GEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE Statens kartverk Bodø

2 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 2 GEODATAPLANEN FOR NORDLAND INNHOLD. SAMMENDRAG STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT SAMARBEIDET I NORDLAND MÅL OG HOVEDSTRATEGIER FOR GEODATASAMARBEIDET I NORDLAND MÅL MED GEODATAPLANEN UTVIKLINGSSTRATEGIER KRITISKE SUKSESSFAKTORER ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I NORDLAND (NORDLAND DIGITALT) NORDLAND DIGITALT FORUM NORDLAND DIGITALT ARBEIDSUTVALG NORDLAND DIGITALT SEKRETARIAT ARBEIDSGRUPPE FOR UTARBEIDING AV HANDLINGSPLAN FOR ØKT BRUK AV GEODATA ARBEIDSGRUPPE FOR UTARBEIDING AV TILTAKSPLAN FOR DIGITALE AREALPLANDATA I NORDLAND KURSKOMITE FOR AREALPLANDATA I NORDLAND PROSJEKT FOR ETABLERING AV AREALPLANDATABASER NORGE DIGITALT MØTER I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS / BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN MÅLSETTINGER FOR PLANPERIODEN DE ULIKE ROLLENE I FYLKET MÅ SPILLE SAMMEN BRUK AV GEODATA ANVENDELSER REGIONALE OG LOKALE NORGE DIGITALT PARTER ANDRE BRUKERGRUPPER OG PUBLIKUM GEODATAGRUNNLAGET BASIS GEODATA GRUNNLAGSNETT Landsnett Overgang til EUREF Etablering av CPOS TOPOGRAFISKE DATA Fotogrammetriske data AR Sjøkart og dybdeinformasjon EIENDOMSDATA Matrikkelen INFRASTRUKTUR Ledninger VBASE Stedsnavn...21

3 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Kretsdata BILDEDATA Ortofoto Flyfoto PLANDATA Arealplaner på fylkes-/regionnivå Arealplaner på kommunenivå Detaljplaner TEMADATA NATURRESSURSER Kyst/fiskeri Reindrift Biologisk mangfold BEFOLKNING Demografi KOMMUNIKASJON REKREASJON SAMFUNNSSIKKERHET VERN Kulturminner FORURENSNING Vanndirektivet NASJONALE KARTSERIER FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALER Tilrettelegging av geodata, mål og tiltak Standarder og produktspesifikasjoner Forvaltningsløsninger Brukerløsninger og karttjenester på nett PARTSAVTALER I FYLKET HANDLINGSPLAN FOR HANDLINGSPLAN FOR

4 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 4 SAMMENDRAG. Stortingsmeldingen Norge digitalt gir sterke føringer for hvordan samarbeid om etablering og distribusjon av geodata skal organiseres nasjonalt og regionalt. Hovedprinsippene er at alle offentlige virksomheter som har et geodataansvar eller er store brukere, skal medvirke til etablering, drift og vedlikehold av Norge digitalt. Alle som er med skal få tilgang til den felles informasjonen som etableres og som de trenger. Den enkelte part må binde seg til en todelt løsning, som innebærer en andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. Gjennom bedre produkter og tjenester, økt effektivitet, økt samfunnsnytte og økt verdiskapning skal samarbeidet Norge digitalt bidra til en mer moderne, brukervennlig og effektiv offentlig sektor. Som en oppfølging av Stortingsmeldingen Norge digitalt ble Nordland digitalt etablert i 2005 med et Nordland digitalt forum, et Nordland digitalt arbeidsutvalg og et Nordland digitalt sekretariat. Nordland digitalt har opprettet følgende arbeidsgrupper og komiteer: En arbeidsgruppe som har utarbeidet Handlingsplan for økt bruk av geodata. En arbeidsgruppe som har utarbeidet Tiltaksplan for satsing på arealplandata i Nordland. En kurskomite for arealplandata i Nordland. Et forprosjekt for å utrede Etablering av arealplandatabaser med driftsrutiner i kommunene i Nordland. I Nordland pågår det i dag 8 interkommunale geodatasamarbeid: Mellom Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes i Vesterålen. Mellom Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Vågan i Lofoten. Mellom Evenes og Tjeldsund i Ofoten i Nordland og Kvæfjord i Troms. Mellom Ballangen, Narvik og Tysfjord i Ofoten. Mellom Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold i Salten. Mellom Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna på Helgeland. Mellom Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna på Helgeland. Mellom Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad på Helgeland. I løpet av 2009 skal det arbeides med: Å få etablert et samarbeid mellom Grane, Hattfjelldal og Vefsn. Følgende mål for geodetisk grunnlag i fylket beskrives i planen: I løpet av 2009 skal CPOS være ferdig bygget ut i hele Nordland. Følgende mål for basis kartlegging i fylket beskrives i planen: I løpet av 2009 skal det påbegynnes ca. 30 km 2 med kartlegging i FKB-B-standard og over 3000 km 2 med kartlegging i FKB-C-standard. I løpet av 2009 skal det avsluttes ca. 100 km 2 FKB-B-kartlegging og over 1000 km 2 FKB- C-kartlegging. Totalt i planperioden skal det påbegynnes km 2 med kartlegging i FKB-B-standard og ca km 2 med kartlegging i FKB-C-standard.

5 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 5 Totalt i planperioden skal det avsluttes km 2 FKB-B-kartlegging og km 2 FKB-C-kartlegging. I løpet av 2009 skal langtidsplanen for produksjon av felles kartdatabaser i Nordland revideres. I løpet av 2009 skal 5-meters kurver fra ØK bli ferdig etablert i QNT (forvaltningsløsning for primærdata). I løpet av 2009 skal AR5 ajourføres gjennom gårdskartprosessen for 6 kommuner i fylket. I løpet av skal AR5 ajourføres gjennom gårdskartprosessen for 1 kommune i fylket. Sjøkartverket vil foreta supplerende sjømålinger for spesielle områder i hele planperioden. I 2009 og 2010 vil Mareanos sjømålinger utenfor Lofoten og Vesterålen fortsette. Etter 2010 skal Mareanos sjømålinger fortsette sørover. Følgende mål for innføring av den nye Matrikkelen i fylket beskrives i planen: I løpet av 2009 skal Matrikkelen settes i drift i de 10 siste kommunene i Nordland. Følgende mål for registrering av infrastruktur i fylket beskrives i planen: I løpet av 2009 skal navn fra ØK i 4 kommuner legges inn i SSR. I løpet av skal navn fra ØK i 12 kommuner legges inn i SSR. Følgende mål for ortofotokartlegging i fylket beskrives i planen: Prioriterte områder, spesielt tettområder, skal nyfotograferes. I løpet av 2009 skal det gjøres ferdig kartlegging av 102 km 2. I løpet av skal det gjøres ferdig kartlegging av 344 km 2. Følgende mål for digitale arealplaner i fylket beskrives i planen: I løpet av 2009 skal det arrangeres kurs i produksjon og tilrettelegging av digitale arealplaner for kommunene og andre. I løpet av planperioden skal alle kommunene i fylket få sine kommune(del)planer og detaljplaner tilgjengeliggjort på Internett. Følgende mål for tematisk kartlegging i fylket beskrives i planen: I løpet av første halvår 2009 skal alle ferge- og hurtigbåtleder med anløpssteder være registrert og hurtigbåtruter og sonesystemer skal være etablert. I løpet av første halvår 2009 skal alle bussruter være registrert og ruteinformasjon og sonesystem være etablert. I løpet av 2009 skal biologisk mangfolddata for 6 kommuner kvalitetssikres av Fylkesmannen. I løpet av 2009 skal data fra naturtypekartleggingen i 11 kommuner oversendes Fylkesmannen for kvalitetssikring. I løpet av 2009 skal naturtypekartlegging settes i gang i 5 kommuner. I løpet av 2009 skal kartlegging av funksjonell strandsone starte i 2 kommuner. Friluftsområdene i 7 kommuner skal verdifastsettes. I løpet av 2009 kartlegging av faren for stein- og leirskred starte i Nordland. I skal data om vannobjekter i resten av Nordland registreres. Følgende mål for forvaltning, drift og vedlikehold i fylket beskrives i planen: I løpet av 2009 skal det inngås vedlikeholdsavtale med de 8 siste kommunene i Nordland.

6 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 6 I løpet av 2009 skal det arrangeres kurs i vedlikehold av FKB-Bygning, FKB-PBLTiltak og AR5. I løpet av 2009 skal arealplandata inn som en del av FDV-avtalene i de kommunene i fylket som har slike datasett. I løpet av 2009 skal det gjennomføres 3 årsmøter for vedlikehold (FDV-avtaler) i Nordland. I skal det gjennomføres 3 årsmøter for vedlikehold (FDV-avtaler) hvert år.

7 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 7 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden Kjennetegnet på om vi lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag til bruk i Norge digitalt partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting, planprosesser innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for skal finnes her og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne arbeidsprosesser og en god gjennomføring. Dette har vi ikke i Nordland i dag. På landsiden trengs det i følge langtidsplanen for FKBetablering investeringer på ca. 75 mill. kroner over en 10-års periode for å komme på linje med resten av landet når det gjelder digitale kartdata. På sjøsiden mangler det fortsatt tilfredsstillende dybdedata for km 2, nødvendige investeringer er estimert til et beløp dobbelt så stort som for landsiden. Dessuten er det behov for tiltak slik at data blir tatt effektivt i bruk, særlig ved å stimulere til interkommunalt samarbeid. Videre må det etableres adekvat kompetanse og teknologi for å få optimal nytte av geografiske data. Nordland digitalt arbeidsutvalg planlegger følgende strategiske satsinger i perioden: Etablere og vedlikeholde felles kartdatabase for alle kommunene. Avslutte overgang til ny matrikkel, herunder utarbeide tilfredsstillende kvalitet i grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB) og det digitale eiendomskartet (DEK) før konvertering av de siste kommunene. Det er en viktig oppgave for Statens kartverk Bodø å støtte kommunenes arbeid med matrikkelføring, oppmålingsforretninger, og andre oppgaver som følger av Matrikkeloven Etablere og vedlikeholde ortofoto med tilfredsstillende detaljering for alle kommunene. Gå over til Euref89 som referansesystem for alt kart- og oppmålingsarbeid i fylket. Inngå nye avtaler for forvaltning, drift og vedlikehold som inkluderer plandata og temadata. Gjennomføre aktiviteter innen plan- og temadata. Øke bruken av geodata gjennom å: Stimulere til økt kommunesamarbeid. Arbeide for økt bruk av geodata hos de regionale samarbeidspartene. En grunnleggende forutsetning for Norge digitalt er også at partene i fylket får gjort egne data tilgjengelig på Internett og at partene er i stand til å ta i bruk data levert av andre parter. Ola Bjerkaas Fylkesmann Fylkesmannen i Nordland Leder Nordland digitalt arbeidsutvalg Eilev Aurstad Fylkeskartsjef Statens kartverk Bodø Sekretariatsleder Norge digitalt i Nordland

8 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 8 2 Norge digitalt samarbeidet i Nordland 2.1 Mål og hovedstrategier for geodatasamarbeidet i Nordland Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentral redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Nordland. Målgruppen for Geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon kostnadseffektiv etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av kart- og geodata, slik at Nordland skal være i fremste rekke med å nå målene i Norge digitalt å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativ og tekologisk på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå å øke bruken av geografiske data og fremme den samfunnsmessige nytten av slike data i Nordland. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer Realistiske mål Fornuftige tiltak Konkrete resultatmål Resultatmålene skal være så tydelige at de samfunnsmessige effektene raskere, billigere, bedre og mer åpen saksbehandling skal kunne tilbakeføres til dem (og helst kunne måles eksplisitt) Utviklingsstrategier Strategier for økt og riktigere GEODATABRUK - Videreutvikle Norge digitalts internettportaler for innsyn og nedlasting av basis geodata, tematiske geodata og arealplandata, spesielt - Bidra til utvikling og veldikehold av effektive, lokale portaler med tanke på geodata - Vedlikeholde og videreutvikle standarder for beskrivelse, lagring og utveksling av geodata - Bidra til at systemleverandørene tar i bruk tilgjengelige tematiske geodata i sine programvareløsninger - Bidra aktivt til at tematiske geodata blir tatt i bruk hos partene - Bidra til geodataplanlegging internt hos Norge digitalt-partene Strategier for GEVINSTMÅLING OG SYNLIGGJØRING - Kvantitative gevinster (Potensialet) - Kvalitative gevinster (Potensialet) - Gevinstrealisering og gevinstrealiseringsplaner Strategier for et fullstendig, pålitelig og tilgjengelig GEODATAGRUNNLAG - Bidra til at etablering av tematiske geodata blir styrt mot viktige oppgaver i forvaltningen - Bidra til etablering av digitale arealplandata - Utvikle datavertrollen (= orginaldatavert)

9 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 9 - Innarbeide gode rutiner for systematisk vedlikehold av geodata, både basisdata, tematiske data og arealplandata. (Med underpunktene periodiske og løpende tiltak) - Bidra til en døgnåpen offentlig forvaltning (24 timer i døgnet, 7 dager i uka). Strategier for SAMARBEID OG ORGANISERING - Utnytte partenes innsats på kart- og geodatasektoren bedre. (Stordriftsfordeler og synergi) - Synliggjøre gevinstene ved kartleggingssamarbeid i forhold til gamle og nye eksterne brukere - Initiere samarbeid mellom partene. Vedlikeholde og utvikle ND som organisasjon - Bidra til at Statens kartverks ressurser i fylket blir utnyttet best mulig - Arbeide for klarere ansvarsfordeling og organisering av geodataaktiviteter Strategier for INFRASTRUKTUR - Arbeide for økt bruk av teknisk infrastruktur basert på åpne standarder - Utvikle grunnlagsnettet - Arbeide for å ta i bruk bredbåndsløsninger og effektive it-verktøy Strategier for KOMPETANSE OG OPPLÆRING - Styrke Kartvektes samlede fagdidaktiske kompetanse - Styrke brukerkompetansen hos samarbeidspartene og deres brukere - Styrke kompetansen i forvaltning av geodata - Styrke kompetansen i drift av geodata - Styrke kompetansen i vedlikehold av geodata - Styrke kompetansen hos samarbeidspartene innen Euref89 og Cpos - Styrke kompetansen hos samarbeidspartene rundt matrikkelen og matrikkelloven Strategier for SIKKERHET: - Utvikle og vedlikehold rutiner som sikrer personopplysninger mot uvettig bruk Hvordan realiserer vi geodatastrategien I de neste kapitlene vil vi lage en kort oversikt over situasjonen innenfor hvert av de ulike strategiområdene. Samtidig vil sterke og svake sider med disse løsningene bli vurdert i lys av de hovedmål og hovedstrategier som er trukket opp. Det vil deretter bli konkludert og gitt anbefalinger innen hvert av disse områdene Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer syntes å være: Mye data er ikke tilpasset kommunenes bruk, f.eks. mhp. presisjon, detaljering mv. ND er ikke tilgjengelig for parter (evt. for tregt) ND har lite data og data passer ikke alltid til å løse aktuelle oppgaver ND har lite metadata ND kan ikke levere data forankret i riktig sone ND kan ikke levere data på det dataformatet som brukeren ønsker. Samarbeidsparter kan ikke levere WMS-data Noen parter mangler rutiner for vedlikehold og oppdatering Noen parter mangler kapasitet og kompetanse for å gjennomføre nødvendige organisatoriske endringer..

10 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 10 Det er viktig å ha slike forutsetninger i bunnen når tiltakene på regionalt nivå utformes. 2.2 Organisering av Norge digitalt i Nordland (Nordland digitalt) Norge digitalt i Nordland (Nordland digitalt) har egen hjemmeside, se og klikk på Norge digitalt i Nordland i venstre marg.. Gjennom dokumentet Et felles fundament for verdiskapning settes geodata på den politiske dagsordenen i Nordland. Dokumentet beskriver den store samfunnsmessige nytten av geodata og videre hovedutfordringene i Nordland når det gjelder gjenværende etablering av geodata Nordland digitalt forum Nordland digitalt forum er øverste organ for Norge digitalt i Nordland og skal være et forum for rådgivning, informasjon, diskusjon og medvirkning. Alle Norge digitalt parter i Nordland kan delta. Forumet ledes av Fylkesmannen i Nordland. Første møte ble holdt på Nordland digitalt åpningskonferanse 1. og 2. juni 2005, andre møte ble holdt 12. februar 2007 i forbindelse med konferansen GeoNordland Nytt møte planlegges i forbindelse med konferansen GeoNordland Nordland digitalt forum skal sjekke at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtene i forumet vil slike saker normalt bli behandlet: Melding om arbeidet foregående år, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, organisering av Norge digitalt i fylket m.v Nordland digitalt arbeidsutvalg Nordland digitalt arbeidsutvalg (NDA) skal initiere og støtte tiltak som bidrar til å oppfylle målsettingen med Norge digitalt i Nordland, herunder målet med geodataplanen, se ovenfor. Videre skal NDA godkjenne Geodataplanen for Nordland og NDA skal også gi tilbakemeldinger/innspill til Norge digitalt om aktuelle saker. NDA skal ha ca. 4 møter i året, herunder et hovedmøte rundt årsskiftet der siste års geodataplan evalueres og ny geodataplan vedtas. Nordland digitalt arbeidsutvalg erstatter det tidligere Geodatautvalget og Arealis arbeidsutvalg. NDA skal ha deltakere, og ledes av Fylkesmannen i Nordland. Medlemmene skal være de regionale GEOVEKST-partene og (noen av) de viktigste temadataprodusentene i fylket. Dessuten er kommunene representert med 4 medlemmer i NDA. Det første arbeidsutvalget ble etablert og godkjent på Nordland digitalt åpningskonferanse 1. og 2. juni NDA fremmer forslag overfor Nordland digitalt Forum hvilke institusjoner som skal ha representasjon i NDA frem til neste møte i Forum. Medlemmene i Nordland digitalt arbeidsutvalget for 2009 står i vedlegg Nordland digitalt sekretariat Nordland fylkeskommune, Statens kartverk Bodø og Fylkesmannen i Nordland er sammen sekretariat for Nordland digitalt. Rollene fordeles slik: Statens kartverk Bodø: Leder sekretariatet. Ansvarlig for administrasjon av møter, herunder innkalling og referat. Ansvarlig for geodataplan for Nordland.

11 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 11 Fylkesmannen i Nordland: Ansvarlig for samordning av geodatavirksomheten. Nordland fylkeskommune: Ansvarlig for kontakt med forskningsmiljøene. Samordning med fylkesplan og utviklingsprogram for Nordland (UPN). Kartverket, fylkesmannen og fylkeskommunen utpeker selv sine representanter. Medlemmene i Nordland digitalt sekretariat i 2009 står i vedlegg Arbeidsgruppe for utarbeiding av handlingsplan for økt bruk av geodata. På møte i Nordland digitalt forum 1. juli 2005 ble det vedtatt å opprette ei arbeidsgruppe for utarbeiding av handlingsplan for økt bruk av geodata. Gruppa fikk følgende mandat: Arbeidsgruppa skal utarbeide handlingsplan for økt bruk av geodata i Nordland, herunder: Kartlegge status og eksisterende planer for bruk av GIS/geodata hos partene i Nordland digitalt. Beskrive og vurdere faktorer som har betydning for bruk av GIS/geodata i dag og de neste 3 årene.. Et forslag til handlingsplan, se vedlegg 1 ble lagt frem for og fikk tilslutning fra Nordland digitalt arbeidsutvalg på møte 4. januar Gruppas konklusjoner ang. tiltak og ansvar står i vedlegg 1. De viktigste tiltakene har blitt innarbeidet i geodataplanen. Nordland digitalt Arbeidsutvalg bestemte i møte 21. mars 2006 at handlingsplanens prioritet 1 skulle ha fokus i Ved rullering skal det vurderes om prioritet 2 og 3 skal tas opp. Nordland digitalt arbeidsutvalg bestemmer hvor lenge arbeidsgruppa skal opprettholdes, ev. endring av mandat, nye medlemmer m.v. Medlemmene i arbeidsgruppa i 2006 står i vedlegg Arbeidsgruppe for utarbeiding av tiltaksplan for digitale arealplandata i Nordland Nordland digitalt Arbeidsutvalg vedtok på møte 1. februar 2007 å opprette ei arbeidsgruppe som skulle utarbeide en tiltaksplan for digitale arealplandata i Nordland. Tiltaksplanen ble lagt frem for og vedtatt av Arbeidsutvalget 25. april Kurskomite for arealplandata i Nordland Et av de foreslåtte tiltakene i tiltaksplanen for digitale arealplandata (se kap ) var Kompetansebygging hos kommuner og private firma. For å gjennomføre dette tiltaket opprettet Nordland digitalt sekretariat en kurskomité for arealplandata. I 2008 arrangerte kurskomiteen 3 endagskurs i Bruk av digitale arealplaner. I løpet av 2009 skal kurskomiteen arrangere et 2-3 dagers kurs i Produksjon og tilrettelegging av digitale arealplaner. (Se også Mål i kapitlene og ) Prosjekt for etablering av arealplandatabaser Nordland digitalt har startet et prosjekt for å utrede etablering av arealplandatabaser med driftsrutiner i kommunene i Nordland. Målet er ikke en felles database, men en felles struktur for plandatabaser i kommunene. Det skal opprettes ei egen prosjektgruppe for dette(se også Mål i kapitlene og )

12 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Norge digitalt møter i regionene I tillegg til møtene i de faste utvalgene kan det være aktuelt å gjennomføre regionmøter for alle kommunene i en region, der den enkelte kommune er en viktig brikke i samordningen. Disse møtene kan ev. samordnes med årsmøtene for Forvaltning, Drift og Vedlikehold (se kap ) Geodataplanens årssyklus Aktivitetene i Nordland digitalt arbeidsutvalg vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus. Rulleringen av planen gir 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året i tillegg til hovedmøtet. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitalt møte i fylket tidlig i nytt år. (I 2008 ble det ikke arrangert noe Norge digitalt møte i fylket pga. konferansen GeoForum 2008.) Figur 1: Eksempel på årshjul i fylkene, med kobling til nasjonale arbeidsprosesser.

13 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Geodatasamarbeid Status / beskrivelse av nåsituasjonen I Nordland pågår det i dag 8 interkommunale geodatasamarbeid: Mellom Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes i Vesterålen (Vesterålsamarbeidet). Mellom Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Vågan i Lofoten (Lofoten-samarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Mellom Evenes og Tjeldsund i Nordland og Kvæfjord i Troms (EKT 1 - samarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Mellom Ballangen, Narvik og Tysfjord i Ofoten (Ofoten-samarbeidet). Har felles kartserver. Mellom Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold i Salten (Saltensamarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Mellom Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna (Midt-Helgelandsamarbeidet). Skal ha etablert felles kartløsning innen 1. januar Mellom Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna (HALD-samarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Dette samarbeidet er ferdig med prosjektfasen og er nå i driftsfasen. Mellom Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad (Sør-Helgelandsamarbeidet). Har etablert felles kartløsning. Dessuten har det vært arbeidet mye med å få i gang et interkommunalt geodatasamarbeid mellom Grane, Hattfjelldal og Vefsn Målsettinger for planperioden Få etablert et samarbeid mellom Vefsn, Grane og Hattfjelldal og få satt i drift en felles kartløsning på Internett. 1 EKT er bare et foreløpig navn på samarbeidet.

14 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 14 Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Fortsette økonomisk og faglig bistand til interkommunalt samarbeid (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata). Få etablert felles føring av Matrikkelen (høyt prioritert). Få etablert felles oppmålingstjenester mellom noen kommuner. Arbeide for utvidet bruk av GIS, dvs. GIS i planlegging og GIS som analyseverktøy og bidra til at kommunene på en kostnadseffektiv og rasjonell måte tar geografisk informasjon i bruk i sin forvaltning og tjenesteproduksjon. Bidra til å oppfylle visjonen for den digitale kommunen i dokumentet ekommune De ulike rollene i fylket må spille sammen I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Som figuren nedenfor viser, har de ulike fagetatene på regionalt nivå en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. De initierer derfor etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor disse feltene. Statens kartverk har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Figur 2: Rollefordeling mellom lokale, regionale og nasjonale parter. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få det enkelte datasettet inkludert i Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalen (FDV-avtalen, se også kap ).

15 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 15 3 Bruk av geodata Dokumentet Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene i Norge digitalt. Geodataene som produseres skal tilrettelegges og tas i bruk. For å få til dette vil det være aktuelt å gjennomføre en eller flere av disse aktivitetene: Kurs Veiledning Hospitering 3.1 Anvendelser Alle ND partene med et geodataansvar skal bidra med sine data i samarbeidet. Alle etater og selskaper som deltar i dette arbeidet med egne data, er rettighetshaver til egen informasjonen som inngår i datatilfanget. Den enkelte rettighetshaver fastsetter vilkårene for de øvrige partenes tilgang/bruksrett til denne informasjon. Dette er tydelig utdypet i dokumentet Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet i Norge digitalt Regionale og lokale Norge digitalt parter De regionale partene trenger fagspesifikk kompetanse innenfor sine sektorer om hvilke muligheter geografisk informasjon tilbyr for å effektivisere saksbehandlingen. Et samspill mellom regionalt og lokalt nivå kan styrke geodatabruken innenfor de enkelte fagsektorene. Prioriterte tiltak og mål i 2009 (i hht. handlingsplan for økt bruk av geodata). Informere om datagrunnlag og brukermuligheter og synliggjøre nytten av et godt geodatagrunnlag for alle. Stimulere interkommunalt samarbeid (se kap. 2.3). Tilrettelegge karttjenester på nett for kommunene i Nordland (se kap ) Andre brukergrupper og publikum Med den økende utviklingen av tjenester og tilbud på mobiltelefoner, vil publikum snart bli en av de største, men samtidig en av de mest kravfulle, brukergruppene av geografisk informasjon. Publikum vil trenge informasjon både om hvilke tilbud som finnes og om hvordan de kan nyttiggjøre seg dem. Se også kap Prioriterte tiltak og mål i 2009 (i hht. handlingsplan for økt bruk av geodata). Informere om hvilke data og muligheter som finnes.

16 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 16 4 Geodatagrunnlaget Her omhandles hovedsakelig geodata som etableres og/eller vedlikeholdes av flere parter i samarbeid. Inndelingen av dataene i dette kapittelet har vært gjenstand for mye diskusjon, og forslaget som følger ønskes prøvet ut. Det er forsøkt en tredelt oppdeling og eksemplene som er listet opp inneholder ikke en fullstendig liste over alle tenkelig datasett, har må det enkelte fylke fylle inn det som passer. Det vil på sikt være naturlig å samordne denne inndelingen med blant annet FDV-avtalens vedlegg. 4.1 Basis geodata Basis geodata defineres som data som er av generell betydning for å kjenne seg igjen i terrenget, både i form av direkte og indirekte stedfesting, og som skal være tilgjengelig for hele landet. Dataene er ofte samfinansierte, f.eks. som Geovekstprosjektene Grunnlagsnett Landsnett Landsnettet består av GPS-målte punkter med en generell tetthet på 3-5 km i bebygde områder, og ned mot et punkt pr. 100 km 2 ellers. Mer informasjon om landsnettet finnes på Hjemmesidene til Statens kartverk. Status: Landsnettet er etablert i alle kommunene i Nordland. Se også Vedlegg 9 til Geodataplanen for Nordland Overgang til EUREF89 European Reference Frame 1989 (EUREF89) er det nye offisielle geodetiske datumet i Norge. Mer om EUREF89 og andre geodetiske referansesystem finnes på Status: Pga. innføringen av den nye matrikkelen ble innføringen av EUREF89 i Nordland forsert og gjort ferdig i alle kommunene i løpet av Se også Vedlegg 9 til Geodataplanen for Nordland Etablering av CPOS CPOS er en tjeneste for GPS- og GNSS (GLONASS)-brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med centimeters nøyaktighet. Utbyggingen av CPOS er basert på interesse fra brukerne, da utbyggingen av tjenesten ikke er finansiert over statsoppdraget. CPOS er nå etablert i nordre Nordland og skal bygges ut videre sørover og CPOS vil være bygget ut i hele Nordland tidlig i 2009, se kart med eksisterende og planlagte CPOS-stasjoner i Nordland..

17 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 17 SATREF (SATellittbasert REFeransesystem) tilbyr gratis testabonnement til kommuner som har lyst til å prøve CPOS. Testabonnementes varighet avtales spesielt med hver enkelt bruker.. CPOS skal være ferdig bygget ut i hele Nordland Topografiske data Fotogrammetriske data Fotogrammetriske FKB-data er spesifisert i fire nøyaktighetsklasser, A, B, C og D. Fotogrammetriske FKB-data omtales her under ett siden de etableres og veldikeholdes periodisk gjennom prosjekt som involverer flybilder og fotogrammetri. I tillegg har de fleste datasett noe tilfang av data fra kontinuerlig ajourhold. Enkelte datasett kan i tillegg ha selvstendige prosjekter som går på kvalitetsheving av ulik karakter. Fotogrammetrisk FKB omfatter her følgende datasett: FKB-Terreng, FKB-Vann, FKBmarkslag, FKB-Bygninger, FKB-Bygningsmessige anlegg, FKB-Veg, FKB-Annen naturinformasjon, FKB-areal, FKB-Jernbane, FKB-Lufthavn, FKB-Ledningsdata VA, FKB- Ledningsdata EL/Tele Mer om FKB-data finnes på Status: Det er laget en egen plan for produksjon av felles kartdatabaser i Nordland. Planen er satt i verk fra 1997 og har en tidshorisont fram til år Planen beskriver bl.a. forutsetninger og prioriteringer ved etablering av felles kartdata. Det er ønskelig at kartleggingen sluttføres tidligere og planen skal derfor revideres i løpet av Av fylkets km 2 er km 2 (66,3 %) dekket av FKB-data. Av dette er 80 km 2 (0,21 %) A-standard, 724 km 2 (1,88 %) B-standard, 6167 km 2 (16,04 %) C-standard og km 2 (48,18 %) D-standard, se tabellen Status for Nordland fylke for arbeidet med felles kartdatabase og ortofoto i Vedlegg 10. Det gjenstår å kartlegge 129 km 2 (0,34 %) til B-standard og km 2 (33,36 %) til C-standard. Vann, vassdrag og kystkontur fra ØK er ferdig etablert. Kart som viser status for FKB-etablering i Nordland er tilgjengelig på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland. Se også tabellene Status for Nordland fylke for arbeidet med felles kartdatabase (FKB) og ortofoto, Samlet oversikt over ortofotoprosjekter i Nordland og Kommunevis status for arbeidet med felles kartdatabaser (FKB) og ortofoto i Nordland i Vedlegg Herav 2022 km 2 vann innenfor ØK-området, som ikke kartlegges.

18 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 18 Kommuner Ant. komm. År Ballangen, Bindal, Bodø, Brønnøy, Evenes, Hadsel, Hemnes, Lødingen, Narvik, Rana, Sømna, Tjeldsund, Tysfjord og Vega Ballangen, Bodø, Evenes, Fauske, Hemnes, Lødingen, Narvik, Rana, Tjeldsund, Tysfjord, Vestvågøy og Vågan Ballangen, Beiarn, Bodø, Evenes, Fauske, Gildeskål, Lødingen, Narvik, Sørfold, Tjeldsund, Tysfjord, Vestvågøy og Vågan Alstahaug, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Grane, Hattfjelldal, Sørfold, Vefsn, Vestvågøy, Vågan Tabell 1: Kommuner med pågående eller planlagte FKB-prosjekt i planperioden ( ). (Tabellen omfatter både nyetablering og forbedring av eksisterende database.) Gjennomføre etableringsprosjekter i henhold til tabellene Pågående prosjekt i vedlegg 6 og Geovekstprosjekt planlagt startet i 2009 i vedlegg 7. Gjennomføre prosjektene i hht. Tabell 1 ovenfor Påbegynne ca. 80 km 2 med kartlegging av FKB-B og ca km 2 med kartlegging av FKB-C. Avslutte ca. 100 km 2 FKB-B-kartlegging og km 2 FKB-C-kartlegging (jfr. Samlet oversikt over alle FKB-prosjekter i Nordland i Vedlegg 10). 5-meters kurver fra ØK skal bli ferdig etablert i QNT i løpet av Plan for produksjon av felles kartdatabaser i Nordland skal revideres. Mål : Gjennomføre etableringsprosjekter i henhold til tabellene Pågående prosjekt i vedlegg 6 og Geovekstprosjekt planlagt startet i 2010 / 2011 / 2012 i vedlegg 7. Påbegynne ca. 250 km 2 med kartlegging av FKB-B og nesten 4500 km 2 med kartlegging av FKB-C (jfr. Samlet oversikt over alle FKB-prosjekter i Nordland i Vedlegg 10). Avslutte km 2 FKB-B-kartlegging og km 2 FKB-C-kartlegging (jfr. Samlet oversikt over alle FKB-prosjekter i Nordland i Vedlegg 10). Gjennomføre prosjektene i hht. Tabell 1 ovenfor AR5 AR5 (Arealressurskart, målestokk 1:5.000) vedlikeholdes av Norsk institutt for skog og landskap og kommunene. Periodisk ajourhold av AR5 skjer som Geovekstprosjekt for nærmere fastlagte områder, den enkelte kommune skal etablere rutiner for kontinuerlig administrativt ajourhold av AR5. Mer om AR5 finnes på AR5 erstatter det tidligere DMK (Digitalt MarkslagsKart). I forbindelse med overgang til FKB 4.0 ble DMK erstattet med et generalisert datasett, AR5, som vil være noe enklere for kommunene å ajourholde. Bruksområdene for AR5 er de samme som for DMK, og status og eierforhold er som for DMK. Status: Markslagsdata er ferdig førstegangsetablert for Nordland. Markslagsdata er ajourført i 36 kommuner i Nordland i forbindelse med gårdskartprosessen. (Alstahaug, Ballangen, Bindal, Bodø, Brønnøy, Dønna, Evenes, Fauske, Flakstad, Gildeskål, Grane, Hadsel, Hattfjelldal, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Meløy, Moskenes, Narvik, Nesna, Rana, Rødøy, Røst, Saltdal, Sortland, Steigen, Sømna, Sørfold, Tjeldsund, Tysfjord, Vefsn, Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Værøy og Vågan.)

19 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 19 Se også tabeller med status og fremdriftsplaner for gårdskartprosessen i et fylke eller en kommune. Kart som viser planer for ajourføring av markslag i Nordland er tilgjengelig på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland. AR5 skal ajourføres, basert på ortofoto, i 6 kommuner (Beiarn, Bindal, Bø, Hamarøy, Træna og Øksnes) i Nordland i 2009 i forbindelse med gårdskartprosessen. Mål : AR5 skal ajourføres, basert på ortofoto, i Andøy kommune i Sjøkart og dybdeinformasjon Status: Målearbeidet i forbindelse med Den forserte sjøkartleggingen ble avsluttet i Norskekysten er nå dekket med elektroniske navigasjonskart (ENCer) og alle papirsjøkart som var laget før cirka 1960 har blitt erstattet med nye moderne kart. Totalt antall ENCer er ca De siste papirkartene som ble produsert er nummer i Lofoten. En del områder hører ikke inn under forseringsprosjektet og har derfor ikke blitt nymålt nå. I Nordland mangler det fortsatt tilfredsstillende dybdedata for ca km 2, nødvendige investeringer er estimert til ca. 150 millioner kroner. I 2006 startet MAREANO prosjektet, et samarbeid mellom en rekke institusjoner der formålet er å fremskaffe og formidle kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Frem til 2010 vil Mareano prioritere kartlegging av det sørlige Barentshavet, fra Lofoten til Russland, dette for å bidra til rulleringen av Forvaltningsplanen for Barentshavet. Dybdedata fra Sjøkartverket er tilgjengelig på denne wms-serveren: Dybdedata og data fra Mareano er også tilgjengelig i Arealis-portalen. Sjøkartverket vil foreta sjømåling i områder som ikke har moderne målinger og i havner og områder ønsket av Kystverket, havnevesener og sjøfartsmyndigheter. Disse supplerende sjømålingene vil bli integrert inn i sjøkart og i elektroniske sjøkartceller. Mareanos sjømåling fortsetter. Mål : Sjøkartverket vil foreta sjømåling i områder som ikke har moderne målinger og i havner og områder ønsket av Kystverket, havnevesener og sjøfartsmyndigheter. Disse supplerende sjømålingene vil bli integrert inn i sjøkart og i elektroniske sjøkartceller. Mareanos sjømåling fortsetter. Etter 2010 skal Mareano fortsette sørover inn i andre områder i forbindelse med forvaltningsplan for Norskehavet og etter hvert også i forbindelse med forvaltningsplan for Nordsjøen Eiendomsdata Matrikkelen Eiendomsinformasjon har til nå blitt forvaltet i GAB-registeret og i Digitalt EiendomsKartverk (DEK). Disse data skal samles i nytt Matrikkelsystem. Fokus har derfor i stor grad vært på kvalitetssikring av data før konvertering til Matrikkelen.

20 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 20 Den nye matrikkelen er basert på at kommunene bruker koordinatsystemet UTM/Euref89. Derfor ble innføringen av EUREF89 i Nordland forsert og er nå ferdig, se side 16. Det må etableres tilfredsstillende kvalitet i grunneiendoms- adresse og bygningsregisteret (GAB) og det digitale eiendomskartet (DEK) før konvertering og overgang til ny Matrikkel. For å sikre tilfredsstillende kvalitet på GAB før konvertering kjøres matrikkelkontroller. Gjennomført år Antall kommuner som har fått opplæring i Matrikkelen, der hhv. GAB og DEK er konvertert og som har tatt Matrikkelen i bruk Fått opplæring i Matrikkelen GAB konvertert DEK konvertert Tatt Matrikkelen i bruk Tabell 2: Antall kommuner som har fått opplæring i Matrikkelen, der hhv. GAB og DEK har blitt konvertert og som har tatt Matrikkelen i bruk. I den nye matrikkelen er det krav om at kommunegrensene skal være sammenpasset mellom nabokommuner. I Nordland har dette arbeidet ligget i forkant av konverteringen og er nå ferdig. Ajourholdet skal gjøres fortløpende, som en del av arbeidet med Matrikkelen. Alle kommunene i Nordland har laget plan for å avslutte foreldete midlertidige kartforretninger i hht. GAB. 1 kommune har så langt avsluttet alle foreldete midlertidige kartforretninger. Se også kartene Status digitalt eiendomskart (DEK) og Status Innføring av Matrikkelen på Hjemmesiden til geodataplanen for Nordland og tabellen Konverteringsplan [for Matrikkelen] for Nordland i vedlegg 8 i Geodataplanen for Nordland. 7 kommuner skal gjennomføre alle matrikkelkontroller. 7 kommuner skal få opplæring i Matrikkelen. 10 kommuner skal konverteres til Matrikkelen. Mål : Alle kommunene skal ha avsluttet alle foreldete midlertidige forretninger.

21 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Infrastruktur Ledninger Mål Ingen satsingsområder i denne planutgaven VBASE VBase (geometri + vegident) er etablert for hele Nordland og ajourholdes kontinuerlig. F.o.m er ansvaret for å hente inn endringer på kommunale veier, skogsbilveier og andre private veier fra kommunene overført til fylkeskartkontorene. Statens Vegvesen har ansvaret for endringer på Europaveier, Riksveier og Fylkesveier. Kart som viser status for VBase i Nordland er tilgjengelig på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland Stedsnavn Stedsnavn registreres i Sentralt Stedsnavnsregister (SSR) av Statens kartverk. Stedsnavn fra ØK skal fortløpende lastes inn i SSR i forbindelse med FKB-ajourføringen, se tabell i fila Ved11KommunevisPrioriteringFremdriftAvStedsnavnsarbeidet.doc i vedlegg 11. Status: Alle navn fra N50 er registrert i SSR. Navn fra ØK i 15 kommuner (Dønna, Flakstad, Hamarøy, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Meløy, Moskenes, Nesna, Rødøy, Røst, Saltdal, Sørfold, Træna og Vevelstad) er lagt inn i SSR. Se kart på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland for detaljert oversikt. Navn fra ØK i 4 kommuner (Bindal, Brønnøy, Sømna og Vega) skal legges inn i SSR. Mål : Navn fra ØK i 12 kommuner (Ballangen, Bodø, Evenes, Fauske, Hemnes, Lødingen, Narvik, Rana, Tjeldsund, Tysfjord, Vestvågøy og Vågan) skal legges inn i SSR Kretsdata Kretsdataprosjektet er et samarbeidsprosjekt med Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet v/kirkerådet og kommunene v/geovekst-kommune for å etablere digitale grenser for alle de kretstyper som skal inn i Matrikkelen, dvs. grunnkretser, valgkretser, kirkesogn og postkretser. Før overgang til Matrikkelen har kretsene blitt oppdatert i forhold til koding på adressepunktene i GAB. Kartverket forvalter grunnkretsdatabasen. Videre vedlikehold av kretsene skal skje i matrikkelen av baseeier, (den første versjonen av matrikkelen har imidlertid ikke funksjoner for dette). Status: I november 2008 var forbedringsprosjekter utført for alle kommunene i Nordland. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Kretsdata skal vedlikeholdes.

22 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Bildedata Ortofoto Etablering av ortofoto for Norge gjennomføres i regi av Geovekstsamarbeidet og suppleres med et nasjonalt program for omløpsfotografering. Alle ortofoto som etableres er tilgjengelig i forvaltningsløsningen Norge i bilder. Se også Produktspesifikasjon for ortofoto på Ortofoto vil ikke bli ajourført slik som andre kartdata blir. På nasjonalt hold ser man for seg en fortløpende rullerende ortofotokartlegging med en omløpstid på 6 år, basert på bilder i målestokk 1: På hjemmesidene til Norge digitalt finnes en beskrivelse m/kart av Nasjonalt program for flyfotografering For å opprettholde à jour dekning av ortofoto for hele Nordland legges det opp til nyfotografering hvert 5. år for prioriterte områder (spesielt tettområder). Andre områder, med grovere bildemålestokk, vurderes fortløpende og kartlegges ved behov. Planlagte fotograferingskommuner for vises i Tabell 4 nedenfor. I Langtidsplan for ajourføring av ortofoto for Nordland (hovedsakelig for tettsteder) i Vedlegg 10 står mer om prosjektområder og økonomi. Status: Et kart som viser status for ortofotokartleggingen i Nordland finnes på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland. I Vedlegg 10 finnes en Samlet oversikt over ferdige, pågående og planlagte ortofotoprosjekt i Nordland pr. desember Kommuner Andøy, Ballangen, Bø, Evenes, Flakstad, Hadsel, Lødingen, Moskenes, Narvik, Røst, Sortland, Tjeldsund, Tysfjord, Vestvågøy, Værøy, Vågan og Øksnes Ant. komm. Ferdig år Beiarn, Bodø, Fauske, Flakstad, Gildeskål, Hamarøy, Moskenes, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Vestvågøy, Værøy og Vågan Beiarn, Bindal, Bodø, Brønnøy, Fauske, Gildeskål, Grane, Hamarøy, Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Saltdal, Steigen, Sømna, Sørfold, Vefsn og Vega Bindal, Brønnøy, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Sømna, Vega og Vefsn. Tabell 3: Kommuner med pågående eller planlagte ortofoto-prosjekt i planperioden ( ). (Tabellen omfatter ikke fotografering, for fotografering se Tabell 4.)

23 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 23 Kommuner Prosjektnavn Ant. komm. Fotograf. år Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy, Værøy og Lofoten Vågan Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Salten Steigen og Sørfold Bindal, Brønnøy, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Helgeland II Sømna, Vefsn og Vega Foreløpig ingen planer for fotografering i Tabell 4: Planlagte fotograferingskommuner for ajourføring av ortofoto i prioriterte områder i Nordland Påbegynne kartlegging av 62 km 2. Gjøre ferdig kartlegging av 160 km 2. Fotografere for prioriterte områder i 6 kommuner. Mål : Påbegynne kartlegging av 283 km 2. Gjøre ferdig kartlegging av 344 km 2. Fotografere for prioriterte områder i 17 kommuner Flyfoto Status: Analoge flyfoto for de aller fleste oppdrag i Nordland finnes hos Statens kartverk Bodø. Digitale flyfoto f.o.m finnes hos Statens kartverk Bodø. Digitale flyfoto før 2003 oppbevares stort sett hos private kartleggingsfirmaer. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): De digitale flybildene skal inn i den sentrale forvaltningsløsningen for digitale flybilder. Historiske flyfoto og historiske ortofoto skal skannes som del av et nasjonalt prosjekt. 4.2 Plandata Plandata er et satsningsområde i Norge digitalt samarbeidet, blant annet gjennom geoportal 2007 prosjektet. F.o.m skal plandata med i FDV-avtalene for kommunene, se kap Arealplaner på fylkes-/regionnivå Arealplaner på fylkes-/regionnivå omfatter fylkesplan og fylkesdelplan etter gjeldende Plan- og bygningslov, regionplan etter ny Plan- og bygningslov. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Bidra til bedre kartografisk kvalitet på arealplankart på fylkes-/regionnivå. Bidra til at arealplaner på fylkes-/regionnivå er enkelt tilgjengelig for regional og nasjonal forvaltning, for kommuner, næringsliv og allmennhet.

24 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Arealplaner på kommunenivå Arealplaner på kommunenivå omfatter kommuneplan og kommunedelplan. Arrangere kurs for kommunene og andre interesserte i Produksjon og tilrettelegging av digitale arealplaner(se også kapittel ). Mål : Alle kommunene i fylket skal få sine kommune(del)planer, dvs. høringer og vedtatte planer, scannet og/eller vektorisert og tilgjengeliggjort på Internett. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Bidra til bedre kartografisk kvalitet på plankart på kommunenivå. Opprette en engasjementsstilling for arbeid med etablering og tilrettelegging av digitale arealplaner i Nordland. (Se også kap ) Bidra til at planer på kommunenivå er enkelt tilgjengelig for regional og nasjonal forvaltning, for kommuner, næringsliv og allmennhet. Drive veiledningstjeneste for arealplandata (Norge digitalt-samarbeid mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens kartverk). Bidra til at det inngås en samarbeidsavtale som sikrer videreføring av etablering og tilrettelegging av digitale arealplaner. Samtlige kommuneplaner og kommunedelplaner i Nordland skal inngå i en felles struktur for plandatabaser med driftsrutiner i kommunene i Nordland. (Se også kap ) Detaljplaner Med detaljplan menes reguleringsplan og bebyggelsesplan etter gjeldende Plan- og bygningslov, områderegulering og detaljregulering etter ny Plan- og bygningslov. Geodataplanen skal bidra når det gjelder: Den tekniske planfremstillingen (ikke de planfaglige elementene) Den geografiske forankringen av planene. Arrangere kurs for kommunene og andre interesserte i Produksjon og tilrettelegging av digitale arealplaner. (Se også kapittel ) Mål : Alle kommunene i fylket skal få sine detaljplaner tilgjengeliggjort på Internett. I første omgang satses det på digitalt arealplanomriss og scannete arealplankart, senere heldigitale arealplaner. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Bidra til bedre kartografisk kvalitet på arealplankart på detaljnivå, herunder bidra til at det blir utviklet og tatt i bruk en felles standard for digitale fremstillinger av planforslag. Bidra til at detaljplaner er enkelt tilgjengelig for regional og nasjonal forvaltning, for kommuner, næringsliv og allmennhet. Opprette en engasjementsstilling for arbeid med etablering og tilrettelegging av digitale arealplaner i Nordland. Drive veiledningstjeneste for arealplandata (Norge digitalt-samarbeid mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens kartverk). Bidra til at det inngås en samarbeidsavtale som sikrer etablering og tilrettelegging av digitale arealplaner. Samtlige regulerings-/bebyggelsesplaner i Nordland skal inngå i en felles struktur for plandatabaser med driftsrutiner i kommunene i Nordland. (Se også kap )

25 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Temadata Tematiske geodata er data som beskriver fagspesifikke tema fra ulike fagområder. Strategier/mål (generelt): Bidra til at kommunene har et bevisst forhold til hvilke temadatasett som bør inngå i det kommunale kartgrunnlaget, og at egne temadatasett er satt under et systematisk, løpende vedlikehold. Bidra til at det blir utviklet god metodikk for tilbakemeldinger til originaldataverter når kommunene gjennom sine prosesser skaffer frem data som kan bidra til å heve kvaliteten på sentrale datasett. Bidra til at kommunene har en organisasjon, en kompetanse og en teknologi som åpner for effektiv bruk av tematiske geodata. Arbeide for økt tilrettelegging og bruk av tematiske geodata på Internett. Arbeide for å fremskaffe og tilrettelegge datasett som er spesielt viktige for Nordland Naturressurser Temaet omfatter bl.a. grus og pukk, berggrunn, vannforsyning, kyst/fiskeri, reindrift, dyr/planter (biologisk mangfold), prioriterte naturtyper, kulturlandskap og landbruk Kyst/fiskeri Kyst- og fiskeridata er kanskje de viktigste tematiske geodataene for Nordland fylke. Fiskeridirektoratet i Nordland har digitalisert og tilrettelagt fiskerinæringens arealinteresser for hele fylket. Når dataene har blitt skikkelig kvalitetssikret vil de bli lagt ut på Fiskeridirektoratets kartløsning på Ved søknad om konsesjon for oppdrettsanlegg skal kartlegging av sjøbunnen og sjøområdene, f.eks. sedimenter og strøm utføres. Disse opplysningene vil bli sammenstilt når arbeidet med vanndirektivet (se kap ) kommer til det aktuelle området. Kystverket holder på med en "pilot" i Nordland knyttet til en ny farledsnormal. Som et grunnlag for dette arbeidet er det gjort en gjennomgang og kvalitetssikring av stamled, hovedleder og bileder i Nordland, herunder alle ferge- og hurtigbåtleder med anløpssteder. Kystverket har en god innsynsløsning med mye interessant informasjon på Alle ferge- og hurtigbåtleder med anløpssteder skal være registrert (se også kap ). Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Fiskeridata skal ajourføres kontinuerlig i forbindelse med revisjon av kystsoneplaner Reindrift Status. Reindriftens arealbruk er digitalisert for hele Nordland. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Reindriftsforvaltningen arbeider med å utvikle en metode for verdiklassifisering av reindriftsarealene.

26 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 26 Alle reindriftens arealbrukskart for Nordland skal bli lagt ut på nedlastingsløsningen til Norge digitalt Biologisk mangfold Biologisk mangfoldkartlegging er beskrevet på DNs hjemmesider. Med utgangspunkt i metoder beskrevet i DN-håndbok 13 registrerer kommunene data. Data fra kommunene blir kvalitetssikret naturfaglig og kartfaglig av Fylkesmannen før de legges inn i fagsystemet Naturbase. Biologisk mangfoldkartlegging på land. Dekningskart for Nordland for biologisk mangfold datasett (kopiert fra Naturbase) finnes i vedlegg 12. Status. Viltkartleggingsdata fra kommunene Ballangen, Evenes, Flakstad, Moskenes, Narvik, Rødøy, Røst, Tjeldsund, Vefsn, Vestvågøy, Værøy og Vågan (12 kommuner) og naturtypedata fra kommunene Flakstad, Rødøy Røst, Vefsn, Vestvågøy og Vågan (6 kommuner) er kvalitetssikret av Fylkesmannen. Etter å ha mottatt ekstra bevilgninger satte Fylkesmannen i 2007 i gang naturtypekartlegging i kommunene Herøy, Dønna, Lurøy, Meløy, Moskenes, Træna og Værøy (7 kommuner). Data for Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes (6 kommuner) skal kvalitetssikres av Fylkesmannen og legges inn i Naturbase. Data fra naturtypekartleggingen i kommunene Ballangen, Dønna, Evenes, Herøy, Lurøy, Meløy, Moskenes, Narvik, Tjeldsund, Træna og Værøy (11 kommuner) skal kvalitetssikres av Fylkesmannen og legges inn i Naturbase. Naturtypekartlegging skal settes i gang i kommunene Bindal, Brønnøy, Leirfjord, Sømna og Vevelstad (5 kommuner). Marin biologisk mangfoldkartlegging. På hjemmesidene til Direktoratet for Naturforvaltning finnes en beskrivelse av Marin kartlegging. Se også Befolkning Demografi Ingen satsingsområder i denne planutgaven Kommunikasjon Temaet omfatter bussruter m/holdeplasser, båtruter m/anløpssteder, ferjesamband og flyruter. Status. Det er registrert ca bussholdeplasser i Nordland. Statens vegvesen har kvalitetssikret disse og lagt dem inn i Nasjonal vegdatabank (NVDB).

27 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 27 Nordland fylkeskommune skal etablere og kvalitetssikre bussrutene og hurtigbåtrutene og ruteinformasjon i Nordland Rekreasjon Temaet omfatter bl.a. friluftsområder, stier, løyper og turmål, turområder, idrett og jakt- og fiskeområder. Salten Friluftsråd har etablert et friluftskart på Internett som skal inneholde all relevant friluftsinformasjon for regionen. Kartlegging av funksjonell strandsone i Lofoten skal starte i kommunene Vågan og Vestvågøy. Betinget av eksterne tilskudd vil Polarsirkelen friluftsråd sette i gang verdifastsetting av friluftsområdene i kommunene Hemnes, Hattfjelldal, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna bygd på DNs mal og metode. Mål : Kartlegging av funksjonell strandsone i Lofoten skal videreføres Samfunnssikkerhet Temaet omfatter naturrisiko, virksomhetsbasert risiko, sårbare objekter, infrastruktur, beredskap og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Beredskapsavdelingen og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen er fagkoordinatorer. NVE og NGU skal sette i gang kartleggingen av faren for leir- og steinskred i Nordland. Mål : Kartleggingen av faren for leir- og steinskred i Nordland skal videreføres Vern Temaet omfatter kulturminner og verneområder Kulturminner Under har Nordland fylkeskommune har laget en kartløsning som viser SEFRAK-registreringer i Nordland og en som viser Digital Kulturminneplan for Lofoten Forurensning Temaet omfatter grunnforurensning, luftforurensning, støyforurensning og vannforurensning. Fagkoordinator er Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen.

28 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Vanndirektivet Vanndirektivet omfatter alle typer vann og har som mål å sikre god vannkvalitet for mennesker og natur innen I Nordland er vannområde Ranfjorden valgt til første vannområde. Som en del av arbeidet med å oppfylle vanndirektivet skal det foretas en innsamling av eksisterende data om vannforekomster og om objekter som kan bli påvirket av endret vannkvalitet. Om nødvendig etterfølges innsamlingen av en supplerende nyregistrering. På grunnlag av data vil vannforekomstene og objektene bli plassert i risikoklasse. Status: Innsamling av eksisterende data om vannforekomster og andre objekter i vannområde Ranfjorden er ferdig. Mål : Innsamling av eksisterende data om vannforekomster og andre objekter i resten av Nordland skal starte i Nyregistrering om vannforekomster og andre objekter uten tilfredsstillende data i resten av Nordland skal gjøres i Nasjonale kartserier Status: Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Nordland. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk sentralt. Antall nyutgitte 1: kart: 10. Mål : Antall nyutgitte 1: kart: 34. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Digitale kartserier skal vedlikeholdes kontinuerlig. 3 Det er foreløpig ikke planlagt hvilke kart som skal nyutgis i 2012.

29 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtaler Tilrettelegging av geodata, mål og tiltak FKB-data er etablert gjennom Geovekstsamarbeidet. I Nordland har 36 kommuner inngått avtale om forvaltning drift og vedlikehold (FDV) av FKB-data, se Budsjett for vedlikeholdsavtaler i Vedlegg 14. Det planlegges å inngå avtale med de 8 resterende kommunene (Flakstad, Moskenes, Nesna, Røst, Saltdal, Træna, Vevelstad og Værøy) i løpet av 2009, se kart på Hjemmesidene til geodataplanen for Nordland og tabell med status og planer for FDV-avtaler i Vedlegg 14. Antall kommuner som skal inngå vedlikeholdsavtale og få grunnleggende opplæring i vedlikehold: 8. Arrangere 2 kurs i vedlikehold av FKB- Bygning, FKB-PBLTiltak og AR5. Få arealplandata inn som en del av FDV-avtalene i de kommunene som har etablert slike datasett. Gjennomføre 3 årsmøter for vedlikehold (FDV-avtaler) i Nordland. Mål : Gjennomføre 3 årsmøter hvert år for vedlikehold (FDV-avtaler) i Nordland. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett i de kommunene som har inngått avtale Standarder og produktspesifikasjoner Bygge opp forståelse for og kunnskap om standarder og produktspesifikasjoner som trengs for å kunne kontrollere og tilrettelegge dataene Forvaltningsløsninger Bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt etablering og drift av forvaltningsløsninger. Dette må foregå i nært samarbeid med programvareleverandørene.

30 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 30 Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Foreslå felles filnavn og katalogstruktur i nedlastingsløsninger for kartdata (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata). Arbeide for at nedlastingsløsningene inneholder data i alle de vanlige kartformatene, dvs. SOSI, Shape, Quadri, Norconsult og MrSID (ortofoto) (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata) Brukerløsninger og karttjenester på nett Karttjenester på Internett skal bidra til at geodata er tilgjengelig for bruk internt hos partene, i samhandlinger med andre parter og eksternt i forhold til innbyggere og næringsliv. Partene må være i stand til å lage gode karttjenester og brukerløsninger og tilgjengeliggjøre dem på Gjennom Nordland digitalt (se kap. 2) skal det arbeides for informasjon om og enkel tilrettelegging av eksisterende og åpne innsynsløsninger for kartdata, plandata og ortofoto. En oversikt over Parter i Nordland digitalt som har tilgang til Kartportaler fra egen hjemmeside finnes i Vedlegg 3. Mål (ikke tidsbestemt og/eller ikke kvantifisert): Arbeide for å tilgjengeliggjøre digitalt ortofoto. Ortofoto er et veldig godt og synlig eksempel på vellykket kartsatsning (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata). Vurdere mulighetene for å få etablert 3D ortofoto (jfr. handlingsplan for økt bruk av geodata) Partsavtaler i fylket Konkrete tiltak med parter og økonomi fremgår av handlingsplanen i kapittel 5.

31 Geodataplan Nordland Omforent plan Side 31 5 Handlingsplan Handlingsplanen ligger på Hjemmesiden til geodataplanen for Nordland. For å få opp prosjekt bare for 2009, 2010, 2011 eller 2012: 1 Klikk på pila () i hhv. celle M9, N9, O9 eller P9. 2 Velg hhv. 09, 10, 11 eller 12. Målene i handlingsplanen samsvarer med målene i strategisk del. Partsfordelte kostnader er kopiert fra vedleggene Samlet oversikt over alle FKB-prosjekter i Nordland og Vedlegg 10 og Budsjett for vedlikeholdsavtaler i Vedlegg Handlingsplan for Figur 3: Del av handlingsplanen m/tiltak i 2009.

32 Geodataplan Nordland Omforent plan Side Handlingsplan for Figur 4: Del av handlingsplanen m/tiltak for årene 2010, 2011 og 2012.