Vurderte eksamensbesvarelser i REA3002 Biologi 2

Transkript

1 Vurderte eksamensbesvarelser i REA3002 Biologi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren Det er til sammen fire besvarelser. Tekstene er overført fra håndskrift til maskinskrift uten språklige endringer. Kandidatenes originaltegninger er beholdt og plassert på samme sted som i originalene. Her finner du - eksamensveiledning * - eksamen *Karakterene er begrunnet ut fra kjennetegn på måloppnåelse i eksamensveiledningen for Innholdsfortegnelse (klikk for å få fram en bestemt besvarelse eller begrunnelsene). Kandidat A - karakter 6 s. 4 Kandidat B - karakter 5 s. 13 Kandidat C - karakter 4 s. 20 Kandidat D - karakter 3. s. 28 Begrunnelser for karakterene s. 34 Eksamen V2014 s. 37 Side 1 av 81

2 Vurdering i Biologi 2» Kjennetegnene på måloppnåelse på neste side er hentet fra eksamensveiledningen for I biologi blir to delene av besvarelsen, del 1 og del 2, blir vurdert som en helhet. Sensorene vil først og fremst se etter biologiforståelsen i besvarelsen. Det er derfor viktig at alle svarene fra oppgave 2, 3, 4 og 5 er begrunnet, og at resonnementene kommer tydelig fram. Eleven vil ikke tjene på å skrive svært langt. Et kort og klart svar er ofte bedre enn et langt og utflytende svar. Det skal være mulig å oppnå høyeste karakter selv om det forekommer enkelte feil, eller om noen svar er ufullstendige. Dersom det viser seg at oppgaveteksten kan tolkes på flere måter, vil sensorene være åpne for rimelige tolkninger. Ved sentralt gitt skriftlig eksamen skal hvert prøvesvar sensureres av to sensorer Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget Sensur og sensorskolering Alle sensorer i faget inviteres til sensorskolering. Formålet med sensorskoleringer er at sensorene skal oppnå et tolkningsfellesskap som kan være med på å ivareta en mest mulig rettferdig vurdering. Med «tolkningsfellesskap» brukt til sentralt gitt eksamen mener vi en felles forståelse blant sensorene av hva som kreves av elevene til eksamen. Eksamenskarakteren skal ikke være avhengig av hvilke sensorer som har vurdert besvarelsen. På sensorskoleringene bruker sensorene et utvalg reelle eksamensbesvarelser som utgangspunkt for å diskutere hvilken kompetanse eksamensbesvarelsene viser, og hvilken karakter den enkelte eksamensbesvarelsen skal ha. Tolkningsfellesskapet fra sensorskoleringen legger føringer for karaktersetting av alle eksamensbesvarelsene i faget. Side 2 av 81

3 Kjennetegn på måloppnåelse Kompetanse Beskrivelse av karakteren 2 Beskrivelse av karakterene 3 og 4 Beskrivelse av karakterene 5 og 6 Eleven Eleven Eleven Biologiske begreper, teorier og prosesser - bruker noen fagbegreper på en enkel måte - gjenkjenner enkle biologiske prosesser og beskriver dem ved bruk av hverdagslige ord og uttrykk - forklarer, definerer og bruker de viktigste faglige begrepene - gir eksempler på biologiske prosesser og forklarer dem ved bruk av enkelt faglig språk - forklarer, definerer og ser sammenhenger mellom faglige begreper innen alle deler av læreplanen - drøfter og ser sammenhenger mellom biologiske prosesser og bruker et presist faglig språk Problemløsning - finner fram til enkelt fagstoff og gjengir det i egen produksjon - finner fram til og forklarer hovedtrekkene i fagstoff og bruker det i egen produksjon - finner fram til og drar ut det vesentlige av fagstoff, og bruker fagterminologi i behandling av problemstillinger Praktiske ferdigheter og feltarbeid - gir en enkel beskrivelse av et forsøk gjennomført etter en ferdig oppskrift - gir en utfyllende beskrivelse av et forsøk utført etter en oppgitt problemstilling eller hypotese, og vurderer resultatet i forhold til hypotesen - lager hypotese selv, planlegger praktisk arbeid i forbindelse med et forsøk på en selvstendig og sikker måte, og vurderer resultatet både i forhold til hypotesen og i forhold til mulige feilkilder - gir en enkel beskrivelse av det utførte feltarbeidet og av økosystemet som ble undersøkt - beskriver de viktigste undersøkelsene som ble gjort under feltarbeidet, og gjør greie for resultatene - forklarer resultatene og setter dem inn i enkle sammenhenger i det undersøkte økosystemet - beskriver planlegging og gjennomføring av feltarbeidet på en selvstendig måte, og vurderer undersøkelsesmetoder og feilkilder - presenterer resultater på en faglig korrekt måte, og gjør greie for om de var som forventet - plasserer resultater i sammenhenger som viser god faglig forståelse Beskrivelse av karakteren 1: Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget. Side 3 av 81

4 KANDIDAT A Kandidat A Oppgave 2a Mitt feltarbeid var på fjellet, og jeg undersøkte bl.a. vind og temperatur. Jeg undersøkte vindstyrken ved å bruke en manuell vindmåler som jeg holdt opp i vindretningen, og som ga vindstyrken i knop. Denne målemetoden gir mange feilkilder, som at man kan feilberegne vindretningen eller lese av feil pga varierende styrke i kastene. I tillegg fikk jeg bare målt ved ett klokkeslett. Bedre resultater kunne man fått fra flere målinger med et digitalt instrument. Vind kan virke både slitende og uttørkende på fjellartene. Derfor utvikler mange planter sammenrullede blad som verner spalteåpningene og hindrer fordampning. Plantene er også generelt lave, og vinden får dermed ikke så godt tak, i tillegg til at de unngår å slipes ned av snøkrystaller vinden bærer med seg om vinteren. Noen planter, som dvergbjørk, nyttegjør seg av vinden ved å ha opprette rakler som vinden får tak i. Få fjellinsekter har vinger. Jeg målte temperaturen ved å bruke et digitalt termometer som jeg stakk ned i jorden, la på bakken og holdt i luften. Også her kunne målingene vært gjort bedre ved å gjenta dem til ulike tidspunkt. Temperaturen er generelt lav på fjellet det gir kort vekst- og forplantningssesong, som planter ofte er tilpasset til ved at de har ukjønnet formering. Enzymene i organismene må også ha optimumstemperatur tilpasset økosystemet, og her kan temperatursvingninger være en utfordring på fjellet er solstrålingen strek, så bakketemperaturen kan bli høy om dagen. Tjukt kutikula-lag kan hindre fordampning pga dette. En annen grunn til at planter på fjellet ofte er lave er at de da dekkes av isolerende snø om vinteren. Side 4 av 81

5 KANDIDAT A Oppgave 2b Den lysavhengige delen av fotosyntesen skjer i tylakoidmembranen i kloroplastene, og betsår av fotosystem II og I (FSII og FSI). Hvert av fotosystemene består av antennekompleks med ulike pigmenter (hovedsakelig klorofyll a og b, men også f.eks. xantofyll) og en elektrontransportkjede (ETK) som består av proteiner som veksler mellom å være elektronakseptorer og donorer. Når sollyset treffer antennekomplekset i FSII, fanges ulike bølgelengder opp av ulike pigmenter, og elektroner eksiteres. Disse e- føres nedover elektrontransportkjeden. Klorofyllet blir nå positivt ladd, og tilføres elektroner fra spalting av vann: H 20 2H + + 2e- + O. Når e- føres nedover ETK, frigjøres det energi i hvert trinn, som brukes til å pumpe H+ inn gjennom membranen til lumen. Da oppstår en spenningsgradient, og den potensielle energien i denne brukes til å danne ATP ved at H + passerer ut gjennom en ATP-ase-port. I FSII lagres solenergien altså i ATP. I antennekomplekset i FSI eksiteres også e-, men disse erstattes av e- fra FSII. På slutten av FSI tas 2e- og H + opp av NADP+ og energi lagres i NADPH. Dette skjer på utsiden av membranen og bidrar til å øke gradienten av H +. Oppgave 2c PCR-polymerasekjedereaksjon, er en effektiv og revolusjonerende måte å kopiere DNA på. Ved å bruke PCR kan man kopiere opp store mengder DNA fra kun en celle. På grunn av denne følsomheten er metoden også sårbar for forurensing fra uønsket DNA. I PCR-maskinen varmes DNA-et opp til ca 95 C for at bindinger mellom basene skal brytes. Deretter bidrar enzymer, polymeraser, til å feste komplementære baser til DNA-et, slik at vi får to identiske kopier. Polymerasene er hentet fra organismer som lever i varme kilder, for at de skal tåle den høye temperaturen uten å denaturere. Denne prosessen gjentas med de nye kopiene, slik at det hele tiden skjer en fordobling i antall DNAmolekyler, altså eksponentiell vekst. På denne måten produseres raskt store mengder DNAmateriale. Det er nødvendig å ha mange kopier av DNA når man skal utføre genetiske undersøkelser, på grunn av at man gjerne trenger flere forsøk. Dermed er PCR grunnleggende for flere andre genetiske teknikker, som gelelektroforese eller mikromatriseteknologi, og kan altså bidra i å lage genetisk fingeravtrykk eller identifisere sykdommer eller individer, blant annet. Fordi man trenger så lite genmateriale til PCR, blir det mulig å f.eks. innhente genetisk materiale fra åsteder, selv om man kun har ett hårstrå eller små blodrester som utgangspunkt. Side 5 av 81

6 KANDIDAT A Oppgave 2d Jeg vil beskrive allopatrisk og sympatrisk artsdannelse. Ved allopatrisk artdannelse, også kalt geografisk artsdannelse blir en populasjon delt av et geografisk hinder. Hinderet kan være f.eks. en ny motorvei eller en stripe tørt land (om vannstanden i en innsjø synker). Dette hinderet kan stoppe genflyt (utveksling av gener, ofte ved inn-/utvandring), og dermed vil hvert av genlagrene til de to populasjonene utvikle seg uavhengig av hverandre. Når populasjonen skilles kan de to (eller flere) gruppene få med seg ulike gener, og dermed ulikt grunnlag for evolusjon. De mutasjonene som evt. Oppstår i kjønnscellene vil også, om de er gunstig, kun gange en av gruppene. I tillegg kan miljøet være forskjellig i gruppens nye habitater, slik at ulike egenskaper favoriseres og videreføres ved naturlig seleksjon. Alt dette kan føre til at gruppene blir så forskjellige at de ikke kan få fruktbart avkom dersom de møtes igjen, og i følge det biologiske artsbegrepet er da en ny art dannet. Dette tar lang tid. Sympatrisk artsdannelse kan sies å være det motsatte av allopatrisk artsdannelse her utvikles nye arter i samme miljø som den opprinnelige. Dette kan skje når en art utnytter en bred nisje, og ulike individer av arten spesialiserer seg slik at man får en todelt populasjon som utnytter ulike nisjer, f.eks. en fuglepopulasjon der noen spiser insekter på bakken og andre finner mat i tretoppene. Sympatrisk artsdannelse skjer sjeldent, men det kan inntreffe. Også her kreves mye tid. Sympatrisk artsdannelse er noe vanligere hos planter enn hos dyr. Oppgave 3a Gener gir opphav til RNA og proteiner, og det er proteiner som er de aktive molekylene i de fleste biologiske prosesser. Blant annet er enzymer, hormoner og flere viktige transportmolekyler proteiner. At genet fra bakterien gir ønsket virkning i bomullsplanten er derfor avhengig av at riktig protein dannes fra genet. Et gen er en del av DNA som koder for en egenskap. DNA-et er bygget opp av nukleotider, som har en base hver, enten adenin, tymin, cytosin eller guanin. Det er rekkefølgen av disse basene, også kalt DNA-sekvensen, som avgjør hvilke proteiner som dannes. Tre og tre baser, såkalte tripletter, kalles kodoner. Hvert kodon koder for en aminosyre, og proteiner er bygd opp av aminosyrer. Kodonene virker ved at et antikodon på trna, som inneholder de komplementære basene til kodonet, fester seg på kodonet. trna bærer også med seg aminosyren som «hører til» kodonet. Hvert kodon koder kun for en aminosyre (men en aminosyre kan ha flere kodon), og derfor kan vi si at den genetiske koden er entydig. Den genetiske koden det vi kaller sammenhengen mellom kodonene og aminosyrene de koder for. Den genetiske koden er også universell. Det vil si at samme kodon koder for samme aminosyre i alle organismer vi kjenner til, f.eks. koder AUG for aminosyren metionin i alle organismer. Proteinene i alle organismer er også bygget opp av kun de samme 20 aminosyrene. Likheten skyldes felles evolusjonært opphav. På grunn av dette vil genet som koder for giftproteiner i Bacillus thuringiensis kode for giftproteiner i bomullsplanten også. Oppgave 3b Potetplanter er fotoautotrofe organismer som produserer organisk materiale ved fotosyntese - det vil si at de er produsenter i en næringskjede. Konsumenter er de som spiser produsenter eller andre konsumenter, og utgjør høyere ledd i næringskjeden. Hvert ledd i en næringskjede kan også kalles et trofisk nivå. Energien minker mellom hvert trofiske nivå. Dette er fordi store deler av energien en organisme inntar brukes til metabolisme, bevegelse eller går ut med avfallsstoffer. Det er kun 10- Side 6 av 81

7 KANDIDAT A 20 % av det som blir spist som blir igjen til vekst eller reproduksjon. I terrestriske økosystemer er dette tallet, som kalles trofisk effektivitet, lavere enn i akvatiske økosystemer. Vi kan anta at rundt 10 % av energien i et trofisk nivå videreføres til det neste. Dersom en planteeter spiser 10 kg potet, vil altså kun 1 kg kjøtt lages. Dermed krever en viss masse kjøtt ca. ti ganger sa mye energi å produsere som samme masse av poteter. Oppgave 3c Det at bladene til en plante følger solen i løpet av dagen, kalles heliotropisme. Ved at bladene snur seg mot lyser, treffer mer av lyset pigmentene i kloroplastene. Hvis man har for lite lys, eksiteres for få klorofyllmolekyler, slik at produksjonen blir liten. Hvis man øker lysmengden gjør man det mulig at alle klorofyllmolekylene kan være i arbeid. Da er produksjonen lysmettet, og kan ikke bli større. Når bladene snur seg etter solen, sørger man for maksimal lystilgang hele tiden. Generelt sett kan vi altså si at heliotropisme vil øke fotosynteseproduksjonen. Hvis lyset derimot blir for sterkt, kan det føre til at pigmentene blir svidd og at kloroplastene ødelegges. Potetplanten vil ikke oppleve sterkere lys, men kun at lyset varer i en lengre periode. Dermed vil neppe dette være et problem. Temperaturen, derimot, kan bli et problem. Dersom bladene absorberer nok varme, og er i solsteken hele dagen, kan temperaturen til slutt gå så mye over plantens optimumstemperatur at enzymene denatureres. At enzymer denatureres vil si at hydrogenbindinger som definerer enzymets tredimensjonale struktur brytes. Da vil enzymet kveiles opp og sammen igjen med en annen struktur, og mister dermed sin funksjon. Dersom enzymene som er virksomme i fotosyntesen denatureres, vil fotosynteseproduksjonen selvsagt bli mindre. Sannsynligheten for at temperaturen øker sa mye at dette skjer, er relativt liten. At fotosyntesen skal øke er også avhengig av at ingen andre faktorer virker begrensende. Slike faktorer kan være C0 2-tilgang, vanntilgang og tilgang på næringssalter. Dersom potetplanten står ute, vil ikke C0 2- tilgangen virke begrensende. Vanntilgangen kan virke begrensende i tørkeperioder. Dersom planten er for tørr, vil den nemlig lukke spalteåpningene for a minske fordampningen, og da vil ikke C0 2 slippe inn i planten. Mangel på næringssalter kan føre til at planten ikke far laget de molekylene den trenger til fotosyntesen. Blant annet trenger klorofyllmolekyler magnesium, og nitrogen er en viktig komponent i bl.a. alle proteiner. Dermed kan mangel på næringssalter føre til at planten ikke far utnyttet potensialet i heliotropismen til det fulle. Side 7 av 81

8 KANDIDAT A Oppgave4a A= dominant allel, koder for melanin a = recessivt allel, koder for albinisme Fordi begge foreldrene til Sida og Semeni produserer melanin, men likevel kunne fa barn med albinisme, må de være bcerere av albinisme-allelet. De har altså begge genotypen Aa de er heterozygote. Kjønnsceller A a A AA Aa a Aa aa Utspaltningsforholdet mellom fenotypene normal pigmentering og albinisme, blir 3:1. Genotypen som er understreket vil gi albinisme. Oppgave 4b A= dominant allel, koder for melanin a = recessivt allel,koder for albinisme X d = recessivt allel, koder for Duchennes muskeldystrofi X D= dominant allel, koder ikke for Duchennes muskeldystrofi Semeni er bærer for allelet av Duchennes muskeldystrofi, og hun er albino. Hun har altså genotypen aax DX d. Mannen til Semeni er heterozygot for albinoallelet, og har ikke Duchennes muskeldystrofi. Han har altså genotypen AaX DY. Oppgave 4c Mulige kjønnsceller fra Semeni: ax D, ax d Mulige kjønnsceller fra mannen til Semeni: AX D, AY, ax D, ay Kjønnsceller AX D AY ax D ay ax D AaX DX D AaX DY aax DX D aax DY ax d AaX DaX d AaX dy aax dx d aax dy For at en gutt skal være mørkhudet og ha Duchennes muskeldystrofi må han ha genotypen AaX dy eller AAX dy. Vi ser at kun AaX dy er en mulighet med disse foreldrene. Genotypen er understreket i Side 8 av 81

9 KANDIDAT A krysningsskjemaet, og at sannsynligheten for at Semeni og mannen far en mørkhudet gutt med sykdommen Duchennes muskeldystrofi er 1/8. Oppgave 4d Hardy-Weinbergs likevekt sier at dersom vi kaller det dominante allelet for en egenskap for p, og det recessive allelet for en egenskap for q, gjelder følgende: p 2 + 2pq + q 2 = 1 Da er p 2 lik andelen av befolkningen med genotypen pp, altså de som er homozygot dominant. 2pq er lik andelen av befolkningen med genotypen qp, altså de heterozygote. I vårt tilfelle så er det disse som er bærere av albinoallelet. q 2 er lik andelen av befolkningen med genotypen qq, altså de som er homozygot recessive. Tallet 1representerer hele befolkningen. Det er en forutsetning at det kun finnes to alleler for egenskapen, og jeg antar at dette stemmer i dette tilfellet. I oppgaveteksten er det opplyst av av 45 millioner har albinisme. Det tilsvarer 1/300 og gir oss opplysningen q 2 = 1/300. Da er q = 0,058. Frekvensen av allelet for albinisme i Tanzania er 5.8 % Vi vet at p + q = 1 fordi det bare finnes disse to allelene for dette genet. p = 1-0,058 = 0,942. Andelen bærere gis ved verdien av 2pq = 2 * 0,058 * 0,942 = 0, % av befolkningen er bærere av allelet for albinisme i Tanzania. Side 9 av 81

10 KANDIDAT A Oppgave 5a Diagrammet viser at det generelt setter færre sommerfugler ved den sprøytede åkeren enn ved åkeren som ikke er sprøytet. Altså kan vi gå ut fra at alle sommerfuglartene rammes negativt av plantevernmidlet. Vi ser at den prosentvise forskjellen er størst for sitronsommerfuglen, og kan anta at det er denne arten som rammes hardest av plantevernmidlet. På samme måte kan vi anta at liten kålsommerfugl er minst rammet, ettersom den har minst prosentvis nedgang. Det er ingen sammenheng mellom opprinnelig størrelse på populasjonene og grad av påvirkning. Oppgave 5b En svært viktig prinsipp når man gjennomfører vitenskapelige undersøkelser, er at kun en faktor må varieres. I dette tilfellet er det sprøytemidlet som er faktoren vi vil undersøke. Derfor må alle andre abiotiske og biotiske faktorer være like i de to åkrene hvis resultatet skal være sammenlignbart. Det innebærer også at man har informasjon som tilsier at sommerfuglpopulasjonene i nærheten av de to åkrene var like store før man begynte a sprøyte med plantevernmidler på den ene åkeren. Faktorene som må være like, er mange. Her er noen eksempler: Områdene som undersøkes må ha like stort areal, slik at antallet sommerfugler er sammenlignbart. Man kan eventuelt regne ut sommerfugltettheten i stedet for å kun telle antallet individer, dersom økosystemene ikke er like store. De abiotiske faktorene må være like, altså vær og klima, næringsinnhold i jorden, vanntilgang osv. De biotiske faktorene må være like. Altså må sommerfuglartene ha samme type føde tilgjengelig i de to områdene, og de må være truet av de samme predatorene. Tettheten blant sommerfuglene bør også være like stor, og her kan det oppstå problemer ettersom man forventer seg forskjellig antall sommerfugler per arealenhet. Dette er tilnærmet umulig Side 10 av 81

11 KANDIDAT A å hindre om resultatet blir som forventet, og man bør derfor heller ta det med som en feilkilde i beregningene. Det må ikke være kontakt mellom de to populasjonene, slik at individene blandes. Populasjonene må ha tilnærmet likt genlager. Det er altså store mengder faktorer som må kontrolleres, og dette kan være svært vanskelig å få til i praksis. En undersøkelse der ikke alle de abiotiske faktorene er kontrollert, kan også gi brukbare resultater, men da burde man gjennomføre undersøkelser i mange flere åkrer. Hvis man da observerer nedgang i antall individer i alle sprøytede åkrer i forhold til i de usprøytede åkrene, kan man med større sikkerhet anta at forskjellen kun skyldes sprøytemidler. En annen måte å gjøre undersøkelsen på, er å kartlegge sommerfuglforekomsten i samme åker før og etter bruk av plantevernmidler. Da kan man i større grad knytte tidspunkt for endring i populasjon til tidspunkt for sprøyting, og Iegge merke til eventuelle andre endringer på samme tidspunkt. Oppgave 5c Fordi plantevernmiddelet brytes raskt ned, er det ikke en miljøgift som vil binde seg i fettvev eller til proteiner, og vi vil ikke få biomagnifisering. Det vil si at karnivorene, andrekonsumenter og oppover, vil få lite av plantevernmiddelet i seg gjennom maten. Konsumenter som spiser sommerfugler, vil derimot merke store indirekte konsekvenser av herbicidet. Vi kan se på et hypotetisk næringsnett for å vurdere påvirkningen sprøytingen kan ha. Vi antar at sommerfuglen blir påvirket enten fordi den levde av ugresset som forsvinner når det sprøytes, eller fordi den får i seg plantevernmidler, og blir forgiftet. Sommerfuglene blir færre. A er føde for sommerfuglene, og vil få større utbredelse når det blir færre sommerfugler. B lever av A, og når A far større utbredelse, vil B få mer føde, slik at populasjonen kan vokse. Sommerfuglene var altså en konkurrent med B, og nå minker den interspesifikke konkurranse hos B. C levde av sommerfugler, og av D. Når sommerfuglene forsvinner, går de over til å utelukkende leve av D. C deler nå nisje med E. Side 11 av 81

12 KANDIDAT A D blir nå overbeskattet, fordi det har blitt den eneste matkilden til C. Dette kan føre til et stort fall i populasjonsstørrelsen, og i verste fall utryddelse. Dersom den utryddes, står både C og E ovenfor matmangel. E var en spesialist som levde av D. Nå får den økt interspesifikk konkurranse med C, og de to utnytter samme nisje. I følge det Gauses overlevelsesprinsipp vil en av dem dø ut etter hvert dersom ingen av den tilpasser seg en ny nisje. F er en tredjekonsument, som lever både av C og E. Hva som skjer med den, er avhengig av om populasjonene av C og E klarer å stabilisere seg. H vil få populasjonsvekst dersom D minker som forutsett. Dette oppsettet er selvfølgelig svært forenklet, og vanligvis vil hver organisme være avhengig av mange flere andre organismer enn de som er satt opp i næringsnettet. Det gir likevel en viss oversikt over mulige konsekvenser: utryddelse, populasjonsvekst, økt konkurranse og mindre konkurranse. Populasjonene som opplever vekst kan også plutselig oppleve fall i populasjonen etter veksten, på grunn av tetthetsavhengige faktorer og økt intraspesifikk konkurranse. Dette viser ringvirkningene miljøpåvirkninger kan ha, og viktigheten av at vi ivaretar naturen vår, og tar særlig godt vare på nøkkelarter. Oppgave 5d På sikt vil de sommerfuglene som er best tilpasset til det nye miljøet, overleve. Det vil altså si at de sommerfuglene som taler plantevernmidlet best, får ført videre sine gener. Det kan hende at noen av sommerfuglene var mer disponerte for å dø av plantevernmiddelet fra før av. Da vil kun de sterkeste sommerfuglene overleve, og vi får et eksempel på flaskehalseffekten. Flaskehalseffekten er en type genetisk drift, altså at en populasjon mister store deler av sitt genlager. Dette skjer f.eks. ved naturkatastrofer, eller som i vårt tilfelle, ved innføring av gift. Noen ganger kan det være tilfeldig hvilke individer som overlever når vi har flaskehalseffekt, men i sommerfuglenes tilfelle vil det trolig være genetisk betinget hvilke individer som overlever, fordi sprøytingen vedvarer i mange år. Sprøytemiddelresistens kan også oppstå som en ny egenskap ved mutasjon. Dersom det tilfeldigvis skjer en mutasjon i en kjønnscelle hos en sommerfugl, og denne mutasjonen fører til sprøytemiddelresistens, vil allelet med stor sikkerhet føres videre til de neste generasjonene. Dette er et eksempel på naturlig utvalg: de organismene som har gunstige egenskaper, vokser opp og får formere seg, og slik videreføres egenskapene til neste generasjon. Hovedkilde: Sletbakk,GjGerevoll, Hapnes, Hessen, R(l)sok, Borge og Heskestad. Bios Biologi 2. Cappelen Damm AS,Oslo Side 12 av 81

13 KANDIDAT B Kandidat B Oppgave 2a I feltarbeidet undersøkte vi bla. Siktedyp og O 2-konsentrasjon i et ferskvann. Siktedyp Vi brukte en secci-skive: Slapp den ned i vannet til vi ikke kunne se den, og dro den opp til vi kunne skimte den igjen. Brukte knutene på tråden til å måle dybden. Siktedypet har en påvirkning på de fotosyntetiserende artene i vannet. Lite sikt lite tilgang på lys lite fotosynteseaktivitet for f.eks. grønnalgen. O 2-konsentrasjon Brukte en vannhenter og hentet opp vann fra ulike dybder. Hadde det i et lite lufttett glass sammen med en tablett som reagerte med O 2 og dannet en farge. Sammenlignet denne med en tabell. O 2- konsentrasjonen har betydning for konsumentene, som er avhengige av O 2 i celleåndingen. De kan til en viss grad klare seg uten O 2, med anaerob celleånding, men dette er kun for en kort stund da det dannes melkesyre, og miljøet i kroppen blir surt. Dersom O 2-kons er liten, vil f.eks. en abbor måtte holde seg høyere i vannet, og muligens opp i vannoverflaten for å puste. Det gjør den lettere til bytte for landlevende arter, samt det vil være mindre område å leve på for arten mindre bærekapasitet. Oppgave 2b Fotoner treffer fotosystem II, hvor energien gjør at klorofyll eksiteres. Elektronet går videre i en elektrontransportkjede fra FSII til PQ (hvor energien blir brukt til å fakte H + inn i tylakoidmembranen), til cytokromkompleks (cc)(hvor H + fraktes videre inn i lumen). Videre til PC, og til FSI som også absorberer lys ved eksitasjon. Dersom NADP + er til stede og det er nok ATP, «vandrer» e- videre til Fd før det i NADP + -reduktase tas opp av NADP + og danner NADPH. Dersom det er lite ATP/mye NADPH (to sider av samme sak) vil e- vandre syklisk fra FSI til Fd og «tilbake» til PQ osv slik at konsentrasjonsgradienten for H + øker. Elektronet som frigjøres i FSII blir kontinuerlig erstattet ved Side 13 av 81

14 KANDIDAT B spalting av H 2O til 2H + + ½ O 2 + 2e-. All H + inne i lumen til tylakoiden slippes ut ved diffusjon gjennom proteinet ATP-syntase, som syntetiserer ATP fra ADP + P. ATP og NADPH er former for kjemisk bunden energi. Oppgave 2c PCR-polymerasekjedereaksjon. Dette er invitro DNA-replikasjon, hvor ferdiglagde primere og temperaturforskjeller blir brukt i stedet for forskjellige enzymer f.eks vi har i kroppen vår. For å utføre PCR trenger man en blanding som inneholder DNA-et vi ønsker å kopiere opp, ferdiglagde primere som starter replikasjonen der vi ønsker, nukleotider, samt TAQ-polymerase. TAQ-polymerasen egner seg godt fordi den er hentet fra en art som tåler store temperatursvingninger, og vil derfor ikke denaturere når temperaturene endres. Blandingen varmes opp til 95 C, da løses hydrogenbindingene, og DNA-dobbelheliksen åpnes. Ved ca C festes primerne, og ved 72 C begynner TAQ-polymerasen å virke, og DNAet kopieres. Ved å gjenta dette flere ganger, vil antall DNA-tråder vokse eksponentielt. Metoden brukes for eksempel til å øke DNA-mengden av et spor man har funnet på et kriminelt åstedda det ofte kan være små mengder. Brukes også sammen med STR (short tandem repeate) der korte, gjentagende DNA-sekvenser kopieres opp og kjøres i en gel-elektroforese, og man undersøker forskjeller/likheter i lengden på disse enhetene, og kan finne slektskapsforhold, gjerningsmann e.l. Oppgave 2d En art kan defineres som individer som kan få fruktbare avkom sammen. Dersom en ny art skal dannes, må det sannes reproduksjonsbarriærer mellom individer i en allerede etablert art. I evolusjonen har vi definert to former for makroevolusjon: Allopatrisk og sympatriske artsdannelse. Allopatrisk artsdannelse skjer når en art er geografisk splittet, f.eks pga kontinentaldriften, dannelse av et juv osv hvor en del av den opprinnelige arten kommer på hver sin side. Over tid kan artene evolusjonere i forskjellig retning pga forskjellige allelfrekvenser som kom på hver sin side (genetisk drift), mutasjoner, genflyt og forskjellige forutsetninger de forskjellige stedene (naturlig seleksjon). Sympatrisk artsdannelse skjer mens den opprinnelige arten fortsatt oppholder seg på samme geografiske område. Kan f.eks. komme av spontan mutasjon i kromosomene, slik at et avkom av to individer av en art eller to forskjellige arter (hybridisering) får et fruktbart avkom med flere kromosomer enn foreldrene (polypoidi). En fortsettelse av splittende seleksjon kan også over tid danne to arter: Side 14 av 81

15 KANDIDAT B Oppgave 3a Alle organismene på jorda har samme genetiske koder, nemlig DNA. Ved å isolere et gen som koder for en insektgift fra en bakterie, kan dette overføres til en ønsket organisme, f.eks. bomullsplante med hjelp av Ti-plasmid. Da vil vi få en transgen organisme, som nå har gener som kan uttrykke insektgift. Dette hadde ikke vært mulig dersom ikke DNA-molekylet hadde vært universelt. Oppgave 3b Poteter er en produsent som bruker sollys, vann og næringssalter til å vokse. F.eks. en ku livnærer seg på produsentene. Dvs. at de er på et høyere trofisk nivå (primærkonsument). For hvert trofiske nivå går kun 10 % av energien videre til neste nivå, resten går til celleånding, varmeutstråling, viktige indre prosesser og næringsopptak ++ (Bi2 s. 56). Det betyr at en 150 kg ku må spise 1500 kg gress for å få samme energimengde. Vi ser at det er ca 10 ganger mindre energikrevende å produsere, og dermed bruke, en viss mengde poteter enn en like stor mengde kjøtt. Oppgave 3c Dersom et blad er rettet mot sola store deler av dagen, vil det ha gode forutsetninger for å drive mye fotosyntese fordi en av de abiotiske faktorene for fotosyntese er lysmengde. Jo mer lys, jo mer fotosynteseaktivitet DERSOM alle de andre faktorene er ideelle. Mer fotosyntese betyr mer forbruk av vann. Hvis en ikke-mutert potetplante har akkurat nok vann til sin fotosyntese, vil det ikke hjelpe om lysmengden øker da det ikke er elektroner som kan erstatte det eksiterte. Dersom dette er tilfellet over lang tid, kan potetplanten bli en CAM-plante, som har lukkede spalteåpninger på dagtid for å spare på mest mulig vann, mens de er åpne på natte da CO 2 bindes i 4-karbonkjeder midlertidig, og kan syntetiseres videre når forholdene er til rette. CO 2-konsentrasjon i lufta påvirker også fotosyntesen. RUBISCO kan både binde CO 2 og O 2, så dersom det er lite CO 2 i forhold til O 2 kan planten drive fotorespirasjon, som er lite gunstig. Dette er typisk om en C 3-plante lukker spalteåpningene når det er varmt for å spare på vannet, og det blir en opphopning av O 2 inne i cellene. C 4-plantene har løst dette ved å midlertidig lagre CO 2 som en 4- karbonkjede slik som CAM, men C 4-plantene gjør dette i mesofyllcellene, ikke slirecellene. Side 15 av 81

16 KANDIDAT B Oppgave 4a I og med at foreldrene har normal pigmentering, men får to døtre med albinisme, må albinismeallelet være recessivt, og begge foreldrene bærere (heterozygote). A-dominant prod. Melanin A recessivt albino AA normal pigmentering, Aa normal pigmentering, men bærer aa - albino Foreldrene til Sida og Semini kan få albinobarn. Det er ca 25 % sannsynlighet for dette. Oppgave 4b X X-kromosom med allel for Duchennes muskeldystrofi, recessivt X X-kromosom, friskt, dominant Y kjønnskromosom uten genet Semini: albino og bærer av sykdommen Genotype: aax X Mannen hennes: Mørkhudet, men bærer av albino-allel. Frisk Genotype: AaXY Side 16 av 81

17 KANDIDAT B Oppgave 4c Det er 1/8 sannsynlighet for at de får en mørk sønn med Duchennes muskeldystrofi. Genotype AaX Y Oppgave 4d = 0,0033 0,33 % av befolkningen har albinisme. Hardy-Weinbergs teorem: P(aa) = 0,0033 = q 2 Frekvensen av allelet for albinisme: P(a) = q = q 2 = 0,0033 P(a) =0,058 Frekvens av a + Frekvens av A = 1 P(a) + P(A) = 1 P(A) = 1 P(a) P(A) = 0,942 = p Frekvens av bærere: P(Aa) = 2 p q = 2 0,942 0,058 = 0,109 Ca 11 % av befolkningen i Tanzania er bærere av albinismeallelet. Side 17 av 81

18 KANDIDAT B Oppgave 5a Resultatene viser at alle sommerfuglartene har lavere forekomst ved sprøytede åkre, enn ved ikkesprøytede åkre. Dersom denne undersøkelsen stemmer kan vi konkludere med at sprøytingen påvirker sommerfuglpopulasjonene. Oppgave 5b Det kan være vanskelig å finne nøyaktig en populasjonsstørrelse av ville dyr, bl.a. fordi de hele tiden er i bevegelse, det forekommer fødsler/død, innvandring og utvandring osv. Men en etablert metode som kan brukes er fangst/gjenfangst. I teorien gjennomføres den ved å fange noen av dyrene, merke disse, og slippe de ut igjen. F.eks. ha et bur med «lokke-blomster», der sommerfuglene kan fly inn, men ikke ut. Deretter gjennomfører man en gjenfangst litt etter, og teller antall fangede og antall merket av disse. Forholdet mellom merkede og populasjonsstørrelsen er i teorien lik forholdet mellom merkede i fangst 2 og antall gjenfangede: N = estimert pop.størrelse M = 1. fangst G = 2. fangst Gm = merkede i 2. fangst Jo flere som fanges og gjenfanges, jo større er troverdigheten, men det går naturligvis ikke an å fange fler enn populasjonen. Det er også viktig å ha feilkilder som fødsler/død, at de kan «lære» hva fella betyr, ol. I bakhodet når undersøkelsen utføres. Side 18 av 81

19 KANDIDAT B Oppgave 5c Dersom en sommerfuglart eksempelvis inneholder 0,001 g/kg plantevernmidler, vil en konsument som spiser 10 sommerfugler inneholde 0,01 g/kg. Dette kalles bioakkumulering, hvor giftstoffer hoper seg opp oppover i næringskjeden. Dette gjelder spesielt fettløselige stoffer med lang halveringstid, siden fettløselige stoffer i liten grad skilles ut av organismene. Men i og med at plantevernmiddelet brytes raskt ned i naturen har kort halveringstid betyr det at det ikke hoper seg opp i organismene på samme måte. Hvor langt opp i næringskjeden det kommer, kommer an på hvor lang halveringstiden er, men når det «brytes raskt ned», antar jeg at det ikke kommer mye lenger enn til neste trinn etter sommerfuglene. Det vil altså påvirke andre arter i næringsnettet i liten grad. Indirekte kan det påvirke arter som har sommerfuglene som næring, spesielt dersom det er en av hovednisjene. Da vil det bli mindre mat som fører til større konkurranse om maten som er, og dette kan endre populasjonen. Dette påvirker igjen tertiærkonsumenten, og viser noe av hvor sammensatt et økosystem er. Oppgave 5d Endring av genetiske sammensetning = evolusjon! Evolusjon kan skje ved ulike mekanismer: - Genetisk drift grunnet tilfeldigheter ikke adaptiv - Mutasjoner - Genflyt nye egenskaper tilføres av andre populasjoner - Seleksjon tilpassethet adaptiv Ved sprøyting av det samme middelet i mange år, vil dette endre den genetiske sammensetningen pga naturlig seleksjon. De som er best tilpasset miljøet, vil ha høyest overlevelsesevne, og dermed få reprodusert seg mer og videreført sine gener. Naturlig seleksjon er igjen delt i 3 typer: splittende, stabiliserende eller rettet seleksjon. Seleksjonspresset vil være stort i den ene enden, dette er da rettet seleksjon: Av grafene ser vi at allelfrekvensene for å tåle sprøyting godt har økt, mens de som ikke tåler sprøyting har minket. Den genetiske sammensetningen i en sommerfuglpopulasjon er endret pga naturlig, rettet seleksjon. Side 19 av 81

20 KANDIDAT C Kandidat C Oppgave 2a I mitt feltarbeid undersøkte jeg et skogsområde. Jeg kan ta for meg de abiotiske faktorene lys og fuktighet. Abiotiske faktorer i et økosystem er de ikke-levende faktorene. Jeg valgte et område der det tydelig var en fuktighetsgradient (gradient = en gradvis endring av em faktor gjennom landskapet). Det var landskapet som bestemte fuktigheten. Det var en skråning, der det er tørt øverst og fuktigere nederst. Jeg målte fuktigheten med en fuktighetsmåler i bunnen, litt opp i skråningen, enda litt lenger opp. Og på toppen. Fuktighetsmåleren gav ikke store utslag, men den viste at det var litt fuktigere jo lenger ned i skråningen jeg målte. Dette påvirker f.eks. arten gjøksyre som det fantes flest av i bunnen av skråningen. Dette fant jeg ved å bruke en linjeanalyse oppover i skråningen, der jeg gjorde ruteanalyser underveis. Gjøksyra er en art som vokser på fuktige områder. Jo mindre fuktighet, desto færre gjøkesyrer. Gjøksyra blir også påvirket av lyset. Jeg målte lyset i lux på de samme områdene, og anslo ca. hvor mange prosent av himmelen som tresjiktet dekket. Jeg fant at tresjiktet dekket mindre og mindre av himmelen, jo høyere opp i skråningen jeg målte. Gjøksyra holder til på skuggefulle steder, og trives dermed best nederst i skråningen. Gjøksyre har store blader, som gjør det mulig for dem å vokse og drive fotosyntese selv på skyggefulle steder. Dette gjør dem i stand til å konkurrere ut andre arter i bunnsjiktet. Oppgave 2b Den kjemiske likningen for fotosyntesen er: 6CO 2 + 6H 2O + energi C 6H 12O 6 + 6O 2 Når sollyset treffer plantenes blader, treffer den pigmenter. Pigmentet klorofyll finnes i tylakoidmembranen i kloroplastene. Flere pigmenter tar i mot lyset, og bidrar til å øke energien i klorofyllmolekylene, slik at de gir fra seg elektroner. De blir eksitert. Det systemet som fanger opp solenergien kalles antennekompleks. Den lysavhengige delen i fotosyntesen består av fotosystem II og I. Klorofyll blir eksitert i fotosystem II, og sender elektronene inn i en elektrontransportkjede av proteiner i tylakoidmembranen. For at klorofyll skal fortsette å kunne eksitere, må den erstatte elektroner ved å spalte vann. Dette gir elektroner, O 2 som avfallsstoff og H + utenfor membranen. Proteinene i elektrontransportkjeden bruker energi for å pumpe H + -ioner inn i tylakoidet. Det er en spenningsforskjell mellom utsiden og innsiden som vi kaller protongradient. H + -ionene må ut for å gjenopprette balansen, så de blir tvunget ut gjennom en proteinport i memebranen. Her bruker enzymet ATP-ase energi fra H + -ionene til å kople fosfatgrupper til ADP, slik at det dannes ATP. Fotosystem I bidrar også til protongradienten ved at klorofyll blir eksitert etter å ha mottatt elektronene fra elektrontransportkjeden i fotosystem II. Etter at elektronene har vandret gjennom elektrontransportkjeden i fotosystem I, binder de H + -ionene utenfor tylakoidmembranen til NADP +. Der er altså lysenergi som overføres til kjemisk energi i de energirike molekylene ATP og NADPH. Disse energirike molekylene i tillegg til FADH 2 bidrar med energi i blant annet Calvin sysklus, som er den lysuavhengige delen av fotosyntesen, der det dannes C 6H 12O 6, glukose. Side 20 av 81

21 KANDIDAT C Oppgave 2c PCR blir brukt i genteknologien til å kopiere opp DNA-sekvenser. Dette skjer ved at DNA blir isolert fra celler (DNA fra èn celle er nok)(å isolere DNA betyr å skille DNA ut fra cellen og rense det til bruk). Det isolerte DNA-et blandes i en løsning som består av blant annet DNA-primere, enzymer og nukleotider. Løsningen varmes opp, slik at Hydrogenbindingene mellom basene i DNA-molekylet brytes, og det blir dannet enkelttrådet DNA. DNA-primere fester seg til DNA-tråden slik at DNApolymerase kan feste nukleotider (DNA-deler med korresponderende baser til DNA-enkelttråden) til DNA-enkelttråden. Slik blir det dannet nye DNA-tråder med identiske sekvenser som det opprinnelige DNAet. (Sekvens rekkefølge av baser) Løsninegn varmes opp flere ganger, slik at prosessen gjentar seg, og vi får mange nye kopier av DNA-et. Dette gjør at det blir lettere å arbeide med DNA-trådene, fordi vi ikke lenger har så begrenste med DNA som kan jobbes med. I kriminalsaker kan det være at man har begrenset mengde DNA fra bare et hårstrå eller fra blodflekker. PCR gjør det mulig å kopiere opp mange sekvenser fra en liten DNA-bit. Dessuten er kopieringen også med på å sikre resultatet, slik at det blir så nøyaktig som mulig. DNA-et kan gjennom gelelektroforese være med på å lage DNA-profil, der man for eksempel kan sammenligne DNA fra mistenkte i en kriminalsak med DNA fra åstedet. Dette kan være med på å erkjenne en person skyldig eller uskyldig i saken. Oppgave 2d Vi har flere former for artsdannelse, som f.eks. allopatrisk og sympatrisk artsdannelse, polyploidi og symbiose. Hybrider kan også enkelte ganger regnes som egen art, som Oslosildre. Jeg skal forklare allopatrisk og sympatrisk artsdannelse. Allopatrisk artsdannelse kommer av at arten blir adskilt geografisk. Dette kan for eksempel skje ved en istiod, eller om populasjonene etablerer seg på hver sin øy. Populasjonene kan utvikle seg i forskjellige retninger om de sjeldent utveksler gener med hverandre, det er liten genflyt, og om de lever i ulikt miljø. Det kan også bli genetiske forskjeller mellom populasjonene, om noen få fra den opprinnelige populasjonen etablerer seg på et annet sted. De kan skape en populasjon med nye gensammensetninger. Dette kalles grunnleggereffekten, og er en type genetisk drift, altså en tilfeldig hendelse som endrer populasjonens gensammensetning. Med tilstrekkelig mengde tid kan de ulike populasjonene utvikle seg i hver sin retning slik at når de møtes igjen, kan de ikke få fruktbart avkom sammen. Først da er det snakk om to arter. Sympatrisk artsdannelse er dannelse av arter i en populasjon innenfor samme område. Dette kan for eksempel skje i en fiskepopulasjon i samme dam. Kanskje spiser de litt forskjellig avhengig av hvor i området de befinner seg, og kanskje begynner de å formere seg på ulikt tidspunkt, noe som fører til at noen foretrekker å pare seg med enkelte framfor andre. Dette kan føre til at de genetiske forskjellene gradvis blir større, og man kan kanskje tenke seg at med tilstrekkelig tid vil det dannes nye arter. Oppgave 3a Planter kan genmodifiseres på flere måter, blant annet ved bruk av bakterier eller ved a skyte inn ønskede gener med en genkanon. Bakteriene kan overføre DNA når de infiserer planten. Bakterier kan brukes som vektorer, altså en som overfører DNA ved genmodifisering. Bakteriene har innsatt ønsket gen ved at restriksjonsenzymer åpner plasmidet, og ligase limer genet inn. Bakterien Side 21 av 81

22 KANDIDAT C inneholder også markørgener, altså gener for antibiotikaresistens. Denne bakterien får dele seg i en skål med næring og antibiotika. De som inneholder antibiotika er de bakteriene som overlever, slik at vi med sikkerhet kan vite at det bare er bakterier med ønsket egenskap i skåla. Hvis vi legger deler av bladene til planten i skala, infiserer bakterien bladfragmentene. Det vokser opp nye skudd fra bladene, og disse har dermed den ønskede egenskapen i DNA-et. Slik har vi en genmodifisert plante med gener fra bakterier. Oppgave 3b Poteter er en del av en potetplante. De aller fleste planter er produsenter. Det betyr at de driver fotosyntese og lager glukose. Plantene bruker energien fra sola i sin fotosyntese. Det er ca. 0,5 til 1 % av det sollyset som treffer plantene som brukes til fotosyntese. Når primærkonsumenter spiser produsenter, overføres gjennomsnittlig på land bare 10 % av energien fra produsenten til primærkonsumenten. Dette kan vise ut i fra en energipyramide. De forskjellige nivåene kalles trofiske nivåer, og energien som blir overført fra ett trofisk nivå til et annet er den trofiske effektiviteten. Når vi spiser kjøtt er dette som oftest fra primærkonsumenter. Primærkonsumentene må spise mye av produsentene for å tilfredsstille sitt energibehov, når bare 10 % energi blir overført. Vi far også bare 10 % energi fra primærkonsumentene overført til oss når vi spiser dem. Dermed er vi nødt til å spise ganske mange for å tilfredsstille vårt energibehov. Hvis vi spiser poteter får vi isteden 10 % energi direkte fra produsentene, og trenger dermed ikke a spise sa mange primærkonsumenter for å tilfredsstille energibehovet. Oppgave 3c Fenomenet der bladene beveger seg etter sola kaller vi heliotropisme. Det er viktig for plantene å utnytte sollyset så mye som mulig for å få mest mulig ut av fotosyntesen. Lysabsorpsjonen blir så stor som mulig dersom det totale bladarealet er stort og i dette tilfellet at bladene hele tiden er vendt mot sola. Dersom planten får tilgang på mye lys, eksiterer flere av klorofyllmolekylene, slik at produksjonen av ATP i den lysavhengige delen av fotosyntesen blir mer effektiv. Men det er begrenset for hvor mye lys planten tåler. Dersom det blir for mye lys, kan pigmentene i kloroplastene blir svidd og ødelagt. Dermed vil ikke planten Ienger drive fotosyntese. Side 22 av 81

23 KANDIDAT C Oppgave 4a Blir ikke gener for albinisme nedarvet kjønnsbundet, nedarves det autosomalt. Det betyr at genet kan ligge på et annet kromosom enn kjønnskromosomene. Dersom foreldrene har normal pigmentering kan de ha enten genotype AA eller Aa. Vi sier at de kan være homozygot dominante eller heterozygote. De vil i begge tilfeller være mørkhudede og ha normal pigmentering. Siden vi vet at de har fått barn med albinisme, må de begge være heterozygote. Forholdet mellom fenotypene kaller vi utspaltingsforhold. Her er utspaltingsforholdet mellom fenotypene mørkhudet og albino 3:1 Oppgave 4b X D allel for ikke å ha Duchennes X d allel for å ha Ducehnnes Semini må ha genotype: aax DX d Mannen må ha genotype: AaX DY Side 23 av 81

24 KANDIDAT C Oppgave 4c Side 24 av 81

25 KANDIDAT C Oppgave 4d Side 25 av 81

26 KANDIDAT C Oppgave 5a Punktene i koordinatsystemet viser de forskjellige sommerfuglartene og hvor mange av dem det er funnet nær en sprøytet åker (x-aksen) og en ikke sprøytet åker (y-aksen) Det er fire sommerfuglarter som har forskjellige evner til å overleve i de to forskjellige miljøene. Vi ser at stor kålsommerfugl overlever best i begge miljøene, fordi den har flest antall bade ved x- og y-aksen. Sitronsommerfuglen overlever godt i en usprøytet åker, men ikke i en sprøytet. Vårblåvinge overlever bedre enn liten kålsommerfugl i en usprøytet åker, men i en sprøytet åker er det den lille kålsommerfuglen som overlever best av de to. Oppgave 5b Det er flere ting som kan gjøre resultatet mer nøyaktig: 1. Man kan ta med enda flere sommerfuglarter. Dermed får man et bredere bilde på hvilke arter det er som lever best i hvilket miljø. Det kan være tilfeldigheter innenfor de fire artene som har gitt resultatene. Ved bruk at flere arter kan man få et riktigere generelt bilde. 2. Man kan bruke lengre tid på forsøket slik at man tar observert et større antall for hver sommerfuglart. Dette vil gjøre resultatet mer nøyaktig. 3. Man kan undersøke flere jorder enn bare to. Det kan hende at det er andre faktorer ved disse to jordene enn selve sprøytingen som påvirker sommerfuglpopulasjonene. 4. Man kan undersøke jorder med andre sprøytemidler. Kanskje gir det sprøytemidlet vi undersøker i dette forsaket annerledes resultat enn hvis det hadde blitt brukt andre sprøytemidler. 5. Forsøket kan gjentas flere ganger for få et mer nøyaktig resultat. Det er mange tilfeldigheter som kan spille inn, og dermed vii flere gjentakelser gi et riktigere bilde på den faktiske situasjonen. 6. Man kan ta samme undersøkelse over flere sesonger for få et større og mer generelt bilde, eller man kan bare holde seg til ett bestemt tidspunkt på året for å oppnå så spesialisert resultat som mulig. Man bør i så fall oppgi dato for forsøket, og skal man gjenta det, bør det Side 26 av 81

27 KANDIDAT C være rundt samme dato. Det er ganske sannsynlig at det er forskjell i antall sommerfugler for eksempel på varen og på sensommeren mot høsten. Oppgave 5c Ettersom plantevernmiddelet brytes raskt ned, betyr det at det ikke er noen stor fare for biomagnifisering. Biomagnifisering er opphopning (akkumulering) av miljøgifter i næringskjedene. Dette skjer hvis miljøgiftene brytes langsomt ned, eller er persistente, altså ikke-nedbrytbare. De lagres i fettvev og kan påvirke forplantning og arveanlegget og miljøgiftene kan bli overført til neste generasjon. Jo høyere opp i næringskjeden vi kommer, jo høyere konsentrasjon av miljøgifter er det. I dette tilfellet brytes plantevernmidlet ned raskt. En annen ting som kan være farlig ved sprøyting kan være at planter i naturen vil utvikle resistens, og vil da bli i stand til a utkonkurrere andre naturlige arter. Dette kan foregå ved at sommerfuglene pollinerer ville planter som kanskje er beslektet med åkerplantene. På den måten kan det naturlige mangfoldet bli ødelagt ved at en art er overlegen de andre. Om plantevernmidlet også er farlig for insekter, kan dette føre til at insekter som er viktige i økosystemet til f. eks. pollinering dør, og de som tåler midlet godt overlever og får avkom videre. Dette er et eksempel på seleksjon. Vi kan også se at noen sommerfuglarter dør av at åkeren er sprøytet. Konsumenter som spiser disse sommerfuglartene vil dermed miste en del av matfatet sitt. Dette kan føre til at de begynner a spise av andre arter, eller de kan dø av matmangel. Dette vil gi ubalanse i økosystemet. Oppgave 5d Som sagt, kan vi se at noen sommerfuglarter klarer seg dårligere i sprøytede åkrer enn andre. Over tid vil dette fører til at noen dør, eller av en eller annen grunn ikke får ført sine gener videre. De som overlever har de genene som er gunstige for å tåle sprøytingen. Det vil i størst grad være disse som tar ført sine gener videre. Dette er et eksempel på genetisk drift med flaskehalseffekt. Flaskehalseffekt oppstår når en del av populasjonen dør, og de gjenlevende etablerer en ny populasjon med nye gener. Dette gir et seleksjonspress, der bare sommerfuglene med de gunstigste genene får avkom. Hvis vi ser på grafen, kan vise at stor kålsommerfugl overlever en sprøytet åker best. Det vil være den som i størst grad får ført sine gener til de neste generasjonene. Side 27 av 81

28 KANDIDAT D Kandidat D Oppgave 2a Abiotiske faktorer er «ikke-levende» faktorer som er med på å påvirke ulike økosystemer. Økosystemet jeg valgte å ta for meg i mitt feltarbeid var skog, granskog. Her valgte jeg bruke linjeanalyse som arbeidsmetode, som gikk fra granskog «eng» somp. Denne strekningen var ca. 5m, og sonene var preget av sollys og vann, som 2 svært viktige abiotiske faktorer for artene som vokste der. I granskog-sonen undersøkte jeg solmengden som traff bakken ved visuell observasjon. Lysmengden var svært liten ca %, dette var tatt i betraktning av at det var i Juni i Østfold, Norge. Fuktigheten i jordsmonnet i granskog-sonen ble målt med et spesielt, avansert instrument, slik at jeg kunne se/observere fuktighetsforskjellene i de ulike sonene. Jeg brukte visuell observasjon for lysmengde i eng og somp også, og avansert instrument (biologisk) for eng og somp. Det jeg konkluderte med var at i granskog-sonen som var preget av av lite lys og svært lav fuktighet, hadde betraktelig færre arter. I somp-sonen var lysmengden ca % og fuktigheten svært høy. Disse abiotiske faktorene står altså i stor kontrast til de abiotiske faktorene i granskog-sonen. Dette var også svært tydelig på artsmangfoldet, nettopp fordi det i sompsonen var et stort artsmangfold. Dette er et tydelig eksempel på hvordan de abiotiske faktorene som lysmengde og vann påvirker artsmangfoldet i et økosystem. Det påvirker artsmangfoldet fordi plante-artene er avhengig av sollys og vann for å drive optimal fotosyntese, og det er derfor fler individer som har solfylte, stor tilgang på vann om sitt habitat. Oppgave 2b Alle planter med få unntak driver fotosyntese for å overføre lysenergi til kjemisk bundet energi, slik at arten kan vokse og føre sine gener videre ved avkom. Fotosyntesen har både en lysavhengig og en lysuavhengig del. Det er i den lysavhengige delen av fotosyntesen som overfører solenergien til kjemisk energi, ved fotosynstem II og I. Dette foregår ved at sollys treffer atomene i pigmentene, for eksempel klorofyll (som reflekterer grønn). Da eksiterer 2e- opp til et høyere nivå. K har nå blitt K +2. Samtidig spaltes NADPH til NADPH +. De 2e- fra K blir tatt opp av en elektronakseptor og fungerer som en elektrondonor, ved at disse 2e- blir transportert fra protein til protein i en elektrontransportkjede i tylakoidmembranen. Energien fra elektrontransportkjeden brukes til å pumpe H + ioner fra NADPH NADP + fra det inerste tylakoidet til det ytterste. Dette fører til at spenningen med H + ioner blir for høy slik at de blir tatt opp av spesielle proteiner med ATP-ase enzym. Her dannes det ATP sp, er en av de viktigste energibærerne vi har. Et «avfallsprodukt» av dette er H + ioner som nå er tilbake i innerte tylakoidet. Når K +2 skal bli til K for å kunne eksitere fler e-, spaltes H 2O og K +2 tar 2e-. Vi får da O som binder seg til H + inene som nå er tilbake i det innestre tylakoidet og danner H 2O. NADP + som blir produkt av reaksjonene i ATP-ase tar H + og blir til NADPH som sin oppreinnelige tilstand. Solenergi har nå blitt bundet til kjemsik energi ved dannelsen ATP og NADPH som energibærere. Side 28 av 81

29 KANDIDAT D Oppgave 2c PCR-metoden er en mye brukt metode for å kopiere DNA, slik at vi får mange kopier av en bestemt DNA-sekvens. Det er en stor fordel når forskere og biologer skal undersøke og forske på DNA, ettersom de da har flere DNAer å forske på. PCR-metoden gjøres slik: Først må DNA-et varmes opp til ca. 90 C slik at DNA-dobbelttråden kan klippes opp av spesialiserte enzymer og den ene tråden kan brukes som templattråd. DNA-preimere tilsettes for å kunne gjenkjenne start og sluttpunkt for kopieringen. DNA-polymerase fester seg til startpunktet og komplimentære baser (AT,CG) festes til templattråden og vi har nå fått kopiert DNA-sekvensen. Dette gjentar seg til vi har nok DNAsekvenser å jobbe med. Når vi har gjennomført PCR-metodenog fått mange DNA-sekvenser, kan DNA-sekvensene brukes til til genetiskfingeravtrykk. Dette er en mye brukt metode for farskapstester og i f.eks mordsaker, det er fordi metoden er veldig sikker, ettersom vi da sammenlikner DNAsekvenser. Oppgave 2d Arstdannelse er en del av evolusjonen, eller en konsekvens av. Darwin hadde 4 regler i artsdannelse. 1. Alle arter er forskjellige. 2. Man arver egenskaper fra foreldre. 3. Det fødes fler individer enn det vokser opp. 4. De er de med best tilpasser egenskaper som overlever. Det finnes mange former for artsdannelse. Vi har for eksempel grunnleggereffekten, som består av flaskehalseffekten, og allopatrisk artsdannelse. Grunnleggereffekten er når mange indibider av samme art dør, som i flaksehalseffekten som tar utgangspunkt i at en stor prosent av populasjonen dør ved f.eks vulkanutbrudd o.l. Da har populasjonen «mistet mange gener», den genetiske driften er altså svært liten. Nye arter kan oppstå ved at de artene som overlevde utvikler andre egenskaper enn de egenskapene som var optimale før vulkanutbruddet. Allopatrisk artsdannelse er når populasjonen blir adskilt ved f.eks en motorvei. Mange generasjoner fram i tid kan artene på hver sin side av veien utvikle forskjellige egenskaper basert på ulike nisjer. Fler ulike egenskaper kan derfor føre til at de artene på hver sin side ikke lenger kan få fruktbart avkom. Det har da skjedd en allopatrisk artsdannelse. Oppgave 3a Med genmodifiserte organismer (enhver levende organisme), mener vi organismer som har fått arvestoffet sitt endret ved hjelp av genteknologi. Plasmidet som er brukt for a genmodifisere bomullsplanten er genet fra bakterien Bacillus thuringiensis. Dette plasmidet infiserer bakterien og samtidig overfører DNA. Det som er gjort med bomullsplanten her er at et gen som koder for et giftprotein mot larven Helicoverpa armigera er satt inn i arvestoffet til bomullsplanten. Det fører til at larven får skader på innvollene og dør. Bomullsplanten kan derfor vokse uten konkurranse fra larvene, og bøndene kan redusere bruken av sprøytemidler. Genet blir satt inn i bomullsplanten ved at genet som koder for det giftproteinet blir satt inn i plasmidet. Genet blir da overført til DNA i bomullsplanten ved at bakterien infiserer planten. Et gen fra en bakterie kan fungere i bomullsplante, fordi den genetiske koden (sammenhengen mellom kodonene og amonosyrene) er universell. Ingen kodoner koder for forskjellige aminosyrer, og derfor sier vi at den genetiske koden er entydig. Den samme genetiske koden benyttes altså i alle Side 29 av 81

30 KANDIDAT D levende organismer. Det er det som gjør det mulig å overføre gener fra ulike organismer, slik at vi kan få nye, ønskede egenskaper. Oppgave 3b Det blir stadig fler mennesker på jorda, og for at det skal være nok mat til alle, må vi være mer energieffektive. Det vil si at vi må spise mer av produsentene og mindre av konsumentene, altså mer av for eksempel poteter og mais som er foreslått i denne oppgaven. Det gir mer energieffektivitet fordi det er vanlig å regne et energitap på ca.90 % mellom hvert trofisk nivå. Det krever altså mindre energikrevende å spise poteter og mais enn kjøtt, nettopp pga. dette energitapet. Det kan understrekes ved at karnivore (kjøttetere) krever mer trofisk effektivitet, enn herbivorer (planteetere). Oppgave 3c Varige forandringer i baserekkefølgen i DNA kalles mutasjoner. I tillegg til at nylaget DNA korrekturleses i forbindelse med kopieringen, finnes det flere reparasjonsenzymer som kan fjeme/ rette opp skader på DNA-tradene. Allikevel kan mutasjoner føre til ny egenskaper, det blir da feil «instruksjon» og dermed feil struktur på proteinet. Det kan bade ha gunstig og ugunstig effekt. Her har planten fått heliotropisme som en effekt av mutasjonen. Det vil si at planten kan vende bladene mot lyset ettersom sola beveger seg i løpet av dagen. Er dette en gunstig eller ugunstig egenskap med tanke på hvordan det påvirker fotosyntesen? Ja, det er en svært gunstig egenskap vil mange kanskje mene. Det er fordi planten har mulighet til å fange opp større mengder av solenergien og drive mer fotosyntese. Lysmengden er viktig for optimal fotosyntese, fordi for lite lys fører til for få eksiterte elektroner i klorofyllmolekylet. Fotosystem II ikke kommer i gang, og det blir lite fotosyntese og derfor lite produksjon. Omvendt kan vi tenke oss at planten tar for mye lys i løpet av dagen, ettersom planten opprinnelig er tilpasset fototropisme. Mye lys fører til at alle kloroplastene og klorofyllet i dem er «i arbeid», altså planten driver maksimal fotosyntese (gitt nok tilgang på andre næringsstoffer). Det er når lysmengden går over den lysmettede grensen, at effekten kan ha en ugunstig effekt. For sterkt lys kan nemlig svi pigmentene, kloroplastene blir altså ødelagt og kan ikke eksitere fler elektroner. Side 30 av 81

31 KANDIDAT D Oppgave 4a Ingen av foreldrene til Sida og Semeni er albinoer, altså er de ikke dominante for albinisme. For at Sida og Semeni skal kunne ta albinisme må derfor begge foreldrene være bærere av genet for albino, altså et recessivt gen for albinisme. Det kan argumenteres for i et krysningsskjema for monohybrid arv. Her ser vi at avkommet har arvet et recessivt gan fra hver av foreldrene, og er derfor dominant for albinisme. Oppgave 4b Semeni har genotypene axr, axr,axr og axr. Mannen har genotypene AXP, AY, axp og ay. Oppgave 4c Jeg har i krysningsskjema tatt utgangspunkt i: a= Er albino. A=er ikke albino. p=er ikke bærer for allelet til sykdommen Duchennes muskeldystrofi. r= Bærer for allelet til sykdommen Duchennes muskeldystrofi. Side 31 av 81

32 KANDIDAT D Sannsynligheten for at de rar et barn som er en mørkhudet gutt, som har sykdommen Duchennes muskeldystrofi er 4/16 = 25 %. Frekvensen er 4:4:4:4 Oppgave 4d Frekvensen for allelet for albinisme i Tanzania er / = 0,0033 som vil si 0,3 %. Frekvensen av bærere er / = 0,0066 som vil si 0,6 %. Det må altså i teorien være dobbelt så mange bærere av allelt for sykdommen fordelt likt på begge kjønn, enn de som er dominante. Det er fordi sykdommen nedarves recessivt ved at begge foreldrene er bærere av allelet. Oppgave 5a Figuren viser forskjellen på antall sommerfugl individer i to habitater. Det ene habitatet er nær en sprøytet åker av plantevernmidler, mens det andre er fra en åker uten sprøytemidler. Disse resultatene viser at mangfoldet av sommerfuglarter er betraktelig mindre nær sprøytet åker, enn ved Side 32 av 81

33 KANDIDAT D ikke sprøytet åker. Sitronsommerfuglen er den arten som har størst forskjell i mangfoldet, mens de andre artene ikke har fullt sa stor sekvens fra de to habitatene. Oppgave 5b Dette forsøket framstår som svært upålitelig pga. alle feilkildene som kan oppstå. Jeg mener at en av de største feilkildene i forsøket er at forsøket for sommerfuglbestanden er gjort på ulike åkere altså to ulike habitater. Det vil si at det er andre abiotiske og biotiske faktorer som kan virke inn på sommerfuglbestanden, enn bare sprøytemidlene på de to habitatene. Det kan for eksempel blåse mer på åkeren hvor det er sprøytet, enn det det gjør på åkeren som ikke er sprøytet. Et vindfullt habitat er ikke optimalt for en sommerfugl, og derfor vil det også være færre sommerfugler ved åkeren som ikke er sprøytet. Det er slike faktorer som ikke er tatt i betraktning i fors0ket med tanke på at de har valgt to forskjellige habitat. Jeg ville derfor ha utført forsøket på samme åker, ved først å studere bestanden ved en ikke sprøytet åker. Jeg ville derfor ha brukt sprøytevemsmidler på den samme åkeren, for så å studere hvilke sommerfugler som forlater eller blir i sitt habitat. Stedet der forsøket utføres vil derfor gjøre forsøket mer pålitelig, ettersom de fleste faktorene utenom sprøytemidlene er konstante. Jeg ville også utført forsøket på samme årstid, også grunnet abiotiske og biotiske faktorer. Oppgave 5c Det kan forklares ved biomagnifisering, som kan begynne med at en åker blir sprøytet med sprøytevemsmidler. 1 konsumenter (biller, larver osv.) spiser da produsentene (planter som er sprøytet), og får da i seg giftstoffer. Disse innsektene blir igjen spist av småfugl, som da blir spist av rovfugl. jo flere trofiske nivåer giftstoffene kommer i næringskjeden, jo mer konsentrert blir giften. Det kan påvirke andre arter i samme næringsnett ved at for hvert trofisk nivå blir miljøgiften akkumulert og lagret i fettvevet. Da får organismene øverst på det trofiske nivået, rovdyrene, en mye høyere konsentrasjon av giftige stoffer enn det det opprinnelig var. Det kan føre til at giftstoffene reagerer med andre stoffer utenfor eller inne i levende organismer og gi nye giftige forbindelser. Oppgave 5d Det er gjort få studier av langsiktige konsekvenser av sprøytevemsmidler over lang tid, og vi vet derfor veldig lite om konsekvensene dette kan ta. Det vi vet eller kan tenke oss til er at de uønskede organismene det sprøytes mot utvikler resistens mot giften. Det er pga. stort seleksjonspress, og plantevernmiddelet basert på den spesifikke insektsgiften vil derfor ikke lenger være effektiv. Dette skaper behov for mer bruk av plantevernmidler og enda giftinger midler, noe som kan fa negative konsekvenser for miljøet. Sommerfuglpopulasjonen kan derfor over lengre tid utvikle ulike resistenser avhengig av plantevernmidlet som blir brukt. Side 33 av 81

34 BEGRUNNELSER FOR KARAKTERENE Kandidat A karakter 6 Kandidat B karakter 5 Kandidat C karakter 4 Kandidat D karakter 3 Flervalgsoppgaver (antall riktige svar) 28/28 28/28 27/28 24/28 Oppgave 2a Presenterer to relevante abiotiske faktorer, nevner hvordan målingen foregikk og vurderer svakheter ved målingene. Viser høy kompetanse ved å påpeke sammenhenger mellom abiotiske faktorer og organismene i økosystemet. Velger to relevante abiotiske faktorer i økosystemet. Presenterer enkel, delvis mangelfull, fremgangsmåte. Enkel beskrivelse av hvordan organismer påvirker av faktorene. Velger to relevante abiotiske faktorer. Presenterer en enkel fremgangsmåte for hvordan målingene er utført. Fremhever en art, men beskriver ikke hvordan arten blir påvirket av faktorene. Velger to relevante abiotiske faktorer. Enkel og ufullstendig beskrivelse av fremgangsmåte. Knytter ikke abiotiske faktorer til påvirkning av en art. Oppgave 2b Beskriver lysavhengig del av fotosyntesen med presist faglig språk og informativ figur. Beskriver fotodelen med bruk av fagbegreper. Forklarer hensikten og nevner utbyttet av prosessen. Enkel figur som viser hovedtrekk. Fin beskrivelse av lysavhengige reaksjoner. Har med sentrale begreper som brukes på en bra måte, men med noen unøyaktigheter og feil. Har med en del relevante fagbegreper. Besvarelsen er dårlig strukturert med unøyaktigheter og feil. Oppgave 2c Presenterer hovedtrekkene i PCR og gir relevante eksempler på anvendelse. Presenterer hovedtrekkene i PCR og gir relevante eksempler på anvendelse. Presenterer hovedtrekkene i PCR og gir relevante eksempler på anvendelse Kjenner til PCR-metoden og kan beskrive hovedtrekkene. Enkel, men relevant bruk av metoden. Oppgave 2d Trekker inn relevant fagstoff og bruker fagbegreper i et selvstendig utformet svar, som er begrunnet/vurdert. Allopatrisk artsdannelse er bedre gjort rede for enn sympatrisk artsdannelse. Nevner to former for artsdannelse. Bruker en god del fagbegreper, men klarer bare delvis å bruke disse hensiktsmessig. Besvarelsen gir en enkel beskrivelse av mekanismene i artdannelsene. Redegjør, på en enkel måte, for to relevante mekanismer for artsdannelse. Kjenner til noen faglig relevante begrep innen artsdanning. Blander sammen begrepene og greier ikke å gjøre rede for ulike hovedtrekk i hvordan artsdannelse kan skje. Side 34 av 81

35 Oppgave 3a Oppfatter oppgaven riktig, bruker fagbegreper hensiktsmessig. Oppfatter oppgaven riktig og bruker til en viss grad fagbegreper. Beskriver kun hvordan gener kan overføres, men ikke hvorfor genet fra en organisme kan fungere i en bakterie. Hoveddelen av svaret er en beskrivelse av hvordan overføring av gener skjer. Siste tredjedel av svaret omhandler hvorfor et gen fra en organisme kan fungere i en annen organisme. Oppgave 3b Knytter svaret til energitap i næringskjeden. Forklarer hva energitapet innebærer. Knytter svaret til energitap i næringskjeden, og forklarer konsekvensen av dette. Knytter svaret til energitap i næringskjeden. Forklarer ikke hvor det blir av tapt energi. Nevner energitap i næringskjeden, men har en svak begrunnelse for betydningen av energitapet. Forklarer ikke hvor det blir av tapt energi. Oppgave 3c Forklarer effekten av mutasjonen, drøfter (diskuterer) hvordan den potensielt kan være både gunstig og negativ for planten. Forklarer effekten av mutasjonen Har med noen momenter som viser at mutasjonen potensielt kan være både gunstig og negativ for planten. Forklarer effekten av mutasjonen. Trekker inn at mer lys gir med fotosyntese og at for mye lys gir svidde pigmenter. Svaret inneholder få, kun enkle og åpenbare momenter og er ikke diskuterende. Forklarer effekten av mutasjonen. Trekker inn at mer lys gir med fotosyntese og at for mye lys gir svidde pigmenter. Svaret inneholder få, kun enkle og åpenbare momenter, og er ikke diskuterende. Oppgave 4a Presist, fullstendig, begrunnet svar Presist, fullstendig, begrunnet svar Begrunner foreldrenes genotype og setter opp et krysningsskjema. Får til å sette opp genotyper for foreldrene, krysser riktig og konkluderer riktig, men svak/feil bruk av fagbegreper. Side 35 av 81

36 Oppgave 4b Setter opp riktige genotyper og begrunner Setter opp riktige genotyper og begrunner Setter opp riktige genotyper, men begrunner ikke Setter ikke opp dihybrid genotype og gir ingen begrunnelse. Bruker forskjellig bokstav for forskjellige utgaver av samme gen. Genotypen i kvinnes eggceller er feil. Oppgave 4c Setter opp fullstendig krysning og trekker riktig konklusjon. Setter opp fullstendig krysning og trekker riktig konklusjon. Setter opp et Punnettdiagram. Tar med identiske kjønnsceller. Konkluderer riktig. Setter opp et Punnettdiagram med feil. «Følgefeilkonklusjonen» er riktig, basert på kandidatens Punnettdiagram. Oppgave 4d Bruker HW-lov riktig og kommer fram til riktig resultat. Bruker HW-lov riktig og kommer fram til riktig resultat. Får ikke til å bruke HW-lov Bruker ikke HW-lov. Feil svar. Oppgave 5a Lager en hensiktsmessig grafisk fremstilling av resultatene, og kort informativ figurtekst Lager en hensiktsmessig grafisk fremstilling av resultatene, og kort figurtekst Uhensiktsmessig grafisk fremstilling. Teksten er en oppsummering. Hensiktsmessig grafisk fremstilling. God beskrivelse av hva figuren viser. Oppgave 5b Gir en grundig presentasjon av det vesentlige ved biologiske forsøk. Viser høy kompetanse ved å diskutere flere relevante faktorer som bør kontrolleres. Foreslår gjennomførbare forslag til forbedring. Diskuterer problemer knyttet til bestemmelse av populasjonsstørrelse. Mangler betraktninger rundt metodene i selve undersøkelsen. Ramser opp flere relevante poenger, men de er ikke helt gjennomtenkt og tilpasset denne situasjonen. Kommenterer svakheter og feil med det utførte forsøket, uten å gi gjennomførbare forslag til forbedringer. Side 36 av 81

37 Oppgave 5c Behandler konsekvenser for arter i næringsnettet systematisk og oversiktlig. Viser høy kompetanse ved å vise til sammenhenger i økosystemet. Oppfatter at dette ikke handler om biomagnifisering, men bruker likevel mye plass til å behandle dette fenomenet. Siste del av svaret er relevant, men blir kun enkelt behandlet. Oppfatter at dette ikke handler om biomagnifisering, men bruker likevel mye plass til å behandle dette fenomenet. I siste del av oppgaven kommer det flere relevante betraktinger. Svaret er preget av dårlig disposisjon/ svak vurdering av hva som bør være med. Oppfatter ikke informasjonen gitt i oppgaveteksten, beskriver akkumulering i næringskjeden som oppgaveteksten sier at dette ikke er. Oppgave 5d Gir et relevant svar på oppgaven, men er upresis i behandlingen av seleksjon kontra flaskehalseffekt. Gir et stikkordspreget, men relevant svar på oppgaven. Får ikke tydelig fram forskjellen på seleksjon og tilfeldigheter knyttet til flaksehalseffekt. Kandidaten beskriver det som om dette er samme sak. Tolker oppgaven dithen at meningen er å få bort sommerfuglene, og har dermed ikke svart på oppgaven. Sluttkommentar samlet vurdering Kandidaten viser jevnt over høy kompetanse innen alle områdene som testes på eksamen. Besvarelsen er preget av presist fagspråk og god struktur. Der det er relevant blir det vist sammenheng mellom biologiske prosesser. Kandidaten klarer godt å dra ut, forstå og bruke relevant informasjon fra oppgaveteksten. Kandidaten viser høy kompetanse innen de aller fleste områdene som testes på eksamen. Besvarelsen har jevnt over god bruk av fagspråk og god struktur, selv om den kunne vært mer utdypende noen områder. Kandidaten klarer godt å dra ut, forstå og bruke relevant informasjon fra oppgaveteksten. Eleven gjenkjenner og beskriver et flertall av de biologiske prosessene som eksamen omhandler. Besvarelsen har til dels god bruk av fagspråk. I noen av oppgavene er det misforståelser og delvis enkel behandling av fagstoffet som er på middels nivå. Kandidaten klarer til dels å dra ut, forstå og bruke relevant informasjon fra oppgaveteksten. Eleven gjenkjenner og beskriver et flertall av de biologiske prosessene som eksamen omhandler. Besvarelsen har til dels en enkel og/eller feil bruk av fagspråk. I noen av oppgavene er det misforståelser eller feil, og delvis enkel behandling av fagstoffet. Kandidaten klarer ikke alltid å dra ut, forstå og bruke relevant informasjon fra oppgaveteksten. Karakter: 6 Karakter: 5 Karakter: 4 Karakter: 3 Side 37 av 81

38 Eksamen REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål Side 38 av 81

39 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Del 1 og del 2 skal delast ut samtidig når eksamen startar. Svara for del 1 skal leverast inn etter 2 timar ikkje før. Svara for del 2 skal leverast inn innan 5 timar. Hjelpemiddel Bruk av kjelder Du kan begynne å løyse oppgåvene i del 2 når som helst, men du kan ikkje bruke hjelpemiddel før etter 2 timar etter at du har levert svara for del 1. Del 1: Skrivesaker, passar, linjal og vinkelmålar er tillatne hjelpemiddel. Del 2: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Dersom du bruker kjelder i svaret, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Vedlegg som er stifta til oppgåva Vedlegg som skal leverast inn Du skal i så fall oppgi forfattar og fullstendig tittel. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. 1 Eige svarskjema for oppgåve 1 Vedlegg 1 Eige svarskjema for oppgåve 1 Svarark Skriv svaret for oppgåve 1 på eige svarskjema i vedlegg 1. Svarskjemaet skal rivast laus frå oppgåvesettet og leverast inn. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med oppgåveteksten.) Informasjon om vurderinga Skriv svaret for alle dei andre oppgåvene på vanlege svarark. Karakteren ved sluttvurderinga fastsetjas etter ei heilskapleg vurdering av eksamenssvaret. Dei to delane, del 1 og del 2, vil bli vurderte som ein heilskap. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 2 av 44 Side 39 av 81

40 Informasjon om oppgåva Du skal svare på alle oppgåvene i både del 1 og del 2. Du kan ikkje velje bort nokon av oppgåvene. Oppgåve 1 har fleirvalsoppgåver med fire svaralternativ: A, B, C og D. Det er berre eitt rett svaralternativ for kvar fleirvalsoppgåve. Du får ikkje trekk for feil svar. Dersom du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du meiner er mest korrekt. Du kan berre svare med eitt svaralternativ. Eksempel Eit fellestrekk ved fotosyntesen og celleandinga er at A) begge prosessane er uavhengige av enzym B) begge prosessane skaffar energi til cellene C) begge prosessane skjer i cytoplasmaet D) begge prosessane skjer i mitokondriane Dersom du meiner at svar B er korrekt, skriv du B på svarskjemaet i vedlegg 1. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 3 av 44 Side 40 av 81

41 Del 1 Oppgåve 1 Fleirvalsoppgåver Skriv svara for oppgåve 1 på eige svarskjema i vedlegg 1. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med oppgåveteksten.) Den unge biologen 1) Pasteur var ein kjend vitskapsmann som arbeidde med mikroorganismar. Eit av eksperimenta hans gjekk ut på å ha steril, næringsrik buljong i to sterile kolbar med ulik form. Etter kort tid kunne Pasteur fastslå at det var komme mikroorganismar i kolben med vid, open hals. I kolben med svanehals var ingenting forandra. I dette forsøket viste Pasteur A) at liv oppstår spontant B) forskjellen på aerob og anaerob celleanding C) at fotosyntesen skjer i lys D) at mikroorganismar finst i luft Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 4 av 44 Side 41 av 81

42 2) Bruk nøkkelen under til å bestemme kva art som er vist på biletet. A) rypebær B) greplyng C) moselyng D) krekling Kjelde: Wikimedia Commons. Arnstein Rønning. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 5 av 44 Side 42 av 81

43 Energiomsetning 3) Kva blir danna i Krebssyklusen? A) FAD B) O2 C) CO2 D) NAD + 4) Kva påstand er riktig? A) ATP er ein enzymhemmar i Krebssyklusen. B) I oksidativ fosforylering blir det overført energi til FADH2. C) Glykolysen skjer berre under aerob celleanding. D) CO2 blir frigjord i elektrontransportkjeda i oksidativ fosforylering. 5) Bakterien Escherichia coli omdannar pyrodruesyre/pyruvat til aminosyra L-valin slik: pyrodruesyre/pyruvat stoff 1 stoff 2 stoff 3 L-valin Enzymet som katalyserer reaksjonen mellom stoff 1 og stoff 2, blir hemma av L-valin. Kva er dette eit eksempel på? A) positiv tilbakekopling B) irreversibel hemmar/inhibitor C) negativ tilbakekopling D) denaturering Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 6 av 44 Side 43 av 81

44 6) NADPH blir danna i A) Calvinsyklus/syntesedel B) fotosystem 1 C) fotosystem 2 D) oksidativ fosforylering 7) Kva påstand er feil? A) CO2 blir danna ved anaerob celleanding hos gjær. B) H2O blir danna ved aerob celleanding. C) ATP blir danna ved anaerob celleanding. D) O2 blir danna ved aerob celleanding. 8) Kva påstand er feil? A) Både fotosystem 1 og fotosystem 2 er plasserte i tylakoidmembranen. B) Klorofyllmolekyl blir eksiterte både i fotosystem 1 og i fotosystem 2. C) Enzymet rubisco er katalysator i fotosystem 1. D) Vatn blir spalta i fotosystem 2. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 7 av 44 Side 44 av 81

45 Genetikk 9) Kva figur viser eitt nukleotid? A) B) C) D) Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 8 av 44 Side 45 av 81

46 10) Figurane under viser kromosom før og etter ein mutasjon. Kva figur viser at det har skjedd ein delesjon? A) B) C) D) Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 9 av 44 Side 46 av 81

47 11) K er allel/genvariant for lang pels, og k er allel for kort pels. A er allel/genvariant for svart pels, og a er allel for brun pels. G er allel/genvariant for glatt pels, og g er allel for krøllete pels. Eigenskapane blir nedarva ved fullstendig dominans. Stor bokstav viser det dominante allelet, og liten bokstav viser det recessive allelet. Kva er fenotypen til eit individ med genotypen KKAagg? A) lang, brun og krøllete pels B) lang, svart og krøllete pels C) kort, brun og krøllete pels D) kort, svart og glatt pels 12) Stamtavla under viser nedarving av ein stoffskiftesjukdom gjennom tre generasjonar. Kva beskriv best nedarving av sjukdomen? A) Sjukdommen blir nedarva ved dominant, ikkje kjønnsbunden arv. B) Sjukdommen blir nedarva ved recessiv, kjønnsbunden arv. C) Sjukdommen blir nedarva ved recessiv, ikkje kjønnsbunden arv. D) Sjukdommen blir nedarva ved dominant, kjønnsbunden arv. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 10 av 44 Side 47 av 81

48 13) Kva kallar vi bindingane som blir danna mellom aminosyrene under translasjonen? A) hydrogenbindingar B) peptidbindingar C) metallbindingar D) ionebindingar 14) Kva påstand er riktig? A) Overkrysning skjer berre i mitosen. B) Mitosen har to celledelingar. C) I den første delinga i meiosen blir det danna haploide celler. D) Dottercellene i meiosen er lik morcella. 15) Kva er eit resultat av meiosen? A) Ei haploid celle gir opphav til diploide celler. B) DNA-bitar kan byte plass i profase I. C) Dottercellene inneheld homologe kromosom. D) Delinga fører til slutt til to dotterceller. 16) Kva er riktig rekkjefølge av prosessane i ei eukaryot celle? A) transkripsjon RNA-spleising translasjon B) translasjon RNA-spleising transkripsjon C) transkripsjon translasjon RNA-spleising D) RNA-spleising transkripsjon translasjon Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 11 av 44 Side 48 av 81

49 Bioteknologi 17) Figuren viser ein bakterie som blir genmodifisert for å produsere insulin. Dei ulike trinna er merkte med tal. Kva blir brukt for å lime inn genet i punkt 3? A) restriksjonsenzym B) ligase C) PCR D) mikroinjeksjon 18) Figuren viser resultatet etter ein gelelektroforese av delar av DNA frå ei ku og fire kalvar. Kva for kalv er kua mest sannsynleg mor til? A) Kalv 1 B) Kalv 2 C) Kalv 3 D) Kalv 4 Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 12 av 44 Side 49 av 81

50 19) Kva kan genetiske fingeravtrykk ikkje brukast til? A) bestemme farskap B) identifisere personar C) produsere stamceller D) lage DNA-register 20) Kva påstand er riktig? A) Stamceller er spesialiserte celler. B) Multipotente stamceller kan gi opphav til eit nytt individ. C) Ved preimplantasjonsdiagnostikk blir cellekjernen frå ei kroppscelle sett inn i eit ubefrukta egg. D) Ein genetisk kopi kallar vi ein klon. Økologi 21) Plantar tek opp nitrogen fortrinnsvis som A) nitrat B) aminosyrer C) nitritt D) nitrogengass 22) Kva påstand er feil? A) Soppar er heterotrofe. B) Mange soppar er nedbrytarar. C) Soppar kan danne mykorrhiza med tre. D) Soppar omdannar N2 i lufta til ammonium. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 13 av 44 Side 50 av 81

51 Du skal bruke figuren under i oppgåve 23 og oppgåve ) Lemen har bestandsvingingar som fører til at populasjonen består av svært mange individ enkelte år, og få individ andre år. Kva vil år med store populasjonar av lemen sannsynlegvis ikkje føre til? A) Populasjonen av spurveugler aukar. B) Plantane dannar antibeitestoff/giftstoff. C) Talet på raudrev aukar. D) Bereevna for lemen aukar. 24) Kor stor del av energien frå blåbær når fram til sekundærkonsumentane? A) 90 % B) 10 % C) 1 % D) 0,1 % Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 14 av 44 Side 51 av 81

52 Evolusjon 25) Kva er eit resultat av seksuell seleksjon? A) Det finst mange hunderasar. B) Påfuglhannen har utvikla ei vifte med fargerike halefjør. C) r-selekterte artar får mange avkom. D) Sjiraffen har utvikla lang hals. 26) Kva gjev ikkje større genetisk variasjon i ein populasjon? A) flaskehalseffekt B) overkrysning C) mutasjonar D) meiose 27) Kva påstand om horisontal genoverføring er feil? A) Den genetiske variasjonen til arten kan auke. B) Gen kan bli overførte av virus. C) Antibiotikaresistens kan bli spreidd. D) Gen frå foreldregenerasjonen blir nedarva til avkommet. 28) Hybridar blir danna ved A) krysning mellom to ulike artar B) punktmutasjonar C) stabiliserande seleksjon D) prezygotiske barrierar/mekanismar Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 15 av 44 Side 52 av 81

53 Oppgåve 2 Skriv korte svar på oppgåve 2a, 2b, 2c og 2d. Kvart svar skal ikkje vere på meir enn éi A4-side. a) Vel to abiotiske faktorar i økosystemet frå feltarbeidet ditt. Beskriv korleis du undersøkte dei, og forklar korleis faktorane kan påverke ein art i økosystemet. b) Beskriv korleis lysenergi kan overførast til kjemisk bunden energi i den lysavhengige delen / fotodelen i fotosyntesen. c) Forklar PCR-metoden (polymerase chain reaction), og gi eit eksempel på kva metoden blir brukt til. d) Forklar to former (mekanismar) for artsdanning. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 16 av 44 Side 53 av 81

54 Del 2 Du skal svare på alle oppgåvene: oppgåve 3, oppgåve 4 og oppgåve 5. Oppgåve 3 Genmodifisering blir brukt for å endre eigenskapar hos nytteplanter. Eit eksempel på at gen kan overførast frå ein organisme til ein annan, er overføring av eit gen frå ein bakterie (Bacillus thuringiensis) til bomullsplantar. Dette genet kodar for ei insektgift som gjer at bøndene kan redusere bruken av sprøytemiddel. Bomullsplantar får overført eit gen som fører til at planten dannar giftprotein mot denne larven (Helicoverpa armigera), slik at larven får skadar på innvollane og døyr. Kjelde: Wikimedia Commons. Gyorgy Csoka, Hungary Forest Research Institute. a) Forklar korleis det er mogleg at eit gen frå ein bakterie kan fungere i ein bomullsplante. Mais og poteter er andre eksempel på planter som har blitt genmodifiserte. Begge er viktige energikjelder for mange folkegrupper. b) Forklar kvifor det er mindre energikrevjande å bruke ei viss mengd poteter i kosthaldet enn å bruke ei like stor mengd kjøtt. c) Tenk deg at fleire mutasjonar fører til at nokre potetplanter får blad som kan bevege seg, slik at dei vender seg mot sola store delar av dagen. Drøft korleis dette kan påverke fotosyntesen i desse plantene. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 17 av 44 Side 54 av 81

55 Oppgåve 4 I Tanzania er det mange tusen personar med albinisme i ei befolkning der det er normalt å ha mørk hud. Sida og Semeni (biletet) er albinoar, mens resten av familien deira er mørkhuda. 12 år gamle Sida og 16 år gamle Semeni er albinoar i ein familie der søsken og foreldre er mørkhuda. Fotograf Maro Kouri. Albinisme er ein arveleg tilstand som fører til at kroppen ikkje kan produsere melanin. Melanin er nødvendig for at vi skal få danna pigment (farge) i hud, hår og auge, og verne oss mot ultrafiolett stråling. Ta utgangspunkt i at nedarvinga av albinisme ikkje er kjønnsbunden, og at foreldra til Sida og Semeni produserer melanin og har normal pigmentering. a) Bruk A som allel/genvariant for å produsere melanin og a som allel for albinisme. Lag eit krysningsskjema som viser korleis foreldra til Sida og Semeni kan få barn som er albinoar. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 18 av 44 Side 55 av 81

56 Tenk deg at Semeni også er berar av eit allel for sjukdommen Duchennes muskeldystrofi. Dette er ein arveleg muskelsjukdom som fører til at musklane ikkje utviklar seg som dei skal. Sjukdommen blir nedarva recessivt og kjønnsbunde på X-kromosomet. Om nokre år får Semeni barn med ein mann som er mørkhuda, og som har allelet for albinisme. Han har ikkje allelet for sjukdommen Duchennes muskeldystrofi. b) Skriv genotypane til Semeni og mannen hennar for desse to eigenskapane. c) Set opp eit dihybrid krysningsskjema, og finn sannsynet for at Semeni og mannen får ein mørkhuda gut som har sjukdommen Duchennes muskeldystrofi. I Tanzania er det om lag personar med albinisme i ei befolkning på 45 millionar. d) Bestem frekvensen av allelet/genvarianten for albinisme i Tanzania. Bestem også frekvensen av berarar av dette allelet. (Oppgåve 5 startar på neste side). Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 19 av 44 Side 56 av 81

57 Oppgåve 5 Sprøyting med plantevernmiddel blir brukt for å redusere ugras i åkrar. Det er ønskjeleg at sprøytemidla i minst mogleg grad skader andre organismar i naturen. I ei undersøking ønskte ei gruppe forskarar å finne ut om sprøyting med plantevernmiddel påverka sommarfuglpopulasjonane i området. Dette blei gjort ved å kartleggje førekomsten av sommarfuglar nær ein åker som blei sprøyta med plantevernmiddel, og nær ein åker som ikkje blei sprøyta. Tabellen under viser resultata frå undersøkinga. Art Sitronsommarfugl (Gonepteryx rhamni) Vårblåvinge (Celastrina argiolus) Stor kålsommarfugl (Pieris brassicae) Liten kålsommarfugl (Pieris rapae) Talet på sommarfuglar nær sprøyta åker Talet på sommarfuglar nær ikkje sprøyta åker a) Lag ein grafisk presentasjon av opplysningane i tabellen, og skriv ein kort figurtekst som fortel kva resultata viser. b) Det er gitt få opplysningar om korleis undersøkinga blei gjennomført. Foreslå korleis ei slik undersøking bør gjennomførast for å få pålitelege resultat. c) Gå ut frå at plantevernmiddelet blir brote raskt ned i naturen. Korleis kan sprøyting påverke andre artar i same næringsnett som sommarfuglane? d) Sprøytinga blir gjentatt med same middel i mange år. Forklar korleis dette kan endre den genetiske samansetninga i éin sommarfuglpopulasjon. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 20 av 44 Side 57 av 81

58 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Del 1 og del 2 skal deles ut samtidig når eksamen starter. Svarene for del 1 skal leveres inn etter 2 timer ikke før. Svarene for del 2 skal leveres inn innen 5 timer. Hjelpemidler Bruk av kilder Du kan begynne å løse oppgavene i del 2 når som helst, men du kan ikke bruke hjelpemidler før etter 2 timer etter at du har levert svarene for del 1. Del 1: Skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler er tillatte hjelpemidler. Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Dersom du bruker kilder i besvarelsen, skal disse alltid føres opp på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Vedlegg som er stiftet til oppgaven Vedlegg som skal leveres inn Du skal i så fall oppgi forfatter og fullstendig tittel. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. 1 Eget svarskjema for oppgave 1 Vedlegg 1 Eget svarskjema for oppgave 1 Svarark Skriv svaret for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 1. Svarskjemaet skal rives løs fra oppgavesettet og leveres inn. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Informasjon om vurderingen Skriv svaret for alle de andre oppgavene på vanlige svarark. Karakteren ved sluttvurderinga fastsettes etter en helhetlig vurdering av besvarelsen. De to delene, del 1 og del 2, vil bli vurdert som en helhet. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 21 av 44 Side 58 av 81

59 Informasjon om oppgaven Du skal svare på alle oppgavene i både del 1 og del 2. Du kan ikke velge bort noen av oppgavene. Oppgave 1 har flervalgsoppgaver med fire svaralternativer: A, B, C og D. Det er bare ett riktig svaralternativ for hver flervalgsoppgave. Du får ikke trekk for feil svar. Hvis du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du mener er mest korrekt. Du kan bare svare med ett svaralternativ. Eksempel Et fellestrekk ved fotosyntesen og celleåndingen er at A) begge prosessene er uavhengige av enzym B) begge prosessene skaffer energi til cellene C) begge prosessene skjer i cytoplasmaet D) begge prosessene skjer i mitokondriene Dersom du mener at svar B er korrekt, skriver du B på svarskjemaet i vedlegg 1. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 22 av 44 Side 59 av 81

60 Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 1. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Den unge biologen 1) Pasteur var en kjent vitenskapsmann som arbeidet med mikroorganismer. Et av eksperimentene hans gikk ut på å ha steril, næringsrik buljong i to sterile kolber med ulik form. Etter kort tid kunne Pasteur fastslå at det var kommet mikroorganismer i kolben med vid, åpen hals. I kolben med svanehals var ingenting forandret. I dette forsøket viste Pasteur A) at liv oppstår spontant B) forskjellen på aerob og anaerob celleånding C) at fotosyntesen skjer i lys D) at mikroorganismer finnes i luft Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 23 av 44 Side 60 av 81

61 2) Bruk nøkkelen under til å bestemme hvilken art som vises på bildet. A) rypebær B) greplyng C) moselyng D) krekling Kilde: Wikimedia Commons. Arnstein Rønning. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 24 av 44 Side 61 av 81

62 Energiomsetning 3) Hva blir dannet i Krebssyklusen? A) FAD B) O2 C) CO2 D) NAD + 4) Hvilken påstand er riktig? A) ATP er en enzymhemmer i Krebssyklusen. B) I oksidativ fosforylering overføres energi til FADH2. C) Glykolysen foregår bare under aerob celleånding. D) CO2 frigjøres i elektrontransportkjeden i oksidativ fosforylering. 5) Bakterien Escherichia coli omdanner pyrodruesyre/pyruvat til aminosyren L-valin slik: pyrodruesyre/pyruvat stoff 1 stoff 2 stoff 3 L-valin Enzymet som katalyserer reaksjonen mellom stoff 1 og stoff 2, blir hemmet av L-valin. Hva er dette et eksempel på? A) positiv tilbakekobling B) irreversibel hemmer/inhibitor C) negativ tilbakekobling D) denaturering Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 25 av 44 Side 62 av 81

63 6) NADPH blir dannet i A) Calvinsyklus/syntesedel B) fotosystem 1 C) fotosystem 2 D) oksidativ fosforylering 7) Hvilken påstand er feil? A) CO2 blir dannet ved anaerob celleånding hos gjær. B) H2O blir dannet ved aerob celleånding. C) ATP blir dannet ved anaerob celleånding. D) O2 blir dannet ved aerob celleånding. 8) Hvilken påstand er feil? A) Både fotosystem 1 og fotosystem 2 er plassert i tylakoidmembranen. B) Klorofyllmolekyler blir eksitert både i fotosystem 1 og i fotosystem 2. C) Enzymet rubisco er katalysator i fotosystem 1. D) Vann spaltes i fotosystem 2. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 26 av 44 Side 63 av 81

64 Genetikk 9) Hvilken figur viser ett nukleotid? A) B) C) D) Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 27 av 44 Side 64 av 81

65 10) Figurene under viser kromosomer før og etter en mutasjon. Hvilken figur viser at det har skjedd en delesjon? A) B) C) D) Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 28 av 44 Side 65 av 81

66 11) K er allel/genvariant for lang pels, og k er allel for kort pels. A er allel/genvariant for svart pels, og a er allel for brun pels. G er allel/genvariant for glatt pels, og g er allel for krøllete pels. Egenskapene blir nedarvet ved fullstendig dominans. Stor bokstav viser det dominante allelet, og liten bokstav viser det recessive allelet. Hva er fenotypen til et individ med genotypen KKAagg? A) lang, brun og krøllete pels B) lang, svart og krøllete pels C) kort, brun og krøllete pels D) kort, svart og glatt pels 12) Stamtavlen under viser nedarving av en stoffskiftesykdom gjennom tre generasjoner. Hva beskriver best nedarving av sykdommen? A) Sykdommen nedarves ved dominant, ikke kjønnsbundet arv. B) Sykdommen nedarves ved recessiv, kjønnsbundet arv. C) Sykdommen nedarves ved recessiv, ikke kjønnsbundet arv. D) Sykdommen nedarves ved dominant, kjønnsbundet arv. Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 29 av 44 Side 66 av 81

67 13) Hva kalles bindingene som blir dannet mellom aminosyrene under translasjonen? A) hydrogenbindinger B) peptidbindinger C) metallbindinger D) ionebindinger 14) Hvilken påstand er riktig? A) Overkrysning skjer bare i mitosen. B) Mitosen har to celledelinger. C) I meiosens første deling blir det dannet haploide celler. D) Dattercellene i meiosen er lik morcellen. 15) Hva er et resultat av meiosen? A) En haploid celle gir opphav til diploide celler. B) DNA-biter kan bytte plass i profase I. C) Dattercellene inneholder homologe kromosomer. D) Delingen fører til slutt til to datterceller. 16) Hva er riktig rekkefølge av prosessene i en eukaryot celle? A) transkripsjon RNA-spleising - translasjon B) translasjon RNA-spleising transkripsjon C) transkripsjon translasjon RNA-spleising D) RNA-spleising transkripsjon translasjon Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 30 av 44 Side 67 av 81

68 Bioteknologi 17) Figuren viser en bakterie som genmodifiseres for å produsere insulin. De ulike trinnene er merket med tall. Hva blir brukt for å lime inn genet i punkt 3? A) restriksjonsenzym B) ligase C) PCR D) mikroinjeksjon 18) Figuren viser resultatet etter en gelelektroforese av deler av DNA fra ei ku og fire kalver. Hvilken kalv er kua mest sannsynlig mor til? A) Kalv 1 B) Kalv 2 C) Kalv 3 D) Kalv 4 Eksamen, REA3002 Biologi 2 Side 31 av 44 Side 68 av 81