VEG- OG GATENORMAL. Kongsberg kommune

Transkript

1 VEG OG GATENORMAL

2 FORORD Veg og Gatenormal for er basert på Statens vegvesen sine håndbøker, men forenklet og tilrettelagt kommunale behov. Veg og Gatenormal er inndelt i følgende to hovedkapittel: A: Veg og gateutforming B: Vegbygging Veg og gateutforming (A) er tilrettelagt og omhandler arbeider i forbindelse med planlegging, utforming og prosjektering. Kapittelet skal fungere som et oppslagsverk, som gir en kortfattet innføring i krav som stilles i forbindelse med planleggings og prosjekteringsarbeid, for privat og kommunalt vegnett i kommunen. Vegbygging (B) omhandler i større grad krav til utførelse og gjennomføring av vegarbeider ute i terrenget. Vei og gatenormen er i sin helhet vedtatt av utvalg for miljø og utvikling og skal som hovedregel følges også når det gjelder anbefalinger som ikke er formulert som bindende krav (for eksempel der ordet bør er knyttet til kravene). I plan og byggesaksprosessen kan det gjøres unntak fra normalen, men alle unntak skal begrunnes og særskilt godkjennes av kommunen. Denne norm erstatter s «Krav og retningslinjer ved vei, vann og kloakkarbeider i», vedtatt av kommunestyret i sak 31/77. For detaljer som ikke er vist i den kommunale veilederen henvises det til Statens vegvesen sine håndbøker. Der det er motstrid mellom kommunal norm og Statens vegvesen sine håndbøker skal kommunal norm følges Rådmannen er gitt myndighet til å revidere innholdet i Veg og gatenormalen. Side 2

3 INNHOLD DEFINISJONER KAPITTEL A: VEG OG GATEUTFORMING KAPITTEL A1: GENERELLE BESTEMMELSER MÅLSETTING HJEMMELSGRUNNLAG MYNDIGHET VEGKATEGORIER Offentlige veier Private veier Andre trafikkanlegg Reguleringsplaner Byggesaksbehandling/tekniske avklaringer Kontroll KAPITTEL A2: KRAV TIL TEKNISKE PLANER GENERELT Arbeidsbeskrivelse Registreringer Godkjenning av planer DETALJPLANER Generelt Situasjonsplan Lengdeprofil veg Tverrprofil veg Normalprofil veg Slukplaner Skiltplaner OVplan (Overvanns og fordrøyningsanlegg) VAplan (Vann og avløpsanlegg) Veg og gatebelysning Utenomhusplan Øvrige planer KAPITTEL A3: VEGKLASSER GENERELT Veiklasser Statens vegvesen Sentrumsplan for VEGKLASSER KONGSBERG KOMMUNE Fortau (F) Gang og sykkelveg (GS) Felles avkjørsel 1 (FA1) Felles avkjørsel 2 (FA2) Boligveg (B) Adkomstveg (A) Samleveg (S) Adkomstgate (AG) Samlegate (SG) Hovedgate (HG) KAPITTEL A4: BYGGEGRENSER / BYGGELINJER GENERELT ANDRE MINDRE TILTAK KAPITTEL A5: VEIKRYSS, AVKJØRSLER, SNUPLASSER M.M GENERELT VEGKRYSS Vegfunksjon og trafikkforhold Markering av kryssområdet Konfliktpunkter og konfliktområder Passeringsfelt (breddeutvidelse) Fotgjengere og syklister AVKJØRSLER... Side 3

4 5.3 FRISIKT RUNDKJØRINGER/SIGNALREGULERING SNUPLASSER KAPITTEL A6: KOLLEKTIVTRAFIKK GENERELT BUSSLOMMER/KANTSTOPP KANTSTOPP LESKUR KAPITTEL A7: SPESIELLE EMNER GENERELT FARTSDEMPENDE TILTAK Generelt Fartsdempende tiltak Fartshumper Opphøyd gangfelt PARKERING Generelt UNIVERSELL UTFORMING FREMKOMMENLIGHET FOR FUNKSJONSHEMMENDE... Generelt GÅGATER PLASSER GATEVARME Generelt Gågater Plasser Gatevarme fortau med undervarme KABLER OG LEDNINGER Generelt VEG OG GATEBELYSNING Generelt STØTTEMURER Generelt BRANNHYDRANTER Generelt VEGTRAFIKKSTØY Generelt Grenseverdier Tiltak VEGETASJON OG TERRENGBEHANDLING Generelt Fordeler og ulemper Ulik vegetasjon og vegetasjonsbruk i og utenfor by Trær Bevaring av trær Terrenginngrep og bevaring av vegetasjon Terrengbehandling Behandling i rabatter, rundkjøringer, Pplasser og fyllinger BRUER OG KULVERTER KAPITTEL A8: VEGUTSTYR GENERELT OFFENTLIGE TRAFIKKSKILT SKILT OG REKLAME REKKVERK REFERANSER... Side 4

5 KAPITTEL B: VEGBYGGING KAPITTEL B1: GENERELLE BESTEMMELSER GENERELT HJEMMELSGRUNNLAG KAPITTEL B2: UTFØRELSE AV VEGARBEID GENERELT Tilrettelegging og informasjon Utstikking og varsling Vedlikehold og renhold i anleggsperioden UNDERBYGNING Generelt Grunnforhold, stabilitet Traubunn (planum) Fjellskjæring Sprengning, rensk og sikring Skjæring i jord Vegfylling Fiberlag / fiberduk Komprimering av underbygning OVERBYGNING Generelt Dimensjonering av overbygning Nøyaktighetskrav Filterlag/fiberduk Forsterkningslag Bærelag Komprimering av overbygning Overganger Etablering av vegetasjonsdekke VEGDEKKE Generelt Asfaltdekke Veidekke med betongheller, belegningsstein og gatestein Fortau med undervarme AVVANNING OG DRENERING Generelt Valg av system Fordrøyningsmagasin Overvannssystem Drenering Kummer og gategods KAPITTEL B3: VEGUTSTYR Generelt Vei og gatebelysning oppsetting, vedlikehold m.m Kabler og ledninger Føringskinner Kantstein Trafikkøyer Gjerder Støttemurer Skilting og oppmerking Utførelse av fartsdempende tiltak KAPITTEL B4: KONTROLL, GODKJENNING OG OVERTAKELSE Generelt Sluttdokumentasjon Overtakelse DEFINISJONER... REFERANSER Side 5

6 DEFINISJONER Reguleringsbredde: Bredde på areal som er regulert til trafikkformål. Verdiene i figur 2.3 angir det areal som skal erverves/fradeles til vegformål. Ved fylling/skjæring vil det som regel bli behov for å utvide den angitte reguleringsbredden. Fylling/skjæring bør for alle offentlige veier inngå i reguleringsbredden. Regulert veigrunn: Areal som i reguleringsplanen er avsatt til trafikkformål. Grått areal i plankart. Vegkant: Skulderkant, dvs. skillelinje mellom vegskulder og grøft. Formålsgrense: Betegner her grense for vegformål i reguleringsplanen. Byggegrense: En grense på reguleringsplanen som bebyggelsen ikke skal overskride. (Der hvor byggegrense ikke er angitt i planverket, gjelder kravene i veiloven). Byggelinje: En linje på reguleringsplanen som bebyggelsen skal følge. Gjerdelinje: Gjerde plasseres vanligvis i formålsgrensen eller i eiendomsgrensen. Senterlinje: Angir den linje i tverrprofilet hvor lengdemåling og høydeangivelse er relatert til. For vanlig en og tofelts vei vil senterlinjen ligge midt i kjørebanen. Kjørebanekant: Angir begrensning av kjørebanen, dvs. overgang mellom kjørebane og skulder. Vegbredde: Bredden av kjørebanen inkl. veiskulder, dvs. avstanden mellom vegkantene. Kjørebanebredde: Bredden av den asfalterte vegbanen, unntatt bredden av eventuelt. asfaltert skulder. Skulder: Kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen. Skulder skal ikke brukes for vanlig trafikk. Buffersone: Årsdøgntrafikk, ÅDT: Del av veg eller gatetverrsnitt som ligger mellom fortau/gangveg og kjørebane. Buffersonens hensikt er å gi avstand til å dempe ulemper og virkning fra kjørebanen Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en vei i løpet av ett år, dividert på 365. Dimensjonerende kjøretøy: Betegnelse for kjøretøy som brukes for dimensjonering av veganlegg. Typekjøretøy P: Omfatter personbiler og varebiler med lengde inntil 4,8 meter. Side 6

7 Typekjøretøy L: Omfatter vanlige lastebiler og brannbiler med stige. Kjøretøylengde inntil 12,0 meter. Typekjøretøy B: Omfatter vanlige bybusser inntil 12,4 meter. Store turistbusser dekkes av typekjøretøy ST eller VT. Typekjøretøy ST: Omfatter semitrailere med lengde inntil 15,5 meter. Typekjøretøy VT: Omfatter vogntog med lengde inntil 22,0 meter. Horisontalkurve: Kurve i vegens horisontalprojeksjon (Radius i sirkelbuen). Vertikalkurve: Kurve i vegens vertikalprojeksjon (Radius i sirkelbuen). Stoppsikt: Fri sikt, fra bilførers øye (øyehøyde 1,1 meter) og frem til et objekt med nærmere definert høyde, over den teoretiske minste lengde som medgår til reaksjon og bremsing for å stoppe et kjøretøy. Avstand mellom kryss: Avstand målt mellom de kryssende vegers senterlinje. Side 7

8 KAPITTEL A: VEG OG GATEUTFORMING KAPITTEL A1: GENERELLE BESTEMMELSER 1.0 MÅLSETTING s veg og gatenormal er en forenkling og i en viss grad en lokal tilpasning av Statens vegvesen sine veg og gatenormaler. s normal for veg og gateutforming, samt vegbygging gjelder både private og kommunale veier, samt avkjørsler og parkeringsplasser. I utgangspunktet gjelder også normen i fortettingsområder, men her vil det oftere kunne oppstå konflikt som betinger en større grad av skjønn. I tillegg vil kommunens reguleringsplan for sentrumsområdene (Sentrumsplanen) være gjeldende. For mange parametere er det angitt minimumskrav. I en del tilfeller kan ikke alle minimumskravene brukes samtidig. I slike tilfeller må det brukes skjønn. Det henvises til Statens vegvesens håndbok 017, når det er behov for utdyping/supplering av kravene i denne normen. Når det gjelder mer detaljerte og tekniske spesifikasjoner som har med veibygging å gjøre, henvises det til kommunens veiseksjon. Krav gitt i vedtatt reguleringsplan, plan og bygningsloven med forskrifter samt veiloven, gjelder foran kravene i s lokale veg og gatenormal. 1.1 HJEMMELSGRUNNLAG styre vedtok xx.xx.xxxx med hjemmel i forskrift til veglovens 13 samt plan og bygningsloven ny for. Lov av 21. juni 1963 vegloven gir i 13 Samferdselsdepartementet adgang til ved forskrift å gi bindende bestemmelser om utforming og standard for offentlig veg. Någjeldende forskrift ble gitt og trådte i kraft Den gjelder alle kategorier offentlig vei uten å skille mellom riks, fylkes og kommunale veier. Etter forskriftens 7 kan Vegdirektoratet innenfor rammen av forskriften fastsette utfyllende bestemmelser vegnormaler. Slike vegnormaler er utgitt av Statens Vegvesen i bl.a. håndbok 017 Veg og gateutforming og håndbok 018 Vegbygging. For disse håndbøkene henvises det til gjeldende versjoner som finnes på I tillegg henvises det til rundskriv NA 2012/09 og NA 2013/09.. Statens veivesen kan på dette grunnlag sørge for at både planlegging og bygging av alle offentlige veier følger de tekniske krav som disse bestemmelser fastsetter. I forskriftenes 7 nr. 4 er bestemt følgende; 4. Vegnormalene skal sikre en tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på veinettet ut fra samferdselspolitiske mål. Vegnormalene vil derfor måtte inneholde en del standardkrav. Vegnormalene skal likevel gi frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet. I likhet med en rekke andre kommuner har sett behov for en nærmere lokal tilpasning av de sentrale bestemmelser fra Veidirektoratet. Det står kommunen fritt å gi slike bestemmelser innenfor rammen av samferdselsdepartementets forskrifter og de sentrale vegnormaler som er utgitt av Veidirektoratet. Kommunen kan dessuten selvstendig gi regler om utførelse av veganlegg mv, også for private veier som er åpen for alminnelig ferdsel, men som ikke skal overtas av kommunen etter plan og bygningsloven. Veg og gatenormalen kommer til anvendelse og skal følges ved planbehandling etter plan og bygningsloven, der Statens vegvesen er høringsinstans, og i den konkrete byggesaksbehandling etter pbl. Bruken av veg og gatenormaler må ses i sammenheng med forskrift om byggesak 43 a), der offentlige veganlegg er unntatt fra søknadsplikt i de tilfeller der veianlegget er detaljert avklart i regulerings eller bebyggelsesplan og endringer ikke foretas i anleggsperioden. Veganlegg som bygges av private, og skal overtas til offentlig drift og vedlikehold regnes som offentlige veganlegg. For prosjekter der deler av veianlegget er privat vei krever kommunen at dokumentasjon for hele prosjektet (også det offentlige veganlegget) i henhold til plan og bygningslovens kapittel 23 og 24 sendes inn sammen med byggesaken for den søknadspliktige (private) delen av prosjektet. For å samordne plan og utførelse tar kommunen sikte på tidlig i planfasen å etablere samarbeid mellom de berørte fagavdelinger, slik at de ulike etaters behov og interesser og forholdet til utbygger blir ivaretatt på Side 8

9 mest mulig hensiktsmessig måte. 1.2 MYNDIGHET UMU har vedtaksmyndighet innenfor sitt arbeidsområde i tråd med de retningslinjer som er fastsatt i lov, gitt i medhold av lov og i henhold til det til enhver tid gjeldende økonomireglement og vedtak fattet av kommunestyret. Kommunal vegmyndighet har delegert myndighet til å fatte vedtak etter vegloven for kommunale veger. 1.3 VEGKATEGORIER Offentlige veger For bygging av offentlige veier i ulike vegklasser kreves det utarbeidet og godkjent plan Private veger a) Private veger som tjener som adkomst til bygninger og anlegg, og som skal benyttes av offentlige tjenester (post, renovasjon, brann etc.). Det kreves regulerings eller bebyggelsesplan, der reguleringsformålet er vegformål. Før arbeidene igangsettes skal det foreligge godkjenning etter pbl b) For private veger som tjener som adkomst til bygning og anlegg, men som ikke skal benyttes av offentlige tjenester, kreves det ikke regulerings eller bebyggelsesplan. Tilknytningspunkt til offentlig vei krever avkjøringstillatelse etter veglovens Kommunen bestemmer i hvert enkelt tilfelle om veien skal byggeanmeldes særskilt eller inngå i byggesøknad for hus eller delesøknad for tomt. c) Andre private veger (eks: skogsbilveger) For slike veier vurderer kommunen om reguleringsplan kreves, jfr. Gjeldende regelverk og prosedyrer. Reguleringsformålet er i så fall kjøreveg. Tekniske krav i denne normen gjelder ikke for slike veier Andre trafikkanlegg Offentlig parkeringsplass kan ikke bygges uten i samsvar med regulerings eller bebyggelsesplan. Privat parkering behandles sammen med den bygning som parkeringsplassen skal betjene Reguleringsplaner Med planlegging menes planprosess i henhold til plan og bygningslovens regler for reguleringsplan. Kongsberg kommune er ansvarlig for planlegging etter loven. Gjennom planleggingen fastsettes vegklasser herunder fortau og/eller separat gang og sykkelveg. Ved regulering av offentlige veier og viktige private veier vil tidlig i planprosessen bestemme valg av vegklasse og andre vegtekniske forhold. Veger som skal betjene 15 boenheter eller mer, kan som hovedregel reguleres og bygges som offentlig vei Byggesaksbehandling/teknisk avklaringer Vegbygging er søknadspliktig etter pbl. 201 h) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass. Tekniske planer skal vurderes av vegmyndigheten før byggesak gir sin tillatelse Kontroll For alle arbeider som skal overdras kommunen skal tiltakshaver (utbygger) gjennom utførende entreprenør sørge for sluttdokumentasjon iht. plan og bygningsloven, samt fullstendig FDVdokumentasjon som overleveres kommunen før overtakelse. Side 9

10 Kapittel A2: KRAV TIL TEKNISKE PLANER 2.0 GENERELT Alle tegninger skal være i standardformat og i målestokk, enten: A0, A1, A2, A3 eller A4. Krav til tegningene for byggeplan av kommunale veger, er listet opp i pkt Nummerering av tegninger skal være i samsvar med retningslinjene for Statens vegvesen. Omfang og antall tegninger vil variere avhengig av hvor komplekst det enkelte veianlegg er. Flere av tegningene kan slås sammen (for eks. vises på plan og profiltegningen) hvis det ikke går ut over tydeligheten av presentasjonen. Tegningene skal i nødvendig grad vise utforming og detaljer av tekniske løsninger. Tekniske planer skal sendes inn sammen med byggesøknaden, og vil bli vurdert av vegmyndigheten før byggesak fatter vedtak etter plan og bygningsloven Arbeidsbeskrivelse Planer som innsendes for godkjenning skal inneholde en arbeidsbeskrivelse. Beskrivelsen skal tilfredsstille de generelle krav som fremgår av denne normen Registreringer Tekniske planer utarbeides med bakgrunn i fysiske målinger og registreringer i felten Godkjenning av planer Før tekniske planer vurderes må samsvarserklæring for PRO foreligge, jfr. pbl. 2.1 DETALJPLANER Generelt Plan og profil (Ctegninger): Vanligvis plasseres situasjonsplan og lengdeprofil på samme tegning Situasjonsplan Situasjonsplanen tegnes på kart i målestokk 1:1000 eller 1:500, stigende profiler mot høyre og med inntegnet nordpil. Planen skal inneholde: Eksisterende og prosjekterte veger Senterlinje med profilnummer Fyllinger, skjæringer, stolper, støyskjermer, gjerder, føringskinne, støttemurer m.m. Fredet eller verneverdig vegetasjon og fornminner som blir berørt av anlegget eller anleggsdriften Lengdeprofil veier Lengdeprofil skal ha samme lengdemålestokk som situasjonsplanen. Det bør velges blant følgende målestokker: Høyde/lengde 1:100 / 1:500 eller 1:200 / 1:1000 Lengdeprofil skal inneholde: Profilnummer Horisontal og vertikalkurvatur Stigningsforhold Terrenghøyder Høyder profillinje Breddeutvidelse Tverrfall Fjellprofil Kulverter Side 10

11 2.1.4 Tverrprofil veier Tverrprofil tegnes i målestokk 1:100, og med minst 2 kotehøyder. Tverrprofilene skal inneholde: Profilnummer Eksisterende terreng Tverrprofil ny vei Fjellprofil Føringskinne, støttemurer, plassering av gatelys m.m. Grenselinjer Tverrprofiler tegnes for hver 10. meter. Er terrenget spesielt kupert, tegnes tverrprofiler med mindre mellomrom. Hus, gjerder, stolper og byggverk m.m. tegnes inn på tverrprofil der dette er ønskelig Normalprofil veier Normalprofil er målsatt tverrprofil som viser vegens geometriske mål. Normalprofilene skal være i samsvar med tverrprofilene vist i veg og gatenormalen. Snitt gjennom vegkroppen som viser veiens oppbygging tegnes også inn på normalprofiltegningen Slukplaner Slukplan bør utføres i samme målestokk som situasjonsplanen, og kan om ønskelig kombineres med denne. Slukplan skal vise plassering av sluk, stikkrenner, bekkeinntak, aktuelle avløpsledninger, infiltrasjons og fordrøyningsarrangementer. Skal hjelpesluk (bisluk) benyttes må dette avklares med kommunens Vegseksjon Skiltplaner Planer som utarbeides skal leveres kommunens Vegseksjon for gjennomgang før de sendes videre til Statens vegvesen (vedtaksmyndigheten) for godkjenning. I enkelte tilfeller kan skiltplaner bli godkjent av kommunen. Forøvrig vises det til Statens Vegvesens Håndbok 050 Skiltnormaler OVplaner (overvannshåndtering) Planer som utarbeides skal godkjennes av kommunens Vegseksjon VAplaner (vann og avløpsanlegg) Planer som utarbeides skal godkjennes av kommunens VARseksjon, jfr. kommunens VAnorm Vei og gatebelysning Planer som utarbeides skal godkjennes av kommunens Vegseksjon, jfr. kommunens Tekniske veilysnorm. Belysningsplan (Ntegning): Denne utarbeides i samme målestokk som situasjonsplanen og skal vise nye og eksisterende stolper/lyspunkter, samt grøfter, kabeltraséer, tilknytningspunkter, koplingsskjema m.m. Planene skal være i samsvar med Teknisk veilysnorm for Utenomhusplan Utenomhusplan blir vanligvis beskrevet/krevet gjennom vedtatte bestemmelser for reguleringsplan Øvrige planer Kabelanlegg (Itegning): Planer for kabelanlegg utarbeides av de respektive kabelselskap. Kabeletatene skal kontaktes for koordinering av nye kabelanlegg. Kabelplaner innarbeides i byggeplanen for vei. Bruer/støttemurer (Ktegninger): Bruer og støttemurer skal behandles etter plan og bygningsloven. Det vises til Statens Veivesen Håndbok100 Bruhåndbok. (Består av flere bøker). Side 11

12 Beplantningsplan (Otegning): Utarbeides i samme målestokk som situasjonsplanen. Grad av detaljering avhenger av hvor omfattende beplantningen er. For enkle anlegg kan beplantningen vises på situasjonsplanen (Ctegningen). Byggetekniske detaljer (Jtegning): På enkelte anlegg kan det være behov for å vise byggetekniske detaljer utover det som er vist i teknisk veinorm. Dette kan være spesielle detaljer av føringskinne, kantstein, støyskjermer, utspleisinger, fordrøynings og overvannsanlegg, vann og avløpsanlegg m.m. Kapittel A3: VEGKLASSER 3.0 GENERELT Vegklasser Statens Vegvesen Statens vegvesen deler vegsystemet inn i 12 standardklasser. Figur viser 6 av disse klassene. Dette har bakgrunn i at samle og adkomstveg er de klasser som blir benyttet i kommunen. Bruk av begrepene tett, middels tett og ubebygd eller spredt bebyggelse benyttes ikke av kommunen (kun samleveg og adkomstveg). Tett bebyggelse Middels tett bebyggelse Ubebygd eller spredt bebyggelse Samleveg S1 S2 S3 Adkomstveg A1 A2 A3 Tabell Standardklasser for Statens vegvesen Sentrumsplan for Bruk av Sentrumsplan: Lokal gatebruksplan (sentrumsplan) vil kunne overstyre de forskjellige parametere gitt i vegklasser for gatene i. Ved planlegging, utvikling og opparbeidelse av gatenettet i byen vil det være nødvendig med inngående kjennskap til retningslinjer gitt i gjeldende sentrumsplan. 3.1 VEGKLASSER FOR KONGSBERG KOMMUNE Med grunnlag i standardklassene for Statens vegvesen, har delt det kommunale vegnettet inn i totalt 10 vegklasser (1 for fortau, 2 for gang og sykkeltrafikk, 1 for felles avkjørsel og 6 for biltrafikk), mens FA1 ikke er kommunal veg: Veiklasser Fortau Betegnelse F Bruksområde Som del av gater og i forbindelse med samleveger Gang og sykkelveg GS Egne opparbeidede g/sveger Felles avkjørsel 1 FA1 Kort privat avkjørsel uten tiltak Felles avkjørsel 2 FA2 Privat avkjørsel med snuhammer (kan overtas av kommunen) Boligveg B Boligveger typisk i boligområder Adkomstveg A Adkomstveg til boligområder, gjelder ikke gjennomkjøring Samleveg S Samleveg knytter adkomstveger og boligveger til hovedvegnettet Gater G Gater med forskjellig standard i sentrum. Oppbygging av gatestrukturer er avklart i Sentrumsplan. Tabell Vegklasser for (nærmere beskrivelse av vegklassene følger; se pkt ) Stier/tråkk med med funksjon av rekreasjon er ikke beskrevet. Tverrprofiler for de ulike vegklassene framgår av etterfølgende punkter. Ulike krav knyttet til hver enkelt vegklasse er samlet i tabell 3.1.2, der krav til breddeutvidelse også er tatt med. For hovedveger (europa, riks og fylkesveger) vises til Håndbok 017 Veg og gateutforming fra Statens vegvesen. Det vises for øvrig til lokale gatebruksplaner der det er gitt konkrete anvisninger for utforming av gatenettet. Side 12

13 Parameter *) F GS FA1 FA2 B A S HG 11,0 1) 20,0 Minste reguleringsbredde (meter) 4,5 6,0 / 7,75 6,0 7,5 8,5 10,0 1) Vegbredde (meter) 2,75 3,5 3,5 2) 5,0 2) 5,5 2) 6,0 2) 7,0 9, ,0 4,5 5,0 6,0 6,0 Kjørebanebredde (meter) ÅDT (maks. kjøretøy) Fartsgrense (km/t) / Boenheter (maks. antall) Maks stigning fri strekning (prosent) 6, Maks stigning kryss (prosent) Dimensjonerende type kjøretøy P P L L L ST ST Min. hor. kurve fri strekning (meter) Min. hor. kurve kryss (meter) Min. høydebrekkskurve (meter) Min. lavbrekkskurve (meter) Maks lengde på vei (meter) (3000) (2000) Min. byggegrense, kryss (meter) ,5 15,0 10,0 Særskilt byggegrense, kryss (meter) 20x20 20x20 20x20 20x20 30x30 40x40 40x40 Frihøyde (meter) 3,85 3,85 3,85 3,85 3,85 3,85 4,7 4,7 Stoppsikt (meter) Hjørneavrunding, radius (meter) 4,0 4,0 6,0 6,0 6,0 Variabel Variabel Min. avstand mellom kryss F GS 3) F 4) Nei Ja Bk10 Bk10 Min. avstand til g/ssystem Direkte boligavkjørsler Bruksklasse Ja Ja Ja Nei 5) Bk8 Bk8 Privat Bk8 Bk10 Bk10 Tabell Dimensjoneringsklasser for veg standardkrav 1) 2) 3) 4) 5) For adkomstveg og samleveg økes minste reguleringsbredde med 2 meter ved ensidig fortau. For henvises det til Statens vegvesens vegnormaler Håndbok 017. Løsning bør vurderes og tilpasses eksisterende, skape helhet. Egne sykkelfelt. Gjelder ikke industriavkjørsel, samt eksisterende boligavkjørsel. Side 13

14 3.1.1 Fortau (F) Figur Tverrprofil fortau (F) Normert bredde for fortau er 3,0 meter (inkl. 0,25 meter skulder). Forkant av kantsteinen plasseres 0,25 meter fra veiens kjørebanekant Gang og sykkelveg (GS) Figur Tverrprofil gang og sykkelveg langs kjøreveg (GS) Gang og sykkelveg skal vurderes ved samleveg og adkomstveg, og særlig på akser mot offentlige tilbud, knutepunkt og næringsparker. Avstanden mellom veikant og G/S vei kan reduseres til 1,0 meter når det benyttes tosidig rekkverk eller ved hastighet 60 km/t, når rabatt med avvisende fortauskant med høyde minimum 12 cm anlegges. Figur Tverrprofil frittliggende gang og sykkelveg (GS) Anbefalt asfaltbredde for gang og sykkelveger er 3,0 meter, med bredde(min.) = 2,5 meter. Gang og sykkelveger skal i prinsippet kun nyttes av gående og syklende. Utrykningskjøretøyer bør kunne bruke disse veiene. Når føringskinner benyttes som trafikkdeler mellom kjørebane og gang og sykkelveg, skal det utføres i henhold til Statens vegvesen håndbok 233. Gang og sykkelveger skal ha fast dekke og skal kunne Side 14

15 brøytes maskinelt. Minste vertikalradius for en gang og sykkelvei bør være 50 meter. Minste radius for horisontalkurven bør være 40 meter. Fri høyde i underganger bør være minst 3,85 meter. Sykkelvei gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelveien, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter. Krav til sikt skal være iht. Statens Vegvesens håndbok 017. Maksimal stigning er avhengig av stigningens lengde. Krav til stigning for gang og sykkelveger bør være iht. Tabell STIGNINGEN MED LENGDE I METER <35 <100 <200 >200 STIGNINGSPROSENT 10,0 % 7,0 % 5,0 % 3,5 % Tabell Stigningsforhold for gang og sykkelveger. Tverrprofilene for fortau og gang og sykkelvei skal brukes også langs fylkes og riksvei Felles avkjørsel 1 (FA1) Figur Tverrprofil felles avkjørsel 1 (FA1) Prinsippet ved regulering skal være at mest mulig av boligvegene blir regulert til offentlig veg, og at FA1veger brukes til korte stikkveger, frem til boligeiendommene, med en maksimal veglengde på 50 meter og fri sikt. Disse vegene overtas ikke av kommunen, og det er ikke krav til anleggelse av snuplass. FA1 kan anlegges for inntil 6 boenheter. (FA1 har samme tverrprofil som frittliggende gang og sykkelveger med asfaltbredde 3,0 meter). Figur Prinsippskisse for bruk av FA1 Side 15

16 3.1.4 Felles avkjørsel 2 (FA2) Figur Tverrprofil for avkjørsel 2 (FA2) I enkelte tilfeller kan det av topografiske/naturgitte hensyn være behov for lengre FAveger enn maksimalkravet til FA1 på 50 meter. FA2 kan anlegges for inntil 10 boenheter med en maksimal veglengde på 120 meter. FA2 har krav til anleggelse av snuplass, og kan overtas av kommunen. FA2 er den laveste klassen med offentlig kjøreveg i Kongsberg kommune. Avfallsbeholdere og postkasser skal plasseres på godkjent sted utenfor regulert veggrunn (formålsgrensen), og utenfor frisiktsoner. Figur Prinsippskisse for bruk av FA2 Side 16

17 3.1.5 Boligveg (B) Figur Tverrprofil boligvei 2 (B2) For å ivareta hensynet til vegvedlikehold i de snørikeste områdene i kommunen, dvs. høyere enn 175 m.o.h. eller når lokal erfaring tilsier det, skal det opparbeides grøfter/snøopplag med bredde 2,0 meter. Boligvei (B) kan anlegges for inntil 35 boenheter og fungerer som interne veger i et boligområde. Boligveiene kan etableres som løkker eller med snuhammer/snuplass Adkomstveg (A) Figur Tverrprofil kommunal adkomstvei (A) Adkomstveg skal primært nyttes som adkomst til boligområder. Adkomst til næringsområder skal dessuten minst dimensjoneres som Aveg. Adkomstveg skal ikke tilrettelegges for gjennomkjøringstrafikk. Som et minimumskrav skal Aveg opparbeides med fortau, hvis ikke kravet til gang og sykkelforbindelser er ivaretatt på annen måte. Det vises også til tabell Samleveg (S) Figur Tverrprofil kommunal samlevei (S) Side 17

18 Sveg benyttes for veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) mellom 300 og Det vises også til tabell 2.3. Vegen bør dimensjoneres for typekjøretøy buss. Breddeutvidelse dimensjoneres etter håndbok 017. Når vegen er en del av kollektivrutenettet eller det er en forholdsvis stor andel nærings eller industritrafikk, skal vegbredden (asfaltbredde) økes til 7,0 meter (2x3,5 meter) Gater (G) Nedenfor vises eksempler på forskjellige gater og gateutforminger som kan være aktuelle å benytte. Figur Tverrprofil adkomstgate (AG) Figur Tverrprofil samlegate (SG) Figur Tverrprofil hovedgate (HG) Side 18

19 AG benyttes for gater som hovedsakelig har adkomst og oppholdsfunksjon, og hvor hastighetsnivået er lavt. Adkomstgater bygges normalt med to felt. Kjørefeltbredden bør være min. 3,0 meter + 0,25 meter skulder mot kantstein. Gateparkering kan innpasses en eller tosidig etter behov og tilgjengelig plass. Parkeringsfeltene bør være min. 2,0 meter brede. Det bør være 0,5 meter klaring mellom parkeringsfelt og teoretisk kjørebanekant. Trafikkanleggene vil i mange tilfeller måtte tilpasses eksisterende bebyggelse. SG benyttes for gater i tett bebyggelse med blandet funksjon (transport, opphold, forretninger og andre virksomheter). Samlegater bygges med to felt. Kjørefeltbredden bør være 3,0 meter + 0,25 meter skulder mot kantstein. Når gaten er en del av kollektivrutenettet eller det er en forholdsvis stor andel nærings eller industritrafikk, skal veibredden økes til 7,0 meter (2x3,5 meter).det avsettes normalt ikke plass til egne sykkelbaner. Gateparkering innpasses en eller tosidig etter behov og tilgjengelig plass. Parkeringsfeltene bør være min. 2,0 meter brede. Det bør være 0,5 meter klaring mellom parkeringsfelt og teoretisk kjørebanekant. Bredden på fortau bør være minst 3,0 meter. Trafikkanleggene må vanligvis tilpasses eksisterende bebyggelse. HG benyttes for hovedgater i tett bebyggelse med betydelig transportfunksjon. Kjørefeltbredden bør være 3,0 meter + 0,25 meter skulder mot kantstein. Det bør innpasses egne sykkelbaner med bredde 1,75 meter. Skulder bortfaller ved innpassing av sykkelbaner. Når gaten er en del av kollektivrutenettet eller det er en forholdsvis stor andel nærings eller industritrafikk, skal vegbredden økes til 7,0 meter (2x3,5 meter). Hovedgater har ofte funksjon som oppholdssted, representasjons og forretningsstrøk. Relativt stor fotgjengertetthet og plassbehov for beplantning og gatemøblering (benker, avfallsdunker, hydranter, gatelys osv.) gjør at det generelt er ønskelig med romslige fortausarealer. Det bør derfor tilstrebes en fortausbredde på min. 5,25 meter, hvor 2,25 meter ut mot kjørebanen (eventuelt ut mot parkeringsfelt) avsettes som buffersone (møblerings og beplantningssone). Trafikkanleggene må vanligvis tilpasses eksisterende bebyggelse. Side 19

20 KAPITTEL A4: BYGGEGRENSER / BYGGELINJER 4.0 GENERELT I reguleringsplaner som omfatter veianlegg, angis normalt byggegrense. For gater kan det alternativt være aktuelt å angi byggelinje. Byggegrenser legges normalt (unntak bybebyggelse) min. 4,0 meter fra formålsgrense for veggrunn. Formålsgrensen mellom regulert veggrunn og private eiendommer fastlegges 1,0 meter utenfor topp skjæring / bunn fylling. Dette må tas hensyn til ved utarbeidelse av reguleringsplaner. I områder der regulerings / bebyggelsesplan ikke definerer byggegrenser, samt i uregulerte områder, gjelder byggegrenser angitt i vegloven. 4.1 ANDRE MINDRE TILTAK For tiltak som verken krever søknad eller melding etter pbl, SAK kreves særskilte byggegrenser. Eksempler på slike tiltak er tele/trafokiosker (inntil ca. 2,0x2,0 meter), standplass for avfallsbeholdere / containere, postkassestativ m.m. Byggegrenser langs FA, B og Aveg skal for disse være minst 1,0 meter utenfor regulert veigrunn (formålsgrensen). Ved vegkryss må andre mindre tiltak plasseres utenfor frisiktlinjer, men kan plasseres innenfor byggegrense for vegkryss. Tiltaket skal klareres med kommunen på forhånd. Side 20

21 KAPITTEL 5: VEGKRYSS, AVKJØRSLER OG SNUPLASSER 5.0 GENERELT For utfyllende beskrivelse om geometrisk utforming av veg og gatekryss, se Statens vegvesen Håndbok 017. Sekundærveger bør gis en standardisert utforming de nærmeste 20 meter før primærvegen. Vegen bør krysse med tilnærmet rett vinkel. Vinkler ( ) mindre enn 70 og større enn 110 grader bør unngås. Figur Prinsippskisse for kryssvinkel Figur Prinsippskisser for utforming av vertikalprofil for veikryss *) 2,0 meter med samme fall som primærveien. Side 21

22 5.1 VEGKRYSS Vegfunksjon og trafikkforhold Vegkryss formidler to funksjoner; kryssing av trafikkstrømmer og tilknytning mellom trafikkstrømmer. Ut fra de trafikkmessige forhold som trafikkens sammensetning, størrelse og retningsfordeling, må det fastlegges om kryssets primære oppgave er å tilfredsstille behovet for kryssing eller for tilslutning. Utformingen er videre avhengig av fartsnivå og kjøreruter. Vegkryss skal utformes slik at de kryssende vegers innbyrdes status er umiddelbart klar for trafikantene. Det må legges vekt på ensartet standard og unngås at en veg sin status veksler fra kryss til kryss. Sikkerhet og fremkommelighet for fotgjengere og syklister må vies spesiell oppmerksomhet. Et hovedkrav til gang og sykkelsystemet er at det skal være sammenhengende og gi mest mulig direkte og bekvemme forbindelser for trafikken. Eventuelle gang og sykkelanlegg skal planlegges som en integrert del av kryssutformingen, likeså behov for og plassering av bussholdeplasser Markering av kryssområdet Trafikantene skal se at de kommer til et kryssområde tidsnok til å avpasse kjøringen, og at de skal kunne oppfatte hvilken av de kryssende veger som er den primære. Primærveger bør fremheves og gis en naturlig og direkte linjeføring, mens sekundærvegen avbøyes og føres tilnærmet vinkelrett på primærvegen Konfliktpunkter og konfliktområder Vegkrysset skal utformes slik at trafikantene uten vanskelighet kan forstå hvor i kryssområdet konflikt kan oppstå, og tilrettelegges slik at beslutningsprosessene for den enkelte trafikant blir enklest mulig Passeringsfelt (breddeutvidelse) Passeringsfelt, eller breddeutvidelse, kan vurderes på samleveger (Sveger) der det ellers ikke ligger til rette for krysskanalisering. Passeringsfelt kan også i noen tilfeller benyttes for adkomstveger (Aveger). Breddeutvidelsen bør være på minst 3,35 meter. Forøvrig henvises det til Statens vegvesen håndbok 017. Figur Utforming av passeringsfelt Fotgjengere og syklister i kryss Gang og sykkelsystem i kryss skal virke attraktivt på trafikantene, slik at kryssing skjer ved overgangsstedene. Overgangsstedene bør være slik plassert at de faller naturlig inn i gang og sykkelsystemet og ikke representerer en omvei Figur Prinsippskisse for føring av G/Sveger gjennom veikryss Side 22

23 5.2 AVKJØRSLER Figur Prinsippskisse for plassering av innadslående port/bom Figur Prinsippskisse for hjørneavrunding i kryss Figur Prinsippskisse for utforming av private avkjørsler Ved avkjørsel skal det legges 200 mm kjøresterke rør på pute av 10 cm fin pukk. Rundt og over rørene fylles med gode drenerende (pukk) masser. Minimum overdekning er 20 cm. Side 23

24 5.3 FRISIKT Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det vises frisiktsoner ved vegkryss som hensynssoner, men ikke ved avkjørsler til eiendommer. Frisikten skal angis som sektor og ikke bare som rettlinje. Eksempel på angivelse av frisiktsoner i uregulerte kryss og avkjørsler er vist i figur Krav til frisikt framgår av figur Kravet er knyttet til den største veiklassen (primærveien) i krysset. Ved annen tillatt fart enn den som er gitt i figuren, justeres L1 til like mange meter som tillatt fart i km/t. Innen frisiktområdet skal det være fri sikt over 0,5 meter over planet mellom tilstøtende veier. Dette gjelder også gjerde. Øyehøyde ved måling av frisikt er 1,1 meter. For sekundærveien skal det alltid vises frisikt til den primære veien. Når krysset ikke er regulert med vikepliktskilt eller trafikklys, skal det også vises frisikt for primærveien til sekundærveien. Når frisiktarealet får en form i forhold til tomta som tilsier liten nytteverdi, bør arealet reguleres som veigrunn. Gjerde plasseres vanligvis i formålsgrensen eller i eiendomsgrensen. For øvrig henvises til forskrift med vedtekt til pbl. for samt reguleringsplaner. Hekker mot vei plantes på egen eiendom, min. 0,5 meter fra formålsgrensen. Trær mot vei plantes min. 1,0 meter fra formålsgrensen. Hekker og trærs ytterkant skal ikke gå lenger ut enn til formålsgrense eller eiendomsgrense. Hjemmelshaver har ansvar for å beskjære vegetasjon slik at den ikke vokser over formålsgrensen. Det henvises for øvrig til naboloven og veiloven. Eier av sekundærvei har ansvar for opprettholdelse av siktsoner mot primærvei. Dette innebærer snø og vegetasjonsrydding i hele frisiktssonen frem til primærvei. Figur Krav til frisikt VEGKRYSS AVKJØRSEL VEIKLASSER L1 L2 L3 L1 L2/L3 GSVEI FA2VEI 1) BVEI 1) AVEI 2) SVEI 3) 1,2 x Ls ,2 x Ls 4 Figur Angivelse av frisiktsoner for vegkryss 1) Tillatt fart 30 km/t Tillatt fart 50 km/t 3) Ls = stoppsikt (kravet til stoppsikt varierer med tillatt fart, se Statens vegvesen Håndbok 017). 2) Side 24

25 5.4 RUNDKJØRING / SIGNALANLEGG Dersom det er problemer med sikkerhet eller avvikling i et vanlig plankryss, kan etablering av rundkjøring eller signalregulering være aktuelt. Små rundkjøringer kan være et gunstig trafikksikkerhetstiltak i relativt lite trafikkerte kryss i lokalveinettet, mens større rundkjøringer på mer overordnet veinett gjerne også er motivert ut fra hensynet til avvikling. Typiske kryss hvor signalregulering vil være å foretrekke, er trange bykryss med mye fotgjengere og kryss på flerfelts (innfarts) årer med underordnete sideveier. For detaljutforming av rundkjøringer og signalregulering vises til Statens vegvesens håndbok 017 og SNUPLASSER Snuplass bør utformes enten som snuhammer eller snusløyfe. Forslag til snuplasser framgår av figurene 4.10 og Annen utforming må godkjennes av kommunen. Plass for snøopplag skal fremgå av planen og bør kreves opparbeidet i forbindelse med snuplassen. I snusløyfer kan innersirkelen tilsås og bør avsettes til snøopplagsplass. Snuplasser skal minst dimensjoneres etter mål for lastebil. For at kommune skal overta et veganlegg uten gjennomkjøring kreves det snuplass for lastebil. Det skal ikke være avkjørsler, g/sveger eller gangstier fra endene av snuplassene. Figur Dimensjonering av snuhammer. Målene kan også benyttes til T og Yhammer. Figur Dimensjonering av snusløyfe Side 25

26 Kapittel A6: KOLLEKTIVTRAFIKK 6.0 GENERELT Det er viktig i all arealplanlegging å tilrettelegge for bruk av kollektiv transport. For tilrettelegging av kollektivtransport, se Statens vegvesen Håndbok 232, Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Planer som innbefatter tilrettelegging for kollektivtransport skal sendes aktuelle leverandører av kollektivtransport for høring. 6.1 BUSSLOMMER Bussruter skal fortrinnsvis etableres langs adkomst og samleveger. Busslommene kan ligge i frisiktsoner. 6.2 KANTSTOPP Kantstopp skal fortrinnsvis etableres langs boligveger og sentrumsgater med sone 30 og 40 km/t. Kantstein der av og påstigning skjer skal ha min. høyde h = 160 mm. 6.3 LESKUR I reguleringsplaner bør det alltid settes av plass til leskur med 2,0x3,0 meter. Leskur skal plasseres slik at de står nær bussens inngangsdør. Leskur skal etableres utenfor frisiktsonene. Oppsetting av leskur skjer etter nærmere behovsvurdering. Nærmere spesifikasjon for leskur framgår av Håndbok 017 fra Statens veivesen. (Side 82 utgave 1993). Side 26

27 Kapittel A7: SPESIELLE EMNER 7.0 GENERELT Kapittelet «Spesielle emner» omhandler i første rekke tiltak utover selve vegkroppen. Tiltakene, som er viktige elementer i trafikkbilde, vil påvirke både den kjørende, syklende og gående på flere sett. Disse Spesielle Emnene er viktige elementer som gir en helhet, samtid som de må brukes med fornuft. 7.1 FARTSDEMPENDE TILTAK Generelt Fartshumper er ikke det eneste fatsdempende tiltak som kan fungere. Før tiltaket godkjennes skal en vurdering av alternative tiltak gjennomføres Fartsdempende tiltak Bruk av fartsdempende tiltak i boligområder er detaljert beskrevet i Statens vegvesens håndbok 072, mens Skilting er beskrevet i håndbok 050. Avgjørelsesmyndighet for anleggelse av humper er: Europa, riks og fylkesveger Statens vegvesen ved vegsjefen i aktuelt fylke Kommunale veier og gater Private veier Vegholder Tiltak nevnt nedenfor skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av kommunens veiseksjon: Fartshumper Innsnevringer Sideforskyvninger Trafikkøyer Rumlefelt Fortausutvidelse i kryss Avvikende belegg (gatestein) ATK (automatisk trafikkontroll) Belysning Beplantning Bussputer På alle veier er det viktig å sørge for en kurvatur som overensstemmer med ønsket fartsnivå. Valg av kurvatur er en viktig parameter for å oppnå ønsket fartsnivå. På boligveier er det særlig viktig å sørge for en kurvatur og veiutforming som ikke innbyr til høyere hastighet enn 30 km/t. Det er imidlertid viktig å presisere at kravene til stoppsikt skal ivaretas selv om kurvene blir krappe. Om bruk av andre fartsdempende tiltak som fartshumper, opphøyd gangfelt, opphøyd kryss og sidehinder vises til gjeldende reguleringsplan og vedtak om fartsdempende tiltak for. Retningslinjer for fartsdempende tiltak Nedenfor er en opplisting av retningslinjer i forbindelse med fartsdempende tiltak: Det gjennomføres fartsdempende tiltak i boligområdene som ledd i arbeid med å bedre trafikksikkerheten og bomiljøene. Tiltakene skal være av estetisk god kvalitet og tilpasset veiens/gatens karakter. Det utarbeides områdevise planer for fartsdempende tiltak i samråd med de berørte instanser og sameie/vel. Nødvendige fysiske fartsdempende tiltak planlegges samtidig med differensierte fartsgrenser. Det legges opp til at bruk av differensierte fartsgrenser skal bli mest mulig ensartet. Boligveiene skal i prinsippet ha fartsgrense 30 km/t. Fartsdempende tiltak som humper anlegges der fartsnivået viser seg å være for høyt. Samleveien skal ha fartsgrense 40 eller 50 km/t. Punkttiltak kan benyttes ved 40 km/t, f.eks. Opphøyet gangfelt ved skoler. Bussruter bør i størst mulig grad følge hoved og samleveier, og bør ikke over lengre strekninger følge boligveier med fartsgrense 30 km/t og humper. På spesielle strekninger eller ved spesielle trafikkfarlige punkter kan 40 km/t og humper aksepteres i busstraseer. Side 27

28 I busstraseer bør eventuelt andre fysiske fartsdempende tiltak vurderes. Kriterier for plassering av humper i boligområder med fartsgrense 30 km/t Nedenfor er gitt noen kriterier ved etablering av humper i boligområder: Veiens hastighetnivå danner grunnlag for om fartshumper skal etableres. Veiens hastighetnivå defineres som for høyt dersom 15% av bilistene kjører over 40 km/t eller gjennomsnittshastigheten er over 30 km/t. Veiens trafikk er et annet viktig grunnlag, og en vurdering av trafikktetthet (ådt), andel fremmedtrafikk (til institusjoner etc.), gjennomkjøringstrafikk og tungtrafikk må foretas. Vegens geometriske utforming er av stor betydning for plassering av humper. Humper anlegges primært: på lange, rette strekninger ved farlige vegkryss skoleveg ved viktige krysningspunkter med f.eks. gang/sykkeltrafikk Stigningsforhold er avgjørende for hvor humper kan etableres. Erfaringer viser at humper kan legges i stigning på inntil 7% på rette strekninger (noe som anses som en absolutt yttergrense). Veger med stigningsforhold 67% må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og må sees i sammenheng med vegens geometriske utforming Fartshumper Tre aktuelle utforminger er vist på figurene Humper brukes ikke på veier med fartsgrense 50 km/t eller høyere. For å hindre retardasjon og akselerasjon i forbindelse med hver hump, bør avstanden mellom humpene ikke overstige 5075 meter. Humpene bygges av prefabrikkerte elementer, eller sten/heller og asfalt. Humpene skal ikke plasseres i skarpe kurver eller sterk stigning. En må sørge for avvanning på humpens overside. Sluk bør vurderes, spesielt ved fortau. I veier med kantsten skal humpen avsluttes ved kjørebanekant, min. 15 cm fra kantsten slik at vannet renner forbi. Utforming Aktuelle utforminger er vist på etterfølgende figurer: Figur Denne fartshumpen brukes ved 30 km/t (uten busstrafikk) Figur Denne fartshumpen brukes ved 40 km/t og på veier med busstrafikk. Fartshumpene skal ha samme bredde som veiens asfaltdekke, og endene skal skrås 45. For å unngå vannansamling m.m. skal humpen avsluttes min.150 mm fra kantstein. Materialbruk Det skal benyttes asfalt. Ved etablering av humper skal det benyttes mal, og det skal freses spor i forbindelse med utspleising. Humpene skal ha oppmerking. Sidemarkering skal benyttes ved 40 km/t eller mer. Side 28

29 7.1.3 Opphøyd gangfelt Ved spesielt store fotgjengerstrømmer, jfr. kryssing i forbindelse med skoleveg, kan det være aktuelt å anlegge opphøyet gangfelt. Overflaten på slike gangfelt kan bygges enten med asfalt eller ulike steinmaterialer. Ved fartsgrense 40 km/t eller mer skal det brukes sidemarkering. Ved bruk av opphøyet gangfelt må det vurderes bruk av intensivbelysning. 7.2 PARKERING Generelt For parkering henvises det til kommuneplanens arealdel 1.11 Parkering. 7.3 UNIVERSELL UTFORMING FREMKOMMELIGHET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Generelt For universell utforming av veger og gater, se Statens vegvesen Håndbok GÅGATER PLASSER GATEVARME Generelt Gågater og plasser finnes kun i sentrumsområder, og reguleres av gjeldende Sentrumsplan Gågater Plasser Gatevarme fortau med undervarme Det er forutsatt at det skal benyttes et væskebårent energifleksibelt system. Dette fordi et slikt system kan utnytte oveskuddsenergi, spillvarme eller annen lavtemperatur energi. Dvs. at en utstrakt bruk av elektriske varmekabler er ansett som lite aktuelt. Varmerørene legges i bærelaget i et standard oppbygget gatelegeme. Se figur For å oppnå jevn smelteytelse, dvs. jevn temperatur på fortauets overflate, må rørene legges med samme innbyrdes avstand. Dette for å unngå sporet gangbane. En rekke forsøk samt praktisk erfaring tyder på at en senteravstand på rundt 250 mm med en overdekning på 120 til 150 mm er fornuftige verdier. Dette vil også ivareta nødvendig overdekning for at rørene skal motstå trykk fra moderat trafikkerte arealer. Større overdekning eller innstøping i betong kan være aktuelt der man venter kontinuerlig belastning av tunge kjøretøyer. Figur Oppbygning av fortau med varme Side 29

30 7.5 KABLER OG LEDNINGER Generelt Forholdet mellom kabler/ledninger og offentlig vei er regulert i veiloven. Henvendelser om anlegg av kabler og ledninger over, under eller langs kommunal vei skal rettes til kommunen. Samarbeidet mellom vei/reguleringsetat og kabel og ledningsetater bør starte opp tidlig i planfasen slik at de ulike etaters behov og interesser blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Det utarbeides en samlet oversikt over de ulike etaters plassbehov og disponering av veiens tverrprofil innenfor følgende hovedretningslinjer: Kabler/ledninger plasseres som hovedregel innenfor veiens reguleringsbredde. For det kommunale veinettet legges kabler normalt langs veikant. For veier og gater med fortau eller gang og sykkelvei, bør kjørebanen være fri for langsgående kabler som ikke har tilknytning til vei og trafikktekniske anlegg. Kabler legges da langs fortau/gang og sykkelvei. I gater hvor det anses sannsynlig at det skal etableres gatevarme i fortau, legges ikke kabler/ledninger i fortau under varmekablene. Stikkledninger og kabelkryssinger legges i vare og trekkerør under varmekablene. Kryssing av vei med kabler/ledninger bør utføres med trekkerør og ved hjelp av boring/ rørpressing. For tekniske og detaljerte spesifikasjoner vises til kvalitetshåndbok for vei, vann og avløp og teknisk veinorm. 7.6 VEG OG GATEBELYSNING Generelt Veilys skal monteres langs alle veier og gater i som er åpen for alminnelig trafikk. Lysmaster bør plasseres inntil veiens formålsgrense for tverrprofilet og min. 1,0 m fra veikant. Plassering i grøftebunn skal unngås. Koblingsbokser/skap skal plasseres i formålsgrense. Det skal for den enkelte utbygging utarbeides egen gatelysplan, jfr. Teknisk veilysnorm for Kongsberg kommune. 7.7 STØTTEMURER Generelt Stablemurer skal ha min. helning på 5:1. For plasstøpte murer anbefales en helning på 8:1. For elementmurer skal fabrikantens monteringsanvisning følges. Forkant av bunn mur plasseres i formålsgrensen på egen eiendom. Tiltaket vil være søknadspliktig iht. PBL. Alle lysmaster skal være pulverlakkert i henhold til vedtatt farge for området. Lysmaster bør plasseres inntil veiens formålsgrense for normalprofilet og min. 1,0 m fra veikant, montert på ferdig fundament med fotplate. Plassering i grøftebunn skal unngås. Vanlig plassering er vist i figur 4.1. Viste løsning gjelder også langs fortau. Ved brede fortau (hovedgater) kan lysmastene plasseres i buffersona. Ved plassering av master i boligfelt må en tenke på vinterdrift slik at brøyteskader unngås. Koblingsbokser/skap skal plasseres inntil formålsgrense. Det vises for øvrig til lokale gatebruksplaner hvor det er gitt konkrete anvisninger for utforming av gatenettet. Det får ikke brukes trestolper og luftstrekk i områder hvor det ellers er lagt jordkabel. Trekkekummer skal legges i g/sveier. 7.8 BRANNHYDRANTER Generelt Ved etablering av brannhydranter skal disse plasseres på steder hvor de fremstår lett synlig og lett tilgjengelige. Brannhydrantene skal plasseres slik at de er utenfor normale drifts og vedlikeholdsområder for veg. Plassering i grøftebunn skal unngås. Ved plassering på motsatt side av grøft, i forhold til veien, skal det legges stikkrenne (min. Ø200 mm) og gjenfylles foran hydranten. 7.9 VEGTRAFIKKSTØY Side 30

31 7.9.0 Generelt Støy i forbindelse med utbygging og bygge og anleggsvirksomhet generelt skal holde seg innenfor grenseverdier gitt i støyretningslinje T1442/2012. Forøvrig henvises det til kommuneplanens arealdel VEGETASJON OG TERRENGBEHANDLING Generelt En vellykket anlagt vei kan forsterke positive egenskaper i landskapet eller i enkelte tilfeller, til og med tilføre landskapet nye verdier. For å lykkes er det viktig at veianlegget harmonerer med omgivelsene det går igjennom. Måten dette løses på er helt avhengig av om veien går gjennom et naturlandskap eller for eksempel et bylandskap. Behandling av sideterreng og bruk av vegetasjon er viktige bidrag til veiens kvaliteter Fordeler og ulemper Vegetasjon ved vei og gate kan gi fordeler og ulemper både ut i fra miljø, estetikk, fremkommelighet og trafikksikkerhet. En sammenstilling er vist i figur Gjennom planlegging skal fordelene sikres og ulempene unngås. Dette kan gjøres ved å følge denne normen, samt å bruke landskapsarkitekter under planlegging og oppfølging av anlegg. VEGETASJONSFORDELER Binde sammen vei og omgivelser. Skape, gjenskape, avslutte grønne områder eller landskapsrom. Skjule stygge sår i landskapet eller skjemmende og sjenerende utstyr. Gi leskjerming og stabilisering av sideterreng. Gi veien en bedre visuell linjeføring. Understreke spesielle situasjoner og elementer i trafikkbildet. Danne fysiske skiller. Hindre innsyn, blending og skjemmende utsikt. Redusere veitrafikkstøy og veistøv til omgivelsene, og dermed bidra til bedre luft. Skjerme fotgjengere på fortau og gang/sykkelsti. Danne bakgrunn for skilt, stolper og annet utstyr. Fylle tomrom i fasaderekker i bygater. VEGETASJONSULEMPER Reduksjon av nødvendig sikt. Alvorlige påkjøringsulykker med trær ved utforkjøring utenfor byer og tettsteder. Skyggefulle partier med glatt veibane i overgangsperioder høst og vår. Perioder med glatt veibane i forbindelse med løvfall på veier med liten trafikk. Vegetasjon krever vedlikehold: Greiner henger inn over veibaner. Løv tetter sluk / stikkrenner. Fare for viltulykker. Figur Fordeler og ulemper ved vegetasjon Ulik vegetasjon og vegetasjonsbruk i og utenfor by Vegetasjon i og utenfor byområder fordrer ulike prinsipper. Utenfor by/tettsted skal vegetasjonen skape naturlige overganger mellom veianlegget og omgivelsene, understreke veiens linjeføring m.m. Det er vanligvis ønskelig at det brukes stedegen vegetasjon. Unntak kan være enkeltpunkter som ønskes fremhevet, for eksempel knutepunkter for kollektivtransport og spesielt viktige kryss. Det må også tas hensyn til vegetasjonens karakteristiske egenskaper, salttoleranse og miljøbetydning. En skal unngå å skape et matfat for hjortevilt langs veiene. Særlig rogn, osp og selje bør derfor unngås, da disse er mest ettertraktet som fôrplante for f eks. elg. I byområder bør vegetasjonen som regel gis en strammere utforming. Her er valg av arter friere. Side 31

32 Figur Bruk av vegetasjon kan understreke veiens linjeføring Trær Trær er ut i fra tradisjonelle, estetiske og praktiske hensyn byens og bygatens viktigste vegetasjonselement. Trær tar liten plass på bakkenivå samtidig som de gir stor visuell effekt i gaterommet, og i forhold til fasadene. Ikke alle gater bør ha trær, og det kan være aktuelt med utarbeidelse av en plan for gater med og uten trær. Spesielt kan dette være aktuelt for kommunens sentrumsplan Bevaring av trær Eksisterende trær skal i utgangspunktet bevares i bymiljø. Desto eldre og større treet er, desto viktigere er det å bevare det forutsatt at det er relativt friskt. Det trengs eksperter for å vurdere trærs helsetilstand. Å bevare treet er ikke nok. Rotsystemet bør i størst mulig grad ligge urørt. Luft og vanntilførsel må sikres. Ved utbygging/anleggsvirksomhet skal trær som skal bevares være tydelig avmerket på planene. Trær skal beskyttes før anleggsstart, og skal gjerdes inn med et areal som minst omfatter kronens projeksjon på bakken. Graving i rotsonen skal om mulig unngås. Må dette gjennomføres skal det utføres med stor forsiktighet. Ved graving nærmere enn 2,5 meter fra stammen skal fagfolk på trær kontaktes. Det skal i utgangspunktet ikke fylles opp med masser rundt trær, men enkelte trær kan tåle oppfylling på 0,51,0 meter. Trær kan flyttes avhengig av treart, størrelse, kondisjon og vokseplass. Ved flytting skal fagfolk på trær kontaktes Terrenginngrep og bevaring av vegetasjon Eksisterende vegetasjon bør i utgangspunktet søkes bevart, og bør derfor få stå urørt gjennom hele anleggsperioden. Vegetasjon som skal bevares må gjerdes inn før anleggsstart. Gjerdet skal ikke plasseres nærmere stammene enn kronediameteren. Det skal ikke lagres tunge materialer i rotsonen av vegetasjon som skal bevares. Videre skal det ikke fylles opp med masser rundt vegetasjonen, ønskes terrenget hevet rundt store enkelttrær og trerekker, kan disse bevares ved at man flytter eller justerer veitraseen slik at trærne blir stående. Hvis trærne likevel besluttes fjernet bør de normalt erstattes med nye trær, fortrinnsvis med samme type som de som fjernes Terrengbehandling Eksisterende terreng bør som regel i størst mulig grad bevares. Utformingen av sideterrenget skal gjøres slik at veianlegget glir best mulig inn i landskapet det går igjennom. I enkelte tilfeller kan det være riktig å gå lenger ut enn strengt tatt nødvendig for tekniske inngrep, for å legge til rette for vegetasjonsetablering og et best mulig visuelt uttrykk. Små knauser og knatter som står igjen etter sprengning skal fjernes hvis de ikke har spesiell visuell verdi. Side 32

33 Figur Virkningen av høye skjæringer kan reduseres ved hjelp av vegetasjon. Fot og topp av skråninger skal avrundes. Overganger mellom forskjellige flater skal ha jevne og myke linjer. Veiskråningene bør være slake. Dette reduserer utrasing av jord og fyllmasser og letter etableringen av vegetasjon. Hvor bratt hellingsvinkelen kan være er avhengig av fyllmasser og overflatedekking Behandling i rabatter, rundkjøringer, Pplasser og fyllinger Jordbunnforholdene i rabatter, rundkjøringer, fyllinger m.m. består av godt drenerte masser og vannmangel kan lett forekomme. Det er ofte begrenset hvor mye vekstmasser som kan brukes uten å underminere skråninger og overbygning vei. Det bør som regel legges en membran av leire mellom fyllmassene og vekstjorda. I tillegg kan forholdene bedres ved å bruke skjelettjord (rotvennlig bærelag). Det kan være nødvendig å legge til rette for vanning av trær i rabatter. 80 mm drensledning lagt i 2 til 3 omganger rundt rotklumpen bør vurderes. Parkeringsplasser Treslag med stor frukt og bærsetting tiltrekker seg store mengder fugler, og gir mye søl på biler og veibane. Trær på parkeringsplasser bør derfor være sorter med liten frukt og bærsetting. Rabatter Busker eller stauder kan bare brukes i rabatter som ikke blir utsatt for tråkk. Alle rabatter med vegetasjon må skilles fra kjøreareal med f eks. kantstein. Vegetasjonen er ekstremt utsatt for veistøv og salter, ved valg av arter bør det tas hensyn til dette. Rundkjøringer Utsmykning og dekorasjon kan i noen tilfeller brukes i rundkjøringer som trafikkavviser m.m. Ved valg av blokkstein må de settes ned i bakken BRUER OG KULVERTER Generelt Statens Vegvesen har utarbeidet boka: Utforming av bruer, veiledning nr.164, som er et hjelpemiddel for å oppnå et mål om at veier og bruer skal harmonere med omgivelsene. Utforming og dimensjonering av bruer er beskrevet i Statens Vegvesens Håndbok 100 Bruprosjektering. Håndbok 100 inneholder normaler for forskjellige typer veibruer, gang og sykkelbruer og kulverter med spennvidder inntil 35 meter. Bruer med større spennvidder må prosjekteres spesielt. Brukonstruksjoner er i utgangspunktet byggemeldingspliktige, men plikten bortfaller dersom Plassering, Utstrekning, Høyde og Utforming er bestemt i en reguleringsplan. Side 33

34 KAPITTEL A8: VEGUTSTYR 8.0 GENERELT 8.1 OFFENTLIGE TRAFIKKSKILT Skiltplaner utarbeides ihht. gjeldende forskrifter og gjennom Statens veivesens Håndbok 050 Skiltnormaler. Forskrifter om varsling av arbeid på offentlig vei er behandlet Håndbok 051 Arbeidsvarsling. Planene utarbeides av godkjent foretak og oversendes for videre saksbehandling og vedtak. Det henvises til ovennevnte håndbøker/veiledning, når det gjelder skiltenes plassering mm. Generelt skal plassering av trafikkskilt i grøftebunn unngås. I tettbygd strøk og på fortau som er smalere enn 3,0 meter og ligger mellom kjørebane og bygningsfasade e.l., bør skiltet stå inntil fasaden og festes til en horisontalt utkraget arm. Skilt i og ved gangarealer plasseres med underkant 2,2 meter over gangbanen. 8.2 SKILT OG REKLAME Reklame og privat skilting på offentlig veigrunn er ikke tillatt. For øvrig henvises til bestemmelser om skilt i kommuneplanen for. 8.3 REKKVERK Breddeutvidelse for rekkverk langs kjørevei er 0,75 m. Ved bruk av rekkverk som fysisk skille mellom GSvei og kjørevei skal det være min. 1,0 m bredde på trafikkdeleren. Forøvrig henvises det til Statens vegvesen håndbok 231, Rekkverk. Side 34

35 KAPITTEL B: VEGBYGGING KAPITELL B1: GENERELLE BESTEMMELSER 1.0 GENERELT s tekniske vegnormal er en forenkling og i en viss grad en lokal tilpasning i forhold til Statens Veivesens vegnormaler. Normalen gjelder både private og kommunale veier, også avkjørsler og parkeringsplasser. Bygging av riks og fylkesveger skal i sin helhet følge Statens Vegvesens vegnormaler. For at privat veg skal kunne overtas av kommune må vegen være iht. kommunal standard. For mange parametre er det angitt minimumskrav. I en del tilfeller kan ikke alle minimumskravene brukes samtidig. I slike tilfeller må det også brukes skjønn. Det henvises til Statens vegvesens Håndbok 018 når det er behov for utdyping/supplering av kravene i denne normen. Når det gjelder spesifikasjoner som har med planlegging å gjøre, henvises det til dette dokumentets kapittel A, for VAanlegg henvises det til kommunens VAnorm. Gyldighetsområde: Gyldighetsområdet for denne normen er: Alle veier/gater, gang/sykkelveier, fortau, plasser, bruer, over/underganger, støttemurer m.m. som skal overtas av kommunen for drift og vedlikehold. Private adkomstveier til to eller flere eiendommer. Private trafikkarealer som er åpne for allmenn ferdsel. 1.1 HJEMMELSGRUNNLAG Arbeidet som omfattes av disse retningslinjene, skal være i henhold til stadfestet regulerings/bebyggelsesplan eller annet kommunalt vedtak. Plan og bygningsloven med forskrifter gjelder for utførelse, kontroll, godkjenning og overtakelse av anlegg som faller inn under disse retningslinjene. Side 35

36 KAPITTEL B2: UTFØRELSE AV VEGARBEID 2.0 GENERELT Veianlegg er søknadspliktig etter PBL 201, med unntak i byggesaksforskriften 43 a) Detaljplaner skal innleveres og godkjennes som del av byggesaken. Kontroll: Kontroll skal utføres i henhold til foretakets kontrollsystem, og samsvarserklæring skal forligge fortløpende etterhvert som arbeidene innenfor et fagfelt sluttføres. Under prosjektering og utførelse skal veianlegget (med veianlegget menes også konstruksjoner, deler av veien, materialer etc.) kontrolleres for å verifisere at den tilfredsstiller på forhånd fastsatte kvalitetskrav (planlagt kvalitet). Det bør spesielt tas kontroll hvor det erfaringsmessig kan være avvik fra kvalitetskravene. Dersom kontrollen viser at kvalitetskravene ikke er oppfylt skal man snarest sørge for at kravene oppfylles. Inntil kravene er oppfylt skal man gjøre tiltak for å minimalisere eventuelle ulemper og skadevirkninger. Er avvikene av en slik karakter at det er umulig eller åpenbart urimelig å rette de opp, skal nødvendige tiltak i hvert enkelt tilfelle godkjennes av kommunen. Plangrunnlaget: Planene skal utføres i henhold til disse retningslinjene, Vei og gatenormal for og VAnorm for. Planene skal utarbeides på basis av kommunens kartverk og målinger i marken. Geotekniske vurderinger skal foretas og nødvendige beregninger og geotekniske undersøkelser kan forlanges kommunen. Stikningsdata: Stikningsdata skal utarbeides iht. godkjente planer. Godkjenning av planer: Veiplaner skal sendes kommunen sammen med byggesaken for godkjenning. Det innsendte materialet skal inneholde tre sett tegninger og signert samsvarserklæring for PRO skal foreligge. Ved anleggets ferdigstillelse skal det innsendes sluttdokumentasjon inkl. som bygget tegninger Tilrettelegging og informasjon Som del av tiltakshaver sin planlegging skal det utarbeidet egen informasjonsplan for prosjektet, hvorav følgende må vurderes: Naboforhold Midlertidig trafikkavvikling Stenging av vei Utstikking og varsling Ansvarlig foretak stikker ut veianleggets beliggenhet. Riktig beliggenhet (som bygget) av veianlegget skal dokumenteres. Arbeids og gravemelding: Før noe arbeid settes i gang, herunder også grunnundersøkelser, må arbeids og gravemelding være ferdig utfylt og godkjent av kommunens veimyndighet. Arbeidsvarsling: Under arbeid på og ved kommunal vei skal ansvarlig foretak utarbeide skiltplan i henhold til Statens veivesens Håndbok 051 Arbeidsvarsling. Skilt og varslingsblankett skal forelegges kommunens veimyndighet som godkjenner planen og fatter skiltvedtak. For øvrige veier (riks, fylkes og private) skal Statens veivesen v/veisjefen kontaktes. Kommunal vegmyndighet kan utarbeide varslingsplan mot vederlag etter gjeldende satser Vedlikehold og renhold i anleggsperioden Vedlikehold og renhold av veianlegg påhviler ansvarlig foretak fram til veianlegget er overtatt til offentlig drift og vedlikehold. Dette omfatter også renhold av tilliggende veier som blir tilsølt i forbindelse med anleggsdriften. Side 36

37 Grøfter skal holdes rene og ha utforming i henhold til grøfteprofilet. Avfallet skal samles opp og fraktes bort. 2.1 UNDERBYGNING Generelt Arbeider med underbygningen består i grove trekk av sprengning av eventuelt fjell i veglinjen, utgraving av skjæringer og transport av massene fra skjæring til fyllingene for lagvis utlegging og komprimering. Dreneringsanlegget for veiområdet og skjæringene må bygges ut, mer eller mindre provisorisk, samtidig med utføring av planeringsarbeidet for å unngå flomskader i ubeskyttede jordmasser i anleggsperioden. Dreneringsanlegget kan omfatte åpne og lukkede grøfter, nedføringsrenner, stikkrenner, kulverter, ledninger, kummer og sluk. Der veglinjen blir liggende i utsprengt fjell er det viktig med dypsprengning. Kvalitetsikring, underbygning Det henvises til Statens vegvesen håndbok 018, kap.2 Underbygning og vegskråninger. For ytterligere detaljering og beskrivelse av omtalte arbeidsoperasjoner vises det til Statens vegvesen Håndbok 018 Vegbygging Grunnforhold, stabilitet Ved vegbygging på dårlig grunn kan det oppstå glidninger eller skadelige deformasjoner. Forholdene skal avklares ved grunnundersøkelser på planleggingsstadiet. På basis av grunnundersøkelser, funksjonskrav og kostnadsoptimalisering utført av sakkyndig personell skal valg av forsterkningsmetode fortas. For øvrig henvises det til kvartærgeologiske kart for. I består løsavsetningene vesentlig av sand/grus og marin leire. Kvikkleire kan forekomme. De mest aktuelle grunnforsterkningstiltak vil være: masseutskifting motfylling lette masser (polystyren, leca) forbelastning grunnvannssenkning kalk og sementpeling peling under fylling For øvrig henvises det til Statens vegvesen Håndbok 018, kap.23 Grunnforsterning Traubunn (planum) Trabunn (planum) er topp underbygning Traubunn i fjell I fjellskjæringer skal det benyttes dypsprengning. Fjellet sprenges til minimum 0,75 m under ferdig vei. I lange fjellskjæringer bør det legges egen drensledning. I dårlig fjell eller der andre forhold kan gi mulighet for telefare, skal det benyttes grunnsprengning. Fjellet skal renskes, og oppfyllingen skal skje med masser tilsvarende forsterkningslaget. Bunn drensgrøft skal ligge dypere enn gryter i traubunn. Planeringsprofilet skal ha samme tverrfall som ferdig vei. Traubunn skal komprimeres. Traubunn i løsmasser Planeringsprofilet skal holdes innenfor en toleranse på ± 50 mm og gis samme tverrfall som ferdig vei. Traubunn skal komprimeres Fjellskjæring Ved utarbeidelse av kvalitetsplanen bør følgende være spesifisert: sprengningskontroll restriksjoner ved sprengning Det skal kontrolleres at sikkerheten er ivaretatt både mht. mennesker/dyr og eiendom/utstyr. Videre bør behov Side 37

38 for måling av rystelser vurderes og om det er aktuelt med forsiktig sprengning. Sprengningen bør planlegges og utføres slik at massene er egnet til tiltenkt formål. Avdekning: Avdekning av løsmasser (avdekningsklasser): A) Fullstendig rensk av fjellet velges når: sprengningsmassen brukes som tilslag til asfalt avdekningsmassen er spesielt telefarlig eller humusholdig B) Avdekning av fjellet slik at 0,05 m3 løsmasse pr. M2 blir liggende igjen velges når: sprengningsmassen brukes i overbygningen massene benyttes i øverste 1,0 meter av steinfyllingen fjellskjæringsdybden er < 3,0 meter C) Avdekning i den grad det er nødvendig for boring og ladning Matjord og vekstjord med eventuell vegetasjonsdekke skal tas ut og behandles i samsvar med planlagt etterbruk. Etter avsluttet sprengnings og renskarbeider bør fjellet være avdekket i minst 2,0 m bredde utenfor endelig skjæringskant. Løsmasser bakenfor skjæringskant skal utformes med stabil helning eller andre tiltak som hindrer erosjon og utrasing. Utforming av skjæringsprofil: Fjellskjæringer skal utformes med spesiell vekt på geologi, trafikksikkerhet og landskapstilpasning. Skjæringsskråninger i fjell utformes med fall 10:1 eller slakere. Ved høye fjellskjæringer skal det bygges fanggrøft mellom vei og skjæring. Ved betydelig vannavrenning fra skråningene skal avstand til Figur Fjellskjæring med avskjærende grøft på topp skjæring og utsprengt grøft. Figur Dimensjonering for steinsprang (når fjellskjæring ikke sikres på annen måte) Side 38

39 2.1.4 Sprengning, rensk og sikring Sprengning: Sprengningsarbeidet bør legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet, når de er sprengt ut. Det skal tas sikte på å optimalisere sikring, utseende og fremtidig vedlikehold. Bunn av vegskjæringer skal dypsprenges. Forsiktig sprengning bør vurderes ved ustabile jordmasser og bygninger nær sprengningsstedet. Vedrørende krav til rystelser i forbindelse med sprengning vises det til NS 8141 (1993) Vibrasjoner og støt i byggverk. Veiledende grenseverdier for sprengningsinduserte vibrasjoner. Sømboring for skjæringshøyder over 3,0 meter anbefales. Dypsprengning: Ved dypsprengning skal fjellet bores til et nivå som ligger under endelig utlastningsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane ned til fast fjell er større enn 0,75 meter. Normalt vil dypeste punkt ligge mer enn 1,0 meter skjæringsveggen, hvor hoveddreneringen bør plasseres. Dette minsker tilgangen på vann under vegbanen i frysesonen. Dypsprengningen skal utføres samtidig med øvrige sprengningsarbeider i skjæringen Figur Dypsprengning Rensk og sikring av fjellskjæringer: Veggene i skjæringen skal renskes for alt løst fjell. Gjenstående overheng og utstikkende nabber skal fjernes eller om nødvendig sikres. Tilsvarende rensking skal også utføres i tilliggende fjellsider, selv om det ikke har vært sprengt i disse i forbindelse med anleggsdriften. Såfremt rensk ikke er tilstrekkelig for å sikre stabiliteten i fjellskjæringen skal denne sikres ved bolting, støttemur, nett eller lignende. Dette må planlegges og utføres av dertil godkjente foretak. Issikring av fjellskjæringer: Vinterstid er fjellet mer nedkjølt enn vann som dreneres ut mot skjæringen. Når vannet treffer fjell med lavere temperatur enn 0 C fryser det til is. Vi får iskjøving. Iskjøvingsproblemet kan løses på forskjellige måter. De mest vanlige er: bred grøft drenering av skjæring bruk av steinsprangnett Ved bruk av steinsprangnett er det viktig å feste nettet godt i toppen av skjæringen og at nettet for øvrig festes slik at avstanden til fjellet blir 2030 cm. Skjæring i løsmasser: I faste morener og usorterte friksjonsmaterialer kan det benyttes skråningshelning 1:2,5. I leire, silt og finsand Side 39

40 må skråningshelning ikke være brattere enn 1:3. Er det tvil om stabilitetsforholdene, foretas geotekniske undersøkelser for å fastsette skråningshelningen Skjæring i jord Utforming av skjæringsprofil: Utforming av skjæringsprofil vil være avhengig av kjørefeltets bredde, skulderbredde, utforming av grøfter og eventuelle breddeutvidelser. Skråhelning i jord skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper erosjonsforhold. Største skråhelning skal ikke være brattere enn 1:2 (unntaksvis kan 1:1,5 benyttes). Er det tvil om stabilitetsforholdene skal det foretas geotekniske undersøkelser for å fastsette skråningshelningen. Skjæringstopp bør gis en avrunding. Planum (traubunn) skal ha et tverrfall på min. 3%. For å gi god avrenning på vannømfintlige og bløte masser i planum bør tverrfallet økes til 6%. Graving og utlasting: Skjæringer bør tas ut i fullt profil etter hvert og uten at skråningene blir brattere en planlagt. Avrenningsforholdene bør sikres under masseuttak for å unngå oppbløting. Tilbakefylling av masser i skjæringsskråninger blir lett ustabilt og bør unngås. Kontroll av skjæringsprofil: Før overbygningen påføres skal skjæringsprofilet kontrolleres. Etter at planum er ferdig kontrollert, skal det ikke trafikkeres med anleggsutstyr som kan føre til spordannelse. Planum skal ikke ha langsgående spor når oppbygging av overbygningen påbegynnes. Vinterarbeid: Uttak av jordskjæringer om vinteren bør i størst mulig grad unngås dersom massene er tenkt benyttet i veglinjen. Komprimeringskrav vil ikke kunne oppfylles dersom fyllingsmassene fryser Vegfyllinger Veifylling skal bygges opp av bærekraftige masser og gis en skråningshelning 1:2,5 eller slakere. Det kan unntaksvis brukes skråning 1:2 hvis materialkvalitet og forholdene på stedet forøvrig tillater det. Skråningshelning: Der tverrprofilet har brattere skråning enn 1:3, må det tas ut en fyllingssåle og eventuelt graves/sprenges fortanninger. Rensk: Under fyllinger skal busker og kratt kuttes ned til terrenget og fjernes. I tillegg skal alle stubber som ligger nærmere profilhøyden enn 3,0 meter graves opp og fjernes. Matjord og vekstjord skal tas ut og lagres/behandles slik at den er egnet for eventuell senere bruk. Fyllingssåle i tverrskrånende terreng: Når terrenget skråner 1:3 eller brattere i veiens tverretning skal det tas ut en såle i foten av fyllingen. Dersom undergrunnen består av fast lagrede kohesive jordarter (leire), kan det i tillegg graves ut fortanninger lenger oppe i bakken. Stenfyllinger: Som fyllingsmasse kan vanligvis alle bergarter brukes. Alunskifer skal unngås. Jordfyllinger: Blanding av fyllingsmaterialer av forskjellig kvalitet bør, så langt det er mulig, unngås. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontale atskilte lag. Friksjonsmasser og sten legges i de deler av fyllingen som har størst påkjenning. Leire, unntatt tørrskorpeleire skal ikke brukes. Snø, is og teleklumper må ikke forekomme. Jord, torv, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke Side 40

41 i fyllinger Filterlag / fiberduk Der det er stor forskjell i korngraderingen mellom undergrunn og forsterkningslag, må det legges filterlag av fiberduk. Fiberduken legges ut på ferdig avrettet og komprimert traubunn. Den skal legges med minimum 0,5 m omlegg. Kjøring direkte på duken skal ikke forekomme. Stenmaterialer skal tippes på fylling og doses ut på duken. Fiberduken skal være i henhold til bruksklasse i figur Alternativt kan det legges filterlag av sand/grus (spesielle filterkriterier skal oppfylles, se Håndbok 018). Tykkelsen av filterlaget inngår som en del av forsterkningslaget. BRUKSKLASSE MOT MATERIALTYPE MAKS. STEINSTØRRELSE 2 Sand / grus 50 mm 3 Pukk 100 mm 4 Sprengstein Figur Bruksklasse Komprimering av underbygning Komprimering skal gi økt fasthet og stabilitet og redusere ettersetninger forårsaket av statiske og dynamiske påkjenninger. Virkningen av komprimeringen avtar meget raskt i dybden. Komprimeringslogg skal fremlegges som del av sluttdokumentasjonen. For nærmere oversikt av overfarter, lagtykkelse, utstyr m.m. henvises det til Statens vgvesen håndbok 08, Vegbygging. 2.2 OVERBYGNING Generelt Traubunn er ofte benyttet som begrep om vegens planum, altså nivået mellom underbygning og overbygning. Fra traubunn skjer vegens oppbygging via bærelag og forsterkningslag til binde og slitelag. Binde og slitelaget er av bituminøse masser (asfalt) Dimensjonering av overbygning Disse retningslinjene skal benyttes for kommunale veier, så som felles avkjørsler, boligveier, atkomstveier og samleveier. Det er derfor valgt et forenklet dimensjoneringsgrunnlag som baserer seg på erfaringsmateriell innen veibygging og fra Håndbok 018 Veibygging. Det tillates ikke bruk av telefarlige materialer i overbygningen. Figur 3.6 angir telefarlighets og bæreevnegruppe for forskjellige typer materialer i undergrunnen: TELEFARLIGHETSKLASSIFISERING Av materiale 19 mm Telefarlighetsgruppe Ikke telefarlig Lite telefarlig Middels telefarlig Meget telefarlig 1) Material % T1 T2 T3 T4 < 2 µm < 20 µm < 200 µm 1) < 40 < > 12 > 12 < 50 > 50 Også jordarter med mer enn 40% < 2 µm regnes som middels telefarlig T3 BÆREEVNEKLASSIFISERING AV UNDERGRUNNEN Undergrunn Bæreevnegruppe Fjellskjæring, steinfylling, T1 Grus, sand, Cu 10, T1 Grus, sand, Cu < 10, T1 Fjellskjæring, steinfylling, T2 Grus, sand, morene, T2 Grus, sand, morene, T3 Leire, silt, T Side 41

42 Myr 7 Figur Telefarlighetsgruppe/Bæreevneklassifisering. Figur Telefarlighetsklassifisering Figur Tabell for dimensjonering av kommunale veier Nøyaktighetskrav Nøyaktighetskrav for ferdig utlagte lag i overbygningen er gjengitt i figur , mens jevnhetskrav for bæreog slitelag finnes i figur Høydekrav Side 42

43 Figur Nøyaktighetskrav Jevnhetskrav/tykkelseskrav: LAG JEVNHET MÅLT MED 3 METER RETTHOLT PÅ TVERS PÅ LANGS AVVIK I TEORETISK LAGTYKKELSE Bærelag 12 mm 20 mm 20 % Slitelag 6 mm 8 mm 20 % Figur Jevnhetskrav Forsterkningslag Det bør benyttes maskinkult eller sprengstein som passer til den aktuelle lagtykkelsen. Største stein skal ikke overstige 2/3 av lagtykkelsen. Ved utlegging skal det påses at det ikke er så mye finstoff innblandet at materialet blir telefarlig. Forsterkningslaget skal ha samme tverrfall som ferdig vei og det skal komprimeres Bærelag Materialet i bærelaget skal være slitesterkt, tåle fuktighet, frysing og tining uten å brytes ned. Materialet skal ha god kornform så det ved komprimering blir godt forkilt og får en god stabilitet. Toppen av bærelaget skal avrettes, justeres og komprimeres til fastsatt profil Komprimering av overbygningen For all komprimering gjelder at den skal starte langs veikanten og innover mot midten av vegen, med full dekning av overflaten for hver omgang. For nærmere oversikt av overfarter, lagtykkelse, utstyr m.m. henvises det til Statens vegvesenet Håndbok Overganger Reduksjon av telehiv: På telefarlig grunn må det treffes tiltak for å motvirke ujevne telehiv. Dette kan oppnås ved for eksempel ekstra drenering, masseutskifting, isolasjon eller lignende. Ved bruk av isolasjonsplater må en være oppmerksom på at faren for ising øker på veioverflaten. For å motvirke dette bør avstanden over platene være minst mm. Overgang fjellskjæring/telefarlig grunn: For å unngå telehiv ved overganger mellom fjell og telefarlig jord, må det utføres en drenert utkiling, og det tilbakefylles med ikke telefarlig materiale. Det skal også benyttes drenert utkiling ved kulverter. Side 43

44 Figur Overgang fjellskjæring/telefarlig grunn Overgang skjæring/fylling i løsmasser: I overgang mellom skjæring og fylling i telefarlige masser foretas oppfyllingen i utkilingspartiet med samme masse som i fyllingen. Figur Overgang skjæring/fylling i telefarlig grunn Etablering av vegetasjonsdekke Veigrøfter og skråninger bekles med 10 cm jord og tilsås. Steinskråninger skal tettes med leire. Det benyttes 1,5 kg frø pr. 100 m2. Tilsådd areal gis samtidig en grunngjødsling med 10 kg Fullgjødsel B pr. 100 m2. Der forholdene ligger til rette, kan andre typer vegetasjon benyttes som blomstereng, busker, urter m.m. 2.3 VEGDEKKE Generelt Alle veier, parkeringsplasser, fortau og gang og sykkelveier som skal overtas av, skal ha fast dekke Asfaltdekke Vanligvis benyttes asfaltgrusbetong, Agb11 som slitelag og asfaltgrus, Ag16 som bindlag. For adkomst og samleveier anbefales asfaltbetong, Ab11 som slitelag. Se fig Asfaltdekke for hovedveier, samleveier med busstrafikk eller ÅDT over 1000 og gater beregnes etter bestemmelsene i Statens Veivesens Håndbok 018. Krav til materialer og utførelse: For krav til materialer og utførelse henvises det til Statens Veivesens Håndbok 018 og Asfalt Retningslinjer fra Side 44

45 Norsk Asfaltforening Veidekke av betongheller, belegningstein og gatestein På gater og plasser i sentrumsområder kan det være aktuelt å benytte dekke av betongheller, belegningsstein eller gatestein (brostein). Det bør benyttes samme totale tykkelse for overbygning som for tilsvarende vei/plass med asfaltdekke. Forsterknings og bærelag: Forsterknings og bærelag for belegg og gatestein skal tilfredsstille de samme krav som til vei med asfaltdekke. Dette gjelder både bæreevne og jevnhetskrav. Bærelag av pukk 060 mm må tettes (dvs. øverste del av bærelaget erstattes med 020 mm), hvis det er fare for at settesanden kan forsvinne ned i bærelaget. Settelag: Settesand skal være en ren, kornig og frostsikker sand, fri for bløte og materialer som kan forvitre, spesielt leirholdige materialer. Den skal ha en jevn kornfordeling fra 1 mm til 8 mm. Et rent, knust og velgradert materiale er mer stabilt enn natursand og bør derfor brukes på veier og plasser med tung trafikk. Settelaget skal være jordfuktig ved komprimering. Komprimert settelag skal ikke tørke ut før belegningssteinen er ferdig utlagt. Tykkelsen på settelaget skal være 23 cm ferdig komprimert. Betongheller og belegningsstein: Belegningsstein og heller skal tilfredsstille kravene i hhv. NS 3128, 3129, 3135, 3136 og NBIFnormene nr. BN 1001 og BN 1002 for henholdsvis belegningsstein av betong og betongheller. Ved legging av betongheller eller belegningsstein skal det gjennomføres prosjektering for hvert enkelt prosjekt. Jevnhet: Maksimum høydeforskjell mellom to stener som ligger inntil hverandre er 2 mm. Stensetting, brolegging: Brosten skal tilfredsstille kravene i Norsk standard for natursten, NS 3002 og Stensettingens ferdige konstruksjonshøyde er høyden på valgt brosten og tykkelsen av det tilhørende settematerialet etter ferdig komprimering. Brosten som settes i sand, skal settes i knas. Brosten satt i mørtel eller betong skal ha fugebredde: Små brosten 5 8 mm. Stor brosten ca. 10 mm. Uregelmessig brosten mm. Sideveis avslutning: All stensetting skal omsluttes med stor brosten eller små brosten 8/11 som kant eller rennesten. Disse skal settes i mørtel eller betong. Krav til ferdig stensetting: Den ferdige stensettingen må være bestandig mot påkjenning og ligge riktig i henhold til teoretisk profil. Stensettingens overflate unntatt stensetting med uregelmessig stenstørrelse, skal være så jevn at avviket fra en 4 meter lang rettholt, lagt over de høyeste punktene på stenen, ikke skal være over 10 mm. Entreprenøren skal dokumentere at kravene er oppfylt Fortau med undervarme Det er forutsatt at det skal benyttes et væskebårent energifleksibelt system. Dette fordi et slikt system kan utnytte oveskuddsenergi, spillvarme eller annen lavtemperatur energi. Dvs. at en utstrakt bruk av elektriske varmekabler er ansett som lite aktuelt. Varmerørene legges i bærelaget i et standard oppbygget gatelegeme. Se figur For å oppnå jevn smelteytelse, dvs. jevn temperatur på fortauets overflate, må rørene legges med samme innbyrdes avstand. Dette for å unngå sporet gangbane. En rekke forsøk samt praktisk erfaring tyder på at en senteravstand på rundt 250 mm med en overdekning på 120 til 150 mm er fornuftige verdier. Dette vil også ivareta nødvendig overdekning for at rørene skal motstå trykk fra moderat trafikkerte arealer. Større overdekning eller innstøping i betong kan være aktuelt der man venter kontinuerlig belastning av tunge kjøretøyer. Side 45

46 Figur Oppbygning av fortau med varme 2.4 OVERVANNSHÅNDTERING Generelt For overvannshåndtering og drenering henvises det også til kommunens VAnorm Valg av system Valg av overvanns og dreneringssystem, dimensjonering og utforming for det enkelte prosjekt etter vurdering av: Trafikksikkerhet Vanntilsig og behov for frostsikker avrenning Grunnforhold Grunnvannsnivå Vedlikehold Estetikk Økologiske forhold Det skilles mellom åpent system med dype sidegrøfter og lukket system. Et lukket system kombinerer ofte grunne grøfter og lukket drensledning. Figur Prinsippskisse som viser alternative dreneringssystem Fordrøyningsmagasin De senere årene har vist en økning i nedbørintensitet. Denne intensiteten har vist at behovet for økt ivaretakelse og avrenning fra gater, veger, plasser, eiendommer m.m. er aktualisert. For å ivareta dette behovet er ett av tiltakene fordrøyning av regnvann på lokale områder før dette videresendes til kommunalt OVnett, sidebekker eller tilsvarende. Ett av tiltakene vil for det enkelte utbyggingsområde være å etablere fordrøyningsmagasin(er). Dette gjøres ved etablering av konstruksjon(er) som er tilrettelagt for inspeksjon og vedlikehold, og med et avgrenset påslipp til eksisterende OVnett. Fordrøyningsmagasin(er) skal dimensjoneres iht. Kommunens VAnorm, kap.7, og leveres kommunen sammen med øvrige VAplaner for godkjenning Overvannssystem (les: Overvannsforskriften) (gjelder frem til egen OVnorm foreligger) Side 46

47 Overvannssystemet må legges opp slik at det minst mulig forstyrrer den naturlige vannbalansen i området. Overvann føres i separate ledninger til nærmeste naturlige resipient (vassdrag). Kapasiteten på bekker må sees i sammenheng med tilført vannmengde, og eventuelt kontrollregnes. Om nødvendig iverksettes tiltak for å sikre nødvendig kapasitet eller tilført vannmengde reduseres ved fordrøyning. Alternative vannveier vurderes og planlegges for å redusere risiko for skader ved gjentetting eller underkapasitet i overvannssystemet. Hvor forholdene ligger til rette for det, anbefales overvannsløsninger basert på prinsipper for lokal overvannsdisponering (LOD). I område uten overvannsledning eller svært langt unna egnet resipient, kan infiltrasjonsanlegg overveies brukt. Det bør vurderes om trafikkmengder eller andre forhold medfører at vannkvaliteten forringes. Dette sees i sammenheng med vannkvalitetskrav for vassdrag i kommunens avløpsplan. Eventuelt iverksettes rensetiltak. Overflatevann må ikke ledes inn på tilstøtende eiendommer uten at tinglyst tillatelse foreligger. Veisluk skal tilkobles overvannsledninger som leder vannet bort og til resipient. Ledninger som berører privat grunn føres langs eiendomsgrense der dette er mulig. Det skal innhentes og tinglyses tillatelse til anlegg og vedlikehold av de aktuelle ledninger med tilhørende byggverk som kummer etc. Beregning av dimensjonerende vannføring. Forenklet metode. Vannmengder beregnes etter den rasjonelle formel. Jfr. VAnorm for. Sluk m/sandfang: Overflatevannet skal føres gjennom sandfang før det ledes inn på overvannsledningen. Sluk ved kantsten plasseres i avstand m, etter de rådende forhold, ved alle lavpunkt og generelt ved alle vegkryss. Sluk i veigrøft kan, hvis forholdene tilsier det, plasseres i større avstand. Om utforming av sandfang og tilknytning til kommunens avløpsnettet henvises til VAnorm for Kongsberg kommune. Ledningers plassering i veikroppen: I vei uten fortau eller gang og sykkelvei legges ledningene under veiens skulder slik at kumlokket blir liggende innenfor kjørebanekant. Jfr. VAnorm for. Stikkrenner under avkjørsler: Der bortledning av overflatevann skjer ved hjelp av åpen grøft må det legges stikkrenne under avkjørsler. Rørene skal være betongrør, stålrør, duktile støpejernsrør eller dobbeltveggede anleggsrør kl. C i PE eller PP. Rørene skal dimensjoneres etter vannmengde, men minste tillatte diameter skal være 200 mm. Vedlikehold av stikkrenner/rør under private avkjørsler er utbyggers eller huseiers ansvar. Stikkrenner/kulvert under vei: Stikkrenner/kulvert må dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle. Beregningsmetode og valg av kulverttype følger Statens Veivesen Håndbok 018. For kulvert 400 mm bygges innløpsarrangement i plasstøpt eller prefabrikkert utførelse. Kryssende stikkledninger skal legges på tilstrekkelig dybde og utføres på en slik måte at setninger/telehiv i veibanen unngås. Lukking av bekk er søknadspliktig etter Plan og bygningsloven, og godkjenning må foreligge fra kommunen. Avskjærende grøft utenfor vei: Dersom det er fare for stor tilrenning fra områder som ligger ovenfor skjæringstopp, må det bygges separate grøfter som kan lede dette vannet bort til nærmeste bekk eller grøft. (Se fig. 3.1) Drenering Drenering med åpne sidegrøfter: Dersom det benyttes åpne sidegrøfter, må disse være så dype at hele overbygningen dreneres. Grøftene gis avløp til sandfang/overvannsledning, stikkrenne eller system for lokalt OVnett. (Se fig. 3.3). Drenering med drensledning: Drensledning benyttes langs vei med grunn sidegrøft eller kantstein. Den plasseres i egen grøft med topp rør minimum 200 mm under traubunn. Ledningen skal være omgitt av 200 mm tykt lag drenerende masser. Det benyttes perforert plastledning eller tilsvarende for drenering. Ledningen legges gjennomgående fra sandfang til sandfang og gis et fall på minimum 0,5 %. (Se fig. 3.3) Kummer og gategods Kummer plasseres fortrinnsvis i fortau, gangbane eller i kjørebane. Det skal ikke tillates parkering over eller Side 47

48 nærmere enn 2 meter fra brannkum. Alle kummer for offentlige VAledninger skal ha kjøresterke lokk med tette spetthull. I veigrunn skal kumlokkene ha flytende ramme som justeres i plan med asfaltert vei. Rammen skal ha splitt i skjørtet. Asfalten skal under rammen og være synlig gjennom splitt i skjørt. Flyterammen skal ferdig lagt ha maks. avvik fra topp dekke på 0 til 5 mm. Mellom kjegle og støpejernrammen skal det være en justeringsring. Justeringsringen skal bygge maksimum 300 mm. Ved kummer med topplate benyttes justeringsring som gir en avstand mellom topplate og veioverflate på Hmaks.=500 mm. Justeringsringen skal være sikret mot sideforskyvning. Lokk og rammer som tillates brukt skal være iht. Norsk Standard. Slukrister skal ha flytende ramme og åpning Ø650. Risten skal ha klaprefri utførelse med lås. Kuppelrister skal være selvlåsende (fjærbelastet), fortrinnsvis av høy type. Stoppekranbokser skal ha flytende ramme. Kumlokk i sentrum av byen skal ha egen Kongsberglogo. Sentrum er definert i gjeldende kommuneplan. Overvannsrenner skal utføres som slisserenner eller med låsbar rist av støpejern eller galvanisert stål. Kummer og sluk skal merkes iht. Kommunens VAnormal. Utførelse og materiell skal tilfredsstille følgende krav til belastningsklasser i DIN19580: Parkeringsplasser, gågater, fotgjengerområder: belastningsklasse C (prøvebelastning 250 kn). Kjøreveier: belastningsklasse D (prøvebelastning 400 kn). Områder med spesielt tung trafikk: belastningsklasse E eller F. Figur Prinsippskisse for plassering av flytende kumrammer. Side 48

49 KAPITTEL B3: VEIUTSTYR 3.0 GENERELT Det vises til dette dokumentets første del kapittel A: VEI OG GATEUTFORMING. 3.1 VEG OG GATEBELYSNING OPPSETTING M.M. Trafikksikkerhetsmessige hensyn skal normalt være dimensjonerende for veibelysningen, men miljøhensyn og estetisk tilpassing til omgivelsene bør også vektlegges. Det henvises til Statens vegvesens Håndbok 017 og Teknisk veilysnorm for. Figur Vanlig plassering av gatelysmaster 3.2 KABLER Ansvarlig foretak/samordner har ansvaret for koordinering av arbeidet med kabelgrøfter og montering av veilysanlegg med mer. Kabler skal ikke ligge nærmere offentlige ledningsanlegg enn 2,0 meter, målt horisontalt fra kant av nærmeste rør. Ved dype ledningsanlegg må avstanden vurderes spesielt. Forøvrig henvises det til kommunens VAnorm. Trekkekummer skal legges i fortau, g/s eller parkeringsarealer. Kryssing av vei med kabler/ledninger skal utføres med trekkerør/kabelkanal. Ved kryssing av eksisterende veg skal boring/rørpressing vurderes. I vei skal topp trekkerør/kabelkanal ligge minimum 1,2 meter under topp dekke ved kryssing og minimum 0,8 meter langsetter. Trekkerør/kabelkanal skal forlenges til minimum 1,0 meter utenfor veikant. 3.3 FØRINGSSKINNER For arbeider med føringsskinner langs veg henvises det til Statens vegvesen håndbok 231, Rekkverk. 3.4 KANTSTEIN Det skal generelt benyttes kantstein av granitt eller betong. Det skal legges vekt på ensartet utførelse ved naturlig avgrensede anlegg eller områder. Valg av type kantstein skal godkjennes av driftsavdelingen. Til veger og offentlige parkeringsplasser i sentrumsområder skal det benyttes kantstein av granitt. Kantstein utføres med høyde (vis) 120 mm i boligveier, mens det benyttes høyde (vis) 160 mm i hovedgater. Ved avkjørsler senkes kantstenen til 30 mm, mens for gangfelt senkes kantsteinen til 20 mm. Prefabrikkert kantstein av betong bør være minimum 1,0 meter lang. I radier skal det benyttes krum sten. Kantsteinen skal spikres og limes til underlag av asfalt. Den skal i tillegg bakstøpes. Kantstein av betong skal settes på slitelaget også hvor det er to lag med asfalt. Plasstøpt kantstein benyttes ikke. Asfalt/heller inn mot kantstein legges med 1 cm overhøyde. Det vises for øvrig til lokale gatebruksplaner hvor det er gitt konkrete anvisninger for utforming av gatenettet. For universell utforming med kontrastfarge for ledelinjeeffekt m.m. Henvises det til håndbok. Side 49

50 Figur Granittkantstein. Figur Betongkantstein. Figur Nedsenket fortauskant Figur Fotgjengerkryssing Side 50