GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2016 KORTVERSJON

Transkript

1 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2016 KORTVERSJON

2 Foto: Andrew Buller

3 Grønn strategi for Bergen Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen bygger på Bergen 2030 som er Kommuneplanens samfunnsdel for Bergen fra Bergen 2030 fastsetter langsiktige mål og strategier for å utvikle en kompakt, urban, fremtidsrettet og grønn by. Grønn strategi for Bergen beskriver mål, strategier og tiltak for å møte klimautfordringene samtidig som byen vokser og utvikler seg til en grønn by. Et godt miljø, smarte reisevaner, energieffektive bygg, moderne avfallshåndtering, bærekraftig forbruksmønster og tilpasning til klimaendringer skal være grunnlaget for den grønne byen. Utvikling av en delekultur står sentralt, for eksempel vil delte biler redusere arealbeslaget til parkeringsplasser, samkjøring redusere utslipp forbundet med transport og byttedager for klær og utstyr redusere unødig forbruk. Fordelen med mange av tiltakene er ikke bare reduserte utslipp, men også reduserte utgifter for den enkelte. Bergen skal være fossilfri i 2030 Det betyr at det ikke skal brukes olje, kull eller gass til transport eller oppvarming i bygg, og at det heller ikke skal slippes ut andre klimagasser i Bergen. Allerede i 2020 skal Bergen ha snudd trenden, og redusert de direkte klimagassutslippene med 30 prosent i forhold til Det langsiktige målet fram mot 2050 er at Bergen skal være en 1,5-graders by. Målet er at innbyggerne i Bergen skal begrense sitt klimafotavtrykk i tråd med FNs klimaavtale. Bergen kommune ønsker å bidra til å redusere byens samlede klimagassutslipp, og har derfor satt seg ambisiøse klimamål.

4 Foto:Nina Blågestad 1,5 graders byen På klimatoppmøtet i Paris ble verdens land enige om en historisk klimaavtale. Få hadde trodd at avtalen ville tre i kraft før i Aldri før har verdens land vært så raske til å slutte seg til en internasjonal avtale. Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Parisavtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest. Landene er enige i at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader før århundret er over i forhold til før-industrielt nivå. I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader. Nøkkelen til et fossilfritt Bergen er fossilfri transport, fossilfri havn, fossilfri oppvarming og fossilfri avfallshåndtering.

5 Fossilfri transport Skal oppnås gjennom satsing på ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for fornybart drivstoff. Det skal utvikles nullutslippssoner, det skal være god og fossilfri kollektivtransport for alle, fossilfri varedistribusjon og fossilfrie arbeidsmaskiner. Arealplanleggingen skal redusere transportbehovet og tilrettelegging for gange og sykkel på korte turer skal begrense bilbruk. Fossilfri havn Bergen fikk sitt første landstrømanlegg for supply-skip i 2015 og i 2016 kom anlegg for hurtigruten. Det arbeides aktivt for å utvide tilbudet til alle skip. Nytt EU- regelverk vil pålegge alle større havner landstrøm innen Norsk skipsfart er i full gang med å utvikle og bygge grønne skip. Mulighetene er derfor store for å lykkes. Fossilfri oppvarming Bergen har om lag oljefyrer. Ny forskrift forbyr bruk av olje til oppvarming etter Dette vil gjelde for alle med noen få unntak, som bl.a. fritidsboliger. Det fins mange gode fornybare alternativer til oppvarming med olje for både store og små anlegg. Fossilfri avfallshåndtering Forbrenning av avfall gir store utslipp av klimagasser. Mulighetene for å redusere disse utslippene avhenger av om man får til CO2 fangst og lagring på avfallsforbrenningsanleggene. Det startes nå et prøveprosjekt for CO2 fangst og lagring på Hafslund sitt anlegg i Oslo som skal ferdigstilles i For å komme i mål med fossilfri avfallshandtering må BIR ta en aktiv rolle i dette prosjektet, og ta ev. ny teknologi i bruk på anlegget i Bergen så snart det er mulig. Grønn strategi ble vedtatt av bystyret 21. september Hele planen finner du på kommunen sine nettsider.

6 Transport og mobilitet Infrastruktursatsinger som Bybanen, helhetlig sykkelveinett og raske og trivelige gangforbindelser er viktige for å skape et fossilfritt transportsystem i Bergen fram mot Fossilfri transport må bli attraktivt for det store flertallet. For å dekke innbyggernes behov for mobilitet samtidig som antall biler og kjøreturer reduseres må ledig kapasitet utnyttes. Privatbiler står eksempelvis stille omlag 95 prosent av tiden. Ulike former for bildeling kan utnytte bilparken bedre, frigjøre plass og endre transportvaner. Også i rushtiden er 95 prosent av passasjersetene i bilene ledige. Smarttelefoner og ny kommunikasjonsteknologi kan gjøre det enkelt og rimelig å utnytte denne kapasiteten bedre. Dette kan gjøres ved tilrettelegging og insentiver, i samspill med privat delingsøkonomi. Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Bergen, og utslippene herfra må reduseres betydelig dersom klimamålene skal nås. To hovedgrep må tas: Det må legges til rette for kjøretøy med fornybare drivstoff, og transportvaner må endres. For å endre transportvaner må det legges begrensninger på personbiltrafikken, samtidig som det legges til rette for økt bruk av gange, sykkel og kollektivtrafikk. Ledige passasjerseter i bilene på veien må utnyttes for å redusere transportveksten. Endringer i transportvaner starter med byutvikling med fokus på fortetting i sentrum, langs kollektivtraseer og i bydelssentra. Bydeler med god funksjonsblanding av boliger, arbeidsplasser, sosiale strukturer og service skaper mindre behov for transport i bergensernes hverdag. Fornybare drivstoff, som el, hydrogen og biodrivstoff, må så raskt som mulig bli dominerende i bilparken. Dette gjelder også for kollektivtrafikken og nyttetrafikken. Gode insentiver for utslippsfri teknologi bør beholdes inntil de fornybare alternativene er dominerende. Restriktive virkemidler overfor fossil transport, som fossilfrie soner, må iverksettes, og kan gradvis utvides etter som en vinner erfaring. Mål For å nå klimamålene for byen må alt drivstoff være fornybart i Fram til dette må omfanget av transport med klimagassutslipp reduseres. All vekst i persontransport skal tas med gange, sykkel, kollektivtransport og ledige seter i bilene. Bergen skal ha god tilgang på fornybare drivstoffer, eksempelvis ladestasjoner, hydrogenfyllestasjoner og fyllestasjoner for biodrivstoff, til byens kjøretøy og maskiner

7 Foto: Christine Hvidsten Foto: Andrew Buller 2020 Redusere personbiltrafikken i Bergen med minst 10 prosent sammenlignet med 2013 Innføre nullutslippssone i deler av Bergen sentrum Doble antall passasjerer per bil i rushtrafikken Minst halvparten av alle nye personbiler skal være fossilfrie (el, hydrogen eller biodrivstoff) eller ladbare hybrider Bergen kommune skal arbeide for fossilfri kollektivtrafikk innen 2020 Bergen skal tilby landstrøm til alle skip En større del av godstransporten skal over fra vei til bane og båt Bergen kommune skal legge til rette for fossilfrie løsninger i skipsfarten 2025 Redusere antall biler per husholdning i Bergen fra 1,35 biler til 1 bil Alle nye personbiler skal være fossilfrie All lettere varetransport i Bergen gjøres med fossilfrie kjøretøy (el, hydrogen eller biodrivstoff) eller med ladbare hybrider Bergen kommune skal legge til rette for at minst 30 prosent av tunggodstrafikken i Bergen i kan være fossilfri 2030 Redusere personbiltrafikken i Bergen med minst 20 prosent sammenliknet med 2013 Fossilfritt sentrum

8 Energi i bygg Direkte utslipp av klimagasser fra byggsektoren i Bergen skyldes stort sett oppvarming med olje. Utviklingen mot mer energieffektive bygg viser at byggenes materialer gir et relativt stort bidrag til klimagassutslipp når byggene bruker minimalt med energi til oppvarming. Valg av klimavennlige materialer blir derfor viktig i årene som kommer. Trebyen Bergen skal utvikles med moderne og urban bruk av tre. Kompetansebygging i alle deler av byggenæringen er viktig, og et kompetanse- og utdanningssenter for energieffektive bærekraftige bygg i Bergen er under oppbygging i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Følgende tre strategier vil gi reduserte utslipp fra energi i bygg: I byggsektoren er det viktig å redusere både energibruk og direkte klimagassutslipp. Bruk av fossil energi til oppvarming skal fases ut, og fjernvarmen i Bergen skal bli fossilfri. Det er et stort potensiale for å redusere energibruk i den eksisterende bygningsmassen og i gatebelysning. Energiportalen på nett kan motivere innbyggerne til å gjøre energitiltak i egne bygg. Smartmålere vil gi nye muligheter for effektivisering gjennom strømstyring. Reduksjon av energibruk skal gjennomføres i samarbeid med andre aktører som borettslag og privat næringsliv. 1. Energieffektivisering innebærer at bygg skal bruke mindre energi til oppvarming og at nytt elektrisk utstyr bruker så lite energi som mulig. 2. Fra fossil til fornybar energi innebærer at olje og gass skal erstattes av fornybar og kortreist energi produsert blant annet med varmepumpe og sol. 3. Energi- og miljøkvalitet i bygg og områder innebærer at man ser byggene i sammenheng med området rundt og at man også tar hensyn til materialvalg og tilrettelegging for klimavennlig mobilitet i. F.eks. tilrettelegger for sykkelparkering, lading av elbil og kort veg til kollektivårer.

9 Mål Bruk av elektrisitet i Bergen skal ikke øke på tross av befolkningsøkning, utfasing av fossile brensler til oppvarming og økt bruk av el kjøretøy. Det betyr at eksiterende bygg og anlegg skal energieffektiviseres og fossil energi skal erstattes med fornybar lokalprodusert energi Energibruk fra gatelys i Bergen skal reduseres med 40 prosent og nye belysningsanlegg skal ha mulighet for styring Fossilolje skal ikke brukes til oppvarming Bruk av fossilgass skal reduseres med 30 prosent For alle nye større bygg og områder skal miljøvennlige energiløsninger utredes, og det skal utarbeides klimagassregnskap* og mobilitetsplan. Enkeltbygg skal sees i sammenheng med området rundt, eksempelvis når det gjelder energiløsninger Økt bruk av miljøklassifiseringssystem som f.eks. BREEAM for større bygg og områder 2025 Fjernvarmen i Bergen skal være fossilfri 2030 Energibruk fra gatelys i Bergen skal reduseres med 80 prosent Byggsektoren skal være fossilfri Ulsmåg skole. Foto: Andrew Buller 70 prosent av alle bygg i Bergen skal ha egen energiproduksjon i 2030** Bergen skal ha installasjon av solenergiproduksjon (solceller og solfanger) tilsvarende 200W pr innbygger innen 2030 (totalt 65 MW) * Klimagassregnskap.no beskriver en enkel gratis oppskrift på utarbeidelse av klimagassregnskap ** Med egen energiproduksjon menes lokal produksjon i forbindelse med bygget eller området, eksempelvis solceller, solfanger, vind eller ulike typer varmepumpe mm. I dag har ca. hver tredje husholdning i Norge varmepumpe

10 Forbruksmønster, avfall og ressurser Utnytting av avfall som en resurs er vesentlig både for å produsere nye materialer, ved energigjenvinning av restavfallet og ved produksjon av biogass fra avløpsslammet. Forbrenning av avfall gir et stort bidrag til klimagassutslipp. For å redusere utslipp er gjenbruk, gjenvinning og utsortering av fossile materialer viktig. På sikt vil karbonfangst i avfallsforbrenningsanlegget gi et viktig bidrag. De fleste aktiviteter i samfunnet skaper klimagassutslipp på en eller annen måte. Vi vet at indirekte utslipp fra forbruk er vesentlig større enn direkte utslipp. Vi har derfor valgt å ta med forbruksmønster i planen selv om fokuset ellers er på reduksjon av direkte utslipp. Reduksjon av avfallsmengder og økt sortering av gjenbrukbare materialer er viktig for å redusere utslipp fra avfall. Her er både produktenes levetid og materialsammensetning vesentlig. Kvalitetsgjenvinning er viktig for at gjenvunnet materiale skal kunne brukes til nye produkter. I Bergen skal det være enkelt og attraktivt å sortere ut kvalitetsmaterialer. Utvikling av en delekultur med fokus på tilgang i stedet for eierskap sprer seg i samfunnet. Bergen kommune vil være en medspiller for å utvikle initiativer som gir redusert klimafotavtrykk. Tre strategier er valgt for å redusere klimagassutslipp fra forbruk og avfall: 1. Redusere klimaeffekten av forbruk ved å velge produkter med lang levetid, ha mulighet for reparasjoner og vektlegge tilgang framfor eierskap. 2. Redusere avfallsmengde og øke gjenbruk skal oppnås ved at det skal være enkelt å sortere avfallet i gjenbrukbare fraksjoner og ved at bruktmarkeder er lett tilgjengelige. 3. Utnytte avfallet som ressurs ved gjenbruk, enten som materialer til nye produkter eller som energi.

11 Gatemarked Finnemannsplass. Foto: Christine Hvidsten Mål 2020 Bergens innbyggere skal vite hvordan forbruk, avfall og ressursutnyttelse påvirker klimagassutslipp og hvordan de kan gjøre klimavennlige valg. I Bergen skal det være enkelt og attraktivt for forbrukerne å velge produkter med lang levetid og muligheter for reparasjoner og oppgraderinger, samt få tilgang til produkter gjennom ulike deleordninger. I Bergen skal det være enkelt å sortere brukte ting og avfall på en hensiktsmessig måte. Avfallsmengden skal reduseres og kvalitet på gjenvinning skal økes. Det skal være nullutslipp av klimagasser og NOx ved avfallstransport i Bergen sentrum. Det skal tilrettelegges for bedre løsninger for håndtering av næringsavfall. Fossilandel i avfallet som brennes i avfallsforbrenningsanlegget skal reduseres. Mål 2030 Det skal være CO2 fangst på avfallsforbrenningsanlegget Ikke kjø p unødve ndige og spis opp ma ting ten din Bruk om igjen ell er gi bo rt Lag nyt t av b og lag k rukt ompost Lag str øm og var me Legg på fylling jon reduks Avfalls uk Gjenbr lmateria ing n gjenvin Energig utnyttin e- Depon ring Figur: Avfallshierarki BIR

12 Grønt næringsliv Næringsliv Næringslivet er en viktig aktør for å sikre bærekraftig håndtering og utnyttelse av samfunnets resurser. For å lykkes med det grønne skiftet må det legges til rette for verdiskapning som bidrar til å nå FNs bærekraftmål. Dette innebærer en forpliktelse til aktivt å arbeide for å skape fremtidsrettede arbeidsplasser som er sosial-, økonomiskog miljømessig bærekraftig. Bergen har forskningsmiljø i verdensklasse som kan gi grobunn for et bærekraftig næringsliv. Det grønne skiftet krever ny kompetanse innen teknologi, systemer og tverrfaglig samspill. Bergen kommune vil videreutvikle samspillet mellom ulike offentlige aktører, utdanningsinstitusjoner og det private næringsliv for å utnytte potensiale det grønne skiftet gir. Tiltak som stimulerer til grønn vekst i Bergen vil prioriteres. Det grønne skiftet krever god omstillingsevne, vilje til å tenke nytt og modige gründere. Bærekraftmålene gir nye forretningsmuligheter med stort vekstpotensial. Vestlandet har naturgitte fortrinn som gjør regionen godt rustet for omstillingen som må til for å klare overgangen til nullutslippssamfunnet. Bergen skal være et naturlig sentrum for strategisk utvikling og innovasjon, og vil legge til rette for at nye ideer kan gi lønnsomhet for nye virksomheter og næringer. Vekst i fornybar kraftproduksjon, marineog maritime næringer, kunnskaps- og teknologibaserte næringer, reiselivet og kultur- og medienæringer gir Bergen konkurransefortrinn som må prioriteres. For å komme i mål med det grønne skiftet må etablerte bedrifter også bli bærekraftige. Bergen kommune vil være en pådriver og en samarbeidspartner for å utvikle et fremtidsrettet næringsliv som bidrar til å nå FNs bærekraftmål, blant annet gjennom tilskuddsordninger, innkjøp og eierstyring.

13 Foto:Nina Blågestad Landbruk Landbruk er en viktig næring for å ta vare på matjorden som en begrenset resurs. Grønne arealer gir store positive effekter gjennom bl.a. å redusere luftforurensing, fordrøye nedbør, hindre ras og oversvømmelser. Urbant landbruk som legger opp til at mat skal dyrkes i byen der folk bor er et bidrag til å minske virkningen av klimagassutslippene i byen, og til å redusere behovet for transport. Byutvikling og fortetting må gå hånd i hånd med arealer til parsellhager, skolehager, urbant landbruk og grønne områder. Bergen kommune vil være pådriver for et urbant landbruk og støtte opp om lokale foreninger og lag som vil drive kunnskapsoppbygging om urbant landbruk, dyrke på ledige dyrkbare arealer i byen samt se på muligheter for flere parsellhager mm. Matkollektivet, som ble etablert av Bærekraftige liv i 2014, er et eksempel på utvikling av etterspørsel etter lokal mat. Mål Det skal legges næringsutvikling til rette for bærekraftig Bergen kommune skal bruke sin innkjøpskraft for å etterspørre innovative og bærekraftige løsninger og produkter Bergen kommune skal arbeide for at landbruket blir fossilfritt med hensyn til transport av fôr, fiber og mat Bergen kommune vil arbeide for omlegging til mer økologisk landbruk, og oppfordre til bruk av agronomiske metoder som på en god måte sirkulerer næringsstoffer og binder karbon i jord og skog Bergen kommune skal ikke investere i fossil energi

14 Tilpasning til klimaendringer I Bergen ivaretas tilpasning til klimaendringer gjennom følgende fire strategier: 1. Tilegne seg best mulig kunnskap om klimaendringene og effektene av endringene 2. Bruke kunnskapen til å endre lokalsamfunnet for å tilpasse seg klimaendringene 3. Integrere arbeidet med klimatilpasning i all byplanlegging og områdeutvikling 4. Forankre arbeidet med tilpasning til klimaendringer i kommunens arbeid med risiko og sårbarhet og i kommunens øvrige planer Variasjoner i klimaet har alltid påvirket natur og samfunn. Kommunene har lang erfaring med å tilpasse seg klimaet. Omfanget av klimaendringene i dag og hastigheten endringene skjer med, er likevel vesentlig større enn tidligere. Klimaendringene vil gi høyere havnivå, mer nedbør og vind, og større fare for flom og skred. Alt dette må tas hensyn til når byen vokser og endres. Hvordan fremtidens klima vil bli er vanskelig å fastslå, det avhenger blant annet av hvor mye klimagasser vi slipper ut i tiden fremover. Med dagens kunnskap om klimaendringene kan vi konkludere at vi alle må forberede oss. Et endret klima vil påvirke hver og en av oss og hele samfunnet vi lever i. Mål Kommunen skal være i forkant av utviklingen og være best mulig rustet til å minimere negative konsekvenser av klimaendringene. Arbeidet med tilpasning til klimaendringer forankres i arbeidet med risiko og sårbarhet: Bergen har gjennomført og utarbeidet en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse som omfatter 31 uønskede hendelser i bysamfunnet. I henhold til bystyrevedtak og resultat av rosanalysen skal Bergen kommune prioritere arbeidet med naturhendelser og klimatilpasning. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse etter Sivilbeskyttelsesloven bidrar til at kommunen kan avdekke om eksisterende bebyggelse er utsatt.

15 Foto:Christine Hvidsten

16