5.4 Fylkesvise indikatorer for FoU og innovasjon (kun nett)

Transkript

1 5.4 Fylkesvise indikatorer for FoU innovasjon (kun nett) Innledning Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Raland Hordaland Sn Fjordane Møre Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kapittel 5 Hebe Gunnes, Tore Sandven, Olav R. Spilling

2

3 Innledning I dette kapitlet gis det en oversikt over FoU- innovasjonsaktiviteten i fylkene. Hoveddelen av datamaterialet gjelder FoU-aktivitet, for dette gis det oversikter både over samlet aktivitet innenfor de ulike sektorene hva som er de viktigste finansieringskildene. Dataene for fylkene sammenliknes så med de nasjonale tallene. Dessuten gis det en oversikt over hvordan fylkenes samlede FoU-aktivitet har utviklet seg i perioden 999. I tillegg inneholder oversiktene noe stoff om innovasjonsaktivitet bevilgninger fra Innovasjon, det oppsummeres hvilke aktiviteter som foregår i de enkelte fylker, som finansieres gjennom de ulike senterordninger klyngeprrammer. For hvert fylke er det tatt med en figur som viser fylkets profil på åtte utvalgte FoU- innovasjonsindikatorer sammenlignet med landet som helhet. Tallunderlaget til figurene finnes i tabell A... De åtte indikatorene er følgende: FoU-utgifter totalt FoU som andel av fylkets bruttoprodukt FoU-utgifter i universitets- høgskolesektoren FoU-intensitet i næringslivet (FoU-utgifter per sysselsatt) Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå Andel offentlig finansiering av FoU Andel sysselsatte med høyere utdanning De to første indikatorene er et uttrykk for det samlede omfanget av FoU-aktiviteten i fylket. Spesielt kan indikatoren «FoU som andel av fylkets bruttoprodukt» være aktuell på bakgrunn av det nasjonale målet om at samlet FoU-aktivitet skal utgjøre tre prosent av BNP innen. Når det gjelder FoU-aktiviteten i næringslivet, er det viktig å være klar over at de oppgitte dataene gjelder næringslivets egenutførte FoU. Kommentarene til hvilke næringer som har mye FoU-aktivitet, er basert på dette tar ikke hensyn til at mange næringer så kjøper FoU-tjenester fra andre aktører i betydelig omfang. Når beskrivelsen av de enkelte fylker leses, er det viktig å vurdere situasjonen i lys av strukturen i næringslivet i forskningsinstitusjonene i fylket. Spesielt fører organiseringen av universitets- høgskolesektoren instituttsektoren til store regionale forskjeller. Indikatoren «FoU-utgifter i universitets høgskolesektoren» vil derfor gi høye Høyt utdannede sysselsatte omfatter sysselsatte med universitets- høgskoleutdanning på lavere eller høyere nivå, inklusive sysselsatte med forskerutdanning tall i fylker der denne sektoren er godt utbygget, mens fylker med en lite utbygget sektor vil skåre lavt. Tilsvarende vil strukturen i næringslivet ha stor betydning for indikatoren «FoU-intensitet i næringslivet». Det er derfor viktig at indikatorene ikke oppfattes normativt, men som uttrykk for strukturelle forhold ved FoU-aktiviteten i fylket. Nytt i årets utgave er oversiktene over den langsiktige utviklingen av fylkenes samlede FoU-aktivitet, både i faste priser som andel av landets samlede aktivitet. Med en tidsserie som dekker perioden 999, gir dette gode muligheter for å vurdere den langsiktige utviklingen i fylkene. En annen nyhet i årets utgave er diagrammet som viser fordelingen av Forskningsrådets bevilgninger til næringsrettet forskning i fylkene, dette er sammenliknet med fordelingen på landsbasis. Gjennom dette fremkommer det hvilke områder den næringsrettede forskningen i fylkene er rettet mot. Merk at inndelingen i næringsområder i disse oversiktene viser til hvilke bransjer næringer som FoU-aktiviteten er relevant for, der FoU-aktiviteten kan føre til innovasjon. En oversikt over inndeling i næringsområder er gitt i tabell Merk at denne næringsinndelingen er forskjellig fra den inndelingen som ligger til grunn for analysen av FoU-aktiviteten i næringslivet. Som i fjorårets utgave bringer vi så denne gang et diagram som sammenlikner faktisk utført FoUaktivitet i næringslivet med den aktiviteten man kunne forvente ut fra næringsstrukturen i fylket. Dette er basert på samme metodikk som er benyttet i kapittel 5.. Den forventede verdien på FoU-aktiviteten i et fylke er den verdien man ville hatt dersom FoUaktiviteten i de enkelte næringer var jevnt fordelt på alle bedriftene i næringen, i analysen er forventet verdi beregnet ut fra sysselsettingen i de enkelte næringer. Avvikene mellom faktisk forventet FoUaktivitet gir dermed viktig informasjon om hvordan næringslivet organiserer sin FoU-aktivitet. (For nærmere forklaring, se kapittel 5..) Olje- gass-sektoren er ikke med i oversikten grunnet for få observasjoner når dataene brytes ned på fylkesnivå. Næringsinndelingen som brukes i denne analysen, er forklart i tabell Merk at denne inndelingen er forskjellig fra den som benyttes i analysen av Forskningsrådet bevilgninger til næringsrettet forskning. Forskningsrådets senterordninger, såkalte Centres of Excellence, er viktige i forsknings- innovasjonspolitikken. Dette gjelder Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), det er gitt en oversikt over hvor mange slike sentre det er i de enkelte fylkene. Siden vertsinstitusjonene for disse sentrene er ved universitetene Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

4 Innledning Tabell 5.4. Næringsinndeling som er benyttet som grunnlag for analyse av FoU-aktivitet i næringslivet. Næringsgruppe NACE Spesifisering Fiskeoppdrett. Fiskeoppdrett relaterte tjenester Bergverk 7 Utvinning av mineraler relaterte tjenester Olje gass Utvinning av råolje Utvinning av naturgass Relaterte tjenester Høyteknolisk industri Medium høyteknolisk industri Medium lavteknolisk industri Lavteknolisk industri Elektrisitet, vannforsyning Farmasøytiske råvarer preparater Datamaskiner elektroniske optiske produkter Luft- romfartøyer lignende utstyr Kjemikalier kjemiske produkter Elektrisk utstyr Maskiner utstyr Motorvner tilhengere Lokomotiver annet rullende materiell til jernbane sporvei Militære stridskjøretøy Andre transportmidler Kull raffinerte petroleumsprodukter Gummiprodukter Mineralske produkter Metaller Metallvarer unntatt maskiner utstyr Skip båter Møbler Annen industriproduksjon Reparasjon installasjon av maskiner utstyr Nærings- nytelsesmidler Drikkevarer Tobakksvarer Tekstiler Klær Lær lærvarer Trelast trevarer, unntatt møbler Papir papirvarer Trykking reproduksjon av innspilte opptak Elektrisitet (produksjon, overføring distribusjon) Gass (produksjon, overføring distribusjon) Damp- varmtvannsforsyning Vann (uttak, rensing distribusjon) Avfallshåndtering gjenvinning Andre miljøtjenester Oppføring av bygninger Anleggsvirksomhet Spesialisert bygge- svirksomhet Handel (en gros) 46 Engroshandel inkl. handel med spesialmaskiner utstyr 49 5 lagring, Inkl. tjenester i tilknytning til transport Informasjon kommunikasjon Finans, forsikring, eiendom Faglig, vitenskapelig teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting annet Forlagsvirksomhet Film-, video- fjernsynsprramproduksjon, musikk lydopptak Radio- fjernsynskringkasting Telekommunikasjon IKT-tjenester Informasjonstjenester Finansieringsvirksomhet Forsikring Tjenester tilknyttet finansiering forsikring Eiendomsvirksomhet Juridisk regnskapsmessig tjenesteyting Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning Arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet mm Forsknings- utviklingsarbeid Annonse- reklamevirksomhet, markedsundersøkelser Annen faglig, vitenskapelig teknisk virksomhet de sentrale forskningsinstituttene, er de aller fleste lokalisert til universitetsbyene en stor andel av dem i Oslo Trondheim. Opplysningene gjelder per 5. I tillegg gis det en oversikt over pågående prosjekter i klyngeprrammet Norwegian Innovation Clusters som yter støtte til klyngeprosjekter på tre nivåer: GCE (Global Centres of Expertise), NCE (Norwegian Centres of Expertise) Arena. (For en nærmere omtale av prrammet, se fokusboks på s. 8 i 4-utgaven.) Formålet med prrammet er å stimulere utviklingen i nye etablerte næringsklynger for å øke innovasjonsaktiviteten styrke konkurranseevnen nasjonalt internasjonalt. Prosjekter som gis støtte gjennom prrammet, representerer en viktig indikator på hvor vi har et dynamisk næringsliv. Den regionale fordelingen av disse prosjektene er helt annerledes enn fordelingen av forskningssentrene. Oversikten inkluderer alle prosjekter som er aktive i 5, inklusive de prosjektene som ble innvilget våren 5. For noen av de oppførte prosjektene er 5 det siste året de har finansiering fra klyngeprrammet. Svalbard er ikke tatt med i denne fremstillingen. For flere av indikatorene har vi imidlertid tall for Svalbard, se nærmere i A..tabellene. FoU-utgifter for Svalbard utgjorde millioner kroner i, dette er litt mindre enn i Finnmark, der de var på 9 millioner kroner. Tabell 5.4. Næringsinndeling benyttet i analysen av fordeling av bevilgninger fra Forskningsrådet til næringsrettet forskning*). Næringsområde Fiskeri havbruk Sk trebruk Landbruk Næringsmiddelindustri Olje gass Energi Prosess- foredlingsindustri Vareproduserende industri Kunnskaps-, teknoli- IKT-næringen, bergverksdrift samferdsel Farmasi, medisin bioteknoli Annet: - Finans, bank eiendom - Reiseliv varehandel - Media kultur - Annen tjenesteyting Gjelder forskningsprosjekter som er relevante for næringslivet som kan føre til innovasjon. Forskningen utføres både av næringslivet, forskningsinstitutter UoH-institusjoner. Næringsområdene angir de næringer der resultatene av forskningen kommer til anvendelse. Kilde: Kodeplan 4. Prosjektmerkinger. s Forskningsråd 4 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

5 5.4. Østfold Tabell 5.4. FoU- innovasjonsaktivitet i Østfold i. FoU-utgifter etter sektor () Østfold (mill. kr) Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 67,4 Instituttsektoren 54,9 Næringslivet 459, Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 58,7 Totalt 88,7 FoU-aktivitet etter innbyggere () Østfold FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 6 8 Finansiering av FoU innovasjon (4) Østfold mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 69, Herav næringsrettet forskning 57,5 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 45,6 Innovasjon - brutto-tilsagn 5, Innovasjon - netto-tilsagn 57, Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor (4) Østfold i kr Universitets- høgskolesektoren 89 Instituttsektoren 9 49 Næringslivet 9 49 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (5) Østfold Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen 8 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (5) GCE: Ingen NCE: NCE Smart Energy Markets Arena: Ingen Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Østfold har en relativt liten andel av landets samlede FoU-aktivitet,,7 prosent. Næringslivet instituttsektoren er de to største FoU-sektorene, Institutt for energiteknikk med Halden-reaktoren er blant de sentrale FoU-aktørene. Høgskolen i Østfold er eneste institusjon i universitets- høgskolesektoren. I perioden 999 hadde fylket først en sterk vekst med nesten en dobling av aktivitetene i faste priser frem til 5, deretter har det vært en betydelig tilbakegang. I tiårsperioden fra har fylket hatt en realnedgang i samlet FoU-aktivitet på prosent, dette er den svakeste utviklingen blant landets fylker. Tilbakegangen skyldes en betydelig nedtrapping av FoU-aktiviteten i næringslivet. Fylkets lave FoU-aktivitet avspeiler seg i lave bevilgninger fra Forskningsrådet. Disse var på til sammen 69 millioner kroner i 4, noe som utgjorde, prosent av Forskningsrådets samlede bevilgninger. Det meste av disse bevilgningene går til næringslivet, det er prosess- foredlingsindustrien som er største mottaker av midlene. Figur 5.4. Østfold utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon³ Østfold Bruttoprodukt for. FoU-utgifter totalt,,, Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet² FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5 5

6 5.4. Østfold Figur 5.4. FoU-aktitvitet i Østfold 999. Mill. kr Totale FoU-utgifter i faste -priser (mill. kr),,5,,5,,5, FoU-utgifter i fylket som prosentandel av totale FoU-utgifter Når det gjelder prosjekter støttet gjennom Skatte- FUNN, har fylket en noe større andel, denne utgjør,6 prosent av landets samlede aktivitet. Østfold mottok i 4 vel prosent av Innovasjon s brutto- nettotilsagn. Andelen av tilsagnene med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå ligger en del under landsgjennomsnittet. Som det fremgår av figuren for fordeling av tilsagnene, går en meget stor andel av midlene fra Innovasjon til landbruksformål. Det pågår ett klyngeprosjekt med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters i fylket, dette gjelder NCE-prosjektet Smart Energy Markets i Halden som er rettet mot utvikling av systemer for energihandel. Næringslivet i Østfold ligger noe under landsgjennomsnittet når det gjelder innovasjonsaktivitet, FoU-intensiteten er svært lav ligger på bare 4 prosent av det nasjonale gjennomsnittet. Dette må sees i sammenheng med næringsstrukturen i fylket, som blant annet er preget av næringsmiddelindustri, mekanisk industri en del prosessindustri, mens det er begrenset innslag av mer FoU-intensive næringer. Som det ellers fremgår av figuren som viser FoUaktiviteten for de ulike næringene, er FoU-aktiviteten relativt høy for medium høyteknolisk industri ligger på forventet nivå, mens den ligger betydelig under for de øvrige delene av industrien. Samlet sett ligger næringslivets egenutførte FoU-aktivitet på litt over halvparten (5 prosent) av det som kan forventes ut fra næringsstrukturen. Siden universitets- høgskolesektoren er svakt utviklet i fylket, følger det at FoU-utgifter i denne sektoren ligger svært lavt, på 7 prosent av landsgjennomsnittet. Andelen offentlig finansiering av FoU er lav. Utdanningsnivået i fylket er relativt lavt. Figur 5.4. Østfold Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr 5 Faktisk FoU Forventet FoU 5 5 High high low Low Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Handel (en gros) Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Olje- gassektoren ikke inkludert Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

7 5.4. Østfold Figur Østfold Fordeling av bevilgninger fra Forskningsrådet til næringsrettet forskning Østfold Landbruk Energinæring Fiskeri havbruk Næringsmiddelindustri Sk trebruk Vareprod. industri Prosess foredl. industri Farmasi medisin biotek samf bergv. Kunnskap, IKT Annet Figur Østfold Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i Østfold Ordinære lån Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. Kilde: Innovasjon Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5 7

8 5.4. Akershus Tabell FoU- innovasjonsaktivitet i Akershus i. FoU-utgifter etter sektor () Akershus mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 746 4,7 Instituttsektoren 6,7 Næringslivet 678 6, Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 5,8 Totalt 6 455,7 FoU-aktivitet etter innbyggere () Akershus FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 7 8 Finansiering av FoU innovasjon (4) Akershus mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 4, Herav næringsrettet forskning 77 9,9 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 86, Innovasjon - brutto-tilsagn, Innovasjon - netto-tilsagn 89,5 Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor (4) Akershus i kr Universitets- høgskolesektoren Instituttsektoren 4 49 Næringslivet 4 49 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (5) Akershus Sentre for fremragende forskning (SFF) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 8 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (5) GCE: Ingen NCE: NCE Oslo Cancer Cluster, NCE Health Technoly Arena: Subsey Valley (Buskerud Akershus) Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Figur Akershus utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon³ Akershus Bruttoprodukt for. FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet² FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Akershus har prosent av landets samlede FoUutgifter er dermed det tredje største fylket målt i FoU-aktivitet, bare Oslo Sør-Trøndelag er større. Det er særlig innenfor instituttsektoren næringslivet at fylket står sterkt med henholdsvis 7 6 prosent, mens det står noe svakere når det gjelder universitets- høgskolesektoren, med 6 prosent. I perioden 999 har fylkets FoU-aktivitet målt i faste priser gått noe opp ned. Fylket hadde den høyeste andelen av landets FoU-aktivitet i på nesten 8 prosent. Etter det var det først en sterk tilbakegang, noe som skyldes at Telenor foretok en betydelig nedtrapping omorganisering av sin FoUaktivitet i blant annet avviklet sin FoUavdeling på Kjeller. Senere har det vært vekst i fylkets FoU-aktivitet frem til, hvoretter det igjen har vært en tilbakegang. I perioden har fylket hatt en realvekst i FoU-aktiviteten på 7 prosent. Dette ligger noe under landsgjennomsnittet ( prosent). Den svakere veksten innebærer at fylket har blitt passert av Sør-Trøndelag når det gjelder andelen av landets samlede FoU-aktivitet. 8 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

9 5.4. Akershus Figur FoU-aktitvitet i Akershus 999. Mill. kr Totale FoU-utgifter i faste -priser (mill. kr) 8 FoU-utgifter i fylket som prosentandel av totale FoU-utgifter De viktigste universitets- høgskoleinstitusjonene er NMBU på Ås, Universitetsstudiene på Kjeller deler av Høgskolen i Oslo Akershus. Det finnes flere større forskningsinstitutter i fylket, blant annet NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi som ble opprettet. juli 5 basert på en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Norsk institutt for sk landskap. Dette instituttet er lokalisert på Ås, men har så mindre avdelinger andre steder i landet. Det kan så nevnes at Nofima, som har hovedkontor i Tromsø, har en avdeling på Ås. På Kjeller finnes blant annet Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk, Norsk institutt for luftforskning NORSAR. I tillegg har man Simula Research Laboratory på Fornebu. Blant helseforetakene har vi blant annet Akershus universitetssykehus Sunnaas sykehus. Fylket har en forholdsvis stor andel av landets FoU-intensive næringsliv, de viktigste sektorene er IKT faglig, vitenskapelig teknisk tjenesteyting. Fylket har så en del innslag av andre teknolibedrifter. Dette næringslivet er særlig konsentrert i Asker Bærum, rundt 8 prosent av næringslivets FoU-aktivitet i fylket skjer i disse to kommunene. I de nevnte næringene har man så en betydelig høyere FoU-aktivitet enn det disse næringene har i gjennomsnitt i hele landet. Den faktiske FoU-aktiviteten ligger 66 prosent over det en skulle forvente ut fra næringsstrukturen, som det fremgår av figuren over fordelingen av næringslivets FoU, er det særlig i IKT faglig/vitenskapelig tjenesteyting at man har en sterk konsentrasjon. Næringslivet ligger 44 prosent over landsgjennomsnittet med hensyn til FoU-intensitet, mens andelen bedrifter med innovasjon ligger 7 prosent over landsgjennomsnittet. Utdanningsnivået i fylket ligger 7 prosent over nivået for totalt. 4 prosent av de samlede bevilgningene fra Forskningsrådet går til Akershus, dette er på samme nivå som fylkets andel av landets samlede FoU-aktivitet. Når det gjelder bevilgninger til næringsrettet Figur Akershus Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr Akershus faktisk FoU Akershus forventet FoU 6 4 High high Olje- gassektoren ikke inkludert low Low Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Handel (en gros) Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5.. Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5 9

10 5.4. Akershus Figur Akershus Fordeling av bevilgninger fra Forskningsrådet til næringsrettet forskning 4. 5 Østfold Akershus 5 5 Olje, gass Landbruk Energinæring Fiskeri havbruk Næringsmiddelindustri Sk trebruk Vareprod. foredl.- medisin Prosess- Farmasi industri industri biotek samf bergv. Kunnskap, IKT Annet forskning fra Forskningsrådet, er andelen av de samlede bevilgninger en del høyere, på prosent. Nærmere prosent av disse bevilgningene går til landbruksrettet forskning, noe som henger sammen med de landsbruksrettede fagmiljøene på Ås. prosent av landets SkatteFUNN-prosjekter skjer i fylket. På grunn av fylkets sentrale lokalisering er bevilgningene gjennom Innovasjon relativt små, i 4 utgjorde disse,,5 av de samlede tilsagnene. Sammenliknet med landet for øvrig har fylket en særlig høy andel innovasjonslån rentestøtte. Akershus har seks forskningssentre under Forsknings rådets senterordninger, det dreier seg om to SFF, tre SFI ett FME. Disse er knyttet til Universitetet for miljø biovitenskap i Ås, Institutt for energiteknikk på Kjeller Simula Research Laboratory på Fornebu. Det pågår to NCE-prosjekter i fylket, det ene er Oslo Cancer Cluster som har base på Lysaker som gjelder bedrifter forskningsmiljøer både i Osloregionen i hele Skandinavia, som arbeider med utvikling av medisinsk behandling av kreftpasienter. Figur 5.4. Akershus Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i Akershus Ordinære lån Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. Kilde: Innovasjon Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

11 5.4. Akershus Det andre er NCE Health Technoly (tidligere Arena prosjektet Oslo Med) som involverer bedrifter i Oslo Akershus som arbeider med utvikling av produkter tjenester innenfor medisinsk teknoli. I tillegg pågår det et Arenaprosjekt i fylket, det er Subsea Valley som gjelder bedrifter i Buskerud Akershus er rettet mot samarbeid mellom bedrifter som arbeider med subsea-installasjoner. FoU-aktiviteten i fylket ligger noe over landsgjennomsnittet, både målt i utgifter som andel av fylkets bruttoprodukt. Siden universitets- høgskolesektoren i fylket relativt sett ikke er så sterkt utbygget, ligger FoU-aktiviteten i denne sektoren relativ lavt utgjør bare 4 prosent av landsgjennomsnittet. I motsetning til dette er FoUintensiteten i nærings livet relativt høy, 46 prosent over landsgjennomsnittet. Andelen av befolkningen med høyere utdanning ligger så en del over landsgjennomsnittet. Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

12 5.4. Oslo Tabell FoU- innovasjonsaktivitet i Oslo i. FoU-utgifter etter sektor () Oslo mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 6 5 7,8 Instituttsektoren 5 9, Næringslivet ,5 Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 7 49,9 Totalt 5 4, FoU-aktivitet etter innbyggere () Oslo FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 4 8 Finansiering av FoU innovasjon (4) Oslo mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 5 9,8 Herav næringsrettet forskning 79 8,8 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 68,9 Innovasjon - brutto-tilsagn, Innovasjon - netto-tilsagn 7 4, Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor (4) Oslo i kr Universitets- høgskolesektoren 89 Instituttsektoren 49 Næringslivet Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (5) Oslo Sentre for fremragende forskning (SFF) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 8 8 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (5) GCE: Ingen NCE: NCE Oslo Cancer Cluster, NCE Health Technoly Arena: Oslo Ed Cluster, Norwegian Fasion Hub Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Figur 5.4. Oslo utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon³ Oslo Bruttoprodukt for. FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet² FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Oslo er landets viktigste senter for FoU-aktivitet med prosent av landets samlede aktivitet, denne andelen har ligget nokså stabilt på dette nivået de siste årene. Konsentrasjonen gjelder alle de fire forskningsutførende sektorene, høyest er andelen for helseforetakene med 5 prosent, mens andelen er på 8 prosent for universitets- høgskolesektoren, 9 prosent for instituttsektoren 6 prosent for næringslivet. Oslos andel av landets samlede FoU-aktivitet har ligget nokså stabilt på prosent de siste årene. I perioden har det vært en realvekst i Oslos FoUaktivitet på 5 prosent, dette er en del høyere enn landsgjennomsnittet på prosent, Oslo er blant fylkene med høyest vekst. Oslos sterke posisjon med hensyn til FoU-aktivitet henger sammen med den nasjonale organiseringen i de ulike sektorene. Universitetet i Oslo er landets eldste største universitet (men blir det neststørste når NTNU har gjennomført den planlagte fusjonen), i tillegg har man Høgskolen i Oslo Akershus som er landets største statlige høgskole, samt en rekke andre vitenskapelige private høgskoler. Landets største universitetssykehus Oslo universitetssykehus er lokalisert her har de lengste forskningstradisjon- Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

13 5.4. Oslo Figur 5.4. FoU-aktitvitet i Oslo 999. Mill. kr Totale FoU-utgifter i faste -priser (mill. kr) 5 FoU-utgifter i fylket som prosentandel av totale FoU-utgifter ene. Også i instituttsektoren er det flere sentrale miljøer, av de største kan nevnes SINTEF, FHI (Nasjonalt folkehelseinstitutt), NGI (s geotekniske institutt), NIVA (Norsk institutt for vannforskning), Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Veterinærinstituttet (som skal flytte til Ås) Statistisk Sentralbyrå. Mange av forskningssentrene under Forskningsrådets senterordninger er knyttet til forskningsmiljøer i Oslo Næringsstrukturen i Oslo er preget av et høyt innslag av relativt FoU-intensive virksomheter. Den i særklasse viktigste næringen i denne sammenheng er IKT-næringen som alene har FoU-aktivitet på godt over to milliarder kroner. Også virksomheter innenfor forretningsmessig tjenesteyting finans forsikring er viktige. Ved siden av dette er det betydelig FoU-aktivitet innenfor høyteknolisk næringsliv som kjemisk farmasøytisk industri. Samtidig kan det være verdt å merke seg at konsentrasjonen av næringslivets FoU-aktivitet til Oslo ikke er spesielt mye høyere enn det som kan forventes ut fra næringsstrukturen; den ligger bare prosent over således betydelig lavere enn i de andre fylkene med høy konsentrasjon av næringslivets FoU (Sør-Trøndelag, Akershus, Buskerud Telemark). Det er særlig i høyteknolisk industri (farmasøytisk) at konsentrasjonen til Oslo ligger en del over forventet, mens IKT-næringen faktisk ligger noe under forventet. Av de samlede bevilgningene fra Forskningsrådet går prosent til Oslo, mens andelen av bevilgningene til næringsrettet forskning ligger en del lavere på 8,8 prosent. prosent av landets SkatteFUNNprosjekter skjer i fylket. På den annen side går en relativt liten andel av tilsagnene fra Innovasjon til Oslo kun prosent av bruttotilsagnene 4 prosent av nettotilsagnene. Det foregår i alt fire klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters i Oslo; to NCE-prosjekter to Arena. NCE Oslo Cancer Figur 5.4. Oslo Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr 5 5 Oslo faktisk FoU Oslo forventet FoU 5 High high low Low Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Handel (en gros) Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Kapittel 5 x Olje- gassektoren ikke inkludert. Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5.. Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

14 5.4. Oslo Figur Oslo Fordeling av bevilgninger fra Forskningsrådet til næringsrettet forskning 4. 5 Oslo 5 5 Olje, gass Landbruk Energinæring Fiskeri havbruk Næringsmiddelindustri Sk trebruk Vareprod. foredl.- medisin Prosess- Farmasi industri industri biotek samf bergv. Kunnskap, IKT Annet t Cluster er et samarbeid mellom FoU-aktører bedrifter som arbeider med utvikling av medisinsk behandling av kreftpasienter, involverer aktører i Osloregionen i hele Skandinavia. Det andre NCEprosjektet er NCE Health Technoly (tidligere Arenaprosjektet Oslo Med) som arbeider med utvikling av produkter tjenester innenfor medisinsk teknoli. Dette inkluderer bedrifter i Oslo Akershus, men så aktører fra resten av landet. De to Arena-prosjektene er Oslo Fashion Hub, som involverer bedrifter relatert til mote- tekstilindustrien i, Oslo Ed Cluster, som arbei- der med utvikling kommersialisering av norske læringsteknolier. Oslo har hele forskningssentre under Forskningsrådets senterordninger. Dette dreier seg om ti SFF, åtte SFI to FME. Disse er knyttet til fagmiljøene ved Universitetet i Oslo, instituttene helseforetakene. I tillegg er ett av sentrene forankret i næringslivet, det gjelder et IKT-relatert prosjekt ledet av Microsoft Development. Til tross for dette store antallet er det imidlertid ikke Oslo som har flest forskningssentre. Sør-Trøndelag, det vil si Trondheim, har i Figur Oslo Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i Oslo Ordinære lån Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. Kilde: Innovasjon 4 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

15 5.4. Oslo alt 5 sentre. Forskjellen skyldes at Trondheim har flere SFI-er. Oslo skårer høyt når det gjelder andel sysselsatte med høyere utdanning ligger på det dobbelte av landsgjennomsnittet. Oslo skårer så meget høyt når det gjelder FoU-utgifter totalt med nærmere 5 prosent over landsgjennomsnittet. Enda høyere skårer Oslo når det gjelder FoU-utgifter per innbygger i universitets- høgskolesektoren med det tredobbelte av landsgjennomsnittet, noe som henger sammen med den sterke konsentrasjonen av universitets- høgskoleinstitusjoner i byen. Når det gjelder FoU-intensiteten i næringslivet, ligger så Oslo meget høyt med nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet. Dette er litt under Sør-Trøndelag som ligger høyest. Andelen bedrifter med innovasjonsaktivitet er 6 prosent over landsgjennomsnittet. Når det gjelder tilsagnene fra Innovasjon, er det naturlig nok en liten andel av disse som går til Oslo, det gjelder kun, prosent av bruttotilsagnene 4, prosent av nettotilsagnene. Av de tilsagnene som går til Oslo, er det en meget høy andel med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå, noe som er naturlig ut fra de virkemidlene som er tilgjengelige i Oslo. Oslo har særlig hatt uttelling på innovasjonslån, IFU/OFU landsdekkende etablerertilskudd. Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5 5

16 5.4.4 Hedmark Tabell FoU- innovasjonsaktivitet i Hedmark i. FoU-utgifter etter sektor () Hedmark mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 5,7 Instituttsektoren 5,4 Næringslivet 99,4 Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 56,6 Totalt 64,5 FoU-aktivitet etter innbyggere () Hedmark FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 6 8 Finansiering av FoU innovasjon () Hedmark mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 4,5 Herav næringsrettet forskning,6 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 9, Innovasjon - brutto-tilsagn 87 5,9 Innovasjon - netto-tilsagn 5 4,9 Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor (4) Hedmark i kr Universitets- høgskolesektoren 7 89 Instituttsektoren 7 49 Næringslivet Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (5) Hedmark Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen 8 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (5) GCE: Ingen NCE: Ingen Arena: Arena Heidner Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Hedmark er blant fylkene med minst FoU-aktivitet med,5 prosent av landets samlede aktivitet. Høgskolen i Hedmark er fylkets eneste institusjon i universitets- høgskolesektoren, mens Sykehuset Innlandet HF er en viktig institusjon i helsesektoren har noe forskningsaktivitet. Utviklingen i FoU-aktiviteten har vært noe ujevn i perioden fra 999, med sterk vekst de første årene, deretter en stabil eller stagnerende utvikling, for så å vokse litt de siste årene. I perioden har det vært en realvekst på 4 prosent, noe som er en del under det nasjonale gjennomsnittet ( prosent). Næringslivet er generelt preget av å ha lite FoUaktivitet, men det foregår noe blant annet i tilknytning til næringsmiddelindustrien i virksomhet knyttet til bioteknoli. Som det fremgår av figuren over faktisk FoU-aktivitet sammenliknet med forventet aktivitet, ligger aktiviteten betydelig lavere enn forventet for alle næringer. For næringslivet samlet ligger FoUaktiviteten på kun 7 prosent av det en kunne forvente ut fra næringsstruktur. På bakgrunn av den lave FoU-aktiviteten mottar så fylket en relativt lav andel av bevilgningene for Forskningsrådet, nemlig på,5 prosent. Av Skatte- FUNN-prosjekter har fylket en noe høyere andel med, prosent. Når det gjelder tilsagn fra Innovasjon, er situasjonen en del annerledes, idet fylket i 4 mottok 6 prosent av bruttotilsagnene 5 prosent av nettotilsagnene. Det er spesielt til landbruksformål at fylket har høye tilsagn. Det samme gjelder bevilgningene til næringsrettet forskning fra Forskningsrådet, over 7 prosent av disse gikk i 4 til landbruksformål. Det foregår ett Arena-prosjekt i fylket, Arena Heidner, som arbeider innenfor «blågrønn» bioteknoli med utvikling av produkter tjenester innenfor havbruks- landbruksbasert matproduksjon. Fylket skårer lavt på de viktigste indikatorene, spesielt kan det bemerkes at FoU-intensiteten i næringslivet er svært lav, Hedmark er nest lavest blant landets fylker. Også innovasjonsaktiviteten ligger en del under landsgjennomsnittet. Andel sysselsatte med høyere utdanning er så lav. 6 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

17 5.4.4 Hedmark Figur Hedmark utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU FoU-utgifter totalt FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ FoUutgifter i UoHsektoren Figur FoU-aktitvitet i Hedmark 999. Mill. kr 5 5 5,6,5,4,,, Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon³ Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU-intensitet i næringslivet² Totale FoU-utgifter i faste -priser (mill. kr), FoU-utgifter i fylket som prosentandel av totale FoU-utgifter Oslo Hedmark Bruttoprodukt for. FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Figur Hedmark Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr Hedmark faktisk FoU Hedmark forventet FoU High high Olje- gassektoren ikke inkludert. low Low Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Handel (en gros) Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5.. Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5 7

18 5.4.4 Hedmark Figur Hedmark Fordeling av bevilgninger fra Forskningsrådet til næringsrettet forskning Hedmark Olje, gass Landbruk Energinæring Fiskeri havbruk Næringsmiddelindustri Sk trebruk Vareprod. foredl.- medisin Prosess- Farmasi industri industri biotek samf bergv. Kunnskap, IKT Annet Figur 5.4. Hedmark Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i Hedmark Ordinære lån Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. Kilde: Innovasjon 8 Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

19 5.4.5 Oppland Tabell FoU- innovasjonsaktivitet i Oppland i. FoU-utgifter etter sektor () Oppland mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 9,7 Instituttsektoren 88,5 Næringslivet 4,8 Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 7, Totalt 77,4 FoU-aktivitet etter innbyggere () Oppland FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 8 8 Finansiering av FoU innovasjon (4) Oppland mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 59,8 Herav næringsrettet forskning 6,7 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 4,8 Innovasjon - brutto-tilsagn 6, Innovasjon - netto-tilsagn 7 5, Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor (4) Oppland i kr Universitets- høgskolesektoren Instituttsektoren 6 49 Næringslivet 7 49 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (5) Oppland Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 8 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (5) GCE: Ingen NCE: NCE Raufoss Arena: i4plastics Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Oppland har,4 prosent av landets samlede FoUaktivitet, andelen har variert noe rundt dette nivået på hele -tallet. Det var en fallende tendens frem til 9 deretter noe vekst. Utviklingen innebærer at det ikke har vært noen realvekst i fylkets FoU i perioden (- prosent), mens det på landsbasis har vært en realvekst på prosent, slik at fylket har stagnert sammenliknet med resten av landet. Fylket har to høgskoler; Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Gjøvik, hvorav sistnevnte er vedtatt fusjonert med NTNU. SINTEF har et datterselskap på Raufoss SINTEF Raufoss Manufacturing, ellers finnes det noen mindre institutter i fylket. Fylket har innslag av noe FoU-intensivt næringsliv, dette er særlig knyttet til lettmetallmiljøet i Gjøvik/Toten-regionen der man så har et NCEprosjekt, NCE Raufoss. Fylket har så fått tildelt et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som er ledet av SINTEF Raufoss Manufacturing. Som det fremgår av figuren der faktisk FoU-aktivitet er sammenliknet med forventet aktivitet ut fra næringsstruktur, har fylket relativt mye FoU-aktivitet i industrien, i de viktigste delene av industrien ligger FoUaktiviteten betydelig over det forventede. Innenfor Figur 5.4. Oppland utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon³ Oslo Oppland Bruttoprodukt for. FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet² FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5 9

20 5.4.5 Oppland Figur 5.4. FoU-aktitvitet i Oppland 999. Mill. kr Totale FoU-utgifter i faste -priser (mill. kr),,5,,5, FoU-utgifter i fylket som prosentandel av totale FoU-utgifter Figur 5.4. Oppland Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr Oppland faktisk FoU Oppland forventet FoU High high low Low IKT ligger derimot FoU-aktiviteten betydelig under det forventede. Oppland mottok i 4,8 prosent av de samlede bevilgningene fra Forskningsrådet, mens fylket hadde,8 prosent av SkatteFUNN-prosjektene. Fylket mottok henholdsvis 5 prosent av brutto- nettotilsagnene fra Innovasjon. Det pågår ett Arena-prosjekt i fylket, i4plastics. Dette prosjektet er rettet mot plastbearbeidende industri i Innlandet. Innovasjonsaktiviteten i næringslivet ligger noe under landsgjennomsnittet på 87 prosent, mens FoUintensiteten i næringslivet er lav ligger på 5 prosent av landsgjennomsnittet. Også andelen sysselsatte med høyere utdanning ligger relativt lavt på 56 prosent. Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Handel (en gros) Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Olje- gassektoren ikke inkludert. Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5.. Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

21 5.4.5 Oppland Figur Oppland Fordeling av bevilgninger fra Forskningsrådet til næringsrettet forskning Oppland 4 Olje, gass Landbruk Energinæring Fiskeri havbruk Næringsmiddelindustri Sk trebruk Vareprod. foredl.- medisin Prosess- Farmasi industri industri biotek samf bergv. Kunnskap, IKT Annet Figur Oppland Fordeling av tilsagn fra Innovasjon i Oppland Ordinære lån Risikolån Lånebeløp for Garanti rentestøtte Innovasjonslån Fiskeriformål Landbruksformål IFU/OFU Landsd. etablerertilskudd miljøtekn. gen/ fylk/sentr. Kilde: Innovasjon Kapittel 5 x Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

22 5.4.6 Buskerud Tabell FoU- innovasjonsaktivitet i Buskerud i. FoU-utgifter etter sektor () Buskerud mill. kr Andel av (%) Universitets- høgskolesektoren 68,4 Instituttsektoren 5,4 Næringslivet 8 8, Helseforetak (inngår i UoH- instituttsektor) 7, Totalt 9,8 FoU-aktivitet etter innbyggere () Buskerud FoU i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 8 Finansiering av FoU innovasjon (4) Buskerud mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 7, Herav næringsrettet forskning 58,5 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 64,8 Innovasjon - brutto-tilsagn 65,5 Innovasjon - netto-tilsagn,9 Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode sektor (4) Buskerud i kr Universitets- høgskolesektoren 9 89 Instituttsektoren 49 Næringslivet 7 49 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (5) Buskerud Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen 8 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (5) GCE: Ingen NCE: NCE Systems Engineering Kongsberg Arena: Electric Mobility Norway (Kongsberg), Subsey Valley (Buskerud Akershus) Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen s forskningsråd, Innovasjon Buskerud har,8 prosent av landets samlede FoUaktivitet. Andelene er svært små i universitets- høgskolesektoren instituttsektoren, mens fylket skiller seg ut ved at det har mye FoU-intensivt næringsliv. Fylket har 8 prosent av landets samlede FoU-aktivitet i næringslivet, næringslivets FoUaktivitet utgjør hele 94 prosent av all FoU i fylket. Ingen andre fylker har en så høy andel FoU utført i næringslivet. Det er særlig industrien i Kongsberg som bidrar til dette, der man har flere større bedrifter med betydelig FoU-aktivitet, men så i Drammensregionen har man en del FoU-intensivt næringsliv. Fylkets FoU-aktivitet har variert en del på -tallet. Målt i faste priser nådde den et relativt høyt nivå i, deretter var det nedgang frem til 9 så vekst. I perioden har fylket hatt en svak realvekst på 6 prosent, her ligger man en del under utviklingen på landsbasis, der realveksten har vært på prosent. FoU-intensiteten i næringslivet er høy, 5 prosent over landsgjennomsnittet, det er bare Oslo Sør- Trøndelag som ligger høyere. Dette gjelder særlig innenfor medium høyteknolisk medium lavteknolisk industri som blant annet inkluderer metall- vare- maskinindustrien som har et tyngdepunkt på Kongsberg. Innenfor disse næringene har fylket en meget sterk konsentrasjon av FoU-aktivitet, den er nærmere tre ganger så høy som forventet ut fra nærings struktur. Samlet sett ligger næringslivets FoUaktivitet 66 prosent høyere enn det som kan forventes ut fra næringsstrukturen. Fylket har én høgskole, den tidligere Høgskolen i Buskerud som er fusjonert med Høgskolen i Vestfold til Høgskolen i Buskerud Vestfold. Det drives så FoU-aktivitet ved Vestre Viken HF sykehuset i Buskerud. I tillegg foregår det FoU ved noen institutter museer, men dette har et relativt beskjedent omfang. I 4 gikk bare, prosent av bevilgningene fra Forskningsrådet til Buskerud, noe som skyldes at de institusjonelle FoU-miljøene er lite utbygget. Av Forskningsrådets bevilgninger til næringsrettet forskning i fylket er en betydelig andel rettet mot vareproduserende industri IKT. Fylkets andel av SkatteFUNN-prosjekter var på,8 prosent, mens fylkets andel av tilsagn fra Innovasjon var på,5,9 prosent av henholdsvis brutto- nettotil- Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5

23 5.4.6 Buskerud Figur Buskerud utvalgte indikatorer for FoU innovasjon i. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon³ Oslo Buskerud FoU-utgifter totalt Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ FoUutgifter i UoHsektoren FoU-intensitet i næringslivet² Figur FoU-aktitvitet i Buskerud 999. Mill. kr Totale FoU-utgifter i faste -priser (mill. kr) 4,5 4,,5,,5,,5,,5, FoU-utgifter i fylket som prosentandel av totale FoU-utgifter t Bruttoprodukt for. FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon på nasjonalt internasjonalt nivå. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk SSB, Innovasjonsundersøkelsen sagnene. Fylket har særlig høye tilsagn på innovasjonslån rentestøtte. Fylket befinner seg noe under landsgjennomsnittet med hensyn til andel bedrifter med innovasjon. Fordi universitets- høgskolesektoren instituttsektoren er lite utbygget, skårer fylket meget lavt på FoUutgifter i universitets- høgskolesektoren. Andelen sysselsatte med høyere utdanning ligger på 75 prosent av landsgjennomsnittet. Figur Buskerud Faktiske FoU-utgifter i utvalgte næringer i sammenliknet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr Buskerud faktisk FoU Buskerud forventet FoU 5 4 High high low Low Fiskeoppdrett Bergverk Elektrisitet, vannfors. Handel (en gros) Informasjon, komm. Fin., forsikring, eiendom Faglig, vitenskap., teknisk tj.yting Forr.- messig tj.yt., annet Kapittel 5 x Olje- gassektoren ikke inkludert. Forventet FoU er den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet var jevn fordelt på alle bedrifter i bransjen. Se nærmere forklaring i kapittel 5.. Det norske forsknings- innovasjonssystemet statistikk indikatorer 5