Havsul I, Sandøy kommune

Transkript

1 Havsul I AS, Sandøy kommune Tema: Utarbeidet av: MULTICONSULT AS Fra Ona fyr Havsul I, Sandøy kommune 1. desember 2005

2 FORORD Utbygging av vindkraftanlegg med en samlet installasjon på over 10 MW skal i henhold til plan- og bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift av alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket og når det tas stilling til om/ på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Havgul AS har Multiconsult AS utført en tematisk konsekvensutredning på i forbindelse med det planlagte utbyggingen av vindparken Havsul I i Sandøy kommune. Rapporten skal dekke de krav som fremgår av utredningsprogrammet (NVE ) så langt dette er mulig ut fra tilgjengelig informasjon. Rapporten skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Offshore vindkraftutbygginger er en ny type tiltak, som gir nye utfordringer og vurderinger i forhold til kulturminner og prosess. Det er ikke gjort tilleggsregistreringer eller feltundersøkelser forut for eller som en del av konsekvensutredningen. For marine kulturminner vurderes det ut fra dette at informasjonen er utilstrekkelig til å kunne si noe om de endelige konsekvensene på det tidspunkt rapporten utarbeides. Rapportens ambisjon for marine kulturminner er ut fra dette å gi et bilde av prognoser og usikkerhet rundt marine kulturminner i forhold til tiltaket. For automatisk fredede kulturminner på land må det gjøres tilsvarende forundersøkelser, men her er prognoseerfaring for Møre og Romsdal fylke benyttet som grunnlag for å anslå en sannsynlig konsekvensgrad. Rapporten beskriver de visuelle konsekvensene av tiltaket. Rapporten for kulturminner og kulturmiljø er utarbeidet ved Multiconsult Trondheim AS av sivilarkitekt Lene Nagelhus. Området for Havsul I er stort i geografisk utstrekning og innehar et mangfold av kulturminner og kulturmiljø. Rapporten er utarbeidet innenfor en knapp tidsramme våren og sommeren 2005, og detaljeringsnivået i utredningsarbeidet er lagt i henhold til dette. Takk til Møre og Romsdal fylkeskommune/ Kulturavdelinga og NTNU Vitenskapsmuseet og Bergens Sjøfartsmuesum for konstruktive innspill i utredningsarbeidet. Fotomontasjer er laget av Energi og Miljødata i Danmark. Registrerings- og synlighetskartene er laget av Multiconsult AS. Trondheim, Side i

3 INNHOLD 1 UTBYGGINGSPLANENE Lokalisering Begrunnelse for lokaliseringen Utbyggingsløsninger Vindmøller og fundamenter Nettilknytning og transformatorstasjoner Internt kabelnett i vindparken Transformatorstasjoner i vindparken Overføringskabler til land Kabel/kraftlinje på land Anleggsområde og infrastruktur UTREDNINGSPROGRAM Generelt om kulturminner og kulturmiljø Utredningsprogram for kulturminner og kulturmiljø Kulturminnelovens 8 og 9 og oppfyllelse av undersøkelsesplikten METODE OG DATAGRUNNLAG Datainnsamling / datagrunnlag Metode Avgrensning mot andre tema INFLUENSOMRÅDET Definisjoner Avgrensning av influensområdet OMRÅDEBESKRIVELSE / DAGENS SITUASJON Landskapsmessige hovedtrekk Kort kulturhistorisk oversikt for Møre og Romsdal fylke ers sårbarhet Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø i tiltaksområdet Vindmøllepark/ sjøkabeltraseer Kabeltraseer på land Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø i influensområdet som blir visuelt berørt av tiltaket Kystkulturlandskap på øyene i Giske-Haram-Sandøy-Aukra og Fræna kommuner Automatisk freda kulturminner på land Nyere tids kulturminner. Byggverk, anlegg og kulturmiljø KONSEKVENSVURDERINGER Mulige konsekvenser for kulturminner Konsekvensenes omfang og betydning Konsekvensvurderinger Vindparkens påvirkning av landskapsbildet for sammenhengende kystkulturmiljø på øyene i Giske-Haram-Sandøy-Aukra og Fræna kommuner Visuelle konsekvenser av vindparken for de enkelte kulturminner/ kulturmiljø som blir eksponert for tiltaket Side ii

4 6.3.3 Vindparkens uavklarte konsekvenser for marine kulturminner Nettilknytning/ kabeltrase Sammenligning av alternativene Vindpark Nettilknytning OPPSUMMERING / RANGERING FORHOLDET TIL ANDRE VINDMØLLEPARKER AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Avbøtende tiltak/plantilpasninger Oppfølgende undersøkelser KART/FIGURER Figur 1: Oversiktskart som viser den planlagte utbyggingen av Havsul I Figur 2: Dimensjoner for aktuelle vindmøller i størrelse fra 3 MW til 8 MW. Foto: Jan K. Winther. Kilde: 3 Figur 3: De aktuelle fundamenteringsløsningene: monopel (til venstre) og gravitasjonsfundament (til høyre)... 4 Figur 4: Fra monteringen av vindmøller ved Nysted Havmøllepark, Danmark. Foto: Jan K. Winther. Kilde: 5 Figur 5: Prinsippskisse for ulike mastetyper. Kun 132 kv er aktuell på Havsul I Figur 6: Havneanlegget Flatholmen i Ålesund. Foto: Ålesund Havn KF... 7 Figur 7: Beliggenheten av Flatholmen og Gjøsund, som er de to aktuelle områdene for montering og utskipning av fundamenter og vindmøller... 8 Figur 8: Kart over influensområdet for den planlagte utbyggingen Figur 9: Kartet viser vindmølleplassering og beregnet synlighet innenfor 15 km. Lokaltopografi og vegetasjon (skog) vil gjøre at den faktiske synligheten er en del mindre i enkelte områder. Kjente kulturminner ligger utenfor visuelt territorium og visuell dominanssone Figur 10: Småge- området der sjøkabel kommer inn til land på Gossen Figur 11: Kartet viser kjente automatisk fredede kulturminner i influensområdet Figur 12: Kartet viser SEFRAK-registrerte objekter rundt tiltaksområdet Figur 13: Ona fyr er et viktig landemerke i dag.for fyrstasjonene er det en viktig dimensjon at fyret skal være godt synlig og dominere det visuelle landskapet. Fredet fyrmesterbolig til venstre. Bevaringsverdig fiskevær til høyre Figur 14: Ulla fyr er et viktig landemerke i dag For fyrstasjonene er det en viktig dimensjon at fyret skal være godt synlig og dominere det visuelle landskapet. Ulla fyr er ett av 15 fredede fyrstasjoner i betong Figur 15: Kulturmiljø på Uksnøy, gamlestova med torvtak på bildet til venstre er særlig verdifull på grunn av høy alder og sjeldenhet/ representativitet. På bildet til høyre, særegent Smith-hus med uvanlige dimensjoner ute på øyene, interessant ut fra sjeldenhet/ representativitet og historiefortellende dimensjon Figur 16: Kartet viser vindmølleplassering og beregnet synlighet innenfor 15 km. Lokaltopografi og vegetasjon (skog) vil gjøre at den faktiske synligheten er en del mindre i enkelte områder. Kjente kulturminner ligger utenfor visuelt territorium (465 m) og visuell dominanssone (1860 m), men Uksnøy og bygningsmiljø ved Brunvoll på Harøya ligger tett opp til den visuelle dominanssonen Figur 17: Fotomontasje vindparken og småskala kulturlandskap sett fra Gamlemstveten i Haram kommune Figur 18: Fotomontasje vindparken og småskala kulturlandskap sett fra Morsundet i Sandøy kommune. Uksnøy ligger noe nærmere tiltaket, til venstre for dette bildeutsnittet. På klare dager blir møllene fremtredende Figur 19: Fotomontasje av vindparken og småskala kulturlandskap sett fra Harøy med eldre bygningsmiljø på Morsund og Brunvoll foran. Uksnøy (litt til venstre for dette bildeutsnittet) og Ona (til høyre for bildeutsnittet) vil også bli eksponert for tiltaket. Eksisterende vindpark på land blir liten i forhold til den planlagte vindparken offshore Figur 20: vindmøller sett fra Bytingsvika på Aukra, og noe tilsvarende inntrykk sett fra Bjørnsund og Bud. På en gråværsdag blir vindparken ikke fremtredende, men på klare dager vil den bli et blikkfang fjernt i horisonten Figur 21: Bilde tatt fra landside (dårlig sikt) viser at bebyggelsen ligger åpent til på den flate øya Side iii

5 Figur 22: Fotomontasje vindparken og småskala kulturlandskap sett fra Morsundet i Sandøy kommune. Uksnøy ligger noe nærmere tiltaket, til venstre for dette bildeutsnittet Figur 23: Åpent havutsyn fra Ona fyr i dag Figur 24: vindmøller sett fra Ona/Husøya. På en gråværsdag blir vindparken ikke fremtredende, men på klare dager vil den bli et blikkfang i horisonten Figur 25: Bukta i Småge der sjøkabel møter land og går over i jordkabel eller luftspenn. Kraftlinje vil gå i dalsøkket ca midt på bildet til høyre. Bebyggelse i dette området skjermes av vegetasjon og vil ikke bli eksponert Figur 26: Kraftlinje /kabel vil gå videre i dette området og krysse vegen ca midt på bildet til høyre Figur 27: Område ved Riksfjord, kraftlinje vil krysse over vegen og over jordene mot Nerbøen. Bygningsmiljø ved Rosenengen blir noe eksponert Figur 28: Bilde til venstre: Område ca 150 m sør for Riksfjord, kraftlinje vil følge eksisterende kraftlinjetrase i dette området mot nordøst, jordkabel noe til venstre for dette Figur 29: Bilde til venstre: Bilde tatt mot vest fra bilopphuggeri Nerbøen. Bebyggelsen i bakgrunnen er bygningsmiljø på Riksfjord. Kraftlinje vil gå i skogholt over biler til høyre på bildet. Bygningsmiljø vil bli skjermet pga topografi og vegetasjon. Bilde til høyre: Bilde tatt på høyde ved Korsberget mot sørvest, ca trase for kraftlinje inntegnet. Bebyggelsen med åpent jorde i bakgrunnen er bygningsmiljø ved Riksfjord, figur 24. Øvrig bygningsmiljø vil bli skjermet pga topografi og vegetasjon Figur 30: Kartet viser vindmølleplassering for de ulike alternativene Figur 31: Eksisterende vindpark på Harøy sett fra sjøen VEDLEGG Vedlegg 1: Kulturminner i influensområdet. Treff innenfor ca 15 km fra tiltaksområdet, hentet fra databasen Askeladden Side iv

6 SAMMENDRAG Utbyggingsplanene Den planlagte vindparken Havsul I er lokalisert offshore utenfor Harøya i Sandøy kommune, Møre og Romsdal. Vindparkens areal er på ca. 49 km2, og hele vindparken består av grunne sjøområder. Den sørøstlige delen av vindparken ligger ca. 2,9 km fra Morsundet på Harøya, som er nærmeste bebygde område, mens ytre del av vindparken ligger ca 11 km ut i havet. Vindparken planlegges å ha en ytelse på inntil 350 MW. Utbyggingsløsningen er fleksibel med hensyn på valg av type, størrelse og antall vindmøller, slik at antall møller som skal installeres vil være avhengig av nominell effekt for hver vindmølle. Avhengig av hvilke vindmøller som vil være tilgjengelige på utbyggingstidspunktet, vil nominell ytelse for hver vindmølle være mellom 3 og 8 MW. I konsekvensutredningen er 4,5 MW Vestas V120 vindmøller brukt som hovedalternativ (V1). En slik utbyggingsløsning gir totalt 78 vindmøller. Øvrige utbyggingsløsninger er vist i tabellen under. Vindmøllene vil bli plassert i et geometrisk gittermønster. En utbygging med 4,5 MW vindmøller (V1) gir en innbyrdes avstand på minimum 4,4 x rotordiameteren (530 m) mellom møller i samme rekke og 5,5 x rotordiameteren (660 m) mellom de ulike rekkene. Følgende utbyggingsalternativer er vurdert i konsekvensutredningen: Utbyggingsløsning Type turbin Antall turbiner Navhøyde Rotordiameter Vindpark Alternativ V1 4,5 MW m 120 m Alternativ V2 3 MW m 90 m Alternativ V3 8 MW m 150 m Pr i dag finnes det to alternative fundamenteringsmetoder for vindmøllene: Gravitasjonsfundamenter og såkalte monopeler. Fundamenter og vindmøller er tenkt transportert med båt fra produksjonsstedet til anleggs-/monteringsområdet, som vil være enten Flatholmen (Ålesund) eller Gjøsund (Giske). Herfra fraktes de med båt ut til vindparken. Tårnet vil ved store turbiner være oppdelt i flere seksjoner som heises på plass med skipskran, og festes til hverandre med bolter. Hele montasjen på ferdig fundament tar normalt i overkant av to dager pr turbin. Deretter kommer klargjøring og igangkjøring. Totalt sett vil man da bruke anslagsvis 6-7 måneder på selve byggeprosessen, noe avhengig av værforholdene. En utbygging av 78 vindmøller og to transformatorstasjoner vil, dersom man benytter seg av gravitasjonsfundamenter, berøre et samlet sjøbunnsareal på anslagsvis 45,8 dekar (permanent) og 28,0 dekar (midlertidig), eller til sammen 73,8 dekar. Dette utgjør 0,15 % av vindparkens totale areal på 49 km2. Dersom man benytter seg av monopeler, vil et samlet areal på 42,1 dekar bli berørt, noe som tilsvarer 0,09 % av vindparkens samlede areal. I tillegg kommer arealbeslag i forbindelse med legging av sjøkabler. Det vil bli etablert et internt nett av 33 kv sjøkabler, som i hovedsak vil bli lagt rett på sjøbunnen. Kablenes tyngde vil gjøre at de ligger stabilt. Disse kablene overfører strømmen fra den enkelte turbin til de to transformatorstasjonene inne i vindparken. Fra transformatorstasjonene går det to 132 kv sjøkabler inn til ilandføringen på Småge (Aukra), hvor det foreligger to alternativer, henholdsvis jordkabel og kraftlinje, for tilknytning til eksisterende transformatorstasjon ved Nyhamna (Ormen Lange anlegget). Side v

7 Når det gjelder ilandføringen av sjøkablene på Aukra og tilknytning til eksisterende nett, foreligger det to alternativer: Utbyggingsløsning Nettilknytning Alternativ K1 Alternativ K2 Type 2 stk. 132 kv sjøkabler inn til Småge på Gossa (Aukra), deretter 132 kv kraftlinje frem til Ormen Lange anlegget. 2 stk. 132 kv sjøkabler inn til Småge på Gossa (Aukra), deretter 132 kv jordkabel frem til Ormen Lange anlegget. Felles sammendrag for Vindpark og internt kabelnett i vindparken samt Kabel-/kraftlinjetrasèer (nettilknytning) Tiltaket ligger i et verdifullt kystområde i Møre og Romsdal. Den ytterste kyststripen i Møre og Romsdal er et sammensatt landskap med tallrike øyer, holmer og skjær, delvis bebygd med eldre fiskevær og kystkulturmiljø. Det er et ureint farvann, og man kjenner til at det har vært mange forlis langs leia. Området er åpent med vide utsyn og influensområdet 15 km strekker seg til Lepsøya i sørvest, Aukra i øst og Midsund i sørøst. På klare dager er det sikt til Vigra i sørvest og Bud i nordøst (ca 30 km). I dette området finnes en rekke kulturminner med stor verdi nasjonalt, regionalt og lokalt, og kulturmiljø med stor tidsdybde. Området er spredt bebygd og danner småskala kystkulturmiljø i et storslått landskap. Blant særlig interessante kulturminner finnes to fredede fyrstasjoner, en rekke automatisk fredede kulturminner og eldre fiskevær. Området er åpent med vide utsyn og er sårbart for inngrep. Kulturminnene er et spennende aspekt i forhold til turisme og reiseliv i regionen. Tiltaket har ingen direkte fysisk innvirkning på kjente kulturminner i anleggs eller driftsfasen. Mht konsekvensvurdering for marine kulturminner vurderes det at informasjonen er utistrekkelig til å kunne si noe sikkert om konsekvensene. Verken verdi på eventuelle kulturminner eller tiltakets omfang i forhold til disse er kjent eller mulig å vurdere ut fra tilgjengelig informasjon på det tidspunkt konsekvensutredningen skrives. Det vil ut fra dette være ren gjetting å fastsette en bestemt konsekvensgrad for marine kulturminner. Tiltaket kan gi svært stor negativ konsekvens, ingen/ ubetydelig konsekvens eller et sted mellom disse punktene på skalaen. Rapporten omfatter derfor kun vurdering av visuell innvirkning av vindparken. Det er imidlertid viktig å være kjent med det høye potensialet for marine kulturminner i området. Det må generelt gjennomføres 9 undersøkelser under vann i vindparken og langs kabeltraseer under vann og på land hjemlet i kulturminneloven, for å avdekke om tiltaket kommer i direkte konflikt med kulturminner. Prognose for funn av marine kulturminner: svært stor sannsynlighet for funn i området. Det kan ikke utelukkes at det blir konflikt med marine kulturminner av stor verdi. Det vil være stor usikkerhet knyttet til konsekvensene for marine kulturminner før 9 undersøkelser er gjennomført. Kulturminne type verdi Konsekvens Marine kulturminner Kulturminner under vann, ikke kjent lokalisering eller verdi Ukjent, stort potensiale Uavklart Side vi

8 Vindpark For kjente kulturminner på land vil konsekvensene dreie seg om visuell påvirkning, i anleggsfasen og spesielt i driftsfasen. Tabellen nedenfor viser de viktigste/ mest berørte kulturminner og kulturmiljø i influensområdet (15 km) angitt med verdi og vurdert konsekvens av tiltaket. Det finnes i tilegg en rekke andre kulturminner i influensområdet som ikke er nevnt spesielt. De visuelle konsekvensene er i prinsippet reversible, dersom vindparken senere blir demontert og fjernet. Etablering av vindparken Havsul I vil for alle alternativene medføre stor negativ innvirkning på kulturmiljøet/ landskapsbildet på storskala nivå. Grad av innvirkning på det enkelte kulturminnet varierer svært mye. Kulturminner nærmest tiltaksområdet vil bli sterkest berørt, mens kulturminner i influensområdets yttergrense blir lite berørt. Kulturminne type verdi Konsekvens Kystkulturlandskap på øyene i Giske-Haram- Sandøy-Aukra og Fræna kommuner Automatisk fredede kulturminner på land, spesielt på Fjørtofta Kulturmiljø på Uksnøy Kystkulturlandskap med stor tidsdybde, med automatisk fredede kulturminner og fredede bygg fra nyere tid samt verneverdig kulturmiljø knyttet til fiske. Lepsøya inngår i dette. Nasjonalt verdifullt kulturlandskap på Haramsøy/ Skulsøy ca 13,5 km fra. Stor regional og lokal, delvis nasjonal verdi Stor til svært stor negativ konsekvens (- - -/ ) Automatisk fredede kulturminner Stor Middels negativ konsekvens (- -) Verneverdig kulturmiljø knyttet til fiske med 1600t hus og Smith hus stor Stor negativ konsekvens (- - -) Ona fyrstasjon Fredet fyrstasjon fra nyere tid Stor Middels negativ konsekvens (- -) Ulla fyrstasjon Fredet fyrstasjon fra nyere tid Stor Middels til liten negativ konsekvens (--/ -) Ullahammeren/ Ullanaustene Verneverdig kulturmiljø knyttet til fiske Stor regional og lokal Liten negativ konsekvens (-) Det er primært Uksnøy og gravfelt på Fjørtofta som vil bli betydelig berørt i tillegg til det storskala kystkulturmiljøet. Alle alternativene vil ha middels negativ konsekvens for Ona fyr og middels negativ konsekvens for automatisk fredede kulturminner langs leia. For kulturminner lenger unna (Aukra, Haramsøy/Skulsøy) vil konsekvensene være mindre, for Ulla fyr middels til liten negativ konsekvens. Konsekvensene for de enkelte kulturminner/ kulturmiljø i influensområdet ligger i spennet fra stor til liten negativ konsekvens, med overvekt av middels negativ konsekvens. Tatt i betraktning tiltakets omfang og innvirkning på helheten i det sårbare, sammenhengende kystkulturmiljøet med stor regional og lokal verdi er konsekvensene i sum vurdert som Stor negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø i tiltakets visuelle influensområde for alle alternativer. Utbyggingsløsning Vindpark Type turbin Konsekvens Alternativ V1 78 stk 4,5 MW Stor negativ konsekvens (- - -) Alternativ V2 117 stk 3 MW Stor negativ konsekvens (- - -) Alternativ V3 44 stk 8 MW Stor negativ konsekvens (- - -) Det bør i tillegg nevnes at konfliktspotensialet for marine kulturminner er større jo flere fundamenter som skal plasseres på havbunnen. Side vii

9 Kabel-/kraftlinjetrasèer (nettilknytning) Felles for begge alternativer: Kabel- og kraftlinjetraseen går i det ytre kystområdet i Møre og Romsdal, inn til og over øya Gossen i Aukra kommune. Kabel/kraftlinjetraseens nærområde på land har et kulturmiljø som er vurdert å ha middels/stor verdi og stor grad av sårbarhet. Sjøkabel: se felles avsnitt for vindpark og kabel/kraftlinjetraseer. Verdi: uavklart Omfang: uavklart Konsekvens: uavklart før 9 undersøkelser er gjennomført Kabel- og kraftlinjetraseene har så langt man kjenner til ingen direkte innvirkning på kjente kulturminner i anleggs- eller driftsfasen. Sjøkabeltraseen møter land ved Småge ca 300m sør for et automatisk fredet kulturminne som ikke blir direkte berørt. Prognose for funn av automatisk freda kulturminner på land: stor sannsynlighet for funn. Området ved Småge har særlig høyt potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner, det er også høyt potensiale langs traseen forøvrig. Ut fra dette er det stor mulighet for konflikt mellom tiltaket og ukjente kulturminner både under vann og på land. Det presiseres at konsekvensene for automatisk fredede kulturminner er usikre. Alternativ Netttilknytning Alternativ K1 Alternativ K2 Beskrivelse 2 stk. 132 kv sjøkabler inn til Småge på Gossa (Aukra), deretter 132 kv kraftlinje frem til Nyhamna. 2 stk. 132 kv sjøkabler inn til Småge på Gossa (Aukra), deretter 132 kv jordkabel frem til Nyhamna. Konsekvens Sjøkabel: se ovenfor. Uavklart Kraftlinje på land: Konsekvenser for kjente kulturminner vil være visuelle. Det er eldre, SEFRAK-registrerte bygninger ved sjøen, i form av naustbebyggelse og bygningsmiljø ved Småge og Riksfjord og Eikremsbukta. Luftspenn vil på permanent basis virke litt negativt for bygningsmiljø sør for Riksfjord. Topografi og noe tett vegetasjon i området vil ellers dempe den visuelle effekten av kraftlinje. Mastefundament vil kunne komme i direkte konflikt med evt kulturminner i bakken, men det forutsettes at plassering av mastefundamenter kan justeres i tilfelle funn slik at konflikt unngås. Ut fra dette ubetydelig omfang i anleggsfasen, ubetydelig/lite negativt omfang i driftsfasen Konsekvens kraftlinje: sannsynligvis Ubetydelig/liten negativ konsekvens Samlet vurdering: Konsekvens K1: Uavklart Sjøkabel: se ovenfor. Uavklart Nedgravd kabel vil kunne komme i konflikt med evt kulturminner i bakken, men nedgraving og istandsetting av området gjør at tiltaket ikke får noen visuell konsekvens for kulturmiljøet på Gossen på sikt. Omfang: Det forutsettes at trase for jordkabel kan justeres dersom det gjøres funn av automatisk fredede kulturminner. Likevel er sannsynligheten stor for å finne automatisk freda kulturminne langs traseen som er ca 1 mil lang i utstrekning. Sannsynligvis middels til stort negativt omfang i anleggsfasen, ubetydelig i driftsfasen Konsekvens jordkabel: sannsynligvis Middels til stor negativ konsekvens, men usikkert før 9 undersøkelser er foretatt. Samlet vurdering: Konsekvens K2: Uavklart Sammenligning av K1 og K2: 9 undersøkelser vil avgjøre hvorvidt det blir konflikt med automatisk fredede kulturminner i anleggsfase for begge alternativ. Type funn og verdi av disse vil avgjøre hvilket alternativ som bør velges. Av hensyn til landskapsbildet og kulturmiljøet som helhet på Gossen kan nedgravd kabel være å foretrekke. Side viii

10 Avbøtende tiltak / Plantilpasning: Området ved Småge har særlig høyt potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner, det er også høyt potensiale langs traseen forøvrig. Verdien av de ukjente kulturminnene kan man ikke anslå, men generelt er automatisk fredede kulturminner verdifulle, og sårbare for inngrep. Møre og Romsdal fylke foreslår at alternativ trase for sjøkabel og landkabel lenger sør ved Horremsbukta vurderes. Denne traseen vil kunne gi mindre sannsynlighet for konflikt med automatisk fredede kulturminner. Området fra Horremsbukta og nordover er allerede undersøkt for automatisk fredede kulturminner i forbindelse med prosjektet Ormen Lange. Behov og muligheter for eventuelle plantilpasninger under vann må vurderes når kulturminner under vann er kartlagt. Justering av turbinplasseringer og traseer forutsettes dersom konflikt med kulturminner avdekkes. Side ix

11 1 UTBYGGINGSPLANENE 1.1 Lokalisering Den planlangte vindparken Havsul I er lokalisert offshore utenfor Harøya i Sandøy kommune, Møre og Romsdal. Vindparkens areal er på ca. 49 km 2, og hele vindparken består av grunne sjøområder. Figur 1 viser vindparkens beliggenhet. Figur 1: Oversiktskart som viser den planlagte utbyggingen av Havsul I. Den sørøstlige delen av vindparken ligger ca. 2,9 km fra Morsundet på Harøya, som er nærmeste bebygde område. Ytre del av vindparken ligger ca 11 km ut i havet, målt fra samme sted Begrunnelse for lokaliseringen Fra utbyggers side er lokaliseringen av Havsul I utenfor kysten av Sandøy kommune basert på flere forhold, hvor de viktigste er bl.a.: Vindforhold: Kyststrekningen langs Møre og Romsdal har stabile og gode vindforhold, noe som er den viktigste forutsetningen for en etablering av et vindkraftverk. Kraftbehov / kapasitet på nettet: Møre og Romsdal har et stort og økende underskudd på kraft, noe som bl.a. skyldes kraftkrevende industribedrifter som Hydro Aluminium på Sunndalsøra, Hustad Marmor i Fræna, Statoil på Tjeldbergodden og nå også Ormen Lange i Aukra. Prognosene tilsier at effektbehovet i 2015 vil være 50% høyere enn samlet Side 1

12 installert effekt hvis ikke noe gjøres. Behovet for økt produksjon for å sikre stabil elektrisitetsforsyning i fylket er derfor svært viktig. Sjødybder: Per i dag bygges offshore vindmøller normalt på dybder mellom 4 m og 30 m, men fremtidig teknologi vil kunne øke dette intervallet helt ned til 50 m. Det meste av Havsul I ligger innenfor et sjøområde med dybder i førstnevnte intervall, noe som gjør det godt egnet for dette formålet. Bebyggelse: Offshore vindparker har en stor fordel i det faktum at de er lokalisert i god avstand til eksisterende bebyggelse, noe som reduserer problemer knyttet til støy og skyggekast. Den visuelle påvirkningen blir også ofte mindre, siden avstanden mellom vindparken og boligområdene øker ved en lokalisering offshore. Verneområder: Deler av sjøområdet utenfor Harøya var aktuelt med tanke på vern i forbindelse med marin verneplan. Selv om dette området ikke ble tatt med i den endelige verneplanen, har det kvaliteter som er ønskelig å ivareta. Tiltakshaverne bak Havsul I valgte derfor å justere vindparkområdet for å unngå overlapp med dette området. Det nærmeste verneområdet ligger i Selvikvågen på Harøya, ca. 2,9 km fra vindparken. Friluftsinteresser: Landbaserte vindparker har ofte store konsekvenser med tanke på friluftsliv, både gjennom arealbeslag, støy og visuell påvirkning på landskapet. Ved å legge vindparken offshore, og til et område som er relativt lite brukt til friluftsaktiviteter, reduserer man konfliktpotensialet i betydelig grad. Infrastruktur: Ved etablering av offshore vindparker er det viktig å ha tilgang på en god havn for utskiping av anleggskomponentene, samt tilgang på et anleggsområde på land for montering av vindmøllene. Det er flere områder i regionen som egner seg for denne typen infrastruktur. Næringsvirksomhet: En vindpark bør lokaliseres på en slik måte at den i minst mulig grad får negative konsekvenser for annen næringsvirksomhet. 1.2 Utbyggingsløsninger Vindparken planlegges å ha en ytelse på inntil 350 MW. Utbyggingsløsningen er fleksibel med hensyn på valg av type, størrelse og antall vindmøller, slik at antall møller som skal installeres vil være avhengig av nominell effekt for hver vindmølle. Avhengig av hvilke vindmøller som vil være tilgjengelige på utbyggingstidspunktet, vil nominell ytelse for hver vindmølle være mellom 3 og 8 MW. Det er også viktig å presisere at posisjoneringen / micro-sitingen av vindmøllene (Figur 1 og Figur 30) er foreløpig, og at vesentlige endringer med stor sannsynlighet vil forekomme når mer detaljerte informasjon om bunnforhold foreligger, samt som følge av planjusteringer i forbindelse med avbøtende tiltak. I konsekvensutredningen er 4,5 MW Vestas V120 vindmøller brukt som hovedalternativ (V1). En slik utbyggingsløsning gir totalt 78 vindmøller. Ved valg av vindmøller med nominell ytelse på 3 MW (V2), vil vindparken kunne bestå av inntil 117 vindmøller. Ved en utbygging med 8 MW vindmøller (V3) vil det være behov for 44 vindmøller for å oppnå samme totale installasjon (350 MW). Vindmøllene vil bli plassert i et geometrisk gittermønster. En utbygging med 4,5 MW vindmøller (V1) gir en innbyrdes avstand på minimum 4,4 x rotordiameteren (530 m) mellom møller i samme rekke og 5,5 x rotordiameteren (660 m) mellom de ulike rekkene (se Figur 1). Side 2

13 Følgende utbyggingsalternativer er vurdert i konsekvensutredningen: Utbyggingsløsning Type turbin Antall turbiner Navhøyde Rotordiameter Vindpark Alternativ V1 4,5 MW m 120 m Alternativ V2 3 MW m 90 m Alternativ V3 8 MW m 150 m Når det gjelder ilandføringen av sjøkablene på Aukra og tilknytning til eksisterende nett, foreligger det to alternativer: Utbyggingsløsning Nettilknytning Alternativ K1 Alternativ K2 Type 2 stk. 132 kv sjøkabler inn til Småge på Gossen (Aukra), deretter 132 kv kraftlinje frem til Ormen Lange anlegget. 2 stk. 132 kv sjøkabler inn til Småge på Gossen (Aukra), deretter 132 kv jordkabel frem til Ormen Lange anlegget. Figur 1 viser hovedalternativet for vindparken (V1), samt begge alternativene for kabel-/ kraftlinje (K1/K2) på Aukra. I konsekvensutredningen er vindmøller, internt kabelnett, transformatorstasjoner i vindparken og anleggsområder på land vurdert under utbyggingsløsning vindpark, mens overføringskabler til land (sjøkabler) og jordkabel/kraftlinje på Aukra er vurdert under utbyggingsløsning nettilknytning. 1.3 Vindmøller og fundamenter Figur 2: Dimensjoner for aktuelle vindmøller i størrelse fra 3 MW til 8 MW. Foto: Jan K. Winther. Kilde: Side 3

14 Vindmøllene produserer elektrisk energi ved å utnytte bevegelsesenergien i vinden. Hovedkomponentene i en vindmølle er rotor, hovedaksling, gir, generator og nødvendig hjelpeaggregat og styringssystem. De fleste komponentene er innebygd i maskinhuset på toppen av et ståltårn. Rotoren består av tre vinger montert på et nav, og vil ha en diameter på 90 m (3 MW) til 150 m (8 MW). Vindmøllene vil ha en høyde på 80 m (3 MW) til 120 m (8 MW) over havflaten. I tillegg vil fundamentet, som rager 15 m over havflaten, ha en høyde på alt fra 19 m (4 m dyp) til 45 m (30 m dyp). Når det gjelder fundamenteringen av vindmøllene, er det pr i dag to alternativer: Gravitasjonsfundamenter består av en betongkasse etterfylt med stein, og egner seg best på steder med løsmasser. Den andre type er en monopel, hvor stål eller betongpeler er boret et stykke ned i sjøbunnen. Denne typen fundament kan brukes både på løsbunn og fast fjell. De to fundamenttypene vil fremstå som veldig like over havnivå, hvor de vil ha en diameter på ca. 6 m og være ca. 15 m høye. Nede på sjøbunnen vil diameteren på fundamentet, og dermed arealbeslaget, variere alt etter hvilken type som blir valgt. Tar man utgangspunkt i et gravitasjonsfundament, som har en diameter på ca 27 m (inkl. sålen av granitt), vil selve fundamentet legge beslag på ca. 570 m 2. Tilsvarende tall for monopeler er ca 180 m 2. Når fundamentet er på plass, boltes / sveises tårnet fast til dette. Prinsippskisser for de ulike typene av fundamenter er vist i Figur 3. Figur 3: De aktuelle fundamenteringsløsningene: monopel (til venstre) og gravitasjonsfundament (til høyre). Fundamenter og vindmøller er tenkt transportert med båt fra produksjonsstedet til anleggs-/ monteringstedet, som vil være enten enten Flatholmen i Ålesund eller Gjøsund i Giske. Herfra fraktes de så med båt ut til vindparkområdet. Tårnet vil ved store turbiner være oppdelt i flere seksjoner som heises på plass med skipskran, og festes til hverandre med bolter. Maskinhuset heises på plass som en del, eventuelt i flere deler ved store turbiner. Rotorvingene monteres sammen på stedet og festes i navet som så løftes på plass med kran. Under montering vil båtene holdes i posisjon ved hjelp av "støttebein" på havbunnen. Anslagsvis m 2 av sjøbunnen vil bli berørt av disse støttebeinene under montering, i tillegg til arealet som går med til selve fundamentet (anslagsvis 570 m 2 ). Dersom man regner med at byggingen av hver vindmølle medfører et permanent arealbeslag på 570 m 2 og et midlertidig arealbeslag på maks 350 m 2, vil opp til 920 m 2 sjøbunn bli berørt pr vindmølle. En utbygging av 78 vindmøller og to transformatorstasjoner vil da berøre et samlet sjøbunnsareal på henholdsvis 45,8 dekar (permanent) og 28,0 dekar (midlertidig), eller til Side 4

15 sammen 84,7 dekar. Dette utgjør 0,15 % av vindparkens totale areal på 49 km 2. Dersom man benytter monopeler vil et samlet areal på 42,3 dekar bli berørt, noe som tilsvarer 0,09 % av det totale arealet. I tillegg kommer arealbeslag i forbindelse med legging av sjøkabler. Hele montasjen på ferdig fundament tar normalt i overkant av to dager per turbin. Deretter kommer klargjøring og igangkjøring. Totalt sett vil man da bruke anslagsvis 6-7 måneder på selve byggeprosessen, noe avhengig av værforholdene. Figur 4 viser anleggsarbeid i forbindelse med utbyggingen av Nysted havmøllepark i Danmark, og gir en indikasjon på hvordan møllene vil bli montert. Figur 4: Fra monteringen av vindmøller ved Nysted Havmøllepark, Danmark. Foto: Jan K. Winther. Kilde: Nettilknytning og transformatorstasjoner Internt kabelnett i vindparken. I tårnet på hver vindturbin monteres det en transformator med tilhørende koblingsanlegg som hever spenningen fra maskinspenning til 33 kv. Fra de enkelte vindturbiner og frem til transformatorstasjoner i vindparkene legges et nett av 33 kv sjøkabler. Der hvor det er fast fjell vil kablene bli forankret ned til en dybde hvor bølgeslagene er uten betydning. Under denne sonen vil kablenes tyngde gjøre at de ligger stabilt mot bunnen. Det er anslått at det vil gå med ca. 63,3 km med 33 kv sjøkabler til dette formål Transformatorstasjoner i vindparken. I vindparken har en funnet det hensiktmessig å installere to transformatorstasjoner på egne plattformer, hver med transformatorkapasitet på ca 200 MVA og omsetningsforhold 33/132 kv. På samme plattform blir montert nødvendig koblingsanlegg og kontrollfunksjoner, samt oppholdsrom, helikopterplattform mm. Antatt plassering av transformatorstasjonene er vist i Figur Overføringskabler til land. Fra hver transformatorstasjon må det legges en sjøkabel til land med systemspenning 132 kv. Den innbyrdes avstanden mellom de to kablene er på min. 15 meter. Det er valgt pex- Side 5

16 isolerte sjøkabler (uten olje) med alle tre faselederne innenfor felles ståltrådarmering. Her kan også bygges inn optisk fiberkabel. Overføringskabelen vil få en lengde på ca. 2 x 24 km, og vil bli ført i land ved Småge på Gossen i Aukra kommune. Der hvor det er sedimenter spyles kablene ned og får en overdekning på 1-2 meter. Der hvor det er fast fjell vil kablene bli forankret ned til en dybde hvor bølgeslagene er uten betydning. Under denne sonen vil kablenes tyngde gjøre at de ligger stabilt mot bunnen. Ved ilandføringen på Småge vil kablene bli gravd ned til 5-10 meters dybde, og trasèens bredde vil her være ca 3 m. Figur 5: Prinsippskisse for ulike mastetyper Kabel/kraftlinje på land Fra ilandføringen på Småge og frem til eksisterende transformatorstasjon ved Nyhamna (Ormen Lange) foreligger det som tidligere nevnt to alternativer, enten kabel eller kraftlinje (trasèene er vist i Figur 1). Systemspenningen vil være på 132 kv, og aktuell mastetype er vist i Figur Anleggsområde og infrastruktur En utbygging av Havsul I krever godt tilrettelagt infrastruktur på land, i form av havneanlegg og områder avsatt til anleggsvirksomhet/industriformål. Pr i dag er det flere aktuelle områder Side 6

17 for denne typen virksomhet, bl.a. Flatholmen i Ålesund kommune (se Figur 6) og Gjøsund i Giske kommune. Første byggetrinn på Flatholmen er ferdig innen utgangen av 2005, og alt som trengs av arealer, infrastruktur, vann, avløp og renovasjon vil derfor være på plass i god tid før en eventuell oppstart av Havsul I. Figur 6: Havneanlegget Flatholmen i Ålesund. Foto: Ålesund Havn KF Når det gjelder Gjøsund på Vigra, så foreligger det en reguleringsplan for området. Området er regulert til industriformål, og det vil bli bygd dypvannskai og øvrig infrastruktur som tilfredsstiller de behov som en utbygging av Havsul I medfører. Det er registrert rester av et automatisk freda gravminne innenfor delområde B1 (boligområde). Møre og Romsdal fylke har merknader i forhold til sikring av dette minnet i reguleringsplanen. De skriver også: Planområdet innehelt også elles eit relativt stort potensiale for funn av automatisk freda kulturminne som ligg skjult under markoverflata. Dette gjeld særleg området kring B1, men også elles. Dette inneber at det må gjennomførast ei arkeologisk registrering før den endelege planen eventuelt kan gjennomførast. Vi gjer merksam på at tiltakshavar plikter å dekkje utgiftene ved ei slik registrering, jf. 9 og 10 i kulturminnelova. Det forutsettes at områdene avklares i forhold til kulturminner gjennom planprosesser etter Plan og bygningsloven. Figur 7 viser beliggenheten til de to lokalitetene. Side 7

18 Figur 7: Beliggenheten av Flatholmen og Gjøsund, som er de to aktuelle områdene for montering og utskipning av fundamenter og vindmøller. 2 UTREDNINGSPROGRAM 2.1 Generelt om kulturminner og kulturmiljø Med Kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet, samt lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med Kulturmiljøer menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Fra MD T 1177 Konsekvensutredning etter plan og bygningsloven: Kulturmiljøer og kulturminner beskyttet av kulturminneloven Automatisk fredete kulturminner Kulturminner som er fredet direkte i loven. Kulturminneloven inneholder en omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredet. Dette kan samlet defineres som alle påviselige spor etter menneskelig virksomhet fra tiden før 1537, dvs. fra oldtiden og middelalderen og samiske kulturminner eldre enn 100 år. For de automatiske fredete kulturminnene gjelder en selvstendig undersøkelsesplikt for utbygger etter kulturminneloven 9, som gjelder uavhengig av KUbestemmelsene. Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer er som er fredet med hjemmel i kulturminneloven 15, 19 og 20 (fra 1537 og fram til i dag). Skipsfunn Mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som er beskyttet mot ethvert inngrep etter kulturminneloven 14. Dersom kulturmiljø og kulturminner er fredet, vil bestemmelsene i kulturminneloven og fredningsvedtaket regulere og eventuelt forby eller begrense utbygging og utforming av tiltaket. Andre kulturmiljøer og kulturminner av nasjonal el. regional betydning er statens verneverdige bygninger og kirker eldre enn 90 år. Side 8

19 Objekter/områder beskyttet av plan- og bygningsloven Regulering til spesialområde med formål om bevaring, jf. plan- og bygningsloven 25 nr. 6. Båndlegging av områder i kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningsloven 20-4, punkt 4. Reguleringsbestemmelsene og plankart fastlegger rammer for en eventuell utbygging mv. 2.2 Utredningsprogram for kulturminner og kulturmiljø I utredningsprogrammet fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) er følgende angitt for temaet Kulturminner: Kjente automatisk fredede kulturminner og nyere tids kulturminner innenfor planområdet skal beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal angis på land og i vann. Kulturminnenes verdi skal vurderes. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket, herunder tilhørende kraftledninger, transformatorstasjoner, servicebygg og veier, for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Tiltaket skal visualiseres fra verdifulle kulturminner/kulturmiljø som blir vesentlig berørt av tiltaket. Det skal kort redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner og kulturmiljø kan unngås ved plantilpasninger. Fremgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås, eventuelt suppleres med befaringer og kontakt med lokalkjente. 2.3 Kulturminnelovens 8 og 9 og oppfyllelse av undersøkelsesplikten. Alle tiltak som omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger omfattes samtidig av undersøkelsesplikten i kulturminneloven 9. Tiltakshaver plikter å undersøke om tiltaket vil ha innvirkning på automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsesplikten gjelder også kulturminner under vann som nevnt i kulturminneloven 14 jf. KML 14 annet ledd fjerde punktum. Hensikten med undersøkelsen er å avklare om tiltaket innebærer inngrep som kan skade, skjemme eller ødelegge automatisk fredete kulturminner, eller fremkalle fare for at det skjer. Undersøkelsesplikten gjelder uavhengig av om det er kjente kulturminner i området eller ikke. Kostnadene ved disse undersøkelsene skal dekkes av tiltakshaver. Det er fylkeskommunen, Sametinget, Riksantikvaren, de arkeologiske museene, Sjøfartsmuseet og NIKU som kan gjennomføre undersøkelsene innenfor sine ansvarsområder/delegerte ansvarsområder. I Miljøverndepartementets Rundskriv T 2/2000 kap 3.5 står følgende om tidspunkt for gjennomføring av slike undersøkelser: For tiltak hvor konsekvensutredningen skal ligge til grunn for reguleringsplan, bebyggelsesplan, eventuelt byggetillatelse etter plan- og bygningsloven eller konsesjon etter særlov, bør undersøkelsesplikten ivaretas gjennom konsekvensutredningen. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 skal som hovedregel oppfylles før konsesjonsvedtak fattes. Side 9

20 I særlige tilfeller der kulturminnemyndighetene finner det hensiktsmessig, kan de i saker etter vassdrags- og energilovgivningen beslutte at undersøkelser etter 9 først skal avsluttes etter konsesjonsvedtaket. Kulturminnemyndighetene har i sine høringsuttalelser til meldingen om Havsul-prosjektene påpekt behovet for 9 undersøkelser i forbindelse med konsekvensutredning, både på land og i sjø. Uten forundersøkelser vil det være stor usikkerhet for tiltakshaver om prosjektet kan gjennomføres med plassering av møller og kabelanlegg som planlagt. Riksantikvaren finner det problematisk om NVE skal gi konsesjon uten at konsekvensene for automatisk fredede kulturminner er gjort synlig. Problemstillingen er diskutert i møte med NTNU Vitenskapsmuseet 02. juni og er videre påpekt overfor NVE. I utredningsprogrammet satt av NVE er 9 undersøkelser ikke nevnt under tema kulturminner. Begrunnelsen er gitt i NVEs notat vedr sammenfatning av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram: I denne saken, hvor flere alternativer og store områder skal vurderes/beskrives, mener NVE at det er naturlig at 9-undersøkelsen avsluttes etter at endelig valg av områder og turbinplasseringer er fattet. NVE vil derfor ikke sette som krav at 9-undersøkelsene skal gjøres som en del av konsekvensutredningen. Det forutsettes ut fra dette at 9 undersøkelser utføres etter KU prosessen. For marine kulturminner og automatisk freda kulturminner på land vil konsekvensutredningen derfor ikke være fullt ut dekkende, men kun si noe om prognoser for funn av kulturminner på et overordnet nivå. Dette kan antyde et evt konfliktnivå, men usikkerheten med slike prognoser er stor. Dersom det gjennom forundersøkelser/ registreringer viser seg at det vil bli konflikt med kulturminne må kulturminneforvaltningen gjøre en vurdering av grad av inngrep i selve kulturminnet og i en nærmere definert sone rundt kulturminnet. Tiltakshaver må søke om dispensasjon/ frigivelse eller endre tiltaket slik at det ikke kommer i konflikt med kulturminnet. Kulturminnelovens 8 omhandler prosess for evt tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. Kostnader til evt søknad om frigivelse og evt utgravinger ved frigivelse skal dekkes av tiltakshaver ved slike prosjekter i henhold til 10. Side 10

21 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Datainnsamling / datagrunnlag Befaring Det er foretatt befaring og fotografering fra båt Befaring fra landside ble foretatt Formålet med befaringene var å få oversikt over utbyggingsområdet og kulturminner/ kulturmiljøer innenfor influensområdet. Befaringene skulle gi et bedre grunnlag for verdivurderinger og vurdering av konsekvenser. Det er holdt to møter med representanter for Møre og Romsdal fylke. Det er holdt ett møte med NTNU Vitenskapsmuseet. Bergen Sjøfartsmuseum var forhindret fra å møte, men det har vært telefonisk kontakt vedrørende marine kulturminner. Datagrunnlag/ kilder Utredningen er basert på følgende tilgjengelig materiale: Plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal Kulturminne i kjølvatnet av Ormen Lange Kommuneplanens arealdel for de enkelte kommunene Direktoratet for Naturforvaltning:Naturbasen, DNs database over verneområder og nasjonalt viktige kulturlandskap. Riksantikvarens hjemmeside, internett Askeladden, Riksantikvarens database over kulturminner Registreringer i SEFRAK, kart og hjemmesiden kartlag kultur med SEFRAK-registrerte hus (eldre enn 1900). Møter og samtaler med fagpersonell ved Møre og Romsdal fylkeskommune, Kulturavdelingen Informasjon, korrespondanse og samtaler med Bergens Sjøfartsmuseum og NTNU Vitenskapsmuseet vedr marine kulturminner Det er ikke gjort tilleggsregistreringer eller feltundersøkelser/ prøvetaking eller lignende i forbindelse med konsekvensutredningen (se ellers punkt 2.3 om 9 undersøkelser). Ut fra dette vurderes datagrunnlaget å være mindre tilfredsstillende for automatisk freda kulturminner over og under vann. Mht konsekvensvurdering for marine kulturminner vurderes det at informasjonen er utilstrekkelig til å kunne si noe sikkert om konsekvensene. Verken verdi på evt kulturminner eller tiltakets omfang i forhold til disse er kjent eller mulig å vurdere ut fra tilgjengelig informasjon på det tidspunkt konsekvensutredningen skrives. Det vil ut fra dette være ren gjetting å fastsette en bestemt konsekvensgrad for marine kulturminner, noe som ikke vurderes å kunne gi et faglig godt beslutningsgrunnlag. Tiltaket kan gi svært stor negativ konsekvens, ingen/ubetydelig konsekvens eller et sted mellom disse punktene på skalaen. Rapporten omfatter ut fra dette ikke fastsettelse av en bestemt konsekvensgrad for marine kulturminner. Side 11

22 For automatisk fredede kulturminner på land må det også gjøres forundersøkelser, men her er det gjort forutsetninger ut fra prognoseerfaring i Møre og Romsdal fylke for å fastsette en konsekvensgrad. Trase for jordkabel er ikke detaljplanlagt, og det forutsettes mulighet for tilpasninger. Klasse Beskrivelse datagrunnlag Automatisk freda kulturminner/ marine kulturminner 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag For nyere tids kulturminner er datagrunnlaget godt. Klasse Beskrivelse datagrunnlag. Nyere tids kulturminner 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag 3.2 Metode Denne konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens Vegvesen 1995). Verdier Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere området sine karaktertrekk og verdier innenfor friluftsliv og reiseliv. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel under). Verdivurdering Liten Middels Stor Verdisettingen av tiltaks- og influensområdet for temaet er basert på følgende kriterier: Representativitet/ sjeldenhet sammenheng/miljø autentisitet arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet identitet/symbol fysisk tilstand økonomi, bruksverdi og økologi Side 12

23 Mulighet for opplevelse, kunnskapsoverføring, estetiske kvaliteter og brukspotensiale er viktige faktorer i vurderingen. Kriteriene er hentet fra Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar, Riksantikvaren, I Alle tiders kulturminner, Riksantikvaren 2001 står det videre: Hvilke kriterier det legges mest vekt på, er avhengig av de aktuelle kulturminnene eller kulturmiljøene vi står overfor. De ulike kriteriene knyttet til vurdering av kunnskaps- og opplevelsesverdiene kan ofte overlappe og underbygge hverandre. ( ) Ikke alle kriterier lar seg like lett anvende på alle typer kulturminner, men ofte er det slik at jo flere kriterier et kulturminne eller miljø fyller, desto høyere blir verneverdien. Beslutningene baseres alltid på faglig skjønn og veies opp mot andre samfunnshensyn. Ut fra vurderingskriteriene fastsettes verdien etter en tredelt skala: Liten- Middels- Stor. Overgangen mellom trinnene er glidende og verdiangivelsen kan ikke gis med et absolutt tall. Vurderingene er komplekse, basert på mange delverdier. Generelt har automatisk freda og vedtaksfreda objekter nasjonal verdi, dvs stor verdi. Likevel kan objekter med stor regional eller lokal verdi også rangeres med stor verdi. Dette ut fra lokal tilknytning og betydning for lokalsamfunnet. Det legges også stor vekt på å bevare helheter og sammenhengen kulturminnene inngår i, noe som kan tilsi en høyere verdiangivelse enn hva et enkelt kulturminne ville hatt dersom det ikke var en del av en større sammenheng. Vurderingene er basert på faglig skjønn ut fra tilgjengelig informasjon og samtaler med tilsatte ved kulturminneforvaltningen. Konsekvenser Trinn 2 består i å beskrive og vurdere konsekvensenes omfang. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempel under). Fase Anleggsfasen Driftsfasen Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Konsekvensvurdering Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se under). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte symbolene + og -. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens Side 13

24 Symbol Beskrivelse 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Kapitlet med selve konsekvensvurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema for det aktuelle fagområdet. Dette skjemaet oppsummerer verdivurderingene, vurderingene av konsekvensomfang og en samlet konsekvensvurdering for hvert alternativ. Her inngår også en kort vurdering av hvor gode grunnlagsdataene er (kvalitet og kvantitet), noe som da gir en indikasjon på hvor sikre konsekvensvurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper som følger: Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag 3.3 Avgrensning mot andre tema er alltid del av en større helhet. Andre fagtema som naturlig berører fagtema kulturminner er Landskapsbilde, Friluftsliv, naturmiljø, Støy, skyggekast og forurensning, samt reiseliv og turisme. Disse temaene er behandlet i andre rapporter. Landskap/landskapsbilde: De visuelle forhold knyttet til landskapet, landskapsrom og forhold knyttet til landskapsbildet omtales under temaet Landskap. Begrepet landskapsbilde er imidlertid også relevant for kulturminner/kulturmiljø og er kort omtalt under Kulturminner. Landskapsbildet brukes her som en betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet, spesielt knyttet til opplevelsen av kulturminnene i landskapet. Landskapsbildet omfatter både det åpne naturog landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet. Friluftsliv/ reiseliv: Kulturminner er et spennende aspekt ved friluftsliv og reiseliv i regionen. Opplevelseskvaliteten som er avgjørende for utøvelsen av friluftslivsaktiviteter vurderes under temaet Friluftsliv og ferdsel, mens de visuelle kvalitetene ved omgivelsene og oppfattelsen av landskapet vurderes under temaet Landskap. Reiselivs- og turistnæring samt forholdet til Turistvegprosjektet beskrives under tema Reiseliv og turisme, mens oppfattelse av landskapsbildet som reiseopplevelse langs veg og til sjøs beskrives under temaet Landskap. Begge disse temaene er relevant i forhold til opplevelse av kulturminnene i landskapet. Det vises til rapporter for Reiseliv og turisme samt landskap. Naturmiljø: Naturområdenes egenverdi omtales i rapporten for Naturmiljø (flora og fauna) De naturgitte forholdene knyttet til utviklingen av kulturmiljøet er kort beskrevet under Kulturminner. Side 14

25 Støy, skyggekast og forurensning: Temaet behandles i utgangspunktet som en prissatt konsekvens under temaet Støy, skyggekast og forurensning. Den visuelle virkningen av skyggekast og refleksblink vurderes under temaet Landskap. Dette kan også være relevant for opplevelse av omgivelser sett fra enkelte kulturminner. 4 INFLUENSOMRÅDET 4.1 Definisjoner Tiltaksområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet. Dette inkluderer nærområdet rundt hver vindmølle, samt kabel-/ kraftlinjetrasèer og områder som blir permanent eller midlertidig benyttet i forbindelse til anleggsarbeid (havner, anleggsveger o.l.). Influensområdet Influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området hvor man kan forvente indirekte påvirkning ved en eventuell utbygging. For kulturminner gjelder dette først og fremst visuell påvirkning fra vindmølleparken. 4.2 Avgrensning av influensområdet I denne utredningen er den visuelle influenssonen satt til 15 km. Influensområdet går primært i områder med åpent hav og store og små øyer. Mot øst og sør er det øyer med varierende topografi, men dette er primært flate områder som gjør at influensområdet strekker seg inn over fastlandet. Mot nord og vest er det store havområder. Her er det siktforhold og havoverflatens krumming som avgjør synligheten. Influensområdet (15 km) strekker seg fra Haramsøy i sørvest til Aukra i øst. Tiltaket vil være synlig fra Vigra i sørvest til Bud/ Hustad i nordøst ved optimale forhold. Influensområdet kan deles inn i ulike soner etter hvor mye tiltaket påvirker oppfattelsen av landskapsbildet. Grenser mellom sonene avgjøres av høyde/størrelse på vindmøllene. Synlighet vil variere med vær og siktforhold. Visuelt territorium: sonen inntil vindmøllen hvor vindmøllen visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Innenfor denne sonen må man løfte blikket for å fange inn synet av hele vindmøllen. Inntil 3 x høyden på møllen. Innenfor ca 465 m. Ingen kjente kulturminner. Visuell dominanssone: sonen der vindmøllen vil fylle hele synsfeltet og vil virke dominerende over omgivelsene. Denne avstanden er satt til 12 x høyden på møllene. Innenfor ca 1,5 km (1860m) for V1. Dette omfatter havområder og evt ubebygde holmer og skjær. 1,5-8 km: Område hvor tiltaket vil være framtredende og sette sitt preg på landskapsbildet. Dette omfatter de nærmeste kystområdene i Sandøy og Haram kommune (fra nordre del av Fjørtofta i sør, over Harøya/Finnøya, Sandøya og Ona i øst. På avstander mellom 3-6 km vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindmøllene. Side 15

26 8km-15km: Område hvor tiltaket vil være synlig og på eksponerte steder, og vil kunne påvirke oppfattelsen av landskapsbildet. Fra Haramsøy/ Flemsøy i sørvest til spissen av Gossen i Aukra kommune. Figur 8 viser også et utvidet influensområde på 30 km der vindmøllene fortsatt vil være godt synlige i gode siktforhold. 15km-30 km (evt noe lengre) er ytre fjernsone hvor tiltaket vil være synlig fra eksponerte steder i optimale forhold, men generelt ikke vil påvirke landskapsbildet i stor grad. Fra Vigra til Bud/ Hustad. Som eksempel er vindparken på Smøla synlig fra Øksenvåg, som ligger ca 35 km unna. For Havsul II vil sonene deles inn slik: Alternativ V1 4,5MW Alternativ V2 3MW Alternativ V3 8MW Møllehøyde 155 m 125 m 195 m Visuelt territorium 3xhøyde 465 m 375 m 585 m Visuell dominanssone 12xhøyde 1860 m 1500 m 2340 m Visuell influenssone 15 km 15 km 15 km I Figur 8: Kart over influensområdet for den planlagte utbyggingen. Side 16

27 Figur 9: Kartet viser vindmølleplassering og beregnet synlighet innenfor 15 km. Lokaltopografi og vegetasjon (skog) vil gjøre at den faktiske synligheten er en del mindre i enkelte områder. Kjente kulturminner ligger utenfor visuelt territorium og visuell dominanssone. Side 17

28 5 OMRÅDEBESKRIVELSE / DAGENS SITUASJON 5.1 Landskapsmessige hovedtrekk Den ytterste kyststripen i Møre og Romsdal er et sammensatt landskap med tallrike øyer, holmer og skjær. Tiltaksområdet ligger ute i et åpent sjøområde utenfor kysten av Sandøy kommune. Sandøy kommune er en ren kystkommune. De ytre kystområdene i Møre og Romsdal har vært og er vært et viktig nærings- og transportlandskap, med rikt fiskeri og en omfattende maritim handelstrafikk. Aktiviteten langs kysten manifesterer seg blant annet gjennom mange handels- og gjestgiverhavner langs skipsleia. Dette kystlandskapet er også kjent som et risikabelt landskap å ferdes i til sjøs, og enkelte deler av kyststrekket har hatt mange forlis. Influensområdet går inn i de nordligste øyene Haramsøya og Flemsøya i Haram kommune, samt sjøområdene I Aukra og Midsund kommune. Dette området hører til landskapsregion 20, kystbygdene på vestlandet (NIJOS1998). Regionen karakteriseres av åpent kystlandskap med mange øyer og holmer og vide utsyn. Haramsøy og Skuløy er definert som et spesielt verdifullt kulturlandskap iht nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal (Fylkesmannens miljøvernavdeling, 1994). Øyene ved Havsul I ligger relativt nært hverandre med mulighet for utsyn til flere av naboøyene, spesielt på klare dager. Utenfor øyene er det åpne havområder og mulighet for vide utsyn. Ona/ Husøya er øyene som ligger lengst ut mot havet og Ona er et viktig landemerke og utsiktspunkt. 5.2 Kort kulturhistorisk oversikt for Møre og Romsdal fylke Historikken favner Møre og Romsdal fylke og baserer seg primært på Plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal, kap 4 Kulturhistorisk oversyn. Eksemplene som trekkes fram er relatert til influensområdene for Havsul-prosjektene. Forhistorisk tid (før reformasjonen -1537) Hele kyststripen i Møre og Romsdal er rik på fornminner. Spesielt rike forekomster finnes i Averøy, Fræna, Aukra og Haram kommuner. Karakteristisk er de mange gravrøysene langs kysten i hele fylket. Enkelte områder har kulturmiljøer med stor tidsdybde, dvs spor etter menneskelig virksomhet fra flere tidsperioder. Eldre steinalder ( år f. Kr.): Møre og Romsdal ble isfritt for ca år siden. Menneskene kom raskt etter. Strandtilknyttede boplasser fra den nomadiske Fosnakulturen - pionerbosettingen i Norge - finnes det spor etter flere steder særlig nord i fylket. Ca år 6050 f. Kr raste Storegga ut i et undersjøisk ras, og det kom en flodbølge som var flere meter høy som skylte inn over land. Boplassene lå gjerne ved sjøkanten, og flodbølgen må ha rammet disse. Dette har vært studert f. eks. på Harøya i Sandøy kommune, som er et av områdene nærmest Storegga. Harøya er en av de nærmeste øyene til Havsul I. Yngre steinalder ( år f.kr): I løpet av yngre steinalder endrer levemåte og kulturform seg mye. De siste 500 årene av yngre steinalder har vi et jordbrukssamfunn. Det er funnet spor etter langhus og boplasser i hellere. Strandflatene på øyene, nes og i Side 18

29 fjordbunner synes å ha vært prioriterte bosettingsområder. Det har vært stor kontakt til andre deler av Norge og andre land, og leia har vært viktig ferdselsåre. Bronsealder (ca 1800/ år f. Kr): Det er registrert en del boplasser fra Bronsealder, men sikre spor etter hus er sjeldent. Spor etter ardpløyde åkrer finnes flere steder, bl.a. på Hustad i Fræna og Bremsnes i Averøy, fra bronsealder eller jernalder. Karakteristisk for perioden er de mange og store gravrøysene som gjerne ligger på framskutte nes, bergrygger og strandflater ved leia. I Sandvikshagen nær Farstad/ Hustad ligger det største eksisterende gravfeltet i Romsdal, med mer enn 140 gravhauger (ikke datert). Jernalder (500 f. kr-1000 år e. Kr): Bruken av jern fikk store konsekvenser for samfunnsutviklingen. Det er funnet en rekke spor etter jernaldergårder, bl.a. på Hustad og på Aukra prestegård. Bygdeborgen på Aslaksteinen i Hustad har trolig vært tilfluktssted i urolige tider for beboerne på jernaldergården på Hustad. Gravene blir i jernalderen gjerne utstyrt med gjenstander som smykker, våpen og ulike typer redskaper. En del graver viser funn fra romerske provinser eller britisk/irske områder noe som tyder på utstrakt kontakt sjøveien. Gravhaugene ble plassert enkeltvis og i grupper ved kysten. Ellefsrøysa på Godøy og Kongshaugen på Valderøy i Giske og Blimshaugen på Vigra er fra denne perioden. I Haramshaugen på Haramsøy i Haram kommune er det gjort det rikeste gullfunnet i Nord-Europa fra ca 400 e.kr. Med etablering av kristendommen ca opphører den hedenske gravskikken, og etter dette blir de døde gravlagt på kirkegårder. Omkring år 1000 ble Sunnmøre ført inn under Gulating og Nordmøre og Romsdal ført inn under Frostating. Middelalderen ( e. Kr): Innføringen av kristendommen medførte etablering av kirker i tre og stein og nye gravskikker. I 1349 herjet svartedauden. Kaupangene Borgund og Veøy mistet sin posisjon, og handelen ble lagt om til fiskeværene, som lå tett langs kysten av Møre og Romsdal. Flere av fiskeværene i fylket i dag har trolig sine røtter tilbake til middelalderen, og var ikke ubetydelige tettsteder når fiskeværene hadde sin stormaktstid de siste par hundre årene av middelalderen, f. eks. Grip, Bud, Bjørnsund og Ona. Det var handel med fisk, og bl.a. kornimport fra Hanseatene i Bergen. Etter svartedauden tok det lang tid før alle ødegårdene i fylket ble oppdyrket igjen. Dette kan skyldes at folketallsoverskuddet folk bosatte seg i fiskeværene ved sjøen og livnærte seg med fiske. Nyere tid (1536-) Mot slutten av 1500-tallet fikk fisket mindre å si, og folk flyttet inn til fjordene. Sagbruksvirksomhet og trelasthandel medførte at det ble etablert nye sentra, med ladesteder i Molde i 1614 og Kristiansund i En av de eldste sagene på Møre ble etablert i Hustad. Hustadområdet har en kontinuerlig bosettingshistorie, trolig helt tilbake til bronsealder. Næringsgrunnlaget for Molde var fiskehandel, administrasjon og varehandel, og på slutten av 1800-tallet turisttrafikk. På Sunnmøre var det mange strandsteder, og spredt handelsvirksomhet. Først i 1842 fikk Ålesund fulle ladestedsrettigheter. Skipsfarten vokste fra midten av 1800-tallet til en betydelig næring, spesielt i Kristiansund. Etablering av fyrstasjoner og losstasjoner i et vanskelig fravann var et sentralt anliggende. Fyrstasjonene ligger langs hele kysten, og flere av disse er i dag fredet. Fiske har vært viktig næringsveg. Etter at fiskeflåten ble motorisert like etter 1900 ble det sildefiske på Island og fiske av torsk og kveite på Grønland og Newfoundland. Under 2. verdenskrig ble det etablert flere tyske militære anlegg i fylket. Festung Norwegen ble bygd opp med et nettverk av kystfort og kanonbatteri på strategiske steder og enkelte av disse er verneverdige.for eksempel anleggene på Ergan/Bud. Side 19

30 Byggeskikk i Møre og Romsdal Fra gammelt av har næringsveien på kysten og ved fjordene i Møre og Romsdal vært kombinasjon av fiske og jordbruk med vekt på fiske. Langs Mørekysten finnes tettsteder og fiskevær med særpregede bygningsmiljøer. Mange av dem er lokalisert til øyene, så nær fiskefeltene som mulig. De fleste fiskeværene har hatt permanent bosetning, men det har også vært satt opp fiskestauer til bruk for tilreisende fiskere og båtlag i fiskesesongene. Gårdsbebyggelsen ligger spredt langs fjorder og sund. Til gårdene hører det også sjøbruksmiljøer med naust, brygger mm. Brukene på øyene har jevnt over vært små. Husene er relativt små og er lagt slik i terrenget at de ligger i ly for vær og vind. Sauehold har vært viktig som supplement til fiskeriet og det har vært uthus og beiteområder også på de mindre øyene i skjærgården. Karakteristisk for Møre og Romsdal er ellers de store lyng- og gressheiene som er brukt til utmarksbeite i ytre kyststrøk, spesielt i sørlige deler av fylket. I mange av områdene har det vært kontinuerlig beiting langt tilbake i tid. Byggematerialet i fylket har tradisjonelt vært tre i ulike konstruksjoner, også på kysten, selv om tømmertilgangen der var liten. Møre og Romsdal fylke har vært administrativt delt. Dette preger også byggeskikken i fylket. Sunnmørskommunene har i stor grad hatt administrasjon, handel og påvirkning fra Ålesund og Bjørgvin/ Bergen. Her har det tradisjonelt vært grindverkskonstruksjoner og liggende vestlandspanel. Kommunene på Nordmøre og Romsdal har hatt tilsvarende påvirkning fra Molde og Kristiansund og nordover til Nidaros/Trondheim. Her er det stav- og laftekonstruksjoner og stående kledning. På Nordmøre har det tradisjonelle våningshuset vært en variant av trønder-lånen, gjerne kalt nordmørslån. Det er et laftet midtgangshus, vanligvis i 1½ etasje. I prinsippet er det samme type som kjennes fra småbruksmiljøer i Trøndelag, og som går igjen i store deler av Nord-Norge. Fyrstasjoner og losstasjoner i området står som landemerker i det åpne landskapet. Bevaring av denne åpenheten er sentral for opplevelsen og forståelsen av kulturminnet i landskapet. Mål for bevaring og utvikling av kulturmiljø i området er gitt i Møre og Romsdal fylkeskommunes plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal: Innan for ramma av berekraftig kulturminnevern: Møre og Romsdal si fortid sikra, dokumentert og formidla gjennom ivaretaking og tilrettelegging av fylket sine automatisk freda kulturminne og vern av eit representativt utval av kulturmiljø og kulturminne frå nyare tid, som avspeglar fylket si historie. 5.3 ers sårbarhet Begrepet sårbarhet er et mål på kulturmiljøets evne til å holde på grunnleggende og verdifulle egenskaper mot ulik påvirkning, et uttrykk for forholdet mellom det som påvirker kulturmiljøet og kulturmiljøet selv. Dette iht Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003). Sårbarhet blir ikke vurdert som en isolert parameter, men blir vurdert i sammenheng med hvert kulturminne/ kulturmiljøs verdi og konsekvens av tiltaket. Generelt vil kulturmiljøer i et åpent kystlandskap være særlig sårbare for visuell påvirkning fra vindmøller og andre store installasjoner. Side 20

31 Den aktuelle kyststrekningen i Møre og Romsdal blir ifølge Møre og Romsdal fylke opplevd som et sammenhengende kulturlandskap med tett sammenheng mellom de enkelte områder og kulturminner. Sårbarhetsvurderingen innebærer bl.a. hvor mye dette kulturlandskapet/ kulturminnene kan tåle av inngrep uten at dette fører til uheldig oppsplitting av disse sammenhengene. 5.4 Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø i tiltaksområdet Vindmøllepark/ sjøkabeltraseer Det er ikke opplyst om kjente automatisk freda eller nyere tids kulturminner i tiltaksområdet som med sikkerhet kommer i konflikt med tiltaket. Ansvarlig forvaltningsmyndighet for marine kultrminner i dette området er NTNU Vitenskapsmuseet. NTNU Vitenskapsmuseet skriver følgende vedr Havsul I under utredningsprosessen: Med hensyn til Havsul I kan noen av de skisserte vindmølleplasseringene komme i konflikt med en innrapportert 1700-talls vraklokalitet som ligger i den sydøstlige delen av planområdet. Lokaliteten er ikke befart av marinarkeologer, og man har således foreløpig ingen avgrensning av kulturminnet som kan brukes til å gi en presis uttalelse til hvorvidt oversendte planer kommer i konflikt med angitt posisjon for lokalitet eller ei. Før en uttalelse kan gis med hensyn til dette konkrete kulturminnet er det påkrevd med befaring før avgrensning kan settes. For øvrig må det presiseres at det utenom denne funnmeldingen er et svært høyt potensiale for konflikt med kulturminner innen planområdet til Havsul I samt kabelstrekk fra vindmøllepark til Gossen, Aukra. Foruten denne ene konkrete lokaliteten som kan komme i konflikt med tiltak i planområdet foreligger det flere opplysninger om skipsforlis som har aktuelt nedslagsfelt inne planområdet og kabeltrase. Planområde og kabeltrase er i nærhet til og i direkte berøring med sentrale skipsleder og ferdselsårer, hvor et betydelig antall forlis har skjedd gjennom tidene. Det finnes imidlertid ingen fullstendig oversikt over hvilke kulturminner under vann som vil kunne bli berørt. NTNU Vitenskapsmuseet skriver følgende i høringsuttalelsen til melding med utkast til utredningsprogram for Havsul-prosjektene: I sjøfunnregisteret til NTNU-Vitenskapsmuseet går det klart frem at det er et relativt høyt antall forlis som er aktuelle for planområdene det vises til i meldingen. I alt har Sjøfunnregisteret ved NTNU-Vitenskapsmuseet 165 poster innenfor de aktuelle planområdene, hvorav 99 av postene er KML 14 lokaliteter. 24 av disse har påvist posisjon, de øvrige er kun indikasjoner gjennom innsamlede skriftlige kilder hvor nedslagsfeltet er innenfor planområdene. Med hensyn til de skriftlige kildene, er det ikke foretatt systematiske gjennomganger for de aktuelle planområdene. De postene som opptrer i Sjøfunnregisteret som indikasjoner har kommet til ved søk i forbindelse med påvist kulturminne og/eller ved innrapportering. En systematisk gjennomgang av relevante arkiver vil nødvendigvis gi et større antall med indikasjoner på forlis, men det reelle antallet med forlis vil uansett være høyere da et betydelig antall forlis ikke vil være omtalt i skriftlige kilder. For funn eldre enn 1600-tallet vil man oftest ikke ha skriftlige kilder tilgjengelig overhodet på grunn av varierende/fraværende praksis med sjøforklaringer. Det må videre nevnes at de posisjoner som oppgis i de skriftlige kildene ofte vil være av vekslende kvalitet. Nedslagsfeltet fra forliststed til endelig deponeringsmiljø kan være betydelig i avstand, avhengig av tilstand på fartøy samt strøm og værforhold under forlistidspunkt. De egner seg således ikke til en vurdering av konflikt mellom det enkelte tiltak og gjeldende forlis. Side 21

32 Prognoser for funn av marine kulturminner: På grunn av utstrakt ferdsel og urene farvann langs kysten av Møre og Romsdal er det stor sannsynlighet for funn av marine kulturminner. Tiltaket er spredt over et så stort område i skipsleia at det er sannsynlig at forholdsvis mange marine kultruminner kan bli berørt av tiltaket. NTNU Vitenskapsmuseet skriver: Med hensyn til det kulturhistoriske potensialet for de aktuelle planområdene innen NTNU- Vitenskapsmuseets forvaltningsområde, mener NTNU-Vitenskapsmuseet at potensialet for kulturminner under vann er svært høyt for samtlige planområder. Planområdene er identiske med viktige ferdselsområder hvor man har belegg for å si at det er et høyt antall forlis. Det er som vist til ovenfor kun et fåtall som er påvist og stedfestet jf. Sjøfunnregisteret. Det reelle antall forlis er videre høyere enn hva de tilgjengelige skriftlige kildene tilsier. Registersituasjonen for Sjøfunnregisteret er forøvrig mangelfulle, da man ikke har foretatt en dekkende gjennomgang for hele regionen av de opplysninger som eksisterer gjennom relevante arkiver. Tiltak som medfører inngrep på sjøbunnen innen de angitte planområdene vurderes av NTNU- Vitenskapsmuseet til å medføre en reell risiko for inngrep i kulturminner som er beskyttet av kulturminneloven 14. Se foregående avsnitt om særskilt potensiale for Havsul I. Verdien av de ukjente kulturminnene kan man ikke anslå, men det utelukkes ikke at det kan være konflikt med kulturminner av høy verdi. Marine kulturminner er generelt sårbare for inngrep Kabeltraseer på land Det er planlagt å legge sjøkabel inn til Småge på øya Gossen i Aukra. Fra Småge er det planlagt kraftlinje i luftspenn (alt K1) eller kabel i bakken (alt K2). Begge alternativene følger nordøstover fra Småge over øya, over innmark og utmark med myrområder for flere gårder, til trafo ved Korsberget. Kjente automatisk fredede og vedtaksfredede kulturminner er vist i figur 11, SEFRAK-registrerte objekter vist i figur 12. Figur 10: Småge- området der sjøkabel kommer inn til land på Gossen. Side 22

33 Det er ikke opplyst om kjente automatisk freda eller nyere tids kulturminner som vil bli direkte berørt i tiltaksområdet av noen av alternativene. I Smågeområdet er det flere automatisk fredede kulturminner, i form av gravminner og andre arkeologiske lokaliteter, men traseen går ikke over disse kulturminnene. Traseen går nærmest minnet Korsbø R1-4 med lokalitetsid De automatisk fredede kulturminnene har høy verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor Potensiale for funn av automatisk freda kulturminner på Gossen: Det er generelt høyt potensiale for funn av automatisk fredet kulturminner langs kysten av Møre og Romsdal. Opp til kote ca 35 moh er sannsynligheten for steinalderfunn spesielt stor i det aktuelle området, mens gårdsbosettinger er mer knyttet til gode dyrkingsområder, og mer uavhengig av høyde over havet. Området langs kabeltraseen har ut fra dette høyt potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner. Evt verdi er ukjent, men generelt er automatisk fredede kulturminner verdifulle og sårbare for inngrep. Ut fra dette er det stor mulighet for konflikt mellom tiltaket og ukjente kulturminner. Mastefundament kan komme i direkte konflikt med evt kulturminner under bakken. Kabeltrase / luftspenn vil komme i nærheten av gammelt naustmiljø i Eikremsbukta som skal båndlegges og som følgelig har stor lokal verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor I tillegg kommer kabeltraseen i nærheten av flere SEFRAK registrerte hus eldre enn Det er et SEFRAK-registrert naust på nordsiden av bukta der sjøkabel kommer inn, samt flere SEFRAK-registrerte bygg sør for bukta. Videre er det eldre bygningsmiljø på Rosenengen, Riksfjord, og luftspennet vil gå like nord for denne bebyggelsen. Bebyggelsen er vurdert til å ha liten/ middels verdi som del av et større miljø. Verdivurdering Liten Middels Stor Side 23

34 Bukt ved Småge der kabel kommer inn til land 5.5 Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø i influensområdet som blir visuelt berørt av tiltaket Kystkulturlandskap på øyene i Giske-Haram-Sandøy-Aukra og Fræna kommuner. Hele strekket er et sammenhengende, helhetlig kystkulturlandskap med stor tidsdybde og stor lokal og regional verdi. Kulturminner fra steinalderen og fram til nyere tid finnes i området. Flere fredede fyr og bevaringsverdige fiskevær, for eksempel Ona fyr og losstasjon, Ona/Husøya fiskevær Ulla fyr og Bjørnsund. Kirkested på Sandøya i Sandøy kommune og på Fjørtofta i Haram kommune. Kulturlandskap på Lepsøya inngår i dette, et kulturmiljø knyttet til fiske med stor tidsdybde. Bare nordspissen av Lepsøya vil bli eksponert for tiltaket, ifølge Askeladden er det ikke gjort funn av automatisk freda el vedtaksfreda kulturminner her. Informasjon fra Møre og Romsdal fylke tyder på at det likevel kan være automatisk freda kulturminner her da området ikke er registrert. Kulturlandskapet er sårbart for inngrep. I dette kulturlandskapet finnes eldre bebyggelse SEFRAK-registrerte hus som ligger ut mot tiltaksområdet på øyene Seterøya, Finnøy, Harøy og Fjørtofta. Disse har middels til stor verdi som del av et større kulturmiljø. Verdivurdering Liten Middels Stor Side 24

35 En del av dette kystkulturlandskapet er definert som spesielt verdifullt kulturlandskap inasjonal sammenheng med følgende beskrivelse i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase: Området er avgrensa til den ytre delen av Haramsøya og Skuløya. Haramsøya og Skuløya (også kalla Flemsøya) er ein del av Nordøyane og ligg nordvest for Ålesund. Landskapet er heilskapleg og særprega kystlandskap dominert av lynghei. Området er rikt på kulturminne med Ulla fyr, Ullahammaren, eit tidlegare fiskevær og handelsstad, Ullanausta (naustrekke med minst 100 år gamle naust) og Ullagarden, med restar av klyngetun. Det avgrensa området ligg ved Ullaholmen fuglefredingsområde. Ulla fyr ligg på ein holme på nordsida av Haramsøya. Ei bru knytter holmen til Haramsøya. Landskapet her er heilskapleg og særprega kystlandskap med vekselvis lynghei, bergknausar og beitebakkar. Karakteristisk for område er dei store strandflatane (gode skuleeksempel). Berggrunnen er samansett av ulike gneisbergartar. KULTURHISTORIE Området er rikt på kulturminne. Det har her vore sikker busetting frå talet. Sannsynleg var det busetting her mykje tidlegare. Sist i 1760 åra tok Ulla seg særskild opp som fiskevær (Rabben, B. 1982). Det var vanleg at folk frå fjordbygdene leigde seg inn og rodde fisket om vinteren. Ullahammaren var truleg det største fiskeværet på Nøre Sunnmøre fram til det vart nedlagt i åra og her var plass til fleire hundre fiskarar under sildefiske. På 1800-talet var det handelsstad med brennvinutsal, tranbrenneri, skule, kai og sjøhus. ( ) Ullanausta er ei naustrekke som ligg ved Ullagarden. Det som særpreger nausta er at dei er store og ligg i rekke. Nausta er av ulik alder og alle er over 100 år. Nokre av nausta vart skadd under orkanen i 1991 og har fått offentleg tilskott til vedlikehald. Ulla fyr er eit særprega kulturminne og vart bygd første gong i Under siste verdskrig vart fyret bomba og fyr og bustad brant ned. I 1950 vart det bygd opp att og i 1975 vart det automatisert og avfolka (Bjørkhaug, B. og Poulsson,S.1987). Verdivurdering Liten Middels Stor Automatisk freda kulturminner på land Søk i Riksantikvarens database Askeladden ga 87 treff innenfor ca 15 km fra tiltaket. Av dette er to fyrstasjoner og 5 kirkesteder. De øvrige kulturminnene er automatisk fredede kulturminner/ lokaliteter (listet opp i vedlegg1). I tillegg finnes en rekke automatisk fredede enkeltminner som mangler geografisk stedfesting. Møre og Romsdal fylke skriver i sin høringsuttalelse til Havsulmeldingen: Store deler av kystområda som vil bli berørt av ei utbygging er rike på automatisk freda kulturminne. Dette gjeld særleg ulike typer gravminne som er knytt til leia. Fræna og Haram kommune, dei to kommunane som kanskje sterkast vil bli påverka av ei eventuell utbygging, er dei kommunane i Møre og Romsdal som er rikast på automatisk freda kulturminne. Det er gjort funn av automatisk fredede kulturminner på de fleste øyene i influensområdet. Dette er ulike typer minner, som boplasser, gravrøyser, gravhauger, bautasteiner. Disse kulturminnene ligger gjerne ut mot havet og leia, noe som har symbolsk betydning, gravminnene skulle synes for kommende slekter. Mange av minnene er også brukt som seilingmerker opp gjennom tidene. Det er særlig stor tetthet i Haram kommune. De kjente automatisk fredede kulturminnene (lokaliteter og enkeltminner med geografisk stedfesting) er vist med rød markering i figur 11. Dette er kulturminner med generelt stor verdi og stor grad av sårbarhet for inngrep. Det er tre kirkesteder fra middelalderen med nyere stående kirker. Kirken på Sandøy (listeført) er fra Det er også gamle kirkesteder på Harøy og Fjørtofta (ikke listeført). Av automatisk fredede kulturminner på Fjørtofta vil gravfelt på fjørtoftneset og på Vardemyra ligge ut mot tiltaksområdet, det samme gjelder funn etter bosetninger øst på øya, trolig fra jernalder og steinalder iht Riksantikvarens database. Side 25

36 Verdivurdering Liten Middels Stor Figur 11: Kartet viser kjente automatisk fredede kulturminner i influensområdet. Evt enkeltminner uten geografisk stedfesting fremkommer ikke. Kulturlandskap av nasjonal verdi er markert med skravur. Haramsøy/Skulsøy ligger innenfor 15 km og er omtalt tidligere. Kulturlandskapet Hustad ligger lenger unna, mot nordøst. Bud og Bjørnsund ligger i dette området, disse er omtalt senere i teksten. Kulturlandskap Tautra lenger sør blir ikke eksponert for tiltaket. Side 26

37 5.5.3 Nyere tids kulturminner. Byggverk, anlegg og kulturmiljø Dette omfatter freda eller foreslått freda etter kulturminneloven eller beskyttet iht Plan og bygningslov samt faste kulturminner eldre enn 1900 ((primært bygninger, SEFRAK-registrert) Det er to fyrstasjoner og ca 831 SEFRAK-registrerte objekter i influensområdet (15 km). Det er for fyrstasjonene en viktig dimensjon at fyret skal være godt synlig og dominere det visuelle landskapet. Bygningsmiljøene tett inn mot tiltaksområdet er gamle fiskevær/kombinasjonsbruk og fyrstasjoner. Figur 12: Kartet viser SEFRAK-registrerte objekter rundt tiltaksområdet. Side 27

38 I det følgende presenteres kulturminner og kulturmiljø som er fremhevet som viktige av Møre og Romsdal fylke. Ona fyrstasjon/ Ona Husøya fiskevær Ona fyrstasjon ligger på en høyde i det lille fiskeværet Ona vest for Molde. Det rødmalte 14,7m høye støpejernstårnet er et av landets eldste. Det opprinnelige franske linseapparatet er intakt. Stasjonen har et bifyr og et nytt, veltilpasset maskinhus i betong. I et tun et stykke vest for fyret ligger bolig, uthus samt grunnmur etter assistentbolig, men naust og landing ligger nedenfor ved havnebassenget. Fyrstasjonen har fuglelivsfredning etter lov om naturfredning. Fyrstasjonen har en dominerende beliggenhet på en høyde i fiskeværet Ona. (beskrivelse delvis fra Figur 13: Ona fyr er et viktig landemerke i dag. For fyrstasjonene er det en viktig dimensjon at fyret skal være godt synlig og dominere det visuelle landskapet. Fredet fyrmesterbolig til venstre. Bevaringsverdig fiskevær til høyre. Verdivurdering Liten Middels Stor Side 28

39 Ulla fyrstasjon, Haram kommune Nyere tids kulturminne. Fredet fyrstasjon. Ulla fyrstasjon ble opprettet i 1874 og ligger på Kvernholmen ved Haramsøya omgitt av et steinete kulturlandskap. Området er også dyrelivsfredet etter lov om naturvern fra Bebyggelsen med bolig og uthus ligger harmonisk samlet i landskapet, med fyrtårnet som er et lavt kvadratisk betongtårn, et stykke unna. Fyrstasjonen ble oppretttet i 1874 som et ledfyr. Den var opprinnelig et lite fiskefyr, men ble senere forbedret med sterkere lys. Fyrstasjonen ble bombet i 1944 og fikk store skader. Fyret og boligen brant ned til grunnen men ble gjenreist i 1950, de øvrige bygningene fra før 1950 er godt bevart. Fyrstasjonen ble automatisert og avfolket i Staten ved Kystdirektoratet eier Ulla fyrstasjon. Fredningen omfatter fyrtårnet med fyrlykt, fyr og maskinhus, bolig, uthus, tidligere fjøs, og naustene for betjening og fyrvokter. Området rundt, som tilsvarer holmen fyrstasjonen ligger på, er også fredet. Fyrtårnet er en god representant for gjenreisningsfyrene med lavt kvadratisk betongtårn. Det store bolighuset har eternittkledning, men husene har ellers beholdt sitt opprinnelige preg både i eksteriør og interiør. Automatisert og avfolket i (informasjon hentet fra og Verdi: Stor, nasjonal Ullahammeren/ Ullanaustene Bevaringsverdig kulturmiljø knyttet til sjøbruk og fiske, regulert til spesialområde bevaring iht Plan- og bygningsloven. Ullahammaren er et tidlegere fiskevær og handelssted, Ullanausta er en naustrekke med minst 100 år gamle naust. Ullagarden ligger i samme området, med rester av klyngetun. Se beskrivelse under nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Verdi: Stor, regional og lokal. Verdivurdering Liten Middels Stor Figur 14: Ulla fyr er et viktig landemerke i dag For fyrstasjonene er det en viktig dimensjon at fyret skal være godt synlig og dominere det visuelle landskapet. Ulla fyr er ett av 15 fredede fyrstasjoner i betong. Side 29

40 Uksnøy, Sandøy kommune Verneverdig gårdstun med våningshus fra før 1650 (gammelstova) og særpreget Smith-hus med store proporsjoner, som har stor grad av sjeldenhet i dette området. Småskala kystkulturmiljø knyttet til fiske. Bebyggelsen ligger åpent til på de lave øyene. Verdi: stor Verdivurdering Liten Middels Stor Figur 15: Kulturmiljø på Uksnøy, gamlestova med torvtak på bildet til venstre er særlig verdifull på grunn av høy alder og sjeldenhet/representativitet. På bildet til høyre, særegent Smith-hus med uvanlige dimensjoner ute på øyene, interessant ut fra sjeldenhet/ representativitet og historiefortellende dimensjon. I tillegg ligger følgende innenfor synsvidde på 30 km på klare dager: Kommune Fræna Kulturminne/ Kulturmiljø Bjørnsund Bud Type Verneverdig kulturmiljø knyttet til fiske. Fraflyttet. Regulert til spesialområde bevaring iht Plan- og bygningsloven Verneverdig kulturmiljø knyttet til fiske og jordbruk. Deler regulert til spesialområde bevaring iht Plan- og bygningsloven Giske Molnes Kulturmiljø på nordre del av Vigra medautomatisk fredede kulturminner, eldre SEFRAK-registrert bebyggelse og krigsminner. Stor regional verdi. Verdi Stor Stor Stor Verdivurdering Liten Middels Stor Side 30

41 6 KONSEKVENSVURDERINGER Alle alternativene for vindmølller innebærer betydelig visuell innvirkning på landskapsbilde og kulturminner, selv om alternativene varierer med antall vindmøller og høyder på disse. Det vil ut fra dette være samme type konsekvensvurdering som gjelder for de tre alternativene der ikke annet er nevnt i teksten. For innbyrdes vurdering av alternativene, se punkt alternativet Det forventes ingen vesentlige endringer for kulturminner i tiltaksområdet eller influensområdet. Det forutsettes ingen vesentlig endring i bruk eller utvikling av området dersom den planlagte utbyggingen ikke blir gjennomført. Både konsekvensenes omfang og konsekvensenes betydning settes lik 0 (ingen konsekvens), og utgjør referansealternativet for den påfølgende konsekvensvurderingen. 6.1 Mulige konsekvenser for kulturminner Vindmøller med fundament, kabeltraseer i sjøen og på land, master, tilførsels- og anleggsveger samt riggutstyr over og under vann kan virke direkte og/ eller indirekte på kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminnene kan være kjente eller ukjente i dag. Kulturminnene kan bli berørt i anleggsperioden og/ eller driftsperioden, på kort og lang sikt. Kulturminner/kulturmiljøer langt unna selve tiltaket kan, på grunn av tiltakets størrelse, bli visuelt forstyrret og oppsplittet. I anleggsperioden kan det bli direkte effekt på kulturminnene i sjø eller på land i form av helt eller delvis ødeleggelse (frigivelse nødvendig i ytterste konsekvens) tildekking eller avdekking (som kan gi nedbrytning av kulturminnet) permanent eller midlertidig fragmentering/ barriereeffekt av tiltaket, sammenhenger i kulturmiljø ødelegges I driftsperioden kan det bli permanent direkte eller indirekte effekt på kulturminnet i form av endring i omgivelser sett fra kulturminnet, installasjoner som dominerer utsyn fra kulturminnet. endring av opplevelse og forståelse av kulturminnet i landskapet forrykking av skala i kulturmiljøet fragmentering/barriereeffekt av tiltaket, viktige sammenhenger i kulturminne eller kulturmiljø kan bli ødelagt. Dette kan f.eks gjelde installasjoner mellom vrakrester som ligger spredt på havbunnen, eller det kan gjelde barriere effekt av master/ kabeltraseer på land. Nedbrytning av marine kulturminner på grunn av endrede strømningsforhold/ avdekking av kulturminner. Avstand og topografi vil avgjøre hvorvidt tiltaket vurderes som skjemmende i forhold til kulturminnet, og om påvirkningen kan sies å være direkte eller indirekte. Støy, refleks og skyggevirkninger kan påvirke opplevelses- og estetisk verdi av kulturminnet. Støy fra vindmøllene er ikke vurdert som aktuell parameter i forhold til kulturminnene, pga vindmølleparkens teknologi, samt beliggenhet i stor avstand fra selve kulturminnene. Direkte fysisk inngrep i et kulturminne er som regel ikke-reversibelt, og kulturminnet vil da gå tapt for alltid. Dette gjelder for eksempel ved avgraving/ ødeleggelse av et skipsvrak eller planering av et automatisk fredet gravminne. Visuell innvirkning av vindparken vil i prinsippet Side 31

42 være et reversibelt inngrep, dersom vindparken senere skulle bli helt demontert vil den visuelle innvirkningen forsvinne 6.2 Konsekvensenes omfang og betydning Om bruk av skalaen for å beskrive konsekvenser av tiltaket for kulturminner: For kulturminner og kulturmiljø er ofte endring av nåsituasjonen ved etablering av store tiltak en trussel. Tiltak kan i noen tilfeller medføre positive konsekvenser, som for eksempel omlegging av veg som gir mindre trafikkbelastning ved et kulturminne. Det er imidlertid sjelden at etablering av vindmøller representerer positive konsekvenser for kulturminner. Det er dermed primært spennet fra ubetydelig/ ingen konsekvens til svært stor negativ konsekvens som blir benyttet ved vurdering av konsekvenser. For vurdering av landskapsbildet for sammenhengende kulturmiljø i det store kystkulturlandskapet er skalaen brukt fullt ut, da tiltaket er vurdert som et direkte inngrep i et kulturmiljø på overordnet nivå og sett fra ulike vinkler. Visuell innvirkning på det enkelte kulturminne innenfor visuelt territorium (465m) og visuell dominanssone (1860 m) er vurdert som stort negativt omfang og svært stor negativ konsekvens dersom viktige kulturminner/ kulturmiljøer berøres. Det er imidlertid ingen kjente kulturminner innenfor disse sonene. Svært stor negativ konsekvens for det enkelte kulturminne er ellers bare benyttet der det blir eller er sannsynlig at det blir direkte fysisk inngrep i det enkelte kulturminnet med høy verdi. Visuell påvirkning fra vindmøller utenfor visuelt territorium og visuell dominanssone er vurdert som stort negativt omfang og stor negativ konsekvens, også der kulturminnet har høy verdi. (Dette er gjort for å ta høyde for sammenligning med eventuelle andre tiltak som kan virke direkte fysisk ødeleggende på kulturminnet, ikke reversible tiltak som gjør at kulturminnet går tapt for etterslekten). Ved visuell fjernvirkning på det enkelte kulturminnet blir konsekvensene mindre, og avhengig av avstanden og grad av sårbarhet kan det være liten negativ til ubetydelig/ingen konsekvens. Overgangen mellom kategoriene er glidende. Det er ikke fastsatt konsekvensgrad for marine kulturminner, se kap 3.1 vedr dette. Rapporten omfatter derfor kun vurdering av visuell innvirkning av vindparken. For automatisk fredede kulturminner på land må det også gjøres forundersøkelser, men her er det gjort forutsetninger ut fra prognoseerfaring i Møre og Romsdal fylke. 6.3 Konsekvensvurderinger Vindparkens påvirkning av landskapsbildet for sammenhengende kystkulturmiljø på øyene i Giske-Haram-Sandøy-Aukra og Fræna kommuner Kystkulturlandskap på øyene i Giske-Haram-Sandøy-Aukra og Fræna kommuner (Vigra- Lepsøy- Haramsøy-Ona-Bjørnsund og til Bud på fastlandet) Verdi: Stor regional og lokal verdi, stedvis nasjonal verdi (Haramsøy/ Skulsøy) Landskapsbilde brukes her som en betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet, spesielt knyttet til opplevelsen av kulturmiljø og kulturminnene i landskapet. Landskapsbildet omfatter både det åpne natur- og landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet. Vindparken vil tilføre landskapet et nytt arkitektonisk element som viderefører og synliggjør tradisjonen med å nyttiggjøre seg naturressursene. Vindmøllene understreker at kulturlan- Side 32

43 dskapet er dynamisk og i stadig utvikling. De store dimensjonene vil gjøre parken til et landemerke. Vindparken representerer et nytt element som bryter med menneskelig skala og småskala kulturlandskap, og bryter opp kontinuiteten i kulturlandskapet. Dimensjonene og bevegelsen gjør vindparken til et blikkfang som kan virke forstyrrende. Strukturen av vindmølleparken kan være vanskelig å fatte og virke rotete. Vindmøllene bryter horisonten og det vide havutsynet. Disse endringene er kulturminner i kystkulturmiljøet særlig sårbare for. Figur 16: Kartet viser vindmølleplassering og beregnet synlighet innenfor 15 km. Lokaltopografi og vegetasjon (skog) vil gjøre at den faktiske synligheten er en del mindre i enkelte områder. Kjente kulturminner ligger utenfor visuelt territorium (465 m) og visuell dominanssone (1860 m), men Uksnøy og bygningsmiljø ved Brunvoll på Harøya ligger tett opp til den visuelle dominanssonen. Det visuelle influensområdet (ca 15 km) strekker seg fra Haramsøy i sørvest til Aukra i øst. På klare dager er det sikt til Vigra i sørvest og Hustad i nordøst (ca 30 km). Tiltaksområdet er lite eksponert for kulturmiljø på fastlandet, da nordøyene, Aukra og Bjørnsund ligger foran og skjermer for visuell kontakt. Alle alternativene vil medføre stor negativ innvirkning på kulturmiljøet/ landskapsbildet på storskala nivå. Tiltaket representerer forrykkelse av skala i forhold til dagens småskala kulturlandskap/ kulturmiljø med åpne havutsyn. Området har stor regional verdi, stedvis stor nasjonal verdi. Grad av innvirkning på landskapsbildet for det enkelte kulturminnet varierer svært mye. Se også kap 4.2 for gradering av visuell innflytelse. Side 33

44 Figur 17: Fotomontasje vindparken og småskala kulturlandskap sett fra Gamlemstveten i Haram kommune. Tiltaket vil bli et blikkfang og vil bli spesielt eksponert for deler av kulturmiljøet som ligger nærmest tiltaket. Landskapsbildet og horisonten vil bli dominert av tiltaket i strekningen mellom Uksnøy og Finnøy (Uksnøy, Harøy, Finnøy). Eldre bebyggelse (SEFRAK-registrerte) på Seterøya og Finnøya kan bli noe eksponert for tiltaket. Harøy har sjøtilknyttede bygningsmiljøer på Brunvoll, Morsund og Marøy med middels til stor verdi som del av en større sammenheng, disse får en stor endring av landskapsbildet. Harøy har få registrerte automatisk fredede kulturminner. Figur 18: Fotomontasje vindparken og småskala kulturlandskap sett fra Morsundet i Sandøy kommune. Uksnøy ligger noe nærmere tiltaket, til venstre for dette bildeutsnittet. På klare dager blir møllene fremtredende. Side 34

45 Figur 19: Fotomontasje av vindparken og småskala kulturlandskap sett fra Harøy med eldre bygningsmiljø på Morsund og Brunvoll foran. Uksnøy (litt til venstre for dette bildeutsnittet) og Ona (til høyre for bildeutsnittet) vil også bli eksponert for tiltaket. Eksisterende vindpark på land blir liten i forhold til den planlagte vindparken offshore. For landskapsbildet i sonen km vil konsekvensene være mindre. Mindre dominerende visuell påvirkning for søndre deler av kulturmiljøet, dvs Skulsøy- Haramsøy-Lepsøy-Vigra, tilnærmet ubetydelig lengst unna (Molnes). Tiltaket vil også ha ubetydelig/ liten negativ konsekvens østre deler, dvs strekningen Orta-Bjørnsund-Aukra-Bud. Tiltaket vil kunne representere et storskala element i kontrast til kulturmiljøet på klare dager. Visuell innvirkning på kulturmiljø på fastlandet vil være ubetydelig pga at tiltaket ligger utenfor de ytterste øyene. For kulturminner/ kulturmiljø utenfor 15 km blir det ikke presentert ytterligere konsekvensvurdering i rapporten. Side 35

46 Figur 20: vindmøller sett fra Bytingsvika på Aukra, og noe tilsvarende inntrykk sett fra Bjørnsund og Bud. På en gråværsdag blir vindparken ikke fremtredende, men på klare dager vil den bli et blikkfang fjernt i horisonten. Kraftlinjen vil i liten grad påvirke landskapsbildet på Gossen i Aukra kommune, pga betydelig tett vegetasjon. I et begrenset område sør for Riksfjord kan kraftlinjen imidlertid bli fremtredende i landskapsbildet. Fase Anleggsfasen Driftsfasen Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Stor til svært stor negativ konsekvens (- - -/ ) Visuelle konsekvenser av vindparken for de enkelte kulturminner/ kulturmiljø som blir eksponert for tiltaket Kjente automatisk fredede kulturminner Tiltaket vil være eksponert for øyene i Sandøy kommune som alle ligger i sonen 1,5-8 km fra tiltaket. Av automatisk fredede kulturminner vil gravfelt på Fjørtoftneset og på Vardemyra på øya Fjørtofta (ca 8 km unna tiltaket) ligge ut mot tiltaksområdet og bli noe eksponert for tiltaket. Funn etter bosetninger øst på øya, trolig fra jernalder og steinalder iht Riksantikvarens database blir i noe mindre grad eksponert pga holmer foran. Øvrige automatisk fredede kulturminner langs leia blir i mindre grad visuelt påvirket av tiltaket. På Harøy er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner i Riksantikvarens database Askeladden. Listeført kirke på middelalderkirkested Sandøy blir i liten grad eksponert for Side 36

47 tiltaket pga avstand og mindre øyer i front, det samme gjelder øvrige middelalder-kirkesteder. I influensområdets yttergrense ligger flere automatisk freda kulturminner på nordvestspissen av øya Gossen i Aukra kommune. Disse blir i ubetydelig grad eksponert for tiltaket, i form av fjernvirkning på klare dager. Tiltaket vil medføre en negativ endring av landskapsbildet for de nærmeste automatisk fredede kulturminner, opplevelsen av å være ved veis ende ytterst mot havet svekkes. Tiltaket blir imidlertid liggende i såpass stor avstand at det ikke kan sies å virke direkte skjemmende for hvert enkelt av de automatisk fredede kulturminnene. Verdi: stor Omfang: Middels/ lite negativt Konsekvens: Middels negativ konsekvens(--) Vindmøller sett fra Bytingsvika på Aukra, og noe tilsvarende inntrykk sett fra Bjørnsund og Bud. På en gråværsdag blir vindparken ikke fremtredende, men på klare dager vil den bli et blikkfang fjernt i horisonten. Fotomontasje av vindparken sett fra Harøy. Fjørtofta ligger til venstre for dette bildeutsnittet med gravfelt som bli eksponert for tiltaket i noe større avstand enn fra Harøy. Listeført kirke på middelaldre kirkested på Harøy ligger bak til høyre for bildeutsnittet, men vil være topografisk skjermet. Sandøy kommune har få registrerte automatisk fredede kulturminner. Side 37

48 Kulturminne/ Konsekvensvurdering kulturmiljø Kulturmiljø Verneverdig gårdstun med våningshus fra før 1650 (gammelstova). Tiltaket vil Uksnøy, Sandøy være eksponert fra dette kystkulturmiljøet knyttet til fiske som ligger nærmest av de kommune kjente kulturminnene. Kulturmiljøet ligger i sonen 1,5-8 km fra tiltaket, rett sør for Verdi: Stor tiltaket. (regional og Vindparken vil dominere det storskala visuelle landskapsbildet og horisonten. lokal verdi, Forståelsen av kulturminnets større miljøsammenheng ytterst ved havet blir i noen nasjonal verdi) grad forringet. Tiltaket griper ikke fysisk inn i kulturmiljøet. Bebyggelsen ligger på motsatt side av øya og har ikke henvendelse mot vindparken. Vindparken vil likevel ha innvirkning på bygningsmiljøet, da Uksnøy er svært flat og tiltaket blir derfor trolig eksponert for bebyggelsen. Omfang: Stort negativt Konsekvens: Stor negativ konsekvens(---) Figur 21: Bilde tatt fra landside (dårlig sikt) viser at bebyggelsen ligger åpent til på den flate øya. Figur 22: Fotomontasje vindparken og småskala kulturlandskap sett fra Morsundet i Sandøy kommune. Uksnøy ligger noe nærmere tiltaket, til venstre for dette bildeutsnittet. Side 38

49 Kulturminne/ kulturmiljø Ona fyrstasjon/ Ona Husøya kulturmiljø Verdi: Stor (nasjonal verdi/ regional og lokal verdi) Sandøy kommune Konsekvensvurdering Tiltaket griper ikke fysisk inn i kulturminnet/kulturmiljøet. Tiltaket vil være eksponert for fyrstasjonen/kulturmiljøet, som ligger i sonen 1,5-8 km fra tiltaket. Tiltaket representerer forrykkelse av skala, ca 7,5 km unna. Det er en viktig dimensjon at fyret skal være godt synlig og dominere det visuelle landskapet. Tiltaket vil bli et blikkfang i det visuelle landskapet, og vil spesielt dominere horisonten mot vest/ sørvest. Horisonten mot andre himmelretninger blir imidlertid uendret. Forståelsen av kulturminnets rolle og lesbarheten av kulturminnet i landskapet blir til en viss grad forringet. Omfang: Middels negativt Konsekvens: Middels negativ konsekvens(- -) Figur 23: Åpent havutsyn fra Ona fyr i dag Figur 24: vindmøller sett fra Ona/Husøya. På en gråværsdag blir vindparken ikke fremtredende, men på klare dager vil den bli et blikkfang i horisonten. Side 39

50 Kulturminne/ Konsekvensvurdering kulturmiljø Ulla fyrstasjon Kulturmiljøer i sonen 8-15 km fra tiltaket. Tiltaket vil være noe eksponert fra Ullahammeren fyrstasjonen. Tiltaket vil i liten grad synes fra den øvrige bebyggelsen, som ligger Ullanaustene, topografisk skjermet. Haram Tiltaket representerer forrykkelse av skala i storskala landskapsbilde. kommune Tiltaket vil gi fjernvirkning i horisonten mot nordøst sett fra Ulla fyr, men vil ikke Verdi: Stor endre opplevelsen av kulturminnet i landskapet eller forståelsen av dette i stor grad (nasjonal verdi, pga avstanden. Store deler av horisonten vil bli uten vindmøller og det vil fortsatt samt regional og være åpne havutsyn i disse retningene. lokal verdi) Omfang: Middels/ lite negativt Konsekvens: Middels til liten negativ konsekvens(--/ -) Oppsummering Tiltaket vil bli spesielt eksponert for deler av kulturmiljøet som ligger nærmest tiltaket, og horisonten vil bli dominert av vindmøller på strekningen Uksnøy til Finnøya. For kulturminner i dette området er konsekvensen vurdert som stor til middels negativ. Mindre dominerende visuell påvirkning for kulturlandskapet Fjørtofta og Haramsøy/Skulsøy med Ulla fyr samt Ona fyrstasjon og Ona/Husøya kulturmiljø. For kulturminner i dette området er konsekvensen vurdert som middels og middels til liten negativ Visuell innvirkning på kulturmiljø på fastlandet vil være minimal pga at tiltaket ligger utenfor de ytterste øyene. For kulturminner i dette området er konsekvensen vurdert som ubetydelig/ Ingen konsekvens Vindparkens uavklarte konsekvenser for marine kulturminner Ukjente marine kulturminner kan bli fysisk berørt av vindparken. Det er ikke opplyst om kjente automatisk freda eller nyere tids kulturminner i sjø som vil bli direkte berørt av noen av alternativene. Det kan likevel ikke utelukkes at tiltaket kommer i konflikt med ukjente automatisk fredede kulturminner, se kapittel om marine kulturminner. Det må gjennomføres forundersøkelser ( 9 undersøkelse) for aktuelle turbinpunkter/interne kabeltraseer og tilliggende områder under vann før man kan fastslå om tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminne eller ikke, se kap 2.3 og 3.1. Verdi: ukjent. Verdien av de ukjente kulturminnene kan man ikke anslå, men generelt er automatisk fredede kulturminner verdifulle, og sårbare for inngrep. Prognose for funn på dette havstykket: meget stor sannsynlighet for funn. Det kan ikke utelukkes at tiltaket kommer i konflikt med kulturminner under vann med stor verdi. Omfang: uavklart. Det vil kunne være stort negativt omfang for eventuelle verdifulle funn som kommer i direkte konflikt med tiltaket i anleggsfasen og som må frigis. Det blir mindre arealbeslag på havbunnen av færre møller og kabelføringer. V3 har færrest antall møller og dermed minst potensiale for konflikt. V2 har flest fundamenter i havbunnen og dermed noe større konfliktspotensiale enn alternativ V1 og V3. Konsekvens: uavklart Side 40

51 6.3.4 Nettilknytning/ kabeltrase Utbyggingsløsning Nett-tilknytning Alternativ K1 Alternativ K2 Type 2 stk. 132 kv sjøkabler inn til Småge på Gossa (Aukra), deretter 132 kv kraftlinje frem til Ormen Lange anlegget. 2 stk. 132 kv sjøkabler inn til Småge på Gossa (Aukra), deretter 132 kv jordkabel frem til Ormen Lange anlegget. Felles for begge alternativer: Kabel- og kraftlinjetraseen går i det ytre kystområdet i Møre og Romsdal inn til øya Gossen i Aukra kommune. Dette området er et landskap med tallrike øyer, holmer og skjær, et ureint farvann med mange forlis. Sjøkabeltrase felles: Det er ikke opplyst om kjente automatisk freda eller nyere tids kulturminner i sjø som vil bli direkte berørt av noen av alternativene. Det kan likevel ikke utelukkes at tiltaket kommer i konflikt med ukjente automatisk fredede kulturminner, se kapittel om marine kulturminner. Det må gjennomføres forundersøkelser ( 9 undersøkelse) for aktuelle traseer/ nærområde under vann før man kan fastslå om tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminne eller ikke, se kap 2.3 og 3.1. Det er stor sannsynlighet for funn. Verdien av de ukjente kulturminnene kan man ikke anslå, men generelt er automatisk fredede kulturminner verdifulle, og sårbare for inngrep. Ut fra dette kan det ikke utelukkes at det blir konflikt mellom tiltaket og ukjente marine kulturminner med stor verdi. Det vil kunne være stort negativt omfang for eventuelle verdifulle funn som kommer i direkte konflikt med tiltaket i anleggsfasen og som må frigis. Kabel/ kraftlinjetraseer på land: Kabel/ Kraftlinjetraseen går over øya Gossen, og traseens nærområde på land har et kulturmiljø som er vurdert å ha middels til stor verdi og stor grad av sårbarhet. Sjøkabel kommer inn i en bukt i Småge med noen eldre naust og annen bebyggelse med variert alder. Kabeltraseen møter land ca 300 m sør for et automatisk fredet kulturminne, en såkalt annen arkeologisk lokalitet, trolig jernalder/ bronsealder med en jordhaug/sjakt og bautasteiner. Konsekvensene av begge alternativer for dette kulturminnet er ubetydelig, pga topografi og skjermende vegetasjon. Kabel og kraftlinje følger tilnærmet samme trase mot vest til Riksfjord. Fra Riksfjord til Korsberget er jordkabeltrase plassert noe lenger mot vest enn alternativ kraftlinje. Det er ikke opplyst om kjente automatisk freda eller nyere tids kulturminner på land som vil bli direkte berørt av noen av alternativene. Traseene kommer heller ikke i direkte berøring med områder som i kommuneplanens arealdel er båndlagt/ planlagt båndlagt til område med bygningsmiljø eller kulturminner. Det kan likevel ikke utelukkes at tiltaket kommer i konflikt med ukjente automatisk fredede kulturminner. Det må gjennomføres forundersøkelser ( 9 undersøkelse) for aktuelle traseer/ nærområde på land før man kan fastslå om tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminne eller ikke. Se eget avsnitt om 9 undersøkelse og evt frigivelse for automatisk fredede kulturminner. Prognose for funn av automatisk freda kulturminner på land: stor sannsynlighet for funn. Opp til kote ca 35 moh er sannsynligheten for steinalderfunn spesielt stor i Møre og Romsdal, mens gårdsbosettinger er mer knyttet til gode dyrkingsområder, og mer uavhengig av høyde Side 41

52 over havet. Området langs kabeltraseen har ut fra dette høyt potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner. Området ved Småge har særlig høyt potensiale for funn. Verdien av de ukjente kulturminnene kan man ikke anslå, men generelt er automatisk fredede kulturminner verdifulle, og sårbare for inngrep. Ut fra dette er det stor mulighet for konflikt mellom tiltaket og ukjente kulturminner med høy verdi, men det presiseres at dette er usikkert. Det forutsettes mulighet for en viss tilpasning av traseen dersom det avdekkes konflikt med kulturminner i sjø og på land. Figur 25: Bukta i Småge der sjøkabel møter land og går over i jordkabel eller luftspenn. Kraftlinje vil gå i dalsøkket ca midt på bildet til høyre. Bebyggelse i dette området skjermes av vegetasjon og vil ikke bli eksponert. Figur 26: Kraftlinje /kabel vil gå videre i dette området og krysse vegen ca midt på bildet til høyre. Figur 27: Område ved Riksfjord, kraftlinje vil krysse over vegen og over jordene mot Nerbøen. Bygningsmiljø ved Rosenengen blir noe eksponert. Side 42

53 Figur 28: Bilde til venstre: Område ca 150 m sør for Riksfjord, kraftlinje vil følge eksisterende kraftlinjetrase i dette området mot nordøst, jordkabel noe til venstre for dette. Bilde til høyre: Kraftlinje vil gå til venstre for bebyggelse og skogholt. Jordkabel vil ligge ytterligere mot venstre. Bygningsmiljø på Nerbøen blir ikke eksponert pga topografi og vegetasjon. Figur 29: Bilde til venstre: Bilde tatt mot vest fra bilopphuggeri Nerbøen. Bebyggelsen i bakgrunnen er bygningsmiljø på Riksfjord. Kraftlinje vil gå i skogholt over biler til høyre på bildet. Bygningsmiljø vil bli skjermet pga topografi og vegetasjon. Bilde til høyre: Bilde tatt på høyde ved Korsberget mot sørvest, ca trase for kraftlinje inntegnet. Bebyggelsen med åpent jorde i bakgrunnen er bygningsmiljø ved Riksfjord, figur 24. Øvrig bygningsmiljø vil bli skjermet pga topografi og vegetasjon. Side 43

54 Utbyggingløsning Netttilknytning Type Alternativ K1 2 stk. 132 kv sjøkabler inn til Småge på Gossa (Aukra), deretter 132 kv kraftlinje frem til Ormen Lange anlegget. Vurdering av konsekvenser Sjøkabler: Se ovenfor Verdi: uavklart. Prognose for funn på dette havstykket: meget stor sannsynlighet for funn. Omfang: uavklart Konsekvens: uavklart 132 kv Kraftlinje: Konsekvenser for kjente kulturminner vil være visuelle. Det er eldre, SEFRAK-registrerte bygninger ved sjøen, i form av naustbebyggelse og bygningsmiljø ved Småge og Riksfjord samt naustmiljø i Eikremsbukta. Topografi og mye tett vegetasjon i området (bl.a. vintergrønne granhekker) vil dempe den visuelle effekten av kraftlinje. Det er et SEFRAK-registrert naust på nordsiden av bukta der sjøkabel kommer inn, samt flere SEFRAK-registrerte bygg sør for bukta. Mye vegetasjon i området vil dempe effekten av kraftlinje: Lite negativt omfang og konsekvens Luftspenn vil gå nord for eldre bebyggelse i et åpent område sør for Riksfjord (figur 24), noe som vil gi litt negativ konsekvens for dette bygningsmiljøet Bebyggelsen langs nordsiden av Nerbøvågen og Furulia vil være skjermet av terreng og skog for den planlagte kraftledningstraseen. Tilsvarende skjerming er også tilfelle for bebyggelsen i Eikremsbukta. Skog og en åsrygg skjermer i dag for innsyn til dagens anleggshotell, og den planlagte traseen går langs boliggata i anleggshotellet. Gammelt naustmiljø i Eikremsbukta ligger skjermet i forhold til traseen både mht topografi og vegetasjon: ingen konsekvens for dette bygningsmiljøet. Liten negativt omfang og konsekvens Et bekkedrag mellom Riksfjord og Nerbøen krysser traseen, og her vil traseen være noe mer eksponert. Øvrig trase går over inn og utmark og vil ikke påvirke kjente kulturminner. Mastefundament vil kunne komme i direkte konflikt med evt automatisk fredede kulturminner i bakken. Omfang: Sannsynligvis ubetydelig omfang i anleggsfasen, ubetydelig/ lite negativt omfang i driftsfasen, på ggrunn av tett vegetasjon. (prognosebasert) Konsekvens: Ubetydelig/ liten negativ konsekvens Konsekvens: Uavklart Alternativ K2 2 stk. 132 kv sjøkabler inn til Småge på Gossa (Aukra), deretter 132 kv jordkabel frem til Ormen Lange anlegget. Sjøkabler: Se ovenfor Verdi: uavklart. Prognose for funn på dette havstykket: meget stor sannsynlighet for funn. Omfang: uavklart Konsekvens: uavklart Nedgravd jordkabel: Nedgravd jordkabel vil kunne komme i konflikt med evt ukjente automatisk frdede kulturminner i bakken, men nedgraving og istandsetting av området vil ikke være dominerende for landskapsbilde/ kulturmiljø på Gossen på sikt. Omfang: Det forutsettes at trase for jordkabel kan justeres noe dersom det gjøres funn av automatisk fredede kulturminner. Likevel er det sannsynligvis middels til stort negativt omfang i anleggsfasen, intet i driftsfasen (prognosebasert og på grunn av at traseen går over en lang strekning med høyt potensiale for funn) Konsekvens: Sannsynligvis middels til stor negativ konsekvens Konsekvens: Uavklart Side 44

55 6.4 Sammenligning av alternativene Vindpark Etablering av vindparken Havsul I vil for alle alternativene medføre stor negativ innvirkning på kulturmiljøet/ landskapsbildet på storskala nivå. Grad av innvirkning på det enkelte kulturminnet varierer svært mye. Det vil være noe forskjell i visuell påvirkning mellom alternativene. De store vindmøllene vil ha en noe bredere visuell profil enn de små pga rotorenes store bredde, og pga stor høyde vil de være synlige i et noe større område enn de lavere møllene. 3 MW vindmøller vil være lavere og slik ha en noe mindre visuell influenssone enn 4,5 MW og 8 MW vindmøller. Imidlertid vil de lave møllene måtte kompenseres ved flere vindmøller for å oppnå samme kapasitet/effekt i området. De små vindmøllene har også høyere hastighet enn de store, og denne bevegelsen vil kunne virke forstyrrende på opplevelse av landskapsbilde og kulturmiljø. En tett konsentrasjon av mange vindmøller vil virke som et sterkere blikkfang enn et færre antall møller. Figur 30: Kartet viser vindmølleplassering for de ulike alternativene. Ut fra det ovenstående er det gjort en avveiing av visuell konsekvens av mange små eller færre store møller. Det vurderes slik at flere små møller vil gi noe større negative konsekvenser enn færre store. Denne forskjellen er imidlertid ikke spesielt stor sett i forhold til tiltakets størrelse og totale innvirkning for kulturminner og kulturmiljø. Alternativene rangeres generelt slik innbyrdes: 1. Vindmøllepark alt. V3: 44 stk 8 MW vindmøller Stor negativ konsekvens (---) 2. Vindmøllepark alt. V1: 78 stk 4,5 MW vindmøller Stor negativ konsekvens (---) 3. Vindmøllepark alt. V2: 117 stk 3 MW vindmøller Stor negativ konsekvens (---) Side 45