Grunnlag for samisk sykepleierutdanning

Transkript

1 Grunnlag for samisk sykepleierutdanning Samisk høgskoles faglige, økonomiske og infrastrukturelle grunnlag for å kunne tilby samisk sykepleierutdanning Rapport fra arbeidsgruppe Arnfinn Andersen, Berit Andersdatter Bongo, June Brita Eira og Knut Johnsen Kunnskap om samiske samfunnsforhold, samisk språk og kultur er nødvendig for å påvirke helsen til den samiske befolkning i positiv retning. Slik kunnskap er også en forutsetning for god kvalitet på tjenestene, og er nødvendig for ivaretakelse av pasientsikkerheten.

2 Forord Sámi allaskuvla og UiT, Norges arktiske universitet har i flere sammenhenger drøftet mulighetene om å starte opp samisk sykepleierutdanning en sykepleierutdanning med samisk profil, og med samisk som undervisningsspråk. Daværende Høgskolen i Finnmark gjennomførte i samarbeid med Kautokeino kommune og Sámi allaskuvla et tilbud om desentralisert sykepleierutdanning med opptak av studenter i 1995 og Dette var et heltidsstudium, der undervisningen var lokalisert til Sámi allaskuvla, og der studentene hadde praksis i kommunehelse-tjenesten i samiskspråklige kommuner. I alt ble det uteksaminert 21 sykepleiere fra de to kullene. Erfaringene fra den gang var positive. Helse Nord har sammen med KS Nord-Norge tatt initiativ til og fått kartlagt kompetanseutfordringer og utarbeidet en strategi for kompetanseutvikling etter behov som følger av Samhandlingsreformen. Her fremgår det at en venter at underskuddet på sykepleiere i landsdelen vil øke i årene fremover, og at kommunene lengst fra byene som har sykepleierutdanning frykter at underskudd på sykepleiere først vil gjøre seg gjeldende hos dem. Den samiske befolkningen opplever kommunikasjonsproblem i møte med helseog sosialtjenesten, og for at samer skal få en likeverdig helse- og sosialtjeneste må tjenesten ha kunnskap om og kompetanse i samisk språk og kultur på alle nivå. Det er derfor et særlig behov for sykepleiere med samisk språk- og kulturkompetanse. Både stat, fylkeskommuner og kommuner med samisk befolkning har ansvar for at språkproblemer i forbindelse med tjenesteytelsene blir ivaretatt, slik at elementære brukerrettigheter kan innfris. Sámi allaskuvla har ved hjelp av midler fra Sametinget og Kautokeino kommune nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra både helsetjeneste og utdanningsinstitusjon. Målet med forprosjektet er å undersøke Samisk høgskoles/sámi allaskuvlas faglige, økonomiske og infrastrukturelle grunnlag for å kunne tilby samisk sykepleierutdanning. Dette er arbeidsgruppens rapport. 2

3 Sammendrag med arbeidsgruppens tilrådninger Norsk sykepleierutdanning er regulert av en egen Rammeplan fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Utdanningene skal også oppfylle krav som stilles i aktuelle lover for yrkesutøvelse, spesielle direktiver fra EU og internasjonale konvensjoner. Sámi allaskuvla har som vitenskapelig høgskole akkreditering for å kunne etablere et bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen må likevel oppfylle NOKUTs kvålitetskråv for det enkelte studieprogram med hensyn til fagmiljøets sammensetning, størrelse og kompetanse. Dette må være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Med bakgrunn i den store sykepleiermangelen generelt, og av samiske sykepleiere spesielt, mener arbeidsgruppen det haster med å komme i gang med en egen samisk sykepleierutdanning. For å komme raskt i gang tilrår arbeidsgruppen at Sámi allaskuvla inngår et samarbeid med UiT Norges arktiske universitet. Det må avklares hvilken samarbeidsform som skal legges til grunn for et samarbeid om samisk sykepleierutdanning. Et samarbeid, uansett samarbeidsform, vil kunne trekke veksler på en allerede etablert og godkjent utdanning, et akademisk fagmiljø, godkjent studieplan og avtaler med kommuneog spesialisthelsetjenesten om praksisstudier. Arbeidsgruppen tilrår videre at undervisningsspråket bør være både nordsamisk og norsk, men at spørsmålet om utdanningsspråk utredes nærmere. Det er begrenset tilgang på sykepleiere med førstestilling (førsteamanuensis eller førstelektor) som behersker nord-samisk språk. Uansett samarbeidsform må det fra starten være minst en sykepleier med førstestillingskompetanse ved Sámi allaskuvla som kan ha det overordnede faglige ansvaret (studieleder/- programstyreleder). Arbeidsgruppen har kartlagt at det er god tilgang på andre fagpersoner med medisinskfaglig og helsevitenskapelig fagbakgrunn og med samisk språk- og kulturbakgrunn som kan undervise i sykepleierstudiet. For å styrke fagmiljøet og sikre en solid forankring i de kommunene og de helseinstitusjonene hvor studentene skal ha sin praksis, vil arbeidsgruppen sterkt anbefale at man tilsetter sykepleiere med samisk kulturbakgrunn og språkkompetanse i det man benevner som kombinerte stillinger i de aktuelle kommunene og i Finnmarksykehuset. For å styrke arbeidet med å bygge opp en egen kompetanse innenfor samisk sykepleie mener arbeidsgruppen det er avgjørende viktig å få på plass en stipendiatstilling (rekrutteringsstilling) som kan fordype seg i tema; samisk sykepleie/samisk sykepleierutdanning, som knyttes til Samisk høgskole og fagmiljøet for utdanningen. Arbeidsgruppen tilrår at Samisk sykepleierutdanning tilrettelegges primært som et heltidsstudium. Arbeidsgruppen har også forståelse for at man kan etterkomme ønsker fremsatt av mer voksne søkere om deltidsstudium og at bolker/uker med teori-undervisning kan tilrettelegges med nettstøtte slik at 3

4 man tar hensyn til søkernes behov for å kunne ivareta omsorgsansvar og annet i kombinasjon med studiet. Arbeidsgruppen mener det er studentgrunnlag for opptak av studenter hvert år. Det viktigste er at dette blir et permanent tilbud som er forutsigbart, og som har opptak minimum hvert annet år. Etter ett eller to kull med fulltidsstudenter bør det vurderes opptak til et fleksibelt deltidstilbud som er nettstøttet. Dersom behovet fortsatt er der vil Arbeidsgruppen tilrå at man varierer mellom opptak til heltid og deltidsstudier. Arbeidsgruppen mener det må igangsettes et arbeid med tilpasning av fagplan fra UiT for å få en sykepleierutdanning med en klar samisk profil fra starten av. Dette betyr at emne- og læringsutbyttebeskrivelser må gjennomgås og bearbeides. Samisk helse-, sykdoms- og kulturforståelse må inngå som sentrale elementer i studiet. Anatomiske, genetiske og epidemiologiske forhold knyttet til den samiske befolkning må også vektlegges. Kunnskap og erfaring i kommunikasjon og personsentrert omsorg med personer med samisk språk og kulturbakgrunn må inngå i studiet. Det må videre igangsettes et eget utviklingsarbeid for å få på plass et eget emne på minst 10 studiepoeng i samisk helse- og kulturforståelse. Emnet må være slik at det kan innpasses i sykepleierutdanningen, og kunne tilbys av Sámi allaskuvla. Dette emnet bør også kunne tilbys til andre studenter ved flere studieprogram innenfor helse- og sosialfeltet som et eget enkeltemne. Arbeidsgruppen tilrår at Samisk sykepleierutdanning lokaliseres til Sámi allaskuvla. Her vil studiet kunne tilknyttes et studiemiljø, og her er det nødvendig infrastruktur som undervisningsrom (klasserom, grupperom og leseplasser) og bibliotek. Når studentene er borte fra høgskolen, i lokale studiegrupper og i praksis skal det tilrettelegges for arbeid i kollokviegrupper lokalisert til studierom i flere kommuner. Når studentene er i praksis ved Finnmarksykehuset (klinikkene i Hammerfest og Kirkenes) vil de kunne utnytte infrastrukturen for studenter som er bygget opp ved UiT. Arbeidsgruppen tilrår altså at samisk sykepleierutdanning realiseres i et samarbeid med UiT. Hvilken samarbeidsform som legges til grunn må avklares. Det må uansett være en forutsetning at studiet knyttes til Sámi allaskuvla. Arbeidsgruppen anbefaler videre at det innledes forhandlinger med tanke på å formalisere samarbeidet om praksis med de fem kommunene som inngår i det samiskspråklige forvaltningsområdet i Finnmark (Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby) og med Finnmarkssykehuset. Samarbeidet må konkretisere spørsmål knyttet til lokale studierom, praksisplasser og bruken av kombinerte stillinger. Arbeidsgruppen anbefaler også at det igangsettes et arbeid for å kartlegge hvordan et internasjonalt samarbeid om sykepleierutdanning i Sápmi kan forankres. Herunder kontakte sykepleier-utdanningene i Nord-Sverige og Nord- Finnland og aktuelle kommuner og helseinstitusjoner i Nord-Sverige og Nord- Finland (Kiruna Jokkmokk og Gällivarre i Nord-Sverige og Enontekiö, Inari og Utsjok i Nord-Finnland) for å kartlegge mulighetene for et samarbeid om praksisstudier. 4

5 Innhold Forord... 2 Sammendrag med arbeidsgruppens tilrådninger Bakgrunn Arbeidsgruppens sammensetning, mandat og arbeidsform... 9 Oppnevning og sammensetning av arbeidsgruppen... 9 Mandat Arbeidsgruppens arbeidsform Rapportens oppbygging Sámi allaskuvla Stor og økende sykepleiermangel Om sykepleierutdanning Hva regulerer sykepleierutdanningen Arbeidsgruppens tilrådninger Studentgrunnlag Undervisningsspråk og opptakskrav Fagkompetanse Studieorganisering Studieprogram Lokaler/campus Samarbeidspartnere Finansiering av utdanningen Litteratur

6 1 Bakgrunn Sámi allaskuvla og Høgskolen i Finnmark/UiT Norges arktiske universitet har de siste 20-årene sett behovet for en samisk sykepleierutdanning. Daværende Høgskolen i Finnmark gjennomførte i samarbeid med Kautokeino kommune og Sámi allaskuvla et desentralisert tilbud om sykepleierutdanning med opptak av studenter i 1995 og Høgskolen i Finnmark hadde det faglige ansvaret. Sámi allaskuvla stilte lokaler til disposisjon og bidro til tilrettelegging av studiet lokalt. Det ble tatt opp 10 studenter i 1995 og 12 studenter i To studenter avbrøt studiet og kom inn på andre studier. I alt ble det altså uteksaminert 20 sykepleiere fra de to kullene. Studiet var organisert som et heltidsstudium, og undervisningen var lokalisert til Sámi allaskuvla. Studentene hadde praksis i kommunehelse-tjenesten i samiskspråklige kommuner. I undervisningen ble samisk kultur og omsorgskunnskap vektlagt og mye av undervisningen ble gitt på samisk. Sámi allaskuvla bidro også med undervisning i samisk kultur. Råpporten Såmisk perspektiv i sykepleierutdånningen løfter frem hvordan dette bidro til at unge samiske studenter tok utdanningen på hjemstedet og fortsatte arbeidet i samisktalende områder (Bongo B. A. 2012) Studentoppgaver var en viktig kilde for diskusjoner om samiske omsorgsverdier, og hvordan man forholder seg til samisk væremåte. Studentene ga tilbakemelding på at de hadde fått en sykepleierutdanning med samisk profil, og de fleste tok arbeid i samiske områder etter endt utdanning. (Brattland 1999) Daværende Høgskolen i Finnmark gjennomførte også et desentralisert sykepleierstudium lokalisert til Lakselv i Porsanger kommune. Dette studiet ble også beskrevet som et studium med et samisk perspektiv. (Eriksen, L og Okstad, L Hammerfest 2008) Vinteren 2015/2016 ble det tatt et nytt initiativ til å finne midler til å opprette og gjennomføre et kull bachelor i sykepleie på samisk, lokalisert til Sámi allaskuvla i Kautokeino knyttet til opptak på desentralisert/-nettstøttet sykepleie styrt av UiT fra campus Hammerfest med studiestart i januar Våren 2016 ble det klart at fylkesmannen i Finnmark ville støtte prosjektet med kr per år, gitt samfinansiering med Sametinget. Sommeren 2016 søkte Sámi allaskuvla og UiT om midler fra Sametinget for å utvikle og starte opp et tilbud om Samisk sykepleierutdanning ved Sámi allaskuvla i samarbeid med Institutt for helse- og omsorgsfag, campus Hammerfest og Kautokeino kommune og Sámi allaskuvla. (REF; Nina Emaus og Mai-Britt Utsi ) Sametinget svarer at de ser på prosjektet som interessant og strategisk viktig. Likevel kan de bare bli med på å finansiere deler av et forprosjekt pålydende kr for perioden Dette betydde at man bare hadde finansiering for deler av planleggingsfasen-, og ikke til gjennomføringsfasen. På denne bakgrunnen trakk UiT seg fra det videre arbeid med prosjektet. 6

7 Instituttleder for Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) som ville være den direkte samarbeidspartneren ved UiT uttaler likevel: Både rektor og dekan (ved UiT) ser viktigheten og berettigelsen av prosjektet, og er støttende til at IHO går inn som samarbeidspartner slik at vi i fremtiden kan bli forespurt om å bidra (kjøpes inn). (Emaus, N; Mail til rektor Gunvor Guttorm ved Sámi allaskuvla ) På bakgrunn av tilbakemeldinger fra flere kommuner om behovet for sykepleiere med samisk språk og kulturkompetanse har Sámi allaskuvla videreført planene og søkt Sametinget og Kautokeino kommune om midler til en utredning om det kan være mulig i fremtiden å starte opp samisk sykepleierutdanning. I Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge , Mångfold og likeverd, presiseres viktigheten av et likeverdig tilbud av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Et likeverdig tilbud sikres gjennom tjenestene og organiseringen av disse både med tanke på tilgjengelighet og personellressurser. (Gaski M, Melhus M, Deraas T, Førde O. H 2011) I Såmetingets melding om høyere utdanning og forskning heter det i kapittelet om Helse som politikkområde blant annet: Kunnskap om samiske samfunnsforhold, samisk språk og kultur er nødvendig for å påvirke helsen til den samiske befolkning i positiv retning. Slik kunnskap er også en forutsetning for god kvalitet på tjenestene, og er nødvendig for ivaretakelse av pasientsikkerheten. Manglende kunnskap om samisk språk og kultur i helse- og omsorgstjenestene reduserer også samiske pasienters tilgjengelighet til tilbudene.. Den samiske befolkningen opplever et større kommunikasjonsproblem i møte med helse- og sosialtjenesten enn majoritetsbefolkningen. For at samer skal få en likeverdig helse- og sosialtjeneste må tjenesten ha kunnskap om og kompetanse i samisk språk og kultur på alle nivåer Flere av innspillene peker spesielt på behovet for sykepleiere med samisk språk- og kulturkompetanse. Sametingets eldreråd var særlig opptatt av dette fordi de mener at samiske eldre, og spesielt samiske demente, ikke får et likeverdig tilbud i dag. (Sametingets melding om høyere utdanning og forskning, side 31) I Norge vektlegges at befolkningen skal ha likeverdig helsetjenestetilbud. Likevel viser rapporter at tilbudene er mangelfulle innenfor samisk helse- og sosialtjeneste. Vi får etter hvert flere samiske eldre i tillegg til økt levealder. Tjenestetilbudet til den samiske befolkningen er utvidet gjennom etableringen av Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS), Samisk spesialistlegesenter, og planlegges ytterligere utvidet gjennom etableringen av Samisk helsepark i Karasjok. Dette vil øke behovet for flere samisktalende sykepleiere samtidig som flere av kommunene allerede melder 7

8 om utfordringer knyttet til å rekruttere sykepleiere med samisk språk og kulturkompetanse. Sametingets melding om høyere utdanning og forskning konkluderer med at man må Bidrå til at det opprettes en såmisk sykepleierutdånning (Ibid side 32) På bakgrunn av Samisk høgskoles/sámi allaskuvlas samtaler med Sametinget, lokalsamfunnene og lokalpolitikere er det blitt klart at det er et stort og økende behov for samisktalende sykepleiere. Lokalsamfunnene, lokalpolitikerne og Sametinget har forventninger om at institusjoner for høyere utdanning vil ivareta sitt samfunnsansvar og utdanne nok samisktalende sykepleiere. Med den bakgrunnsinformasjonen som Sámi allaskuvla satt med, tok høgskolen ansvaret for å sette i gang et forprosjekt som skulle utrede grunnlaget for å sette i gang samisk sykepleierutdanning. Pr. i dag inneholder ikke studieporteføljen til Sámi allaskuvla tilbud om sykepleierutdanning, og en slik utdanning er heller ikke tatt med i langtidsplanene. Høgskolen har derfor ikke fagpersonell som kan dekke undervisningsbehovet, og heller ikke ferdige programplaner for en slik utdanning. På den annen side står det å lese i Samisk høgskoles/sámi allaskuvlas strategiplan at det skal tilrettelegges for undervisning i forhold til samfunnets behov. (Samisk høgskoles hjemmeside) I St.meld.nr 47 ( ) Samhandlingsreformen er det skrevet et eget kapittel (kap. 11) om Særskilte utfordringer for den såmiske befolkning (St.meld.nr 47 ( )) Her fremheves det at Helse- og omsorgstjenesten i liten grad evner å hjelpe samisktalende som har vansker med å uttrykke seg på norsk. Det heter videre: Både stat, fylkeskommuner og kommuner med samisk befolkning har ansvar for at språkproblemer i forbindelse med tjenesteytelsene blir ivaretatt, slik at elementære brukerrettigheter kan innfris. (St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen side 117) I denne meldingen heter det også åt Kulturelle kommunikasjonsproblemer mellom helse- og omsorgspersonell og samer handler om at personell ikke kjenner til, eller forstår, samers bakgrunn, tenkemåte og væremåte". (ibid, side 118) Det heter videre; Manglende språk og kulturforståelse kan føre til at symptomer på sykdom blir feiltolket og behandlingsforløp og medisinering, eller mangel på sådan, kan få alvorlige konsekvenser En helsetjeneste med større grad av desentralisering av spesialisthelsetjenester, med tilbud også utenfor sykehusene og nærmere pasientene, vil være særskilt positivt for den samiske befolkning. I tillegg vil en slik organisering gi større grad av mulighet for stabilitet i samiskspråklige helsetilbud og til utvikling av samisk fagkompetanse. (ibid side 118) 8

9 Nytt lovverk (Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven) har også bestemmelser for å ivareta den samiske befolkning sine behov for tilpassede tjenester. Antallet samisktalende eldre har økt de siste årene, og flere forskningsrapporter beskriver behovet for samisktalende sykepleiere, særlig innen demensomsorgen (Blix B H, Hamran T, Normann H K 2013) og (Mehus G, Bongo B A 2012). Internåsjonål forskning vektlegger også begrepet culturål såfety viktigheten åv sykepleiernes språk- og kulturkompetanse. (Papps E, Ramdsen I 1996) og (Polaschek N R 1998) 2 Arbeidsgruppens sammensetning, mandat og arbeidsform Etter at det var bevilget midler til utredningsarbeidet har Sámi allaskuvla opprettet en arbeidsgruppe under ledelse av høgskolen med representanter fra både helsetjeneste og utdanningsinstitusjon. Avdeling for samfunnsvitenskap ved Sámi allaskuvla er prosjekteier, fører tilsyn med prosjektet og påser at det er progresjon i arbeidet. Prosjektleder er dekan Solveig Joks ved Avdeling for samfunnsfag. Oppnevning og sammensetning av arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har bestått av Arnfinn Andersen (leder), Berit Andersdatter Bongo, sykepleier June Brita Eira fra Kautokeino kommune og Knut Johnsen fra Karasjok/Finnmarksykehuset. Arnfinn Andersen er rådgiver ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet og har bred erfaring med oppbygging av studietilbud innenfor sykepleie og helsefag. Berit A Bongo er førsteamanuensis i sykepleie og tilknyttet sykepleierutdanningen ved UiT i Finnmark. Hun ledet studietilbudet daværende høgskolen i Finnmark hadde i Kautokeino fra 1995 til 2001 June Brita Eira er sykepleier i Kautokeino kommune, holder på med master i sykepleie med fordypning i distriktssykepleie og jobber for tiden som prosjektansvarlig i enhet for helse og omsorg. Tok sykepleierutdanningen i Kautokeino kull Knut Johnsen fra Karasjok er legespesialist i indremedisin ved Finnmarksykehuset og med arbeidssted Karasjok. Bakgrunnen for sammensetningen av arbeidsgruppen var et ønske om å involvere og samarbeide med helsetjenesten i de samiske områdene fra starten av, og å få med ulike interessepartnere i forprosjektet, for å styrke de faglige argumentasjonene. Sámi allaskuvla ønsket også å få kompetanse fra UiT, Norges arktiske universitet som har lang erfaring med forskning og utdanning. De vektla at en bred involvering av interessepartnere ville gi et godt grunnlag for å kunne si hvor vidt det er mulig å starte opp en samisk sykepleierutdanning ved Sámi allaskuvla. Arbeidsgruppen ble etablert og startet sitt arbeid i januar

10 Mandat Målet med forprosjektet er å undersøke Samisk høgskoles/sámi allaskuvlas faglige, økonomiske og infrastrukturelle grunnlag for å kunne tilby samisk sykepleierutdanning. Følgende punkter er konkretisert i mandatet til gruppen: Undersøke studentgrunnlag for oppstart av utdanningen Undersøke hvordan eksisterende fagkunnskap i helsetjenesten kan disponeres ved en eventuell oppstart av sykepleierutdanning. Vurdere i hvilken form studiet skal tilbys på, heltidsstudium, deltidsstudium, fjernundervisning? Vurdere campus som bør være i miljøet for å sikre et godt faglig miljø og en god infrastruktur, herunder behov for lokaler. Søke etter samarbeidspartnere som støtter opp om en igangsetting av sykepleierutdanning Foreslå finansieringen av utdanningen Arbeidsgruppens arbeidsform. Arbeidsgruppen har hatt 8 møter. Arnfinn og Berit har deltatt på alle møtene, mens June Brita Eira har deltatt på seks av møtene og Knut Johnsen to møter May-Britt Hætta var først oppnevnt som medlem fra Kautokeino kommune og hun deltok på det første konstituerende møtet, men ble erstattet av sykepleier June Brita Eira. Gruppen hadde tidlig et møte med ledelsen av Sámi allaskuvla og Kautokeino kommune for å avklare sentrale spørsmål og forankre arbeidet. Gruppa har senere hatt et oppfølgingsmøte med ledelsen av høgskolen. Arbeidsgruppen har også hatt møter med kommunene Karasjok, Tana, Porsanger og Nesseby for å informere om arbeidet og forankre dette i disse kommunene spesielt. Her har det deltatt representanter fra aktuelle samarbeidspartnere som SANKS, Samisk videregående skole, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkning i Finnmark. Arbeidsgruppen har dessuten hatt åpne møter med mulige søkere i Kautokeino og Karasjok. På møtet i Kautokeino møtte ca 40 personer. På møtet i Karasjok møtte 10 mulige søkere til utdanningen. Kommentar om og flere ikke kunne bortreist. June Brita Eira gikk offensivt ut med reklame og informasjon i forkant av møtet i Kautokeino, både på sosiale medier og i form av plakater på offentlige steder. Hun vet av erfaring at det er veldig mange som venter på at denne utdanningen skal starte opp i Kautokeino. Hun opplever nesten ukentlig at det er noen som spør henne om når utdanningen kommer i gang. Rapportens oppbygging Sámi allaskuvla er presentert kort i kapittel 3. I kapittel 4 har vi beskrevet sykepleiermangelen nærmere og hvilke rammer som styrer sykepleierutdanningen. Arbeidsgruppens tilrådninger i henhold til mandatet er beskrevet i kapittel 6. Et sammendrag av arbeidsgruppens tilrådninger er presentert i sammendraget innledningsvis i rapporten. 10

11 3 Sámi allaskuvla Sámi allaskuvla ble etablert i 1989 i Kautokeino for å styrke samisk kompetanse, og er i dag både studie og forskningsinstitusjon med vel 120 studenter og i overkant av 100 tilsatte. Høgskolen er en av 12 statlige høgskoler i Norge, og er en høyere utdannings- og forskningsinstitusjon som skal dekke det samiske samfunnets behov. Skolens hovedspråk er nord-samisk både i undervisningen, administrasjonen og blant de ansatte og studentene. Samisk utdanning og forskning danner høgskolens særegne faglige profil og høgskolen har et nordisk-samisk og internasjonalt perspektiv med bl.a. studenter fra alle land i Sápmi: Norge, Finland, Sverige og Russland. Det undervises og forskes i fagdisipliner som journalistikk, lærerutdanning, samisk språk, reindrift, duodji/dáidda, joik, samisk fortellertradisjon og urfolkskunnskap. Fagene er basert på samisk kultur og tradisjonskunnskap. Sámi allaskuvla har til sammen ca. 40 studietilbud, men høgskolen gir ikke alle tilbudene samtidig. Hvert år gis om lag halvparten av studietilbudene. (Samisk høgskoles hjemmeside) Sámi allaskuvla tilbyr også videreutdanning for folk i arbeidslivet, bedrifter og hele samfunnet. I 2005 ble Nordisk Samisk Institutt samorganisert med Sámi allaskuvla og ble i juli 2009 samlokalisert da Samisk vitenskapsbygg, Diehtosiida, stod ferdig i Kautokeino. Det er etablert en egen studentskipnad Student-samskipnaden i Indre Finnmark som skal tilby studentene ved Sámi allaskuvla et eget velferdstilbud innenfor bolig, barnehage og kantine. Pr. i dag inneholder ikke studieporteføljen til Sámi allaskuvla tilbud om helsefagstudier, og sykepleierutdanning har ikke vært med i planene som eget studium ved Sámi allaskuvla så langt i langtidsplanene. Sámi allaskuvla har derfor ikke fagpersonell som kan undervise, og heller ikke ferdige programplaner for en slik utdanning. På den annen side står det å lese i Sámi allaskuvla sin strategiplan at det skal tilrettelegges for undervisning i forhold til samfunnets behov. 11

12 4 Stor og økende sykepleiermangel Både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten har sykepleiermangelen økt de siste årene. I NAVs bedriftsundersøkelser for de tre nordligste fylkene våren 2017 summerte mangelen på sykepleiere seg til 700 stillinger. Nasjonalt mangler det 3600 sykepleiere ifølge disse undersøkelsene. (Arbeidsog velferdsdirektoratet side 21) Helse Nord har sammen med KS Nord-Norge tatt initiativ og fått kartlagt kompetanseutfordringer og utarbeidet en strategi for kompetanseutvikling etter behov som følger av Samhandlingsreformen. Her fremgår det at en venter at underskuddet på sykepleiere i landsdelen vil øke i årene fremover, og at kommunene lengst fra byene som har sykepleierutdanning frykter at underskudd på sykepleiere først vil gjøre seg gjeldende hos dem. Strategier som foreslås for å møte disse utfordringene er å styrke de desentraliserte studietilbudene og at årsakene til frafall utredes og tiltak iverksettes slik at utdanningskapasiteten kan opprettholdes. (Helse Nord RHF 2012). Det er foretatt framskrivinger av fremtidige kompetansebehov for ulike helsepersonellgrupper, og her heter det når det gjelder sykepleiere: Etterspørselsveksten for sykepleiere er antatt å være høy gjennom framskrivingsperioden.. Dette skyldes i første rekke at sykepleierne er sysselsatt i aktivitetsområder hvor den eldre delen av befolkningen utgjør den største andelen av brukere. (Roksvaag og Texmon 2012) Rapporten om Sykepleiere utdannet i Nord Norge (Gaski, Abelsen og Lie 2016) understreker at for å dekke etterspørselen etter kompetent sykepleierarbeidskraft i Nord-Norge, må utdanningskapasiteten være stor nok. Slik situasjonen nå er med økende etterspørsel peker de videre på at det er ønskelig med en betydelig overkapasitet ved utdanningsinstitusjonene i nord. For å møte behovene i både spesialist og primærhelsetjenesten og i alle deler av landsdelen peker de på at det ikke er likegyldig hvor utdanningene er lokalisert og hvor stor utdanningskapasiteten på de ulike utdanningsstedene er. Tall fra Samordna opptak viser at ca. 80 % av de fra Indre-Finnmark som velger å studere sykepleie studerer i Nord-Norge. Bare ca. 20 % studerer i Sør-Norge. Tilsvarende tall for Øst-Finnmark viser at 2/3 velger å studere sykepleie i Nord- Norge og 1/3 studerer i Sør-Norge (Ibid, side 53) I rapporten om Sykepleiere fra Nord-Norge fremkommer det at 66 % av sykepleierne utdannet i perioden med oppvekststed Indre Finnmark har studert i Hammerfest (inkludert desentraliserte utdanninger i Finnmark) 30 % i Tromsø, og til sammen fem prosent i Harstad, Narvik og Bodø Tilsvarende tall for sykepleiere med oppvekststed Øst-Finnmark er at 60 % har studert i Hammerfest (inkludert desentraliserte utdanninger i Finnmark) 26 % i Tromsø, seks prosent i Bodø, fem i Harstad og to prosent i Narvik. (Ibid, side 53/54). Det er altså en betydelig mangel på sykepleiere i landet og i landsdelen generelt. Det er også en spesiell mangel på sykepleiere som snakker samisk språk. Det 12

13 ventes at underskuddet på sykepleiere i landsdelen vil øke i årene fremover, og at kommunene lengst fra byene som har sykepleierutdanning vil merke dette mest. Studien om hvor sykepleierne studerer bekrefter den regionale effekten av desentralisert utdanning i form av høy grad av lokal rekruttering til lokalt arbeidsmarked. Rapporten argumenterer for at dersom en skal vurdere regionale endringer i utdanningskapasiteten i nord, er det disse tilbudene som bør styrkes. (Ibid side 1 og 5) 5 Om sykepleierutdanning I Nord-Norge er det sykepleierutdanning ved begge universitetene (UiT norges arktiske universitet og Nord universitet. Departementene har fastsatt et krav om kandidatproduksjon på 261 samlet fra UiT Norges arktiske universitet som inkluderer sykepleierutdanningene i Hammerfest, Tromsø, Harstad og Narvik. For Nord universitet som inkluderer sykepleierutdanningene i Bodø, Mo i Rana, Namsos og Levanger er tilsvarende kandidattall fastsatt til 328. Samlet utgjør dette 17 % av utdanningskapasiteten av sykepleiere i Norge. Hva regulerer sykepleierutdanningen Norsk sykepleierutdanning er regulert av en egen Råmmeplån fåstsått åv Kunnskapsdepartementet. Sist gjeldende rammeplan er fastsatt av departementet 25. Januar Råmmeplånen er hjemlet i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2, og angir mål og formål for utdanningene, viser utdanningenes omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger. Rammeplanen er forpliktende for institusjonene, de tilsatte, studentene og representantene for praksisopplæringen og skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av institusjon. Rammeplanene for helsefagutdanningene forenkler også helse- myndighetenes arbeid med å autorisere helsepersonell. Med utgangspunkt i rammeplanene utarbeider institusjonene fagplaner som viser hvordan de organiserer og tilrettelegger studieprogrammene innenfor de grenser rammeplanen fastsetter. Utdanningene skal også oppfylle krav som stilles i aktuelle lover for yrkesutøvelse, spesielle direktiver fra EU og internasjonale konvensjoner. Det er også fastsatt egne forskrifter til Rammeplan for sykepleierutdanningen som beskriver rammene for studiet og kravene til praksisstudier nærmere. Her fremgår det at Praksisstudiene skal utgjøre totalt 90 studiepoeng og omfatte følgende områder: 13

14 1: Spesialisthelsetjenesten innen medisin 2: Spesialisthelsetjenesten innen kirurgi 3: Psykisk helsearbeid og psykiatri 4: Eldreomsorg og geriatri 5: Hjemmesykepleie 6: Ferdighetstrening, forberedelser til og refleksjon over praksisstudier Personer som ønsker å jobbe som sykepleier i Norge må også søke om offentlig autorisasjon. Dette er fastsatt i Lov om helsepersonell m.v. fastsatt av Helse og omsorgsdepartementet. Sámi allaskuvla har akkreditering som vitenskapelig høgskole og har anledning til å opprette nye studier på bachelornivå som i dette tilfelle må man også oppfylle kvålitetskrav for de enkelte studieprogram med hensyn til fagmiljøets sammensetning, størrelse og kompetanse. Dette må være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. (Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av ) Kunnskapsdepartementet sendte i vår ut et nytt forslag til forskrift om felles rammeplan for de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på høring. I tillegg sendte de ut forslag til nytt styringssystem for disse utdanningene på høring. Målet med forskriften og nytt styringssystem er å sikre at sektormyndighetene, utdanningene og tjenestene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Departementet ønsker å erstatte de nåværende rammeplanene med en felles forskrift for alle de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høyskolenivå. Det nye foreslåtte styringssystemet skal sikre nødvendige kompetansekrav og gir dermed grunnlag for avvikling av dagens ordning med særskilte rammeplaner for helse- og sosialfagutdanningene. En ny felles forskrift mener arbeidsgruppen vil myke opp rammene for sykepleierutdanningen noe, og gi nye muligheter for å tilpasse fagplan til samiske forhold. (Kunnskapsdepartementet 2017) 14

15 6 Arbeidsgruppens tilrådninger Med bakgrunn i den store og økende sykepleiermangelen generelt, og av samiske sykepleiere spesielt, mener arbeidsgruppen det haster med å komme i gang med en egen samisk sykepleierutdanning. I dette kapittelet vil arbeidsgruppen beskrive nærmere sine tilrådninger basert på gruppens mandat. Studentgrunnlag Arbeidsgruppen har forsøkt å kartlegge interessen for en slik samisk sykepleierutdanning. På de informasjonsmøtene vi har hatt i kommunene; Kautokeino, og Karasjok har det vært en stor interesse. På møtet i Kautokeino møtte det nærmere 40 personer. På møtet i Karasjok møtte 10 personer, men her ble det opplyst at flere interesserte ikke hadde muligheter til å møte på dette møtet som ble holdt 18. Mai (mellom to fridager). I møte med enkelte søkere fikk en klart inntrykk at mange av de interesserte var til dels godt kvalifiserte søkere. Arbeidsgruppen har også innhentet søkertall for søkere fra de fem kommunene i Finnmark som inngår i det samiskspråklige forvaltningsområdet (kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby). Dette gjelder søkere til fulltidsstudiet ved sykepleierutdanningen UiT, Hammerfest for årene 2015, 2016 og 2017 samt til nettstøttet sykepleierutdanning ved UiT Hammerfest for årene 2014 og Tallene viser at søkningen varierer fra år til år, men det har vært søkning til sykepleierstudiet hvert år fra alle fem kommunene. For fulltidsstudiet varierte tallene slik: Kautokeino Karasjok Porsanger Tana Nesseby For nettstøttet sykepleierutdanning var søkertallene slik: Kautokeino 8 5 Karasjok 2 11 Porsanger 2 2 Tana 3 2 Nesseby 5 1 Arbeidsgruppen er innforstått med at man ikke kan konkludere med at dette er søkere som alle ville valgt en samisk sykepleierutdanning. I møter med søkere og ledere i de fem kommunene som inngår i det samiskspråklige forvaltningsområdet fremkommer det klare ønsker og forventninger om en slik utdanning. Arbeidsgruppen vil dessuten fremheve at studiet også skal forsyne større deler av fylket og spesialisthelsetjenesten med samiske sykepleiere. Arbeidsgruppen 15

16 er derfor overbevist at når dette studiet kommer på plass og får en forankring i regionen vil søkningen være god og stabil over tid. Arbeidsgruppen har drøftet hva som kan være et optimalt antall studieplasser. Basert på at man ønsker en langsiktig drift med forutsigbarhet og som er bærekraftig vil en tilrå at man starter noe forsiktig. Dette vil også skjerpe konkurransen om studieplassene og kvaliteten på studentene blir best mulig. På den andre siden er det også viktig å sikre et solid fag- og studiemiljø. Interessen for studiet vurderes som stort, og når dette blir et tilbud med forutsigbarhet om nye opptak av studenter mener arbeidsgruppen søkningen vil øke. Arbeidsgruppen mener det er studentgrunnlag for opptak av studenter primært hvert år. Det viktigste er imidlertid at dette blir et permanent tilbud som er forutsigbart, og som har opptak minimum hvert annet år. Etter ett eller to kull med fulltidsstudenter bør det også vurderes opptak til deltidsstudium for å fange opp den søkergruppen som har dette som sitt primære alternativ. Arbeidsgruppen har også vurdert mulighetene til å ta opp studenter fra samiske områder i Nord-Sverige, Nord-Finland og evt. Nord/Vest Russland. Samisk høgskole har rekruttert søkere til andre av sine studier fra disse landene. Arbeidsgruppen mener opptak av utenlandske søkere fra disse områdene er interessant og absolutt en mulighet også til en samisk sykepleierutdanning. Gruppen peker imidlertid på at det er krav om at helsepersonell i Norge må beherske norsk. Dette vil også gjelde sykepleierstudenter i praksis. Dette vil kunne gi noen utfordringer mht studenter fra Nord-Finland og Nord/Vest Russland. Se nærmere omtale under avsnittet om undervisningsspråk. Arbeidsgruppen mener det på denne bakgrunn bør starte et arbeid fra oppstart av studiet for å kartlegge mulighetene for at studentene fra de andre landene i Sápmi også skal kunne gjennomføre deler av studiet (praksisstudiene) i sine hjemland. Så snart det er avklart oppstart av studiet bør en utarbeide en plan for markedsføring av studiet med tanke på å rekruttere studenter både fra Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Det er viktig å få konkurranse om studieplassene med tanke på å opprettholde et godt studentfaglig miljø. Arbeidsgruppen tilrår at: Samisk sykepleierutdanning dimensjoneres med studieplasser fra starten, og med en plan om opptak av studenter primært hvert år, sekundært hvert andre år. Så snart det er avklart oppstart av studiet bør en; utarbeide en plan for markedsføring av studiet med tanke på å rekruttere studenter både fra Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland og starte kartlegging av mulighetene for at studentene fra de andre landene i Sápmi også skal kunne gjennomføre deler av studiet (praksisstudiene) i sine hjemland 16

17 Undervisningsspråk og opptakskrav Arbeidsgruppen har drøftet undervisningsspråk og opptakskrav til en samisk sykepleierutdanning. Tilgangen på samiskspråklige faglærere er begrenset og praksis i spesialisthelsetjenesten vil ikke kunne skje uten bruk av norsk språk. Samisk som eneste undervisningsspråk vil slik arbeidsgruppen ser det ikke være mulig. Arbeidsgruppen vil derfor ikke tilrå at man krever at samisk er eneste undervisningsspråk fra starten. Gruppen mener likevel det er mulig å ta opp søkere fra Nord-Finland som ikke behersker norsk ved hjelp av tolketjeneste i undervisningen, og dersom en kan finne praksissteder der de kan praktisere på sitt språk. Dette vil også betinge at man utreder hvordan fagplan evt må tilpasses slik at disse studentene oppfyller kravene til autorisasjon som sykepleier i Finland. Arbeidsgruppen anbefaler altså at man de første årene har både samisk og norsk som undervisningsspråk. Det bør presiseres også at noe undervisning kan forekomme på engelsk. Dette betyr at det ved opptak må stilles krav om samisk språkkompetanse. Arbeidsgruppen har vurdert om dette skal være nord-samisk eller om man også kan akseptere kompetanse i andre samiske språk. Sámi allaskuvla har definert nord-samisk som sitt språk og arbeidsgruppen tilrår derfor at språkkravet avgrenses til Nord-samisk. For å kunne arbeide som helsepersonell (sykepleier) i Norge er det et krav om at man behersker norsk språk. Dette betyr at studentene, for å kunne gjennomføre praksisstudier utenfor det samiskspråklige forvaltningsområdet i Norge, må beherske norsk. Statens helsetilsyn anser at kravet om å beherske norsk språk er vesentlig for at helsepersonell og virksomheter skal oppfylle kravet om forsvarlig virksomhet jf. Helsepersonelloven 4, Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 og Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. Det er arbeidsgiver som ved ansettelse av personellet har en plikt til å forvisse seg om at språkferdighetene er på et nivå som sikrer at tjenestene blir forsvarlige for pasientene. Statens helsetilsyn viser her til sin strenge praksis i behandling av søknader om dispensasjon fra språkkravet i forskrift om pasientjournal av 21. desember Denne forskriften inneholder klare krav til hvilket språk som kan benyttes. Det følger av forskriften at pasientjournalen som hovedregel skal skrives på norsk, men at dansk og svensk kan benyttes i den utstrekning det er forsvarlig. Statens helsetilsyn innvilger sjelden dispensasjon fra språkkravet i pasientjournaler. (Statens helsetilsyn 2016) Arbeidsgruppen mener at søkere fra Nord Sverige vil oppfylle disse kravene, mens søkere fra Nord-Finland må dokumentere kunnskaper i norsk eller svensk for å kunne bli tatt opp til studiet. Arbeidsgruppen har også drøftet opptaksområde for studiet og om det kan være aktuelt med geografisk avgrensning eller kvotering. Ved UiT har man en slik geografisk kvotering til flere av helsefagstudiene, herunder også sykepleierutdanningen. Her er 80 % av studieplassene reservert for søkere med nordnorsk tilknytning. Dette er definert nærmere slik: 17

18 Søkere som ikke har bodd i Nord-Norge de ti siste årene må ha nordnorsk tilknytning på minst tre av fem mulige måter: 1. Søker har bodd minst ti år i Nord-Norge. 2. Søker har eksamen fra grunnskole, eventuelt folkeskole eller realskole, i Nord-Norge. 3. Søker har fullført videregående skole i Nord-Norge. 4. Minst en av foreldrene bor i Nord-Norge og har bodd der de siste ti årene. 5. Mors bosted i Nord-Norge da søkeren ble født. (Opptaksreglement for UiT Norges arktiske universitet) Når man stiller språkkrav i samisk mener en samlet arbeidsgruppe at det ikke er behov for en slik geografisk kvote ved opptak til samisk sykepleierutdanning. Arbeidsgruppen tilrår at: Undervisningsspråket fra starten er både nord-samisk og norsk. For å kunne gjennomføre praksisstudier utenfor det samiskspråklige forvaltningsområdet i Norge må studentene beherske norsk. Søkere fra Nord-Finland må dokumentere kunnskaper i norsk eller svensk for å kunne bli tatt opp til studiet. Spørsmålet om utdanningsspråk bør utredes nærmere. I tillegg til kravet om generell studiekompetanse eller realkompetanse, må det ved opptak til studiet stilles krav om nord-samisk språk-kompetanse. Følgende opptakskrav gjøres gjeldende: 1. Generell studiekompetanse eller realkompetanse og kompetanse i samisk språk 2. Kompetanse i samisk språk kan dokumenteres med: Samisk avlagt som 1. Eller 2. Språk på videregående skole i Norge. Vitnemål fra grunnskole der samisk er dokumentert som første- eller andrespråk. Morsmålseksamen eller lengre fremmedspråks-eksamen på gymnas i Finland Samisk som modersmål (200 poeng) eller moderna språk ( poeng) på gymnas i Sverige eller tilsvarende kompetanse etter gjeldende regler. Samiskkravet også kan oppfylles med Nordsamisk semesteremne 30 studiepoeng eller tilsvarende utdanning eller Bestått språktest som arrangeres av Sámi allaskuvla. Dersom det er usikkert hvilket kompetansenivå søkeren har, så fremmes søknaden for faglig vurdering og behandles på grunnlag av dette. Realkompetansevurdering av samiske språkkunnskaper i forhold til språkkravet i samisk fra videregående opplæring. Når man stiller språkkrav i samisk mener en samlet arbeidsgruppe at det ikke er behov for en geografisk kvote ved opptak til samisk sykepleierutdanning. 18

19 Fagkompetanse Arbeidsgruppen har forsøkt å kartlegge fagpersoner som kunne være aktuelle i oppbygging av et slikt studietilbud. Gruppen har hatt begrenset tid og muligheter til å innhente slike opplysninger. Det finnes ikke noe register som gir oversikt over sykepleiere som har tatt doktorgrad og som har samisk kulturbakgrunn og snakker samisk språk. Arbeidsgruppen har derfor måtte stole på egne kunnskaper. Gruppen kjenner ikke til at det finnes sykepleiere med samisk språk og kulturbakgrunn med toppstilling (professor eller dosent) i sykepleie i Norge som kunne rekrutteres. Arbeidsgruppen kjenner imidlertid til at det ved UiT er minst tre sykepleiere ansatt i undervisningsstillinger tilknyttet sykepleierutdanningen med doktorgrad og med samisk kulturbakgrunn. To av disse snakker nord-samisk. Det er flere sykepleiere med samisk kulturbakgrunn og nord-samisk språk som har eller holder på med en mastergrad i sykepleie/- helsefag. Flere av disse vil kunne være aktuelle for å inngå i et fagmiljø for en samisk sykepleierutdanning. Det finnes også flere sykepleiere i regionen med spesialkompetanse og med samisk helse- og kulturkompetanse som vil kunne undervise og inngå som praksisveiledere i studiet. Arbeidsgruppen har også kartlagt at det er tilgang på andre fagpersoner med medisinskfaglig og helsevitenskapelig fagbakgrunn og med samisk språk- og kulturbakgrunn som kan har undervise i sykepleierstudiet. Dette er både leger, psykologer, fysio-, og ergoterapeuter, farmasøyter, jordmødre og helsesøstre. I tillegg er det ved Sámi allaskuvla tilgang på fagpersoner som kan undervise i samfunnsvitenskapelige fag. For å styrke fagmiljøet og sikre en solid forankring i de kommunene og de helseinstitusjonene hvor studentene skal ha sin praksis, vil arbeidsgruppen sterkt anbefale at man tilsetter sykepleiere med samisk kulturbakgrunn og språkkompetanse i det man benevner som kombinerte stillinger. Dette er sykepleiere ansatt i helsetjenesten som får % stilling knyttet til sykepleierstudiet for å følge opp studentene, veilede i praksis og til eksamener. Arbeidsgruppen mener dette vil styrke relasjonen mellom fagmiljøet ved Sámi allaskuvla og de aktuelle kommunene/institusjonene, men også være en betydelig styrking av fagmiljøet samlet for en samisk sykepleier-utdanning. Arbeidsgruppen mener dimensjoneringen av disse kombinerte stillingene må tilpasses opptaket av studenter og hvor de har sin praksis. Dersom det er studenter også utenfor Finnmark vil en kunne engasjere slike kombinerte stillinger der studentene holder til. Arbeidsgruppen vil anta at det er behov for to slike kombinerte stillinger i Kautokeino som er hovedbase for studiet og i Karasjok der en både har kommune- og spesialist-helsetjeneste. Dette får en komme tilbake til når en ser volumet på opptak og hvor studentene kommer fra. Sykepleierutdanningen kjennetegnes ved at 50 % av studiet er praksisstudier. Det er fastsatt egne forskrifter som beskriver hvordan praksisstudiene skal gjennomføres. Praksis skal gjennomføres både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det er gjennomført møter med de fem kommunene i Finnmark som inngår i det samiskspråklige forvaltningsområde for å orientere om studiet og forankre planene i alle fem kommuner. Samtlige kommuner hilser planene velkommen og er klar på at de vil inngå et samarbeid med Samisk 19

20 høgskole om etablering av en samisk sykepleierutdanning. De vil alle stille praksisplasser tilgjengelig for studentene. Så langt arbeidsgruppen har klart å kartlegge fyller alle de fem nevnte kommunene kravet til å kunne ha studenter i praksis. Arbeidsgruppen anbefaler at det innledes forhandlinger med tanke på å formalisere samarbeidet om praksis med de fem kommunene og med Finnmarkssykehuset. Sentrale praksisarenaer i spesialisthelsetjenesten er først og fremst de to sykehusene i Finnmark, men også UNN kan være aktuell å innlede samarbeidsrelasjoner med. I tillegg er SANKS, Samisk helsepark og sykestuene i Finnmark sentrale praksisarenaer. Som må utredes nærmere. Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) er en del av Finnmarksykehuset HF med et nasjonalt ansvar for å bidra til utviklingen av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern og rus for den samiske befolkningen i hele Norge og psykiatriske funksjoner for alle i Midt-Finnmark. Finnmarksykehuset har vedtatt å føre opp et bygg for somatisk virksomhet, voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP) og akutt-psykiatrisk team (APAT) i Samisk helsepark lokalisert til SANKS i Karasjok. Dette bygget skal også inneholde legespesialistsenteret en poliklinikk underlagt Klinikk Hammerfest. Tilbudet omfatter enkelte faste spesialiteter og noen ambulante tjenester primært for samiske pasienter fra de fem kommunene som inngår i samiskspråklig forvaltningsområde. Tilbudet er også åpent for andre som ønsker behandling her. Samhandlingsreformen, St. Meld. Nr 47 ( ) har satt økt fokus på vekslingsfeltet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og medført fornyet interesse for eksisterende intermediærløsninger, som blant annet sykestuer. Styrking av sykestuene i Finnmark har blitt opprettholdt grunnet store geografiske avstander og utfordrende klimatiske og kommunikasjonsmessige forhold. Sykestuene i Finnmark fyller funksjoner i gråsonen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og ivaretar oppgaver innenfor akuttbehandling, observasjon og vurdering, behandling, rehabilitering, samt pleie og omsorg i livets siste fase. 16 av Finnmarks 19 kommuner har sykestueplasser, i alt 40 senger. Alle fem kommuner som inngår i det samiskspråklige forvaltningsområdet har slike sykestuesenger i alt 12 senger 1. I dette arbeidet vil en kunne trekke veksler på det avtaleverket som er bygget opp ved UiT rettet både mot Finnmarksykehuset og mot kommunehelsetjenesten. For å styrke arbeidet med å bygge opp en egen kompetanse innenfor samisk sykepleie er det avgjørende viktig å få på plass en stipendiatstilling (rekrutteringsstilling) som kan fordype seg i tema; samisk sykepleie/samisk sykepleierutdanning, som knyttes til Samisk høgskole og inngår i fagmiljøet for utdanningen 1 Sykestuesengene i Finnmark fordeler seg slik på kommunene; Alta(9), Vadsø(6), Karasjok(4), Kautokeino(3), Nordkapp(3), Båtsfjord(2), Porsanger(2), Tana(2), Vardø(2), Berlevåg(1), Gamvik(1), Hasvik(1), Lebesby(1), Loppa(1), Måsøy(1) og Nesseby(1) 20

21 Arbeidsgruppen tilrår at: Det tilsettes en sykepleier med fortrinnsvis førstestillingskompetanse (førsteamanuensis eller førstelektor) som koordinator/studieleder/- programstyreleder med arbeidssted Sámi allaskuvla, som kan ha det overordnede faglige ansvaret for studiet. Andre fagpersoner med relevant fagbakgrunn (medisinskfaglig, helsefaglig og samfunnsfaglig) og samisk språk- og kulturbakgrunn som kan undervise i sykepleierstudiet engasjeres i studiet i kombinerte stillinger eller som timelærer. Dette er fagpersonell både ved UiT og i helsetjenesten i Troms og Finnmark. For å styrke fagmiljøet og sikre en solid forankring i de kommunene og de helseinstitusjonene hvor studentene skal ha sin praksis, vil arbeidsgruppen sterkt anbefale at man tilsetter sykepleiere med samisk kulturbakgrunn og språkkompetanse i det man benevner som kombinerte stillinger. Det innledes forhandlinger med tanke på å formalisere samarbeidet om praksis med de fem kommunene som inngår i det samiskspråklige forvaltningsområdet i Finnmark og med Finnmarkssykehuset. For å styrke arbeidet med å bygge opp en egen kompetanse innenfor samisk sykepleie er det avgjørende viktig å få på plass en stipendiatstilling (rekrutteringsstilling) som kan fordype seg i tema; samisk sykepleie/samisk sykepleierutdanning, som knyttes til Samisk høgskole og inngår i fagmiljøet for utdanningen Studieorganisering Arbeidsgruppen har drøftet ulike studieformer for en samisk sykepleierutdanning. Gruppen har vurdert i hvilken form studiet bør tilbys på, heltid/deltidsstudium, nettstøttet undervisning og fjernundervisning. På de informasjonsmøtene vi har hatt, og ut fra analyser av søkere til sykepleierutdanningen generelt er det et klart flertall av søkerne som er i aldersgruppen år. Disse søkerne har klare ønsker om å kunne gjennomføre sykepleierutdanningen på fulltid. Arbeidsgruppen er imidlertid også oppmerksom på at det er noen søkere som har ventet på et slikt tilbud, og som ikke har kunnet dra til studiesteder borte for å gjennomføre et fulltidsstudium. Dette er gjerne søkere som allerede jobber i helsetjenesten eller som har andre forpliktelser (omsorgsarbeid, arbeid osv.) som gjør det vanskelig å ta studiet på heltid. De fremmer ønsker om at studiet kan tilbys på deltid og være mer fleksibelt. Som et minimum ber de om at teoriundervisningen som skal skje på Sámi allaskuvla blir organisert i bolker (altså gjøres samlingsbasert). Arbeidsgruppen vil tilrå at studiet primært tilrettelegges som et heltidsstudium og i størst mulig grad tilpasses den primære søkergruppen som er unge søkere 21