MØTEINNKALLING SAKSLISTE 112/17 16/1733 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

Transkript

1 side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Medlemmene innkalles med dette til overnevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Møtet starter som utvidet formannskap i forbindelse med behandlingen av sak 110/17 Handlings- og økonomiplan hvor gruppeledere og hovedtillitsvalgte også innkalles til å delta. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 110/17 17/503 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN /17 17/844 KLIMA - OG ENERGIPLAN /17 16/1733 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV /17 16/985 REGIONAL STRATEGI FOR UTVIKLING AV FRAMTIDAS BOMILJØ OG LOKALSAMFUNN (PROSJEKTET CONNECTED LIVING) 114/17 17/997 NY FORSKRIFT OM MOTORFERDSEL I VANN OG VASSDRAG DEL A SØNDRE LAND KOMMUNE OG DEL B RANDSFJORDEN 115/17 15/1815 ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN MED INNLANDET REVISJON IKS Hovsbakken 1, 2860 Hov Telefon: E-post: epost@sondre-land.kommune.no Bankgiro: Org. nr.:

2 2 116/17 15/952 KUNDEUTBYTTE FRA GJENSIDIGE 2015 / /17 17/1119 LAND KOMMUNEREVISJON - AVSLUTNING AV SAK OM PENSJONSFORPLIKTELSE 118/17 16/29 REGULERINGSPLAN FOR HOVLI OMSORGSSENTER - VEDTAK OM UTSENDING TIL OFFENTLIG ETTERSYN 119/17 16/1265 REGULERINGSPLAN FOR GREVSJØLIA - FASTSETTING AV PLANPROGRAM 120/17 13/1350 UTVIKLING OG UTBYGGING AV GRETTEJORDET BOLIGOMRÅDE 121/17 16/1303 SØKNAD OM DISPENSASJON I LNF FOR OPPFØRING AV GARASJE- LAGERBYGG - GBNR 69/20 122/17 17/1216 ORIENTERINGSSAK - OMRÅDEREGULERING FOR KRÅKVIKA-FJORDSBYGDA- BRESKEBAKKE 123/17 15/1716 REVIDERING AV MØTEGODTGJØRINGSSATSER FOR KOMITÉLEDERE M.FL. - OPPNEVNING AV ARBEIDSGRUPPE 124/17 17/1181 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPETS MØTE Hov, den Terje Odden Ordfører Knut Viset Kontorsjef Side 2 av 55

3 Sak 110/17 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/503 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/17 Kommunestyret /17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 45/17 Behandling: Innledningsvis presenterte kommunalsjef for lokalsamfunn/stab, Pål Rønningen, budsjettdokumentet del I med fokus på følgende hovedområder: Bakgrunnen for dokumentet Framdriftsplan behandling av handlings- og økonomiplanen Rammebetingelser og organisasjon (demografi, arbeidsmarked, folkehelse, økonomiske nøkkeltall og sykefravær) Deretter redegjorde leder av komité for oppvekst, Berit S. Aasen (AP), for komiteens behandling av det framtidige barnehagetilbudet i kommunen, jfr. vedtakets pkt. 4 fra kommunestyremøte , sak 26/17. Spørsmålet om kommunens framtidige barnehagetilbud ble deretter debattert. Rådmannen redegjorde nærmere for folkehelseprosjektet, hvilke utfordringer (folkehelseprofiler) som ligger til grunn for prosjektet og status/videre arbeid i prosjektet. Kommunalsjef for lokalsamfunn/stab redegjorde for overordnede satsningsområder og prioriteringer i planperioden, herunder investeringer (presentasjonen vil bli ettersendt sammen med protokollen). I den påfølgende debatten fremkom det ulike synspunkter og oppfatninger, innspill til aktuelle tema, samt stilt spørsmål som ble besvart av rådmannen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar at budsjettdokument del I legges til grunn i det videre arbeidet med Handlings- og økonomiplan og budsjett Side 3 av 55

4 Sak 110/17 Vedlegg: Ingen (aktuelle presentasjoner vil bli gjennomgått i møtet) Bakgrunn: Saken var til behandling i Kommunestyret på økonomi- og strategidagen 19. juni 2017, der kommunestyret vedtok at budsjettdokument del I legges til grunn i det videre arbeidet med handlings- og økonomiplan og budsjett Fram til dagens møte er det foretatt beregning av framskrevet budsjett i perioden. Beregning er basert på gitte forutsetninger, som det blir gjort rede for i møtet. Framskrevet budsjett for 2018, basert på Kommuneproposisjonen 2018, viser imidlertid et foreløpig merforbruk på 4-5 mill., og det er derfor viktig at det gjøres nødvendige prioriteringer for å komme fram til et budsjett som går i balanse. Vurdering: Rådmannen anbefaler at Kommunestyret tar saken til orientering, og at den framlagte framskrivningen av budsjett legges til grunn i det videre budsjettarbeidet. Side 4 av 55

5 Sak 111/17 KLIMA - OG ENERGIPLAN Saksbehandler: Bjørg Wenche Horn Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 17/844 Saksnr.: Utvalg Møtedato 97/17 Formannskapet /17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Søndre Land kommune vedtar forslag til «Planprogram for revisjon av Energi- og klimaplan », som har vært til offentlig ettersyn med hjemmel i Plan- og bygningsloven Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 97/17 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet i Søndre Land vedtar i medhold av Plan- og bygningsloven 4-1 og 11-13, å legge forslag til Planprogram for revisjon av Energi- og klimaplan ut til høring og offentlig med frist for merknader 8. august Det varsles samtidig om planoppstart av Klima- og energiplan , som blir resultatet av revisjonsarbeidet. Vedlegg: Forslag til Planprogram for revisjon av Energi- og klimaplan Merknader til foreslått Klima- og energiplan fra Statens vegvesen Region øst Uttalelse til planprogram for Klima og Energi Bane NOR SF NVEs svar- offentlig ettersyn- planprogram for revisjon av Klima- og energiplan for Søndre Land Uttalelse- klima- og energiplan Søndre Land Jeger- og Fiskerforening Planprogram for revisjon av Energi- og klimaplan- varsel om høring og offentlig ettersyn Oppland Fylkeskommune Side 5 av 55

6 Sak 111/17 Oppstart av planarbeid og høring av planprogram- Energi- og klimaplan Fylkesmannen i Oppland Bakgrunn: Energi- og klimaplan for Søndre Land kommune ble vedtatt av Kommunestyret Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal etter statlig planretningslinje vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år (jf. Bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi, plan- og bygningsloven 10-1). Det ble i planstrategi for Søndre Land kommune vedtatt revisjonsarbeid av eksisterende Energi- og klimaplan, med oppstart i I budsjettbehandlingen for 2017 er det bevilget kr ,- for 2017 og kr ,- for Planprogrammet som nå foreligger legger føringer for det videre arbeidet med Klima- og energiplanen. Arbeidet er organisert med Styringsgruppe (Rådmannsgruppa), Prosjektansvarlig Lars Harald Weydahl (leder Arealforvaltning), Prosjektleder Bjørg Horn (rådgiver Arealforvaltning) og Prosjektgruppe (sammensatt av ledere/ representanter for de respektive kommunale områder). Oppsummert saksgang så langt: Arbeidet med planprogrammet hadde oppstart i april -17. Formannskapet i Søndre Land vedtok ( , sak 97/17) i medhold til Plan- og bygningsloven 4-1 og å legge forslag til «Planprogram for revisjon av Energi- og klimaplan »ut til høring og offentlig ettersyn, med frist for merknader 8. august Det ble samtidig varslet om revisjonsarbeidet/ planoppstart av Klima- og energiplan Det har vært holdt tre arbeidsmøter i prosjektgruppa ( , og ) og ett møte med Fylkesmannens Miljøavdeling ( ). Neste trinn vil være å gå igjennom de forskjellige tjenesteområder og avdelingers respektive styringsdokumenter (handlingsprogram, økonomiplaner og budsjett), og områdeansvarlige lager en oversikt over hvilke tiltak fra Energi- og klimaplan som er utført i sitt område, hvilke som eventuelt ikke er utført og hvorfor. Dette vil være retningsgivende for utarbeidelse av tiltak i revidert plan. Planprogrammets innhold: Programmet beskriver innledningsvis bakgrunn for klimaplanlegging og begrunner revisjon av eksisterende plan. Planprogrammet orienterer generelt om dagens tallgrunnlag i forhold til kommunens energibruk/ behov og utslipp, avgrenser utredningsarbeidet og bruken av tallgrunnlaget i planen. Videre beskrives organisering av planarbeidet, medvirkning og planens prosjektinnhold, hovedaktiviteter og mål. Side 6 av 55

7 Sak 111/17 Til slutt litt om analyser og måloppnåelse, refleksjon omkring klimaplanlegging vs. klimatilpasning, orientering om ROS- analyse og beredskapsplan og endelig aktivitets- og framdriftsplan med finansieringsoversikt og oppsummering. Vurdering: Behandling av innkomne innspill og merknader: Planprogrammet har vært ute til høring og offentlig ettersyn, og det har ved utløpet av høringsfristen (8.8-17) kommet tilbakemelding fra Statens vegvesen Region Øst, Bane Nor SF, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Søndre Land Jeger -og Fiskerforening, Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune. Statens vegvesen Region Øst, : Statens vegvesen har ingen merknader, kun generelle henvisninger til retningslinjer og regionale føringer. Kommunens kommentar: Tilbakemeldingen tas til følge i det videre planarbeid og en vil etterstrebe å forholde seg til gjeldende retningslinjer og regionale føringer. Bane Nor SF, : Bane Nor skriver «Indre del av Valdresbanen inngår i det nasjonale jernbanenettet selv om person- og godstrafikk har vært innstilt de senere år. Med bakgrunn i sistnevnte har vi ikke merknader til oversendt planprogram». Kommunens kommentar: I klimasammenheng er utvidet frakt av gods med jernbane prinsipielt å anbefale. Valdresbanen vurderes av Søndre Land i all hovedsak som et politisk spørsmål i dag, og en forholder seg til vedtak i Nasjonal Transportplan om at traséen opprettholdes. Men en vil i planarbeidet vurdere mulighet for å påvirke til økt bruk av jernbane. Tilbakemeldingen fra Bane Nor SF tas til følge. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), : (NVE søkte først om utsatt frist til grunnet ferieavvikling.) Ga generell tilbakemelding , hvor det bl.a. står «Manglende uttalelse fra NVE Region Øst betyr kun at NVE ikke har vurdert planen. Kommunen må dermed selv ta ansvar for de vurderinger og vedtak som fattes». Kommunens kommentar: Tilbakemeldingen tas til følge og en vil etterstrebe å forholde seg til gjeldende lovverk, myndighetenes retningslinjer og øvrige regionale føringer i det videre planarbeid. Søndre Land Jeger -og Fiskerforening (SLJFF), datert «juli 2017): SLJFF har lagt ned mye arbeid i sin uttalelse og gått grundig igjennom programmet, med kommentarer til hvert punkt. Det vises for øvrig til brevet som er vedlagt. Kommunens kommentar: Betraktninger om utslipp og behandling av avfall tas til orientering. Også her gjelder at Søndre Land kommune retter seg etter gjeldende lovverk. Bevaring av våtmarksområder og Side 7 av 55

8 Sak 111/17 holdningsskapende arbeid er aktuelle tema, og tilbakemeldingen tas til følge. Enkelte momenter som tas opp ligger utenfor saksområdet til klima- og energiplanen. Fylkesmannen i Oppland, : (Fylkesmannen søkte om utsatt frist , grunnet ferieavvikling.) Fylkesmannen mener temaene som er prioriterte, er i tråd med hovedutfordringene som fremkommer i de utslippsstatistikkene som er tilgjengelige, og har ingen ytterligere kommentarer til disse. For øvrig mener Fylkesmannen at kommunens ønske om å lage en etterprøvbar plan er et sentralt moment i planarbeidet, og at dette kunne vært vektlagt i større grad. Kommunen oppfordres til å etablere interne rutiner som sørger for at klimaaspektet knyttet til muligheter som dukker opp underveis, og som ikke er fastsatt i energi- og klimaplan, blir vurdert og utnyttet. Fylkesmannen ber kommunen vurdere om innarbeiding av interne rutiner for oppfølging, rapportering og evaluering bør prioriteres, eksempelvis ved å innarbeide dette som et eget prosjektmål i kap.6. Fylkesmannen mener planprogrammets kapittel om medvirkning med fordel kunne være mer konkret, og i større grad vise et ønske om å involvere innbyggere, næringsliv og eventuelt lag/ interesseorganisasjoner i en tidlig fase i planleggingen. Det anbefales at kommunen gjør en vurdering av sin medvirkningsstrategi, og at arbeidet med planprogrammet ender opp med hvilke aktører kommunen ønsker å involvere i planarbeidet, og på hvilken måte. For videre arbeid vil Fylkesmannen avvente forslag til plan på høring, og eventuelt uttale seg mer konkret om detaljer knyttet til konkrete tiltak i den sammenhengen. Kommunens kommentar: En registrerer at prioriterte tema i planen ansees i tråd med hovedutfordringene som fremkommer i de utslippsstatistikkene som er tilgjengelige, og kommunen tar det til etterretning. Etterprøvbarhet er ment å skulle oppnås ved målbarhet av tiltak, blant annet ved å etablere interne rutiner for oppfølging, rapportering og evaluering. En ser at dette ikke kommer tydelig nok fram i planprogrammet og dette er nå tatt spesielt inn i delmål 1, kapittel 6. For tema medvirkning vil dette bli arbeidet mer konkret med underveis i arbeidet med klimaog energiplanen, og det er opprinnelig med i planprogrammet at skole og næringsliv blir engasjert (kap ), men er nå ytterligere omtalt i kap.5. Viktigheten av en medvirkningsstrategi for kommunen vil også bli vurdert. Oppland fylkeskommune, : OF ser det som positivt at kommunene i sin plan vil legge opp til årlig rullering av Klima- og energiplanens tiltaksdel. De foreslår for måling av måloppnåelse å velge noen indikatorer (ut ifra tiltakslisten) som er målbare og fokusere om det har skjedd noen endring der. Videre står det: «I planen kunne dere skrive litt om klimatilpasningstiltak som bør gjennomføres ut i fra de klimaendringene vi allerede ser. Når det gjelder overvann bør kommune utarbeidet oversikt over hvordan man skal håndtere større vannmengder ved ekstremvær. Det bør planlegges flomveier og sikres rutiner for å sikre at disse er åpne i tilfelle store nedbørsmengder. Som dere selv skriver er det viktig å bruke ROS-analysen i øvrige planlegging, for å få riktige og konkrete tiltak inn i de riktige planer. Finansiering er viktig å ha på plass også med tanke på tiltaksdel, det er tiltakene som koster penger.» I tillegg, merknad fra kulturarv: Side 8 av 55

9 Sak 111/17 «Kommunen bør også vurdere klimaendringens påvirkning på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Forlenget vekstsesong fører til økt gjengroing og forhøyet tregrense. Dette påvirker kulturlandskapet og øker behovet for vegetasjonsskjøtsel. Klimaendringer kan også gi økte utfordringer i forhold til ivaretakelse og vedlikehold av verneverdig bebyggelse. Mer nedbør og fuktighet fører til økt risiko for råte og soppvekst. Verneverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø skal i størst mulig grad tas vare på som bruksressurser, og istandsettes og vedlikeholdes dersom det ikke er til vesentlig ulempe for eier eller samfunn. Vedlikehold og istandsettingsarbeid skal gjøres i dialog med fylkeskommunen.» Kommunens kommentar: OF er positiv til at kommunene i sin plan vil legge opp til årlig rullering av Klima- og energiplanens tiltaksdel, og en tar det til etterretning. For måling av måloppnåelse vil det i arbeidet med revisjon av eksisterende plan bli gjort sammenligninger av tall fra kartlegginger i denne, satt opp mot tall som er å finne i beregninger som gjøres av kommunale klimagassutslipp i dag. Dette for å forsøke og kartlegge både klimagevinst og økonomisk forsvarlighet ved de enkelte tiltak. Som nevnt i planprogrammets kap avhenger slike beregninger av om det finnes tilstrekkelig data. I tillegg vil en se på utviklingen i kommunens energibruk (om dette står det i opprinnelig planprogram, kap og ). Det oppfattes som noe uklart hva som forventes av kommuner når det gjelder klimatilpasning. En får motstridende meldinger om hvorvidt dette skal arbeides med i klimaplaner. Søndre Land har likevel valgt å drøfte dette med et kapittel i planprogrammet (kap.8) og i tillegg lagt inn som delmål 4 i kap.6.1 å arbeide med klimatilpasning. OF etterspør omtale av klimatilpasningstiltak som bør gjennomføres. Bakgrunnen for revisjon av nåværende plan er nettopp å frambringe slike konkrete tiltak, så en ser for seg å presentere disse når ny, revidert utgave foreligger. Det er usikkert i hvilken grad kommunen har anledning til å ta med vurdering av klimaendringens påvirkning på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. En har sett seg nødt til å begrense omfanget av tema i denne omgang, da det blir sett på som viktig for kommunen å ha en plan som er overkommelig og gjennomførbar, både hva gjelder menneskelige og økonomiske ressurser. På generelt grunnlag vil kommunen selvfølgelig følge opp sine forpliktelser i forhold til verneverdige objekter, etter beste evne. Rådmannen vurderer det framlagte forslag til planprogram som en god prosjektbeskrivelse og et godt styringsverktøy for gjennomføring av arbeidet med kommunedelplan for Klima- og energi. Hovedmålene som er foreslått under kap. 6 er vurdert til å kunne ivareta klimamålsettingene for Søndre Land. Det er avgjørende at det er et bredt engasjement rundt utarbeidelsen av energi- og klimaplanen og at de som sitter med fagkompetansen innenfor sine fagområder og som i framtiden skal forholde seg til planen i sitt arbeid, selv har vært med å lage den. Det er viktig at alle områdene jobber aktivt med tiltaksforslag til planen. Det gir eierskap, ansvar og selvfølgelig førstehånds kunnskap om planens tiltak og mål. For alle områder er det behov for å se på om kommunen stimulerer og styrker næringsutvikling, god folkehelse, motiverer til økt lokal matvareproduksjon, legger til rette for produksjon av fornybar energi. Side 9 av 55

10 Sak 111/17 Etter oppfordring fra Fylkesmannen må det arbeides for å etablere interne rutiner som sørger for at klimaaspektet knyttet til muligheter som dukker opp underveis, og som ikke er fastsatt i energi- og klimaplan, blir vurdert og utnyttet. Dette vil gi kontinuerlig fokus på klimavennlige og riktige tiltak for energisparing, utslippsreduksjon og klimatilpasning. Planarbeidet følger planprosessen til kommunedelplaner etter Plan- og bygningsloven. Dette sikrer god medvirkning, offentlig prosess og mulighet for involvering også av kommunens innbyggere, organisasjoner, næringsliv, politiske grupper m. fl. Side 10 av 55

11 Sak 112/17 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Saksbehandler: Roger Vestrum Arkiv: C20 &30 Arkivsaksnr.: 16/1733 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Søndre Land kommune vedtar plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv slik den foreligger, etter plan- og bygningsloven Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 96/17 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet i Søndre Land vedtar at: 1. Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter PBL 5-2 slik den fremkommer av vedlegget i saken. 2. Høringsperioden er for planen settes fra Administrasjonen gis fullmakt til å gjøre rettinger/mindre endringer frem til forslaget legges ut til offentlig ettersyn. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 12/17 Behandling: Ordføreren gjorde innledningsvis kort rede for saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 11 av 55

12 Sak 112/17 Kommunestyret vedtar planprogrammet for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv slik det foreligger i vedlegget. Vedlegg: Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv o Inkludert tiltaksplan og anleggsprogram Merknadsbehandling etter høring av planforslag Alle høringsinnspill Bakgrunn: Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er gjennom kommunens vedtatte overordnede planprogram planlagt revidert og ferdig i Planen vil erstatte den nåværende kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv av november Planen vil være underlagt plan og bygningslovens bestemmelser. Forrige plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har siden 2007 vært førende for blant annet idrettsanleggsutbygging og prioritert anleggsprogram inkludert prioriteringer av spillemiddelsøknader. Revideringen av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har avdekket eventuelle udekte behov, avklart om disse kan dekkes og utarbeidet strategier for hvordan dette eventuelt kan gjøres. Bygging og vedlikehold av anlegg, både kommunale og lagseide, står fortsatt sentralt. Det samme gjør tilrettelegging av områder. Medvirkning fra kommunens innbyggere, både som enkeltpersoner og gjennom dialog med lag/foreninger har vært viktig når det gjelder å avdekke behov. Kulturdepartementet har følgende krav til planens innhold: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for andre planer i kommunen. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftsområder bør fremgå av relevante kart. Planprosess Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret Underveis i planprosessen har det vært gjennomført tre åpne temabaserte innspillsmøter. Den tverrsektorielle arbeidsgruppa har gjennom arbeidsmøter diskutert innholdet og utviklingen av planen. Forslag til plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv var oppe i formannskapet og lagt ut til høring/offentlig ettersyn i perioden Det kom inn ni høringsinnspill som Side 12 av 55

13 Sak 112/17 ble merknadsbehandlet i arbeidsgruppa Merknadsbehandlingen er vedlagt saken som eget dokument. I tillegg er alle høringsinnspill lagt ved i sin helhet. Planen er bygget opp på følgende måte: Innledende kapitler med sammendrag, bakgrunn, planprosess og økonomiske konsekvenser Resultatvurdering av forrige plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Forholdet til andre deler av kommuneplanen Statusgjennomgang av områdene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Vurdering av aktivitet og fremtidige behov Målsetting Tiltaksplan og anleggsprogram Planen har et overordnet hovedmål og flere delmål for perioden. Disse er forankret i kommunens innsatsområder i samfunnsplanen. For å bidra til måloppnåelse ender planen ut i tiltaksplan og anleggsprogram. Dette gir noen økonomiske konsekvenser som spilles inn til handlings- og økonomiplanprosessen. Tiltaksplanen og anleggsprogrammene skal ha en årlig rullering i forbindelse med spillemiddelsøknader og kommunens budsjettprosess. Dette gjøres på høsten i forbindelse med årlige søknadsprosessen for spillemidler. Oversendelse av spillemiddelsøknader er 15. januar hvert år. Dette gjør at tiltaksplan og anleggsprogram vil bli rullert allerede okt/nov På grunn av spillemiddelordningen er anleggsprogrammet oppdelt i fire deler: Prioritert kortsiktig anleggsprogram for ordinære idrettanlegg Langsiktig anleggsprogram for ordinære idrettsanlegg Prioritert kortsiktig anleggsprogram for nærmiljøanlegg Langsiktig anleggsprogram for nærmiljøanlegg Lagseide anlegg som i dette forslaget er lagt under den langsiktige delen kan allerede til høsten bli flyttet over til det kortsiktige prioriterte anleggsprogrammet. En eventuell kommunal medfinansiering av lagseide anlegg bør da legges inn i handlings- og økonomiplanen. Vurdering: Rådmannen mener at planen som her legges frem gir et godt grunnlag for fremtidig tilrettelegging av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv favner bredt. Da det er 10 år siden forrige revisjon av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble vedtatt er det behov for en omfattende revisjon og oppdatering av hele planen. Planen gir en grundig statusgjennomgang på alle områder av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Kommunens overordnede samfunnsplan har fokus på flere innsatsområder som direkte berører denne planen, og vurdering av fremtidige behov og målsettinger er knyttet opp mot samfunnsplanens innsatsområder «folkehelse», «kultur og frivillighet» og «arealbruk». Side 13 av 55

14 Sak 113/17 REGIONAL STRATEGI FOR UTVIKLING AV FRAMTIDAS BOMILJØ OG LOKALSAMFUNN (PROSJEKTET CONNECTED LIVING) Saksbehandler: Line Bøe Arkiv: 026 &63 Arkivsaksnr.: 16/985 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/17 Kommunestyret /17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Søndre Land kommune vedtar den regionale strategien for utvikling av bomiljø og lokalsamfunn som retningslinje for framtidig boligbygging og utvikling av lokalsamfunn. 2. Søndre Land kommune tar sikte på å innarbeide strategien i planstrategi og kommuneplan når disse blir revidert. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 41/17 Behandling: Ordfører gjorde innledningsvis kort rede for saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar forslaget til regional strategi for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn til orientering. Vedlegg: 1. Høringsbrev av Regional strategi for utvikling av bumiljø og lokalsamfunn (prosjektet Connected Living) 2. Regional strategi for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn av (revidert etter høringen) 3. Oppsummering av høringsuttalelsene av Gjøvikregionmodellen (notat av ) Bakgrunn I forbindelse med kommunereformen satte fylkesmannen i Oppland i gang et nasjonalt pilotprosjekt. Bakgrunnen for piloten var å bruke kompetanse og erfaring fra næringsliv og forskingsmiljø i reformarbeidet. Store samfunnsutfordringer knyttet til demografi og økonomi var bakteppet for delprosjekt Connected Living i Gjøvikregionen. Et tre-partsamarbeid mellom kommunene, næringslivet og forskning ble etablert for å drive nyskapende utviklingsarbeid. Målet var å utvikle nye løsninger for boliger og lokalsamfunn som styrker folkehelsa og Side 14 av 55

15 Sak 113/17 reduserer presset på offentlige tjenester. Prosjektet skulle også danne modell og være overførbart til andre deler av landet. Det ble i første omgang gjennomført et forprosjekt der sentrale samfunnsutfordringer ble belyst. Fram til 2040 vil antall yrkesaktive få en svak vekst mens det blir bortimot dobbelt så mange eldre. I 2016 var det 11,8 yrkesaktive (20-66 år) pr eldre (80 år +). Dette vil i 2040 være redusert til ned mot 6 nesten en halvering. Oljeprisen har falt og den økonomiske veksten er i ferd med å flate ut. Produktivitetskommisjonen har pekt på at skatteprosenten for husholdninger, som i 2015 var beregnet til 37 %, må økes til bortimot 50 % i 2040 (64 % i 2060) dersom utviklingen i offentlig tjenesteproduksjon skal opprettholdes. I tillegg har kommunesektoren store pensjonsutfordringer som venter. Analysen konkluderer med at det må ytes mer til fellesskapet framover. Det kan gjøres med økte skatter og avgifter, og økt brukerbetaling. Eller det kan gjøres med en større egeninnsats der folk tar større ansvar for seg selv gjennom en bedre folkehelse og ved å hjelpe hverandre. En stor egeninnsats er avhengig av gode løsninger for arealbruk, hensiktsmessige bygninger og bruk av velferdsteknologi. Forprosjektet pekte på gode møteplasser som en viktig forutsetning for å få dette til. En moderne utgave av klyngetunet overført på framtidas boligbebyggelse ble trukket fram som forbilde på gode løsninger. På grunnlag av forprosjektet ble det bestemt å sette i gang et hovedprosjekt med visjon om at kommunene i Gjøvikregionen skal framstå som foregangskommuner for utvikling av god samfunnsplanlegging og gode bomiljø. Målet er å utvikle god folkehelse gjennom nye løsninger for bomiljø og lokalsamfunn der generasjonene bor om hverandre, har gode møteplasser, er mest mulig selvhjulpne og på den måten reduserer presset på offentlige tjenester. Hovedprosjektet har resultert i Gjøvikregionmodellen, som beskriver løsninger for framtidas bomiljø og lokalsamfunn. Det er laget et regionalt strategidokument som er en felles plattform for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn i kommunene i Gjøvikregionen. Mål, strategier og tiltak som er beskrevet i strategidokumentet er i neste omgang forutsatt innarbeidet og vedtatt som del av i kommunenes planstrategier og kommuneplaner. Gjøvikregionmodellen Gjøvikregionmodellen skal erstatte den tradisjonelle boligbyggingen med en mer helhetlig utbygging av moderne bosamfunn kjennetegnet av høy kvalitet. Aktuelle prosjekter må ha med elementer av teknologiske løsninger, være bygningsmessig tilpasset og ha en infrastruktur som svarer på hvordan folk kan greie seg lengst mulig uten et offentlig hjelpeapparat være mest mulig selvhjulpne. Framtidas bosamfunn vil måtte utvikles over tid og gi rom for diskusjon og tilpasning. Modellen bygger i utgangspunktet på noen sentrale moment: 1) Gode fellesskap i moderne bosamfunn der alle generasjoner bor om hverandre moderne klyngetun er bilde på idégrunnlaget. 2) Bomiljø der beboerne har gode fellesskap, og kan hjelpe hverandre, gir en merverdi i form av sosial kontakt, livskvalitet og folkehelse. Side 15 av 55

16 Sak 113/17 3) Boligområdene har gode møte- og oppholdsplasser som bygger på de fysiske forutsetningene på stedet livet i og mellom husa. 4) Planløsninger og infrastruktur er tilpassa alle generasjoner og ulike funksjonsnivå med tilgang på fellesrom/ fellesfunksjoner, gjesterom og velferdsteknologi (smarthus) mindre private areal og mer fellesareal og deling. 5) Forholdet mellom beboerne er kjennetegna av frivillighet der fellesgoder, hjelpsomhet og delingsøkonomi står sentralt. Hovedstrategier Fordi det vil være til dels store forskjeller på boligbyggingen i by, tettsted og grend er det laget strategier som beskriver områdene hver for seg, men som har i seg mange av de samme momentene for utbygging. Sentralt i strategiene er møteplasser, klyngetun og tilgjengelighet til forskjellig tjenestetilbud som skoler, omsorgssentre, kulturtilbud m.m. Med dette utgangspunktet er det laget strategier for: A. Byer og bydeler Løsninger må kunne utvikles for blokker så vel som for småhus og eneboliger, for eksisterende bygg så vel som for nybygg. Tjenestetilbud som butikker, fritids- og kulturtilbud og kollektivtilbud må være tilgjengelig. Skoler, barnehager, omsorgssentre o.l. må kunne tjene som møteplasser i sine nærmiljø. B. Tettsteder Tettsteder har mye av de samme kjennetegnene som byer og bydeler, men det er en betydelig skala forskjell. Tjenestetilbud må være tilgjengelig og ofte er ikke avstandene så store slike steder. Skoler, barnehager, omsorgssentre o.l. må kunne nyttes som møteplasser i tettsteder. C. Grender På bygda må husklynger ivareta den desentraliserte bosettingsstrukturen til erstatning for spredtliggende eneboliger som kjennetegner dagens bebyggelse. Tilgang til forskjellig tjenestetilbud vil være utfordrende, men mye vil imidlertid kunne løses med god tilrettelegging av kollektivtransport og felleskjøring i privat regi. Tiltak For å følge opp hovedstrategiene er det foreslått følgende tiltak: A. Strategisk plansamarbeid Skal det finnes gode løsninger må det være et godt offentlig og privat samarbeid. For å styrke samarbeidet og den kommunale planlegginga etableres et bredt felles regionalt samarbeidsforum mellom næringslivet, forskninga, kommunene og regionale myndigheter. Det skal gi innspill til kommunenes planstrategier og til bolig- og samfunnsutvikling. Videre skal forumet vurdere om lov- og regelverk eller statlige og regionale forventninger samsvarer med strategien. Finansieringsordninger som kan bidra til å gjennomføre strategiene skal også vurderes. Gjøvikregionen Utvikling, som er felles regionalt utviklingsorgan, utpekes som ansvarlig for å etablere og drifte forumet. Side 16 av 55

17 Sak 113/17 B. Strategier for styring av arealbruken Private reguleringsplaner og utbyggingsområder har de seinere årene i stor grad preget boligbygginga. Skal behovet for samfunnsfunksjoner som offentlige rom, parker og torg bli ivaretatt må kommunene gi rammer og stille krav til planlegginga. Kommunene må derfor ha styringa av arealbruken som betyr at de må ha kapasitet og kompetanse i arealplanlegging. For å bidra til god areal- og utbyggingspolitikk etableres en kommunal plan- og byggesaksgruppe i regionen der også private planleggere og utbyggere trekkes inn. C. Retningslinjer for saksbehandlinga Plan- og bygningslova dekker et stort og komplekst område om arealbruk, bygg og anlegg. Med alle bestemmelser betyr det at plan- og byggesakprosesser er både omstendelige og tidkrevende. For å få flyt i saksbehandlinga må det være gode og enkle prosesser. Derfor er det viktig at mål og strategier i Gjøvikregionmodellen så tidlig som mulig gjøres kjent overfor planleggere og utbyggere. Når det foreligger en søknad bør søkeren trekkes aktivt inn i deler av selve saksbehandlingen. Høringen Den regionale strategien ble sendt på høring til 17 instanser, både offentlige, næringslivet og forskningen. Det har kommet inn 9 høringsuttalelser, deriblant fra alle kommunene i regionen. Alle uttalelsene er positive til den regionale strategien. Det er brukt uttrykk som «stiller seg positiv», «slutter seg til hovedprinsippene», «slutter seg til strategien», «har ikke merknader», «tar strategien til orientering». I tillegg er det noen synspunkter om at informasjon og forankring vil være viktig i arbeidet videre. Vurdering Uttalelsene fra høringen slutter opp om den regionale strategien slik den var utformet i høringsdokumentet. Det gir ikke grunnlag for å foreslå endringer og strategien er sendt over til kommunene for endelig vedtak. I tillegg vil strategien bli lagt fram for fylkespolitisk forankring i fylkesutvalet. Med de store demografiske utfordringene i tiden framover og at det ikke lenger er de store oljeinntektene til å finansiere dagens velferdstjenester, synes det innlysende at innbyggerne må yte mer til fellesskapet. Det er trolig begrenset hvor mye folk er villige til å betale i skatter og avgifter. For å redusere presset på offentlige tjenester blir det nødvendig å yte en større egeninnsats der folk tar mer ansvar for seg selv gjennom en bedre folkehelse og ved å hjelpe hverandre. En stor egeninnsats er imidlertid avhengig av gode løsninger for arealbruk, bomiljøer og bruk av velferdsteknologi. Den regionale strategien for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn er et viktig tiltak for å møte disse utfordringene ved at folk blir mest mulig selvhjulpne. Det regionale samarbeidsforumet vil gi kommunene tilgang til kompetanse og en arena for samhandling med næringsliv og forskning. En plan- og byggesaksgruppe i regionen, der private også kan trekkes inn, vil sikre et faglig grunnlag for utbyggingen på tvers av kommunegrensene. Den regionale strategien må etableres som styringsdokument for kommunenes plan- og byggesaksbehandling i kontakt med private plan- og utbyggingsinteresser, og den må legge Side 17 av 55

18 Sak 113/17 føringer for bygging av eneboliger, rekkehus og blokkleiligheter så vi får varierte og helhetlige løsninger der alle generasjoner kan bo om hverandre. Kommunene i Gjøvikregionen kan på denne måten gjøre en viktig innsats både for egen del og bli foregangskommuner i utviklingen av framtidas bomiljø og lokalsamfunn. Side 18 av 55

19 Sak 114/17 NY FORSKRIFT OM MOTORFERDSEL I VANN OG VASSDRAG DEL A SØNDRE LAND KOMMUNE OG DEL B RANDSFJORDEN Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 17/997 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering. Vedlegg: Eksisterende og gjeldende «Forskrift om motorferdsel Nordre Land kommune» Arbeidsdokument/skisse - Forskrift om motor- og luftfartsferdsel i vann og vassdrag Søndre Land kommune. Kart som viser 100 meter og 500 meterssone i Randsfjorden nordre del Bakgrunn: I mai 2017 ble vannskuter-forskriften opphevet. Konsekvensen av dette er at heretter skal vannskuter kunne brukes på lik linje med båter i de aller fleste områder. Før var det forbudsbelte på 500 meter i ferskvann, i forbudsbelte var det tillatt med transportkjøring saktere enn fem knop for å komme seg forbi forbudsbeltet. I orienteringssak 43/17 til formannskapet i mars i år ble følgende grunn gitt for at kommunen ikke ville gi høringsuttalelse til forlag om oppheving av vannskuter-forskriften: «Søndre Land kommune foreslår at hvis vannskuter-forskriften blir opphevet, så lages det en ny felles forskrift for Randsfjorden i regi av Randsfjordsforbundet, som er en sammenslutning av alle kommunene rundt Randsfjorden. I tillegg lager hver kommune rundt Randsfjorden lokale forskrifter som regulerer ferdsel på mindre vann i sin kommune. Forskriften fra Nordre Land (vedlagt)er et eksempel på hvordan en lokal forskrift kan se ut, med en kommunal del og en del som er felles,og gjelder hele Randsfjorden. Formålet er å gjøre lokale tilpasninger for bruk av vannskuter i Randsfjorden, siden vannskuterforskriften hovedsakelig er laget for sjø. Kommunikasjonsmessig og lovmessig er det veldig greit å ha et ens regelverk for motorisert ferdsel i Randsfjorden regulert i en forskrift som gjelder hele vassdraget. Dersom kommunene også kan kjøre et slikt forskriftsarbeid samtidig, i regi av Randsfjordforbundet, vil dette gi et godt grunnlag for å sette fokus på motorisert ferdsel på vann i alle kommunene. Da vil også flere interessenter bli hørt, og kunne gi innspill til hvordan en ønsker at motorisert ferdsel skal foregå på Randsfjorden og andre lokale vann.» Søndre Land kommune ønsker altså å innlemme regulering av ferdsel med vannskuter i en ny lokal forskrift, på basis av eksisterende «Forskrift om motorferdsel Nordre Land kommune» Nordre Land forskriften sin B-del regulerer i dag all motorisert ferdsel på Randsfjorden. Gjeldende forskrift sier ikke mye om ferdsel med luftfartøy (sjøfly) i Randsfjorden, ei heller ferdsel i fredningsområder i Randsfjorden utover Dokkadeltaet. Målet med en revidering av Side 19 av 55

20 Sak 114/17 gjeldende forskrift vil være å få på plass et enhetlig, håndterbart regelverk for motorisert ferdsel på Randsfjorden. I dag har ikke Søndre Land kommune noen forskrift for ferdsel på kommunens vann, og det er motorferdselsloven som gjelder. Den har i utgangspunktet forbud mot allmenn motorisert ferdsel, unntak er vann/vassdrag over 2 kvadratkilometer der motorisert ferdsel er tillatt. Formålet med den nye forskriften vil være: «å regulere ferdselen med motor- og luftfartøy i vann og vassdrag med sikte på å ta vare på naturmiljø, og fremme trivsel for alle» Forslaget er altså å lage en A-del som omhandler motor og luftfartsferdsel på alle vann i Søndre Land kommune, og en B-del som omhandler motor- og luftfartsferdsel på Randsfjorden spesielt, og som det lages en felles forskrift for i samarbeid med kommunene Nordre Land, Gran, Jevnaker, og Randsfjordforbundet. Følgende framdrift er planlagt for en felles forskriftsprosess for del B, men framdriftsplanen vil også gjelde den kommunale A-delen: Orientering om oppstart og prosess i politiske utvalg i de fire kommunene (etter sommerferien 2017, denne saken) Oppstartsmøte administrativt i kommunene, lage forslag til den kommunale delen og Randsfjord delen. September 17 Informasjons- og oppstartsmøte alle interessenter, innspill til forslag, November 17 Utarbeidelse av forskrift til politisk vedtak om utsending på offentlig høring, Desember og januar 17 Arbeid med å sammenstille høringsuttalelsene og eventuelt endre forslag til forskrift Februar og mars 17 Forskrift til vedtak i politiske organ april eller mai 2017 Vurdering: Randsfjordkommunene har på initiativ fra Jevnaker kommune møttes og diskutert framgangsmåten for en felles forskrift på forsommeren 2017, så kontakten er knyttet mellom kommunene allerede. Framdriftsplanen er også et resultat av dette møtet, og gjelder for alle kommunene. Vedlagt følger et arbeidsutkast /skisse til forskrift, som et foreløpig forslag fra Søndre Land kommune til det administrative oppstartsmøtet i kommunene i september Skissen er på ingen måte uttømmende. Ved skissen ligger også et kart som viser hvor langt ut et 100 meter og meter belte går i Randsfjorden til orientering. Side 20 av 55

21 Sak 115/17 ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN MED INNLANDET REVISJON IKS Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/1815 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner endringer av 1, 4, 6 og 19 i selskapsavtalen med Innlandet Revisjon IKS. 2. Kommunestyret godkjenner ny 18 i selskapsavtalen med Innlandet Revisjon IKS. Vedlegg: Brev datert med informasjon om endringer i selskapsavtalen Forslag til ny selskapsavtale Bakgrunn: Representantskapet i Innlandet Revisjon IKS vedtok i møte sammenslåing med Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon med virkning fra , og representantskapet vedtok samtidig endringer i selskapsavtalen. Sammenslåingen med Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon innebærer at kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel blir medeiere i Innlandet Revisjon IKS, og at disse kommunene til sammen innbetaler kr i eierandel. Denne endringen medfører endringer i 1, 4og 6 i selskapsavtalen. Videre er det slik at Innlandet Revisjon IKS og Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon i følge brev datert har betydelige pensjonsforpliktelser for pensjonister og oppsittere (tidligere ansatte), og det foreslås derfor å opprette et pensjonsfond fra som dekker disse forpliktelsene. Det forutsettes at det foretas en aktuarberegning av forpliktelsene i Innlandet Revisjon IKS og Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon pr , og at de 2 selskapene innbetaler til fondet tilsvarende sine forpliktelser. Innlandet Revisjon IKS har en egenkapital på kr utover innskudd fra deltakerkommunene. Styret antar at dette beløpet vil dekke pensjonsforpliktelsene, og styret foreslår å bruke av dette beløpet til pensjonsfond. Denne endringen medfører en ny 18 i selskapsavtalen. I tillegg til de nevnte endringene vil det bli ny virkningsdato i 19; 1. januar Side 21 av 55

22 Sak 115/17 Vurdering: De foreslåtte endringene i selskapsavtalen med Innlandet Revisjon IKS som direkte konsekvens av sammenslåingen med Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon vurderes å være riktig. Når det gjelder behovet for avsetning til pensjonsfond så anbefaler rådmannen at dette gjøres, under forutsetning av at det foretas en aktuarberegning av pensjonsforpliktelsene i de 2 selskapene pr , og at avsetningen til pensjonsfond er i samsvar med de beregnede pensjonsforpliktelsene. Side 22 av 55

23 Sak 116/17 KUNDEUTBYTTE FRA GJENSIDIGE 2015 / 2016 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 260 Arkivsaksnr.: 15/952 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at årets kundeutbytte fra Gjensidigestiftelsen på kr tilføres Forsikringsfondet. Vedlegg: Brev fra Gjensidige med informasjon om kundeutbytte for driftsåret Bakgrunn: Søndre Land kommune mottok 5. juli 2017 kr i kundeutbytte for driftsåret 2016 fra Gjensidigestiftelsen. Vurdering: Søndre Land kommune har forsikringsfond, som er et fritt driftsfond. Midler fra dette fondet brukes i utgangspunktet til å finansiere sikkerhetstiltak i kommunen. Disponibelt på fondet er pr. dags dato kr ,44. Rådmannen foreslår at årets kundeutbytte tilføres Forsikringsfondet. Side 23 av 55

24 Sak 117/17 LAND KOMMUNEREVISJON - AVSLUTNING AV SAK OM PENSJONSFORPLIKTELSE Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 17/1119 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/17 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å betale og utgiftsføre påløpte utgifter for Land kommunerevisjon for årene etter en fordelingsnøkkel med 46,88 % for Søndre Land kommune, d.v.s. kr ,- og 53,12 % (kr ,-) for Nordre Land kommune. 2. Utgiftene finansieres av fritt disposisjonsfond. 3. Kommunestyret vedtar at videre årlig fordeling av utgifter for Land kommunerevisjon fordeles etter innbyggertall pr. 1. juli året før fordelingsåret. Vedlegg: Nordre Land formannskaps sak 67/16 den Utskrift fra møtebok for styret i Innlandet Revisjon IKS sak 23/2016. Juridisk uttalelse fra advokat Sjur Lohne i Lohne og Krokeide Bakgrunn: Land kommunerevisjon fusjonerte inn i Sør-Oppland revisjonsdistrikt (SOR) 1. juli Dette skjedde gjennom en virksomhetsoverdragelse vedtatt av styret i SOR i sak 8/96. SOR har senere fusjonert med Innlandet Revisjon IKS (IREV). Nordre Land kommune har mottatt og betalt alle økonomiske krav fra KLP gjeldende pensjonsforpliktelser på ansatte i Land kommunerevisjon, som ikke ble med videre i SOR. Nordre Land kommune har, på vegne av Søndre Land og Nordre Land kommune, konsultert juridisk bistand, for å vurdere saken. Den juridiske bistanden konkluderer med at dette er en utgift som kommunene selv bør dekke. Nordre Land kommune har, på vegne av Søndre Land kommune og Nordre Land kommune, kjørt en sak mot styret i IREV IKS, ad. Pensjonsforpliktelsene i tidligere Land kommunerevisjon. Det vises til vedlagte formannskapssak 67/16. Da styret i IREV IKS igjen vedtok å ikke overta forpliktelsen i sitt styremøte 8. november 2016 i Side 24 av 55

25 Sak 117/17 sak 23/2016, (se vedlegg), konsulterte Nordre Land kommune advokat Sjur Lohne i Lohne og Krokeide. Advokat Lohnes uttalelse vedlegges. Vurdering: Totalt har det i løpet av pensjonsårene påløpt en utgiftsføring på kr ,- (inklusiv beregnet arbeidsgiveravgift). Tallene for perioden 2006 til 2015 fremgår av vedlagt sak, mens utgiftsføring for 2016 isolert sett var på kr ,-. Advokat Sjur Lohne i Lohne og Krokeide oppsummerer i sin uttalelse at han mener det ikke foreligger noe rettslig holdbart grunnlag for kommunenes krav mot IREV IKS, om å få refundert betalte pensjonspremier, som beskrevet i F-sak 67/16. Med denne uttalelsen som begrunnelse, anbefaler rådmannen at Søndre Land kommune og Nordre Land kommune dekker sin respektive andel av pensjonsutgiftene til Land kommunerevisjon, etter den kommunevise fordelingsnøkkel som ble foreslått i Nordre Land kommune i brev av Dette innebærer en fordeling mellom Søndre Land kommune og Nordre Land kommune på 46,88 % eller kr ,- for Søndre Land kommune og 53,12 % eller kr ,- for Nordre Land kommune. Videre anbefaler rådmannen at fremtidige pensjonsutgifter knyttet til Land kommunerevisjon, fordeles etter innbyggertall 1. juli året før fordelingsåret (samme fordeling som for Land barnevernstjeneste). Side 25 av 55

26 Sak 118/17 REGULERINGSPLAN FOR HOVLI OMSORGSSENTER - VEDTAK OM UTSENDING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Lars Erik Narmo Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 16/29 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/16 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar i medhold av Plan- og bygningsloven 12-10, 4-2 og forskrift om konsekvensutredning av b (vedlegg I punkt 24/vedlegg II punkt 11j) å legge reguleringsplan for Hovli omsorgssenter ut til 1. gangs offentlig ettersyn. Endringer som fremgår av vedlagte notat innarbeides i plandokumentene før offentlig ettersyn. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 32/16 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan og bygningsloven 12-9 vedtar kommunestyret planprogrammet for Hovli omsorgssenter slik det foreligger. Vedlegg: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Plankart Planbestemmelser Geoteknisk notat, Hovli omsorgssenter, ROS-analyse Støyanalyse Støykart 0-alternativ Støykart med nytt sykehjem Støykart industristøy hverdager Støykart industristøy lørdager Planskjema Reguleringsplan for Hovli omsorgssenter, referat fra Regionalt planforum Ønske om opprettelser før utsendelse til offentlig ettersyn Side 26 av 55

27 Sak 118/17 Bakgrunn: Planleggingen av nytt omsorgssenter på Hovli startet i Prosjektet har så langt vært gjennomført som en Ide- og konseptutviklingsfase (høst 2015 vår 2016), skissefase (vår 2016 desember 2016) og er nå inne i planleggingsfasen (mars 2017 november 2017). Det vil bli en glidende overgang fra planleggings- til gjennomføringsfasen med start i august Prosessen involverer flere kommunale avdelinger og ulike eksterne konsulenter og har så langt avklart bygningsmassen som grunnlag for at regulert løsning er i tråd med det som skal bygges. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for utbygging av nye Hovli omsorgssenter, sikre ivaretakelse av Bergenske hovedvei som kulturminne og legge til rette for gode/sikre adkomstløsninger og snuarealer for buss. Planområdet er ca. 58,6 daa, jf. figur 1. Figur 1 Avgrensning av planforslaget og forslag til landskapsplan fra planbeskrivelsen side 26. Forslag til landskapsplan avgrenser den delen av planområdet som medfører omfattende endring i forhold til dagens situasjon. Det nye omsorgssenteret skal romme ca. 18 geriatriboliger, ca. 48 demensboliger og ca. 24 plasser behandlende enhet, dagsenter, service/helse/velvære, hjemmetjeneste og café med Side 27 av 55

28 Sak 118/17 uteplass i tillegg til administrasjon, fellesareal, driftsareal og kjøkken. Det skal tilrettelegges for minimum 80 og maksimum 110 parkeringsplasser. Av disse skal minimum 40 % være i parkeringskjeller. Detaljene i forslag til reguleringsplan fremgår av planbeskrivelse med konsekvensutredning, planbestemmelser og plankart. En forenklet oppsummering er imidlertid at størstedelen av planområdet regulerer eksisterende forhold. Vesentlige endringer omfatter i prinsippet nytt omsorgssenter med omkringliggende areal rundt fotavtrykket til bygningen, samt adkomst, parkering og grønnstruktur mot Fjordveien i nord. Avgrensning av arealet med vesentlig endring i forhold til dagens situasjon fremgår av figur 1. Planforslaget medfører riving av 7 bolighus og Hovli sykehjem oppført i perioden (Hovli eldresenter skal stå). Reguleringsplanen for Hovli vil delvis erstatte reguleringsplan for Fjordveien fra 1989 og reguleringsplan for Hov sentrum fra Sistnevnte plan er delvis erstattet av områdereguleringsplan for Hov sentrum fra Avdeling for Arealforvaltning har nettopp igangsatt arbeid med områderegulering av Kråkvika-Fjordsbygda-Breskebakke for å erstatte reguleringsplanen fra Reguleringsplan for Fagerlund ble vedtatt i mars Reguleringsplan for Hovli omsorgssenter inngår således som erstatning av utdaterte planer i Hov sentrum og Hov nord, vest for Flubergveien jf. kart figur 2. Side 28 av 55

29 Sak 118/17 Figur 2 Reguleringsplan for Hovli omsorgssenter og forholdet til omkringliggende reguleringsplaner vedtatt og igangsatt. Igangsatt områdereguleringsplan Kråkvika-Fjordbygda- Breskebakke er markert med grå signatur. Reguleringsplanarbeidet utføres av Norconsult AS, på oppdrag for Søndre Land kommune. Oppstartsmøte med Norconsult AS ble avholdt Varsel om oppstart av reguleringsplan ble gitt Planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn samtidig. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret Planbeskrivelse med konsekvensutredning er utarbeidet over tid. Arbeid med plankart og planbestemmelser har tatt utgangspunkt i valg av konsept for omsorgssenteret mht. størrelse og plassering på tomta. Plankart og bestemmelser er utarbeidet i mai og juni 2017 slik at planforslaget kunne forelegges regionalt planforum før formannskapets møte 23. august Følgende dokumenter ble forelagt regionalt planforum i møte (planbeskrivelse, planbestemmelse og plankart datert ): Planbeskrivelse med konsekvensutredning Planbestemmelser Plankart Side 29 av 55

30 Sak 118/17 Støyutredning Fire støykart ROS-analyse Møtereferatet fra regionalt planforum er vedlagt. Følgende spørsmål ble reist/kommentert: Støy og trafikkavvikling. Parkeringsareal. Overvannshåndtering. Kulturminner. Andre tema. Innspillene fra regionalt planform var i hovedsak supplerende/saksopplysende. Innspillene er vurdert og innarbeidet i foreliggende planforslag datert Vurdering Den primære hensikten med reguleringsplanen for Hovli er å legge til rette for bygging av nytt omsorgssenter. Hovli er en vanskelig tomt på grunn av terrengforholdene. Foreliggende planforslag er en god løsning på disse utfordringene. Fremdriftsplan og finansiering av omsorgssenteret medfører tidspress mht. utredning av tilgrensende forhold. En svakhet med planen, i forhold til fremtidige behov, er videreføring av eksisterende kryss mellom Flubergveien (Rv34) og Fjordveien. Eksisterende kryss er problematisk for tungtransport/lange vogntog til Fagerlund industriområde. På sikt er det også ønskelig å videreføre gang-/sykkelveien fra Hovsbakken (jf. planforslaget) over Fjordveien i retning Mo. Det vil si en sammenhengende gang-/sykkelvei på tidligere Bergenske hovedvei gjennom Hov sentrum. I reguleringsplanforslaget er mulighet for dette markert som hensynssone for Bergenske hovedvei over Fjordveien. Fjordveien er stedvis for smal i forhold til trafikken. I forhold til dagens situasjon er reguleringsplanen derfor justert i svingen i Fjordveien ved Smebekk (utvidelse av trafikkarealet tilsvarer flytting av autovern, gangvei og anleggelse av grøft i øvre del av Fjordveien). Nedre del av Fjordveien vil bli vurdert i områdereguleringsplan Kråkvika-Fjordbygda-Breskebakke (igangsatt, se orienteringssak). I den delen av reguleringsplanen som regulerer eksisterende forhold har vi tatt utgangspunkt i bestemmelser i eldre reguleringsplan for området fra Disse er harmonisert i forhold til områdereguleringen for Hov sentrum fra 2014 og bestemmelser/retningslinjer i kommuneplanen vedtatt i Bestemmelser i reguleringsplan for Hovli omsorgssenter kan få betydning for bestemmelser vedrørende boligbebyggelse i områdereguleringsplan for Kråkvika-Fjordsbygda-Breskebakke. Planforslaget medfører bevaring av fire kulturmiljøer som hensynssone H570. Begrunnelse for bevaring er «Kulturhistorisk stedsanalyse av Hov» fra Denne inngår som en del av Kommunedelplan kulturminner som er under utarbeidelse. Kommunedelplan kulturminner er ikke fremlagt til politisk behandling, men Formannskapet er orientert om arbeidet. Blant annet «Kulturhistorisk stedsanalyse av Hov» som grunnlag for medvirkning. Stedsanalysen vil bli revidert som følge av medvirkningsprosessen. Blant annet utgår Kolsrud (rives) som lokal høy verneverdi fordi bygningene ikke har tilknytning til parselljordbruket fra mellomkrigstiden Side 30 av 55

31 Sak 118/17 som antatt. Videre tas bygninger knyttet til boligfeltet ut av planen (fire bygninger med høy og middels høy lokal verneverdi). Kulturmiljøene som vil gjenstå i den reviderte stedsanalysen, med relevans for planområdet, er «Potetbua», «Bergenske hovedvei», «Smebekk» og «Jordmorhuset». Av disse har eierne av Smebekk delvis reservert seg mot å være med i kulturminneplanen gjennom medvirkningsprosessen, jf. sak 15/ Reguleringsplanen for Hovli omsorgssenter foregriper derfor hvordan kommunen forholder seg til kulturmiljøer som forslag i kommunedelplanen der eier har reservert seg og/eller hvordan kulturmiljøer fra kommunedelplan kulturminner implementeres i reguleringsplaner. Planbestemmelsen for Smebekk markerer entydig at bygninger og den jordbruksmessige sammenhengen de inngår i er bevaringsverdig. Den øvrige delen av bestemmelsen er imidlertid romslig i forhold til bruk og vern. Avdeling for Arealforvaltning mottok siste versjon av plandokumentene fra Norconsult AS fredag 4. august. Vi har gått igjennom grunnlaget og kommunisert nødvendige endringer til Norconsult AS. Grunnet ferieavvikling har det ikke vært mulig å endre plandokumentene til møtet i FSK den 23. august med skrivefrist 16. august. Vi vedlegger derfor et notat med nødvendig endring av reguleringsplanforslaget og forutsetter at dokumentene rettes opp i tråd med dette før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Videre fremdriftsplan for reguleringsplan for Hovli omsorgssenter er: Uke Aktivitet Milepæl 34 Første gangs behandling av planforslag 23. august 35 Plan ut på høring (frist 6 uker) 28. august 37 Åpent møte 41 Høringsfrist 9. oktober 42 Saksbehandlerfrist 18. oktober 44 Behandling i FSK 1. november 47 Vedtak i KST 20. november Konklusjon: Rådmannen mener reguleringsplanen med endringer som innarbeides i det endelige planforslaget er et godt styringsverktøy for bygging av Hovli omsorgssenter, ivaretakelse av den Bergenske hovedvei som kulturminne og tilrettelegging for gode og sikre adkomstløsninger og snuarealer for buss i Hov sentrum. Planbestemmelsene setter hensiktsmessige krav og vilkår for området, og ivaretar nødvendige hensyn. Side 31 av 55

32 32 REGULERINGSPLAN FOR GREVSJØLIA - FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksbehandler: Lars Erik Narmo Arkiv: L13 Arkivsaksnr.: 16/1265 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Formannskapet /17 Formannskapet Innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 12-9, 3. ledd og delegasjonsreglementet for Søndre Land kommune gjeldende fra , samt forskrift om konsekvensutredning av vedtar formannskapet i Søndre Land planprogram for reguleringsplan Grevsjølia. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 4/17 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet i Søndre Land vedtar i henhold til forskrift om konsekvensutredning av og plan- og bygningsloven 12-9 at forslag til planprogram for Grevsjølia reguleringsplan legges ut på høring og offentlig ettersyn i 6 uker. Vedlegg: Planprogram for reguleringsplan Grevsjølia, versjon Bakgrunn: Kistefos Træsliberi AS ønsker å detaljregulere et område ved Grevsjøen til fritidsbebyggelse. Planområdet gjaldt i utgangspunktet gjeldende reguleringsplan for Grevsjølia vedtatt med utvidelse iht. kommuneplanens arealdel vedtatt Etter oppstartsmøtet med kommunen vedtok imidlertid styret i Kistefos Træsliperi AS å utvide planområdet nordover. Utvidelsen av planområdet er ca 75 daa sammenlignet med vedtatt kommuneplan. Det utvidede planarealet ble presentert for kommunen i møte Side 32 av 55

33 33 Fordi planområdet således ikke er i henhold til gjeldende kommuneplan utløser tiltaket krav om planprogram med konsekvensutredning, jf. planog bygningslovens 4-1. Endret forskrift om konsekvensutredninger trådte i kraft Tiltaket svarer til forhold som alltid skal konsekvensutredes jf. forskriftens 6 b og vedlegg I, pkt. 25 (nye bolig og fritidsområder som ikke er i samsvar med overordnet plan). Videre ligger tiltaket innenfor Lomdalsvassdraget som et varig vernet vassdrag i verneplan for vassdrag fra 1973, jf. forskriftens 10. Kommuneplanen åpner generelt for bygging 50 meter fra vassdrag, mens NVE`s anbefaling er minimum 100 meter fra varig vernet vassdrag. Tiltaket ligger for øvrig innenfor Lomsdalsvassdraget som kulturmiljø mht. brøtning og tilknyttede teknisk/industrielle kulturminner slik det er avgrenset i forslag i kommunedelplan kulturminner. Sistnevnte behandles politisk etter at det er sendt for medvirkning blant grunneierne i løpet av høsten Tiltaket er også i strid med prinsippet om restriktiv utbygging av fritidsboliger på «bakåsen» i tidligere kommuneplan. Dette er ikke videreført i gjeldende kommuneplan. Formannskapet i Søndre Land kommune vedtok å legge ut forslag til planprogram for Grevsjølia til offentlig ettersyn den (sak 4/17). Planprogrammet lå til offentlig ettersyn i perioden Innkomne merknader og merknadsbehandling fremgår av vedlegg 1 i planprogrammet. Planprogrammet definerer tre alternativer for planbeskrivelse med konsekvensutredning. 0-alternativet er videreføring av eksisterende hyttefelt, jf. figuren over. Alternativ 1 er utvidelse av eksisterende hyttefelt i henhold til vedtatt kommuneplan merket F1 på figuren. Alternativ 2 er Kistefos Træsliberis AS forslag om utvidelse av hyttefeltet markert som rød strek. Alternativene skal konsekvensutredes i forhold til temaene: Side 33 av 55

34 Landskap Miljøfaglige forhold Kulturminner og kulturmiljø Teknisk infrastruktur Videre skal planbeskrivelsen inneholde beskrive/belyse konsekvenser for: Barn og unges interesser Friluftsliv og nærmiljø Trafikal løsning Landbruk Flom og skred Søndre Land kommune side 34

35 Sak 119/17 Det skal også utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Detaljene i fremdriftsplanen fremgår av planprogrammet. POV planlegger å legge reguleringsplanforslaget til offentlig ettersyn i oktober/november 2017 med vedtak av kommunestyret i januar Vurdering: Rådmannen mener planprogrammet setter gode rammer og føringer for det videre planarbeidet. Side 35 av 55

36 Sak 120/17 UTVIKLING OG UTBYGGING AV GRETTEJORDET BOLIGOMRÅDE Saksbehandler: Line Bøe Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 13/1350 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/16 Formannskapet /17 Formannskapet Innstilling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om bygging av infrastruktur og boliger på Grettejordet i tråd med intensjonene i regional strategi for utvikling av framtidas bomiljø. Målbilde og tildelingskriterier beskrevet i konkurransegrunnlaget legges til grunn for valg av utbygger og kjøper av eiendommen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 70/16 Behandling: Avd.leder arealforvaltning Lars Harald Weydahl og arealplanlegger Renate Vestbakken møtte og orienterte om saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet opphever vedtak av i sak 43/14 «Grettejordet boligområde-utbygging». 2. Formannskapet vedtar at reguleringsplan av Grettejordet igangsettes i Formannskapet gir rådmannen i oppdrag å iverksette konkurranse for reguleringsplan og utbygging av Grettejordet som boligområde som senere skal til politisk godkjenning. Vedlegg: 1. Konkurransegrunnlag Avtale om utbygging av Grettejordet med vedlegg. Bakgrunn: Søndre Land kommune ønsker å legge til rette bygging av sentrumsnære boliger og leiligheter i Hov sentrum. Formannskapet har i tidligere møter i 2013, 2014 og 2016 gått inn for at arealet skal utvikles og bebygges med boliger. Grettejordet ligger sentralt til i Hov sentrum og er syd-vest vendt med svært gode sol- og utsiktsforhold. Det er gangavstand til barnehage, skoler, butikker, idrettsstadion og Side 36 av 55

37 Sak 120/17 Randsfjorden, og kommunen får jevnlig forespørsler fra innbyggere som ønsker seg sentrumsnær, moderne og mindre boliger enn de har i dag. I deen nylig gjennomførte undersøkelsen om boligpreferanser blant innbyggere over 50 år sier mange (27 %) at de ikke tror boligen de har i dag passer dem om noen år, og de fleste (65 %) ønsker å bytte ut eneboligen med en leilighet. Nesten halvparten (47 %) sier at de kunne tenkte seg å bo i en lavblokk, terrasseblokk eller annet boligbygg på 3 etasjer eller mer. I folkehelse- og levekårsundersøkelsen 2014 svarer 49 % i Gjøvikregionen at de ønsker sentrumsnær beliggenhet og at 57 % ønsker enebolig, 24 % leilighet, 5 % bofellesskap. Av de som er 67 år og eldre ønsker 47 % bolig med servicetilbud og 42 % ønsker sentrumsnær beliggenhet med kort vei til tjenestetilbud og sosiale møteplasser. Kommunen kjøpte eiendommen på 47 mål for kr ,- (justert i hht. konsumprisindeksen) i 2002 og har siden tatt i bruk området på oversiden av Åsvegen til Grettegutua barnehage. Fradeling og oppmåling av eiendommen (34 mål) vil skje i løpet av sommeren og en kantsone langs bebyggelsen i nord vil ikke inngå i arealet som selges. Kommunen hadde i 2016 kostnader på kr ,- til konsulentarbeid ifbm. arkeologisk registrering og utgravning. Arealet er på 34 mål og ble i kommuneplanrevisjonen i 2001 avsatt til boligformål. Ved revidering av planen i 2016 ble formålet opprettholdt med bakgrunn i behovet for flere sentrumsnære boliger i Hov. Hensynet til jordvernet ble vurdert å måtte vike til fordel for boliger. Det er ikke vedtatt spesielle planbestemmelser for området og området er ikke detaljregulert. Gjennom å inngå en avtale om utbygging og salg av tomten ønsker kommunen å bidra til realisering av boligbygging i området. Utbyggeren som inngår avtale vil måtte detaljregulere området før salg av boligene og bygging starter. Om utbygger bekoster kommunal infrastruktur og ikke selv har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på slike infrastrukturtiltak, kan det være aktuelt å inngå justeringsrettavtale med. En slik avtale vil sikre justering-/fradragsrett for merverdiavgift. Vurdering: Rådmannen anser bygging av sentrumsnære boliger i Hov som viktig for utviklingen av kommunen og at det foreliggende konkurransegrunnlaget er et godt utgangspunkt for realisering av prosjektet. Side 37 av 55

38 Sak 121/17 SØKNAD OM DISPENSASJON I LNF FOR OPPFØRING AV GARASJE- LAGERBYGG - GBNR 69/20 Saksbehandler: Terje Sørensen Arkiv: GBNR 69/20 Arkivsaksnr.: 16/1303 Saksnr.: Utvalg Møtedato 121/17 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-2 gir Søndre Land kommune dispensasjon fra forbud mot tiltak i LNF område for oppføring av garasje/lagerbygg på gbnr 69/20. Vilkår: - Hovedinnkjøring til lagerhallen skal være på nordgavlen, og skal fortrinnsvis benyttes for adkomst til hallen. Det tillates en port på langveggen for å lette tilgang til det som er lagret innerst, men denne skal ikke fungere som hovedadkomst. Dette for å redusere aktivitet ut mot adkomstvegen til naboen, og redusere støv og støyforurensning. - Tiltaket skal ikke føre til at det legges hindringer av noen art på adkomstvegen som naboen har vegrett til. Det skal være mulig for alle typer transportmiddel, som eksempelvis elektriske rullestoler, og uhindret komme fram til naboen. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Eiendom: Gbnr: 69/20 Solheimgutua 11 Eier: Øystein Ovesen Søker om: Dispensasjon fra forbud mot tiltak i LNF område for oppføring av lagerhall/garasje Beliggenhet: Halmrast. Ca 7 km sør for Hov sentrum Planstatus: Gjeldende kommuneplan for Søndre Land kommune LNF område. Aktuelle bestemmelser i gjeldende kommuneplan: LNF område. Side 38 av 55

39 Sak 121/17 Beskrivelse av tiltaket: Tiltakshaver søker om oppføring av lagerhall/garasje. Det søkes dispensasjon fordi hallen ikke tilfredsstiller kravene til driftsbygning i landbruket. Dette bl. a fordi det ikke er drift på gården i dag. Det er på sikt planer om å dra i gang småskala landbruksdrift på eiendommen. Tiltaket med lagerhallen er endret underveis i søknadsprosessen fordi den opprinnelig ble lagt for nært opp til nabo i sør, og det kom innsigelser på dette. Den foreliggende plasseringen er gjort i samråd med kommunen, og avstand til høyspentlinje er avklart og godkjent av Vokks. Begrunnelse fra søker: Det søkes om tillatelse til oppføring av lagerhall/garasje på gbnr. 69/20. Lagerhallen er tidligere omsøkt, men som en følge av naboprotester, og dialog med kommunen er nå bygningen flyttet lenger nord på eiendommen, med større avstand til nabogrense. Plassering av lagerhallen er som vist på situasjonskart, og som avtalt i felles befaring med kommunen den Det drives i dag ikke landbruksnæring på eiendommen, og tiltaket faller derfor utenfor plan og bygningslovens bestemmelser om driftsbygning i landbruket og vil da være en dispensasjon fra tiltak i LNF område jf. kommuneplanens arealdel , samt at tiltaket belegges med krav om ansvarlig foretak for oppføringen av bygget Lagerhallen er i utgangspunktet planlagt brukt til lagring av redskap, utstyr, traktor, tilhengere etc. Det er imidlertid planer om en trinnvis tilbakeføring til (småskala) drift på bruket, og på sikt er omsøkte bygning tenkt brukt til lagring av bunter med tørrfor, og et areal for sauer på flis eller halmtalle. Bygningsmessige krav i forbindelse med husdyrhold, som krav til ventilasjon med videre vil bli ivaretatt og omsøkt før bygningen evt. tas i bruk som sauefjøs. Tiltaket legger til rette for framtidig gårdsdrift på eiendommen, og hensynene til bestemmelsene det dispenseres fra kan slik ikke sies å bli vesentlig tilsidesatt. Framtidig mulighet for gårdsdrift og ressursutnyttelse innebærer en vesentlig forbedring av eiendommen i forhold til eksisterende situasjon, og vi mener fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Innsigelse fra nabo Underveis i søkeprosessen har det kommer innsigelser fra nabo som har innkjørsel til sitt hus via gårdsvegen til tiltakshaver. Bruksrett for vegen er tinglyst. Naboen mener planene om trinnvis tilbakeføring til småskala landbruksdrift er luftige og ikke kan vektlegges i forhold til å gi dispensasjon. Naboen mener en tidligere konflikt om vegrett, som det foreligger dom om i naboens favør, er hovedgrunnen for å bygge, og på den måten legge hindringer i veien for naboens adkomst til sin eiendom. Naboen krevde også at søknaden skulle dispensasjonsbehandles fordi det ikke var drift på gården. Etter dommen om bruksrett mener naboen det er blitt lagt hindringer for adkomsten til hans eiendom, med små grøfter over vegen som har gjort det vanskelig å kjøre på vegen. Side 39 av 55

40 Sak 121/17 De fastholder sin innsigelse på å gi dispensasjon til oppføringen. Skal dispensasjon gis må det settes vilkår om at hallen skal ha innkjøring på nordgavlen, og at det ikke medfører hindringer i adkomsten til deres eiendom. Evt. skader på vegen må utbedres straks. Høringsuttalelse fra regionale myndigheter Hverken Fylkesmannen eller Oppland fylkeskommune har merknader til saken. Bilder av tiltakene vedlagt fra søker: Fasader Lagerbygg/landbrukshall: Snitt og plantegning lagerbygg: Situasjonsplan og oversiktskart: Tilbygg bolig Ekst. garasje Side 40 av 55

41 Sak 121/17 Vurdering: Kommunens vurdering i forhold til planverk og forskrifter: Generelt: Tiltaket vil være en dispensasjon fra forbudet mot tiltak i LNF område i forhold til kommuneplanen. Kommunen vurderer at tiltaket faller utenfor reglene for driftsbygning i landbruket i byggesaksforskriften 3-2, ved at det i hovedsak bygges som et lagerbygg/garasje, og at det ikke er drift på gården. Kulturminner: Det er ut fra kommunens temakart ikke registrerte kulturminner i området som berøres. Naturmangfoldsloven Kommunal saksbehandling ved forvaltning av fast eiendom som kan berøre naturens biologiske mangfold skal vurderes etter lov om forvaltning av naturens mangfold. Etter lovens 7 skal de miljørettslige prinsipper i 8 12 legges til grunn. 8 Kunnskapsgrunnlaget. Etter oppslag i Miljødirektoratets Naturbase går det frem at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på omsøkt areal. Det er heller ikke opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg slike arter eller naturtype i området som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Tiltaket påvirker ikke naturmangfold i nevneverdig grad, jf. naturmangfoldsloven 8. Det foretas derfor ingen vurderinger etter Rådmannens vurdering er at saken er godt nok opplyst i forhold til søknadens omfang. Omsøkt tiltak vil ikke føre til konflikt mot naturmangfoldloven. Jordloven Arealet lagerhallens skal oppføres er i arealkartet merket skog av høy bonitet. I praksis er det skog bak der bygget er planlagt. Arealet brukes i dag som lagringsplass. Arealet som skal benyttes til lagerbygget er begrenset, og det vurderes at tiltaket ikke vil være i konflikt med jordlovens bestemmelser. Side 41 av 55

42 Sak 121/17 Kommunens vurdering av tiltaket: Generelt: Kommunen gikk i dialog med tiltakshaver ut fra opprinnelig plassering av landbrukshallen, som var lagt helt inntil grensen til naboen. I samråd med oss ble hallen da flyttet lenger fra naboens grense, snudd på langs i forhold til vegen, og skjøvet lenger bak mot skogkanten. Dette gir en bedre visuell kvalitet på plasseringen, og plass til manøvrering utenfor bygget uten å være ute i adkomstvegen. Slik løsningen foreligger nå vurderer kommunen dette som et greit tiltak. Tiltakshaver har et reelt behov for en plass for lagring og oppbevaring av redskaper og utstyr, og da dette er en landbrukseiendom vil noe aktivitet og trafikk internt på eiendommen måtte være påregnelig. Det vil imidlertid bli satt som vilkår at det ikke legges hindringer for naboens adkomst til sin eiendom, at innkjøring legges til nordgavlen, og at støv og støyforurensning holdes på et minimum. En ekstra port på langveggen ansees akseptabelt for påkommende tilfeller, men at hovedinnkjøring er på gavlvegg. Fordeler: - Imøtekomme tiltakshavers behov for en lagringsplass for redskaper og utstyr - Tilrettelegger for en mulig tilbakeføring av driften på gården. Ulemper: - Mulige støy og støvplager for nabo - Tar areal som kan brukes til skogplanting. Har i praksis liten betydning Kommunen mener søknaden har en overvekt av fordeler mot ulemper og grunnlaget for dispensasjon jf. PBL kapittel 19 ansees oppfylt. Side 42 av 55

43 Sak 122/17 ORIENTERINGSSAK - OMRÅDEREGULERING FOR KRÅKVIKA-FJORDSBYGDA-BRESKEBAKKE Saksbehandler: Mathilde Aas-Torkildsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 17/1216 Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/17 Formannskapet Innstilling: Formannskapet i S.Land kommune tar saken til orientering og gir i møtet eventuelle føringer for det videre arbeid med områdereguleringsplan for Kråkvika-Fjordsbygda-Breskebakke Bakgrunn: Det vil bli igangsatt et planarbeid for en områdereguleringsplan for Kråkvika-Fjordsbygda- Breskebakke. Bakgrunnen for at vi skal igangsette planarbeid for planområdet, er tidligere vedtak av formannskapet om å behandle en konkret byggesak i forbindelse med en reguleringsplan for området. I tillegg var området med småbåthavn, badeplass og barnehagen med i en tidligere plan for Fagerlund næringsområde som stoppet opp etter høring. Fagerlund næringsområde har nå fått på plass en reguleringsplan. Det viser seg også at boligfeltene ovenfor mot sentrum har en svært gammel reguleringsplan som bør moderniseres og digitaliseres. I det forestående planarbeidet er det en rekke faktorer og problemstillinger som er aktuelle. Faktorene som spiller inn: Strandnær boligutbygging Statlig sikret område Tilrettelegging for fjordstien Utbygging av småbåthavnen Barnehage Planavgrensning Vurdering: Kråkvika-Fjordsbygda-Breskebakke er et område tilknyttet flere forskjellige formål: offentlig tjenesteyting, næringsvirksomhet, friområde, fjordsti, småbåthavn, boligbebyggelse og veggrunn. Dette er et område sentralt i Hov som er viktig for mange innbyggere og en videre utvikling i området kan skape arealbrukskonflikter. Et reguleringsplanarbeid vil avdekke eventuelle konflikter og det bør være et mål at planarbeidet gir best mulig løsninger for framtidig arealbruk. Side 43 av 55

44 Sak 122/17 En områdereguleringsplan vil ta for seg dagens og framtidig arealbruk i området, avklare problemstillinger og regulere bruk og vern. Forslaget for planavgrensningen vises på bildet på neste side. Planavgrensningen er valgt ut i fra at Søndre Land kommune vil få et heldekkende område med oppdaterte reguleringsplaner siden planområdet grenser inntil andre reguleringsplaner av nyere dato (Fagerlund, Hovli og Hov sentrum). Rådmann tar nå saken opp som orienteringssak i formannskapet for å få tilbakemeldinger/synspunkter i en tidlig fase av planarbeidet. Siden det er forventet at planleggingen ikke vil være i tråd med gjeldende kommuneplan, er det påkrevd med utarbeidelse av planprogram. Dette vil bli forelagt formannskapet før utsendelse til offentlig ettersyn og varsling av planoppstart. Side 44 av 55