5.5 Fylkesvise indikatorer for FoU og innovasjon (kun nett)

Transkript

1 5.5 Fylkesvise indikatorer for FoU innovasjon (kun nett) Innledning Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Raland Hordaland Sn Fjordane Møre Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kapittel 5 Hebe Gunnes, Tore Sandven, Olav Spilling

2

3 Innledning Dette kapitlet gir en oversikt over FoU- innovasjonsaktivitet i de enkelte fylker. Hoveddelen av datamaterialet gjelder FoU-aktivitet, for dette gis det oversikter både over samlet aktivitet innenfor de ulike sektorer hva som er viktigste finansieringskildene. Dataene for fylkene sammenliknes så med de nasjonale tallene. I tillegg inneholder så fylkesoversiktene noe stoff om innovasjonsaktivitet bevilgninger fra Innovasjon, samt en oppsummering av aktivitetene som finansieres gjennom de ulike senterordninger klyngeprrammer. For de fleste fylkene gis det innledningsvis en kommentar til utviklingen i FoU-aktivitet for perioden, det vil si for en -årsperiode. Bak grunnen for dette er at det ikke ble samlet inn statistikk for. Underlagsdataene for dette finnes i tabell A.. Når det gjelder FoU-aktiviteten i næringslivet, er det viktig å være klar over at de oppgitte dataene kommentarene gjelder næringslivets egenutførte FoU. Det tas ikke hensyn til at mange næringer så kjøper FoU-tjenester fra andre aktører i betydelig omfang. For hvert fylke er det tatt med en figur som viser fylkets profil på åtte utvalgte FoU- innovasjonsindikatorer sammenlignet med profilen for. Tallunderlaget til figurene finnes i tabell A... De åtte indikatorene er følgende: FoU-utgifter totalt FoU som andel av fylkets bruttoprodukt FoU-utgifter i UoH-sektoren FoU-intensitet i næringslivet Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå Andel offentlig finansiering av FoU Andel sysselsatte med høyere utdanning. De to første indikatorene gir et uttrykk for det samlede omfanget av FoU-aktivitet i fylket. Begge indikatorer er så benyttet i den internasjonale sammenlikningen som er omtalt i kapittel 5... Spesielt kan indikatoren «FoU som andel av fylkets bruttoprodukt» være aktuell på bakgrunn av det nasjonale målet om at samlet FoU-aktivitet skal utgjøre tre prosent av BNP innen. Det er viktig at beskrivelsen av de enkelte fylker sees i lys av den strukturen man har i næringslivet i forskningsinstitusjonene i fylket. Spesielt fører organiseringen av UoH-sektoren instituttsektoren til store regionale forskjeller. Indikatoren «FoU-utgifter i UoH-sektoren» vil derfor gi meget høye tall i fylker med mange læresteder, mens fylker med en lite utbygget sektor vil skåre lavt. Tilsvarende vil strukturen i næringslivet ha stor betydning for indikatoren «FoU-intensitet i næringslivet». Det er derfor viktig at indikatorene ikke oppfattes normativt, men som uttrykk for strukturelle forhold ved FoUaktiviteten i fylket. En viktig nyhet i årets utgave er diagrammet som sammenlikner faktisk utført FoU-aktivitet i næringslivet med den aktiviteten man kunne forvente ut fra næringsstrukturen i fylket. Dette er basert på samme metodikk som den som er benyttet i kapittel 5... Den forventede verdien på FoU-aktiviteten i et fylke er den verdien man ville hatt dersom FoU-aktiviteten i de enkelte næringer var jevnt fordelt på alle bedriftene i næringen. I analysen er forventet verdi beregnet ut fra sysselsettingen i de enkelte næringer. Avvikene mellom faktisk forventet FoU-aktivitet gir dermed viktig informasjon om hvordan næringslivet organiserer sin FoU-aktivitet. En annen nyhet i årets utgave er diagrammet der fordelingen av tilsagn fra Innovasjon sammenliknes med den nasjonale fordelingen. Gjennom dette får man frem noe om strukturen i næringslivet i de enkelte fylker, på hvilke områder man særlig utnytter støtteordningene. Forskningsrådets senterordninger, såkalte Centres of Excellence, er viktige i forsknings- innovasjonspolitikken. Dette gjelder Sentre for fremragende forsk ning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), det er gitt en oversikt over hvor mange slike sentre det er i de enkelte fylkene. Siden vertsinstitusjonene for disse sentrene er ved universitetene de sentrale forskningsinstituttene, er de aller fleste lokalisert til universitetsbyene en stor andel av dem i Oslo. Opplysningene gjelder per 4. I tillegg gis det en oversikt over pågående prosjekter i det nye klyngeprrammet Norwegian Innovation Clusters som yter støtte til klyngeprosjekter på tre nivåer: GCE (Global Centres of Expertise), NCE (Norwegian Centres of Expertice) Arena. (For en nærmere omtale av prrammet, se faktaboks xx.) Formålet med prrammet er å stimulere utviklingen i nye etablerte næringsklynger for å øke innovasjonsaktiviteten styrke konkurranseevnen nasjonalt internasjonalt. Prosjekter som gis støtte gjennom prrammet, representerer en viktig indikator på hvor vi har et dynamisk næringsliv. Den regionale fordelingen av disse prosjektene er helt annerledes enn fordelingen av forskningssentrene. Oversikten over prosjektene er oppdatert per 4. Svalbard er ikke tatt med i denne fremstillingen. For flere av indikatorene har vi imidlertid tall for Svalbard, se nærmere i A..tabellene. FoU-utgifter for Svalbard utgjorde millioner kroner i, dette er litt mindre enn i Finnmark der de var på 9 millioner kroner. Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

4 5.5. Østfold Tabell 5.5. FoU- innovasjonsaktivitet i Østfold i. FoU-utgifter etter sektor () Østfold (mill. kr) Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 65,4 Instituttsektoren,8 Næringslivet 487, Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 4,4 Totalt 88,8 FoU-aktivitet etter innbyggere () Østfold FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 6 7 Finansiering av FoU innovasjon () Østfold mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 79, Herav næringsrettet forskning 69,9 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 68, Innovasjon - brutto-tilsagn 48,6 Innovasjon - netto-tilsagn 86, Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor () Østfold i kr Universitets- høgskolesektoren 74 Instituttsektoren 6 Næringslivet 7 9 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (4) Østfold Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (4) GCE: Ingen NCE: Smart Energy Markets, Halden Arena: Ingen Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Figur 5.5. Østfold utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU³ Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon² Østfold FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet¹ FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Østfold har en relativt liten andel av landets samlede FoU-aktivitet, nemlig,8 prosent. Næringslivet instituttsektoren er de to største FoU-sektorene, Institutt for energiteknikk med Halden-reaktoren er blant de sentrale FoU-aktørene. Høgskolen i Østfold er eneste institusjon i universitets- høgskolesektoren. I perioden har det vært en tilbakegang i den samlede FoU-aktiviteten i fylket på prosent i faste priser, Østfold er blant fylkene med den svakeste utviklingen i perioden. Dette skyldes tilbakegang i næringslivets FoU-aktivitet på første del av -tallet. I den siste femårsperioden (7 ) har FoU-aktiviteten ligget konstant i faste priser. Fylkets lave andel av FoU-aktivitet avspeiler seg så i lave bevilgninger fra Forskningsrådet, som var på til sammen 79 millioner kroner i, noe som bare utgjorde, prosent av Forskningsrådets samlede bevilgninger. Det meste av disse bevilgningene går til næringslivet. Man kan merke seg at når det gjelder bevilgninger per forskerhode, er beløpet relativt høyt for næringslivet i Østfold sammenliknet med landet som helhet. På den annen siden er beløpet svært lavt for de to andre sektorene. 4 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

5 5.5. Østfold Figur 5.5. Østfold Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr 5 5 Østfold faktisk FoU Østfold forventet FoU⁴ 5 5 Olje gass High high low Low Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Bygg anlegg Handel (en gros) Transport Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5..4 Kilde: SSB/FoU-statistikk, bearbeidet av NIFU Når det gjelder prosjekter støttet gjennom SkatteFUNN, har fylket en noe større andel, den utgjør, prosent av landets samlede aktivitet. Østfold mottok 4,9 prosent av Innovasjon s bruttotilsagn,,7 prosent av nettotilsagnene. En høy andel av tilsagnene fra Innovasjon gjelder prosjekter med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå, som det fremgår av figuren for fordeling av tilsagnene, går en meget stor andel av midlene fra Innovasjon til landbruksformål. Det foregår ett klyngeprosjekt med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters, dette gjelder NCEprosjektet Smart Energy Markets i Halden som er rettet mot utvikling av systemer for energihandel. Næringslivet i Østfold ligger tilnærmet på landsgjennomsnittet når det gjelder innovasjonsaktivitet, mens FoU-intensiteten er lav ligger på cirka halvparten av det nasjonale gjennomsnittet. Dette må sees i sammenheng med næringsstrukturen i fylket som blant annet er preget av næringsmiddelindustri, mekanisk industri en del prosessindustri, mens det er Figur 5.5. Østfold Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i. Prosent Fordeling av tilsagn fra Innovasjon : Østfold Ordinære lån Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. Kapittel 5 x Kilde: Innovasjon Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4 5

6 5.5. Østfold begrenset innslag av mer FoU-intensive næringer. Samtidig fremgår det av figuren som viser FoUaktiviteten på de ulike næringene, at Østfold har relativt høy FoU-aktivitet innenfor medium high industri, som bl.a. inkluderer Borregaard. I denne næringen ligger den faktiske FoU-aktiviteten noe høyere enn hva man skulle forvente, mens FoU-akti viteten ligger betydelig under hva en skulle forvente i andre industrinæringer samt i IKT-næringen. Siden universitets- høgskolesektoren er svakt utviklet i fylket, følger det at FoU-utgiftene i denne sektoren ligger svært lavt, 8 prosent av landsgjennomsnittet. Av denne grunn følger så at en relativt stor andel av den samlede FoU-aktiviteten i fylket utføres i næringslivet, mens andelen offentlig finansiering av FoU er lav. Utdanningsnivået i fylket er relativt lavt. 6 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

7 5.5. Akershus Tabell 5.5. FoU- innovasjonsaktivitet i Akershus i. FoU-utgifter etter sektor () Akershus mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 65 4, Instituttsektoren 9 6, Næringslivet 4 8,9 Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 7 5,5 Totalt 6 566,7 FoU-aktivitet etter innbyggere () Akershus FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 7 7 Finansiering av FoU innovasjon () Akershus mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 94 4, Herav næringsrettet forskning 66 8,6 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 9,5 Innovasjon - brutto-tilsagn 7,5 Innovasjon - netto-tilsagn 8, Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor () Akershus i kr Universitets- høgskolesektoren 74 Instituttsektoren 6 Næringslivet 5 9 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (4) Akershus Sentre for fremragende forskning (SFF) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (4) GCE: Ingen NCE: Oslo Cancer Cluster Arena: Oslo Med, Subsey Valley i Buskerud Akershus Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Akershus har 4 prosent av landets samlede FoU-utgifter, er dermed det tredje største fylket målt i FoU-aktivitet, bare Oslo Sør-Trøndelag er større. Det er særlig innenfor instituttsektoren næringslivet at fylket står sterkt med henholdsvis 6 9 prosent, mens det står noe svakere når det gjelder universitets- høgskolesektoren, med 4 prosent. I perioden har fylket hatt en vekst i FoU-aktiviteten som ligger en del under landsgjennomsnittet, det gjelder særlig i første del av perioden, der Akershus hadde en tilbakegang. I siste del av perioden har det vært en del vekst, men lavere enn landsgjennomsnittet. Den svakere veksten innebærer at fylket har blitt passert av Sør-Trøndelag når det gjelder andelen av landets samlede FoU-aktivitet. Målt i faste priser ligger FoU-aktiviteten i fylket på omtrent samme nivå i som i. I begynnelsen av perioden var det imidlertid en betydelig nedgang i næringslivets FoU-aktivitet, noe som skyldtes at Telenor foretok en betydelig nedtrapping omorganisering av sin FoU-aktivitet i blant annet avviklet sin FoU-avdeling på Kjeller. Senere har næringslivet hatt vekst er i tilbake Figur Akershus utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU³ Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon² Akershus FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet¹ FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kapittel 5 x Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4 7

8 5.5. Akershus Figur Akershus Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr Akershus faktisk FoU Akershus forventet FoU⁴ Olje gass High high low Low NORSAR. I tillegg har man Simula Research Laboratory på Fornebu. Blant helseforetakene har vi blant annet Akershus universitetssykehus Sunnaas sykehus. Fylket har en forholdsvis stor andel av landets FoU-intensive næringsliv, de viktigste sektorene er IKT faglig, vitenskapelig teknisk tjenesteyting. Fylket har så en del innslag av andre teknolibedrifter. Dette næringslivet er særlig konsentrert i Asker Bærum, rundt 8 prosent av næringslivets FoU-aktivitet i fylket skjer i disse to kommu- Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Bygg anlegg Handel (en gros) Transport Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5..4 Kilde: SSB/FoU-statistikk, bearbeidet av NIFU på nivået fra. Universitets- høgskolesektoren har økt sin FoU-aktivitet. Mye av denne økningen skyldes utviklingen ved s miljø- biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. De viktigste universitets- høgskoleinstitusjonene er NMBU Universitetsstudiene på Kjeller deler av Høgskolen i Oslo Akershus. Det finnes flere større forskningsinstitutter i fylket, blant annet Bioforsk Nofima på Ås, på Kjeller finnes blant annet Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energi- teknikk, Norsk institutt for luftforskning Figur Akershus Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i. Prosent Fordeling av tilsagn fra Innovasjon : Akershus Ordinære lån Kilde: Innovasjon Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. 8 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

9 5.5. Akershus nene. I de nevnte næringene har man så en betydelig høyere FoU-aktivitet enn det disse næringene har i gjennomsnitt i hele landet. Den faktiske FoU-aktiviteten ligger 66 prosent over det en skulle forvente ut fra næringsstrukturen, som det fremgår av figuren over fordelingen av næringslivets FoU, er det særlig i IKT faglig/vitenskapelig tjenesteyting at man har en sterk konsentrasjon. Næringslivet ligger 5 prosent over landsgjennomsnittet med hensyn til FoU-intensitet, mens andelen bedrifter med innovasjon ligger på landsgjennomsnittet. Utdanningsnivået i fylket ligger noe over nivået for totalt. 4 prosent av de samlede bevilgningene fra Forskningsrådet går til Akershus, dette er samme andel som fylket har av landets samlede FoU-aktivi tet, mens prosent av landets SkatteFUNN-pro sjekter skjer i fylket. På grunn av fylkets sentrale lokalisering, er bevilgningene gjennom Innovasjon relativt små, i utgjorde disse mellom to tre prosent av de samlede tilsagnene. Sammenliknet med landet for øvrig har fylket særlig høy andel av innovasjonslån rentestøtte. Akershus har fem forskningssentre under Forsknings rådets senterordninger, det dreier seg om to SFF, to SFI ett FME. Disse er knyttet til NMBU i Ås, Institutt for energiteknikk på Kjeller Simula Research Laboratory på Fornebu. Det finnes ett NCE-prosjekt i fylket: Oslo Cancer Cluster som har base på Lysaker. Dette omfatter så bedrifter forskningsmiljøer både i Oslo-regionen i hele Skandinavia, skal utvikle medisinsk behandling av kreftpasienter. I tillegg har man to Arenaprosjekter, Oslo Med som involverer bedrifter i Oslo Akershus som arbeider med utvikling av produkter tjenester innenfor medisinsk teknoli, Subsea Valley som involverer bedrifter i Buskerud Akershus, er rettet mot videreutvikling av samarbeid mellom bedrifter som arbeider med subsea-installasjoner. FoU-aktiviteten i fylket ligger noe over landsgjennomsnittet, både målt i utgifter som andel av fylkets bruttoprodukt. Siden UoH-sektoren i fylket relativt sett ikke er så sterkt utbygget, ligger FoU-aktiviteten i denne sektoren betydelig under landsgjennomsnittet, på ca. 4 prosent. I motsetning til dette er FoU-intensiteten i næringslivet relativt høy, på rundt 7 prosent over landsgjennomsnittet. Andelen av befolkningen med høyere utdanning ligger så noe over landsgjennomsnittet. Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4 9

10 5.5. Oslo Tabell 5.5. FoU- innovasjonsaktivitet i Oslo i. FoU-utgifter etter sektor () Oslo mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren , Instituttsektoren 447 9, Næringslivet ,4 Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 579 5,5 Totalt 4 58,4 FoU-aktivitet etter innbyggere () Oslo FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 4 7 Finansiering av FoU innovasjon () Oslo mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 99,9 Herav næringsrettet forskning 54 5, Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 459, Innovasjon - brutto-tilsagn 6,8 Innovasjon - netto-tilsagn,8 Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor () Oslo i kr Universitets- høgskolesektoren Instituttsektoren 6 Næringslivet 44 9 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (4) Oslo Sentre for fremragende forskning (SFF) 9 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 4 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (4) GCE: Ingen NCE: Oslo Cancer Cluster Arena: Oslo Med, Oslo Fashion Hub Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Figur Oslo utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU³ Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon² Oslo FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet¹ FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Oslo er landets viktigste senter for FoU-aktivitet med prosent av landets samlede aktivitet. Denne konsentrasjonen gjelder alle de fire forskningsutførende sektorene, høyest er andelen for helseforetakene med 5 prosent, mens andelen er på 8 prosent for universitets- høgskolesektoren, 9 prosent for instituttsektoren 5 prosent for næringslivet. Dette henger sammen med den nasjonale organiseringen i de ulike sektorene. Universitetet i Oslo er landets eldste største universitet, i tillegg har man Høgskolen i Oslo Akershus som er landets største statlige høgskole, samt en rekke andre vitenskapelige private høgskoler. Landets største universitetssykehus Oslo universitetssykehus er lokalisert her har de lengste forskningstradisjonene. Også i instituttsektoren er det flere sentrale miljøer, av de største kan nevnes SINTEF, FHI (Nasjonalt folkehelseinstitutt), NGI (s geotekniske institutt), NIVA (Norsk institutt for vannforskning), Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Veterinærinstituttet Statistisk sentralbyrå. Mange av forskningssentrene under Forskningsrådets senterordninger er knyttet til forskningsmiljøer i Oslo. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

11 5.5. Oslo Figur Oslo Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr Oslo faktisk FoU Oslo forventet FoU⁴ Olje gass High high low Low Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Bygg anlegg Handel (en gros) Transport Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5..4 Kilde: SSB/FoU-statistikk, bearbeidet av NIFU Næringsstrukturen i Oslo er preget av et høyt innslag av relativt FoU-intensive virksomheter. Den i særklasse viktigste næringen i denne sammenheng er IKT-næringen, som alene har FoU-aktivitet for godt over to milliarder kroner. Også virksomheter innenfor forretningsmessig tjenesteyting finans forsikring er viktige i denne sammenheng. Ved siden av dette er det så betydelig FoU-aktivitet blant industrielle aktører, spesielt innenfor høyteknolisk næringsliv som kjemisk farmasøytisk industri. Samtidig kan det være verdt å merke seg at konsentrasjonen av næringslivets FoU-aktivitet til Oslo ikke er spesielt mye høyere enn det som kan forventes ut fra næringsstrukturen, idet denne bare ligger elleve prosent over, således betydelig lavere enn i de andre fylkene med høy konsentrasjon av næringslivets FoU (Sør-Trøndelag, Akershus Buskerud). Det er særlig i high industri (farmasøytisk) at konsentrasjonen til Oslo ligger en del over forventet, mens IKTnæringen faktisk ligger noe under forventet. Figur Oslo Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i. Prosent Fordeling av tilsagn fra Innovasjon : Oslo Kapittel 5 5 Ordinære lån Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. x Kilde: Innovasjon Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

12 5.5. Oslo I løpet av perioden var det en økning i de totale FoU-utgiftene i Oslo på 4 prosent i faste priser, det har vært en realvekst på dette nivået i alle de forskningsutførende sektorene. Veksten i Oslo ligger en del høyere enn veksten på nasjonalt nivå ( prosent), Oslo var blant de fire fylkene som hadde høyest vekst i perioden. Av bevilgningene fra Forskningsrådet går prosent til Oslo, mens prosent av landets SkatteFUNN-prosjekter skjer i fylket. På den annen side går en relativt liten andel av tilsagnene fra Innovasjon til Oslo kun prosent av bruttotilsagnene 4 prosent av nettotilsagnene. Det pågår i alt tre klyngeprosjekter med finan siering fra Norwegian Innovation Clusters i Oslo. Det ene er NCE-prosjekt Oslo Cancer Cluster som er et samarbeid mellom FoU-aktører bedrifter som arbeider med utvikling av medisinsk behandling av kreftpasienter, som involverer aktører i Osloregionen i hele Skandinavia. Ved siden av dette pågår det to Arenaprosjekter. Det ene er Oslo Med som arbeider med utvikling av produkter tjenester innenfor medisinsk teknoli inkluderer bedrifter i Oslo Akershus, men så aktører fra resten av landet. I tillegg er det fra 4 igangsatt et nytt prosjekt, Oslo Fashion Hub, som involverer bedrifter relatert til mote- tekstilindustrien i. Oslo har hele 5 forskningssentre under Forskningsrådets senterordninger. Dette dreier seg om ni SFF, fire SFI to FME. Disse er knyttet til fagmiljøene ved Universitetet i Oslo, instituttene helseforetakene. Oslo skårer høyt når det gjelder andel sysselsatte med høyere utdanning, ligger på det dobbelte av landsgjennomsnittet. Oslo skårer så meget høyt når det gjelder FoU-utgifter totalt, med 5 prosent over landsgjennomsnittet. Enda høyere skårer Oslo når det gjelder FoU-utgifter i universitets- høgskolesektoren med det tredobbelte av landsgjennomsnittet, noe som henger sammen med den sterke konsentrasjonen av UoH-insti tusjoner i byen. Når det gjelder FoU-intensiteten i næringslivet, ligger Oslo prosent over landsgjennomsnittet, men dette er betydelig mindre enn de tre fylkene som ligger høyest, nemlig Sør-Trøndelag, Akershus Buskerud. Andelen bedrifter med innovasjonsaktivitet ligger prosent over landsgjennomsnittet. Når det gjelder tilsagnene fra Innovasjon, er det en meget liten andel av disse som går til Oslo, kun,8 prosent av bruttotilsagnene,8 av nettotilsagnene. Av de tilsagnene som går til Oslo, er det en meget høy andel med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå, noe som er naturlig ut fra de virkemidlene som er tilgjengelige i Oslo, Oslo har særlig hatt uttelling på innovasjonslån, IFU/OFU landsdekkende etablerertilskudd. Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

13 5.5.4 Hedmark Tabell FoU- innovasjonsaktivitet i Hedmark i. FoU-utgifter etter sektor () Hedmark mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 8,5 Instituttsektoren 49,4 Næringslivet 77,4 Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 59,9 Totalt 5,4 FoU-aktivitet etter innbyggere () Hedmark FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 5 7 Finansiering av FoU innovasjon () Hedmark mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 48,7 Herav næringsrettet forskning 7,5 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 7, Innovasjon - brutto-tilsagn 45 6, Innovasjon - netto-tilsagn 7 5, Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor () Hedmark i kr Universitets- høgskolesektoren 74 Instituttsektoren 7 6 Næringslivet 7 9 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (4) Hedmark Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (4) GCE: Ingen NCE: Ingen Arena: Arena Heidner, Hamar Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Hedmark er blant fylkene med minst FoU-aktivitet med,4 prosent av landets samlede aktivitet. Høgskolen i Hedmark er fylkets eneste institusjon i universitets- høgskolesektoren, mens Sykehuset Innlandet HF er en viktig institusjon i helsesektoren har noe forskningsaktivitet. I perioden har det vært noen svingninger i FoU-aktiviteten, den lå noe høyere i 7 enn den gjør i. I perioden som helhet har det vært en svak økning i aktivitet på prosent, mens landet i samme periode har økt med prosent. Næringslivet er generelt preget av å ha lite FoUaktivitet, men det foregår noe blant annet i tilknytning til næringsmiddelindustrien i virksomhet knyttet til bioteknoli. Som det fremgår av figuren over faktisk FoU-aktivitet sammenliknet med forventet aktivitet, ligger aktiviteten betydelig lavere enn forventet for alle næringer. For næringslivet samlet ligger FoUaktiviteten på kun prosent av det en kunne forvente ut fra næringsstruktur. På bakgrunn av den lave FoU-aktiviteten i fylket mottar så fylket en relativt lav andel av bevilgningene fra Forskningsrådet,,7 prosent. Av Skatte FUNN-prosjekter har fylket en noe høyere andel med Figur 5.5. Hedmark utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU³ Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon² Hedmark FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet¹ FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

14 5.5.4 Hedmark Figur 5.5. Hedmark Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr Hedmark faktisk FoU Hedmark forventet FoU⁴ Olje gass High high low Low Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Bygg anlegg Handel (en gros) Transport Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5..4 Kilde: SSB/FoU-statistikk, bearbeidet av NIFU, prosent. Når det gjelder tilsagn fra Innovasjon, er situasjonen en del annerledes idet fylket i mottok 6 prosent av bruttotilsagnene 5 prosent av nettotilsagnene. Det er spesielt til landbruksformål at fylket har høye tilsagn. Det pågår ett Arena-prosjekt i fylket, Arena Heidner, som arbeider innen «blågrønn» bioteknoli med utvikling av produkter tjenester innenfor havbruks- landbruksbasert matproduksjon. Fylket skårer lavt på de viktigste indikatorene, spesielt kan det bemerkes at FoU-intensiteten i næringslivet er svært lav, så innovasjonsaktiviteten ligger en del under landsgjennomsnittet. Andel sysselsatte med høyere utdanning er så lav. Figur 5.5. Hedmark Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i. Prosent Fordeling av tilsagn fra Innovasjon : Hedmark Ordinære lån Kilde: Innovasjon Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. 4 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

15 5.5.5 Oppland Tabell FoU- innovasjonsaktivitet i Oppland i. FoU-utgifter etter sektor () Oppland mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren,7 Instituttsektoren 45, Næringslivet 77,8 Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 7, Totalt 6, FoU-aktivitet etter innbyggere () Oppland FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 8 7 Finansiering av FoU innovasjon () Oppland mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 58,9 Herav næringsrettet forskning 7, Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 44, Innovasjon - brutto-tilsagn 5,7 Innovasjon - netto-tilsagn 6 4, Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor () Oppland i kr Universitets- høgskolesektoren 9 74 Instituttsektoren 6 Næringslivet 47 9 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (4) Oppland Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (4) GCE: Ingen NCE: NCE Raufoss Arena: Helse i Valdres Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Oppland har, prosent av landets samlede FoUaktivitet. Fylket har to høgskoler; Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Gjøvik. SINTEF har et datterselskap på Raufoss SINTEF Raufoss Manufacturing, ellers finnes det noen mindre institutter i fylket. Fylket har innslag av noe FoU-intensivt næringsliv, dette er særlig knyttet til lettmetallmiljøet i Gjøvik/Toten-regionen, der man så har et NCEprosjekt, nemlig NCE Raufoss. Som det fremgår av figuren der faktisk FoU-aktivitet er sammenliknet med forventet aktivitet ut fra næringsstruktur, har fylket relativt mye FoU-aktivitet i industrien, mens det ligger betydelig under forventet nivå i andre næringer. Oppland mottok i,9 prosent av de samlede bevilgningene fra Forskningsrådet, mens fylket hadde prosent av SkatteFUNN-prosjektene. Fylket mottok 4 prosent av tilsagnene fra Innovasjon. Det pågår ett Arena-prosjekt i fylket, i4plastics, som har kommet i gang fra 4. Dette prosjektet er rettet mot plastbearbeidende industri i Innlandet. I perioden har FoU-aktiviteten vært relativt stabil med en realvekst på kun én prosent. Figur 5.5. Oppland utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU³ Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon² Oppland FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet¹ FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kapittel 5 x Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4 5

16 5.5.5 Oppland Figur Oppland Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr Oppland faktisk FoU Oppland forventet FoU⁴ Olje gass High high low Low Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Bygg anlegg Handel (en gros) Transport Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5..4 Kilde: SSB/FoU-statistikk, bearbeidet av NIFU Innovasjonsaktiviteten i næringslivet FoUintensiteten i næringslivet ligger noe under landsgjennomsnittet på henholdsvis prosent, mens andelen sysselsatte med høyere utdanning ligger relativt lavt på 56 prosent. Figur Oppland Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i. Prosent Fordeling av tilsagn fra Innovasjon : Oppland Ordinære lån Kilde: Innovasjon Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. 6 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

17 5.5.6 Buskerud Tabell FoU- innovasjonsaktivitet i Buskerud i. FoU-utgifter etter sektor () Buskerud mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 6,4 Instituttsektoren 48,4 Næringslivet 6 7,7 Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 6, Totalt 74,6 FoU-aktivitet etter innbyggere () Buskerud FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 7 Finansiering av FoU innovasjon () Buskerud mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 6,9 Herav næringsrettet forskning 49,4 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 88 4, Innovasjon - brutto-tilsagn 7,5 Innovasjon - netto-tilsagn,8 Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor () Buskerud i kr Universitets- høgskolesektoren 8 74 Instituttsektoren 6 Næringslivet 5 9 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (4) Buskerud Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (4) GCE: Ingen NCE: NCE Systems Engineering Kongsberg Arena: Electric Mobility Norway, Kongsberg, Subsey Valley i Buskerud Akershus Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Buskerud har,6 prosent av landets samlede FoU-aktivitet, andelene er svært små i universitets- høgskolesektoren instituttsektoren, mens fylket skiller seg ut ved at det har mye forskningsintensivt næringsliv. Fylket har 7,7 prosent av landets samlede FoU-aktivitet i næringslivet, noe som utgjør 9 prosent av all FoU i fylket. Ingen andre fylker har en så høy andel utført i næringslivet. Det er særlig industrien i Kongsberg som bidrar til dette, der man har flere større bedrifter med betydelig FoU-aktivitet, men så i Drammens regionen har man en del FoU-inten sivt næringsliv. FoU-intensiteten i næringslivet er meget høy, ca 7 prosent over landsgjennomsnittet på samme nivå som Akershus, det er bare Sør-Trøndelag som ligger høyere. Dette gjelder særlig innenfor medium lavteknolisk industri som bl.a. inkluderer metallvare- maskinindustrien som har et tyngdepunkt på Kongsberg. Innenfor disse næringene har fylket en meget sterk konsentrasjon av FoU-aktivitet som ligger nærmere tre ganger så høyt som forventet ut fra næringsstruktur. Fylket har én høgskole, den tidligere Høgskolen i Buskerud som nå er fusjonert med Høgskolen i Figur Buskerud utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU³ Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon² Buskerud FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet¹ FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4 7

18 5.5.6 Buskerud Figur Buskerud Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr Buskerud faktisk FoU Buskerud forventet FoU⁴ 5 4 Olje gass High high low Low Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Bygg anlegg Handel (en gros) Transport Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5..4 Kilde: SSB/FoU-statistikk, bearbeidet av NIFU Vestfold til Høgskolen i Buskerud Vestfold. Det drives så FoU-aktivitet ved Vestre Viken HF: Sykehuset i Buskerud. I tillegg foregår det FoU ved noen institutter museer, men dette har et relativt beskjedent omfang. FoU-aktiviteten har vært relativt stabil i perioden -, totalt sett har det vært en mindre realvekst på prosent. I gikk bare,9 prosent av bevilgningene fra Forskningsrådet til Buskerud, noe som skyldes at de institusjonelle FoU-miljøene er lite utbygget. Fylkets andel av SkatteFUNN-prosjekter var på 4, prosent, mens fylkets andel av tilsagn fra Innovasjon var på,5,8 prosent av henholdsvis brutto- nettotilsagnene. Fylket har særlig høye tilsagn på in novasjonslån rentestøtte. Fylket befinner seg noe under landsgjennomsnittet med hensyn til andel bedrifter med innovasjon. Fordi universitets- høgskolesektoren instituttsektoren er lite utbygget, skårer fylket meget lavt på FoU-ut- Figur Buskerud Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i. Prosent Fordeling av tilsagn fra Innovasjon : Buskerud Ordinære lån Kilde: Innovasjon Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. 8 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4

19 5.5.6 Buskerud gifter i universitets- høgskolesektoren. Andelen sysselsatte med høyere utdanning er på 75 prosent av landsgjennomsnittet. Det pågår i alt tre klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters i Buskerud. Det er ett NCE-prosjekt, NCE Systems Engineering, som er knyttet til bedriftene på Kongsberg som utvikler produserer innenfor maritim, subsea, bildeler, romfart forsvar. I tillegg pågår det to Arenaprosjekter. Det ene er Electric Mobility Norway på Kongsberg som arbeider innenfor elektrifisering av kjøretøyer utvikling av elbil-baserte samferdselsløsninger. Det andre prosjektet, Subsea Valley, inkluderer bedrifter både i Buskerud Akershus, er rettet mot videreutvikling av samarbeid mellom bedrifter som arbeider med utvikling av subsea-installasjoner. Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4 9

20 5.5.7 Vestfold Tabell FoU- innovasjonsaktivitet i Vestfold i. FoU-utgifter etter sektor () Vestfold mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 8,6 Instituttsektoren,7 Næringslivet 4,8 Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 59,9 Totalt 7,7 FoU-aktivitet etter innbyggere () Vestfold FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 7 Finansiering av FoU innovasjon () Vestfold mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 9,6 Herav næringsrettet forskning,8 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 5 4,8 Innovasjon - brutto-tilsagn 9, Innovasjon - netto-tilsagn 46,8 Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor () Vestfold i kr Universitets- høgskolesektoren 5 74 Instituttsektoren 5 6 Næringslivet 9 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (4) Vestfold Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (4) GCE: Ingen NCE: NCE Micro and Nanonoly Arena: Clean Water Norway - Vannklyngen, Vestfold Grenland Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Figur Vestfold utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU³ Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon² Vestfold FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet¹ FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Vestfold har,7 prosent av landets samlede FoUaktivitet, i likhet med Buskerud foregår den største andelen av FoU-aktiviteten i næringslivet. Fylkets nær ingsliv står for 4,8 prosent av landets samlede FoU-aktivitet i næringslivet. Dette skyldes at fylket har et stort innslag av høyteknolisk industri, særlig knyttet til mikro- nanoteknoli, med tyngde i Horten-området. I syd-fylket er det de senere år etablert et betydelig antall engineering-bedrifter rettet mot olje- gass-sektoren. I tillegg har fylket en del virksomhet innenfor IKT-relatert tjenesteyting. Samlet sett er FoU-aktiviteten i næringslivet slik man skulle forvente ut fra næringsstrukturen, men som det fremgår av figuren, er den faktiske aktiviteten en del over forventet for den høyteknoliske industrien, mens den ligger noe under for IKT faglig, vitenskapelig teknisk tjenesteyting. Den tidligere Høgskolen i Vestfold som nå er fusjonert med Høgskolen i Buskerud til Høgskolen i Buskerud Vestfold, er den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i fylket. Instituttsektoren er liten, men Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har en avdeling i Horten. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 4