Tilleggsaktiviteter til Vårt lokalsamfunn

Transkript

1 Tilleggsaktiviteter til Vårt lokalsamfunn Entreprenørskap er et tverrfaglig tema i grunnskolen. Entreprenørskap handler om å få trening i: å sette i gang aktiviteter å være kreativ å kjenne sine omgivelser å ha tro på seg selv og sine evner å kunne bruke det man lærer til å skape verdi for andre Vårt lokalsamfunn er ment som en inspirasjon og motivasjon for elever til å utforske eget lokalsamfunn. På en enkel måte gjør elevene seg kjent med samfunnet rundt seg, yrker, velferdsstaten, lønn og demokrati. I dette dokumentet finner du forslag til tilleggsaktiviteter du som lærer kan gjøre sammen med elevene før, mellom og etter at programmet er gjennomført. Aktivitetene er knyttet opp mot hver økt. Økt 1 Lokalsamfunnet Hva finnes av næringsaktiviteter i nærmiljøet? Elevene kan selv kartlegge hva som finnes. La elevene intervjue folk på ulike arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Det kan være lurt å begynne med å intervjue noen de kjenner. La elevene tegne et enkelt nettverkskart. Hvem kjenner de og hvilke yrkesgrupper finner de i nettverket sitt? La elevene lage bilder av temaer i eget lokalsamfunn og la dem presentere det i en utstilling. Ta kontakt med det lokale historielaget eller noen fra eldresenteret. Kanskje de har noen spennende historier de kan dele med elevene. La elevene forske på hvordan det var i deres lokalsamfunn for 20 år, 50 år og 100 år siden. Del elevene i grupper som tar for seg ulike tidsperioder. Plasser elevene i en tidsmaskin. Hvordan vil lokalsamfunnet se ut om 100 år? Ta med elevene på ekskursjon i eget lokalsamfunn. Let fram plasser og ting du tror elevene ikke er klar over og som vekker interesse. Vis elevene hvordan de kan bruke kart, flyfoto eller Google Earth. La elevene vise hvor de selv bor. Hvis det finnes et fint utsiktspunkt i nærmiljøet kan dere ta en ekskursjon og se om dere klarer å identifisere bygninger. Be elevene ta med kikkert. Økt 2 Hva skal vi gjøre med det tomme lokalet? Historien om fru Halvorsen Historiefortelling kan være en måte å variere undervisningen på. Denne historien kan brukes som innledning til økt 2 eller i etterkant av at veileder eller lærer har gjennomført økten. Fortell med iver og glød. Det er viktig at historien fortelles muntlig dvs. ikke leses opp. 1

2 Nå skal jeg fortelle en historie om hva som skjedde i dette lokalsamfunnet for noen år siden. Det var en dame som var veldig glad i å samle på gamle ting. Hun het Marit Halvorsen. Marit var en aktiv dame som var engasjert i flere lag og foreninger på hjemstedet sitt, og hun stilte ofte opp på dugnader i ulike sammenhenger. Kjenner dere navnet på noen frivillige organisasjoner der du bor? Hva er dugnad for noe? Har du vært med på dugnad noen gang? I tillegg til dette brukte Marit mye av fritiden sin til å lete land og strand etter all mulig slags gamle gjenstander. Ofte var hun på auksjoner og la inn bud på stort og smått av gammelt skrap. Da hun kom hjem fra turene sine, reparerte hun gjenstander som var ødelagt og stilte det ut i kjelleren sin. Kjenner dere noen som sparer på gamle ting? Etter hvert ble kjelleren fylt opp til randen av gammelt servise, dukker, pyntegjenstander, møbler, bøker, fotballkort og alt det dere kan tenke dere. Marit Halvorsen fikk etter hvert alt for mange ting i huset sitt. Det var rett og slett ikke mulig å ha det sånn lenger. Da fikk hun en idé: Kanskje hun skulle åpne en antikvitetsbutikk? Der kunne hun stille ut og selge noen av de gamle tingene sine. I tillegg kunne hun selge kaffe og noe å bite i, slik at det ble et samlingssted for alle slags folk. Det skulle være en hyggelig butikk der mennesker kunne komme og slå av en prat, handle litt eller bare ta en kopp kaffe. Marit Halvorsen gikk til banken for å høre om hun kunne ta opp et lån, slik at hun kunne leie et lokale. Hva er et lån for noe? Marit fikk lån av banken, og etter en stund åpnet hun en antikvitetsbutikk som hun kalte Antikken AS. Butikken ble raskt populær. Alle i lokalsamfunnet likte å komme innom for en prat, og for å kjøpe gamle og fine ting. Har dere noe gammelt hjemme som dere liker? En dag våknet Marit og hadde fryktelig vondt i ryggen. Hun hadde så vondt at hun ikke greide å stå opp av senga. Det var nok fordi hun hadde løftet mange tunge stoler dagen før. Hun måtte tilkalle ambulanse, og ble kjørt til sykehuset med høye sirener. Der konstaterte legene at hun hadde ødelagt ryggen sin, og måtte operere for å bli bra. 2

3 Det første hun tenkte på da var: Hva skal skje med butikken min? Marit Halvorsen fikk mannen sin til å skrive Midlertidig stengt på døra til butikken. Etter en stund måtte hun ta den tunge avgjørelsen og rett og slett stenge butikken. Den første tiden etter operasjonen ble vanskelig for Marit Halvorsen. Hun hadde store smerter i ryggen, og hadde trøbbel med å klare dagligdagse gjøremål. Da vennene hennes i den lokale frivilligsentralen hørte dette, stilte de opp og hjalp henne med å gjøre innkjøp av dagligvarer og andre praktiske tjenester hun ikke kunne klare selv. Det er godt det finnes mennesker som stiller opp når ting blir vanskelig. Så fort jeg føler meg bedre skal jeg sannelig kontakte frivilligsentralen og bidra med små tjenester selv, tenkte fru Halvorsen. Det er viktig at man hjelper hverandre i en vanskelig situasjon. Hva er en frivilligsentral? Har dere en frivilligsentral i lokalsamfunnet der dere bor? Hvis ja, kjenner du noen som jobber der? Det var bare ett problem. Butikken så øde og tom ut. Bygningene forfalt mer og mer. En natt var det til og med noen som kastet stein på butikken. Har dere sett lokaler som har blitt tagget ned og ødelagt av vindusknusing og lignende? Hvem er det som gjør slike ting, og hvorfor gjør de det, tror dere? Sånn kan vi ikke ha det, tenkte ordføreren i kommunen. Her må lokalsamfunnet finne på noe lurt slik at lokalet ikke blir stående tomt og forfaller. Jeg tror sannelig jeg vil spørre elevene på skolen om de har noen gode forslag til hva vi kan fylle det tomme lokalet med. Hvis dette var deres lokalsamfunn, hva mener dere vi bør fylle det tomme lokalet med? Du kan også samtale med elvene om: Hvilke grunner kan det være til at butikker stenger og legger ned? Hva kan innbyggere bidra med for at lokale butikker skal overleve i et lokalsamfunn? Er det viktig for lokalsamfunnet at butikker overlever? Demokrati og medvirkning Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Samtal med elevene om: Hvordan blir avgjørelser tatt i deres egne familier? Hva har de innflytelse på selv og hva gjør de hvis det er stor uenighet i familien om viktige avgjørelser? 3

4 Be elevrådsrepresentantene i klassen si noe om hvordan de synes elevrådet fungerer. Inviter rådmann eller ordfører i kommunen til å komme på et besøk. Hvilke spilleregler gjelder i et demokrati? Kanskje elevene kan gå og høre på et kommunestyremøte? Spør om elevene kan få forbedre noen spørsmål de kan stille fra talerstolen. Økt 3 Myndigheter og skatt Be elevene lage hver sin liste over de ti yrkene de mener er viktigst i deres lokalsamfunn. De kan gjerne gjøre dette hjemme og diskutere med sine foresatte. Gå gjennom yrkene elevene har notert og skriv det opp på tavlen. Hvis et yrke kommer opp flere ganger noterer du det med en strek ved yrket. Diskuter helhetsbilde med elevene og be dem fortelle om valgene de har gjort. Skriv opp noen yrkesgrupper som du ser ikke er nevnt og spør om ikke de et viktige. Prøv og konkluder med at mangfoldet er viktig for at et lokalmiljø skal være et godt sted å bo. Alle yrker er viktig på sin måte. Reflekter rundt hva de ulike rollene i en familie gjør og bidrar med inkludert elevene (arbeid utenfor hjemmet, husarbeid, barnepass, vedlikehold, dugnadsarbeid og liknende). Samtale med elevene om hvordan man får en jobb. La elevene tegne opp et enkelt nettverkskart over voksene som de kjenner. De begynner med seg selv i midten. Be elevene skrive ned yrket til personene de vet hva jobber med. La elevene lage en liste over ting de synes er nedprioritert i eget lokalsamfunn. Be dem legge dette inn i et brev til ordføreren og send det med en hilsen fra klassen. Bruk litt tid på hvordan et slikt brev formelt burde se ut og diskuter formen på innholdet med dem. Er dere heldige får dere et positivt brev fra ordføreren som takker for innspillene. Økt 4 Bygge et lokalsamfunn Elevene kan lage en tredimensjonal modell av et lokalsamfunn. Bruk for eksempel LEGO, papp eller spillet Minecraft. Elevene kan lage manus til en liten forestilling/ fortelling om et tema hvor handlingen foregår i eget lokalsamfunn. Hør med kommunen om de har byggeprosjekter i nær framtid. Hvis det er barnehager, skoler eller andre bygg som elevene kan identifisere seg med spør om de kan få komme i dialog med kommunen og komme med innspill. Finn ut om kommunen eller en lokal entreprenør skal bygge ut noe i nærheten. Kanskje entreprenøren kan komme og fortelle om ting man må ta hensyn til i en byggeprosess og hvilken type utdanning de som jobber på prosjektet har. Forhør dere om det går an å komme på besøk på byggeplassen med elevene. 4

5 Refleksjonsgrunnlag etter avsluttet program De fleste aktiviteter har en overføringsverdi som er viktig for at elevene skal skjønne relevansen i det de har gjort. Som for eksempel Hvordan opplevde elevene å utvikle ideer og velge løsninger i en gruppe? Hva må til for å få en god beslutningsprosess? Hva er nødvendig å ha i et lokalsamfunn? Hvorfor er et lokalsamfunn avhengig av frivilling innsats, for eksempel i fritidsaktiviteter? Hvor tas der viktige avgjørelse i kommunen? Hva vil skje hvis ingen betaler skatt? 5