prosjektrapporten. Det vises både til gravferdsforskriften og diskriminering og tilgjengelighetsloven. Råd for folkehelse ber om at de nevnte punkter tas hensyn til under utvidelse av Eidebakken kirkegård. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken -17-

18 I henhold til plan- og bygningsloven 12-10, legges områdereguleringsplan for Eidebakken kirkegård ut til offentlig ettersyn i perioden Formålet med planen er å klargjøre nye areal til kirkegårdsformål med tilhørende infrastruktur. Planen består av planbeskrivelse (forprosjektrapport), Plankart og planbestemmelser. Kommentarer og merknader til planforslaget oversendes Lyngen kommune, Plan, næring og teknikk, 9060 Lyngseidet innen angitt høringsfrist. Det vises til sak 2013/ behandlet i formannskap Vurdering av alternativer og konsekvenser Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsforskriften) sier følgende: I 2 første ledd. «Regulert areal til ny gravplass eller utvidelse av gravplass skal om mulig omfatte en buffersone mellom gravplassareal og naboskap. Gravplass skal skjermes mot støy i samsvar med gjeldende retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging». I 2 annet ledd: «ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring skal behovet for særskilt tilrettelagte graver vurderes». I 7.om Utrustning og adkomst 2. ledd. «Gravplassen skal tilrettelegges etter gjeldende regler for universell utforming». I høringsutkastet til ny gravferdsforskrift vurderes dette. «Det er grunn til å understreke at mange av brukerne av gravplassene vil ha bevegelsesbegrensninger. Det er imidlertid mye usikkerhet for hva det vil innebære at en gravplass er tilfredsstillende universelt utformet. På dette området er det mange dilemmaer m.h.t. ønsket om tilrettelegging, praktiske forhold og ressursbruk. Eksempler vil være tilgjengelighet på gravplass i vinterhalvåret, åpning/lukking av porter, krav til parkering, transport inne på større gravplasser, tilrettelegging på historiske gravplasser mv. «Lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 10 slår fast at for bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Gravplass er å regne som uteområde rettet mot allmennheten. Religiøse og livssynsmessige behov, minoriteter: Gravferdsforskriften 2 annet ledd: Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring skal behovet for særskilt tilrettelagte graver vurderes. Gravferdsloven 1 første ledd tydeliggjør at kravet om ledige graver i gravferdsloven 2 første ledd også medfører at en forholdsmessig rimelig andel av de ledige gravene skal være særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov. Departementet ser det som viktig at kommunene og fellesrådene vurderer behovet for særskilt tilrettelagte graver i arbeidet med anlegg av ny gravplass og ved endringer av en eksisterende gravplass. Det er gjort en rekke tilpasninger i lover og forskrifter av ordlyd til religiøse og livssynsmessige minoriteter I høringsnotat til endring av gravferdsforskriften er følgende endringer gjort. Med virkning fra 1. januar 2012 ble uttrykket kirkegård i gravferdsloven og i en rekke andre lover endret til gravplass for å gjøre lovenes ordlyd mer livssynsnøytral. Departementet endret -18-

19 det samme i forskriften, også slik at betegnelsen kirkegårdsplan ble erstattet med gravplassplan. Uttrykket kirkegård er endret til gravplass. Departementet vil understreke at navnet på gravplasser ikke er et lovregulert spørsmål, og det vil fortsatt være adgang til å bruke begrepet kirkegård som en del av navnet på en konkret gravplass. Råd for folkehelse har følgende merknad til Områdereguleringsplan Eidebakken kirkegård: For å oppfylle lovens krav jfr. universell utforming av terrenget bør kommunen så langt som mulig etterstrebe å lette tilgjengelighet for funksjonshemmede. Dette bør også komme frem av prosjektrapporten. Her nevnes det at det ikke er tilrettelagt universelt. Det beskrives ikke noe om hvilke tiltak som er gjort for å tilrettelegge. Det vises til diskriminerings og tilgjengelighetsloven Kommunen bør i sin behandling av gravferdsplasser også etterstrebe å legge til rette tilpasset for religiøse og livssynsmessige behov, minoriteter. Særskilt tilrettelagte gravplasser er ikke nevnt i prosjektrapporten. Det vises både til gravferdsforskriften og diskriminering og tilgjengelighetsloven at disse ikke er tatt hensyn til. -19-

20 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/57-9 Arkiv: 033 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/15 Lyngen råd for folkehelse Tilslutning til Tromsø eldreråd - høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioritering i helsetjenesten Henvisning til lovverk: Helse- og omsorgstjenesteloven NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioritering i helsetjenesten Vedlegg 1 Henvendelse fra Tromsø eldreråd - tilslutningsdokument Saksprotokoll i Lyngen råd for folkehelse Behandling: VEDTAK: Saken ble drøftet og Råd for folkehelse slutter seg til uttalelse fra Tromsø eldreråd vedrørende prioriteringer i helsetjenesten. Enst Vedtak: Råd for folkehelse har drøftet saken og slutter seg til forslaget fra Tromsø eldreråd vedrørende høringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioritering i helsetjenesten. Rådmannens innstilling Råd for folkehelse har drøftet saken og slutter seg til forslaget fra Tromsø eldreråd vedrørende høringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioritering i helsetjenesten -20-

21 Saksopplysninger NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioritering i helsetjenesten er lagt ut på høring og Tromsø eldreråd har tenkt å gi en uttalelse til prioriteringsutvalgets høringsutkast. Tromsø eldreråd ønsker å sende et samlet svar fra alle eldrerådene i Troms og ber dem om sin støtte til den vedlagte uttalelse. Vurdering av alternativer og konsekvenser Saken ble drøftet, Råd for folkehelse har gått gjennom henvendelsen og gir sin fulle støtte til uttalelsen fra Tromsø eldreråd til høringsutkastet. -21-

22 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/57-7 Arkiv: 033 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/15 Lyngen råd for folkehelse Valg av representant til styringsgruppa for kommunereformen Henvisning til lovverk: Kommuneproposisjon 2015 Prop. 95 S ( ) Vedlegg: 1 Fremtidig kommunestruktur ks sak 49/14 av Saksprotokoll i Lyngen råd for folkehelse Behandling: VEDTAK: Som representant velges: Øistein Hoe Som vara velges: Rolf Nilsen Enst Vedtak: Råd for folkehelse har i møte den valgt følgende representant med vara til styringsgruppen for kommunereformen: Som fast representant velges: Øystein Hoe Som vara velges: Rolf Nilsen -22-

23 Rådmannens innstilling Råd for folkehelse har i møte den valgt følgende representant med vara til styringsgruppen for kommunereformen: Som fast representant velges: Øystein Hoe Som vara velges: Rolf Nilsen Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Kommunereformen er en av regjeringens viktigste saker. Staten vil gi kommunene nye og flere oppgaver, og mer myndighet og samtidig detaljstyre kommunene mindre. Fylkeskommunene vil endre struktur, oppgaver og myndighet og fylkesmennene vil få endret oppgaver i tråd med dette. Staten ønsker forenkling og effektivisering av offentligsektor. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform. Kommunereformen skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, gi bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Reformen skal sikre at kommunene også i framtiden kan løse oppgavene sine på en god måte. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner. Å flytte makt og myndighet til kommunene gir innbyggerne økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole, barnevern, helse- og omsorgstjenester. Disse tjenestene er avgjørende for å realisere regjeringens mål om et samfunn med muligheter for alle. For å realisere regjeringens mål om et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et bedre tilbud til syke og eldre er det nødvendig å styrke de kommunale tjenestene. Bakgrunn for reformen er befolkningsutviklingen, økende sentralisering og manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger. Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene, økte krav til kapasitet og kompetanse, samt nye utfordringer for lokaldemokratiet. Nåværende kommunegrenser ble i hovedsak fastlagt i 1964, eller enda tidligere. Oppdraget fra Stortinget til alle kommunene: Kommunene skal gjennomføre en vurdering av dagens situasjon og om de oppfyller forventningene som Stortinget har til «robuste» kommuner. I de tilfeller hvor kommunene ikke oppfyller forventningene, skal kommunene vurdere sammenslåing med andre kommuner, slik at det kan dannes en ny kommune som er mer «robust». Kriteriene for «robusthet fremgår av kommuneproposisjon 2015, behandlet i Stortinget juni Kriteriene ivaretar ikke bare lokale, men også regionale og nasjonale hensyn. Tidsplan: De kommunene som vedtar sammenslåing innen høsten 2015, kan bli sammenslått ved vedtak i Regjeringen Disse nye kommunene kan være i funksjon fra Alle andre kommuner må gjøre vedtak innen sommeren Disse kommunene vil bli vurdert av Stortinget i juni 2017, etter forslag fra Regjeringen om ny helhetlig kommunestruktur, og kan være i funksjon etter Stortingets vedtak tidligst

24 Fylkesmennene vil sommeren 2016 vurdere kommunestrukturen i sine fylker som grunnlag for regjeringens forslag til Stortinget. Vurdering av alternativer og konsekvenser Lyngen kommune er i gang med denne saken. Det vises til kommunestyre sak nr 49/14 av Det skal utredes 3 forskjellige alternativer. 1) Lyngen som egen kommune 2) Lyngen kommune slått sammen med Storfjord og Kåfjord kommune. 3) Lyngen kommunen slått sammen med Tromsø og Karlsøy kommune, evt. m.fl. I denne forbindelse er formannskapet etablert som styringsgruppe for prosessen med ordfører som leder. I tillegg er styringsgruppen supplert med rådmann. En representant fra ungdomsrådet, representant fra de ansatte og representant fra Råd for folkehelse (kommet til i etterkant av kommunestyremøtet). I tillegg er regional representant for KS og prosessveileder for kommunereformen hos fylkesmannen i Troms invitert med møte og talerett til møtene. Råd for folkehelse som representerer brukerne er bedt om å velge representant med vara til styringsgruppen. Som fast representant velges:... Som vara velges:

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 -29-

30 -30-

31 -31-

32 -32-

33 -33- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_lyngen/4492_fix.htm Side 1 av Fra: Kjellaug Grønvoll (Kjellaug.Gronvoll@lyngen.kommune.no) Sendt: :53:24 Til: Magnhild Grønvoll Kopi: Emne: FW: Valg av råd for funkjsonshemmede Vedlegg: Brev til kommunene oppnevning av repr SAFO Troms.doc From: Post Lyngen Sent: Monday, March 09, :12 AM To: Kjellaug Grønvoll Subject: FW: Valg av råd for funkjsonshemmede From: Kirsti Elise Fosshaug [mailto:kirsti.fosshaug@nhf.no] Sent: Monday, March 09, :10 AM To: 'postmottak@harstad.kommune.no'; 'postmottak@tromso.kommune.no'; 'postmottak@kvafjord.kommune.no'; 'post@skanland.kommune.no'; 'postmottak@ibestad.kommune.no'; 'postmottak@gratangen.kommune.no'; 'post@lavangen.kommune.no'; 'postmottak@bardu.kommune.no'; 'postmottak@salangen.kommune.no'; 'postmottak@malselv.kommune.no'; 'postmottak@sorreisa.kommune.no'; 'postmottak@dyroy.kommune.no'; 'postmottak@tranoy.kommune.no'; 'postmottak@torsken.kommune.no'; 'postmottak@berg.kommune.no'; 'postmottak@lenvik.kommune.no'; 'postmottak@balsfjord.kommune.no'; 'postmottak@karlsoy.kommune.no'; Post Lyngen; Post Storfjord; Post Kafjord; Post Skjervoy; Post Nordreisa; Post Kvænangen Subject: Valg av råd for funkjsonshemmede Til kommuner i Troms. Se vedlagt brev. Med vennlig hilsen Kirsti Elise Fosshaug, koordinator for SAFOs brukerrepresentanter i Troms. This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit

34 -34- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_lyngen/4595_fix.htm Side 1 av Fra: Harald Haugen (ha-haug4@online.no) Sendt: :23:57 Til: Magnhild Grønvoll Kopi: Emne: VS: Brev Vedlegg: ATT00001.htm;_k2_ b62.doc From: Bitten Barman-Jenssen [bitten@barman-jenssen.no] Sent: :35:51 CET To: iva-oes@online.no, im-steff@online.no, janh@moan.dk, janlarsen1943@hotmail.com, har-lyn@online.no, gambogjoas@outlook.com, k-melang@online.no, ha-haug4@online.no, per.hauglid@nordixnett.no, magnor.olsen@gmail.com, kjelhovd@online.no Subject: VS: Brev Heill Vedl. kopi av det som ble sendt til departementet. Så får vi håpe at noen tar fornuften på fanget. De eldrerådene som ikke har mail-adresse får kopi i posten. Takk for samarbeidet Mvh Bitten Barman-Jenssen This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit

35 -35- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_lyngen/3090_fix.htm Side 1 av Fra: Kjellaug Grønvoll (Kjellaug.Gronvoll@lyngen.kommune.no) Sendt: :25:54 Til: Magnhild Grønvoll; Inger-Helene Isaksen Kopi: Arne Haugstad; Carol Pascoe; Christian Schousgaard; Gøril Lund; Torunn Odden; Janne Elveslett; Marit Olsborg; Inger Grønnvoll; Anette Karoline Samuelsen; Liv-Merethe Sørensen Emne: FW: Årsmelding for 2014 fra Pasient- og brukerombudet i Troms Vedlegg: Årsmelding 2014 POBO Troms.pdf Hei Magnhild og Inger-Helene. Referat sak til «Råd for folkehelsa», dem behandler den kanskje?, ref sak til levekår. Hilsen Kjellaug From: Post Lyngen Sent: Monday, February 16, :11 AM To: Kjellaug Grønvoll Subject: FW: Årsmelding for 2014 fra Pasient- og brukerombudet i Troms From: Odd Arvid Ryan [mailto:odd.arvid.ryan@pasientogbrukerombudet.no] Sent: Monday, February 16, :30 AM To: 'post@balsfjord.kommune.no'; 'postmottak@bardu.kommune.no'; 'postmottak@berg.kommune.no'; 'postmottak@dyroy.kommune.no'; 'postmottak@gratangen.kommune.no'; 'postmottak@harstad.kommune.no'; 'postmottak@ibestad.kommune.no'; 'postmottak@karlsoy.kommune.no'; 'postmottak@kvafjord.kommune.no'; Post Kvænangen; Post Kafjord; 'post@lavangen.kommune.no'; 'postmottak@lenvik.kommune.no'; Post Lyngen; 'postmottak@malselv.kommune.no'; Post Nordreisa; 'postmottak@salangen.kommune.no'; Post Skjervoy; 'post@skanland.kommune.no'; Post Storfjord; 'postmottak@sorreisa.kommune.no'; 'postmottak@torsken.kommune.no'; 'postmottak@tranoy.kommune.no'; 'postmottak@tromso.kommune.no' Subject: Årsmelding for 2014 fra Pasient- og brukerombudet i Troms Vedlagt følger årsmelding for 2014 fra Pasient- og brukerombudet i Troms. Vi ber om at denne blir videreformidlet til aktuelle ledere og avdelinger innenfor kommunens helse- og omsorgstjeneste. Vi ber spesielt om at Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede får rapporten via kommunens postmottak. Vi håper meldingen kan være et bidrag til kommunenes arbeid med å bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Med vennlig hilsen Odd Arvid Ryan pasient- og brukerombud i Troms Tlf: Faks: E-post: oarya@pobo.no

36 -36- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_lyngen/3090_fix.htm Side 2 av Besøksadresse: Fylkeshuset, Strandveien 13, Tromsø Postadresse: Pasient- og brukerombudet i Troms, PB 6603, 9296 Tromsø Vi fraråder bruk av e-post til å sende sensitive personopplysninger. Slik opplysninger bør sendes pr post. This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit

37 Side 1 av 3 Retur: Husbanken Postboks 1404, 8002 BODØ Vår dato Vår referanse 2015/3648 TIL KOMMUNEN Informasjon om bostøtteordningen i 2015 Dette brevet inneholder informasjon om bostøtte for Vi ønsker samtidig å takke kommunene for god innsats og godt samarbeid. Det arbeides godt med bostøtte for tiden, og kvaliteten på saksbehandlingen ute i kommunene er generelt god! Det er mye aktivitet rundt bostøtteordningen, og det vil det fortsatt være i Vi oppfordrer derfor alle som arbeider med bostøtte om å følge godt med på informasjonen vi legger ut både på våre internettsider og på ekstranettet. Nye satser som gjelder fra januar 2015 For 2015 har Stortinget bevilget millioner kroner til bostøtte. Dette er en nedgang på 190 millioner kroner fra Det er ventet at husstander vil motta i gjennomsnitt kroner i bostøtte i Det er ingen endringer i satsene for egenandel. For øvrig er det endringer i disse satsene: Øvre grense for boutgifter øker med kroner for alle per år. Dekningsprosenten for beboere i kommunale boliger reduseres fra 80 prosent til 76,8 prosent. Dekningsprosenten for andre økes fra 70 prosent til 71,9 prosent. Fra 2016 skal dekningsprosenten være 73,7 prosent for alle. Formuetillegget øker fra 16 til 65 prosent. Kommentarer til noen av satsene Når dekningsprosenten øker til 71,9 prosent, får søker noe mer bostøtte. Tilsvarende vil søkere som bor i kommunale boliger få noe mindre bostøtte når dekningsprosenten blir redusert til 76,8. Kommuner som bruker transport i saker med kommunal utleie må derfor påregne noe mindre utbetalt i år. Økt prosentsats for formuetillegg gjør at ca søkere får redusert bostøtte eller at bostøtten faller helt bort. Departementets begrunnelse er at «det er ikke rimelig at husstander med betydelig formue skal kunne få bostøtte. Departementet foreslår derfor å skjerpe behovsprøvingen av bostøtten ved å redusere utbetalingene til mottakere med høy formue.» Enkelte av disse søkerne har så høy likningsverdi av egen bolig at likningsverdien alene kan føre til bortfall av bostøtte. Vi har sendt brev til alle som blir berørt av endringen. Ny overgangsordning som følge av uførereformen Fra 2015 blir uføretrygden skattlagt som arbeidsinntekt. For at mottakerne skal sitte igjen med tilnærmet det samme utbetalt som tidligere, så har den skattbare uføretrygden økt. Endringer i Vår kontaktperson Besøksadresse Sentralbord Kontonr. Grønland tlf. Drammen Org.nr. post@husbanken.no

38 Vår dato Vår referanse Side 2 av /3648 uføres skattbare inntekt vil som regel ikke få betydning for beregningen av bostøtte før skatteoppgjøret for 2015 blir tatt i bruk. Det er vedtatt en overgangsordning for å forhindre at eksisterende søkere skal falle ut av bostøtteordningen som følge av reformen. Overgangsordningen gjelder kun for husstander med én eller flere uføre og i tillegg må de ha mottatt bostøtte i desember Søkere skal melde fra hvis forventet inntekt i inneværende år øker til over en gitt grense (meldepliktsgrensen). For å ta høyde for økning i skattbar uføretrygd i 2015, har meldepliktsgrensen økt fra kroner til kroner over øvre inntektsgrense for søkere i overgangsordningen. For husstander som i desember hadde faktisk inntekt som inntektsgrunnlag, vil økningen i skattbar uføretrygd gjøre at disse får en vesentlig høyere faktisk inntekt i januar. I disse sakene vil det bli gjort et trekk i inntekten i beregningen som tilsvarer økningen i skattbar trygd som følger av reformen. Trekket følger den uføre personlig, og den uføre beholder trekket selv om han eller hun flytter og selv om han eller hun er ute av bostøtteordningen i perioder. Vilkåret er at den uføre har vært med i en husstand som har fått beregnet bostøtte i desember 2014 med faktisk inntekt lagt til grunn. Overgangsordningen gjelder til og med juni Regjeringen vil legge fram forslag for Stortinget hvordan disse sakene skal behandles etter det. Nytt i bostøttesystemet I løpet av våren 2015 vil saksbehandlere få online oppslag mot NAV. Det betyr at saksbehandler i kommunen kan se de statlige ytelsene fra NAV når en søknad blir registrert. Det vil gjøre det enklere for kommunen å vurdere inntektsopplysningene og inntektssituasjonen i en husstand. Vi håper dette kan bidra til at søkere får lagt riktige inntektsopplysninger til grunn allerede i vedtaket, og at vi får redusert antall klager på inntektsgrunnlaget. Husbanken jobber også med å endre registreringsflyten i systemet, slik at den i større grad følger rekkefølgen på feltene i søknadsskjemaet. Om elektronisk bostøttesøknad I dag er det i underkant av 10 prosent av nye søkere som søker elektronisk, og andelen vokser hver måned. Med esøknad får søkere en enklere og mer smidig søkeprosess, mens kommunen sparer tid på saksbehandlingen. I dag kan ca. 80 prosent søke elektronisk. Regjeringen har varslet at kravet om samtykke skal bortfalle, og vi forventer at fra høsten 2015 så kan alle søke elektronisk. Registrering av inntektsopplysninger I mange søknader mangler det opplysninger om inntektssituasjonen i husstanden. Vi har laget en veiledning til hvordan kommunen skal kvalitetssikre inntektsopplysningene og hvordan saker med mangelfulle opplysninger skal registreres i systemet. Veiledningen ligger i en artikkel på kommunesiden på husbanken.no. Spesielt om anslått forventet inntekt Vi ber søkere om å anslå forventet årsinntekt i søknaden. Hvis inntekten er over meldepliktsgrensen, er ikke søker berettiget til bostøtte i inneværende år. Dette er også grensen som gjelder for når vi krever tilbake bostøtte som følge av den årlige etterkontrollen. -38-

39 Vår dato Vår referanse Side 3 av /3648 Det er viktig at kommunen ikke «gjetter» på søkers forventete inntekt. I helt spesielle tilfeller kan imidlertid kommunen være rimelig sikre på hva som blir årets forventete inntekt. I slike saker kan kommunen registrere inntekten, men søker må da underrettes om hva som er registrert og få informasjon om at konsekvensene av å oppgi for lav forventet inntekt, kan være at de får tilbakekrav når etterkontrollen blir gjort i påfølgende år. Husbanken tar i bruk digital kommunikasjon og digital postkasse Digital kommunikasjon med innbyggerne er nå hovedregelen, og fra 2016 skal offentlig sektor ha tatt i bruk sikker digital post. Husbanken er tidlig ute, og allerede i løpet av 1. halvår 2015 vil bostøttesøkere motta vedtakene sine digitalt. Vedtakene vil da enten bli sendt til søkers digitale postkasse eller så får søker et varsel om at han/hun må logge seg på husbanken.no for å lese vedtaket sitt. Søkere som ikke har e-id eller som har reservert seg mot digital kommunikasjon, vil fortsatt motta vedtaket på papir. Det er mange gevinster med digital kommunikasjon både for søkere, kommunen og Husbanken. Bl.a. vil søkere får raskere tilgang til vedtaket sitt, og vil alltid ha det tilgjengelig. Husbanken sparer portokostnader, og samtidig åpner det seg muligheter for en mer tilpasset kommunikasjon med søkere. Dette vil gjøre at kommunen får færre henvendelser. Norge.no er hovedkanalen for all informasjon rettet mot innbyggerne, så den primære oppgaven er å lede innbyggerne dit. Vi oppfordrer nå alle til å gjøre seg kjent med informasjonen på Norge.no, slik at de kan bidra i arbeidet med å motivere innbyggerne. Benytt også anledningen til å opprette en digital postkasse til deg selv! Husk at du kan når som helst reservere deg. Nye brev i 2015 Samtidig som vi setter i gang med digital kommunikasjon, vil vi også lansere nye vedtaksbrev og klagevedtak. De nye brevene er utformet etter prinsipper for klart språk. Varslede endringer i bostøtteloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil etter planen sende et lovforslag til Stortinget våren Der vil det bli foreslått at dagens ordning med samtykke skal bortfalle, og at behandling av personopplysninger i stedet blir hjemlet i bostøtteloven. Samtidig blir det foreslått hjemler for å styrke Husbankens og kommunenes kontrollarbeid. Vi vil komme tilbake til dette når endringer i loven er vedtatt. Mulig bruk av nyere inntektsopplysninger fra 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt Husbanken om å utrede bruk av inntekt som arbeidsgivere innrapporterer etter a-opplysningsloven. På denne måten vil vi kunne få fortløpende ferske inntektsdata til bruk for beregning av bostøtte. Supplert med trygdeopplysninger fra NAV vil vi ha oppdaterte inntektsopplysninger på de aller fleste bostøttemottakere. Ordningen vil tidligst kunne bli iverksatt sommeren Vi kommer tilbake med mer informasjon etter hvert. Lurer du på noe? Du finner mer informasjon på husbanken.no. Der finner du også en oppdatert versjon av veilederen. Ta kontakt med oss dersom noe er uklart eller du har spørsmål. Med vennlig hilsen HUSBANKEN -39-