Eksamen REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Transkript

1 Eksamen REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål

2 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saman og skal delast ut samtidig når eksamen startar. Svara for del 1 skal leverast inn etter 2 timar ikkje før. Svara for del 2 skal leverast inn innan 5 timar. Hjelpemiddel Du kan begynne å løyse oppgåvene i del 2 når som helst, men du kan ikkje bruke hjelpemiddel før etter 2 timar etter at du har levert svara for del 1. Del 1: Skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillatne hjelpemiddel. Vedlegg som er stifta til oppgåva Vedlegg som skal leverast Del 2: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. 1. Eige svarskjema for oppgåve 1 1. Eige svarskjema for oppgåve 1 Svarark Skriv svaret for oppgåve 1 på eige svarskjema i vedlegg 1. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med oppgåveteksten.) Bruk av kjelder Informasjon om oppgåva Skriv svaret for alle dei andre oppgåvene på vanlege svarark. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Om du bruker kjelder, skal du føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Du skal svare på alle oppgåvene i både del 1 og del 2. Du kan ikkje velje bort nokon av oppgåvene. Oppgåve 1 har fleirvalsoppgåver med fire svaralternativ: A, B, C og D. Det er berre eitt rett svaralternativ for kvar fleirvalsoppgåve. Du får ikkje trekk for feil svar. Dersom du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du meiner er mest korrekt. Du kan berre svare med eitt svaralternativ. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 2 av 36

3 Eksempel Eit fellestrekk ved fotosyntesen og celleandinga er at A begge prosessane er uavhengige av enzym B begge prosessane skaffar energi til cellene C begge prosessane skjer i cytoplasmaet D begge prosessane skjer i mitokondriane Dersom du meiner at svar B er korrekt, skriv du B på svarskjemaet i vedlegg 1. Vurdering Ved vurderinga tel del 1 omtrent 40 % og del 2 omtrent 60 %. Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 3 av 36

4 Del 1 Oppgåve 1 Fleirvalsoppgåver Skriv svaret for oppgåve 1 på eige svarskjema i vedlegg 1. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksamensoppgåva med oppgåveteksten.) Den unge biologen 1) Kva er mest rett å seie om naturvitskaplege teoriar? A Teoriar er gjettingar gjorde av respekterte og dyktige vitskapskvinner/vitskapsmenn. B Teoriar er hypotesar som enno ikkje er bekrefta grundig nok. C Det er berre dei forklaringane som er grundigast bekrefta, som blir kalla teoriar. D Dersom teoriar blir bekrefta grundig, går dei over til å vere sikker viten. 2) MMS er eit giftig bleikemiddel. Somme trur det kan kurere sjukdommar, men det finst ingen vitskaplege haldepunkt for at MMS har ein slik effekt, og helsestyresmaktene åtvarar mot å bruke middelet. Ei gruppe tilhengarar har leita etter og samla inn fleire hundre historier frå sjuke menneske som har følt seg betre etter å ha drukke MMS, men desse historiene kan ikkje bekrefte at MMS verkar. Kva er den viktigaste feilen tilhengarane gjer i bruken av naturvitskapleg metode? A Dei har ikkje samla inn mange nok eksempel på den positive effekten av MMS. B Dei har berre leita etter dei positive historiene, ikkje etter dei negative. C Dei har ikkje nok vitskapleg kompetanse til å vurdere dette. D Dei tek ikkje nok omsyn til at stoffet er giftig. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 4 av 36

5 3) Vi vil undersøkje om enzym i ananas kan gjere kjøtt mørt (mindre seigt). Den beste metoden vil vere å A leggje eit stykke svinekjøtt med ei skive ananas oppå inn i eit kjøleskap og eit stykke svinekjøtt utan ananas i romtemperatur, og så samanlikne stykka etter 48 timar B leggje eit stykke oksekjøtt med ei skive ananas oppå og eit stykke svinekjøtt utan ananas i kjøleskapet og så samanlikne kjøttstykka etter 48 timar C leggje eit stykke oksekjøtt med ei skive ananas oppå og eit stykke oksekjøtt utan ananas i kjøleskapet og så samanlikne kjøttstykka etter 48 timar D leggje eit stykke oksekjøtt med ei skive ananas oppå og eit stykke svinekjøtt med ei skive ananas oppå inn i kjøleskapet og så samanlikne kjøttstykka etter 48 timar Økologi 4) Mykje av den solenergien som eit økosystem og næringskjedene tek imot, blir ikkje brukt i livsprosessane, men blir borte i form av varmestråling, avfall, død med meir. Det meste av denne energien blir borte A ved overgangen frå sollys til produsentar B ved overgangen frå produsentar til primærkonsumentar C ved overgangen frå primærkonsumentar til sekundærkonsumentar D ved overgangen til det øvste trofiske nivået 5) Kjemoautotrofe organismar skaffar seg energien dei treng, frå A omdanning av protein, feitt og karbohydrat B omdanning av uorganiske stoff C nedbryting av organiske stoff D omforming av lysenergi til kjemisk energi 6) Eit eksempel på interspesifikk konkurranse er A at trosteungar slåss om maten foreldra gir dei B at reinsdyr og lemen beitar på dei same planteartane i fjellet C at sopp og algar lever i symbiose i lavartar D at rev blir angripen av skabbmidd Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 5 av 36

6 Makromolekyl 7) Kofaktorar er A stoff som hemmar enzymreaksjonen utan å binde seg til enzymet B stoff som må vere til stades for at det skal bli enzymreaksjon C inhibitorar som festar seg til det allosteriske setet D inhibitorar som festar seg til det aktive setet 8) Figuren viser ein enzymreaksjon ved to ulike temperaturar. Kva er den mest sannsynlege årsaka til at den øvste kurva sluttar å stige og flatar ut? A Substratet er brukt opp. B Aktiveringsenergien er blitt redusert. C Enzymet er blitt denaturert på grunn av varmen. D Enzymreaksjonen går med konstant, maksimal fart. 9) I ein enzymreaksjon med positiv tilbakekopling kan sluttproduktet A hemme det aktive setet B inaktivere enzymet ved å binde seg irreversibelt til det allosteriske setet C aktivere enzymet slik at reaksjonen går raskare D hemme kofaktorar i enzymet Fotosyntese 10) Kva skjer i fotosystem 1? A Vatn blir spalta. B Elektron blir sende til fotosystem 2. C Karbon frå CO2 blir tatt opp. D NADPH blir danna. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 6 av 36

7 Spekteret under skal brukast til spørsmål 11) og 12). Tala står for bølgjelengda til lyset (fotona) i nanometer (nm). Gå ut frå at lysstyrken ved kvar bølgjelengd er den same. 11) Kva for ei av desse fire bølgjelengdene (fargane) blir best utnytta av klorofyll i fotosyntesen? A 430 nm (blå) B 530 nm (grøn) C 580 nm (gul) D 610 nm (oransje) 12) Kva for ei av desse fire bølgjelengdene blir best absorbert av dei raudlege og oransje hjelpepigmenta i blada (karotenoid og xantofyll)? A 500 nm (blågrøn) B 580 nm (gul) C 610 nm (oransje) D 700 nm (djupraud) 13) Syntesedelen/Calvin-syklusen går føre seg A i væskeromma inne i grana/tylakoida B i tylakoidmembranen C i stroma / det indre rommet i kloroplasten D i yttermembranen rundt kloroplasten 14) Kva skjer i elektrontransportkjeda i kloroplastane? A Proton/H + blir pumpa ut gjennom tylakoidmembranen til det indre rommet i sjølve kloroplasten (stroma). B Proton/H + blir pumpa inn gjennom kloroplast-yttermembranen og inn til stroma. C Proton/H + blir pumpa inn gjennom tylakoidmembranen til rommet innanfor tylakoidmembranen (lumen). D Proton/H + blir pumpa ut gjennom kloroplast-yttermembranen. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 7 av 36

8 15) Kva for ein av desse reaksjonane blir katalysert av enzymet rubisco (ribulose-1,5-difosfat-karboksylase/oksygenase)? A Oksygen blir teke opp og bind seg til H + -ion og dannar H2O. B CO2 bind seg til eit femkarbonsukker. C Vatn blir spalta til H +, O2 og elektron. D H + reagerer med NADP og energirike elektron. 16) Oksygenet som kjem frå fotosyntesen, blir danna i A fotosystem 1 B fotosystem 2 C syntesedelen/calvin-syklusen D den oksidative fosforyleringa Celleanding 17) Pyrodruesyre/pyruvat blir danna A ved slutten av Krebssyklus B ved slutten av glykolysen C ved starten av oksidativ fosforylering D ved slutten av etanolgjæring 18) I starten av Krebssyklus A blir det danna sitronsyre B blir pyrodruesyre/pyruvat omdanna til mjølkesyre C reagerer etanol med O2 og det blir frigjort CO2 D reagerer glukosemolekyl med O2 og blir omdanna til CO2 19) Kor mange karbonatom har syra som reagerer med acetyl-koenzym A (acetyl-coa) i Krebssyklus? A 3 B 4 C 5 D 6 Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 8 av 36

9 20) Kva påstand om celleanding er rett? A NADPH blir danna i den oksidative fosforyleringa. B I Krebssyklus inngår acetyl-koenzym A (acetyl-coa) i alle reaksjonar der CO2 blir frigjort. C ATP frigjer fosfat og blir til ADP i den oksidative fosforyleringa. D ATP blir danna i Krebssyklus. 21) Når feitt blir brote ned, går nedbrytingsprodukt frå feittsyrer inn i celleandinga A ved starten av glykolysen B ved slutten av anaerob nedbryting av glukose C ved starten av Krebssyklus D ved slutten av oksidativ fosforylering Proteinsyntese og genregulering 22) Ein av likskapane mellom DNA og RNA i cellene er at begge normalt A består av komplementære basepar B berre finst inne i cellekjernen C er sett saman av nukleotid D inneheld sukkerarten ribose 23) I RNA finst A adenin og tymin B cytosin og uracil C tymin og cytosin D uracil og tymin 24) Straks ei polypeptidkjede er ferdig, losnar mrna frå ribosomet når A metionin og trna festar seg til stoppkodonet B eit spesielt protein (stoppfaktor) bind seg til stoppkodonet C ribosomet passerer forbi enden av mrna-tråden D eit spesielt enzym (nuklease) bryt ned mrna-tråden Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 9 av 36

10 25) Kva for ein av bokstavane A, B, C og D peikar på rrna i denne figuren av eit ribosom? A bokstaven A B bokstaven B C bokstaven C D bokstaven D Genetikk 26) Ei celle, som ved starten av interfasen har 24 kromosom, deler seg ved mitose. Cella vil rett etter delinga ha A 6 kromosom B 12 kromosom C 24 kromosom D 48 kromosom 27) Eit allel (ein genvariant) blir nedarva ved ufullstendig dominans. Kva blir (utspaltings)forholdet mellom fenotypane i ei kryssing der den eine av foreldra er heterozygot og den andre er homozygot? A 1 : 2 : 1 B 3 : 1 C 2 : 1 D 1 : 1 28) Ved kjønnsbunden arv kan eit recessivt allel (ein recessiv genvariant) berre komme til syne i fenotypen når A det finst hos det eine kjønnet B det sit på Y-kromosomet C det dominante allelet ikkje er til stades D det sit på begge X-kromosoma Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 10 av 36

11 29) Raud-grøn fargeblindheit kjem av eit kjønnsbunde allel (ein kjønnsbunden genvariant) som sit på X-kromosomet. Faren til ei kvinne med normalt syn er raud-grøn fargeblind. Ho får ein son med ein mann som er raud-grøn fargeblind. Kva er sjansen for at sonen er raud-grøn fargeblind? A 25 % B 50 % C 75 % D 100 % Bioteknologi 30) Kva er feil i denne forklaringa av figuren til høgre? A 1 er ein pipette som held cella fast. B 2 er ei eggcelle. C 3 er ein genpistol som skyt inn små gullkuler som er dekte med DNA. D 4 er celleinnhald med cellekjerne. 31) Kva påstand er riktig? A Ved gelelektroforese vandrar DNA-fragmenta mot den negative polen. B Ved PCR blir primerar brukte til å lukke DNA-tråden etter kopiering. C Ligasar blir brukte til å kutte DNA. D Plasmidar blir brukte til å overføre DNA. 32) Du skal lage eit DNA-fingeravtrykk. I kva rekkjefølgje vil du utføre desse trinna i prosessen? o elektroforese o utvinning og isolering av DNA o PCR A PCR, utvinning, elektroforese B utvinning, PCR, elektroforese C elektroforese, PCR, utvinning D utvinning, elektroforese, PCR Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 11 av 36

12 33) Ei multipotent stamcelle kan A leggjast i eit næringsmedium og vekse opp til eit nytt individ B bli til alle celletypar/vevstypar i eit vaksent individ C bli til nokre få celletypar/vevstypar D bli berre til muskelceller/muskelvev Evolusjon 34) Gendrift / genetisk drift i populasjonar betyr A at allela (genvariantane) spreier seg når arten utvidar leveområdet sitt B at allel (genvariantar) som gir god tilpassing, spreier seg i populasjonen C at allel (genvariantar) av tilfeldige årsaker/hendingar blir meir eller mindre vanlege D at allel (genvariantar) blir utveksla ved kryssing mellom individ frå ulike populasjonar 35) Kva er den beste forklaringa på sympatrisk artsdanning? A Ein populasjon på ei øy langt frå kysten blir til ein ny art. B Det blir laga nye artar kunstig i eit laboratorium ved å smelte saman kjønnsceller. C Det oppstår ein ny art som held fram med å leve i same område som den opphavlege. D Ein populasjon blir delt i to av eit vulkanutbrot og dei to nye populasjonane utviklar seg på ulik måte. 36) To artar kan få fruktbart avkom saman og bli ein ny art A ved allopatrisk artsdanning når populasjonar blir isolerte frå kvarandre B dersom det er planteartar med sjølvbefruktning C ved polyploidi dersom kjønnscellene ikkje får halvert kromosomtalet D dersom dei formeirer seg ukjønna Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 12 av 36

13 Oppgåve 2 Skriv korte svar på oppgåve a), b) og c). Kvart av svara skal ikkje vere på meir enn éi A4-side. a) Forklar korleis meiose fører til genetisk variasjon, og nemn andre årsaker til genetisk variasjon innanfor ein art. b) Forklar kva terapeutisk kloning og reproduktiv kloning er. c) Beskriv kort eitt forsøk som du sjølv har gjort, eller du meiner kan gjerast. Det skal vere: o enten eit forsøk med fotosyntese o eller eit forsøk med celleanding o eller eit forsøk med bioteknologi Vurder korleis feilkjelder kan påverke resultatet i det forsøket du har valt. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 13 av 36

14 Overskrift og in nhold i Del 2 Du skal svare på begge oppgåvene både oppgåve 3 og oppgåve 4. Oppgåve 3 Øglenes comeback I 2004 laga orkanen «Frances» flaum som utrydda dei brune anoleøglene på nokre små øyer i Bahamas. Biologar gjorde etterpå eit eksperiment der dei sette ut eitt enkelt par brune anoleøgler (Anolis sagrei) på kvar av øyene. Formålet med eksperimentet var å sjå kor stor betydning grunnleggjareffekt har samanlikna med naturleg utval. Dei nye øglene blei henta frå ei øy (Iron Cay) der det var høge tre med tjukke greiner. På «eksperimentøyene» der øglene blei sette ut, fanst det berre buskar med tynne greiner. Sjå figur 1. Kjelder: A-magasinet, Aftenposten , og Science ( og ). Figur 1) Gjennomsnittsforskjellar i trehøgd og greindiameter mellom den øya øglepara blei henta frå, og dei øyene dei blei sette ut på. Endra etter Science, Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 14 av 36

15 Øglene på øya Iron Cay har ganske lange bakbein. Øgler med lange bakbein spring fortare på tjukke greiner, mens øgler med korte bakbein held balansen betre på tynne greiner. Figur 2) Figuren viser kva som skjedde med populasjonane på fire av øyene. På alle øyene blei beina til øglene gjennomsnittleg mykje kortare frå 2006 til 2009, men øglene hadde framleis i gjennomsnitt lengst bein på dei øyene der det opphavlege paret hadde dei lengste beina. Endra etter Science, Anoleøglene voks raskt opp til ganske store populasjonar. Forskarane fann ut at øglene allereie etter nokre generasjonar gjennomsnittleg hadde fått kortare bakbein. Sjå figur 2. a) A-magasinet skriv at beina hadde (...) begynt å trekke seg sammen, men ein biolog ville kanskje sagt det litt annleis. Lag ei mer biologisk riktig utsegn på nokre få setningar om kva som skjedde med bakbeina til øglene. b) Bruk figurane og opplysningane i teksten til å forklare korleis lengda på bakbeina i øglepopulasjonane på eksperimentøyene er blitt påverka av grunnleggjareffekt og naturleg utval. Øglepopulasjonane hadde ikkje blitt til nye artar på desse få åra, men dei kan kanskje bli det ein gong. I august 2011 kom ein ny orkan som drap mange øgler slik at populasjonane blei svært små. Biologane er spente på om dette kan medverke til utvikling av nye artar. c) Forklar korleis det at populasjonane blir små og så veks opp att kan medverke til at det blir nye artar. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 15 av 36

16 Ein annan, omtrent like stor, anoleøgleart (Anolis carolinensis) er grøn og lever av insekt og smådyr, slik dei brune øglene også gjer. Tenk deg at det blir sett ut brune øgler på ei øy der det frå før er ein bestand av grøne øgler. Når desse to øgleartane lever saman, vil vi vanlegvis finne dei brune anoleøglene på bakken og på dei låge greinene, og dei grøne øglene på dei høgare greinene. Ti år seinare blir det i tillegg sett ut ei større øgle (Leiocephalus carinatus), som lever på bakken, og som et andre øgler. Grøn anoleøgle, Anolis carolinensis Kjelde: Wikimedia Commons. Rovøgle, Leiocephalus carinatus Kjelde: Wikimedia Commons. d) Lag ei skisse med vekstkurver som viser korleis du meiner desse tre øglepopulasjonane vil utvikle seg frå det tidspunktet den brune anoleøgla blei sett ut, og tjue år framover. Forklar grundig kvifor du meiner kurvene blir slik du skisserer. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 16 av 36

17 Oppgåve 4 Anoleøglene kan ein sjeldan gong vere kvite (albino). Dette kjem av eit allel / ein genvariant a som gjer at det ikkje blir danna brunt fargestoff i hudcellene. a) Eit anoleøglepar som begge er brune, får ungar der både ein av hannane og ei av hoene er albino. Lag eit kryssingsskjema for denne kryssinga, og forklar korleis du kan vite ut frå opplysningane i oppgåva at genvarianten/allelet for albinisme må vere recessivt. b) I tillegg til ungane som er albinoar, får øgleparet også brune ungar. Kor stor er sjansen for at ein brun unge av dette foreldreparet er berar av genet for albinisme? c) Dette foreldreparet får to brune ungar, men vi veit ikkje om dei er berarar av allelet/genvarianten for albinisme. Desse to parar seg med kvarandre. Bruk kryssingsskjema eller utrekningar til å forklare kor stor sjansen er for at øgleungene blir albinoar. d) Nokre anoleøgler kan pare seg med nær beslekta øgleartar og få ungar (hybrider) som er sterile. Gå ut frå at det finst eit dominant kjønnsbunde allel / genvariant på X-kromosomet hos anoleøgler som gjer at dei som har dette allelet, helst vil pare seg med øgler av same art. Bruk bokstaven P (preferanseallel) for dette allelet, og p for den recessive genvarianten. Forklar kvifor vi kan vente at preferanseallelet blir vanlegare i øglepopulasjonen. Kva grunnar kan det vere til at ikkje alle individ har allelet? e) Ei hoøgle som er berar av genet for albinisme og er homozygot for P-allelet, får ungar med ei albino hannøgle som ikkje har P-allelet. Lag eit dihybrid kryssingsskjema, og lag ein tabell over kva fenotypar ungane kan få. For å finne ut om ei gruppe øgler tilhøyrer same populasjon, tek biologane blodprøver og samanliknar område på introna der to basar er repeterte, det vil seie står mange gonger på rad, for eksempel gtgtgtgt. Dersom desse repeterte områda svært ofte har ulik lengd, tyder det på at øglene kjem frå meir enn éin populasjon. f) Forklar heilt kort og med hjelp av ei skisse korleis du vil gå fram for å samanlikne lengda av to repeterte DNA-område frå tre øgler. Foreslå også ein grunn til at det er mest vanleg å finne rekkjer av repeterte baser med ulik lengd nettopp i introna. Kroppstemperaturen til anoleøglene følgjer lufttemperaturen. Øglene et insekt, larver og andre smådyr som lever i vegetasjonen på desse tropiske øyene. Tenk deg at du sjølv skal gjere eit eksperiment med å setje ut anoleøgler på øyer der dei er blitt utrydda. g) Forklar kort kva for abiotiske og biotiske faktorar du vil undersøkje i økosystema for å finne ut om øyene eignar seg for anoleøgler. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 17 av 36

18 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Oppgavene for del 1 og del 2 er stiftet sammen og skal deles ut samtidig når eksamen starter. Svarene for del 1 skal leveres inn etter 2 timer ikke før. Svarene for del 2 skal leveres inn innen 5 timer. Hjelpemidler Du kan begynne å løse oppgavene i del 2 når som helst, men du kan ikke bruke hjelpemidler før etter 2 timer etter at du har levert svarene for del 1. Del 1: Skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatte hjelpemidler. Vedlegg som er stiftet til oppgaven Vedlegg som skal leveres Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. 1. Eget svarskjema for oppgave 1 1. Eget svarskjema for oppgave 1 Svarark Skriv svaret for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 1. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Bruk av kilder Informasjon om oppgaven Skriv svaret for alle de andre oppgavene på vanlige svarark. Hvis du bruker kilder i svaret ditt, skal de alltid føres opp på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Hvis du bruker kilder, skal du føre opp forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Du skal svare på alle oppgavene i både del 1 og del 2. Du kan ikke velge bort noen av oppgavene. Oppgave 1 har flervalgsoppgaver med fire svaralternativer: A, B, C og D. Det er bare ett riktig svaralternativ for hver flervalgsoppgave. Du får ikke trekk for feil svar. Hvis du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du mener er mest korrekt. Du kan bare svare med ett svaralternativ. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 18 av 36

19 Eksempel Et fellestrekk ved fotosyntesen og celleåndingen er at A begge prosessene er uavhengige av enzym B begge prosessene skaffer energi til cellene C begge prosessene skjer i cytoplasmaet D begge prosessene skjer i mitokondriene Dersom du mener at svar B er korrekt, skriver du B på svarskjemaet i vedlegg 1. Vurdering Ved vurderingen teller del 1 omtrent 40 % og del 2 omtrent 60 %. Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 19 av 36

20 Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svaret for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 1. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Den unge biologen 1) Hva er mest rett å si om naturvitenskapelige teorier? A Teorier er gjetninger gjort av respekterte og dyktige vitenskapskvinner/vitenskapsmenn. B Teorier er hypoteser som ennå ikke er bekreftet grundig nok. C Det er bare de forklaringene som er grundigst bekreftet, som kalles teorier. D Hvis teorier blir bekreftet grundig, går de over til å være sikker viten. 2) MMS er et giftig blekemiddel. Noen tror det kan kurere sykdommer, men det finnes ingen vitenskapelige holdepunkter for at MMS har en slik effekt, og helsemyndighetene advarer mot å bruke middelet. En gruppe tilhengere har lett etter og samlet inn flere hundre historier fra syke mennesker som har følt seg bedre etter å ha drukket MMS, men disse historiene kan ikke bekrefte at MMS virker. Hva er den viktigste feilen tilhengerne gjør i bruken av naturvitenskapelig metode? A De har ikke samlet inn mange nok eksempler på den positive effekten av MMS. B De har bare lett etter de positive historiene, ikke etter de negative. C De har ikke nok vitenskapelig kompetanse til å vurdere dette. D De tar ikke nok hensyn til at stoffet er giftig. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 20 av 36

21 3) Vi vil undersøke om enzymer i ananas kan gjøre kjøtt mørt (mindre seigt). Den beste metoden vil være å A legge et stykke svinekjøtt med en skive ananas oppå inn i et kjøleskap og et stykke svinekjøtt uten ananas i romtemperatur, og så sammenlikne stykkene etter 48 timer B legge et stykke oksekjøtt med en skive ananas oppå og et stykke svinekjøtt uten ananas i kjøleskapet og så sammenlikne kjøttstykkene etter 48 timer C legge et stykke oksekjøtt med en skive ananas oppå og et stykke oksekjøtt uten ananas i kjøleskapet og så sammenlikne kjøttstykkene etter 48 timer D legge et stykke oksekjøtt med en skive ananas oppå og et stykke svinekjøtt med en skive ananas oppå inn i kjøleskapet og så sammenlikne kjøttstykkene etter 48 timer Økologi 4) Mye av solenergien som et økosystem og næringskjedene mottar, blir ikke brukt i livsprosessene, men blir borte i form av varmestråling, avfall, død med mer. Det meste av denne energien blir borte A ved overgangen fra sollys til produsenter B ved overgangen fra produsenter til primærkonsumenter C ved overgangen fra primærkonsumenter til sekundærkonsumenter D ved overgangen til det øverste trofiske nivået 5) Kjemoautotrofe organismer skaffer seg energien de trenger, fra A omdanning av protein, fett og karbohydrat B omdanning av uorganiske stoffer C nedbryting av organiske stoffer D omforming av lysenergi til kjemisk energi 6) Et eksempel på interspesifikk konkurranse er A at trosteunger slåss om maten foreldrene gir dem B at reinsdyr og lemen beiter på de samme planteartene i fjellet C at sopp og alger lever i symbiose i lavarter D at rev blir angrepet av skabbmidd Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 21 av 36

22 Makromolekyler 7) Kofaktorer er A stoffer som hemmer enzymreaksjonen uten å binde seg til enzymet B stoffer som må være til stede for at det skal bli enzymreaksjon C inhibitorer som fester seg til det allosteriske setet D inhibitorer som fester seg til det aktive setet 8) Figuren viser en enzymreaksjon ved to forskjellige temperaturer. Hva er den mest sannsynlige årsaken til at den øverste kurven slutter å stige og flater ut? A Substratet er brukt opp. B Aktiveringsenergien er blitt redusert. C Enzymet er blitt denaturert på grunn av varmen. D Enzymreaksjonen går med konstant, maksimal fart. 9) I en enzymreaksjon med positiv tilbakekopling kan sluttproduktet A hemme det aktive setet B inaktivere enzymet ved å binde seg irreversibelt til det allosteriske setet C aktivere enzymet slik at reaksjonen går raskere D hemme kofaktorer i enzymet Fotosyntese 10) Hva skjer i fotosystem 1? A Vann blir spaltet. B Elektroner sendes til fotosystem 2. C Karbon fra CO2 blir tatt opp. D NADPH dannes. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 22 av 36

23 Spekteret under skal brukes til spørsmål 11) og 12). Tallene står for bølgelengden til lyset (fotonene) i nanometer (nm). Gå ut fra at lysstyrken ved hver bølgelengde er den samme. 11) Hvilken av disse fire bølgelengdene (fargene) blir best utnyttet av klorofyll i fotosyntesen? A 430 nm (blå) B 530 nm (grønn) C 580 nm (gul) D 610 nm (oransje) 12) Hvilken av disse fire bølgelengdene blir best absorbert av de rødlige og oransje hjelpepigmentene i bladene (karotenoider og xantofyll)? A 500 nm (blågrønn) B 580 nm (gul) C 610 nm (oransje) D 700 nm (dyprød) 13) Syntesedelen/Calvin-syklusen foregår A i væskerommene inne i grana/tylakoidene B i tylakoidmembranen C i stroma / det indre rommet i kloroplasten D i yttermembranen rundt kloroplasten 14) Hva skjer i elektrontransportkjeden i kloroplastene? A Protoner/H + blir pumpet ut gjennom tylakoidmembranen til det indre rommet i selve kloroplasten (stroma). B Protoner/H + blir pumpet inn gjennom kloroplast-yttermembranen og inn til stroma. C Protoner/H + blir pumpet inn gjennom tylakoidmembranen til rommet innenfor tylakoidmembranen (lumen). D Protoner/H + blir pumpet ut gjennom kloroplast-yttermembranen. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 23 av 36

24 15) Hvilken av disse reaksjonene blir katalysert av enzymet rubisco (ribulose-1,5-difosfat-karboksylase/oksygenase)? A Oksygen blir tatt opp og binder seg til H + -ioner og danner H2O. B CO2 binder seg til et femkarbonsukker. C Vann blir spaltet til H +, O2 og elektroner. D H + reagerer med NADP og energirike elektroner. 16) Oksygenet som kommer fra fotosyntesen, blir dannet i A fotosystem 1 B fotosystem 2 C syntesedelen/calvin-syklusen D den oksidative fosforyleringen Celleånding 17) Pyrodruesyre/pyruvat blir dannet A ved slutten av Krebssyklus B ved slutten av glykolysen C ved starten av oksidativ fosforylering D ved slutten av etanolgjæring 18) I starten av Krebssyklus A blir det dannet sitronsyre B blir pyrodruesyre/pyruvat omdannet til melkesyre C reagerer etanol med O2 og det blir frigjort CO2 D reagerer glukosemolekyl med O2 og blir omdannet til CO2 19) Hvor mange karbonatomer har syren som reagerer med acetyl-koenzym A (acetyl-coa) i Krebssyklus? A 3 B 4 C 5 D 6 Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 24 av 36

25 20) Hvilken påstand om celleånding er riktig? A NADPH blir dannet i den oksidative fosforyleringen. B I Krebssyklus inngår acetyl-koenzym A (acetyl-coa) i alle reaksjoner der CO2 blir frigjort. C ATP frigjør fosfat og blir til ADP i den oksidative fosforyleringen. D ATP blir dannet i Krebssyklus. 21) Når fett brytes ned, går nedbrytingsprodukter fra fettsyrer inn i celleåndingen A ved starten av glykolysen B ved slutten av anaerob nedbryting av glukose C ved starten av Krebssyklus D ved slutten av oksidativ fosforylering Proteinsyntese og genregulering 22) En av likhetene mellom DNA og RNA i cellene er at begge normalt A består av komplementære basepar B bare finnes inne i cellekjernen C er sammensatt av nukleotider D inneholder sukkerarten ribose 23) I RNA finnes A adenin og tymin B cytosin og uracil C tymin og cytosin D uracil og tymin 24) Straks en polypeptidkjede er ferdig, løsner mrna fra ribosomet når A metionin og trna fester seg til stoppkodonet B et spesielt protein (stoppfaktor) binder seg til stoppkodonet C ribosomet passerer forbi enden av mrna-tråden D et spesielt enzym (nuklease) bryter ned mrna-tråden Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 25 av 36

26 25) Hvilken av bokstavene A, B, C og D peker på rrna i denne figuren av et ribosom? A bokstaven A B bokstaven B C bokstaven C D bokstaven D Genetikk 26) En celle, som ved starten av interfasen har 24 kromosomer, deler seg ved mitose. Cellen vil rett etter delingen ha A 6 kromosomer B 12 kromosomer C 24 kromosomer D 48 kromosomer 27) Et allel (en genvariant) blir nedarvet ved ufullstendig dominans. Hva blir (utspaltings)forholdet mellom fenotypene i en krysning der den ene av foreldrene er heterozygot og den andre er homozygot? A 1 : 2 : 1 B 3 : 1 C 2 : 1 D 1 : 1 28) Ved kjønnsbundet arv kan et recessivt allel (en recessiv genvariant) bare komme til syne i fenotypen når A det finnes hos det ene kjønnet B det sitter på Y-kromosomet C det dominante allelet ikke er til stede D det sitter på begge X-kromosomene Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 26 av 36

27 29) Rød-grønn fargeblindhet skyldes et kjønnsbundet allel (en kjønnsbunden genvariant) som sitter på X-kromosomet. Faren til en kvinne med normalt syn er rød-grønn fargeblind. Hun får en sønn med en mann som er rød-grønn fargeblind. Hva er sjansen for at sønnen er rød-grønn fargeblind? A 25 % B 50 % C 75 % D 100 % Bioteknologi 30) Hva er feil i denne forklaringen av figuren til høyre? A 1 er en pipette som holder cellen fast. B 2 er en eggcelle. C 3 er en genpistol som skyter inn små gullkuler som er dekket med DNA. D 4 er celleinnhold med cellekjerne. 31) Hvilken påstand er riktig? A Ved gelelektroforese vandrer DNA-fragmentene mot den negative polen. B Ved PCR brukes primere til å lukke DNA-tråden etter kopiering. C Ligaser brukes til å kutte DNA. D Plasmider brukes til å overføre DNA. 32) Du skal lage et DNA-fingeravtrykk. I hvilken rekkefølge vil du utføre disse trinnene i prosessen? o elektroforese o utvinning og isolering av DNA o PCR A PCR, utvinning, elektroforese B utvinning, PCR, elektroforese C elektroforese, PCR, utvinning D utvinning, elektroforese, PCR Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 27 av 36

28 33) En multipotent stamcelle kan A legges i et næringsmedium og vokse opp til et nytt individ B bli til alle celletyper/vevstyper i et voksent individ C bli til noen få celletyper/vevstyper D bli bare til muskelceller/muskelvev Evolusjon 34) Gendrift / genetisk drift i populasjoner betyr A at allelene (genvariantene) sprer seg når arten utvider leveområdet sitt B at alleler (genvarianter) som gir god tilpasning, sprer seg i populasjonen C at alleler (genvarianter) av tilfeldige årsaker/hendelser blir mer eller mindre vanlige D at alleler (genvarianter) utveksles ved krysning mellom individer fra ulike populasjoner 35) Hva er den beste forklaringen på sympatrisk artsdanning? A En populasjon på ei øy langt fra kysten blir til en ny art. B Det blir laget nye arter kunstig i et laboratorium ved å smelte sammen kjønnsceller. C Det oppstår en ny art som fortsetter å leve i samme område som den opprinnelige. D En populasjon blir delt i to av et vulkanutbrudd og de to nye populasjonene utvikler seg på ulik måte. 36) To arter kan få fruktbart avkom sammen og bli en ny art A ved allopatrisk artsdanning når populasjoner blir isolert fra hverandre B hvis det er plantearter med selvbefruktning C ved polyploidi hvis kjønnscellene ikke får halvert kromosomtallet D hvis de formerer seg ukjønnet Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 28 av 36

29 Oppgave 2 Skriv korte svar på oppgave a), b) og c). Hvert av svarene skal ikke være på mer enn én A4-side. a) Forklar hvordan meiose fører til genetisk variasjon, og nevn andre årsaker til genetisk variasjon innenfor en art. b) Forklar hva terapeutisk kloning og reproduktiv kloning er. c) Beskriv kort ett forsøk som du selv har gjort, eller du mener kan gjøres. Det skal være: o enten et forsøk med fotosyntese o eller et forsøk med celleånding o eller et forsøk med bioteknologi Vurder hvordan feilkilder kan påvirke resultatet i det forsøket du har valgt. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 29 av 36

30 teksten u nde r er t att f ra A- magasin et, Af tenpos ten og f ra Scie nce Overskrift og in nhold i Del 2 Du skal svare på begge oppgavene både oppgave 3 og oppgave 4. Oppgave 3 Øglenes comeback I 2004 laget orkanen «Frances» flom som utryddet de brune anoleøglene på noen små øyer i Bahamas. Biologer gjorde etterpå et eksperiment der de satte ut ett enkelt par brune anoleøgler (Anolis sagrei) på hver av øyene. Hensikten med eksperimentet var å se hvor stor betydning grunnleggereffekt har sammenliknet med naturlig utvalg. De nye øglene ble hentet fra ei øy (Iron Cay) der det var høye trær med tykke greiner. På «eksperimentøyene» der øglene ble satt ut, fantes det bare busker med tynne greiner. Se figur 1. Kilder: A-magasinet, Aftenposten , og Science ( og ). Figur 1) Gjennomsnittsforskjeller i trehøyde og greindiameter mellom den øya øgleparene ble hentet fra, og de øyene de ble satt ut på. Endret etter Science, Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 30 av 36

31 Øglene på øya Iron Cay har ganske lange bakbein. Øgler med lange bakbein løper fortere på tykke greiner, mens øgler med korte bakbein holder balansen bedre på tynne greiner. Figur 2) Figuren viser hva som skjedde med populasjonene på fire av øyene. På alle øyene ble beina til øglene gjennomsnittlig mye kortere fra 2006 til 2009, men øglene hadde fremdeles i gjennomsnitt lengst bein på de øyene der det opprinnelige paret hadde de lengste beina. Endret etter Science, Anoleøglene vokste raskt opp til ganske store populasjoner. Forskerne fant ut at øglene allerede etter noen generasjoner gjennomsnittlig hadde fått kortere bakbein. Se figur 2. a) A-magasinet skriver at beina hadde (...) begynt å trekke seg sammen, men en biolog ville kanskje sagt det litt annerledes. Lag et mer biologisk riktig utsagn på noen få setninger om hva som skjedde med bakbeina til øglene. b) Bruk figurene og opplysningene i teksten til å forklare hvordan lengden på bakbeina i øglepopulasjonene på eksperimentøyene er blitt påvirket av grunnleggereffekt og naturlig utvalg. Øglepopulasjonene hadde ikke blitt til nye arter på disse få årene, men de kan kanskje bli det en gang. I august 2011 kom en ny orkan som drepte mange øgler slik at populasjonene ble svært små. Biologene er spent på om dette kan medvirke til utvikling av nye arter. c) Forklar hvordan det at populasjonene blir små og så vokser opp igjen kan medvirke til at det blir nye arter. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 31 av 36

32 En annen, omtrent like stor, anoleøgleart (Anolis carolinensis) er grønn og lever av insekter og smådyr, slik de brune øglene også gjør. Tenk deg at det blir satt ut brune øgler på ei øy der det fra før er en bestand av grønne øgler. Når disse to øgleartene lever sammen, vil vi vanligvis finne de brune anoleøglene på bakken og på de lave greinene, og de grønne øglene på de høyere greinene. Ti år senere blir det i tillegg satt ut en større øgle (Leiocephalus carinatus), som lever på bakken, og som spiser andre øgler. Grønn anoleøgle, Anolis carolinensis Kilde: Wikimedia Commons. Rovøgle, Leiocephalus carinatus Kilde: Wikimedia Commons. d) Lag en skisse med vekstkurver som viser hvordan du mener disse tre øglepopulasjonene vil utvikle seg fra det tidspunktet den brune anoleøgla ble satt ut, og tjue år framover. Forklar grundig hvorfor du mener kurvene blir slik du skisserer. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 32 av 36

33 Oppgave 4 Anoleøglene kan en sjelden gang være hvite (albino). Dette kommer av et allel / en genvariant a som gjør at det ikke blir dannet brunt fargestoff i hudcellene. a) Et anoleøglepar som begge er brune, får unger der både en av hannene og en av hunnene er albino. Lag et krysningsskjema for denne krysningen, og forklar hvordan du kan vite ut fra opplysningene i oppgaven at genvarianten/allelet for albinisme må være recessivt. b) I tillegg til ungene som er albinoer, får øgleparet også brune unger. Hvor stor er sjansen for at en brun unge av dette foreldreparet er bærer av genet for albinisme? c) Dette foreldreparet får to brune unger, men vi vet ikke om de er bærere av allelet/genvarianten for albinisme. Disse to parer seg med hverandre. Bruk krysningsskjema eller utregninger til å forklare hvor stor sjansen er for at øgleungene blir albinoer. d) Noen anoleøgler kan pare seg med nær beslektete øglearter og få unger (hybrider) som er sterile. Gå ut fra at det finnes et dominant kjønnsbundet allel / genvariant på X- kromosomet hos anoleøgler som gjør at de som har dette allelet, helst vil pare seg med øgler av samme art. Bruk bokstaven P (preferanseallel) for dette allelet, og p for den recessive genvarianten. Forklar hvorfor vi kan vente at preferanseallelet blir vanligere i øglepopulasjonen. Hvilke grunner kan det være til at ikke alle individer har allelet? e) En hunnøgle som er bærer av genet for albinisme og er homozygot for P-allelet, får unger med en albino hannøgle som ikke har P-allelet. Lag et dihybrid krysningsskjema, og lag en tabell over hvilke fenotyper ungene kan få. For å finne ut om en gruppe øgler tilhører samme populasjon, tar biologene blodprøver og sammenlikner områder på intronene der to baser er repetert, det vil si står mange ganger på rad, for eksempel gtgtgtgt. Hvis disse repeterte områdene svært ofte har forskjellig lengde, tyder det på at øglene kommer fra mer enn én populasjon. f) Forklar helt kort og med hjelp av en skisse hvordan du vil gå fram for å sammenlikne lengden av to repeterte DNA-områder fra tre øgler. Foreslå også en grunn til at det er vanligst å finne rekker av repeterte baser med forskjellig lengde nettopp i intronene. Anoleøglenes kroppstemperatur følger lufttemperaturen. Øglene spiser insekter, larver og andre smådyr som lever i vegetasjonen på disse tropiske øyene. Tenk deg at du selv skal gjøre et eksperiment med å sette ut anoleøgler på øyer der de er blitt utryddet. g) Forklar kort hvilke abiotiske og biotiske faktorer du vil undersøke i økosystemene for å finne ut om øyene egner seg for anoleøgler. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 33 av 36

34 (Blank side) Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 34 av 36

35 Vedlegg 1 Svarskjema Oppgåve 1 / Oppgave 1 Eksaminandnr.: Skole: Oppgåve 1 / Skriv eitt av svaralternativa A, B, C eller D her: / Oppgåve 1 / Skriv eitt av svaralternativa A, B, C eller D her: / Oppgave 1 Skriv ett av svaralternativene A, B, C eller D her: Oppgave 1 Skriv ett av svaralternativene A, B, C eller D her: 1) 19) 2) 20) 3) 21) 4) 22) 5) 23) 6) 24) 7) 25) 8) 26) 9) 27) 10) 28) 11) 29) 12) 30) 13) 31) 14) 32) 15) 33) 16) 34) 17) 35) 18) 36) Vedlegg 1 skal leverast kl saman med svaret på oppgåve 2. Vedlegg 1 skal leveres kl sammen med svaret på oppgave 2. Eksamen, REA3002 Biologi 2, V2013 Side 35 av 36

36 Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon