Referat fra dialogmøte Hamborgstrøm 26.mars

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE flere mottakere Vår referanse 08/14917/7/TRIAAS Arkivkode H30 Deres referanse Dato U Ofl 13 jfr. fvl 13.1 ledd nr. 1 Referat fra dialogmøte Hamborgstrøm 26.mars Tilstede : se vedlegg 1 Referent: Vivi Mikkelsen (fagrådgiver Hamborgstrøm). Innledning ved politiker Markus Weierud ( høyre ). Ønsket alle velkommen. Dialogmøter skal holdes årlig og er en arena for borgerne i Drammen kommune. Dette er en arena for dialog om hva som fungerer bra og hva som kan bli bedre. Saker og forbedringstiltak som drøftes tas opp til evaluering på neste års møte. Det blir en fast gjennomgang av referater fra år til år. Referat sendes ut til deltakerne på dialogmøtet (enten pr. mail eller post ). Referatet skal være kort og lagres i ESA. Eventuelle kommentarer til referatet i etterkant, sendes til referent og legges ved referatet. Presentasjonsrunde rundt bordet. Det er representanter både fra pårørende, brukerrepresentant og frivillige, lag/foreninger og menighet. Sak 1: Gjennomgang av referat fra dialogmøte 2014 eget vedlegg. De viktigste punktene som ble drøftet i 2014 var: - Ønske om flere aktivitetstilbud - Ønske om flere møteplasser - Ønske om aktivitetsbrosjyre - Ønske om et mer åpent hus - Ønske om utvidet samarbeid med frivillige Hamborgstrøm har i år, flere tilbud om div. aktiviteter/møteplasser enn i 2014 og det er et kontinuerlig fokus på å opprettholde disse tilbudene. Det er og blir utarbeidet en aktivitetsbrosjyre for hvert halvår. Hamborgstrøm helse- og omsorgsdistrikt Øvre Storgate 96, 3018 Drammen Tlf , Faks Org. nr

2 Virksomheten har kunnet holde inngangsdørene noe mer åpne på helligdager, men det er en utfordring ifht. at resepsjonen må være bemannet ( av sikkerhetsmessige årsaker ), dersom hoveddørene skal stå ulåst. Det er i 2015 et høyere antall frivillige som er tilknyttet Hamborgstrøm. Sak 2: Presentasjon av virksomhet Hamborgstrøm v/ virksomhetsleder. De største forandringer i 2015 er: - Flytting av forsterket avdeling fra Hamborgstrøm institusjon til Åskollen institusjon. - To langtidsplasser er omgjort til tre flexplasser og en akuttplass. Flexplassene er for de som har behov for et korttidsopphold eller som bor i påvente av langtidsopphold. Akuttplassen disponeres av hjemmesykepleien og benyttes til hjemmeboende brukere med et akutt behov for mer tilrettelagt tilsyn og behandling. - Laboratorietjenesten har flyttet sine lokaler fra Hamborgstrøm og til Helsehuset. Sak 3: Gjennomgang av brukerundersøkelser gjennomført i Det ble scoret på områder om: Trivsel, Brukermedvirkning, Respektfull behandling, Tilgjengelighet og Informasjon. Det ble gjennomført undersøkelser på institusjon (både pasienter og pårørende), i hjemmesykepleien, på Villa Fredrikke. Filten servicebolig hadde for lav svarprosent til at det kunne genereres en rapport. Kommentar: Har fått tilbakemelding fra en beboer på Filten at han/hun ønsket å kunne bo sammen med andre på samme alder og med samme funksjonsnivå. Svar: Vi må huske at funksjonsnivået til et menneske er svært variabelt og at det brått kan endres. Da er det viktig å finne eller opprette møteplasser / arenaer som likesinnede kan være sammen. Kommentar: Ble det spurt direkte om tidsbruk i undersøkelsen? Og hvis nei, burde man vurdere å ha med dette i neste undersøkelse, da men som pårørende ofte opplever at personalet har begrenset tid til pasientene. Svar: Nei, ingen av punktene i undersøkelsen omhandlet tid personalet bruker i sin tjenesteutøvelse. Kommentar fra politiker: Refererer til studiebesøk i Danmark. Her er det høyt fokus på bruker/pasientens mestringsevne. Hva kan du klare selv? Ikke: Hva kan jeg gjøre for deg? Legge vekt på menneskets ressurser og krefter. Dette tankesettet skal nå implementeres blant alle ansatte i Drammen kommune. Personalet skal ha fokus på hva hver enkelt kan klare på egenhånd. De aller fleste ønsker å bo så lenge som mulig i eget hjem. Det blir derfor viktig å ansvarliggjøre den enkelte i eget liv. Dette må forankres i politisk ledelse. Kommentar: Viktig at politikere også ser at dette vil kreve ressurser å implementere. Det krever at tjenesteyter må sette inn ekstra ressurser hos de som skal opparbeide krefter og øke/gjenvinne sin egen mestringsevne. Man skal som personal jobbe med henda på ryggen, og la bruker benytte den tiden vedkommende trenger for å gjøre selv og dermed øke grad av selvstendigehet over litt tid. Kommentar: Har erfaring som pårørende at det er veldig viktig for pasienten å føle og å kunne få gjøre noe som er nyttig. Føle at man fortsatt kan bidra, selv om det ikke er i det store (henviser her til få hjelpe til med å brette kluter på avdelingen). Kommentar: Hva med å sammenligne eldreomsorgen med skolevesenet, hvor hver enkelt elev får tilpasset hjelp ut ifra individuelt nivå? Ønskelig å opprette individuelle aktivitetsplaner som er tilpasset pasientene. Kommentar: Bekymret for at antall hender i omsorgen for eldre blir stadig redusert.

3 Kommentar: Kirken er gjerne på tilbudsiden. De kan hjelpe/støtte når en pasient har behov for noen å samtale med. Kan kontaktes ved behov for å være en samtalepartner for de som kunne ha behov for dette. Kommentar: Minner også om at røde kors kan kontaktes ifht. besøksvenner. Kommentar: Minner om at de frivillige ikke skal gjøre jobben for en ansatt. Ikke være en erstatning for lovpålagte tjenester. Viktig å opprette skriftlige avtaler og ha fokus på hvem som har ansvar for hva og informere regler ifht. taushetsplikt. Viktig å ta vare på de frivillige. Kommentar: Bekymring for de som er alene og som ikke har pårørende. Hvordan nå og ivareta disse? Sak 4: Gjennomgang av medarbeiderundersøkelsen v/virksomhetsleder. Tilfredsstillende svarprosent og scorene er i tråd med resten av landet. Sak 5: Gjennomgang av virksomhetens plan for 2015 v/virksomhetsleder. Overordnede fokusområder og mål for 2015 er: - Nye brukere i hjemmesykepleien får kartlagt sine ressurser. Jamfør her tankesettet om hverdagsmestring og å legge vekt på brukers egne ressurser dette vil også kreve et tett samarbeid med hver enkelt bruker lage tiltak og mål for opptrening og mestring. Krever tett oppfølging og høy brukermedvirkning. - Institusjonen blir et livsgledesykehjem i løpet av Jamfør ønske om utvidet aktivitetstilbud. For å bli sertifisert skal institusjonen fylle 9 kriterier. Mer om denne sertifiseringsordningen kan man finne på: Institusjonen er allerede godt i gang med et variert tilbud. Alle pasientene kartlegges ifht. sin livshistorie, hva vedkommende liker og setter pris på i hverdagen. Det utarbeides deretter en individuell aktivitetsplan for hver enkelt pasient. Dette i tillegg til tilbud om fellesaktiviteter. Alle pasienter skal også få tilbud om å få komme seg ut i frisk luft (igjen må dette tilpasses hver enkelt pasient sine behov). Kommentar: Viktig å huske på at ikke alle pasienter har behov for så mye organiserte og omfattende aktiviteter. Det viktigste for noen kan være kun at personalet er tilstede, ser og snakker med den enkelte og sitter sammen med. Kommentar: Hva koster dette kommunen? Svar: Tiltak for å bli sertifisering som livsgledesykehjem utføres fra egne ressurser. Dette er en nasjonal satsning via stiftelsen livsglede for eldre. Kommunen betaler en kontingent for å delta og sykehjemmet må resertifiseres hvert år. Tiltak igangsettes ut ifra det sykehjemmet har av eksisterende ressurser. Denne sertifiseringsordningen hjelper alle ansatte til å ha fokus på trivsel/glede og et godt liv så lenge livet varer. - Alle nye brukere som kan ha nytte av velferdteknologiske hjelpemidler i hverdagen blir kartlagt. Virksomheten benytter allerede en del velferdsteknologi. Mange har nytte av dette i hverdagen for å øke grad av mestringsevne og trygghet i hverdagen. På institusjonen og på Filten har man introdusert robotselen Paro med svært postitive erfaringer. Viktig å huske på at Paro er et supplement i omsorgen og at det ikke skal erstatte personalet. Institusjonen har alarmer i dørene som kan sette på om natten, trygghetsalarmer, GPS verktøy, Motiview blir nå installert på Filten (sykle foran storskjerm gjennom div. steder i Norge), Richshaw blir tildelt både institusjon og Filten (elektrisk sykkel som personalet kan benytte og så kan to pasienter sitte i

4 en vogn foran sykkelen). Filten pusses også opp på dugnad og det vil bli et trimrom og et velværerom tilgjengelig for beboerne. Det er også startet tilbud om å komme og bowle i kantina på Hamborgstrøm. Sak 6: Økonomi. Årsbudsjett for 2014 var 9,4 mill. og merforbruket endte på 0,4 mill. Kommentar: Hvordan budsjetteres det? Det kunne vært ønskelig om man tok utgangspunkt i brukernes/pasientenes behov for tjenester og utarbeidet budsjettene på bakgrunn av kartlegging på bunnivå altså det virkelige brukerbehovet. Svar: Det budsjetteres etter gitte rammer fra toppnivå og virksomhetene forvalter de økonomiske ressursene de er tildelt som de anser mest hensiktsmessig. Det ville også være svært utfordrende å budsjettere på bakgrunn av brukerbehov, da dette er svært varierende til enhver tid. Brukermassen er kontinuerlig i forandring. Politikere sier at de har et vedvarende fokus på dette. Kommentar: Viktig å få frem til politikerne at nå er grensen nådd for hvor mye pleie og omsorg kan nedbemannes. De siste årene har man som pårørende erfart at tjenesten har blitt betydelig dårligere. Man ser at personalet har mindre tid til pasientene. Det er ikke lenger rom for å sitte i stuen sammen med, være tilstede, være tilgjengelig. Pårørende opplever at personalet har svært travle dager. De merker også at noen vakter er kortet ned, slik at det blir færre på vakt utpå dagen. Det er til tider utfordrende å få tak i personalet når de forsøker det. Det kan ta lang tid etter at man har trykket på alarmen og til noen kommer. Kommentar: I starten når Røde kors kafeen ble et tilbud, så ble pasientene fulgt ned av personalet og personalet var tilstede. Nå i den siste tiden er det færre pasienter som deltar på aktiviteten og dersom noen blir fulgt ned, så må personalet opp til avdelingen igjen. Man kan kanskje som pårørende også ta initiativ til å følge sine til disse arrangementene. Det kan være en hyggelig når man er på besøk og kan gjøre noe annet enn bare å være opp i avdelingen. Når det gjelder Filten, så har det blitt sagt fra personalet at de ikke har mulighet til å følge beboere til og fra. Dette gjør at tilbudet kun gjelder for de beboerne som kan komme seg til og fra selv. Kommentar: Bekymret for sin mor, fordi det er så stor funksjonsforskjell blant pasientene. En lett miks av lett demente, svært demente og ikke demente. Vanskelige dager for de få som ikke har demenssykdom ingen å knytte seg til og samtale med. Pårørende opplever at det er store og omfattende behov hos sykehjemspasientene. Alle de pårørende gir uttrykk for: - At de opplever at de ansatte på sykehjemmet har gode holdninger. - Opplever at de ansatte på sykehjemmet er dyktige og kompetente. De merker forskjell når det faste personalet er tilstede kontra når det er mange vikarer. Det faste personalet oppleves som flinkere til å roe ned og skape trygghet i avdelingen. De ønsker at det til enhver tid skal være et personal tilstede i fellesstua. Dette for å hindre uro/utrygghet og får at beboerne skal ha mulighet til å ta kontakt med en ansatt. Det er oppleves som betryggende at de ansatte har gode kunnskaper rundt demente og hvordan møte den enkelte pasient på riktig måte. Uro skaper uro og dette kan lett utvikle seg dersom det ikke er et personal tilstede for å forebygge dette. Det er blitt erfart at ventetid mellom faste oppdrag som for eksempel måltider er grobunn for uro/vandring. Det er viktig for pårørende å få frem at pasientene har helt grunnleggende behov for nærhet, noen å snakke med, noen som er synlig og tilstede.

5 Kommentar: Erfaringen hans er at det her på sykehjemmet mangler ca 25% bemanning. Det er 1 ansatt for lite pr. vakt. Har erfart at det i tidspunktet mellom kl. 15 og 16 er svært vanskelig å få tak i et av personalet. Det oppfordres til at det alltid er en ansatt tilgjengelig ute i avdelingen på ethvert tidspunkt. Rapporten må kanskje gjennomføres på en annen måte, slik at ikke alle går til rapport. Han har opplevd ventetid opptil 30 min. etter å ha tilkalt personalet i dette tidsrommet. Sak 7: Brukerråd skal opprettes i alle virksomheter. Mer informasjon om brukerråd finnes på kommunens nettsider. Kommentar: Vil det være en deltaker fra sentral administrasjon eller politikere i brukerrådene? Svar: Nei, men virksomhetsleder deltar og evt. bringer saker/innspill videre oppover i systemet. Kommentar: Det er ønskelig at også noen ansatte skal få delta på dialogmøtene. Kommentar: Ber politikere revurdere oppholdsbetaling i institusjon. Svært dyrt å bo på sykehjem. Vanskelig for en minstepensjonist. Utfordrende i de situasjoner hvor en ektefelle kommer på sykehjem og den andre blir alene igjen som minstepensjonist i eget hjem. Man må også som pårørende følge svært godt med ifht. vederlagsbetaling. Det er stor treghet i skattesystemet som kan gi store utslag i kostnader og medfølge store krav om etterbetalinger. Informasjon fra politiker: Drammen kommune har nå ansatt en frivillighetskoordinator: Håkon Solberg. Spennende å se hva han kan bidra til ifht. kommunens frivillighetspolitikk. Avslutning av møtet ved Markus Weierud. Takker for godt oppmøte og gode dialoger. Politikere tar med seg innspill videre. Referat fra dette årets møte vil bli gjennomgått til neste år. Weierud oppfordrer ledelsen om å gi tilbakemelding til ansatte i virksomheten og takke for en fabelaktig innsats for eldreomsorgen.

6 Vedlegg 1: DELTAGERLISTE PÅ DIALOGMØTE HAMBORGSTRØM 26. MARS 2015 NAVN: LAG / FORENING MAILADRESSE / POSTADRESSE Bjørg Solberg Bruker Øvre Storgt. 113, 3018 DRM. Reidun B. Eriksen Frivillig Øvre Storgt. 121, 3018 DRM. Edel M. Gervin Bragernes kirke gervin@drammen.kirken.no Irene Sand Sørsdahl Drammen frivilligsentral irene.sand.sorsdahl@drmk.no Åse Evensen Pårørende peven@online.no Marit Winge Pårørende marit.winge2@gmail.com Brit Tollefsen Pårørende brit.tollefsen@altiboxmail.no Kjell Brurberg Pårørende brur@online.no Sigrunn Leikvam Røde kors Øivind Hulbak Pårørende oivindhulbak@ebnett.no Odd Gusrud Politiker odd.gusrud@drmk.no Sørskogen 24, 3032 DRM. Markus Weierud Politiker pol.markus.weierud@drmk.no

7 Trine Aas Virksomhetsleder Hege Blomquist Avdelingsleder Filten Merethe Eriksen Avdelingsleder Hjemmetjenesten Frøydis Høyem Avdelingsleder institusjon avd. Øren Gudrun Masdottir Avdelingsleder BPA, hjemmehjelp, vikarer Filten og natt. Vivi Mikkelsen Fagrådgiver