GJELDER. Lasse Haslie Trafikkforum. Document3 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Transkript

1 GJELDER NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: Telefaks: Evaluering av Presis kjøreteknikk klasse B GÅR TIL Lasse Haslie Trafikkforum BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Foretaksregisteret: NO MVA ARKIVKODE GRADERING Intern ELEKTRONISK ARKIVKODE Document3 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Seniorforsker Dagfinn Moe 23 + Vedlegg INNHOLD 1 Bakgrunn Metode Resultater Forventninger til kurset Kunnskaper før og etter kurset Hvor vanskelig var øvelsene å gjennomføre? Elevenes forhold til bilkjøring Hvor stor arbeidsbelastning opplevde elevene Elevenes helhetlige vurdering av kurset Konklusjoner...13 VEDLEGG 1: Spørreskjema med frekvensfordeling...14 Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

2 2 1 Bakgrunn Basert på forskning om unge føreres ulykkesrisiko i trafikken har Trafikkforum AS (TF)gjennomført et pilotprosjekt på Norsk Trafikksenter AS (NTS). Prosjektet omhandler hvordan man gjennom et undervisningsopplegg basert på konfluent pedagogikk og praktiske kjøreøvelser på tørr asfalt, kan utvikle elevenes ferdighets- og selvforståelse. Ferdighets- og selvforståelse er et utrykk for kunnskap om teknologi (bilen), situasjonelle forhold (føre, fart etc.) og kunnskap om eget reaksjonsmønster som vil definere de private grenser en hver fører har. Denne grensen er både biologisk forankret og en følge av de mentale og fysiske ferdigheter og ferdighetsnivå den enkelte befinner seg på. Dette innebærer følgende momenter: Fysiske forhold: Bilens egenskaper og karakteristika Bilens reaksjoner i lav og høy hastighet Hvordan fart og krefter påvirker kjøretøyet Friksjon Hvordan håndtere bilen slik at man unngår å miste kontroll, eventuelt raskt kan vinne kontrollen tilbake Menneskelige reaksjoner og begrensninger: Menneskets og hjernens sansemessige og kognitive (tankemessige) prosesser som er relevante for å mestre en bil på en sikker og effektiv måte. Menneskets emosjonelle reaksjonsmønster med hensyn til frykt, mestrings- og spenningsfølelse. Menneskets læringsprosesser med hensyn til å oppleve, prøve ut, trene tålmodig, veileding og refleksjon. I sin problemformulering sier TF: Tekniske bilførerferdigheter har i trafikkopplæring frem til i dag ikke hatt målformuleringer som sier noe om presis kjøreteknikk. Selv om det i dagens nye læreplan er benyttet begrepet presis kjøreteknikk, med en definisjon om forankring styreteknikk o.s.v. er vi tvilende til at dette er forstått og akseptert. Det er en generell motvilje i deler av det trafikkfaglige miljøet mot økte ferdigheter i retning presis kjøreteknikk. Det henvises ofte til en rapport fra TØI som viste at unge gutter etter gjennomført glattkjøringskurs, benyttet nyervervede ferdigheter til å øke hastigheten. Dette førte til økt ulykkesutsatthet. Dette var i glattkjøringens spede begynnelse, hvor metodikken åpenbart var feil, og elevene fikk kun med seg en god porsjon urealistisk selvtillit og ingen respekt for det glatt føret. Metodikken er i dag endret, og det er grunn til å tro at elevene får med seg forståelse for utfordringene med glatt og tørt føre, og derigjennom en respekt for disse føreforholdene.

3 3 Følgende hovedutfordringer ligger til grunn for prosjektet: Hvordan skal vi kvalitetssikre undervisningsopplegget pedagogisk, slik at det ikke etablerer falsk selvtillit og overmodighet? Hvilke øvelser er egnet til å skape realistisk opplevelse av tapt kontroll på tørt føre uten å få for høy risiko? Det gjennomført et undervisningsopplegg som hadde følgende innhold og progresjon: 1. Innledende teori i klasserom ca 30 minutter 2. Kjøreøvelser ute på banen: Serpentinerkjøring, ca km/t Maksimal brems i sving, fart 80 km/t Maksimal bremsing og unnamanøver, fart 80 km/t Avstand til forankjørende Helbanekjøring i 80km/t uten bruk av brems Elgtest dobbelt sporskift (unnamanøver) uten bremsing 3. Avslutning oppsummering i klasserom. Hovedmomenter i alle øvelsene var: Sittestilling med forankringspunkter i seterygg og gulv Ratteknikk og kontroll Kursstabilitet, blikkbruk og fartstilpassing rett fram og i kurver Innhente informasjon om vegen og vegmiljøet fremover Plassering og svingetidspunkt i kurver Fartstilpassing før, gjennom og ut av svingen Kurset ble gjennomført med 10 elever som var i slutten på trinn 3 i opplæringen til førerkort klasse B. På bildet nedenfor forklarer en av lærerne, Roger Sandberg, hvordan elgtesten skal kjøres.

4 4 2 Metode Evalueringen ble gjennomført ved hjelp av følgende metoder: Gjennomlesing av mål og planer for gjennomføringen av kurset Observasjon av kursets gjennomføring på bane Samtaler med lærere og elever under kurset for å få deres umiddelbare opplevelser Spørreskjema til elever før kurset startet og umiddelbart etter at det var ferdig Spørreskjemaet inneholdt følgende momenter (vedlegg 1): Opplysninger om den enkelte mht kjønn, alder, opplæringsnivå, omfang privat øvelseskjøring Forventninger til kurset og om de var innfridd Kunnskapstest om bil, fart og kjøremåter på tørr asfalt Elevenes forhold til bilkjøring Vurdering av vanskelighetsgrad for å kjøre øvelsene Holdningstest Kursvurdering I tillegg benyttet vi et testskjema der vi målte hvordan eleven opplevde kurset med hensyn til stressbelastning mentalt og fysisk. Utvalget bestod av 10 elever, 7 gutter og 3 jenter i alderen år. Antallet utgjør en testgruppe og har liten statistisk utsagnskraft mht å generalisere til alle elever. Men evalueringen representerer en unik erfaring som gir perspektiver, ideer og et grunnlag for å vurdere om dette bør gjennomføres i en større skala. Alle dataene er innsamlet, bearbeidet av SINTEF Teknologi og samfunn og analysert ved hjelp av SPSS (Statistical Program for Social Sciences). Bildet til venstre viser øvelsen maksimal bremsing i sving, og bildet til høyre maksimal brems med unnamanøver.

5 5 3 Resultater 3.1 Forventninger til kurset Det er alltid slik at folk har forventninger til det de skal delta på. Hva forventningene består i vil variere fra den ene til den andre. Vi har i evalueringen spurt elevene før kurset startet om forventningene, og etter kurset om forventningene ble innfridd (figur 1 og 2). Presis kjøreteknikk - "forventninger til kurset" Prosentandel svarkategori "Helt enig / enig" - N=10 Lære om mine begrensninger Lære om bilens reaksjoner Lære om faren ved høy fart og bilkjøring Vil bli god til å kjøre Håper det blir moro Er spent, men gleder meg Er spent - nervøs Redd for ikke greie øvelsene Ingen forventninger Figur 1: Elevens forventninger til kurset Presis kjøreteknikk (spm 5). I figur 1 ser vi at elevene har forventninger om både alvor og moro. De aller fleste oppgir også at de er spente og litt nervøse for det som skal skje ute på banen. Dette er et godt forventningsbilde som gir grunnlag for en meningsfylt og spennende undervisning.

6 6 I hvilken grad forventningene ble innfridd er fremstilt i figur 2 nedenfor. b. Jeg lærte mye om risiko Presis kjøreteknikk - "innfridde forventninger" Svarkategori "Ja" - N=10 a. Spennende og artig d. Lærte mye om bilens begrensninger c. Lærte mye om egne begrensninger Figur 2: Ble forventningene til kurset innfridd (spm17)? Av figur 2 framgår at alle mente de lærte mye om risiko og at dette var både spennende og artig. Det viser at kurset engasjerte elevene og at de mener dette gav ny kunnskap om risiko under kjøring på tørr asfalt. Ni av ti elever sier at de lærte mye om bilens reaksjoner. Seks elever oppgir at de også lærte mye om egne begrensninger. Det er viktig på et slikt kurs at det ikke bare blir læring om at biler har sine begrensninger med hensyn til fart, friksjon og kjøreegenskaper. Kurset bør også nå fram til den enkeltes selvforståelse og evne til å vurdere egne prestasjoner. Når seks av ti sier de lærte mye om egne begrensninger er det bra, men skulle gjerne sett at flere hadde samme læringen. Bildet viser hvordan en av bilene får skrens under serpentinerøvelsen. Det er viktig at ikke bare bilens reaksjoner fokuseres, men at førerens prestasjon under hendelsen blir belyst. Dette er viktig for å definere egne begrensninger som bidrar til både ferdighets- og selvforståelse.

7 7 3.2 Kunnskaper før og etter kurset Før kurset startet ble elevenes kunnskaper om bilens reaksjoner under forskjellige kjøresituasjoner testet (spm 7 og 12). I figur 3 er resultatene fremstilt. Presis kjøreteknikk - "kunnskapsendring" Antall rette svar før og etter kurset - N=10 Før kurset Etter kurset Bremse ned før svingen for å unngå skrens ABS kan fører styre bremse samtidig uansett føre Låste hjul i sving glatt føre følger ikke svingen Låste hjul i sving tørt føre følger svingen Nødbrems med ABS, hold bremspedalen inn uansett føre til bilen stanset, Skrens bare på glatt føre ikke på tørt Figur 3: Kunnskaper om bilens reaksjoner før og etter kurset. Figur 3 viser at kunnskapsendringen synes å ha beveget seg i begge retninger på basis av antall rette svar før og etter kurset. Bremse ned før svingen for å unngå skrens: Dette utsagnet har færre riktige svar etter kurset. Kanskje kan det ha noe med hvordan bremseøvelsen i sving ble gjennomført? Elevene skulle bremse maksimalt i svingen. ABS-systemet kombinerer bremsing og styring på en optimal måte, hvilket kan ha medført at noen av elevene har mistolket nødvendigheten av at farten må ned før svingen. ABS gjør at fører kan styre og bremse samtidig uansett føre: Her ser vi at alle etter kurset har forstått dette. Skrens bare på glatt føre, ikke på tørt: Her har alle svart feil før kurset, men etter kurset har ni av ti elever endret sin forståelse og kunnskap. Det er tydelig at man ikke var klar over at på tørr asfalt kan man også få skrens Vi ser at det er nødvendig å være veldig tydelig på hva øvelsene gir av læring, og at opplevelsene til elevene bearbeides og blir reflektert over. Ingen må forlate kurset uten at faktainformasjonen om kjøreteknikk, fysiske lover og egen prestasjon blir bevisstgjort den enkelte.

8 8 3.3 Hvor vanskelig var øvelsene å gjennomføre? Elevene ble spurt både før og etter kurset hvor vanskelig det var å gjennomføre øvelsene. De skulle gi utrykk for dette på en firedelt skala (ikke vanskelig, litt vanskelig, ganske vanskelig og meget vanskelig). I figur 4 er resultatene presentert. Kategoriene litt, ganske og meget vanskelig er slått sammen. Presis kjøreteknikk - "vanskelighetsvurdering" Antall svar på kategorien "litt - meget vanskelig" Elgtesten Maks. brems i sving Maks. bremse og unnamanøver Serpentiner Rundbanekjøring i 80 km/t Før kurset Etter kurset Figur 4: Elevenes opplevelse av øvelsenes vanskegrad. Figur 4 viser at før kurset har elevene et bilde av øvelsene der de tillegger dem større vanskegrad enn etter kurset. Dette kan skyldes at noen på forhånd gruer seg, er spente og synes dette høres vanskelig og farlig ut (jfr., figur 1). Under gjennomføringen av øvelsene opplever de at bilen oppfører seg kontrollert og stanser mye raskere enn de trodde på forhånd. Elektroniske førerstøtteprogrammer (ESP) sørger for optimal balanse i bilen, og på tørr asfalt har bilene meget godt veggrep. Ved en fart av 80 km/t kan man stanse bilen i relativt skarp høyresving uten å skrense eller på annet vis miste kontrollen, bare fører holder rattutslaget og aktiverer ABS systemet på riktig måte. Lignende opplevelser på de andre øvelsene kan bidra til at man ikke synes dette er veldig vanskelig.

9 9 3.4 Elevenes forhold til bilkjøring Elevene gjorde en vurdering av sitt forhold til bilkjøring før og etter kurset. Vurderingen var av mer emosjonell karakter. De skulle på en skala fra 1 9 plassere seg selv i forhold til følgende forhold: Usikker (1) ikke usikker (9) Redd for å miste kontroll ikke redd for å miste kontroll Ubehagelig ikke ubehagelig Risikofylt ikke risikofylt Vanskelig ikke vanskelig I figur 5 er resultatene før og etter kurset presentert. Presis kjøreteknikk - "forhold til bilkjøring" Gjennomsnittspoeng - skala 1-9 Før kurset Etter kurset Ubehagelig (1) - behagelig (9) Vanskelig (1) - ikke vanskelig (9) Usikker (1) - sikker (9) Redd (1) - ikke redd (9) for å miste kontroll Risikofylt (1) - ikke risikofylt (9) Figur 5: Elevenes forhold til bilkjøring før og etter kurset. I figur 5 ser vi at elevene generelt oppgir å ha et forhold til bilkjøring som er preget av positive følelser, men samtidig er de oppmerksom på at det er forbundet med risiko. Etter kurset ser vi at det ikke er store endringer, men det er verd å merke seg følgende endringer. Elevene oppgir høyere gjennomsnittsverdi på dimensjonen usikker sikker og lavere gjennomsnitt på risikofylt ikke risikofylt. Vi ser også at de har lavere gjennomsnittsverdi på dimensjonen vanskelig ikke vanskelig. Vi opererer her med et lite antall elever slik at vi ikke kan trekke statistiske slutninger, men vi kan reflektere over disse kurseffektene. Økt grad av sikkerhet kan henge sammen med at de gjennom de forskjellige øvelsene får økt forståelse og ferdighet for hvor vanskelig dette kan være. Kunnskapen vedrørende hva som kan skje er økt, hvilket gjør at de føler seg sikrere på hvor grensene går. Når de i tillegg oppgir at de betrakter bilkjøring som mer risikofylt enn før kurset, kan det ha sammenheng med at de har opplevd hvor små marginene er før de mister kontrollen.

10 Hvor stor arbeidsbelastning opplevde elevene. Elevene skulle fylle ut et skjema etter kurset der de skulle vurdere hvor anstrengende det var å gjennomføre kurset. Dette er en måling av arbeidsbelastning vedrørende utførelse av øvelsene ved hjelp av NASA- RTLX. Den måler følgende momenter: mentale krav (oppfattelse, tenkning, vurdering, oppmerksomhet) fysiske krav (omfanget av fysisk aktivitet, tung, lett, arbeidsomt) tidspress (tidsbegrensninger for utførelse, tempokrav, rytme) prestasjon (hvor bra det ble utført, oppfattelse, prestasjonsnivå) anstrengelse (hvor mye anstrengelse mentalt/motorisk som dette medførte) frustrasjon (hvor stressende, irritert, avslappet, rolig dette var) Elevene fylte ut graden av disse mometene på en skala fra I figur 6 er resultatene presentert basert på gjennomsnittet for elevene. Mentale krav Presis kjøreteknikk - arbeidsbelastning Gjennomsnittspoeng NASA RTLX Skala 1-10 Prestasjon Anstrengelse Tidspress Fysiske krav Frustrasjonsnivå Figur 6: Elevenes opplevelse av arbeidsbelastning under kjøringen. Figur 6 viser at øvelsene innebar en rimelig hard arbeidsbelastning og krav til prestasjon. Dette er viktige momenter for å vurdere om elevene må være aktive og befinner seg i en prosess der de er oppmerksomme, aktive og lærende. Vi ser at de også oppgir at dette var anstrengende, samtidig som frustrasjonsnivået var lavt. Det er viktig at tidspresset ikke blir for stort da det kan føre til unødige forstyrrelser og mas, hvilket kan øke frustrasjonen og redusere læringen. At kjøreøvelsene innebærer fysiske krav er bare rett og riktig. Det betyr ikke at man driver med tunge løft, men kjøringen krever fysisk innsats som man merker under mange av øvelsene.

11 Elevenes helhetlige vurdering av kurset Avslutningsvis skulle elevene gjøre en vurdering av kurset både undervisnings- og innholdsmessig. I figur 7 er resultatene presentert etter hvor mange som har oppgitt at de syntes de forskjellige delene var enten brukbar eller meget bra. Presis kjøreteknikk - Kursvurdering Antall "brukbart" og "meget bra" - N=10 Serpentiner Innledning klasserom Avslutning klasserom Rundbanekjøring Maks. brems - unnamanøver Maks. brems i sving Diskusjoner - oppsummeringer Elgtesten Meget bra Brukbart Loggføring Figur 7: Helhetlig vurdering av kurset. Figur 7 viser at tilbakemeldingene er klart positive vedrørende de forskjellige elementene i kurset. De aller fleste elevene gir tilbakemeldinger på at de opplevde og vurderte dette som meget bra. Presis kjøreteknikk - kursvurdering undervisning Antall "enig" og "helt enig" N=10 Ønsker øve mer To elever sammen er fint Helt enig Enig Gode veiledninger Figur 8: Elevenes vurdering av undervisningen Figur 8 viser at elevene gjerne kunne tenkt seg å øve mer, og at de var fornøyde med måten undervisningen ble gjennomført på.

12 12 Det viktigste ved hele kurset er i hvilken grad dette har ført til læring, og at elevene har lært det som man hadde som mål ved kurset. I figur 9 er resultatene fra elevenes tilbakemeldinger på viktige momenter i denne sammenheng. Svarkategoriene er helt uenig, uenig, enig og helt enig. Presis kjøreteknikk - kursvurdering læring Antall "enig" og "helt enig" N=10 Føler at jeg mestrer dette Opplevd hvort det er å miste kontroll Helt enig Enig Økt respekt for kjøring på asfalt Øvelsene var lærerike Tørr asfalt kan være vanskelig Figur 9: Elevenes opplevelse og vurdering av egen læring. Figur 9 viser at elevene oppgir høy grad av læring på de momentene kurset hadde som mål å påvirke. Respekten for bilens reaksjoner på tørt føre og hvor lett det kan være å miste kontroll er noe alle gir utrykk for. Fem av elevene mener at de mestrer dette nå etter kurset, mens de andre fem er uenige i dette. Vi vet at falsk tro på at man mestrer noe kan føre til overdreven tiltro til egne ferdigheter. Om de fem er preget av dette vet vi ikke. Samtidig gir de samme utrykk for at de har utviklet respekt og forståelse for den risiko bilkjøring representerer.

13 13 4 Konklusjoner Kurset ble gjennomført med 10 elever som var ferdige med trinn 3 i opplæringen til førerkort klasse B. Hovedutfordringene og de mål kurset har er: 1. Hvordan skal vi kvalitetssikre undervisningsopplegget pedagogisk, slik at det ikke etablerer falsk selvtillit og overmodighet? 2. Hvilke øvelser er egnet til å skape realistisk opplevelse av tapt kontroll på tørt føre uten å få for høy risiko? Kurset slik det ble gjennomført er å betrakte som et pilotprosjekt. Før man kan trekke konklusjoner basert på momentene overfor, må man ha et større utvalg med elever, og de må følges opp en tid etter kurset. Kurset og den evalueringen som er gjort, har likevel gitt erfaringer og økt kunnskap om viktige pedagogiske og innholdsmessige momenter. Vedrørende punkt 1 Konfluent pedagogikk er velegnet for denne type læring. Viktig med en god innledning i klasserommet der elevengasjement og problemstillinger belyses gjennom å gi elevene utfordringer. De praktiske øvelsene skal bidra til å gi svar på disse problemstillingene. Ute i bilene følges innledningen i klasserommet opp, og elevene skal få oppdage interaksjonen mellom fører, bil og veg. Hvor ekstremt man trenger å legge opp øvelsene må vurderes. Noen elever trenger sterkere opplevelser enn andre. Avslutningen i klasserommet bør ikke vare for lenge, og gjennom samhandling mellom lærer og elever må man komme fram til noen sannheter vedrørende hva man har lært i dag og hva som er viktig å forstå. Ferdighets- og selvforståelse må fokuseres veldig tydelig. Elevene har gitt tilbakemeldinger som er veldig positive, hvilket bekrefter at modellen som ble prøvd ut har vært klart positiv. Vedrørende punkt 2 Kurset synes å ha et innhold, gjennom de øvelsene som kjøres, som man med små justeringer kan beholde. Basert på den tiden man har til rådighet, så kan man vurdere å redusere antall øvelser til fordel for å få øve mer på dem man har. Kjøring på tørr asfalt på en bane er en spennende opplevelse med mange å streke inntrykk. Det appellerer til alle førertyper, også de som tilhører gruppen risikotakere og spenningssøkere. Pilotprosjektet har vist at både pedagogisk og innholdsmessig engasjerer dette elevene. Og man får satt fokus på mange av de problemstillinger som ligger til grunn for den høye ulykkesrisikoen blant unge førere. En utprøving i større skala vil kunne gi flere svar på om dette er riktig satsing.

14 VEDLEGG 1: Spørreskjema med frekvensfordeling 14

15 15 SINTEF Transportsikkerhet og -informatikk NTS Våler 21 APRIL 2005 Spørreskjema Presis kjøreteknikk DEL 1 Fylles ut i klasserommet før undervisningen begynner.

16 16 1. Kjønn? Gutt Jente Hvor gammel er du? 16år 17år 18år (eller eldre) Hvor mange kjøre- og teoritimer har du hatt på trafikkskolen til nå? Antall timer Kjøretimer Teoritimer 4. Hvor ofte kjører du privat øvelseskjøring? Hver dag 2-3 ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i mnd Privat øvelseskjøring Sjelden/ aldri 5. Hvilke forventninger har du til kurset du skal delta på? a) Jeg er spent og nervøs b) Jeg er spent, men gleder meg c) Jeg håper det blir moro d) Jeg vil lære å bli god til å kjøre bil e) Jeg er redd for å ikke greie øvelsene f) Jeg vil lære om hvor farlig det kan være å kjøre bil når farten er for høy g) Jeg vil lære om bilens egenskaper og begrensninger mht bremsing, skrens og styring h) Jeg vil lære om mine begrensninger som fører i) Ingen spesielle forventninger Helt enig Enig Uenig Helt uenig

17 17 6. Hvor mange meter tror du det går med for å bremse en bil fortest mulig ned til full stans i følgende situasjoner? Tørr asfalt Glatt føre å snø / is Hastighet 50 km/t Hastighet 80 km/t 7. Vurder om utsagnene nedenfor er riktige eller ikke riktige. Utsagn Helt riktig Ikke riktig Vet ikke a. Bremsing med låste hjul i venstresving på glatt føre fører til at bilen kjører rett fram og ut av svingen b. Bremsing med låste hjul i venstresving på tørr asfalt fører ikke til at bilen kjører rett fram og ut av svingen c. Hvis bilen har ABS (Blokkeringsfrie bremser), kan føreren styre og bremse samtidig enten det er glatt føre eller tørr asfalt d. Føreren må bremse ned farten før svingen for å unngå at bilen skrenser i svingen e. På tørr asfalt får ikke bilen skrens, det er bare når det er glatt føre f. Under nødbremsing med ABS-bremser må føreren trå bremsepedalen helt inn til bilen har stoppet, enten det er glatt eller ikke

18 18 8. Beskriv ditt forhold til bilkjøring. Selv om du ikke har førerkort, så gjør en vurdering på skalaen nedenfor. Skalaen er inndelt fra 1-9. Kryss av for hvordan du opplever / vurderer deg selv a) Usikker 6,4 Ikke usikker b) Redd for å miste kontroll 6,3 Ikke redd for å miste kontroll c) Ubehagelig 7,5 Ikke ubehagelig d) Risikofylt 5,9 Ikke risikofylt e) Vanskelig 6,7 Ikke vanskelig f) Ikke spennende å kjøre bil g) Liker ikke å kjøre fort 7,5 Veldig spennende å kjøre bil 6,5 Liker å kjøre fort 9. Hvor vanskelig tror du følgende øvelser blir å utføre ute på banen i dag? a) Kjøre slalåm mellom kjegler i lave og høye hastigheter (40 60 km/t) b) Bremseøvelse der du skal bremse maksimalt i sving (60 80 km/t) c) Bremseøvelse der du skal bremse maksimalt og samtidig svinge unna et hinder (60 80 km/t) d) Kjøre en runde rundt banen der du ikke får bruke bremsen. Fartsgrense 80 km/t. e) Svinge unna et hinder og tilbake igjen uten å bruke brems (60 80 km/t) Ikke vanskelig Litt vanskelig Ganske vanskelig Meget vanskelig

19 Hvor enig er du i følgende utsagn. Selv om du ikke har vært med på eller gjort alt dette, så gjør deg opp en mening som du krysser av for. Utsagn Helt uenig Uenig Både/ og Enig Helt enig a) Å kjøre fort er å risikere en for tidlig død. b) Å bli trykt tilbake i setet under en kraftig fartsøking med bil er en deilig følelse. c) Forsiktige førere som holder fartsgrensene er kjedelige å sitte på med. d) Man skal ikke blande seg bort i hvordan føreren kjører. e) Fartsfylt bilkjøring, og full guffe på stereoanlegget er bare herlig. f) Å bruke bilbelte i soner har ingen hensikt da du dør i slike kollisjoner uansett. g) Bare bilen er sikker, er det ok at føreren kjører fort. h) Å se på action- og voldsfilmer med mye bilkjøring og crashscener er moro. i) Jeg er redd for å bli ansvarlig for andres død i trafikken? j) Dataspill som er voldelige og blodige med mye action, er herlige å spille k) Jeg tror at det "ikke kommer til å skje meg noe alvorlig i trafikken"

20 20 DEL 2 Fylles ut i klasserommet etter at undervisningen er avsluttet

21 Gjør en vurdering av hvor bra du synes kursets forskjellige deler var. Kursdeler a) Innledningen med lærer i klasserommet? b) Slalåmkjøringen (serpentiner) c) Bremsing i sving d) Bremsing og unnamanøver e) Avstand til forankjørende med bremsing f) Kjøringen rundt banen uten å bruke bremsene g) Unnamanøver uten å bremse (elgtesten) h) Utfylling av skjema loggføringen i) Diskusjoner, oppsummeringer underveis i bilen j) Avslutningen i klasserommet Meget bra Brukbart Ikke så bra Dårlig Usikker mht gjennomføring av øvelsen Vurder om utsagnene nedenfor er riktige eller ikke riktige. Svar uten å sjekke hva du svarte før kurset. Utsagn Helt riktig Ikke riktig Vet ikke a) Bremsing med låste hjul i venstresving på glatt føre fører til at bilen kjører rett fram og ut av svingen b) Bremsing med låste hjul i venstresving på tørr asfalt fører ikke til at bilen kjører rett fram og ut av svingen c) Hvis bilen har ABS (Blokkeringsfrie bremser), kan føreren styre og bremse samtidig enten det er glatt føre eller tørr asfalt d) Føreren må bremse ned farten før svingen for å unngå at bilen skrenser i svingen e) På tørr asfalt får ikke bilen skrens, det er bare når det er glatt føre f) Under nødbremsing med ABS-bremser må føreren trå bremsepedalen helt inn til bilen har stoppet, enten det er glatt eller ikke

22 Hvordan vil du beskrive ditt forhold til bilkjøring nå som du har gjennomført kurset på banen? Gjør en vurdering på skalaen nedenfor (ikke se hva du svarte før kurset) Skalaen er inndelt fra 1-9. Kryss av for hvordan du vurderer deg selv a) Usikker 7,1 Ikke usikker b) Redd for å miste kontroll 6,4 Ikke redd for å miste kontroll c) Ubehagelig 7 Ikke ubehagelig d) Risikofylt 5,3 Ikke risikofylt e) Vanskelig 6,1 Ikke vanskelig f) Glatt føre et problem for meg g) Liker ikke å kjøre på glatt føre 5,1 Glatt føre ikke et problem for meg 14. Hvor vanskelig synes du det var å gjøre følgende øvelser? 6,6 Er litt moro å kjøre på glatt føre a) Kjøre slalåm mellom kjegler i lave og høye hastigheter (40 60 km/t) b) Bremseøvelse der du skal bremse maksimalt i sving (60 80 km/t) c) Bremseøvelse der du skal bremse maksimalt og samtidig svinge unna et hinder (60 80 km/t) d) Kjøre en runde rundt banen der du ikke får bruke bremsen. Fartsgrense 80 km/t. e) Svinge unna et hinder og tilbake igjen uten å bruke brems (60 80 km/t) Ikke vanskelig Litt vanskelig Ganske vanskelig Meget vanskelig

23 Hvor mange meter trengte du for å stanse bilen. Se på det du har notert ned. a) Hastighet 50 km/t b) Hastighet 80 km/t Tørr asfalt Glatt føre med snø og is 16. Helhetlig vurdering av kurset Helt uenig Uenig Enig Helt enig a) Fint med to elever i bilen samtidig da jeg lærte på hva den ande gjorde. b) Har lært hvor vanskelig det kan være å kjøre på tørr asfalt c) Jeg kunne tenke meg å øve mer på bane d) Jeg føler at jeg mestrer dette e) Erfaringene fra kurset har økt min respekt for kjøring på tørr asfalt f) Jeg har opplevd hvor fort man kan miste kontroll på tørr asfalt g) Øvelsene var meget lærerike 4 6 h) Læreren gav gode veiledinger og råd Ble dine forventninger innfridd? Ja Delvis Nei Hadde ikke forventninger a) Kurset var spennende og artig 10 b) Jeg lærte mye om risiko 10 c) Jeg lærte mye om mine egne begrensninger d) Jeg lærte mye om bilens begrensninger på tørr asfalt Frivillige kommentarer om hva du synes var mest lærerikt ved kurset:... Tusen takk for at du fylte ut skjemaet!