Møte mellom Gamvik kommune og Hurtigruten ang. anløpsstans

Transkript

1 Protokoll Møte mellom Gamvik kommune og Hurtigruten ang. anløpsstans Tilstede: For Hurtigruten: Svein Sollid, Tor Geir Engebrektsen For Gamvik kommune: Svein Tønnessen, Inga Manndal, Torfinn Vassvik, Daniel A. Øien Norconsult: Arne Lothe Protokollfører: Daniel A. Øien Møtestart: 13:00 Ordfører Inga Manndal åpner møtet og gir ordet til Hurtigruten. Engebrektsen henviser til skaden på kai, tilstand forverret etter hvert. Industrikai - molo, grunt, diverse tilbakemeldinger/rapporter fra skipene Ekspedisjonskai: trekai - skipene redd for å dra med seg kaia. Tønnessen henviser til dybdemåling etter mudring. Legger frem kart. Opplyser at Hurtigruteskip tidligere gått sporadisk til Industrikaia. Minimum dybde ved laveste lavvann -7 m, mudret i ,5. Selv før dette gikk større Hurtigrutebåter inn dit. Engebrektsen: trekker frem moloen som lager trang passasje, krever krappere sving. Lothe: moloen er bygget i et område som båtene ikke skal gå uansett på grunn av dybde. Det har vært like trangt før. Tønnessen: Spør om dybden i seg selv et er problem? Norlines har båter som går 6 m dypt og har ingen problemer. Sollid: Det blir grått i vannet av slam som virvles opp. Så er det kaias beskaffenhet, for kort. Lasteport og landingsport problemer på grunn av lengde. Kailengde på rundt 60 m for kort. Tønnessen: forslag til akterfortøyningsløsnin, hvordan er det vurdert? Sollid: vil forbedre forholdene.

2 Lothe: akterfortøyning er ikke et stort problem å sikre. Tønnessen: 50 tonns pullert på land som skissert i Norconsults utredning, hva med det? Uansett vil vi ha behov for alternativ anløpskai under anleggsperioder ved utbedringer på Nordkynterminalen. Engebrektsen gjentar påstanden om at Industrikaia er for kort og fraråder ytterligere tiltak ved denne. Bør konsentrere seg om Nordkynterminalen. Tønnessen: uansett vil vi ha en forholdsvis lang byggeperiode ved Nordkynterminalen. Øien: Vi har allerede vært i kontakt med entreprenør for å se om anleggsperioden kan kortes ned ytterligere. Mulig at den kan komprimeres til ca 3mnd. Må avklares med pelefirma og prosjekterende. Sollid: sikrer utbedringen at kaien kan brukes i mange år fremover? Øien: det var derfor Hurtigruten var invitert til å delta i utredningen, og det var også konklusjonen for tilrådet løsning. Sollid mener det er mest fornuftig å stå hardt på for å få ekspedisjonskaia ferdig, og ikke kaste bort penger på Industrikaia. Øien gir redegjørelse for grunnene til forsinkelsen i utbyggingen mht. forsinket grunnundersøkelse, omprosjektering og anleggsarbeid vinterstid. Manndal orienterer om forholdet mellom Nordkynterminalens mannskap og kapteinene, og at de har god dialog ved hvert anløp i dårlig vær for å avklare om forholdene tilsier anløp eller kansellering. Engebrektsen gjentar at det ikke har noen hensikt å utføre tiltak ved Industrikaia. Manndal påminner om at Hurtigruten selv senest i 2008 har oppgitt at de ser på Industrikaia som gunstigst ifht. bl. a. rådende vindretninger. Øien opplyser at havne betrakter Hurtigrutens avvisning av Industrikaia som meget tynt begrunnet med hensyn til at skipene allerede har anløpt der gjentatte ganger, at havna kan dokumentere både tilstrekkelige dybdeforhold og innvirkning av molo, og at Hurtigruten selv har vurdert kaia som akseptabelt alternativ både ved utredning i 2012 og ved tidligere inspeksjoner. Tønnessen opplyser om tidligere planer for utvidelse av Industrikaia i 2009 basert på Hurtigrutens vurderinger. Hvorfor har dette nå endret seg under de siste fire årene? Hva mener egentlig Hurtigruten? Det er vanskelig å investere millioner i kaianlegg uten noen form for forutsigbarhet i vurderinger knyttet til fysiske forhold. Sollid gjentar generell henvisning til tilbakemeldinger fra kapteinene. Øien etterlyser bekreftelse fra Hurtigruten at de faktisk har gått igjennom utredningen de deltok i og fikk tilsendt i 2012 for kommentar. Får ikke entydig svar på dette. Lothe orienterer om vurdering av Industrikaia som utsatt ifht. anløpsregularitet i dårlig vær da den ligger langt inn i havna, men at den ikke er uegnet for anløp. Nordkynterminalen har idag tilstrekkelig akterfortøyningsanlegg og en betonglagt hovedseksjon. Sollid: betyr dette at dette bare er deler av ekspedisjonskaia som nå utbedres?

3 Øien gjentar at man har fulgt tilrådningen i Norconsults utredning som Hurtigruten har deltatt i og blitt tilsendt for kommentar. Det er skadet del av kaia som erstattes med ny, frittstående stål/betongkaiseksjon. Lothe: Vi kan vel kanskje ta opp utredningen på skjermen. Jeg må si på kommunens vegner at det investeres en god del i kai nå. Sollid: Det må vi forvente fordi vi betaler rimelig greit for anløpene. Lothe: Går igjennom pågående kaiutbedring på Nordkynterminalen. Ny pullert (2011). De 26 metrene som nå er revet har ikke vesentlig betydning for kaiens styrke, de disse utgjorte en svak del av kaia som ikke var betongbelagt. Største problem akkurat nå er at rivingen medførte tap av adgang til akterfortøyningspullert, men dette kan løses. Ekspedisjonskaia ved Nordkynterminalen er altså ikke i vesentlig endret tilstand nå ifht. det den har vært tidligere. Ganske lik i styrke. Engebrektsen: Vi betaler solide havneavgifter for å sikre tilstrekkelige forhold. Vi har ikke tatt stilling til om dette er bra nok eller ikke bra nok. Lothe: på et eller annet tidspunkt må man komme til en enighet om dette er bra nok eller ikke bra nok, ellers risikerer kommunen å utføre tiltak som ikke vil ha noen praktisk innvirkning. Sollid: Vi er enige i plasseringen. Styrken på kaia har ikke vi noen mulighet å si noe om. Gjentar påstand om å ha lagt igjen mye penger i Mehamn for å få skikkelige kaiforhold, men har ikke det idag. Gjentar at det er viktig å få utbedringen ferdigstilt fortest mulig. Øien redegjør for regelverk om offentlige anskaffelser og finansiering, og forklarer at prossessen så langt har gått raskest mulig innefør de realiteter som kommunen er underlagt. Forsinkelser skyldes ikke kommunens eller havnas behandling av saken. Engebrektsen: Gjentar at de ikke sett effekten av pengene de har lagt igjen i havna. Gjentar krav om utbedring av Nordkynterminalen. Lothe mener det ser ut at kommunen hittil har hatt raskest mulig fremdrift under omstendighetene. Øien redegjør for rollen til entreprenøren som totalentreprenør og at kommunen venter på beskjed fra denne om fremskyndet oppstartsdato. Redegjør for vurderinger ifht. vinterarbeid og gjentar at disse var betinget på bruk av Industrikaia som reserveanløpskai ihht. Norconsults utredning og tidligere anløp til denne kaia. Tønnessen spør hvorfor Hurtigrutens nettside oppgir at anløp er kansellert frem til 28. februar. Sollid sier at det er av tekniske årsaker mht. bookingsystemet. Men Hurtigruten er klar til å starte opp så fort utbedringen er klar. Øien spør om det nå endelig er klart for Hurtigruten hvilke utbedringer som faktisk blir gjort på ekspedisjonskaia ved Nordkynterminalen. Sollid svarer at Hurtigruten har ansvar for skipene, kommunen for kaiene. Forutsetter at kommunen har kai som er sterk nok til skipene. Men kan ikke gi teknisk spesifikasjon. Manndal sier at det høres risikabelt ut å investere millioner i tiltak som Hurtigruten ikke kan bekrefte vil løse situasjonen.

4 Sollid gjentar at det er havnas ansvar å tilby kai som er sterk nok. Utbedringen vil forbedre tilstanden til å være bedre enn før skaden oppsto. Gjentar krav om skikkelig fendring og betongkai langs ruten. Manndal mener at sett ut fra kanselleringsstatistikken fra Vardø og Berlevåg ser ikke betongkai ut til å ha hjulpet noe særlig. Engebrektsen sier det ikke er kommersiell press på noen til å seile forbi. Oppstår ofte uenighet om værforhold ute til havs og inne i havna, uansett må vi fokusere på å få en robust kai på plass. Øien understryker betydningen av å kunne benytte Industrikaia som reservekai både ved nåværende og fremtidige utbedringsarbeider ved Nordkynterminalen, og opplyser om at kommunen er beredt til å investere i tiltak også der. Havna og kommunen kan dokumentere dybdeforhold og at Hurtigruten ved gjentatte tilfeller har gått til Industrikaia eller inn i indre havn for å snu, både før og etter at moloen ble opprettet. Engebrektsen henviser igjen til kapteines vurdering ihht. bl. a. manøvrering. Tønnessen gjentar at flere hurtigruteskip gjentatte ganger har anløpt Industrikaia eller gått inn innenfor moloen for å snu. Øien orienterer om mindre strakstiltak for å forberede anløp til industrikaia da beslutningen om å sende skipene dit ble tatt 23. desember Opplyste om mindre utbedringer som tok tid å gjennomføre grunnet romjulstid, og som kan ha vært en del av kapteinenes totalvurderinger men som nå er utbedret (lys, strøing, flytting av båter). Engebrektsen tar opp oppvirvlete bunnmasser som et tegn på at dybden ikke er tilstrekkelig i indre havn. Lothe klargjører at det er minst 7 meter ved lavveste lavvann, båtene stikker rundt 5 meter ned og trenger 1m klaring. Oppvirvling er et tegn på at det fortsatt er løsmasser i bunnen etter mudringen, men dette gjør i prinsippet ingenting. Engebrektsen: vi ønsker ikke å ha det sånn. Tønnessen: det er jo et tegn på at det er mudret. Engebrektsen: det er for grunt. Men det er jo der vi er, det å investere mye i industrikaia er ikke hensiktsmessig. Vassvik: overrasket over at anløpsstans kommer etter at Hurtigruta allerede anløpt Nordkynterminalen i den hardeste perioden. Vi går mot bedre vær nå. Sollid: Vi har vært ganske hardhent med kanselleringene i den perioden. Engebrektsen: Vi har hatt rapporter som jeg ikke skal gå inn på nå som er over grensen til det som er akseptabelt. Vassvik: Så da snakker vi om været, da? Engebrektsen refererer til hendelse der skipet skal ha måtte vente lang tid på vindskifte før det kom seg fra kai.

5 Vassvik: Det er stor forskjell på hyppigere kanselleringer og total stans. Så sier dere at kapteinene er redd for å dra med seg kaia ut i fjorden, hva sier fagmannen om det? Lothe: det er ikke godt å si noe reelt om før man evt. foretar en grundig utredning av den delen av kaia. Sollid: Det er vel mer mer en følelse fra kapteinene. Lothe: Jeg skjønner kanskje bekymringen, men på den annen side er det tross alt ikke så mye som har forandret seg. Den delen av kaia som er revet var allerede svak. Engebrektsen: Kaia har vel ikke blitt noe mer solid med årene. Lothe: Man snubler litt på målstreken her. Man har levd med en tilstand som har vært relativt dårlig i kanskje 25 år, så kommer man til rundt 6 måneder før det begynner å bli bra, så stopper det. Manndal spør om imøtekommelse i denne midlertidige perioden, og henviser til at terminalen alltid tar skiftende værforhold og dialog med kapteinene seriøst, og faktisk oppfordrer båtene til å gå forbi når værforholdene tilsier det. Øien: Dette er for min del en ganske utakknemlig jobb for tiden, da situasjonen er en kulminering av rundt 20 års etterslep. Jeg begynte i 2012 og har gjort mer enn noen tidligere for å ta inn etterslepet. Kaiprosjektet berger vi på en eller annen måte, men negative effekter på lokalt næringsliv i denne perioden er omfattende. Engebrektsen: Dette skulle vært ferdig i utgangen av Vi betaler flere millioner vært år for en kai som bare blir dårligere og dårligere, vi har gjort opp skaden og ferdig med det. Men la nå disse pengene bli på sia av det, sikkerhet står høyest og der vi er nå har vi ikke noen mulighet for å gjøre noen endring på det. Engebrektsen: Vi må bare stå på det som er blitt sagt og gjort, og be dere om å få fremdriften på plass og i mellomtiden må vi bare leve med de ulempene det får. Men vi skal i hvert fall være tilbake så fort dere har dette klart, det kan jeg love dere. Engebrektsen: Vi er opptatt av å ha et ryddig forhold til Mehamn, vi er opptatt av å tjene penger på Mehamn, for det gjør vi, og nå taper vi penger på at vi ikke er der. Og Norlines har sine utfordringer. Det er dessverre der vi er. Øien: Vi tar en liten pause før vi oppsummerer min. pause, diverse småprat om saken --- Engebrektsen: Oppsummering fra vår side må nesten bare bli å gjøre det beste ut av det. Vi kan bare love å skulle være tilbake den dagen vi kan ivareta sikkerheten på en god måte. I mellomtiden må vi gjøre så godt vi kan. Men det kan jo få noen uheldige konsekvenser. Øien oppsummerer at i beste tilfelle er det kanskje mulig med ferdigstillelse av kaiutbedringen i mai, men da driver man alle leverandører steinhardt og legger til grunn null uforutsette hendelser. Havna har fra før av presset entreprenøren hardt og vil fortsette med det. Møtet avsluttes 14:55.