PLANPROGRAM REGIONAL PLAN FOR BIBLIOTEK I NORDLAND

Transkript

1 PLANPROGRAM REGIONAL PLAN FOR BIBLIOTEK I NORDLAND Ill. Ballangen folkebibliotek

2 !

3 Høringsutkast for planprogram Regional plan for bibliotek i Nordland Innledning I med bakgrunn i Høring endringer i lov om folkebibliotek (FT-sak 071/12), Regional planstrategi for Nordland (FT-sak 076/12) og Oppstartsmelding og regional plan for bibliotek i Nordland (FT-sak 122/12) skal Regional plan for bibliotek i Nordland utarbeides. Følgende temaområder vil behandles i planen: a) Bibliotekene som møteplass og kulturarena b) Ny teknologi c) Formidling d) Kompetanse i bibliotek e) Struktur og samarbeid f) Skolebibliotek, undervisning og livslang læring g) Bibliotek for alle h) Medier og medieforsyning Bakgrunn De siste ti årene har fylkesbiblioteket og biblioteksektoren for øvrig gått gjennom store endringer. Bibliotekplan for Nordland ble vedtatt i 2003 og utløp I St.meld. 23 ( ): Bibliotek : kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (Bibliotekmeldinga) og i forslag til revisjon av lov om folkebibliotek blir det lagt vekt på at det kommer til å bli store endringer i hvordan bibliotekene arbeider fremover, både internt og i nettverk med hverandre. Derfor trengs det både regionale og kommunale planer for å få utvikle gode bibliotek for framtiden. Plantype planperiode evaluering revisjon De forhold som planen vil ta opp vil angå blant annet kommunene. Det vil derfor være viktig å ha en god prosess som involverer eksterne aktører. Dette vil skape en god forankring av planen, og skape grunnlag for en forpliktende avtale mellom deltagerne. Derfor fremmes plandokumentet etter bestemmelsene i 8 i Plan- og bygningsloven (Pbl). Planperioden settes til Planen fremmes i henhold til Pbl bestemmelser for regionale planer. Den vil derfor bli godkjent av Fylkestinget. Det er pålagt å utarbeide et handlingsprogram som skal rulleres 1

4 årlig. Fylkestinget vil derfor hvert år få lagt fram en sak om hvordan planen er fulgt opp og hvilke nye tiltak som skal tas inn i handlingsprogrammet. En revisjon av planen vil bli vurdert i forbindelse med utarbeiding av neste regionale planstrategi etter valget i Plangrunnlag Lovpålagte oppgaver Oppgavene til Nordland fylkeskommune innen bibliotekfeltet er definerte gjennom lover, forskrifter, politiske vedtak m.v. Omfanget til oppgavene blir avklart gjennom skjønn og innarbeidet praksis. De viktigste lovene som regulerer ansvaret til fylkeskommunen innen bibliotekfeltet er: Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekloven) Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturloven) Lov om opplæring i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringsloven) Lov om pengespill m.v. (Pengespilloven) (Fylkeskommunen er med hjemmel i kgl.res. av 3. april 1987 delegert å gjennomføre fordeling av de spillemidlene som hvert år blir stilt til disposisjon for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet og lokale og regionale kulturbygg). Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) Lov om opphavsrett (Opphavsrettsloven) Andre lover som vil legge føringer for planarbeidet: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Sentrale føringer Gjennom stortingsmeldinger og andre offentlige utredninger har de statlige ambisjonene og forventingene til fylkeskommunene og biblioteksektoren blitt presisert innen ulike meldinger. De viktigste av disse er Kulturpolitikk fram mot 2014 St.meld. nr. 48 ( ) Kulturell skulesekk for framtida St.meld. nr. 8 ( ) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St.meld. nr. 24 ( ) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena St.meld. nr. 23 ( ) Frivillighet for alle St.meld. nr. 39 ( ) Kultur, inkludering og deltaking St. meld. nr. 10 ( ) I tillegg kommer andre statlige meldinger, planer og rapporter innen det kulturpolitiske feltet, samt årlige tildelings- og forventningsbrev fra staten. Ny boklov og Kulturutredningen 2014 vil kunne legge føringer for planen. Regionale føringer Det er videre utarbeidet et sett av plandokumenter for Nordland fylkeskommune som i større eller mindre grad legger føringer for arbeidet med regional bibliotekplan. Flere av disse planene er under revisjon. De viktigste er: 2

5 Fylkesplan for Nordland Kultur- og miljøstrategi for Nordland fylkeskommune Bibliotekplan for Nordland Strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland Skolebiblioteket som arena for læring, litteraturformidling og digital kompetanse: handlingsplan for skolebibliotek i Nordland Handlingsplan Universell utforming Et samfunn for alle I tillegg kan det være relevant å hente momenter fra Sørsamisk bibliotekplan (1997). Planprogram Plan- og bygningsloven forutsetter at det blir utarbeidet et planprogram for alle regionale planer. Dette skjer som ledd i varsling av planoppstart og programmet gir grunnlaget for arbeidet med selve planen. Pbl. gir ikke nærmere regler for hvordan dette arbeidet skal organiseres, her står fylkeskommunen fritt. Planprogrammet er et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og er utarbeidet etter retningslinjene i Pbl Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakere opplegget for medvirkning, spesielt i forbindelse med grupper som en regner med vil ha særlige interesser i planen. hvilke temaområder som blir behandlet behovet for utredninger Forslaget til planprogram blir lagt ut til offentlig ettersyn med minimum seks ukers frist. Høringsfristen vil bli fastsatt av fylkesrådet etter delegert myndighet fra fylkestinget i forbindelse med vedtak om offentlig ettersyn. Formål Formålet med å utarbeide en regional bibliotekplan for Nordland er å få dannet seg et overordnet bilde av hvilke utfordringer vi står overfor i fylket på bibliotekområdet og hvordan fylkeskommunen, i samarbeid med forskjellige aktører og samarbeidspartnere, skal møte disse utfordringene. Målet er å komme fram til en strategisk plan med forslag til handlinger og tiltak. Disse vil være fundert i hovedmål og delmål i Fylkesplan for Nordland samt i Kultur- og miljøstrategi som forventes vedtatt i løpet av Der det er aktuelt vil egne mål etableres. Planinnhold Innhold i den regionale planen vil bestå for hvert av temaområdene a) til h): En kort situasjonsbeskrivelse som ender opp med en identifisering av utfordringer Utvikling av hovedmål Delmål og strategier Handlingsprogram 3

6 Organisering av arbeidet Det vil være avgjørende for kvaliteten av sluttproduktet at eksterne aktører blir trukket aktivt med og blir involvert i planprosessen. I tillegg har Pbl bestemmelser om medvirkning. En god og hensiktsmessig medvirkning er avhengig av deltagelse i alle deler av prosessen. Det etableres derfor en organisasjonsmodell hvor kommuner, statlige styresmakter, organisasjoner og institusjoner gis mulighet til å delta. Oppstartsmelding for arbeidet ble vedtatt i FT-122/12, og under behandlingen ble fylkesrådet oppfordret til å legge opp prosessen med bred medvirkning og at berørte parter blir tatt med i planorganisasjon. På grunnlag av dette organiseres planarbeidet på følgende måte: Styringsgruppe: Fylkesrådet Plangruppe, følgende inviteres: ABM-leder (Geir Knutson) - leder Fylkesbiblioteksjef (Anita Kulset) - sekretær Rådgiver bibliotekutvikling (Kjell Nilsen) - sekretær Fylkesmannens oppvekst og utdanningsavdeling Repr. for bibliotek i VGS (Magnhild Johansen) KS NBF region Nord-Norge (Rita Jørgensdatter) Råd for funksjonshemmede Ungdommens fylkesting Nasjonalbiblioteket Referansegruppe: Kommuner v. kulturetat Folkebibliotek VOX Alle andre som ønsker Konsultative medlemmer i prosjektgruppen: Representasjon fra Planseksjonen Opplegg for medvirkning I planprosessen er det viktig med innspill fra fagmiljøene for å styrke bibliotekene i Nordland. Når planprosessens formelle organisering er etablert vil det bli lagt opp til å samle representanter fra relevante deler av biblioteksektoren. 7 regionale møter med primært faglige aktører planlegges for å identifisere nåsituasjon og utfordringer, og få innspill på mål og innsatsområder inkludert prioritering. På bakgrunn av dette vil det bli utarbeidet et høringsforslag som behandles av Fylkesrådet før offentlig ettersyn. I løpet av høringsperioden vil både bibliotekfaglige aktører, kultursjefer og andre bli invitert til 3 regionale møter hvor det vil være mulig å komme med innspill. 4

7 Prosessen bør være mest mulig åpen og derfor vurderes ulike arenaer for innspill. På internett er fylkesbibliotekets hjemmeside utelukkende en kanal for informasjon fra fylkesbiblioteket. Derfor tas også Facebook i bruk, siden det er en lavterskelarena som allerede brukes av mange. Skype kan anvendes som et alternativ for telefonsamtaler og møter. Det finnes en felles mailadresse som går til alle biblioteksjefer i fylket, denne vil også bli brukt for kommunikasjon under prosessen. Det er en utfordring å nå sluttbrukerne (bibliotekbrukerne) i en slik prosess. For informasjon vil det bli vurdert avisannonse i forbindelse med det offentlige ettersynet. Høringsutsagn blir vurdert for innarbeiding i planen. Styringsgruppen vedtar deretter å oversende planforslaget for Regional bibliotekplan for politisk vedtak i Fylkestinget. Behov for utredninger I arbeid med planen ser det for øyeblikket ikke ut til å være behov for spesielle utredninger, men det kan være aktuelt å kartlegge synspunkter og holdninger til behov, ønsker og foreslåtte tiltak. Hovedtema i planen Regional bibliotekplan søker å dekke bibliotekfeltet der fylkeskommunen har et ansvar, men vil avgrenses mot bibliotekene i de videregående skolene. Disse skal utarbeide egen strategi og i planprosessen vil disse bibliotekene involveres spesielt for å koordinere fylkeskommunens bibliotekaktiviteter. Det primære fokus for planen vil være fylkesbibliotek og kommunale bibliotek. Planen kan få innflytelse på arkiv og museum. Samisk språk og kultur er berørt av bibliotekvirksomhet i forskjellige sammenhenger og vil bli berørt i de ulike temaene der det er relevant planen. Det vil være et sentralt poeng å prioritere hva som skal satses på og regional bibliotekplan vil omfatte følgende tema med fokus på fylkeskommunens rolle: Bibliotekene som møteplass og kulturarena Bibliotekene utgjør en fysisk møteplass. Den nåværende folkebibliotekloven bruker uttrykket å stille bøker og annet egnet materiale til disposisjon. I forslag til endret lov settes større fokus på biblioteket som møteplass. Digitale kanaler kan benyttes som supplement, men skal ikke erstatte det fysiske biblioteket. Biblioteket som møteplass omfatter et vidt spekter funksjoner som bibliotekets brukere benytter. Biblioteket er både en møteplass, en arena for debatt, et sted å studere og en arena for arrangementer. Brukernes varierte behov stiller krav til bl.a. utstyr, utforming og fleksibilitet, og bibliotekenes egnethet for fleksibel utnyttelse er en utfordring. Krav til universell utforming og generell tilgjengelighet skal sikre at alle brukere kan benytte bibliotekets tjenester og rom. En fremtredende plass for biblioteket i lokalsamfunnet eller byrommet kan bidra til en positiv utvikling av det enkelte samfunn og bymiljø og skape et mer verdifullt gode for innbyggerne. Bibliotekets relasjon til andre samfunnsinstitusjoner kan gi gjensidige synergier når bibliotek samlokaliseres med f.eks. kulturhus. 5

8 Bibliotektjenester kan også være mobile tilbud. Nordland har i dag fem bokbusser som dekker både spesielle brukergrupper og områder med spredt bosetting. De benyttes i tillegg som et tilbud til skoleelever og til barnehager. Det er viktig også å ivareta og utvide bokbussenes funksjon som møteplass og kulturarena. I Nordland varierer størrelsen på bibliotekarealene og lokalenes egnethet mye fra kommune til kommune, og noen bibliotek har problemer med å fylle rollen som møteplass og kulturarena. Bibliotekplanen vil søke å bidra til en positiv utvikling når det gjelder utfordringene knyttet til nordlandsbibliotekenes funksjon som møteplass og kulturarena. Ny teknologi Bibliotek endres i takt med at samfunnet endres. Teknologi driver utvikling ved å løse dagens oppgaver bedre. Utviklingen etablerer også helt nye kommunikasjonsformer, bruksmønstre og produkter. Sentralt i bibliotekenes samfunnsoppdrag ligger utjevning og likhet, ved å gi relevante og aktuelle opplevelser og kunnskaper uten kostnad for brukerne. For å kunne gjøre dette er bibliotekene bl.a. avhengige av være i forkant og ta i bruk ny teknologi for også å kunne veilede brukere som har vanskeligheter med å følge den digitale utviklingen. Bibliotekene må utvikle tilbudet i takt med teknologisk utvikling. Det er et krav om aktualitet som omfatter både utvalg av litteratur, men også ny teknologi, nye kommunikasjonsformer, nye informasjonsressurser osv. Tilgang til informasjon i bibliotek innebærer også tilgang til internett ved at trådløst nettverk er tilgjengelig og datamaskiner og mobile enheter/nettbrett kan brukes av publikum. Denne form for tilgang sikrer både at reisende og faste brukere uten utstyr eller tilgang skal ha mulighet til å kommunisere og innhente informasjon. E-bøker er også et produkt som bibliotek må tilby bibliotekbrukerne. Teknologisk infrastruktur er nødvendig for å kunne gi slike tilbud. En del av det digitale tilbudet i bibliotek er muligheten til å låne og spille dataspill. Målsetting med tilbudet er å være utjevnende i tillegg til å inkludere brukergrupper som i liten grad bruker biblioteket. I tillegg benytter mange bibliotek dataspill og organiserte arrangementer rundt dette som et middel for å skape sosiale møteplasser for ungdommer på biblioteket. Loven vil også stille krav til bibliotekene om å tilby digitale møteplasser i tillegg til fysiske møteplasser. Digitale tilbud øker bibliotekets tilgjengelighet og gjør tjenestene mer fleksible for brukeren. Selvbetjening er i enkelte sammenhenger ønskelig både for brukere og biblioteket. Digitale verktøy åpner både for økt selvbetjening, men også for nye former å kommunisere med bibliotekbrukerne på. Kompetanse og utstyrsnivå er eksempler på utfordringer bibliotekene i Nordland står overfor på det teknologiske området. Regional plan for bibliotek vil søke å bidra til at bibliotekene i høyere grad kan ta i bruk og formidle kunnskap om hverdagsteknologi, noe som blant annet vil styrke bibliotekenes posisjon som inkluderingsfaktor. 6

9 Formidling Forslag til lov om folkebibliotek forsterker kravet til bibliotekene om å drive aktiv formidling av kunnskap og kultur. Enda mer aktiv formidling er en oppgave som vil stille større krav til kompetanse og ressurser i bibliotekene. Formidling kan skje i møtet mellom mennesker eller der mennesket møter en tekst eller et budskap. Formidling er derfor et sammensatt begrep som dekker mange uttrykksformer. God formidling stiller derfor mange krav, både til formuleringsevne, kunnskap om kommunikasjonskanaler og teknologi. Kravet omfatter også kompetanse i hele spennet fra generalistkunnskap til inngående kjennskap om innholdet i bibliotekmediene. Bibliotekenes funksjon som møteplass og kulturarena stiller krav til å omfatte annet innhold enn tradisjonelle medier. Arrangement i form av utstillinger, forestillinger, konserter mv. er typer av uttrykk som vil være attraktive og meningsfulle for bibliotekbrukerne. Samtidig er dette tidkrevende oppgaver som vil stille krav til både ressurser og kompetanse hos de ansatte. Bibliotekenes rolle som fremste formidler av litteratur utfordres bla. av de såkalte litteraturhusene som finnes i flere store byer. I Nordland er det behov for at bibliotekenes funksjon som sentrale litteraturformidlere befestes ytterligere. I Nordland er bl.a. kort åpningstid i bibliotekene en utfordring for vellykket aktiv formidling. Planen vil søke å utrede tiltak som gjør bibliotekene mer tilgjengelige og egnede som attraktive formidlingsarenaer. Andre formidlingsperspektiver som er betydningsfulle å behandle i planen er formidling til enkelte brukergrupper, f.eks. tjenester for de som har behov for spesiell tilrettelegging. Dette vil bli behandlet under eget tema Bibliotek for alle. Kompetanse i bibliotek Kontinuerlig utvikling av kompetanse hos de bibliotekansatte er viktig for å gi gode bibliotektjenester. Kvalitet på bibliotektjenester avhenger av kompetanse på mange områder, og kompetanse er et vesentlig element innenfor alle temaområdene i planen. I forslag til Lov om folkebibliotek angis to alternativer knyttet til biblioteksjefens kompetanse. Enten kreves utdannelse som bibliotekar uten dispensasjonsmuligheter, eller så stilles kommunen friere til å ansette leder for biblioteket. Loven vil ikke få tilbakevirkende kraft, og konsekvensene av lovendringen blir først synlig på lengre sikt. Uansett utfall vil det være behov for en regional bibliotekenhet som bidrar til økt kompetanse i bibliotekene. Det er mange typer kompetanse som er relevante innen bibliotek. Kunnskap om samlinger og andre elektroniske ressurser for å kunne tilrettelegge ut fra f.eks. intellektuelt nivå, ulike fagområder, anvendelsesområde osv. Formidlingskompetanse er et omfattende begrep som stiller store krav til ansatte i bibliotek. Kompetanse på ny teknologi er viktig for å kunne gi et aktuelt tilbud til brukerne. Målsettingen om å være et lavterskeltilbud gjør at krav til kompetanse både i tilknytning til å finne informasjon, men også kunne veilede og gi grunnleggende opplæring i ny teknologi til brukerne. Eksempler på dette er å lære brukere å benytte nettbank, offentlige tjenester på nett, ta i bruk ny mobiltelefon og bruke epost. 7

10 Bibliotekene er arenaer både for opplevelser og læring. Elever og studenter benytter biblioteket som rom for å lese, løse gruppeoppgaver og samtale. Kompetanse er nødvendig for at biblioteket kan medvirke til livslang læring. Kompetanse henger sammen med utdannelse. I Nordland er andelen biblioteksjefer uten bibliotekarutdannelse 45 %. Dette stiller særlige krav til kompetansehevingstiltak. For biblioteksjef og andre bibliotekledere er blant annet offentlig forvaltning og saksbehandling viktig kompetanse i tillegg til bibliotekfaglig kompetanse. Det er en utfordring for regionalt biblioteknivå å drive kompetanseheving fordi folkebibliotekene har begrensede ressurser i form av stillingsstørrelser, reisebudsjetter og vikarbudsjetter. Struktur og samarbeid Strukturen i biblioteksektoren er i hovedsak fordelt mellom kommunene, fylkeskommunene og staten. Staten har blant annet ansvar for statlige bibliotek (primært ved høgskoler og universiteter), nasjonalbibliotekfunksjonen og nasjonal bibliotekpolitikk. På regionalt nivå er fylkeskommunen ansvarlig for bibliotekrelaterte oppgaver knyttet til utvikling, regional koordinering og kompetanse basert på statlige føringer og fylkeskommunale prioriteringer. Kommunene har ansvaret for folkebibliotek og skolebibliotek, og kommunene står fritt til å organisere tjenesten så lenge kvaliteten og tjenestenivået tilfredsstiller kravene i lovverket. Stortingsmelding nr. 23 ( ) omtaler de positive effektene av ytterligere samarbeid og mer hensiktsmessig organisering. Små kommuner og små bibliotek gjør det ekstra aktuelt å benytte samarbeid som et verktøy for å løse utfordringer og utnytte ressurser best mulig. Samarbeid er et verktøy som både kan gi positive effekter i form av økt kvalitet og nytt innhold i bibliotektjenestene. Samarbeid kan bidra til å aktualisere biblioteket for nye brukergrupper. Samarbeidsgevinster kan også være i form av bedre ressursutnyttelse ved en oppgavefordeling mellom bibliotek. Samarbeidsformene vil variere med hvilke målsettinger samarbeidet har. Samarbeidsbånd er ofte avgrenset til en region, mens andre typer behov bryter regiongrenser. Teknologisk utvikling og samfunnsutvikling vil være med på å åpne opp for nye, alternative eller utradisjonelle samarbeidsformer. Potensielle samarbeidspartnere for bibliotekene kan være offentlige eller private aktører og frivillige organisasjoner. Samarbeid mellom bibliotek i andre kommuner er kanskje den vanligste formen for biblioteksamarbeid, men også andre konstellasjoner finnes. I Nordland finnes noen eksempler på samarbeidsformer hvor bibliotek inngår. Delvis følges regioninndeling, mens andre samarbeider går på tvers av forvaltningsnivå og regiongrenser. En målsetting i planen vil være å øke og styrke samarbeid for å bidra til positiv utvikling. Strukturelle virkemidler kan være aktuelt som tiltak for å oppnå planens målsettinger. Skolebibliotek, undervisning og livslang læring Bibliotekenes rolle som lavterskel-formidler av informasjon og kunnskap til alle er av stor betydning i et demokratisk samfunn. Bibliotekene har en vesentlig oppgave når det gjelder livslang læring og de bør ivareta en funksjon som studiesenter der det er relevant. I Nordlands folkebibliotek er både besøk og utlån svært lavt sammenlignet med nasjonalt nivå. Det er en uheldig situasjon med tanke på lese- og skrivekompetanse og allmenndannelse. 8

11 Skolebibliotekene skal ha som funksjon bl.a. å bidra til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale skiller, og styrke informasjonskompetanse hos elever. Det trenges en svært forsterket satsing på utnyttelse av skolebibliotekene som pedagogisk ressurs mange steder i Nordland, selv om dette kan være en utfordring på små skoler. Ved samarbeid med folkebiblioteket i form av kombinasjonsbibliotek eller i andre former må lovens intensjon om særskilt tilrettelegging ligge til grunn. Digitale læringsressurser og litteratur bør formidles i skolebibliotekene, og dette stiller krav til kompetanse i skolen og i folkebibliotekene. Skolebibliotekkompetanse er et viktig hjelpemiddel for å styrke skolebibliotekenes rolle. Leksehjelp kan skje både i skole og i folkebibliotek. Særlig har leksehjelp i bibliotekene en rolle å fylle for svake grupper i ungdomsskole og videregående skole, samt for flyktninger og innvandrere. Det er knyttet ekstra utfordringer til å bygge opp og tilby gode bibliotektilbud til barn og ungdom, også når det gjelder folkebibliotekene. Å styrke informasjonskompetanse og basal kunnskap om ny teknologi er en del av samfunnsoppdraget til bibliotekene, og det stiller krav til kompetanse hos personale, til lokaler og til utstyr. Etterutdanning og bruk av bibliotek som lokale studiesenter for tilrettelegging for å styrke utdannelse, lokal bosetting og livslang læring stiller krav til bibliotekene. Planen bør styrke bibliotekene som arena for informasjonshenting og livslang læring for mennesker i alle aldre. Bibliotek for alle Bibliotek skal være et tilbud til alle mennesker uavhengig av gruppetilhørighet, språklig tilknytning og behov. Bibliotekene er et lavterskeltilbud som ikke skal stille krav om økonomiske ressurser eller lignende hos den enkelte. Det er viktig at bibliotekets fysiske lokaler er universelt utformet. Universell utforming omfatter også hjemmesider og skal sikre at flest mulig kan nå og bruke biblioteket. Kravene er av ressursmessig karakter, og er i tillegg knyttet til kompetanse innenfor f.eks. teknologi og kommunikasjon. Bibliotekene skal ivareta behovene til i utgangspunktet alle brukere. En viktig samfunnsoppgave er å tilby assistanse til mennesker som mangler kompetanse på f.eks. nye medier eller teknologier, og som trenger hjelp til å bruke digitale tjenester. Moderne samfunn kan ha så mye som 25 % funksjonelle analfabeter. Det er en stor utfordring at en så stor del av befolkningen kan ha problemer med å lese og forstå en tekst. Bibliotekene kan spille en vesentlig rolle når det gjelder å styrke lesekompetansen, og det finnes mange organisasjoner som bibliotekene bør spille på lag med og mange tiltak som bør være en del av bibliotekdrift. Det kreves særskilt tilrettelegging for at fremmedspråklige bibliotekbrukere skal kunne utnytte bibliotekets tjenester. Tjenester denne brukergruppen benytter sammenfaller mye med generelle bibliotektjenester, men i tillegg er fremmedspråklig litteratur, utenlandske tidsskrifter og datamaskiner med internettforbindelse viktige tilbud. 9

12 Biblioteket er en av arenaene hvor innvandrere og flyktninger møter norsk kultur og tradisjon, og biblioteket spiller derfor en viktig rolle for inkludering. Reiseliv, turistinformasjon og service overfor reisende er en del av bibliotekenes hverdag. Kunnskap om reisemål og opplevelser stiller krav til bl.a. samarbeid med reiselivsnæring for å kunne yte relevante tilbud. Samiske bibliotektjenester finnes både gjennom faste og mobile bibliotek. Kunnskap om og formidling av samisk språk, levemåte og kultur bidrar både til å gi samiske bibliotektjenester til samer og formidle kunnskap om samisk kultur til ikke-samer. I Nordland er utforming og tilgjengelighet en utfordring for enkelte biblioteker. Det er behov for ytterligere å intensivere bibliotektjenestene mot alle som trenger tilrettelegging. Bibliotekplanen vil komme med forslag til tiltak som kan imøtekomme noen av disse utfordringene. Medier og medieforsyning Folkebibliotekene mottar litteratur gjennom innkjøpsordningen fra Kulturrådet. Innkjøpsordningen koster ikke noe for bibliotekene. I tillegg kjøper bibliotekene annen litteratur, musikk, spill osv. inn via bibliotekenes egne mediebudsjetter. Lov om folkebibliotek stiller krav til kvalitet, allsidighet og aktualitet på bibliotekets samlinger og tilbud. Dette stiller krav til kunnskap om samlingsutvikling som omfatter både kompetanse på innkjøp og kassasjon/rydding i samlingene. Ingen bibliotek er selvforsynt med litteratur, og bibliotekene utgjør derfor et nettverk for utveksling av litteratur. Ordningen kalles fjernlån og innebærer at forsendelseskostnadene deles mellom sendende og returnerende bibliotek. Bibliotekbrukeren betaler ikke for fjernlånstjenester. Spesielt små bibliotek har nytte av å kunne tilby brukere å låne inn litteratur fra andre bibliotek, og fjernlånssamarbeidet har derfor også en utjevnende funksjon. Bokmarkedet og bibliotekene er i endring. Nye mønstre for å utveksle litteratur mellom bibliotekene endrer behovene for innkjøp og transport, og effektiv logistikk på hele bibliotekområdet vil gi bedre bibliotektjenester for brukerne. Introduksjon av e-bøker har utfordret bibliotekene. Bibliotekloven skiller ikke mellom utlån av papirbøker og e-bøker. Premissene for hvordan bibliotek kan formidle e-bøker legges delvis på nasjonalt nivå. Når premissene er lagt, vil e-bøker være en del av bibliotekenes formidlingstilbud. Dette vil stille nye krav til bibliotekene knyttet bl.a. til kompetanse og ressurser. Ny teknologi og nye bruksmønstre stiller nye krav til bibliotekene for å kunne formidle innhold som ikke lenger er bundet til et fysisk medium. E-bøker er et eksempel, men det finnes også andre typer som strømmetjenester for musikk og film. Også på disse områdene må bibliotekene utvikle det fysiske og digitale tilbudet sitt i takt med at brukerens behov og etterspørsel endrer seg. Nordland har mange små bibliotek med begrenset ressurstilgang. Samtidig har vi i fylket et høyt fjernlån. Dette kan være en indikasjon på et behov for større satsing på samlingsutvikling og gode ordninger for logistikk. Det er viktig å undersøke hvordan bibliotekenes innkjøp og 10

13 fjernlån koordineres best slik at lånernes behov ivaretas på best mulig måte, og dette vil behandles i bibliotekplanen. Aktivitetsplan 1. Utarbeiding av planprogram 2. Vedtak om offentlig ettersyn av planprogrammet 3. Høring/ettersyn av planprogrammet 4. Eventuell bearbeiding av planprogrammet 5. Vedtak av planprogrammet i fylkesrådet 6. Utarbeiding av planforslag Oppstartsmøte 7 regionale samlinger Bearbeiding av innspillene og utarbeiding av planforslag Drøfting av planforslaget i plangruppa 7. Vedtak i fylkesrådet om offentlig ettersyn av planforslaget 8. Offentlig ettersyn 3 regionale samlinger 9. Bearbeiding av innspill 10. Politisk behandling av planforslag i Fylkesrådet 11. Vedtak av planforslag i Fylkestinget Tidsplan 11

14 NORDLAND.FYLKESBIBL.NO