HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG

Transkript

1 Fagskolen i Troms Studieplan for fagskoleutdanning i HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Planen bygger på Nasjonal plan for Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg", NUFHO februar Revidert juni 2015

2 Innhold side 1.0 Innledning Generelt om fagskoleutdanningen i helse- og oppvekstfag Generelt om studiet Profilerte tema Yrkesfunksjon og yrkeskompetanse Læringsutbyttebeskrivelse for utdanningen Opptakskrav Organisering av studiet med arbeids- og vurderingsformer Arbeidsformer Studieverkstedet Vurderingsformer Krav til studiedeltakelse Obligatoriske oppgaver i hovedemnene Praksis /Praksisprosjekt Eksamen Karakterskala Innhold i utdanningen Helse, aldring og aktiv omsorg Hovedemne 1: Felles innholdsdel Hovedemne 2: Aldring og aldersrelaterte sykdommer Hovedemne 3: Forebygging, rehabilitering og omsorg Hovedemne 4: Et sømløst helsevesen Hovedemne 5: Fordypning Praksis/Praksisprosjekt Litteratur Obligatorisk litteratur for fagskoleutdanning i Helse, aldring og aktiv omsorg Anbefalt litteratur for fagskoleutdanning i Helse, aldring og aktiv omsorg Vedlegg Vedlegg 1: Ansvar i praksisstudier Vedlegg 2: Forslag til praksisavtale Vedlegg 3: Vurderingsskjema for praksis 25 Vedlegg 4: Vurderingsskjema for prosjekt på egen arbeidsplass Vedlegg 5:Taushetsplikt...29 Vedlegg 6: Retningslinjer for arbeid med fordypningsoppgave...30 Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 2

3 1.0 INNLEDNING 1.1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNINGEN I HELSE- OG OPPVEKSTFAG Studieplanen bygger på planen for «Plan for videreutdanning i eldreomsorg, for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring» utgitt av Sosial- og helsedirektoratet november 2002 og videreutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» som er godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) 4. februar Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag er: - De har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Dagens og morgendagens utfordringer, både for samfunnet generelt og innen helse- og oppvekstsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning innen utdanningene. Fagskoleutdanningene er derfor tverrfaglige, og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenheng menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfagene i videregående opplæring. Studieplanene gir ramme og innhold i fagskoleutdanningene. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre de enkelte fagskoleutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet. 1.2 GENERELT OM STUDIET Yrkesutøvelsen foregår i et samspill av praktiske erfaringer og relevant teori. Helse- og oppvekstfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse- og oppvekstfaglige området. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. Denne studieplanen i «Helse, aldring og aktiv omsorg» er en av flere i en serie helse- og oppvekstfaglige fagskoleutdanninger som er bygget over samme lest, hvor hovedemne 1, felles innholdsdel, er delvis lik i de fleste utdanningene. Denne skal bidra til at studentene utvikler nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og oppveksttjenestene. Denne referanserammen skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. En sentral begrunnelse for en felles del er også ønsket om et bedre samarbeid mellom alle ansatte innen helse- og oppvekstsektoren. I tillegg er det et mål at studentene oppnår en breddekompetanse på tvers av faggrensene. Fag- og emneområdene i hovedemne 1. danner basis og skal videreføres i det enkelte fagspesifikke emnet. Hovedprogresjon i fagskolen i Helse, aldring og aktiv omsorg. HVEM? Individet og netteverket Anvendelse og fordypning HVORDAN? Metoder og tilnærming HVA? Utgangspunktet for studenten. Utgangspunktet for den gamle. HVORFOR? Utfordringene i normal aldring og sykdom Hovedemne 1 Hovedemne 2 Hovedemne 3 Hovedemne 4 Hovedemne 5 Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 3

4 1.3 PROFILERTE TEMA Fagskoleutdanningen «Helse, aldring og aktiv omsorg» vil løfte opp tre områder som skal prege utdanningen; tverrfaglighet, brukerfokus og forebyggende arbeid. Med tverrfaglig menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfagene i videregående opplæring. Men Fagskolen i Troms tar også mål av seg å utdanne medarbeidere som i sitt kliniske arbeid har en tverrfaglig orientering. Dette søker vi å oppnå gjennom at tverrfaglighet er et gjennomgående tema i hele utdanningen de som underviser hentes fra ulike profesjoner og miljøer fagskolen er en oppsøkende skole (se senere omtale) Brukerperspektivet er et annet hovedanliggende Fagskolen i Troms bygger opp gjennom alle hovedemnene. Det bygges lag på lag gjennom et spiralprinsipp; forståelse av begrep og roller utvikle perspektivet gjennom å undersøke hvordan det er å leve med alderdomssvekkelse og aldersrelatert sykdom verktøy som understøtter brukermedvirkning fokus på brukerens nettverk arbeidskrav i praksisstudium og fordypning om å delta i ulike medvirkningsmodeller Fagskolen i Troms vil også legge vesentlig vekt på forebyggende arbeid. Også dette temaet utvikles gjennom samtlige hovedemner; eldresektoren som ramme for forebyggende arbeid den friske gamle, å ta utgangspunkt i ressursene verktøy; helsestasjon, eldrepedagogikk, forebyggende arbeid et sømløst helsevesen forebygger funksjonstap arbeidskrav; gjennom praksisstudium og fordypning skal det forebyggende aspekt vektlegges Brukerfokus etter spiralprinsipp Ulike medvirkningsmodeller Fokus på brukerens nettverk Forståelse ut fra samfunnsforhold og roller Utvide forståelses-modeller gjennom kunnskap i gerontologi og geriatri Hovedemne 1 Hovedemne 2 Hovedemne 3 Hovedemne 4 Hovedemne 5 Verktøy i møte med brukeren; eldrepedagogikk og mestringsstrategier Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 4

5 Forebygging etter spiralprinsipp Obligatorisk del av den oppsøkende fagskole; Enheter med forebyggende aspekt Et sømløst helsevesen og fokus på brukerens nettverk Helsestasjon for eldre Eldrepegagogikk Ulykkes-forebyggende arbeid Eldresektoren som ramme rundt forebyggingen Den friske gamle Å ta utgangspunkt i ressursene Hovedemne 1 Hovedemne 2 Hovedemne 3 Hovedemne 4 Hovedemne 5 Tverrfaglighet etter spiralprinsipp Aktivt undersøke og etablere nye samarbeidsparter Samordning og tverrfaglige (fag)nettverk Ulike faggruppers faglige tilnærming Teorier tverrfaglighet Tverrfaglig diagnostikk og behandlings-prinsipper Hovedemne 1 Hovedemne 2 Hovedemne 3 Hovedemne 4 Hovedemne YRKESFUNKSJON OG YRKESKOMPETANSE Videreutdanningen skal kvalifisere til arbeid med eldre mennesker. I dette ligger at studentene skal utvikle sin relasjons- og omsorgskompetanse og sin evne til samarbeid med brukere, pårørende og med andre yrkesgrupper. Videre omfatter kompetanseutviklingen både forebygging, behandling og rehabilitering i forhold til eldre mennesker. Utdanningen skal også sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Fagskolen i Troms vil vektlegge et forebyggende perspektiv gjennom utdanningsforløpet. Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 5

6 2.0 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSE FOR UTDANNINGEN Fagskoleutdanningen har som overordnet læringsutbytte å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal i løpet av utdanningen ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de etter avsluttet utdanning har: Generell Ferdigheter Kunnskap kompetanse Kandidaten; har kunnskap om aldring, eldres helse og om helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid for eldre har kunnskap om hva som kjennetegner den geriatriske pasienten og om hvordan kompleksiteten gir konsekvenser for omsorgsutøvelsen har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med kartlegging av ressurser, behov, funksjonsnivå og helsesvikt hos eldre har innsikt i verdier og lovverk for helse- og omsorgssektoren, samt i nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med og kvalitet på helsetjenester til eldre har kunnskap om organisering av eldreomsorgen og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidspartnere i ulike pasientforløp kan oppdatere sin kunnskap om eldres helse og sykdom, helsefremming, forebygging, rehabilitering og utøvelse av omsorg til eldre forstår at eldre er en ressurs, og at helsefremmende og forebyggende arbeid blant eldre og en velfungerende eldreomsorg bidrar til verdiskapning i samfunnet Kandidaten; kan anvende kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid til å veilede eldre om livsstilsendringer og om mestring når helse og funksjonsevne endres kan anvende kunnskap om aldring, og om sykdom, skade og funksjonsnedsettelse hos eldre, til å kartlegge og identifisere ressurser og behov, funksjonsnivå og helsesvikt kan anvende kunnskap om den geriatriske pasienten til å delta i behandling og rehabilitering, og til å planlegge og iverksette tiltak som ivaretar brukerens behov for pleie og omsorg kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker profesjonelt i samarbeidet med brukere, pårørende, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper kan kartlegge tilstand, ressurser og behov hos eldre brukere ved hjelp av standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy kan kartlegge situasjoner i møte med eldre brukere, og identifisere faglige og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til arbeid med eldre Kandidaten; har forståelse for yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvelsen innen helse- og omsorgstjenesten har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at han/hun ivaretar brukermedvirkning, den eldre brukerens integritet, og faglig forsvarlighet kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende omsorg etter den eldre brukerens individuelle behov kan bygge relasjoner med kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til eldre brukere kan utvikle konkrete miljøtiltak for å bedre kvaliteten på tjenester til eldre kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester til eldre, gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen 2.1 OPPTAKSKRAV Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 6

7 Krav til opptak er fullført videregående opplæring i studieretning for helse- og oppvekstfag, aktivitørutdanning eller tilsvarende. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering, hvor følgende punkter vektlegges: - Omfang av yrkespraksis - Relevans av utdanning - Bestått fellesfag i videregående skole - Søker må være over 19 år. Studiet er delt inn i hovedemner. Det er mulig for studenten å søke om fritak for en eller flere hovedemner eller delemner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før. Se reglement for Fagskolen i Troms. 3.0 ORGANISERING AV STUDIET MED ARBEIDS- OG VURDERINGSFORMER Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på ett år (38 uker), og har følgende inndeling av hovedemner: et hovedemne med felles innholdsdel - 9 uker tre fagspesifikke hovedemner - 21 uker (inkl praksis) et fordypningsemne - 8 uker (inkl praksis) Fagskolen i Troms tilbyr fagskoleutdanningen i «Helse, aldring og aktiv omsorg» som deltidsstudium over fire semestre. Praksis er en obligatorisk del av studietiden, og skal utgjøre 25% av samlet studietid, altså 10 uker (300 timer), som i hovedsak legges i hovedemne 4. I løpet av et studieår på 38 uker vil til sammen 28 uker bli avsatt til teoretiske studier, og 10 uker til praksisstudier. 3.1 ARBEIDSFORMER Studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen helse- og oppvekstsektoren. Mange har arbeidet med eldre. Denne førforståelse gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte undervisningsformer. Et overordnet prinsipp i studiet er derfor å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til helsearbeid generelt og til aldring og aktiv omsorg spesielt. Studiet i «Helse, aldring og aktiv omsorg» krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdig formulert stoff. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter. Et viktig element i studiet er bruk av studieverkstedmodellen. Gjennom veksling mellom teoretiske studier og praktiske øvelser vil det bli lagt vekt på å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom teori og praksis. Det vil derfor bli brukt ulike pedagogiske tilnærminger STUDIEVERKSTEDET Studieverksted Studieverksted er en læringsmodell som passer godt for voksne. Den tar vare på praksis og realkompetanse, og kan tilpasses en livssituasjon med jobb og andre forpliktelser. Studieverksted som arbeidsform krever stor egeninnsats, samarbeidsevne og bevissthet om egne valg. Studieverksted brukes som base for utdanningen. Studieverkstedet vil være åpent og tilgjengelig alle virkedager i skoleåret mellom kl og Studieverksted er basert på veiledning og gruppearbeid som undervisningsform med utgangspunkt i problembasert læring (PBL). Det bygger på elementene forelesning over sentrale tema, arbeid i grupper, fagveiledning og studieveiledning. Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 7

8 Studenten vil få et innføringskurs som setter han/henne i stand til å bruke IKT som arbeidsverktøy, og vil få opplæring i studieteknikk og problembasert læring som arbeidsmetode. I løpet av innføringskurset vil det bli etablert studiegrupper. Alle gruppemedlemmene undertegner en forpliktende gruppekontrakt og arbeidet i studiegruppene er obligatorisk. Forelesninger, prosjektarbeid og problemløsende læringsmetode. Hovedemnene organiseres med undervisning hvor det vil bli gitt forelesninger innenfor de ulike hovedemnene via videokonferanser og under samlinger på skolen. Under innføringskurset i hovedemne 1 får studentene innføring i problembasert læring og det vil også bli lagt vekt på hvordan man skriver oppgaver. Studentene får i tillegg trening i å formulere problemstillinger. Videre vil gruppene arbeide med problembaserte oppgaver og eventuelt prosjekt. Emnene det arbeides med velges ut i samarbeid med faglærer som også veileder gruppene. Resultatet presenteres i plenum og skal være tilgjengelig for medstudenter. Teoretiske studier I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger f.eks; videoopptak, rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper, forelesninger og nettstøtte ved bruk av Fronter som læringsplattform. Hovedemnene organiseres med undervisning hvor metodene veksler mellom problembaserte/ prosjektarbeidene studiegrupper og forelesninger. Arbeidet i studiegruppene er obligatorisk og forpliktende. Resultater fra gruppene presenteres i plenum. Det gis veiledning i studiegruppene. Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige som område for prosjekt. Gruppene arbeider videre med disse tema som legges fram/gjøres tilgjengelig for medstudenter. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet. Ansvar for egen læring. Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Skolens rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studenten i læringsprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Dette er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet. Praksis. Praksis er en obligatorisk del av denne fagskoleutdanningen. Praksisplassen og gjennomføringen må alltid godkjennes av skolen. Det kan velges mellom to ulike former for praksis: 1. Praksisutplassering på arbeidsplasser som tilbyr helsetjenester til eldre mennesker er egnet for studenter som ikke har praksis fra arbeid med eldre mennesker og/eller som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. 2. Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studentene må i praksisperioden gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen helse, aldring og aktiv omsorg på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar. Det åpens også for kortere observasjonspraksis. Det vil da bruke av den samlede praksistiden. Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med eldre mennesker. Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende eller høyere utdanning. Det er utarbeidet ansvarsbeskrivelse for praksis, jf. vedlegg 1, skjema for taushetsplikt vedlegg 4 og forslag til praksisavtale vedlegg 2. Oppgavene er obligatoriske og må være utført og godkjent etter fastsatte studiekrav. Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 8

9 Praksisperiodene varer totalt i 10 (deltid 20) uker og gjennomføres fortrinnsvis i løpet av hovedemne 4. Veiledning på egen yrkesutøvelse vil bli gitt individuelt. Valg av praksisplasser. 1) Praksisutplassering: Arbeidsplasser som tilbyr helsetjenester til eldre mennesker. Eks. Hjemmetjenester, helsehus, sykehjem, sykehus, omsorgsboliger, bofellesskap, dagsenter, eldresenter, lærings- og mestringssenter, rehabiliteringssenter eller kommunale forebyggende team. 2) Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass. Fordypningsoppgaven. Organisering: Arbeidet med fordypningsoppgaven starter i forkant av første praksisperiode, og foregår deretter sideløpende med undervisningen i resten av studiet. Innen fastsatt tidspunkt må studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: - Foreløpig problemstilling med begrunnelse og litteraturforslag - Framdriftsplan Dette godkjennes av fagveileder innen 14 dager. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid ved slutten av studiet. Veiledning: Det oppnevnes fagveileder og det gis inntil 4 timers veiledning pr besvarelse. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledningstidspunkt hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd. Oppgaveseminar: I tillegg til individuell veiledning kan det arrangeres oppgaveseminarer etter nærmere avtale. På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og fagveileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere. Vurderingskriterier: Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier: 1. Faglig relevans Besvarelsen skal gjenspeile problemområder innen arbeidsfeltet helse, aldring og aktiv omsorg. Kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. 2. Metodisk redegjøringskrav Det skal gjøres rede for metodevalg og vises evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. 3. Selvstendighet Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. 4. Oppgavelikhet Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. 5. Omfang Besvarelsen må ikke overstige 20 sider etter utlevert mal. 6. Innlevering Besvarelsen leveres elektronisk innen fastsatt tid. Studentmapper. Studentene samler sine skriftlige arbeider og besvarelser i individuelle- og gruppemapper på e- læringsplattformen Fronter gjennom studietida. Mappene er et redskap for studenten for å vurdere egen læring og studieprogresjon. Mappeinnholdet vil være utgangspunkt for vurderingssamtaler omkring egen læring både med lærer og medstudenter. Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 9

10 3.2 VURDERINGSFORMER Vurderingsformene har sammenheng med utdanningens mål, innhold, undervisningsformer og arbeidsformer. Avsluttende vurdering består av - godkjente oppgaver i hovedemnene - evaluering av praksis/praksisprosjekt - fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen. Etter praksisperioden skal praksis vurderes som bestått/ikke bestått, og praksisrapport eller refleksjonsoppgave fra praksis skal leveres. For fullført studium utstedes vitnemål. Hvis studenten har gjennomført enkelte emner, men ikke fullført hele utdanningen, utstedes det kompetansebevis. Hovedemner: Vurdering: Poeng: Hovedemne 1. 1) Gruppeoppgave vurderes med karakter 14 fp «Felles innholdsdel» 2) Gruppeoppgave vurderes som godkjent/ikke godkjent Hovedemne 2. «Aldring og aldersrelaterte sykdommer» Hovedemne 3. «Forebygging, rehabilitering og omsorg» Hovedemne 4. «Et sømløst helsevesen» Hovedemne 5. «Fordypning» Praksis/Praksisprosjekt 3) Individuell oppgave vurderes med karakter og kan videreutvikles 1) Individuell oppgave vurderes med skriftlig tilbakemelding og karakter og kan videreutvikles 2) Avsluttende oppgave i emnet vurderes med hel karakter 1) Praktisk arbeid vurderes av ekspert, praksisveileder og lærer. Med muntlig tilbakemelding og karakter 2) Mål for praksisstudiet betraktes som avsluttende emneoppgave. Vurderes til godkjent/ikke godkjent 3) Individuell oppgave som vurderes med karakter og kan videreutvikles 1) Gruppeinnlevering som avsluttende emneoppgave. Skriftlig tilbakemelding om vurdering med karakter 2) Individuell oppgave som vurderes med karakter og kan videreutvikles 1) Fordypningsoppgave som inngår i avsluttende eksamen. Vurderes med hel karakter. Studenten må ha oppnådd karakteren E eller bedre for å avlegge muntlig eksamen. 1) Studentens selvevaluering av måloppnåelse 2) Praksisstedets og lærers vurdering av studentens egnethet i møte med den gamle 3) Praksisstedets og lærers vurdering av studentens personlige og faglige utvikling, vurdert på bakgrunn av studentens mål for fordypning og praksisstudium/praksisprosjekt Praksis vurderes til godkjent/ikke godkjent 13 fp 13 fp 7 fp 13 fp KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Krav om studiedeltakelse er begrunnet i at deler av studentenes kunnskapstilegnelse er avhengig av tilstedeværelse ved fellessamlinger, videokonferanser og i grupper. Studenten plikter å føre fraværslogg og fraværet blir registrert av faglærer. Et fravær på over 20% fra fellessamlingene og videoforelesningene, krever at studenten utarbeider en plan for hvordan læringsmålene skal oppnås. Planen og gjennomføringen godkjennes av faglærer. Fravær i praksisperioden: Studenten plikter å melde alt fravær til praksisstedet og skolen snarest, og hvis mulig før det finner sted. Fraværet registreres av studenten og praksisstedet OBLIGATORISKE OPPGAVER I HOVEDEMNENE Oppgavene besvares gruppevis og individuelt. Oppgavene gis i form av en situasjonsbeskrivelse eller annen tekst. Studenten(e) skal i sin besvarelse gi en forståelse av de helsefaglige aspektene i teksten med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studenten(e) legge til grunn kunnskap fra delemner i det gjeldende hovedemnet. Besvarelsen skal synliggjøre hvilke kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 10

11 litteratur. Studenten(e) leverer besvarelsen elektronisk på Fronter. Alle hovedemner avsluttes med en gruppevis og en individuell emneoppgave som vurderes med hel karakter PRAKSIS / PRAKSISPROSJEKT Praksisstudier skal godkjennes, og praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Fagskolen har formulert mål for praksis/praksisprosjekt og fastsatt kriterier for godkjenning av den, jfr punkt EKSAMEN For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fulgt obligatorisk, avtalt undervisning og gjennomført praksis/praksisprosjekt med godkjent resultat, samt bestått kravene i hovedemnene. Eksamen består av en skriftlig og en muntlig del. Fordypningsoppgaven er den skriftlige delen. Fordypningsoppgaven kan ta utgangspunkt i en av de innleverte individuelle oppgavene og videreutvikle den. Fordypningsoppgaven og obligatorisk pensum danner grunnlag for muntlig individuell høring. Fordypningsoppgaven utarbeides fortrinnsvis i grupper på inntil 5 studenter. Besvarelsene sensureres av en ekstern og en intern sensor og vurderes med hel karakter, hvor studentene må oppnå karakteren E eller bedre for at besvarelsen skal være bestått og studenten skal få avlegge muntlig del av eksamen. Karakteren på fordypningsoppgaven danner utgangspunkt for justering og fastsetting av endelig karakter etter muntlig individuell høring. Studenten må oppnå karakter E eller bedre for at eksamen skal være bestått KARAKTERSKALA Det brukes karakterskala A-F. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet, 6. august Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser helhetlig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser nokså god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende innsikt, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått benyttes ved vurdering av praksisstudiet. 4.0 INNHOLD I UTDANNINGEN HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG. 4.1 HOVEDEMNE 1: FELLES INNHOLDSDEL Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 11

12 Innhold Varighet Læringsmåter Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelse for emnet Dette emne setter en retning for utdanningen, og gir innføring og trening på sentrale verktøy. Emne vil i særlig grad rette søkelys på holdninger til gruppen eldre. 9 uker (18 uker deltid) Ulike former for arbeid i grupper, etablere fast studiegruppe, prosjektarbeid, forelesninger og selvstudium med nettstøtte. Etter endt hovedemne skal studenten ha utviklet kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og oppveksttjenesten. Den skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. Studenten skal kunne ta utgangspunkt i brukerens behov og planlegge tilbud sammen med bruker. Delemne: Kandidaten har kunnskap om: Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk: - Et aldrende samfunn - Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer - Offentlig og privat ansvar og omsorg - Finansiering av tjenestene og brukerbetaling - Konsekvenser for levekår og opplevde helse- og sosialproblemer - Eldres posisjon og påvirkningsmuligheter i politikk og samfunnsliv Helse- og sosialfagene i samfunnet: - Eldres levekår og livskvalitet - Synet på aldring og eldre mennesker i historisk perspektiv - Teoretiske perspektiver og teorier: Tverrfaglighet - Eldresektor på kommunalt, regionalt og statlig nivå - Prioriteringer av tjenester til eldre - Befolkningsutvikling Sosiologi og psykologi: - Rolle og rolleendring i alderdommen - Makt - avmakt - Roller: bruker, helse- og sosialarbeider, pårørende - Utviklingsteorier- livsløpet - Holdninger Etikk - Verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn - Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i eldreomsorgen sett i forhold til verdier og normer - Yrkesetikk Kommunikasjonsteori og samhandling: - Samhandling med den gamle - Veiledningsteori og veiledning: Endring av egen klinisk adferd - Evne til samarbeid Kandidaten har ferdigheter i: - Studieteknikk - IKT og bruk av Fronter - Gruppearbeid/utviklet en gruppeavtale - PBL (problembasert læring) - Litteratursøk på nettet - Kommunikasjon til å samhandle med bruker, pårørende og Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 12

13 samarbeidspartnere på en trygg og tillitsvekkende måte. - Kunne diskutere egne holdninger og etiske problemstillinger - Kunne orientere seg, og veilede andre, i saksgang vedr eldreomsorgstiltak i egen kommune Arbeidskrav Vurderingsform Litteratur Kandidaten har generell kompetanse i: - Kritisk og etisk refleksjon - Ta medansvar for tilbakemelding til faglige og politiske myndigheter om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold. - Forståelse av den eldres nettverk - Uttrykt en villet retning for sin faglige utvikling gjennom fagskolen - Ulike verdisyn som kommer til uttrykk i aktuelle prioriteringer i eldreomsorgen lokalt - Arbeidet med egen holdning til eldre i lys av den påvirkning samfunnet utsetter oss for - Kunne bidra til at den som trenger det får et helhetlig og tilpasset tilbud ut i fra en helsefremmende og tverrfaglig tankegang. - Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling 1. Gjennomføre to gruppearbeid; 1) Utvikle en gruppeavtale 2) Ta i bruk PBL-metode med utgangspunkt i en situasjonsbeskrivelse. 2. Skrive en individuell egenrefleksjon der studenten viser sin egen forståelse av kompetansetrekanten og sitt utgangspunkt for studiet. Kan videreutvikles. 1. Gruppeavtale: godkjent/ ikke godkjent. 2. PBL-gruppeoppgave vurderes med hel karakter. 3. Individuell egenrefleksjon vurderes med hel karakter. Se egen liste 4.2 HOVEDEMNE 2: ALDRING OG ALDERSRELATERTE SYKDOMMER Innhold Varighet Læringsmåter Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelse for emnet Fordypning i gerontologi og geriatri. Studenten får inngående kjennskap til somatiske og psykiatriske lidelser. 8 uker (16 uker deltid) Ulike former for arbeid i grupper, prosjektarbeid, forelesninger og selvstudium med nettstøtte. Bruk av skjønnlitteratur/film/intervju. Etter endt hovedemne skal studenten ha tilegnet seg kunnskap om normal aldringsprosess og hvordan ulike faktorer kan påvirke aldringsprosessen. De skal ha kunnskap om somatiske aldersrelaterte sykdommer, diagnostikk og behandlingsprosedyrer. Studenten skal ha kunnskap om utvikling av aldersdemens og psykiske lidelser samt prinsipper og teorier for behandling og aktiv omsorg. Delemne: Kandidaten har kunnskap om: Normal aldring/gerontologi - Aldring, fysisk, psykisk, sosialt og åndelig/kulturelt - Normal svekkelse av sanser - Kartlegging av eldres funksjonsnivå, ADL - Betydningen av individets erfaringer for alderdommen; å bære livet på kroppen Eldre med særlige behov - Funksjonshemming og aldring Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 13

14 - Eldre mennesker med psykisk utviklingshemming Aldring i flerkulturelt perspektiv - Samer, kvener, innvandrere - Tverrkulturell kommunikasjon - Helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold Geriatri - Særtrekk ved geriatri; Komorbiditet, atypisk symptomatikk, polyfarmasi - Geriatriske symptomer; Inkontinens, nedsatt matlyst, fall, smerter - Aktuelle sykdommer, funksjonssvikt og skader relatert til høg alder; slag - Aktuelle progredierende og kroniske sykdommer relatert til høy alder Tverrfaglig diagnostikk - Tverrfaglige behandlingsprinsipper Medikamenter og medikamenthåndtering - Bruk av legemidler - Polyfarmasi - Eldres bruk av medikamenter, observasjon og bivirkninger Aldersdemens og psykiske lidelser hos eldre - Utvikling av aldersdemens - Biologiske, psykologiske og sosiale aspekter. Faser i demenssykdommen. - Diagnostiske metoder; pleiepersonalets medvirkning og differensialdiagnostiske problemer - Prinsipper og teorier for behandling og omsorg av aldersdemente; miljøterapi, validering og reminisens Problematisk adferd - Makt, tvang og kontroll, inkl medikamentell tvang - Makt - avmakt - Vektlegging av personlig hygiene Kandidaten har ferdigheter i: - Beherske de viktigste miljøterapeutiske prinsipper i møte med den aldersdemente - Klinisk observasjon - Gjennomføre et selvstendig litteratursøk Arbeidskrav Vurderingsform Kandidaten har generell kompetanse i: - Refleksjon over egne holdninger og formidling av disse til brukere og deres pårørende - økt innsikt i hvordan det er å leve med aldring og/eller aldersrelatert sykdom - Tidlig intervensjon og virksomme forebyggende metoder og behandlingstiltak - Brukermedvirkning og samhandling - Tverrfaglig samarbeid - Aktiv omsorg 1. Gjennomføre individuelt arbeid ut fra gitte tema knyttet til emnets innhold. Arbeidet legges fram/gjøres tilgjengelig for medstudentene på Fronter. Kan videreutvikles. 2. Avsluttende emneoppgave som besvares i grupper. Gruppene bruker PBL og skal vise hvordan dere har gjennomført litteratursøk og litteraturbruk I oppgaven. 1. Individuell oppgave vurderes med hel karakter. Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 14

15 Litteratur 2. Avsluttende gruppeoppgave vurderes med hel karakter. Se egen liste. 4.3 HOVEDEMNE 3: FOREBYGGING, REHABILITERING OG OMSORG Innhold Varighet Læringsmåter Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelse for emnet Emne gir innføring i eldrepedagogikk og mestringsstrategier som basis for forebyggende arbeid, rehabilitering og tiltak av vedlikeholdende karakter. Studenten skal særlig jobbe med sorg og tapsopplevelser hos eldre 8 uker (16 uker deltid) Ulike former for grupper, prosjektarbeid, forelesning og selvstudium med nettstøtte. Praktiske øvelser under kyndig instruksjon. Etter endt hovedemne skal studenten ha kunnskap om og kunne iverksette forebyggende og rehabiliterende tiltak. Studenten skal utvikle forståelse for eldre menneskers opplevelser og reaksjoner og kunne gi omsorg tilpasset den enkeltes behov. Delemne: Kandidaten har kunnskap om: Forebyggende arbeid i forhold til eldre - Det friske, eldre mennesket - Emosjoner, behov og motivasjon - Grunnleggende behov hos eldre - Tilrettelegging av omgivelsene i hjem, nærmiljø - Ernæring - Mosjon i forhold til helse - Tannhelse - Aktivisering omsorg og livskvalitet - Helsestasjon for eldre Eldrepedagogikk - Eldrepedagogikk - Nye arbeidsmønstre og mestringsstrategier - Evne til omstilling og mestring - Lærings- og mestringssentra - Likemannsordninger Ulykkesforebyggende arbeid - Forebyggende arbeid mot brudd- og brannskader - Mishandling og vold mot eldre - Ulike yrkesgrupper og deres faglige tilnærming i arbeid med eldre - Fall og ganghjelpemidler - fysio, hjemmeulykker - ergo Rehabilitering og vedlikeholdende arbeid - Opplæringstiltak og trening for gjenvinning av ferdigheter og mestring av daglige gjøremål (ADL-trening) og fritidstiltak - Tilpasning og utprøving av tekniske hjelpemidler, alternative framgangsmåter og arbeidsteknikker - Tilrettelegging av fysiske omgivelser for å opprettholde daglig virksomhet, f.eks tekniske hjelpemidler og tilpasning av bolig - Boliger for demente, sansehager. Økonomiske støtteordninger ombygging. Meningsfull aktivitet og trening. - Håpsdimensjonen i en rehabiliteringsfase - Støtte og rådgivning knyttet til psykososiale forhold (f.eks gjennom Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 15

16 etablering av nettverksgrupper og aktivitetsgrupper) Sorg og tap - Opplevelse av kronisk sykdom (smerte og lidelse) - Smertelindring, inkl. ikke-medikamentell - Eldre menneskers opplevelse av funksjonssvikt og det å være hjelpemottaker - Pårørendes opplevelser og reaksjoner - Sorg og sorgreaksjoner - Krise og tapsreaksjoner - Forsvarsmekanismer og kriseteori Omsorg ved livets slutt - Den naturlige død, synet på døden i historisk og kulturelt perspektiv - Smertelindring Kandidaten har ferdigheter i: - Motivere til endringer av holdninger og vaner som hindrer ønsket og hensiktsmessig aktivitet - Veilede til aktivitetsmønster, alternative framgangsmåter og bruk av hensiktsmessig utstyr - Tilrettelegging av trivselsfremmende tiltak og forebygging av ulykker - Planlegging og organisering av helsefremmende og forebyggende tiltak med utgangspunkt i den eldres egne ressurser og behov. - Kunne bruke tekniske hjelpemidler, alternative framgangsmåter og arbeidsteknikker - Samarbeide med bruker, pårørende og i tverrfaglige arbeidsgrupper. Arbeidskrav Vurderingsform Litteratur Kandidaten har generell kompetanse i: - Refleksjon, forståelse og innsikt i forhold til egen yrkespraksis i møte med brukere, pårørende og samarbeidspartnere. - Ha evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede daglige og etiske perspektiver. - Holdninger som fremmer helse, tenke forebyggende og tilrettelegge. - Å ha utviklet sin omsorgsprofil i møte med tap, sorg og død 1. Gjennomføre et praktisk arbeid ut fra gitt tema i emnets innhold 2. Individuell egenrefleksjon: Utarbeide egne mål for praksisstudiet 1. Praktisk arbeid vurderes av faglærer og observatører. Muntlig tilbakemelding og vurdering med karakter. 2. Individuell egenrefleksjon vurderes med hel karakter. Se egen liste. 4.4 HOVEDEMNE 4: ET SØMLØST HELSEVESEN Innhold Varighet Læringsmåter Læringsutbytte Peker på eldres rettigheter, behov for individuell tilpasning og for koordinering. I hovedemne jobber man spesielt med pasientens nettverk og faglig nettverk. 5 uker (10 deltid) Ulike former for grupper, prosjektarbeid, forelesning og selvstudium med nettstøtte. Veiledning i gruppe. Etter endt hovedemne skal studenten ha kunnskap om lovverk relatert til eldreomsorg samt hvordan eldreomsorgen er organisert. Studenten skal utvikle holdninger, kunnskaper og ferdigheter innen etikk og kommunikasjon, slik at de kan Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 16

17 Læringsutbyttebeskrivelse for emnet ivareta brukere og pårørende samt delta i et tverrfaglig samarbeid. Delemne: Kandidaten har kunnskap om: Helse og sosiallovgiving - Eldres rett og individuell tilpasning - Menneskerettighetene - Lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt - Lover som setter rammer for helse- og sosialtjenestene og eldreomsorgen - Eldres rettsikkerhet, lovbaserte rettigheter og plikter - Saksbehandling - Standarder og forskrifter vedrørende kvalitet på eldreomsorg - Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling - Individuelle planer - Koordinerende enheter - Samordning av tjenester, planlegging og organisering - Tiltakskjede/omsorgskjede Organisering av eldreomsorgen - Hjemmebaserte, institusjonsbaserte og integrerte tjenester - Geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste - Dagtilbud, poliklinikk, ambulerende team - Lovregulerte og tilrettelagte boliger - Familieomsorg og frivillige organisasjoner Yrkesutøvelse og arbeidsmåter - Ledelse - Ulike organiseringsmodeller av arbeidet - Ergonomiske prinsipper; Forflytningsteknikk Bruker- og pårørendeperspektiv - Brukermedvirkning - Pårørendes og familiens situasjon, støtte og veiledning - Taushetspliktens etiske sider - Familien som sosial og kulturell institusjon - Helse- og sosialarbeid i forhold til miljø, nettverk, pleie og omsorg - Gruppepsykologi og nettverksteori - Relasjonskompetanse - Konfliktløsning Faglige nettverk og veiledning - Tverrfaglig samarbeid, ulike yrkesgrupper og deres faglige tilnærminger I arbeid med eldre - Faglige nettverk, telemedisin og elektroniske nettverk - Metoder for faglig veiledning - Å veilede kolleger - Grunnleggende pedagogiske prinsipper Etiske dilemma i eldreomsorgen: - Etisk refleksjon - Menneskesyn og konsekvenser for yrkesutøvelse - Etiske dilemma, etikk og moral - Etiske teorier og dilemmaer i vurdering og valg av tiltak. Igangsetting av diagnostikk og behandling, avslutte livsforlengende tiltak - Diagnostikk Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 17

18 Kandidaten har ferdigheter i: - Kommunikasjon og samarbeid - Veiledning, undervisning og rådgivning, etiske sider ved kommunikasjon. - Utarbeide en individuell plan - Kritisk vurdere tiltak og behandling Kandidaten har generell kompetanse i: - Hvilke rettigheter brukeren har - Refleksjon, forståelse og innsikt i forhold til egen yrkespraksis i møte med bruker, pårørende og samarbeidspartnere. - Ha evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver. - Tverrfaglig samarbeid - Brukermedvirkning og relasjonskompetanse. Arbeidskrav Vurderingsform Litteratur 1. Avsluttende emneoppgave: Gjennomføre gruppearbeid ut fra gitt tema knyttet til emnets innhold. Gruppearbeidet legges fram /gjøres tilgjengelig for medstudentene på Fronter. 2. Individuell oppgave. Kan videreutvikles. 1. Avsluttende emneoppgave: Skriftlig tilbakemelding og vurdering med hel karakter. 2. Individuell oppgave Vurderes med karakter. Se egen liste. 4.5 HOVEDEMNE 5: FORDYPNING Innhold Varighet Læringsmåter Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelse for emnet I dette hovedemne skal studenten utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra de ulike emnene, fagspesifikke teorier og arbeidsmåter, personlige yrkes- og livserfaringer og personlig kompetanse i samspill med bruker, pårørende og tjenesteytere. Faglig fundament, praksisstudier og faglig utviklingsarbeid skal brukes i arbeidet med fordypningsoppgaven. Studenten skal legge vekt på å undersøke ulike brukermedvirknings-modeller, delta i forebyggende arbeid og etablere nye samarbeidsparter. 8 uker (16 uker deltid) Arbeide i gruppe og individuelt med veiledning, forelesninger, selvstudium, praksis, arbeid med egen fordypningsoppgave og nettstøtte. Samarbeid med eksterne ressurspersoner. Etter endt hovedemne skal studenten gjennom fordypningsoppgaven vise forståelse for hvordan teoretiske kunnskaper kan anvendes i praksis med tilknytting til mål og delmål i videreutdanningen. Delemne: Kandidaten har kunnskap om: - Aktuelle problemstillinger i eldrebefolkningen ut i fra et helseperspektiv. - Studenten fordyper seg innenfor et selvvalgt tema med relevans for utdanningen og knytter aktuell teori opp mot problemstillingen. - Hvordan man aktivt kan motvirke funksjonstap hos brukere i ulike praksissituasjoner Kandidaten har ferdigheter i å: Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 18

19 - Utarbeide en problemstilling og gjøre selvstendige refleksjoner rundt temaet. - Ta initiativ til brukermedvirkning og aktiv omsorg - Gjennom konkrete tiltak vise til forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot eldre. - vise egnethet i møte med den game - utvikle ideer til tverrfaglig tilnærming i en eller flere praksissituasjoner - kunne ta initiativ til og i tverrfaglig samarbeid - framvise kommunikative ferdigheter i møte med bruker/pårørende/ kolleger som fremmer samhandling - delta i ulike brukermedvirkningsmodeller Arbeidskrav Vurderingsform Litteratur Kandidaten har generell kompetanse i: - Utvikle seg faglig og personlig, og styrke evnen til videre utvikling - Vise evne til kritisk og etisk refleksjon i arbeid med omsorg til eldre - Egne ferdigheter og kunnskaper som helsefagarbeider ved bruk av teori og praktisk erfaring. Å skrive fordypningsoppgave inngår som en obligatorisk del av eksamen. En tidligere individuell oppgave kan være et utgangspunkt for fordypningsoppgaven og videreutvikles. Fordypningsoppgaven skal ha med ett av disse perspektivene; Brukerfokus, forebyggende arbeid eller tverrfaglighet. Studenten(e) utvikler i dette emne en liste over selvvalgt litteratur tilsvarende 300 sider, som godkjennes av fagveileder Fordypningsoppgaven inngår som en del av avsluttende eksamen og vurderes med hel karakter. Studenten må ha oppnådd karakteren E eller bedre for å få avlegge muntlig eksamen. Obligatorisk- og selvvalgt litteratur 4.6 PRAKSIS / PRAKSISPROSJEKT Innhold Læringsmåter: Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelse av praksis Praksis/prosjektarbeidet avvikles i enheter som behandler eldre. Det skal være knyttet til reelle pasientsituasjoner, og kan eventuelt deles mellom flere praksissteder. For å kunne avlegge eksamen må praksisstudiene være dokumentert og arbeidskrav være godkjent. Praksis/ Prosjekt på egen arbeidsplass Studenten skal oppnå en helhetlig forståelse av sammenhengen mellom yrkesteori og yrkespraksis, gjennom samhandling med kolleger og brukere, gjennom systematisk refleksjon i arbeidsprosessen og ved hjelp av yrkesfaglig veiledning. Kandidater som gjennomfører prosjekt på egen arbeidsplass skal: - Velge et tema og utarbeide mål for prosjektet - Planlegge, gjennomføre og evaluere et endringsarbeid/utviklingsarbeid i samsvar med målene og det faglige innholdet i utdanningen - Omsette sin teoretiske kunnskap fra videreutdanningen gjennom et praktisk prosjektarbeid innen helse, aldring og aktiv omsorg Delemner: Kandidater har kunnskap om: - Hvordan aktiv omsorg kan motvirke funksjonstap hos brukere i ulike praksissituasjoner. - Brukermedvirkning, forebygging og tverrfaglig samarbeid. Kandidater har ferdigheter i: Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 19

20 Arbeidskrav Vurderingsform - Å reflektere over og begrunne sin virksomhet - Evne å anvende eget fags særegne bidrag i helse, aldring og aktiv omsorg - Framvise kommunikative ferdigheter i møte med bruker/pårørende/kolleger som fremmer samhandling - Delta i ulike brukermedvirkningsmodeller - Tilrettelegge for brukermedvirkning - Utvikle seg faglig og personlig, og styrke evnen til videre utvikling - Vise egnethet i møte med den game - Ta initiativ til og utvikle ideer til tverrfaglig tilnærming i en eller flere praksissituasjoner Kandidater har generell kompetanse i: - Å se betydningen av tverrfaglig samarbeid - Å synliggjøre egen kompetanse - Holdninger - Relasjonskompetanse i forhold til brukere, pårørende og kolleger - Etiske grunnholdninger som gjør dem i stand til å møte brukere og pårørende på deres premisser - Levere arbeidskrav og refleksjonsnotater som dokumenterer at studenten har arbeidet med og reflektert over sammenhengen mellom teori og praksis, innenfor utvalgte områder. - Formulere egne læringsmål/ mål for prosjektet, og i samarbeid med veileder utarbeide en veiledningskontrakt som tar utgangspunkt i disse. 10 uker (deltid 20 uker) praksis med gjennomsnittlig 30 timer (deltid 15 timer) pr uke. Totalt timetall 300. Egen målsetting/ Prosjektmål Praksisvurderingen har tre hovedelementer; - Studentens selvevaluering av måloppnåelse, dokumentert i logg - Praksisstedets og lærers vurdering av studentens egnethet i møte med den gamle - Praksisstedets og lærers vurdering av studentens personlige og faglige utvikling, vurdert på bakgrunn av studentens mål for fordypning og praksisstudium/praksisprosjekt. Disse elementene skal gjennomføres som en midt- og sluttevaluering for alle praksisperioder som går over tre uker eller mer. Praksis/praksisprosjekt vurderes til bestått/ikke bestått Skriftlige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent Veiledning på egen yrkesutøvelse vil bli gitt underveis. 5.0 LITTERATUR I bruken av problembasert læring inngår det at studenten har en aktiv rolle i å oppsøke litteratur og andre ressurser. Den obligatoriske litteraturen er derfor begrenset til få bøker. Oversikt over obligatorisk litteratur for de respektive hovedemnene er oppgitt under hver emnebeskrivelse. For studenter som ønsker å gå ut over obligatorisk litteratur, er det utarbeidet en ressursliste med anbefalt litteratur. 5.1 OBLIGATORISK LITTERATUR FOR FAGSKOLEUTDANNING I HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG: Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 20

21 Forfatter Tittel Daatland, Svein Olav og Solem, Per-Erik Aldring og samfunn, en innføring i sosialgerontologi, Fagbokforlaget, Dalland, Olav Metode og oppgaveskriving for studenter, Gyldendal akademisk, 2012 Eide, Hilde & Eide, Tom Kommunikasjon i relasjoner, samhandling, konfliktløsning, etikk, Gyldendal norsk forlag, Hjort, Peter F. Alderdom, helse, omsorg og kultur, Universitetsforlaget, Johnsrud, Nils Petter Prosjektarbeid, Økonomiforlaget, Jakobsen, Rita Ikke alle vil spille bingo: om teori og praksis i demensomsorgen på sykehjem, Fagbokforlaget, Martinussen, Nina og Organisering og yrkesutøvelse, Damms forlag, Lingås, Lars Gunnar Molven, Olav Sykepleie og jus, Gyldendal juridisk, Rokstad, Anne Marie og Smebye, Kari Liserud Personer med demens: Møte og samhandling, Akribe, Skau, Greta Marie Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker, Cappelen akademiske forlag, Tuntland, Hanne Aldring og livsvilkår, Damms forlag, Tuntland, Hanne Forebygging, rehabilitering og omsorg, Damms forlag, Tuntland, Hanne Sykdommer hos eldre, Damms forlag, Vifladt, Egon og Hopen, Liv «Helsepedagogikk, samhandling, om læring og mestring», Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom, Wekre, Lena Lande og Lærebok i rehabilitering. Når livet blir annerledes, Vardeberg, Kjersti (red) Fagbokforlaget, ANBEFALT LITTERATUR FOR FAGSKOLEUTDANNING I HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG: Liste med anbefalt litteratur: Forfatter Engedal, Knut Engedal, Knut, Haugen, Per-Kristian og Brækhus, Anne Tittel Urunde hjul. Alderspsykiatri i praksis, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Lærebok Demens, Fakta og utfordringer, Aldring og helse, Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 21

22 Hansen, Åse-Marion og Lingås, Lars Gunnar Etikk og kommunikasjon, Damms forlag, Heap, Ken Snakk med meg!, Kommuneforlaget, Helsedirektoratet Kosthåndboken Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, 2012 Karoliussen, Mette og Smebye, Kari Lislerud Eldre, aldring og sykepleie, Universitetsforlaget, Solheim, Kirsti Demensguide, Universitetsforlaget, Ugstad, Runa Jelstad Har jeg spist middag i dag?, Forskrift om individuell plan Wyller, Torgeir Bruun Geriatri, En medisinsk lærebok, Gyldendal Akademisk, Samhandlingsreformen, st. meld: 47 Morgendagens omsorg st. meld: 29 Ressurspersoner og miljøer - Lærings og mestringssenteret, UNN - Områdegeriatrisk team, Lenvik (eller UNN) - Voksenhabiliteringsteamet, UNN (vedr. utviklingshemmede) - Alderpsykiatrisk avdeling, UNN - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste, Tromsø kommune - Rehabiliteringsteamet, Tromsø kommune - Ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, tilsynsfarmasøyter, klinisk ernæringsfysiolog etc. - NAV, hjelpemiddelsentralen - Slagenheten, UNN - Kommunal kreftomsorg - Demens koordinator, Tromsø Kommune - Sykehusapoteket, UNN - Demensforeningen i Tromsø Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 22

23 VEDLEGG 1 ANSVAR I PRAKSISSTUDIER STUDENTENS ANSVAR Felles læringsutbytter og individuelle mål Det er utviklet felles læringsutbytter for studentene for hovedemne 5 og praksis. I tillegg skal studenten utvikle individuelle mål for praksis/praksisprosjektet. Målene skal beskrive hvordan studenten gjennom praksis/praksisprosjekt skal oppnå kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Målformuleringene skal være resultatbeskrivende slik at det er mulig å vurdere om resultatene er oppnådd eller ikke. Målene må være realistiske i den forstand at det vil være mulig å nå dem med de midler og den tid som står til rådighet. Målene skal benyttes som et aktivt redskap gjennom praksis og være styrende for den kontinuerlige evalueringen. De kan revurderes underveis i samarbeid med praksisveileder og lærer. Lærer godkjenner målene. Hensikten med målene er å klargjøre hvordan praksisstudiene bidrar til studieprogresjon. Selvevaluering I løpet av praksisstudiene benytter studenten skriftlig selvevaluering som en metode til bevisstgjøring av handlinger og en vurdering av det etiske, faglige og praktiske grunnlaget for disse. Evalueringen tar utgangspunkt i studentens mål for praksis/praksisprosjektet. Beskrivelsene hentes fra samhandlingssituasjoner og skal ta utgangspunkt både i positive og negative erfaringer. Selvevalueringen brukes i samtaler med praksissted og lærer (midt- og sluttevaluering). PRAKSISSTEDETS ANSVAR Studenten blir orientert om praksisstedets - målsetting - arbeidsoppgaver - taushetsplikt - døgnrytme - rapportsystem - pasienter/brukere - branninstruks/sikkerhetshensyn - ulike personellgrupper Studenten får teoretisk og praktisk veiledning i forbindelse med de oppgaver han/ hun utfører. Legge til rette for at studenten kan gjennomføre prosjektet. Studenten får trening i de vanligste oppgaver innenfor sitt framtidige funksjonsnivå Studenten blir vurdert underveis og til slutt. Studenten inngår ikke i avdelingens faste personale. Student og kontaktperson har begge ansvar for å ta opp uoverensstemmelser direkte og på et tidlig stadium. FAGVEILEDERS ANSVAR Fagveileder - er skolens representant og er kontaktleddet mellom praksisplass og skolen - skal godkjenne turnus - skal i samarbeid med kontaktperson hjelpe studenten å nyttiggjøre seg teorien fra lærebøkene i praktisk arbeid, dvs. å anvende kunnskap - skal i samarbeid med kontaktperson/praksisplassen gi studenten kontinuerlig tilbakemelding - har det praktiske og pedagogiske ansvar for vurdering i praksis Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 23

24 VEDLEGG 2 PRAKSISAVTALE Praksisavtale mellom Praksissted: Avd: og Utdanningsinstitusjon: Navn student: skal ut i praksis i i perioden Kontaktperson: Avdelingsleder: Fagveileder: Mob.tlf: I løpet av praksisperioden vil fagveileder ta kontakt/komme på besøk: 1. Oppstarts samtale. I forbindelse med/rett etter oppstart i praksis, tar lærer telefonkontakt. Målene for prosjekt på egen arbeidsplass skal være godkjent av praksisveileder og fagveileder før oppstart av praksis. Deltakere: Student, praksisveileder, fagveileder og evt. avdelingsleder Tid: Ca. 30 min Tema/ innhold: Gjennomgå praksismateriell. Gjøre avtaler om turnus, tidspunkt for midt- og sluttevaluering. Evt. uavklarte ting. 2. Trekantsamtale og midtvurdering. Bør gjøres i løpet av 1. halvdel av praksis, slik at studenten får tidlig tilbakemelding ift. videre læringsprosess Til stede: Student, praksisveileder, fagveileder, og evt. avdelingsleder Tid: Ca. 1 time Tema/ innhold: Studentens selvevaluering. Studenten skal få tilbakemelding på hvor han/ hun står faglig sett og hva han/ hun bør arbeide med resten av praksisperioden. 3. Sluttvurdering. Til stede: Student, praksisveileder, fagveileder, og evt. avdelingsleder Tid: Ca. 1 time Tema/ innhold: Studentens selvevaluering. Studenten skal få tilbakemelding på hvor han/ hun står faglig sett og om han/ hun består praksis. Han/ hun kan også gi sin tilbakemelding til praksisstedet. Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 24

25 VEDLEGG 3 Fagskolen i Troms, avd. Breivang Fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» Vurderingsskjema for praksis Studentens navn:... Praksissted:... Tidsrom:... Midtvurdering (dato): Fravær til nå:...dager...timer Vurderingspunkter Studentens selvevaluering Mål 1(Kunnskap): Mål 2 (Ferdighet): Mål 3 (Generell kompetanse): Praksisstedets og lærers vurdering av studentens egnethet i møte med den gamle (Personlig og faglig engasjement, initiativ, holdninger, målfokus, ansvar for egen læring, etikk, teori til praksis, brukerfokus, tverrfaglighet, forebyggende aspekt ved arbeidet) Praksisstedets og fagveileders vurdering av studentens personlige og faglige utvikling, ut fra studentens mål for fordypning og praksis Mål 1(Kunnskap): Mål 2 (Ferdighet): Mål 3 (Generell kompetanse): Godkjent / Ikke godkjent Kommentar: Student Praksisveileder Fagveileder Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 25

26 Sluttvurdering (dato): Vurderingspunkter Studentens selvevaluering Mål 1(Kunnskap): Mål 2 (Ferdighet): Mål 3 (Generell kompetanse): Praksisstedets og lærers vurdering av studentens egnethet i møte med den gamle (Personlig og faglig engasjement, initiativ, holdninger, målfokus, ansvar for egen læring, etikk, teori til praksis, brukerfokus, tverrfaglighet, forebyggende aspekt ved arbeidet) Praksisstedets og fagveileders vurdering av studentens personlige og faglige utvikling, ut fra studentens mål for fordypning og praksis Mål 1(Kunnskap): Mål 2 (Ferdighet): Mål 3 (Generell kompetanse): Fravær totalt:...dager.timer Godkjent / Ikke godkjent Kommentar: Praksis er...(bestått /ikke bestått) Student Praksisveileder Fagveileder Når det er tvil om at studenten kan oppfylle målene og få bestått ved praksisperiodens slutt skal studenten gis skriftlig varsel om dette snarest og senest 3 uker før praksisperiodens avslutning. Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 26

27 VEDLEGG 4 Fagskolen i Troms, avd. Breivang Fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» Vurderingsskjema for Prosjekt på egen arbeidsplass: Studentens navn:... Praksissted:... Tidsrom:... Midtvurdering (dato): Fravær til nå:...dager...timer Vurderingspunkter Studentens selvevaluering Mål 1(Kunnskap): Mål 2(Ferdighet): Mål 3(Generell kompetanse): Praksisstedets og lærers vurdering av studentens egnethet i møte med den gamle (Personlig og faglig engasjement, initiativ, holdninger, målfokus, ansvar for egen læring, etikk, teori til praksis, brukerfokus, tverrfaglighet, forebyggende aspekt ved prosjektarbeidet) Praksisstedets og fagveileders vurdering av studentens personlige og faglige utvikling, ut fra studentens mål for fordypning og praksisprosjekt Mål 1(Kunnskap): Mål 2 (Ferdighet): Mål 3 (Generell kompetanse): Godkjent/Ikke godkjent Kommentar: Student Praksisveileder Fagveileder Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 27

28 Sluttvurdering (dato): Fravær totalt:...dager.timer Vurderingspunkter Godkjent Ikke godkjent Studentens selvevaluering Mål 1(Kunnskap): Mål 2 (Ferdighet): Mål 3 (Generell kompetanse): Praksisstedets og fagveileders vurdering av studentens egnethet i møte med den gamle (personlig og faglig engasjement, initiativ, holdninger, målfokus, ansvar for egen læring, etikk, teori til praksis, brukerfokus, tverrfaglighet, forebyggende aspekt ved prosjektarbeidet) Praksisstedets og fagveileders vurdering av studentens personlige og faglige utvikling, ut fra studentens mål for fordypning og praksisprosjekt. Mål 1(Kunnskap): Mål 2 (Ferdighet): Mål 3 (Generell kompetanse): Kommentar: Prosjekt på egen arbeidsplass er...(bestått /ikke bestått) Student Praksisveileder Fagveileder Når det er tvil om at studenten kan oppfylle målene og få bestått ved praksisperiodens slutt skal studenten gis skriftlig varsel om dette snarest og senest 3 uker før praksisperiodens avslutning Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 28

29 VEDLEGG 5 TAUSHETSPLIKT Retningslinjer om taushetsplikt for studenter ved Fagskolen i Troms som gjennomfører praksis i helse- og oppvekstfaglige videreutdanninger ved offentlig institusjon (statlig, kommunal eller fylkeskommunal). Det følger av 13 i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker, og av 21, jmf. 3, pkt 3 i Lov av 2. juli 1999 om Helsepersonell, at studenter har taushetsplikt. Forvaltningsloven lyder slik: 13. (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: Σ 1) noens personlige forhold, eller ( ) Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. ( ) Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Helsepersonelloven lyder slik: 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Etter 121 og 144 i straffeloven ( nr 10) er brudd på taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13e og andre lover, samt på taushetsplikt fastsatt ved gyldig instruks, straffbart. TAUSHETSERKLÆRING Undertegnede Født erklærer herved at jeg er blitt gjort kjent med taushetspliktbestemmelsene og at jeg vil bevare taushet om alle personlige forhold som jeg blir gjort kjent med gjennom min praksistjeneste som student ved videreutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» ved Fagskolen i Troms. Sted: Dato: Studentens signatur Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 29

30 VEDLEGG 6 RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED FORDYPNINGSOPPGAVE Den skriftlige oppgaven skal bidra til at studenten: o fordyper seg i et tema/problemstilling innen Helse, aldring og aktiv omsorg, og viser faglig innsikt i det valgte problemkompleks o øker sin forståelse av omsorgs-, habiliterings og rehabiliteringsarbeid med eldre o bidrar til å styrke eget fagområde samt å ivareta det tverrfaglige aspekt og se nødvendigheten av flerfaglig samarbeid, både på det teoretiske og praktiske plan o bidrar til at omsorgen for og habiliteringen/rehabiliteringen av eldre forbedres og videreutvikles o oppøver og videreutvikler evnen til selvstendig systematisk tenkning og kritisk vurdering o oppøver evnen til skriftlig fremstilling, og får trening i vitenskapelig tenkemåte og metode ved å gjennomføre et selvstendig arbeid Valg av tema og metode Studentene velger selv tema og problemstilling. Mulighet for praktisk gjennomføring og etiske vurderinger må vektlegges. Fordypningsoppgaven skal ha med ett av disse perspektivene; brukerfokus, forebyggende arbeid eller tverrfaglighet. I fordypningsoppgaven er følgende punkter sentrale: o utforming av problemstilling o refleksjon over sammenhengen mellom teori og praksis o presentasjon og formidling Etiske hensyn Studenten har taushetsplikt om informasjon hun/han måtte få som ikke er relevant for oppgaven. Planen for fordypningsoppgaven skal forelegges fagveileder for godkjenning. Studenten har ansvar for at data anonymiseres. Dette omfatter også egne erfaringer som eventuelt benyttes i oppgaven. Studieplan fagskoleutdanning i «Helse, aldring og aktiv omsorg» 30