GEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE Andenes Sortland Narvik Leknes Svolvær Bodø Fauske Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Brønnøysund Statens kartverk Bodø Sjøgata 1, 8006 BODØ

2 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 2 GEODATAPLANEN FOR NORDLAND INNHOLD. 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN 4 2 NORGE DIGITALT SAMARBEIDET I NORDLAND BAKGRUNN MÅL OG HOVEDSTRATEGIER FOR GEODATASAMARBEIDET I NORDLAND MÅL MED GEODATAPLANEN UTVIKLINGSSTRATEGIER KRITISKE SUKSESSFAKTORER ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I NORDLAND (NORDLAND DIGITALT) NORDLAND DIGITALT FORUM NORDLAND DIGITALT ARBEIDSUTVALG NORDLAND DIGITALT SEKRETARIAT ARBEIDSGRUPPE FOR UTARBEIDING AV HANDLINGSPLAN FOR ØKT BRUK AV GEODATA NORGE DIGITALT MØTER I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATA-SAMARBEID STATUS / BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON MÅLSETTINGER FOR PLANPERIODEN DE ULIKE ROLLENE I FYLKET MÅ SPILLE SAMMEN 10 3 BRUK AV GEODATA ANVENDELSER REGIONALE OG LOKALE NORGE DIGITALT PARTER ANDRE BRUKERGRUPPER OG PUBLIKUM 11 4 GEODATAGRUNNLAGET BASIS GEODATA GRUNNLAGSNETT Landsnett Overgang til EUREF Etablering av CPOS TOPOGRAFISKE DATA Fotogrammetriske FKB-data DMK / AR Sjøkart og dybdeinformasjon EIENDOMSDATA Matrikkelen INFRASTRUKTUR Ledninger VBASE Stedsnavn Grunnkretsgrenser BILDEDATA Ortofoto Flyfoto PLANDATA 19

3 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Planer på fylkes-/regionnivå Planer på kommunenivå Detaljplaner TEMADATA NATURRESSURSER Kyst/fiskeri Reindrift Biologisk mangfold BEFOLKNING Demografi KOMMUNIKASJON REKREASJON SAMFUNNSSIKKERHET VERN Fornminner FORURENSNING NASJONALE KARTSERIER FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALER Tilrettelegging av geodata, mål og tiltak Standarder og produktspesifikasjoner Forvaltningsløsninger Brukerløsninger og karttjenester på nett PARTSAVTALER I FYLKET 25 5 HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN FOR HANDLINGSPLAN FOR

4 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden Kjennetegnet på om vi lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag til bruk i Norge digitalt partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting, planprosesser innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for skal finnes her og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne arbeidsprosesser og en god gjennomføring. Dette har vi ikke i Nordland i dag. På landsiden trengs det investeringer på ca. 75 mill. kroner over en 10-års periode for å komme på linje med resten av landet når det gjelder digitale kartdata. På sjøsiden mangler det fortsatt tilfredsstillende dybdedata for km 2, nødvendige investeringer er estimert til et beløp dobbelt så stort som for landsiden. Dessuten er det behov for tiltak slik at data blir tatt effektivt i bruk, særlig ved å stimulere til interkommunalt samarbeid. Videre må det etableres adekvat kompetanse og teknologi for å få optimal nytte av geografiske data. Nordland digitalt arbeidsutvalg planlegger følgende strategiske satsinger i perioden: Etablere og vedlikeholde felles kartdatabase for alle kommunene. Overgang til ny matrikkel, herunder utarbeide tilfredsstillende kvalitet i grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB) og det digitale eiendomskartet (DEK) før konvertering. Etablere ortofoto med tilfredsstillende detaljering for alle kommunene. Gå over til Euref89 som referansesystem for alt kart- og oppmålingsarbeid i fylket. Inngå nye avtaler for forvaltning, drift og vedlikehold som inkluderer plandata og temadata. Gjennomføre aktiviteter innen plan- og temadata. Øke bruken av geodata gjennom å: Stimulere til økt kommunesamarbeid. Arbeide for økt bruk av geodata hos de regionale samarbeidspartene. En grunnleggende forutsetning for Norge digitalt er også at partene i fylket får gjort egne data tilgjengelig på Internett og at partene er i stand til å ta i bruk data levert av andre parter. Ola Bjerkaas Assisterende fylkesmann Fylkesmannen i Nordland Leder Nordland digitalt arbeidsutvalg Eilev Aurstad Fylkeskartsjef Statens kartverk Bodø Sekretariatsleder Norge digitalt i Nordland

5 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 5 2 Norge digitalt samarbeidet i Nordland 2.1 Bakgrunn 2.2 Mål og hovedstrategier for geodatasamarbeidet i Nordland Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentral redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Nordland. Målgruppen for Geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon kostnadseffektiv etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av kart- og geodata, slik at Nordland skal være i fremste rekke med å nå målene i Norge digitalt å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativ og tekologisk på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå å øke bruken av geografiske data og fremme den samfunnsmessige nytten av slike data i Nordland. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer Realistiske mål Fornuftige tiltak Konkrete resultatmål Resultatmålene skal være så tydelige at de samfunnsmessige effektene raskere, billigere, bedre og mer åpen saksbehandling skal kunne tilbakeføres til dem (og helst kunne måles eksplisitt) Utviklingsstrategier Strategier for økt og riktigere GEODATABRUK - Videreutvikle Norge digitalts internettportaler for innsyn og nedlasting av basis og tematiske geodata, spesielt - Bidra til utvikling og veldikehold av effektive, lokale portaler med tanke på geodata - Vedlikeholde og videreutvikle standarder for beskrivelse, lagring og utveksling av geodata - Bidra til at systemleverandørene tar i bruk tilgjengelige tematiske geodata i sine programvareløsninger - Bidra aktivt til at tematiske geodata blir tatt i bruk hos partene - Bidra til geodataplanlegging internt hos Norge digitalt-partene Strategier for GEVINSTMÅLING OG SYNLIGGJØRING - Kvantitative gevinster (Potensialet) - Kvalitative gevinster (Potensialet) - Gevinstrealisering og gevinstrealiseringsplaner

6 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 6 Strategier for et fullstendig, pålitelig og tilgjengelig GEODATAGRUNNLAG - Bidra til at etablering av tematiske geodata blir styrt mot viktige oppgaver i forvaltningen - Utvikle datavertrollen (= orginaldatavert) - Innarbeide gode rutiner for systematisk vedlikehold av (basis og tematiske) geodata. (Men underpunktene periodiske og løpende tiltak) - Bidra til en døgnåpen offentlig forvaltning (24 timer i døgnet, 7 dager i uka). Strategier for SAMARBEID OG ORGANISERING - Utnytte partenes innsats på kart- og geodatasektoren bedre. (Stordriftsfordeler og synergi) - Synliggjøre gevinstene ved kartleggingssamarbeid i forhold til gamle og nye eksterne brukere - Initiere samarbeid mellom partene. Vedlikeholde og utvikle ND som organisasjon - Bidra til at Statens kartverks ressurser i fylket blir utnyttet best mulig - Arbeide for klarere ansvarsfordeling og organisering av geodataaktiviteter Strategier for INFRASTRUKTUR - Arbeide for økt bruk av teknisk infrastruktur basert på åpne standarder - Utvikle grunnlagsnettet, herunder stimulere til utbygging av CPOS-stasjoner. - Arbeide for å ta i bruk bredbåndsløsninger og effektive it-verktøy Strategier for KOMPETANSE OG OPPLÆRING - Styrke Kartvektes samlede fagdidaktiske kompetanse - Styrke brukerkompetansen hos samarbeidspartene og deres brukere - Styrke kompetansen i forvaltning av geodata - Styrke kompetansen i drift av geodata - Styrke kompetansen i vedlikehold av geodata - Styrke kompetansen hos samarbeidspartene innen Euref89 og Cpos - Styrke kompetansen hos samarbeidspartene rundt matrikkelen og matrikkelloven Strategier for SIKKERHET: - Utvikle og vedlikehold rutiner som sikrer personopplysninger mot uvettig bruk Hvordan realiserer vi geodatastrategien I de neste kapitlene vil vi lage en kort oversikt over situasjonen innenfor hvert av de ulike strategiområdene. Samtidig vil sterke og svake sider med disse løsningene bli vurdert i lys av de hovedmål og hovedstrategier som er trukket opp. Det vil deretter bli konkludert og gitt anbefalinger innen hvert av disse områdene Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer syntes å være: Mye data er ikke tilpasset kommunenes bruk, f.eks. mhp. presisjon, detaljering mv. ND er ikke tilgjengelig for parter (evt. for tregt) ND har lite data og data passer ikke alltid til å løse aktuelle oppgaver ND har lite metadata

7 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 7 ND kan ikke levere data forankret i riktig sone Samarbeidsparter kan ikke levere WMS-data Noen parter mangler rutiner for vedlikehold og oppdatering. Det er viktig å ha slike forutsetninger i bunnen når tiltakene på regionalt nivå utformes. 2.3 Organisering av Norge digitalt i Nordland (Nordland digitalt) Norge digitalt i Nordland (Nordland digitalt) har egen hjemmeside, se Nordland digitalt forum. Nordland digitalt forum er øverste organ for Norge digitalt i Nordland og skal være et forum for rådgivning, informasjon, diskusjon og medvirkning. Alle Norge digitalt parter i Nordland kan delta. Forumet ledes av Fylkesmannen i Nordland. Første møte ble holdt på Nordland digitalt konferanse 1. og 2. juni 2005, neste møte er planlagt 12. februar i forbindelse med konferansen GeoNordland Norge digitalt forum skal sjekke at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtene i forumet vil slike saker normalt bli behandlet: Melding om arbeidet foregående år, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, organisering av Norge digitalt i fylket m.v Nordland digitalt arbeidsutvalg. Nordland digitalt arbeidsutvalg (NDA) skal initiere og støtte tiltak som bidrar til å oppfylle målsettingen med Norge digitalt i Nordland, herunder målet med geodataplanen, se ovenfor. Videre skal NDA godkjenne Geodataplanen for Nordland og NDA skal også gi tilbakemeldinger/innspill til Norge digitalt om aktuelle saker. NDA skal ha ca. 4 møter i året, herunder et hovedmøte rundt årsskiftet der siste års geodataplan evalueres og ny geodataplan vedtas. Nordland digitalt arbeidsutvalg erstatter det tidligere Geodatautvalget og Arealis arbeidsutvalg. NDA skal ha deltakere, og ledes av Fylkesmannen i Nordland. Medlemmene skal være de regionale GEOVEKST-partene og de største AREALIS-partene i fylket. Kommunene er representert med 3 medlemmer i NDA. Det første arbeidsutvalget ble etablert og godkjent på Nordland digitalt konferanse 1. og 2. juni NDA fremmer forslag overfor Forum hvilke institusjoner som skal ha representasjon i NDA frem til neste møte i Forum. Medlemmene i Nordland digitalt arbeidsutvalget for 2007 står i vedlegg Nordland digitalt sekretariat. Nordland fylkeskommune, Statens kartverk, Bodø og Fylkesmannen i Nordland er sammen sekretariat for Nordland digitalt. Rollene fordeles slik: Statens kartverk Bodø: Leder sekretariatet. Generell administrasjon. Ansvarlig for geodataplan for Nordland. Fylkesmannen i Nordland: Ansvarlig for administrasjon av møter, herunder innkalling og referat. Samordning av geodatavirksomheten.

8 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 8 Nordland fylkeskommune: Ansvarlig for kontakt med forskningsmiljøene. Samordning med fylkesplan og utviklingsprogram for Nordland (UPN). Kartverket, fylkesmannen og fylkeskommunen utpeker selv sine representanter. Medlemmene i Nordland digitalt sekretariat i 2007 står i vedlegg Arbeidsgruppe for utarbeiding av handlingsplan for økt bruk av geodata. På møte i Nordland digitalt forum 1. juli 2005 ble det vedtatt å opprette ei arbeidsgruppe for utarbeiding av handlingsplan for økt bruk av geodata. Gruppa har følgende mandat: Arbeidsgruppa skal utarbeide handlingsplan for økt bruk av geodata i Nordland, herunder: Kartlegge status og eksisterende planer for bruk av GIS/geodata hos partene i Nordland digitalt. Beskrive og vurdere faktorer som har betydning for bruk av GIS/geodata i dag og de neste 3 årene. Aktuelle faktorer er: Endrede rammebetingelser som følge av Norge digitalt. Mulige endringer som følge av ny lov om eiendomsutforming (matrikkellova) og ny matrikkel. Betydningen av bredbånd, muligheten for anskaffelse av bredbånd m.v. Programvare for oppmåling og for GIS. Etablering og bruk av Web-tjenester basert på wms- og/eller wfs-format. Kompetanse. Organisering (herunder mulige samarbeidsformer). Kjøp av tjenester (herunder bortsetting av kommunale arbeidsoppgaver, tilrettelegging for GIS og internett/webtjenester). "Små synlige suksesser" herunder tilgjengeliggjøring av plankart (raster og vektor) fra arkiv og som webtjeneste. Flere.... Arbeidsgruppa skal selv vurdere og velge ut hvilke faktorer som har betydning for økt bruk av GIS/geodata. Foreslå og prioritere konkrete tiltak som skal føre til økt bruk av geodata i Nordland. Et forslag til handlingsplan, se vedlegg 1 ble lagt frem for og fikk tilslutning fra Nordland digitalt arbeidsutvalg på møte 4. januar Gruppas konklusjoner ang. tiltak og ansvar står i vedlegg 1. De viktigste tiltakene har blitt innarbeidet i geodataplanen. Nordland digitalt Arbeidsutvalg bestemte i møte 21. mars 2006 at handlingsplanens prioritet 1 skulle ha fokus i Ved rullering skal det vurderes om prioritet 2 og 3 skal tas opp. Nordland digitalt arbeidsutvalg bestemmer hvor lenge arbeidsgruppa skal opprettholdes, ev. endring av mandat, nye medlemmer m.v. Medlemmene i arbeidsgruppa i 2006 står i vedlegg Norge digitalt møter i regionene I tillegg til møtene i de faste utvalgene kan det være aktuelt å gjennomføre regionmøter for alle kommunene i en region, der den enkelte kommune er en viktig brikke i samordningen Geodataplanens årssyklus Aktivitetene i Nordland digitalt arbeidsutvalg vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus. Rulleringen av planen gir 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året i tillegg til hovedmøtet. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være

9 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 9 naturlig å organisere et årlig Norge digitalt møte i fylket tidlig i nytt år. I 2007 vil det bli arrangert et Norge digitalt møte 12. februar i forbindelse med konferansen GeoNordland Figur 1: Eksempel på årshjul i fylkene, med kobling til nasjonale arbeidsprosesser. 2.4 Geodata-samarbeid Status / beskrivelse av nåsituasjon I Nordland pågår det i dag 3 interkommunale geodatasamarbeid: Mellom Ballangen, Narvik og Tysfjord i Ofoten. Mellom Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna (HALD-samarbeidet) på Midt Helgeland. Mellom Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad på Sør-Helgeland Målsettinger for planperioden. Fortsette økonomisk og faglig bistand til interkommunalt samarbeid (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata). Vurdere egen prosjektstilling til støtte for alle interkommunale samarbeid (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata). Ofoten: Klargjøring av eiendomsdata for konvertering til matrikkelen.

10 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 10 Midt-Helgeland: Klargjøring av eiendomsdata for konvertering til matrikkelen. Midt-Helgeland: Konvertere til Matrikkelen tidlig på høsten Midt-Helgeland: Utvidet bruk av GIS, dvs, GIS i planlegging og GIS som analyseverktøy. Sør-Helgeland: Den felles kartdatabasen skal komme på plass. Sør-Helgeland: Klargjøring av eiendomsdata for innlegging i Matrikkelen Mål : Ofoten: Kommunene vil bli lagt inn i matrikkelen tidlig i Sør-Helgeland: Matrikkelen etableres tidlig i De ulike rollene i fylket må spille sammen I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Som figuren nedenfor viser, har de ulike fagetatene på regionalt nivå en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. De initierer derfor etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor disse feltene. Statens kartverk har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Figur 2: Rollefordeling mellom lokale, regionale og nasjonale parter. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få det enkelte datasettet inkludert i Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalen (FDV-avtalen).

11 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 11 3 Bruk av geodata P4-dokumentet (Rammeverksdokumentet) i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene i Norge digitalt. Geodataene som produseres skal tilrettelegges og tas i bruk. For å få til dette vil det være aktuelt å gjennomføre en eller flere av disse aktivitetene: Kurs Veiledning Hospitering 3.1 Anvendelser Alle ND partene med et geodataansvar skal bidra med sine data i samarbeidet. Alle etater og selskaper som deltar i dette arbeidet med egne data, er rettighetshaver til egen informasjonen som inngår i datatilfanget. Den enkelte rettighetshaver fastsetter vilkårene for de øvrige partenes tilgang/bruksrett til denne informasjon. Dette er tydelig utdypet i P1 dokumentet i Norge digitalt Regionale og lokale Norge digitalt parter De regionale partene trenger fagspesifikk kompetanse innenfor sine sektorer om hvilke muligheter geografisk informasjon tilbyr for å effektivisere saksbehandlingen. Et samspill mellom regionalt og lokalt nivå kan styrke geodatabruken innenfor de enkelte fagsektorene. Prioriterte tiltak og mål i 2007 (i hht. handlingsplan for økt bruk av geodata). Informere om datagrunnlag og brukermuligheter og synliggjøre nytten av et godt geodatagrunnlag for alle. Stimulere interkommunalt samarbeid (se kap ). Tilrettelegge karttjenester på nett for kommunene i Nordland (se kap ) Andre brukergrupper og publikum Med den økende utviklingen av tjenester og tilbud på mobiltelefoner, vil publikum snart bli en av de største, men samtidig en av de mest kravfulle, brukergruppene av geografisk informasjon. Publikum vil trenge informasjon både om hvilke tilbud som finnes og om hvordan de kan nyttiggjøre seg dem. Se også kap Prioriterte tiltak og mål i 2007 (i hht. handlingsplan for økt bruk av geodata). Informere om hvilke data og muligheter som finnes.

12 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 12 4 Geodatagrunnlaget Her omhandles hovedsakelig geodata som etableres og/eller vedlikeholdes av flere parter i samarbeid. Inndelingen av dataene i dette kapittelet har vært gjenstand for mye diskusjon, og forslaget som følger ønskes prøvet ut. Det er forsøkt en tredelt oppdeling og eksemplene som er listet opp inneholder ikke en fullstendig liste over alle tenkelig datasett, har må det enkelte fylke fylle inn det som passer. Det vil på sikt være naturlig å samordne denne inndelingen med blant annet FDV-avtalens vedlegg. 4.1 Basis geodata Basis geodata defineres som data som er av generell betydning for å kjenne seg igjen i terrenget, både i form av direkte og indirekte stedfesting, og som skal være tilgjengelig for hele landet. Dataene er ofte samfinansierte, f.eks. som Geovekstprosjektene Grunnlagsnett Landsnett Landsnettet består av GPS-målte punkter med en generell tetthet på 3-5 km i bebygde områder, og ned mot et punkt pr. 100 km 2 ellers. Mer informasjon om landsnettet finnes på Hjemmesidene til Statens kartverk. Status: I Nordland har landsnettet blitt etablert i 40 kommuner. Antall kommuner som skal få innført landsnettet i 2007: 4. Se også Vedlegg 9 til Geodataplanen for Nordland.

13 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Overgang til EUREF89 European Reference Frame 1989 (EUREF89) er det nye offisielle geodetiske datumet i Norge. Mer om EUREF89 og andre geodetiske referansesystem finnes på Status: I Nordland har 4 kommuner gått over til EUREF89 (det er 2 mindre enn planlagt). Pga. innføringen av den nye matrikkelen blir innføringen av EUREF89 i Nordland forsert. Nordland digitalt arbeidsutvalg har gitt sin tilslutning til at innføringen skal være ferdig i løpet av Det arbeides med å oppfylle dette målet. Antall kommuner som skal bli ferdig med overgangen til Euref89: 27. Arrangere en temadag/kurs for å belyse problemstillinger knyttet til oppmåling med GPS i EUREF89 og i NGO48 (samarbeid mellom Statens kartverk og GeoForum). Mål : Antall kommuner som skal bli ferdig med overgangen til Euref89: 13. Se også Vedlegg 9 til Geodataplanen for Nordland Etablering av CPOS CPOS er en tjeneste for GPS-brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med centimeters nøyaktighet. Utbyggingen av CPOS er basert på interesse fra brukerne, da utbyggingen av tjenesten ikke er finansiert over statsoppdraget. Det er foreløpig ingen prosjekt for å få etablert CPOS i Nordland Topografiske data Fotogrammetriske FKB-data Fotogrammetriske FKB-data er spesifisert i fire nøyaktighetsklasser, A, B, C og D. Fotogrammetriske FKB-data omtales her under ett siden de etableres og veldikeholdes periodisk gjennom prosjekt som involverer flybilder og fotogrammetri. I tillegg har de fleste datasett noe tilfang av data fra kontinuerlig ajourhold. Enkelte datasett kan i tillegg ha selvstendige prosjekter som går på kvalitetsheving av ulik karakter.

14 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 14 Fotogrammetrisk FKB omfatter her følgende datasett: FKB-Terreng, FKB-Vann, FKBmarkslag, FKB-Bygninger, FKB-Bygningsmessige anlegg, FKB-Veg, FKB-Annen naturinformasjon, FKB-areal, FKB-Jernbane, FKB-Lufthavn, FKB-Ledningsdata VA, FKB- Ledningsdata EL/Tele Mer om FKB-data finnes på Status: Av fylkets km 2 er km 2 (64,93 %) dekket av FKB-data. Av dette er 80 km 2 (0,2 %) A-standard, 692 km 2 (1,8 %) B-standard, 5672 km 2 (14,75 %) C-standard og km 2 (48,18 %) D-standard, se tabellen Status for Nordland fylke for arbeidet med felles kartdatabase og ortofoto i Vedlegg 10. Det gjenstår å kartlegge 160 km 2 (0,42 %) til B-standard og km 2 (34,65 %) til C-standard. Kart som viser status for FKB-etablering i Nordland er tilgjengelig på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland. Se også tabellene Status for Nordland fylke for arbeidet med felles kartdatabase (FKB) og ortofoto, Samlet oversikt over ortofotoprosjekter i Nordland og Kommunevis status for arbeidet med felles kartdatabaser (FKB) og ortofoto i Nordland i Vedlegg 10. Kommuner Ant. komm. År Alstahaug, Beiarn, Bindal, Bodø, Brønnøy, Dønna, Flakstad, Hadsel, Hamarøy, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Meløy, Moskenes, Narvik, Nesna, Rana, Rødøy, Røst, Saltdal, Sømna, Træna, Vefsn, Vega, Vestvågøy, Vevelstad og Værøy. Alstahaug, Andøy, Ballangen, Bindal, Brønnøy, Bø, Dønna, Evenes, Flakstad, Hadsel, Hamarøy, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Meløy, Moskenes, Narvik, Nesna, Rana, Rødøy, Røst, Saltdal, Sortland, Sømna, Tjeldsund, Træna, Tysfjord, Vega, Vevelstad, Værøy og Øksnes. Andøy, Ballangen, Bindal, Bodø, Brønnøy, Bø, Evenes, Flakstad, Hadsel, Hemnes, Lødingen, Moskenes, Narvik, Rana, Røst, Sortland, Sømna, Tjeldsund, Tysfjord, Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Værøy, Vågan og Øksnes. Ballangen, Beiarn, Bodø, Evenes, Fauske, Flakstad, Gildeskål, Hamarøy, Hemnes, Lødingen, Moskenes, Narvik, Rana, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tjeldsund, Tysfjord, Vestvågøy, Værøy og Vågan Tabell 1: Kommuner med pågående eller planlagte FKB-prosjekt i planperioden ( ). (Tabellen omfatter både nyetablering og forbedring av eksisterende database.) Gjennomføre etableringsprosjekter i henhold til tabell som viser Geovekstprosjekt planlagt startet i 2007 i vedlegg 7. Gjennomføre prosjektene i hht. Tabell 1 ovenfor 5-meters kurver fra ØK skal bli ferdig etablert. Vann, vassdrag og kystkontur fra ØK skal bli ferdig etablert. Mål : Gjennomføre etableringsprosjekter i henhold til kart/tabell i vedlegg 7. Gjennomføre prosjektene i hht. Tabell 1 ovenfor DMK / AR5 DMK (Digitalt MarkslagsKart) vedlikeholdes av Norsk institutt for skog og landskap og kommunene. Periodisk ajourhold av DMK fra og med 2007 skal skje som Geovekst-prosjekt,

15 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 15 dette gjelder for nærmere fastlagte områder. Mer om DMK finnes på DMK vil i 2007 erstattes med et generalisert datasett, AR5, som vil være noe enklere for kommunen å ajourholde. Bruksområdene blir de samme som før, og status og eierforhold blir som for DMK. Den enkelte kommune skal etablere rutiner for kontinuerlig administrativt ajourhold av DMK/AR5. Alle detaljer vedrørende AR5 er ennå ikke avklart. Status: DMK er ferdig førstegangsetablert for Nordland. DMK for dyrket mark er ajourført for 21 kommuner i Nordland i forbindelse med gårdskartprosessen. Se oversikt over status og fremdriftsplaner for ajourføring på DMK skal ajourføres, basert på ortofoto, for 16 kommuner i Nordland i 2007 gjennom gårdskartprosessen. Mål : DMK skal ajourføres, basert på ortofoto, for 11 kommuner i Nordland i 2008 gjennom gårdskartprosessen Sjøkart og dybdeinformasjon Status: Den forserte sjøkartleggingen skal være ferdig for Nordlandskysten opp til Ofoten og for deler av Vesterålen/Lofoten i løpet av Det gjenstår å kartlegge ca km 2 med en samlet kostnad på ca. 150 millioner kroner. Resten av Vesterålen og deler av Lofoten skal kartlegges. Mål : Resten av Lofoten skal kartlegges i Status og mål for den forserte sjøkartleggingen vises på Kart fra Sjøkartverket. Enkelte mindre områder hører ikke inn under den forserte sjøkartleggingen og vil derfor ikke bli kartlagt nå Eiendomsdata Matrikkelen Eiendomsinformasjon har til nå blitt forvaltet i GAB-registeret og i Digitalt EiendomsKartverk (DEK). Disse data skal samles i nytt Matrikkelsystem. Fokus har derfor i stor grad vært på kvalitetssikring av data før konvertering til Matrikkelen. Det må etableres tilfredsstillende kvalitet i grunneiendoms- adresse og bygningsregisteret (GAB) og det digitale eiendomskartet (DEK) før konvertering og overgang til ny Matrikkel. Den nye matrikkelen er basert på at kommunene bruker koordinatsystemet UTM/Euref89. I Nordland bruker mange kommuner fortsatt NGO48. Pga. innføringen av den nye matrikkelen blir innføringen av EUREF89 i Nordland forsert og er planlagt ferdig i 2009, se side 13.

16 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 16 Status DEK År Antall kommuner ferdig utenfor tettsteder Antall kommuner ferdig for tettsteder Tabell 2: Status for ferdigstillelse av DEK i Nordland. Se også kartet Status digitalt eiendomskart (DEK) på Hjemmesiden for geodataplanen for Nordland. For å sikre tilfredsstillende kvalitet på GAB før konvertering kjøres matrikkelkontroller. Ved årsskiftet 2006/2007 var 27 kommuner ferdige med matrikkelkontrollene. Gjennomført år Antall kommuner som har fått opplæring i Matrikkelen, der hhv. GAB og DEK er konvertert og som har tatt Matrikkelen i bruk Fått opplæring i Matrikkelen GAB konvertert DEK konvertert Tatt Matrikkelen i bruk Tabell 3: Antall kommuner som har fått opplæring i Matrikkelen, der hhv. GAB og DEK har blitt konvertert og som har tatt Matrikkelen i bruk. I den nye matrikkelen er det krav om at kommunegrensene skal være sammenpasset mellom nabokommuner. I Nordland skal dette arbeidet ligge i forkant av planene for konverteringen. Ved årsskiftet 2006/2007 var mellom ¼ og 1 /3 av arbeidet ferdig. Alle kommunene i Nordland har laget plan for å avslutte foreldete midlertidige kartforretninger. Ingen kommuner har så langt avsluttet alle foreldete midlertidige kartforretninger i hht. GAB. Alle kommuner har gjennomført alle matrikkelkontroller, herunder prøvekonvertering og feil i data er rettet. Alle kommunegrenser mellom nabokommuner skal være sammenpasset. Alle kommunene skal ha fått opplæring i Matrikkelen kommuner skal konverteres til Matrikkelen. Alle kommunene skal ha avsluttet alle foreldete midlertidige forretninger. Mål : Resterende kommuner skal konverteres til matrikkelen.

17 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Infrastruktur Ledninger Mål Ingen satsingsområder i denne planutgaven VBASE VBase (geometri + vegident) er etablert for hele Nordland og ajourholdes kontinuerlig. Gatekode og skogsbilvegident er lagt på for de kommunene der dette er etablert. Kart som viser status for VBase i Nordland er tilgjengelig på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland Stedsnavn Stedsnavn registreres i Sentralt Stedsnavnsregister (SSR) av Statens kartverk. Stedsnavn fra ØK skal fortløpende lastes inn i SSR i forbindelse med FKB-ajourføringen, se tabell i fila Ved11KommunevisPrioriteringFremdriftAvStedsnavnsarbeidet.doc i vedlegg 11. Status: Alle navn fra N50 er registrert i SSR. Navn fra ØK i Meløy, Rødøy, Lurøy, Saltdal, Sørfold, Nesna, Leirfjord, Dønna, Herøy og Vevelstad er lagt inn i SSR. Se kart på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland for detaljert oversikt. Navn fra ØK i Saltdal, Hamarøy, Flakstad, Moskenes, Røst og Træna skal legges inn i SSR. Mål : Navn fra ØK i Ballangen, Bindal, Brønnøy, Evenes, Hemnes, Lødingen, Narvik, Rana, Sømna, Tjeldsund, Tysfjord og Vega skal legges inn i SSR Grunnkretsgrenser SK forvalter grunnkretsdatabasen. Det foregår nå et forbedringsprosjekt for å oppdatere grunnkretsene i forhold til koding på adressepunktene i GAB. Mer om prosjektet finnes på I tillegg til grunnkretser blir det produsert forslag til kirkesogn, valgkretser og skolekretser for samtlige kommuner. Status: Forbedringsprosjekter er utført i 24 av de 44 kommunene i Nordland. Grunnkretsdata skal være oppdatert i alle kommunene i Nordland i løpet av 2007/2008. Få vedlikehold av etablerte kretsdata inn i årlige avtaler for administrativt vedlikehold. Mål : Få vedlikehold av etablerte kretsdata inn i årlige avtaler for administrativt vedlikehold, etter hvert som disse avtalene inngås.

18 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Bildedata Ortofoto Etablering av ortofoto for Norge gjennomføres i regi av Geovekstsamarbeidet og suppleres med et nasjonalt program for omløpsfotografering. Alle ortofoto som etableres er tilgjengelig i forvaltningsløsningen Norge i bilder ( Mer om Ortofoto finnes på Ortofoto vil ikke bli ajourført slik som andre kartdata blir. På nasjonalt hold ser man for seg en fortløpende rullerende ortofotokartlegging med en omløpstid på 6 år, basert på bilder i målestokk 1: I Vedlegg 10 finnes en beskrivelse av Nasjonalt program for omløpsfotografering (kommer) 1 sammen med en Plan for nasjonal omløpsfotografering for ortofoto (kart). For å opprettholde à jour dekning av ortofoto for hele Nordland legges det opp til nyfotografering hvert 5. år for prioriterte områder (spesielt tettområder). Andre områder, med grovere bildemålestokk, vurderes fortløpende og kartlegges ved behov. Planlagte fotograferingskommuner for vises i Tabell 4 nedenfor. I Langtidsplan for ajourføring av ortofoto for Nordland (hovedsakelig for tettsteder) i Vedlegg 10 står mer om prosjektområder og økonomi. Status: Et kart som viser status for ortofotokartleggingen i Nordland finnes på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland. I Vedlegg 10 finnes en Samlet oversikt over ferdige, pågående og planlagte ortofotoprosjekt i Nordland pr. desember Fotografering i hht. Tabell 4 nedenfor. Gjøre ferdig kartlegging av 1130 km 2. Mål : Fotografering i hht. Tabell 4 nedenfor. 1 Ny versjon av programmet vil foreligge tidlig i 2007.

19 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 19 Fotograf.år Prosjektnavn Kommuner 2007 Helgeland I Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Meløy, Nesna, Rødøy, Træna og Vevelstad (10 kommuner) 2008 Ofoten og Vesterålen Andøy, Ballangen, Bø, Evenes, Hadsel, Lødingen, Narvik, Sortland, Tjeldsund, Tysfjord, Øksnes og (11 kommuner) 2009 Lofoten Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy, Værøy og Vågan (6 kommuner) 2010 Salten Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Steigen og Sørfold (8 kommuner) 2011 Helgeland II Bindal, Brønnøy, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Sømna, Rana, Vefsn og Vega (9 kommuner) Tabell 4: Planlagte fotograferingskommuner for ajourføring av ortofoto i prioriterte områder i Nordland Flyfoto Status: Analoge flyfoto for de aller fleste oppdrag i Nordland finnes hos Statens kartverk Bodø. Digitale flyfoto f.o.m finnes hos Statens kartverk Bodø. Digitale flyfoto før 2003 oppbevares stort sett hos private kartleggingsfirmaer. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): De digitale flybildene skal inn i den sentrale forvaltningsløsningen for digitale flybilder. 4.2 Plandata Plandata er et satsningsområde i Norge digitalt samarbeidet, blant annet gjennom Geoportal2007 prosjektet. F.o.m skal plandata med i FDV-avtalene for kommunene, se kap Planer på fylkes-/regionnivå Planer på fylkes-/regionnivå omfatter regionplan, fylkesplan og fylkesdelplan. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Bidra til bedre kartografisk kvalitet på plankart på fylkes-/regionnivå. Bidra til at planer på fylkes-/regionnivå er enkelt tilgjengelig for regional og nasjonal forvaltning, for kommuner, næringsliv og allmennhet Planer på kommunenivå Planer på kommunenivå omfatter kommuneplan og kommunedelplan. Status: I Nordland står Fylkesmannen og Fylkeskommunen bak et prosjekt med scanning av kommuneplaner og kommunedelplaner. Scannete planer er tilgjengelige gjennom innsynsløsningen

20 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 20 Opprette arbeidsgruppe for plandata som skal foreslå aktuelle tiltak ang. plandata innen utgangen ev april Mål : Alle kommunene i fylket skal få sine kommune(del)planer, dvs. høringer og vedtatte planer, scannet og tilgjengeliggjort på Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Bidra til bedre kartografisk kvalitet på plankart på kommunenivå. Bidra til at planer på kommunenivå er enkelt tilgjengelig for regional og nasjonal forvaltning, for kommuner, næringsliv og allmennhet Detaljplaner Med detaljplan menes reguleringsplan og bebyggelsesplan. Geodataplanen skal bidra når det gjelder: Den tekniske planfremstillingen (ikke de planfaglige elementene) Den geografiske forankringen av planene. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Bidra til bedre kartografisk kvalitet på plankart på detaljnivå, herunder bidra til at det blir utviklet og tatt i bruk en felles standard for digitale fremstillinger av planforslag. Bidra til at detaljplaner er enkelt tilgjengelig for regional og nasjonal forvaltning, for kommuner, næringsliv og allmennhet. 4.3 Temadata Tematiske geodata er data som beskriver fagspesifikke tema fra ulike fagområder. Strategier/mål (generelt): Bidra til at kommunene har et bevisst forhold til hvilke temadatasett som bør inngå i det kommunale kartgrunnlaget, og at egne temadatasett er satt under et systematisk, løpende vedlikehold. Bidra til at det blir utviklet god metodikk for tilbakemeldinger til originaldataverter når kommunene gjennom sine prosesser skaffer frem data som kan bidra til å heve kvaliteten på sentrale datasett. Bidra til at kommunene har en organisasjon, en kompetanse og en teknologi som åpner for effektiv bruk av tematiske geodata. Arbeide for økt tilrettelegging og bruk av tematiske geodata på Internett. Arbeide for å fremskaffe og tilrettelegge datasett som er spesielt viktige for Nordland Naturressurser Temaet omfatter bl.a. grus og pukk, berggrunn, vannforsyning, kyst/fiskeri, reindrift, dyr/planter (biologisk mangfold), prioriterte naturtyper, kulturlandskap og landbruk Kyst/fiskeri Kyst- og fiskeridata er kanskje de viktigste tematiske geodataene for Nordland fylke.

21 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 21 Fiskeridirektoratet i Nordland har digitalisert og tilrettelagt fiskerinæringens arealinteresser for hele fylket. Fiskeridata for Nordland er tilgjengelige via fra serveren tjeneste Fiskeridata_Nordland. Kystverket holder på med en "pilot" i Nordland knyttet til en ny farledsnormal. Som et grunnlag for dette arbeidet er det gjort en gjennomgang og kvalitetssikring av stamled, hovedleder og bileder i Nordland, herunder alle ferge- og hurtigbåtleder med anløpssteder. Kystverket har en god innsynsløsning med mye interessant informasjon på under menyen Nettjenester. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Fiskeridata skal ajourføres kontinuerlig i forbindelse med revisjon av kystsoneplaner. En del av Kystverkets farledsdata skal være ferdige i løpet av første halvår Reindrift Reindriftens arealbruk er digitalisert for hele fylket. Det er stilt krav fra Landbruks- og matdepartementet om at det må skje et arbeid med å foreta en verdiklassifisering av reindriftsarealene. En innsynsløsning med kart som viser reindriftens arealbruk er etablert på Biologisk mangfold Biologisk mangfoldkartlegging er beskrevet på DNs hjemmesider. Med utgangspunkt i metoder beskrevet i DN-håndbok 13 lager kommunene temakart og også et samlekart der de kartlagte områdene er verdiklassifisert. Data fra kommunene blir kvalitetssikret av Fylkesmannen før de legges inn i fagsystemene Naturbase og Vanninfo. Dataene vil også bli tilgjengelig gjennom Arealis-portalen. Biologisk mangfoldkartlegging på land. Et kart som viser Dekningskart for Nordland for biologisk mangfold datasett i Naturbase. finnes i vedlegg 12. Data for Ballangen, Evenes, Flakstad, Moskenes, Narvik, Rødøy, Røst, Tjeldsund, Vefsn, Vestvågøy, Værøy og Vågan (til sammen 12 kommuner) skal bli kvalitetssikret av Fylkesmannen. Data for Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes (til sammen 6 kommuner) skal registreres og oversendes Fylkesmannen. Marin biologisk mangfoldkartlegging. En beskrivelse av Registrering av marint biologisk mangfold står i vedlegg 12.

22 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Befolkning Mål Demografi Ingen satsingsområder i denne planutgaven Kommunikasjon Temaet omfatter bussruter (og holdeplasser), ferjesamband og flyruter. Nordland fylkeskommune har registrert alle busstoppene i fylket, se kartløsning på Videre fremdrift, bl.a. å få koblet kart mot rutetabeller, er ikke avklart Rekreasjon Temaet omfatter bl.a. friluftsområder, stier, løyper og turmål, turområder, idrett og jakt- og fiskeområder. Salten Friluftsråd har etablert et friluftskart på Internett som skal inneholde all relevant friluftsinformasjon for regionen Samfunnssikkerhet Temaet omfatter naturrisiko, virksomhetsbasert risiko, sårbare objekter, infrastruktur, beredskap og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen er fagkoordinator. Ingen satsingsområder i denne planutgaven Vern Temaet omfatter kulturminner og verneområder Fornminner Nordland fylkeskommune har utviklet en kartløsning som viser regionalt viktige kulturminner i Lofoten se: Forurensning Temaet omfatter grunnforurensning, luftforurensning, støyforurensning og vannforurensning. Fagkoordinator er Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Ingen satsingsområder i denne planutgaven.

23 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Nasjonale kartserier Status: Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Nordland. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk sentralt. Antall nyutgitte 1: kart: 3. Mål 2008: Antall nyutgitte 1: kart: 59. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Andre digitale kartserier skal vedlikeholdes kontinuerlig.

24 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtaler Tilrettelegging av geodata, mål og tiltak FKB-data er etablert gjennom Geovekstsamarbeidet. I Nordland har 29 kommuner inngått avtale om forvaltning drift og vedlikehold (FDV) av FKB-data, se Budsjett for vedlikeholdsavtaler i Vedlegg 14. Det planlegges å inngå avtale med 4 nye kommuner i løpet av 2007, 5 kommuner i 2008 og med de resterende 6 i 2009, se kart på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland og tabell med status og planer for FDV-avtaler i Vedlegg 14. Ved årsskiftet 2006/2007 hadde 21 kommuner gjennomført vedlikehold. Se tabellen Vedlikehold av FKB-data, Byggkobling FKB-GAB og GAB-utvikling i Vedlegg 14 for oversikter over status, planer og leveranser for vedlikehold. Antall kommuner som skal inngå vedlikeholdsavtale og få grunnleggende opplæring i vedlikehold: 4. Gjennomføre kurs i praktisk vedlikehold av FKB i Mål : Antall kommuner som skal inngå vedlikeholdsavtale og få grunnleggende opplæring i vedlikehold: 11. Få plandata og temadata inn som en del av FDV-avtalene. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett i de kommunene som har inngått avtale Standarder og produktspesifikasjoner Bygge opp forståelse for og kunnskap om standarder og produktspesifikasjoner som trengs for å kunne kontrollere og tilrettelegge dataene. Gjennomføre kurs i ny SOSI-standard (versjon 4.0). Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Kurs i Bygg og tiltak. Kurs i tilrettelegging og kontroll av reguleringsplaner. Veiledningstjeneste plandata (samarbeid mellom Kartverket, Fylkesmannen og Fylkeskommunen). Konkrete tiltak med parter og økonomi fremgår av handlingsplanen i kapittel Forvaltningsløsninger Bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt etablering og drift av forvaltningsløsninger. Dette må foregå i nært samarbeid med programvareleverandørene.

25 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 25 Gi alle kommuner en innføring i forvaltning av geografiske data. (Form og innhold klarlegges i løpet av 2007.) Foreslå felles filnavn og katalogstruktur i nedlastingsløsninger for kartdata (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata). Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Arbeide for at nedlastingsløsningene inneholder data i alle de vanlige kartformatene, dvs. SOSI, Shape, Quadri, Norconsult og MrSID (ortofoto) (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata) Brukerløsninger og karttjenester på nett Karttjenester på Internett skal bidra til at geodata er tilgjengelig for bruk internt hos partene, i samhandlinger med andre parter og eksternt i forhold til innbyggere og næringsliv. Partene må være i stand til å lage gode karttjenester og brukerløsninger og tilgjengeliggjøre dem på Gjennom Nordland digitalt skal det arbeides for informasjon om og enkel tilrettelegging av eksisterende og åpne innsynsløsninger for kartdata, plandata og ortofoto. Lage ferdige utsnitt (URL-adresser) med kommunekart basert på og kommuneplankart basert på til alle kommunene i Nordland (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata). Mål : Arbeide for å tilgjengeliggjøre digitalt ortofoto. Ortofoto er et veldig godt og synlig eksempel på vellykket kartsatsning (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata). Vurdere mulighetene for å få etablert 3D ortofoto (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata) Partsavtaler i fylket Konkrete tiltak med parter og økonomi fremgår av handlingsplanen i kapittel 5.

26 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 26 5 Handlingsplan Handlingsplanen ligger på Hjemmesiden til geodataplanen for Nordland. For å få opp prosjekt bare for 2007, 2008, 2009 eller 2010: 1. Klikk på pila ( ) i hhv. celle M9, N9, O9 eller P9. 2. Velg hhv. 07, 08, 09 eller Handlingsplan for Figur 3: Del av handlingsplanen m/tiltak i 2007.

27 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Handlingsplan for Figur 4: Del av handlingsplanen m/tiltak for årene 2008, 2009 og 2010.