GEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE

2 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 2 GEODATAPLANEN FOR NORDLAND INNHOLD. INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT SAMARBEIDET I NORDLAND MÅL OG HOVEDSTRATEGIER FOR GEODATASAMARBEIDET I NORDLAND UTVIKLINGSSTRATEGIER ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I NORDLAND (NORDLAND DIGITALT) NORDLAND DIGITALT FORUM NORDLAND DIGITALT ARBEIDSUTVALG NORDLAND DIGITALT SEKRETARIAT KURSKOMITÉ FOR AREALPLANDATA I NORDLAND NORGE DIGITALT MØTER I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS / BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN MÅLSETTINGER FOR PLANPERIODEN DE ULIKE ROLLENE I FYLKET MÅ SPILLE SAMMEN BRUK AV GEODATA ANVENDELSER REGIONALE OG LOKALE NORGE DIGITALT PARTER ANDRE BRUKERGRUPPER OG PUBLIKUM PLAN FOR ARBEIDET MED FELLES KARTBASER (FKB) OG ORTOFOTO FELLES KARTBASE FULLFØRING AV FKB I NORDLAND NYETABLERING OG PERIODISK AJOURFØRING AV FKB-B SAMT PRODUKSJON AV ORTOFOTO 19 5 GEODATAGRUNNLAGET BASIS GEODATA GRUNNLAGSNETT FELLES KARTBASE (FKB) Situasjonsdatasett Vann Terreng (Høydekurver) AR5 (Markslag) MATRIKKELEN VEGNETT (VBASE) SENTRALT STEDSNAVNREGISTER (SSR) ORTOFOTO... 28

3 Geodataplan Nordland Omforent plan Side LASERSKANNING PLANDATA Arealplaner på fylkes-/regionnivå Arealplaner på kommunenivå Detaljplaner Digitalt planregister TEMADATA NATURRESSURSER Kyst/fiskeri Reindrift Biologisk mangfold KOMMUNIKASJON REKREASJON SAMFUNNSSIKKERHET VERN Kulturminner FORURENSNING Vanndirektivet NASJONALE KARTSERIER KONTINUERLIG AJOURFØRING AV FKB (FORVALTNINGS-, DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSARBEID FDV-AVTALER Standarder og produktspesifikasjoner Forvaltningsløsninger Brukerløsninger og karttjenester på nett TABELLER Tabell 1: Standardisert planprosess for geodataplanen Tabell 2: Plan for fullføring av FKB i Nordland Tabell 3: Anslåtte kostnader for aktuelle geodataarbeider i forbindelse med Fullføring av FKB i Nordland Tabell 4: Erfaringstall for Geovekstpartenes prosentvise kostnadsandeler ved fullføring av FKB i Nordland Tabell 5: Årstall kommunene skal få vurdert og eventuelt startet etableringsprosjekt i planperioden Tabell 6: Erfaringstall for kostnader og prosentvis kostnadsfordeling for FKB-B etableringsprosjekt og ortofoto Tabell 7: Kommuner der det gjenstår arbeid med digitalisering av navn til SSR Tabell 8: Plan for kontinuerlig ajourføring av FKB i FIGURER Figur 1: Kart som viser interkommunale samarbeid i Nordland Figur 2: Rollefordeling i geodatasamarbeidet mellom lokale, regionale og nasjonale parter Figur 3: Kart som viser nyutgivelse av 1: kart i Nordland Figur 4: Kart som viser status for vedlikeholdsavtaler

4 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 4 INNLEDNING Geodataplanen for Nordland fylke inneholder omforente mål og aktiviteter innenfor fagområdet. Planen, som bygger på innspill fra partene i Norge digitalt i Nordland, er vedtatt av Nordland digitalt arbeidsutvalg, og er Nordland digitalts styringsdokument for kommende fireårsperiode. Planen rulleres hvert år. Geodataplanen for , skal i større grad enn tidligere ta utgangspunkt i sluttprodukter og tjenester som etterspørres av brukerne. Videre skal det fokuseres på planer og aktiviteter som besluttes i Nordland. Nasjonale fagetaters planer og aktiviteter tones dermed noe ned i forhold til tidligere geodataplaner. Geodataplanen for har fokus på: 1. Fullføring av Felles kartbase (FKB) i Nordland 2. Ajourføring og nykonstruksjon av kartdata i byer, tettsteder og utbyggingsområder 3. Matrikkelarbeid, herunder avslutning av midlertidige forretninger 4. Plandata 5. Tematiske geodata Fullføring av Felles kartbase gis høy prioritet. Det tas sikte på å forsere dette arbeidet slik at det kan avsluttes i 2013 i stedet for i 2018 som tidligere planlagt. Det vil blant annet si at rekkefølgen for etableringsprosjektene blir endret. Noen viktige prinsipper i det nye opplegget er at større områder tas i hvert prosjekt, etableringen knyttes til eksisterende interkommunale samarbeid og etableringen av FKB-C og FKB-D gjøres på bakgrunn av eksisterende flybilder. På grunn av omleggingen vil handlingsplanen med anslag for kostnad og fordeling på partene bli forsinket. Geodataplanen skal også bidra til at det finnes nødvendig kompetanse, teknologi og en tilrettelagt organisasjon hos brukerne slik at datagrunnlaget blir til nytte for samfunnet. Merk at gjennomføringen av planlagte aktiviteter/prosjekter forutsetter at aktuelle parter inngår bindende avtaler som regulerer innhold, framdrift og kostnadsfordeling. Hovedprinsippene i Norge digital er at alle offentlige virksomheter som har et geodataansvar eller er store brukere av geodata, skal medvirke til etablering, drift og vedlikehold av Norge digitalt. Alle som er med skal få tilgang til den felles informasjonen som etableres og som de trenger. Den enkelte part må binde seg til en todelt løsning, som innebærer en andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. Gjennom bedre produkter og tjenester, økt effektivitet, økt samfunnsnytte og økt verdiskapning skal samarbeidet Norge digitalt bidra til en mer moderne, brukervennlig og effektiv offentlig sektor.

5 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 5 SAMMENDRAG Følgende mål for interkommunale samarbeid i Nordland beskrives i planen: I løpet av 2010 skal det etableres et felles digitalt planregister for kommunene i Salten. I løpet av 2010 skal det bli satt i drift en felles kartløsning på Internett mellom Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Følgende mål for geodetisk grunnlag i fylket beskrives i planen: I 2010 skal CPOS-nettet i Nordland suppleres med 2 nye permanente geodetiske stasjoner (i Bø og i Leknes). Følgende mål for basis kartlegging i Nordland beskrives i planen: I løpet av 2010 skal det påbegynnes geovekstprosjekt i 9 kommuner. I løpet av 2010 skal det avsluttes geovekstprosjekt i 2 kommuner. I løpet av 2010 skal oppstart av Geovekst etableringsprosjekt i 7 kommuner vurderes. I løpet av 2010 skal AR5 være ferdig kvalitetssikret og gårdskartprosessen avslutta i 29 kommuner. I løpet av 2010 skal 3 kommuner ha startet gårdskartprosessen med kvalitetssikring av AR5. I løpet av 2010 skal alle kommuner få tilbud om kurs i klassifisering av innmarksbeite. I løpet av 2010 skal alle kommuner som starter gårdskartprosessen få tilbud om klassifisering av markslag og bruk av aktuell programvare for ajourføring. I løpet av 2010 skal alle kommuner som er ferdig med gårdskartprosessen etablere rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. I løpet av perioden skal det påbegynnes geovekstprosjekt i 22 kommuner. I løpet av perioden skal det avsluttes geovekstprosjekt i 37 kommuner. I løpet av perioden skal oppstart av etableringsprosjekt i 30 kommuner vurderes. I løpet av planperioden ( ) skal situasjonsdatasett som har dårlig kvalitet være nykonstruert innen i alle FKB-C områdene i Nordland I løpet av planperioden ( ) skal situasjonsdata, vanndata og høydedata fra N50 kartdata skal klippes inn i de områdene i FKB datasett som ikke har slike data fra før. I løpet av skal kvalitetssikring av AR5 være ferdig og gårdskartprosessen avsluttet i alle kommuner i Nordland. I løpet av skal annen gangs periodisk ajourhold av AR5 være igangsatt i Rana kommune. Følgende mål for eiendomsdata i Nordland beskrives i planen: I løpet av første halvår 2010 skal Statens kartverk Bodø ha tatt kontakt med alle kommunene og orientert om status angående midlertidige forretninger. I løpet av første halvår 2010 skal alle kommuner med mer enn 40 midlertidige forretninger ha levert en plan for avslutning av alle midlertidige forretninger. Innen skal alle kommunene i Nordland ha avsluttet alle midlertidige forretninger etablert etter delingsloven. I perioden skal veinavn og husnummer være innført i alle kommuner innen utgangen av 2012

6 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 6 Følgende mål for stedsnavn i Nordland beskrives i planen: I løpet av 2010 skal stedsnavn fra ØK digitaliseres og legges inn i SSR i 6 kommuner i Nordland. I løpet av skal stedsnavn fra ØK digitaliseres og legges inn i SSR i 20 kommuner i Nordland. Følgende mål for bildedata i Nordland beskrives i planen: I 2010 skal det laserskannes ca 30 km² i Nordland. Følgende mål for digitale arealplaner i fylket beskrives i planen: I 2010 skal det opprette en engasjementsstilling for arbeid med etablering og tilrettelegging av digitale arealplaner i Nordland. I 2010 skal digitalisering av gjeldende kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser starte. I 2010 skal digitale planregister med rutiner for vedlikehold innføres i alle kommunene i Nordland. I perioden skal alle kommunene i fylket skal få sine kommune(del)planer, dvs. høringer og vedtatte planer, scannet og/eller vektorisert og tilgjengeliggjort på Internett. I perioden skal digitaliseringen av reguleringsplaner i Nordland fullføres. I perioden skal det være etablert rutiner for å tilgjengeliggjøre alle nye detaljplaner i fylket på Internett. Følgende mål for tematiske data i Nordland beskrives i planen: I 2010 skal Kystverket gå gjennom og kvalitetssikre stamfarleder, hovedfarleder og bifarleder i Nordland. I 2010 skal alle reindriftens arealbrukskart for Nordland bli lagt ut på nedlastingsløsningen til Norge digitalt. I 2010 skal en tilrådning til verdiklassifisering av reindriftsarealene sendes til Landbruksog matdepartementet. I 2010 skal biologisk mangfolddata på land for 9 kommuner kvalitetssikres av Fylkesmannen og legges inn i Naturbase. I 2010 skal naturtypekartlegging settes i gang i 2 kommuner. I 2010 skal kartlegging av funksjonell strandsone i Lofoten forsøkes startet i kommunene Vågan og Vestvågøy. I 2010 skal det forsøkes settes i gang verdifastsetting av friluftsområder i kommunene Hattfjelldal, Lurøy og Rana. I 2010 skal NVE og NGU være ferdig med kartleggingen av faren for leirskred i Nordland. I 2010 skal NVE og NGU starte kartlegging av faren for steinskred i Nordland. I 2010 skal innsamling av data om vannobjekter i gjenstående deler av Nordland startes. I skal kartlegging av funksjonell strandsone i Lofoten videreføres. I skal kartleggingen av faren for steinskred i Nordland skal videreføres. Innen midten av 2012 skal innsamling av data om vannobjekter i gjenstående deler av Nordland skal være ferdig. Følgende mål for forvaltning, drift og vedlikehold i fylket beskrives i planen: I 2010 skal 8 kommuner inngå vedlikeholdsavtale og få grunnleggende opplæring i vedlikehold

7 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 7 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden Kjennetegnet på om vi lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag til bruk i Norge digitalt partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting, planprosesser innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for skal finnes her og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne arbeidsprosesser og en god gjennomføring. Dette har vi ikke i Nordland i dag. På landsiden trengs det i følge planene for FKB-etablering investeringer på ca. 35 mill. kroner over en 4-års periode for å komme på linje med resten av landet når det gjelder digitale kartdata. På sjøsiden mangler det fortsatt tilfredsstillende dybdedata for store arealer i fjorder og grunne områder, nødvendige investeringer er estimert til et beløp firedobbelt så stort som for landsiden. Dessuten er det behov for tiltak slik at data blir tatt effektivt i bruk, særlig ved å stimulere til interkommunalt samarbeid. Videre må det etableres kompetanse og teknologi for å få optimal nytte av geografiske data. Nordland digitalt arbeidsutvalg har følgende strategiske satsinger i perioden: Ny plan for fullføring av FKB i Nordland fra 2010 med forsert gjennomføringstakt fra 10 til 4 år. Det er en viktig oppgave for Statens kartverk Bodø å støtte kommunenes arbeid som følger av Matrikkeloven Inngå nye avtaler for forvaltning, drift og vedlikehold som inkluderer plandata og temadata. Tilsette prosjektleder som skal drive veiledning og opplæring i den nye planloven og være leder for digitaliseringsprosjekter for gjeldende arealplaner i Nordlandskommunene Øke bruken av geodata gjennom å: Stimulere til økt kommunesamarbeid. Arbeide for økt bruk av geodata hos de regionale samarbeidspartene. En grunnleggende forutsetning for Norge digitalt er også at partene i fylket får gjort egne data tilgjengelig på Internett og at partene er i stand til å ta i bruk data levert av andre parter. Ola Bjerkaas Assisterende fylkesmann Fylkesmannen i Nordland Leder Nordland digitalt arbeidsutvalg Finn Ørnes Fylkeskartsjef Statens kartverk Bodø Sekretariatsleder Norge digitalt i Nordland

8 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 8 2 Norge digitalt samarbeidet i Nordland 2.1 Mål og hovedstrategier for geodatasamarbeidet i Nordland Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentral redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Nordland. Målgruppen for Geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: Å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon Kostnadseffektiv etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av kart- og geodata, slik at Nordland skal være i fremste rekke med å nå målene i Norge digitalt Å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativ og tekologisk på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå Å øke bruken av geografiske data og fremme den samfunnsmessige nytten av slike data i Nordland Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer Realistiske mål Fornuftige tiltak Konkrete resultatmål Resultatmålene skal være så tydelige at de samfunnsmessige effektene raskere, billigere, bedre og mer åpen saksbehandling skal kunne tilbakeføres til dem Utviklingsstrategier Strategier for økt og riktigere GEODATABRUK - Videreutvikle Norge digitalts internettportaler for innsyn og nedlasting av basis geodata, tematiske geodata og arealplandata, spesielt - Bidra til utvikling og veldikehold av effektive, lokale portaler med tanke på geodata - Vedlikeholde og videreutvikle standarder for beskrivelse, lagring og utveksling av geodata - Bidra til at systemleverandørene tar i bruk tilgjengelige tematiske geodata i sine programvareløsninger - Bidra aktivt til at tematiske geodata blir tatt i bruk hos partene - Bidra til geodataplanlegging internt hos Norge digitalt-partene i Nordland Strategier for et fullstendig, pålitelig og tilgjengelig GEODATAGRUNNLAG - Bidra til at etablering av tematiske geodata blir styrt mot viktige oppgaver i forvaltningen - Bidra til etablering av digitale arealplandata - Utvikle datavertrollen (= originaldatavert) - Innarbeide gode rutiner for systematisk vedlikehold av geodata, både basisdata, tematiske data og arealplandata. (Med underpunktene periodiske og løpende tiltak) - Bidra til en døgnåpen offentlig forvaltning (24 timer i døgnet, 7 dager i uka).

9 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 9 Strategier for SAMARBEID OG ORGANISERING - Utnytte partenes innsats på kart- og geodatasektoren bedre. (Stordriftsfordeler og synergi) - Initiere samarbeid mellom partene. Vedlikeholde og utvikle ND som organisasjon - Bidra til at Statens kartverks ressurser i fylket blir utnyttet best mulig - Arbeide for klarere ansvarsfordeling og organisering av geodataaktiviteter Strategier for KOMPETANSE OG OPPLÆRING - Styrke Kartverkets pedagogiske kompetanse - Styrke brukerkompetansen hos samarbeidspartene og deres brukere - Styrke kompetansen i forvaltning, drift og vedlikehold av geodata - Styrke kompetansen om og kjennskapen til Cpos hos samarbeidspartene - Styrke kompetansen hos samarbeidspartene rundt matrikkelen og matrikkelloven 2.2 Organisering av Norge digitalt i Nordland (Nordland digitalt) Norge digitalt i Nordland (Nordland digitalt) har egen hjemmeside, se og klikk på Norge digitalt i Nordland i venstre marg Nordland digitalt forum Nordland digitalt forum er øverste organ for Norge digitalt i Nordland og skal være et forum for rådgivning, informasjon, diskusjon og medvirkning. Alle Norge digitalt parter i Nordland kan delta. Forumet ledes av Fylkesmannen i Nordland. Nordland digitalt forum skal sjekke at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtene i forumet vil slike saker normalt bli behandlet: Melding om arbeidet foregående år, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, organisering av Norge digitalt i fylket m.v Nordland digitalt arbeidsutvalg Nordland digitalt arbeidsutvalg (NDA) skal initiere og støtte tiltak som bidrar til å oppfylle målsettingen med Norge digitalt i Nordland, herunder målet med geodataplanen, se ovenfor. Videre skal NDA godkjenne Geodataplanen for Nordland og NDA skal også gi tilbakemeldinger/innspill til Norge digitalt om aktuelle saker. NDA skal ha ca. 4 møter i året, herunder et hovedmøte rundt årsskiftet der siste års geodataplan evalueres og ny geodataplan vedtas. Nordland digitalt arbeidsutvalg erstatter det tidligere Geodatautvalget og Arealis arbeidsutvalg. NDA skal ha deltakere, og ledes av Fylkesmannen i Nordland. Medlemmene skal være de regionale GEOVEKST-partene og (noen av) de viktigste temadataprodusentene i fylket. Dessuten er kommunene representert med 4 medlemmer i NDA. NDA fremmer forslag overfor Nordland digitalt Forum om hvem som skal ha representasjon i NDA frem til neste møte i Forum. Medlemmene i Nordland digitalt arbeidsutvalget for 2010 står i vedlegg 1.

10 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Nordland digitalt sekretariat Nordland fylkeskommune, Statens kartverk Bodø, Fylkesmannen i Nordland og 1 kommune er sammen sekretariat for Nordland digitalt. Rollene fordeles slik: Statens kartverk Bodø: Leder sekretariatet. Ansvarlig for administrasjon av møter, herunder innkalling og referat. Ansvarlig for geodataplan for Nordland. Fylkesmannen i Nordland: Ansvarlig for samordning av geodatavirksomheten. Nordland fylkeskommune: Ansvarlig for kontakt med forskningsmiljøene. Samordning med fylkesplan og utviklingsprogram for Nordland (UPN). Rana kommune. Ansvarlig for å fremme kommunenes synspunkter i sekretariatet. Kartverket, fylkesmannen og fylkeskommunen utpeker selv sine representanter, kommunerepresentanten utpekes av Nordland digitalt Arbeidsutvalg. Medlemmene i Nordland digitalt sekretariat i 2010 står i vedlegg Kurskomité for arealplandata i Nordland Nordland digitalt har opprettet en kurskomité for arealplandata som skal bidra til kompetansebygging hos kommuner. Komiteen skal selv fremme forslag til hvor det trengs økt kompetanse og kompetansehevingstiltak bl.a. på grunnlag av: Innspill fra møtet i Nordland digitalt arbeidsutvalg 26. januar Resultatene fra den nasjonale spørreundersøkelsen om plan- og temadata Norge digitalt møter i regionene I tillegg til møtene i de faste utvalgene kan det være aktuelt å gjennomføre regionmøter for alle kommunene i en region, der den enkelte kommune er en viktig brikke i samordningen Geodataplanens årssyklus Aktivitetene i Nordland digitalt arbeidsutvalg er tilpasset behandlingen av geodataplanen. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1. mai 1. sept. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i Nordland digitalt arbeidsutvalg

11 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 11 Beslutningsfase 1. sept.-1. nov. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1. september Denne skal behandles i fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i fylkesgeodatautvalget innen 15. oktober. 1. november sendes planen digitalt til SK sentralt som lager landsoversikter innen 1. desember Behandling i Nordland digitalt arbeidsutvalg kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir avvik fra plan og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase 1. nov 1. mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Nordland digitalt arbeidsutvalg. Tabell 1: Standardisert planprosess for geodataplanen Geodatasamarbeid Status / beskrivelse av nåsituasjonen I Nordland pågår det i dag 9 interkommunale geodatasamarbeid: Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes i Vesterålen (Vesteråls-samarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Vågan i Lofoten (Lofoten-samarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Evenes og Tjeldsund i Nordland og Kvæfjord i Troms (EKT 2 -samarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Ballangen, Narvik og Tysfjord i Ofoten (Ofotensamarbeidet). Har felles kartserver. Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold i Salten (Salten-samarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna (Polarsirkel-samarbeidet). Har etablert en felles kartløsning. Figur 1: Kart som viser interkommunale samarbeid i Nordland 1 Tabellen er kopiert fra Geovekst veiledningsdokumentasjon, kap EKT er ikke et offisielt vedtatt navn på samarbeidet.

12 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 12 Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna (HALD-samarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Dette samarbeidet er ferdig med prosjektfasen og er nå i driftsfasen. Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad (Sør-Helgeland-samarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Grane, Hattfjelldal og Vefsn (Indre-Helgeland-samarbeidet). Etablerte felles kartløsning tidlig i Målsettinger for planperioden Mål 2010: Få etablert felles digitalt planregister for kommunene i Salten. Få satt i drift en felles kartløsning på Internett mellom Grane, Hattfjelldal og Vefsn. Mål : Fortsette økonomisk og faglig bistand til interkommunalt samarbeid. Få interkommunale samarbeid til å omfatte føring av matrikkelen og/eller felles oppmålingstjenester der dette er hensiktmessig. Arbeide for utvidet samarbeid om bruk av GIS, dvs. GIS i planlegging og GIS som analyseverktøy og bidra til at kommunene på en rasjonell måte tar geografisk informasjon i bruk i sin forvaltning og tjenesteproduksjon. Bidra til å oppfylle visjonen for den digitale kommunen i dokumentet ekommune De ulike rollene i fylket må spille sammen I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Som figuren nedenfor viser, har de ulike fagetatene på regionalt nivå en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. De initierer derfor etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor disse feltene. Statens kartverk har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater.

13 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 13 Figur 2: Rollefordeling i geodatasamarbeidet mellom lokale, regionale og nasjonale parter. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få det enkelte datasettet inkludert i Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalen (FDV-avtalen, se også kap ).

14 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 14 3 Bruk av geodata Dokumentet Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene i Norge digitalt. Geodataene som produseres skal tilrettelegges og tas i bruk. For å få til dette vil det være aktuelt å gjennomføre en eller flere av disse aktivitetene: Kurs Veiledning Hospitering 3.1 Anvendelser Alle ND partene med et geodataansvar skal bidra med sine data i samarbeidet. Alle etater og selskaper som deltar i dette arbeidet med egne data, er rettighetshaver til egen informasjonen som inngår i datatilfanget. Den enkelte rettighetshaver fastsetter vilkårene for de øvrige partenes tilgang/bruksrett til denne informasjon. Dette er tydelig utdypet i dokumentet Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet i Norge digitalt Regionale og lokale Norge digitalt parter De regionale partene trenger fagspesifikk kompetanse innenfor sine sektorer om hvilke muligheter geografisk informasjon tilbyr for å effektivisere saksbehandlingen. Et samspill mellom regionalt og lokalt nivå kan styrke geodatabruken innenfor de enkelte fagsektorene Andre brukergrupper og publikum Med den økende utviklingen av tjenester og tilbud på mobiltelefoner, vil publikum snart bli en av de største, men samtidig en av de mest kravfulle, brukergruppene av geografisk informasjon. Publikum vil trenge informasjon både om hvilke tilbud som finnes og om hvordan de kan nyttiggjøre seg dem. Se også kap , Brukerløsninger og karttjenester på nett.

15 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 15 4 Plan for arbeidet med felles kartbaser (FKB) og ortofoto 4.1 Felles kartbase FKB-data er spesifisert i fire klasser, A, B, C og D. FKB-B som benyttes i byer og tettbebyggelse, omfatter flest objekttyper og har størst nøyaktighet, - mens FKB-D som tilsvarer det meste av kartinnholdet fra N50 (topografisk kart i M 1:50000), omfatter få objekttyper og har dårligere nøyaktighet. Det vises for øvrig til FKB standarden. Etablering og ajourføring av FKB-datasettene samfinansieres normalt av Geovekstpartene, enten i etableringsprosjekt eller som avtalt løpende ajourhold (jfr. Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsavtalene, kap ). Etableringsprosjekt kan omfatte: Flyfotografering Fotogrammetrisk nykonstruksjon eller ajourføring Ortofotoproduksjon Laserskanning (etablering av høydedata) Digitalisering av analoge kartdata Osv. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) kan omfatte: Kontinuerlig ajourføring av situasjonsdatasett (spesielt nye bygninger) ved GPS målinger i marka eller vha. situasjonsdata fra godkjent byggesøknad når bygningen er oppført Kontinuerlig ajourføring av tiltaksbase vha. situasjonsdata fra godkjente byggesøknader Fokus på fullstendighet ved for eksempel ( unøyaktig ) digitalisering av situasjonsdata fra ortofoto Osv. Kartdata fra etableringsprosjekt og Forvaltnings-, drifts- og Vedlikeholdsarbeid (FDV) må i ulik grad bearbeides og tilrettelegges før de kan tilgjengeliggjøres for brukerne på På dette nettstedet finnes også oversikt over hvilken FKB-standard som finnes i de ulike delene av fylket: Fullføring av FKB i Nordland skal ha prioritet i planperioden. Arbeidet omfatter i første rekke konstruksjon av situasjonsdata, digitalisering av stedsnavn og databearbeiding/tilgjengeliggjøring av FKB-C og FKB-D data. Parallelt med fullføring av FKB skal Geovekstsamarbeidet sørge for nødvendige FKB-B datasett for bl.a. drifts-, plan- og utbyggingsformål i Nordlandskommunene. Det tas sikte på å vurdere behovet, og evt. produsere FKB-B og ortofoto i alle Nordlandskommunene i løpet av en 5 års periode.

16 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Fullføring av FKB i Nordland Arbeidet omfatter konstruksjon av situasjonsdata i hht. FKB-C standard, digitalisering av stedsnavn og databearbeiding/tilgjengeliggjøring. I tillegg må partene kjøpe manglende rettigheter til Eiendomsdata (DEK), Markslag (AR5) og Vannkontur. Disse prosjektene omfatter ikke flyfotografering. Det skal benyttes de beste eksisterende flybildene, dvs. bilder fra tidligere ortofotoproduksjon i Nordland eller fra Nasjonalt program for omløpsfotografering (se kap Ortofoto). Tabell 2 nedenfor viser igangsatte og planlagte Geovekstprosjekt for Fullføring av FKB i Nordland. Hvert prosjekt vil vare to til tre år. Som det framgår av tabellen skal arbeidet være fullført i løpet av Tabell 2: Plan for fullføring av FKB i Nordland

17 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 17 Mål 2010: Påbegynne Geovekstprosjekt i 9 kommuner (Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold). Avslutte Geovekstprosjekt i 2 kommuner (Hemnes og Rana). Mål : Påbegynne Geovekstprosjekt i 22 kommuner (Alstahaug, Andøy, Bø, Dønna, Flakstad, Grane, Hadsel, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Moskenes, Nesna, Rødøy, Røst, Sortland, Træna, Vefsn, Vestvågøy, Værøy, Vågan og Øksnes). Avslutte Geovekstprosjekt i 37 kommuner (Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn, Bodø, Bø, Dønna, Evenes, Fauske, Flakstad, Gildeskål, Grane, Hadsel, Hamarøy, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Meløy, Moskenes, Narvik, Nesna, Rødøy, Røst, Saltdal, Sortland, Steigen, Sørfold, Tjeldsund, Træna, Tysfjord, Vefsn, Vestvågøy, Værøy, Vågan og Øksnes). Tabell 3 nedenfor viser anslåtte kostnader for aktuelle geodataarbeider i forbindelse med Fullføring av FKB i Nordland. Det er videre anslått verdien av tilgjengelige ND midler i Kostnadene med fradrag av ND-midler, faktureres partene over to år, første gang året etter oppstartsåret. For Hemnes, Rana, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad gjenstår sluttavregning i 2010, - disse kommunene er derfor fjernet fra tabellen.

18 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 18 Areal er oppgitt i km² Tabell 3: Anslåtte kostnader for aktuelle geodataarbeider i forbindelse med Fullføring av FKB i Nordland Den enkelte Geovekstparts kostnadsandel kan anslås ved å benytte prosentfordelingen i Tabell 4 nedenfor. Tabell 4: Erfaringstall for Geovekstpartenes prosentvise kostnadsandeler ved fullføring av FKB i Nordland

19 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 19 NB! Geovekstpartenes kostnader ved kjøp av manglende rettigheter til Eiendomsdata (DEK), Markslag (AR5) og Vannkontur kommer i tillegg til kostnadene ovenfor. 4.3 Nyetablering og periodisk ajourføring av FKB-B samt produksjon av ortofoto Det tas sikte på å vurdere behovet og eventuelt igangsette FKB-B og ortofotoprosjekter i kommunene hvert 5. år. (Dette er imidlertid ikke til hinder for at etablering av kartdata for viktige plan- og utbyggingsformål kan tas utenom tur.) De fleste FKB-B og ortofotoprosjekter avsluttes i løpet av 1. halvår året etter prosjektstart. For eksempel: Dersom prosjektavtale inngås i mars 2010, kan FKB-data være tilgjengelig for nedlasting fra Norge digitalt i juni Prosjektene omfatter flyfotografering med typisk 12 cm bakkeoppløsning (GSD12). I mange tilfeller ønsker Geovekstpartene at det fotograferes større areal enn det som umiddelbart trengs for å utføre bestilt FKB-arbeid. Slike ekstra bilder kan senere benyttes til supplerende FKB produksjon. Det produseres normalt ortofoto fra alle bildene. Behovet for FKB-B og ortofotoprosjekt skal vurderes samtidig i kommuner som samarbeider om GIS. Tidligere etableringsprosjekt har ikke tatt hensyn til hvilke kommuner som samarbeider. For å ivareta tilfredsstillende kvalitet på kartdata, vil det derfor gå et par år før hovedregelen om vurdering hvert 4. år kan følges. Tabell 5 nedenfor viser i hvilket årstall hver kommune skal få vurdert og eventuelt startet etableringsprosjekter i planperioden. Det er i tillegg valgt å vise både hvilke kommuner som har startet etableringsprosjekter før planperioden ( ), - og kommuner hvor det skal vurderes etableringsprosjekt i årene 2014 til Merk at Fullføring av FKB i Nordland vil kreve store deler av SK Bodøs ressurser, - det vil derfor være aktuelt å skyve oppstart av lavt prioriterte FKB-B arbeider til etter 2012.

20 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 20 Tabell 5: Årstall kommunene skal få vurdert og eventuelt startet etableringsprosjekt i planperioden Mål 2010: Vurdere oppstart av etableringsprosjekt i 7 kommuner (Alstahaug, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord og Vefsn). Mål : Vurdere oppstart av etableringsprosjekt i 30 kommuner (Andøy, Ballangen, Bindal, Brønnøy, Bø, Evenes, Flakstad, Hadsel, Hamarøy, Hemnes, Lurøy, Lødingen, Moskenes,

21 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 21 Narvik, Nesna, Rana, Rødøy, Røst, Saltdal, Sortland, Steigen, Sømna, Tjeldsund, Træna, Tysfjord, Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Vågan og Øksnes). Tabell 6: Erfaringstall for kostnader og prosentvis kostnadsfordeling for FKB-B etableringsprosjekt og ortofoto Det arbeides med å anslå volum og kostnader for etablering/ajourføring av FKB-B og ortofoto. Tallene er ennå ikke klare, men vil komme med i geodataplanen for Nordland

22 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 22 5 Geodatagrunnlaget Her omhandles hovedsakelig geodata som etableres og/eller vedlikeholdes av flere parter i samarbeid. 5.1 Basis geodata Basis geodata defineres som data som er av generell betydning for å kjenne seg igjen i terrenget, både i form av direkte og indirekte stedfesting, og som skal være tilgjengelig for hele landet. Dataene er ofte samfinansierte, f.eks. som Geovekstprosjektene Grunnlagsnett Etablering av CPOS CPOS er en tjeneste for GPS-brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med centimeters nøyaktighet. Utbyggingen av CPOS er basert på interesse fra brukerne, da utbyggingen av tjenesten ikke er finansiert over statsoppdraget. CPOS er nå etablert i hele Nordland. SATREF (SATellittbasert REFeransesystem) tilbyr gratis testabonnement i 1 måned til kommuner som har lyst til å prøve CPOS. Status: CPOS er ferdig bygget ut i hele Nordland. Mål 2010: I 2010 planlegges supplering av nettet i Nordland med 2 nye permanente geodetiske stasjoner i Nordland, i Bø og Leknes Felles kartbase (FKB) Det finnes kun 1.5 km² FKB-A i Nordland, og det foreligger ingen planer om å øke dette arealet. FKB-A omtales derfor ikke i dette underkapitlet. Mer om FKB-data finnes på Situasjonsdatasett Situasjonsdatasettene omfatter: Bygg og Bygningstekniske anlegg Vegsituasjon og Vegnett Jernbane og Lufthavn Ledning (høyspentlinjer, stolper, kummer, sluk osv.) Arealbruk

23 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 23 Situasjonsdatasett etableres/ajourføres i FKB-B prosjekter (jf. pkt 4.3 ovenfor) og i forbindelse med Fullføring av FKB i Nordland. Det skal videre etableres situasjonsdatasett i FKB-C standard i FKB-D områdene i fylket i forbindelse med Fullføring av FKB i Nordland. Deler av FKB datasettene vegsituasjon, bygg og bygningstekniske anlegg har ikke tilfredsstillende kvalitet. Det dreier seg i første rekke om (1) data som er konstruert før SOSI 3.0 ble tatt i bruk omkring 1995, (2) data som har dårlig nøyaktighet og (3) data som er digitalisert fra analogt Økonomisk kartverk, og som mangler høyde i tillegg til at nøyaktigheten er dårlig. SOSI 4.0 etablerer en ny standard for takflater i FKB-B. I planperioden skal bygg som er konstruert etter eldre SOSI standard ajourføres i hht. SOSI 3.4, - dersom det ikke bestilles nykonstruksjon etter SOSI 4.0. I forbindelse med Fullføring av FKB i Nordland vil de fleste av situasjonsdatasettene i FKB-C områdene bli nykonstruert. N50 kartdata har situasjonsdata for alle landarealene i Nordland. I planperioden ( ) skal situasjonsdata fra N50 kartdata sammenstilles med tilsvarende fra FKB-C områdene, slik at alt landareal i Nordland får situasjonsdata tilgjengelig i FKB. Dette arbeidet utføres i forbindelse med Fullføring av FKB i Nordland. Mål : Situasjonsdatasett som har dårlig kvalitet skal være nykonstruert innen 2013 i alle FKB-C områdene i Nordland. Situasjonsdata fra N50 kartdata skal klippes inn i de områdene i FKB datasett med situasjon som ikke har data fra før Vann Vann omfatter bl.a. objekttypene kystkontur, elv/bekk og vannkontur. Vann etableres/ajourføres i FKB-B prosjekter og i forbindelse med FKB-C nykonstruksjon. Kystkontur for hele fylket oppgraderes i løpet av 2010 i fellesprosjekt mellom Statens kartverk sjø og land. Korrigert kystkontur skal tilpasses og sys sammen med andre objekttyper i bl.a. datasett vann i løpet av planperioden. Merk at prosjektet ikke omfatter retting av høydeverdier som er feil og eventuell nykonstruksjon av kystkontur i slike områder. N50 kartdata har vannobjekter for alle landarealene i Nordland. I planperioden ( ) skal elv/bekk og vannkontur fra N50 kartdata sammenstilles med tilsvarende fra FKB-C områdene, slik at alt landareal i Nordland får datasett vann tilgjengelig i FKB. Dette arbeidet utføres i forbindelse med Fullføring av FKB i Nordland. Mål : Vanndata fra N50 kartdata skal klippes inn i de områdene i FKB Vann som ikke har vanndata fra før.

24 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Terreng (Høydekurver) FKB-B areal i byer og tettsteder har normalt 1 meters høydekurver. Videre etableres normalt 1 meters høydekurver i utbyggingsområder hvor dette er nødvendig, - for eksempel for vegplanlegging og planlegging av bolig-/hyttefelt. Vegkorridorer med FKB-B har ofte 5 meters ekvidistanse. Vanligvis foreligger det bildemateriale og aerotriangulering for vegkorridorene som gjør det mulig å konstruere 1 meters kurver dersom det blir behov for det senere. Behovet for høydekurver i FKB-B arealene skal vurderes i forbindelse med nyetablering og periodisk ajourføring av FKB-B (jfr. kapittel 4.3). Digitale høydekurver med 5 eller 10 meters ekvidistanse finnes i alle områder som har Økonomisk kartverk. Det foreligger konkrete planer om å etablere 5 meters kurver i noen mindre områder hvor det er 10 meters kurver i dag i Narvik kommune. Videre er det igangsatt og planlagt nykonstruksjon av 5 meters kurver i mindre arealer i Rana, Narvik og Tjeldsund i forbindelse med Fullføring av FKB i Nordland. Landarealene i Nordland har digitale 20 meters høydekurver fra N50 kartdata. I planperioden ( ) skal disse kurvene klippes mot 5 og 10 meters høydekurver fra FKB-C områdene slik at alt landareal i Nordland får høydekurver i tilgjengelig i FKB. Dette arbeidet utføres i forbindelse med Fullføring av FKB i Nordland. Mål : Tilfredsstille Geovekst-partenes behov for høydedata til plan- og utbyggingsoppgaver. Høydedata fra N50 kartdata skal klippes inn i de områdene i FKB Terreng som ikke har høydedata fra før AR5 (Markslag) AR5 (Arealressurskart, presentasjonsmålestokk 1:5 000 eller 1:10 000) erstatter tidligere DMK (Digitalt MarkslagsKart). Bruksområdet er det samme for AR5 som for DMK, men AR5 er noe enklere å vedlikeholde. Fra og med 2009 har alle kommuner AR5. Planlagte utvidelser av FKB-C områdene omfatter ikke nyetablering av AR5. Periodisk ajourhold av AR5 skjer som Geovekstprosjekt for nærmere fastlagte områder og utføres av Skog og landskap. Den enkelte kommune har ansvar for kvalitetssikring av AR5 etter periodisk ajourføring (gårdskartprosessen) og kontinuerlig administrativt ajourhold av AR5. Markslagsdata (AR5) inngår i kommunens avtale om Forvaltning, drift og vedlikehold av data (se kap ). Mer om AR5 finnes på Status: AR5 er ferdig førstegangsetablert for Nordland. AR5 er ajourført og ferdig kvalitetssikra i 21 kommuner (Alstahaug, Bodø, Brønnøy, Dønna, Evenes, Fauske, Grane, Hadsel, Hemnes, Herøy, Lødingen, Meløy, Narvik, Rana, Sømna, Sørfold, Tjeldsund, Vega, Vestvågøy, Vevelstad og Vågan). Gårdskartprosessen er ferdig i disse kommunene.

25 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 25 AR5 er ajourført og kvalitetssikring pågår i 16 kommuner (Ballangen, Bindal, Bø, Flakstad, Gildeskål, Hamarøy, Hattfjelldal, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rødøy, Saltdal, Sortland, Steigen, Tysfjord og Vefsn). Gårdskartprosessen pågår i disse kommunene. AR5 er ajourført og klar for kvalitetssikring i løpet av 2010 i 7 kommuner (Andøy, Beiarn, Moskenes, Røst, Træna, Værøy og Øksnes). Gårdskartprosessen har ikke startet i disse kommunene. Se også tabeller med status og fremdriftsplaner for gårdskartprosessen i et fylke eller en kommune. Kart som viser planer for ajourføring av markslag i Nordland er tilgjengelig på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland. Mål 2010: Kvalitetssikring av AR5 skal være ferdig og gårdskartprosessen avslutta i 29 kommuner (Alstahaug, Bodø, Brønnøy, Dønna, Evenes, Fauske, Grane, Hadsel, Hattfjelldal, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Meløy, Narvik, Nesna, Rana, Rødøy, Saltdal, Sortland, Steigen, Sømna, Sørfold, Tjeldsund, Vega, Vestvågøy, Vevelstad og Vågan). Andøy, Beiarn og Øksnes kommune skal ha starta gårdskartprosessen med kvalitetssikring av AR5. Kommunene som starter gårdskartprosessen i 2010 (Andøy, Beiarn, Bindal, Flakstad og Øksnes) skal få særskilt oppfølging av Fylkesmannen og Statens kartverk. Alle kommuner skal få tilbud om kurs i klassifisering av innmarksbeite. Alle kommuner som starter gårdskartprosessen skal få tilbud om kurs i klassifisering av markslag og bruk av aktuell programvare for ajourføring. Alle kommuner som er ferdig med gårdskartprosessen skal etablere rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Mål : Kvalitetssikring av AR5 skal være ferdig og gårdskartprosessen avslutta i alle kommuner. Annen gangs periodisk ajourhold i Rana kommune Matrikkelen Eiendomsinformasjon forvaltes fortløpende i Matrikkelen. Midlertidige kartforretninger etter delingsloven. I Nordland er det ca 1370 og kommunene har frist til til å fullføre alle utstedte midlertidige forretninger. Dette er hjemlet i matrikkelloven. De fleste kommuner har god kontroll på dette og har få midlertidige forretninger. Noen kommuner har imidlertid slitt med mange midlertidige forretninger i mange år og har oversittet fristen på tre år for å fullføre kartforretningen. Dersom kommunene ikke overholder treårsfristen kan Fylkesmannen besørge gjennomføre av forretningen for kommunens regning få forretningen gjennomført på kommunens bekostning. Mål 2010: I løpet av første halvår 2010 skal Statens kartverk Bodø ha tatt kontakt med alle kommunene og orientert om status angående midlertidige forretninger. I løpet av første halvår 2010 skal alle kommuner med mer enn 40 midlertidige forretninger ha levert en plan for avslutning av alle midlertidige forretninger.

26 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 26 Mål : Innen skal alle kommunene i Nordland ha avsluttet alle midlertidige forretninger (etablert etter delingsloven). Tilby kommunen kurs for nye matrikkelførere Kontinuerlig kvalitetsheving av datainnholdet i Matrikkelen Adresser Adresser et viktig datasett for mange brukere. Utfordringen i mange kommuner er at det ikke er tildelt offisielle gateadresser. Det er et sterkt ønske fra adressebrukere at det settes i gang prosjekt for å tildele gateadresser i kommunene der dette er mangelfullt. Matrikkelloven pålegger at det tildeles veinavn og husnummer ved igangsetting av byggetillatelse. Mål : Veinavn og husnummer skal være innført i alle kommuner innen utgangen av Vegnett (VBASE) VBase (geometri + vegident) er etablert for hele Nordland og ajourholdes kontinuerlig. F.o.m er ansvaret for å hente inn endringer på kommunale veier, skogsbilveier og andre private veier fra kommunene overført til fylkeskartkontorene. Statens Vegvesen har ansvaret for endringer på Europaveier, Riksveier og Fylkesveier Sentralt stedsnavnregister (SSR) Stedsnavn registreres i Sentralt Stedsnavnsregister (SSR) av Statens kartverk. Det gjenstår arbeid med å ferdigstille digitalisering av stedsnavn fra Økonomisk kartverk. Dette arbeidet skjer parallelt og som en del av arbeidet med Fullføring av FKB i Nordland. Tabell 7 nedenfor viser i hvilke kommuner det gjenstår arbeid med digitalisering av navn til SSR og når dette er planlagt utført.

27 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 27 Tabell 7: Kommuner der det gjenstår arbeid med digitalisering av navn til SSR

28 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 28 Mål 2010: Digitalisering av stedsnavn i SSR skal gjøres i 6 kommuner (Ballangen, Bindal, Evenes, Hemnes, Narvik og Rana). Mål : Digitalisering av stedsnavn i SSR skal gjøres i 20 kommuner (Alstahaug, Andøy, Beiarn, Bodø, Bø, Fauske, Gildeskål, Grane, Hadsel, Hattfjelldal, Lødingen, Sortland, Steigen, Tjeldsund, Tysfjord, Vefsn, Vestvågøy, Værøy, Vågan og Øksnes) Ortofoto Ortofoto i Nordland blir enten etablert i Geovekstprosjekt eller gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering. Geovekst samordner ortofotoproduksjon med fotografering for FKB-B kartlegging. Det vises til kapittel 4.3 Nyetablering og periodisk ajourføring av FKB-B samt produksjon av ortofoto. Nasjonalt program for omløpsfotografering omfatter en rullerende ortofotokartlegging med omløpstid på ca 6 år, - basert på digitale bilder med bakkeoppløsning 35 til 45 cm (GSD35 til GSD 45). Bilder tatt et år tilgjengeliggjøres som ortofoto med oppløsning 50 cm på i løpet av 1. halvår året etter. Se kart med planlagt fotografering. Alle ortofoto skal tilgjengeliggjøres i forvaltningsløsningen Norge i bilder ( Laserskanning Ved laserskanning måles høyden på punkter på bakken med en gitt punkttetthet, for eksempel 2 pkt. pr m². Laserskanning bestilles når en eller flere av Geovekstpartene har behov for slike data. For eksempel bruker Statens vegvesen høydedata fra laserskanning når de skal prosjektere veganlegg. Et laserskanningsprosjekt omfatter normalt automatisk generering av 1 meters høydekurver. Laserskanning planlegges inntil videre for ett år av gangen. Dette kan endres i løpet av planperioden. Mål 2010: I 2010 er det planlagt laserskanning av ca 30 km² i Nordland. 5.2 Plandata Plandata er et satsningsområde i Norge digitalt samarbeidet. Den nye kart- og planforskriften skal legge til rette for enkel tilgang til pålitelig stedfestet digital planinformasjon. Forskriften stiller bl.a. krav til det offentlige kartgrunnlaget, til framstilling av arealplan og til kommunalt planregister. Statens kartverk har et nasjonalt ansvar knyttet til plandata og i virksomhetsplanen for 2010 står det blant annet følgende at ved fylkeskartkontorene skal følgende tiltak prioriteres:

29 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 29 Følge opp sekretariat og samordningsfunksjon for prosjekter og felles tiltak i geodataplanen Bistå i gjennomføringen av prosjekter for realisering av gode plandata og digitale planregister Tilby en veilednings- og kompetansefunksjon for lokal og regional forvaltning Bistå med verktøy og hjelpemidler for kvalitetssikring og leveranse av data Fylkesmannen i Nordland skanner og georefererer kommune- og reguleringsplaner som kommer til dem, til hjelp i egen saksbehandling. For at andre også skal kunne få nytte av disse planene har Fylkesmannen lagt dem ut på en ftp-server. I planperioden skal plandata med i FDV-avtalene for kommunene, se kap Arealplaner på fylkes-/regionnivå Arealplaner på fylkes-/regionnivå omfatter fylkesplan og fylkesdelplan etter tidligere Plan- og bygningslov, regionplan etter nåværende Plan- og bygningslov. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Bidra til at arealplaner på fylkes-/regionnivå er enkelt tilgjengelig for regional og nasjonal forvaltning, for kommuner, næringsliv og allmennhet Arealplaner på kommunenivå Arealplaner på kommunenivå omfatter kommuneplan og kommunedelplan. Mål 2010: Opprette en engasjementsstilling for arbeid med etablering og tilrettelegging av digitale arealplaner i Nordland. Mål : Alle kommunene i fylket skal få sine kommune(del)planer, dvs. høringer og vedtatte planer, scannet og/eller vektorisert og tilgjengeliggjort på Internett. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Drive veiledningstjeneste for arealplandata (Norge digitalt-samarbeid mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens kartverk). Bidra til at det inngås en samarbeidsavtale som sikrer videreføring av etablering og tilrettelegging av digitale arealplaner Detaljplaner Med detaljplan menes reguleringsplan og bebyggelsesplan etter tidligere Plan- og bygningslov, områderegulering og detaljregulering etter nåværende Plan- og bygningslov. Mål 2010: Opprette en engasjementsstilling for arbeid med etablering og tilrettelegging av digitale arealplaner i Nordland. Starte digitalisering av gjeldende reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser. o Digitaliseringsprosjektet starter i de ni kommunene i Salten. Dette blir å betrakte som et pilotprosjekt som skal gi oss erfaring og kompetanse på området, før resten av Nordland tas.

30 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 30 Mål : Fullføre digitaliseringen av reguleringsplaner i Nordland. Alle nye detaljplaner i fylket skal bli tilgjengeliggjort på Internett Digitalt planregister Ny kart og planforskrift 12 og 13 stiller bl.a. krav til opprettelse av kommunalt planregister i alle kommunene. Mål : Digitale planregister med rutiner for vedlikehold skal innføres i alle kommunene i Nordland. 5.3 Temadata Tematiske geodata er data som beskriver fagspesifikke tema fra ulike fagområder. Strategier/mål (generelt): Bidra til at kommunene kjenner til tilgjengelige temadatasett fra nasjonale leverandører. Bidra til at kommunene bruker tematiske geodata effektivt. Arbeide for å fremskaffe og tilrettelegge datasett som er spesielt viktige for Nordland Naturressurser Temaet omfatter bl.a. grus og pukk, berggrunn, vannforsyning, kyst/fiskeri, reindrift, dyr/planter (biologisk mangfold), prioriterte naturtyper, kulturlandskap og landbruk Kyst/fiskeri Kyst- og fiskeridata er kanskje de viktigste tematiske geodataene for Nordland fylke. Fiskeridirektoratet i Nordland holder på å kartlegge og kvalitetssikre fiskerinæringens arealinteresser for hele fylket. I enkelte kommuner er dette kommet lengre enn i andre. Når dataene har blitt skikkelig kvalitetssikret vil de bli lagt ut på Fiskeridirektoratets kartløsning på Ved søknad om konsesjon for oppdrettsanlegg skal kartlegging av sjøbunnen og sjøområdene, f.eks. sedimenter og strøm utføres. Disse opplysningene vil bli sammenstilt når arbeidet med vanndirektivet (se kap ) kommer til det aktuelle området. Kystverket har en god innsynsløsning med mye interessant informasjon på Status. Yttergrensene til alle oppdrettslokaliteter i Nordland er registrert og lagt inn i akvakulturregisteret. Alle ferge- og hurtigbåtleder med anløpssteder har blitt registrert (se også kap ). Kyst- og havområder har blitt delt inn i myndighetsarealer mellom kommunene og staten etter den nye Farledsforskriften.