17/79 17/3103 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /80 17/2858 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 10:00 Orientering fra Midt-Kraft v/haugerud klokka 10. Det blir servert lunsj. Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/79 17/3103 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /80 17/2858 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN /81 17/714 BUDSJETTJUSTERING I /82 16/1314 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 17/83 17/3165 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM OG FOR NOREFJELL /84 17/3165 SLUTTRAPPORT «HELHETLIG STRATEGI FOR NOREFJELL» 17/85 17/2595 KOMMUNALE VIGSLER - INNGÅELSE AV EKTESKAP 17/86 17/2673 SALGSBEVILLING PRESTFOSS DAGLIGVARE - ENDRING

2 17/87 17/3057 SIGDAL KOMMUNES VIRKEMIDLER I BOLIGUTVIKLING 17/88 16/1245 NYE LOKALER, PRESTFOSS LEGESENTER 17/89 16/1087 GNR 143 BNR 4, 7 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER 17/90 16/1266 STI FOSSELANDET 17/91 16/2699 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE /92 17/1577 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2017, KAP. 3, 4 OG 5 - OPPSUMMERING 17/93 17/2347 PRIMÆRNÆRINGSFOND JORDBRUK 17/94 17/2469 FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL/ SØKNAD OM STØTTE TIL LØYPEKJØRING 17/95 17/2469 FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL/ SØKNAD OM STØTTE TIL UTSIKTSRYDDING 17/96 17/124 MELDINGER FORMANNSKAPET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman(sign) Ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 79/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 12001/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/79 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra godkjennes. Saken avgjøres av Formannskapet Vedlegg MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 80/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11037/17 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/20 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/24 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/47 Eldrerådet EL-17/20 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/90 Ungdomsrådet UR-17/15 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/22 Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-17/80 Kommunestyret KS-/ BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2018 gjelder høyeste tillatte satser. 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2018 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). a. Kommunestyret vedtar at skattesatsen for verk og bruk settes til 4 promille av skattetaksten. For øvrige eiendommer i kommunen skal skattesatsen utgjøre 2 promille av de respektive skattetakster for 2018, jfr. Eiendomsskatteloven b. Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret , KS-66/16. c. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, med kr ,- pr. enhet. Jfr. 11 i Eiendomsskatteloven. d. Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16. e. Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. SIDE: 4

5 Sak 80/17 4 Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedlegget Gebyrer, satser og egenandeler Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene. 6 Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2018 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 8 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån på kr i tråd med vedtatt investeringsplan for 2018 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument pkt ) 9 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 10 Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet: IKS: Styrking med 0,2 årsverk. 11 Følgende stillingsendringer vedtas på Oppvekst og kultur sektoren: Skolene: Styrking med 0,46 årsverk. 12 Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren: Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,3 årsverk renholdstilling Hjemmetjenesten: Reduksjon av 0,5 årsverk hjemmehjelp. Dagsenter Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,2 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning 0,67 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,63 årsverk. Pleie og omsorg: Reduksjon av 0,2 årsverk merkantil. Prestfoss legesenter: Økning 0,1 årsverk helsesekretær. Psykisk helse og rustjenesten: øke egenandel boveileder med kr ,- tilsvarende 0,3 årsverk. Flyktningtjenesten: Styrking med 0,4 årsverk. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Handlingsplan og økonomiplan Gebyrer, satser og egenandeler 2018 Bundne driftsfond 2018 Drifts- og investeringsprosjekter Sigdal Energi budsjett 2018 SIDE: 5

6 Sak 80/17 Saksutredning Konklusjon: Rådmannen legger frem et budsjett i balanse, gitt effekten av innført eiendomsskatt i Disse inntektene dekker opp for annet inntektstap Sigdal kommune har hatt senere år, og sikrer fortsatt opprettholdelse av tjenestenivået innenfor kommunens sektorer. Målet er å levere best mulige tjenester innenfor de rammene som kommunen til har til disposisjon. Rådmannen foreslår redusering av etterslep på vedlikehold, tiltak i bygg og anlegg. Bakgrunn for vedtakene som fattes, og størrelse på rammer og prioriteringer i investeringer og tiltak ligger beskrevet i hoveddokumentet. Bakgrunn og vurdering: Sigdal kommune har nok et år med reell nedgang i inntekter fra skatt og rammetilskudd gjennom regjeringens forslag til budsjett. Endringer i behov/oppgaver overstiger veksten i frie inntekter eksklusive eiendomsskatt. Føringer fra politisk ledelse har vært å opprettholde tjenestetilbudet og utnytte bevilgede rammer til videreutvikling av tjenester. Digitalisering: Kommunestyret har vedtatt digitaliseringsstrategi for Strategien er fulgt opp i budsjettet med ulike tiltak i respektive sektorer og i administrasjonen. Det vil være fokus på gevinstrealisering både i form av kvalitative og kvantitative forbedringer. Ved å ta i bruk ulike teknologiske løsninger må vi samtidig endre måten vi arbeider på, for eksempel ved å jobbe smartere og i større grad automatisere prosesser hvor det er mulig. Sigdal har mottatt 1.9 millioner fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) til utbygging av bredbånd til 195 husstander. Prosjektet har en total kostnadsramme på 6 millioner kroner. Prosjektet planlegges med en utbygging innen desember 2018 Bedre bredbånd er ikke bare et behov i dag, men nødvendig for å kunne arbeide framtidsrettet og ta i bruk nye teknologier ( eks velferdsteknologi ). Bedring i bredbåndstilbudet vil også kunne bidra til å sikre stabil arbeidskraft, «bolyst» og positiv nærings- og befolkningsutvikling. Effektivisering: Rådmannen legger opp til innføring av LEAN i Sigdal kommune. Dette er en metodikk som skal bidra til kontinuerlige forbedringer, med hovedvekt på brukernes behov. Hensikten er blant annet å fjerne «tidstyver» og redusere ikke verdiskapende aktiviteter til et minimum. Erfaringer fra andre kommuner som har jobbet målrettet med dette «verktøyet» over tid er svært gode. Prosjektet vil legge frem en rapport for Kommunestyret i løpet av 2018 for å ta stilling til om dette skal innføres på permanent basis Lån: SIDE: 6

7 Sak 80/17 Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 24,8 millioner kroner inne for kommende fireårsperiode. Av dette er hele 12 millioner kroner knyttet til et program for oppgradering av kommunale veier i perioden Utbygging- og oppgradering: Sigdal kommune er relativt godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder formålsbygg i kommunen. Infrastrukturen for vann og avløp er tilpasset dagens behov, men det vil komme investering i vei og VA på Flata i Prestfoss i 2018, som egen sak. Rådmannen legger opp til å gjennomføre en realistisk portefølje av små og store vedlikeholdstiltak og disse ble varslet i fjorårets behandling av økonomiplan. Kommunen har fremdeles uløste utfordringer blant annet knyttet til utbedring og samordning av forebyggende helsetjenester (Helsehus). Kommunestyret har vedtatt at administrasjonen skal starte opp et forprosjekt om nytt helsehus samt innarbeide dette i budsjett for 2018 og økonomiplan. Forprosjektet er godt i gang men det er behov for noe mer tid til å utrede aktuelle alternativer. Det er nylig fattet beslutning om å legge ned lensmannskontoret og dette åpner blant annet for muligheter til å lokalisere helsetjenester i disse lokalene. Rådmannen vil legge frem sak om nye lokaler for forebyggende helsetjenester i løpet av 1. halvår Økonomiske rammer: Det er viktig å være forberedt på at statlige rammer vil reduseres ytterligere blant annet igjennom nedtrappingen av inntektsgarantien som nå ligger inne med 1,3 millioner kroner, redusert fra 4,2 millioner kroner i Sigdal kommune mottar kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift og dette er nå nedjustert ytterlig fra 1,8 millioner kroner i 2017 til 1, 2 millioner kroner i I langtidsplanen er det usikkerhet knyttet til fremtidig utgiftsutjevning, renteutvikling og andre makroøkonomiske forhold. Netto fordelt ramme er foreslått justert fra 211,9 til 219,7 millioner kroner, altså 7,8 millioner kroner. Av dette utgjør ordinær lønnsjustering for eksisterende arbeidsstokk 4,2 millioner kroner. I tillegg er det økning i Sigdal kommunes utgifter, blant annet økt behov til pensjon og arbeidsgiveravgift. I sum utgjør disse utgiftene 1,3 millioner kroner. Resterende 2,3 millioner kroner i rammejusteringer fordeler seg over alle sektorer. Disse overordnede faktorene gir et foreslått totalbudsjett, «resultatoppsett», med økonomiplan som følger. Detaljert oppstilling av endring i nettoramme pr sektor: SIDE: 7

8 Avdeling/Kolonne (1000 kr) Ny ramme 1 Sentrale styringsorgan/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sidgal kirkelige fellesråd Sum drift på avdeling Lønnsvekstkomp Gebyrfritak - unge etablerere Samlet drift Sak 80/17 Skatt: Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen 2018 ble det signalisert at skattørene for 2018 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skatteøren for 2017 holdes uendret på 11,8 prosent. I prognosen for vekst i skatteinntekten har rådmannen lagt seg på 4,2 prosent som synes rimelig ut i fra utvikling tidligere år, og årets prognoser. Dette er noe under KS sin beregningsmodell og «forslag». Denne beregningsmodellen baserer seg på et snitt fra de siste tre årene, dvs Skatteinngangen i 2016 utgjorde før utjevning 105,6 prosent. Vi velger å legge oss noe lavere enn det KS anslår når vi budsjettere skatteinngang i Det vil innebære en skatteinngang på 99,9 millioner kroner, inkl. en inntektsutjevning i størrelsesorden -0,2 millioner kroner. Figuren nedenfor viser skatteinngang (skatt og inntektsutjevning), budsjett og regnskap 13-16, samt budsjett og prognose for inneværende år (2017), og budsjettert skatteinntekt Vedr eiendomsskatt: Sigdal kommune har innført eiendomsskatt på all eiendom, hvor skatten for «verk og bruk» første gang ble skrevet ut i år 2015, mens det for all øvrig eiendom ble skrevet ut første gang i For verk og bruk ble skattesatsen økt til 4 promille i 2016, mens det for all øvrig eiendom ble benyttet en skattesats på 2 promille. Herværende budsjettsak legger opp til at disse skattesatsene videreføres for Likeledes videreføres et bunnfradrag på kr ,- i vedtatt eiendomsskattetakst for alle selvstendige boenheter. Eiendomsskattenemda har fullført arbeidet med å fastsette takster for alle eiendommene i hele kommunen, og disse utgjør et grunnlag tilsvarende omlag 17,9 mill. kr i skatteinntekter i I økonomiplanen forventer man en økning i skatteinntektene på 0,2 mill. kr pr. år, hovedsakelig basert på at det blir flere fritidseiendommer. SIDE: 8

9 Sak 80/17 Når det gjelder årlige vedtak knyttet til eiendomsskatten, så vises det til «Rådmannens forslag til vedtak, pkt Kommunestyret skal årlig vedta utskrivning av eiendomsskatt, i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3. Videre skal Kommunestyret fastsette skattesatser og eventuelt bunnfradrag jfr , betalingsterminer jfr. 25, og fritak for eiendomsskatt jfr. 7 a-c. Driftsprosjekter med egne finansieringer: I Vedlegget Drifts- og investeringsprosjekter ligger det flere «driftsprosjekter». De som gjelder 2018 er kommentert under hver sektor. Disse tiltakene må, som følge av regnskapsforskriftene, føres i driftsregnskapet og kan ikke finansieres ved opptak av lån. Noen prosjekter med bevilgning fra tidligere år er fremdeles ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale i tidligere behandlede regnskapsrapporter for status på prosjektene. Investeringer: I perioden er det lagt opp til et nivå på investeringer i anleggsmidler på totalt 31,1 mill.kr. Dette gir en gjennomsnittlig investeringsvolum på 7,8 mill.kr hvert år i perioden. Det er 0,2 mill.kr i investeringer på VA området i perioden. Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 24,8 millioner kroner inne for hele kommende fireårsperiode. Av dette er 12 millioner knytte til et program for oppgradering av kommunale veier i perioden Generelt er dette et uttrykk for at Sigdal kommune er godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder alle formålsbygg i kommunen, men også når det gjelder infrastruktur. I kap i budsjettdokumentet presenteres oversikten for perioden 2018 til Renter og finanskostnader: Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Det er likevel klare signaler på at rentene vil holde seg lave i noe lenger tid enn tidligere forventet. Nivåene er rekordlave og økte renteutgifter må simuleres i arbeidet med kommunenes langtidsplaner. I budsjettet og økonomiplanen for perioden er det budsjettert med en innskuddsrente på 1,14 % og lånerente på 2 %. Sigdal kommunes finans-/ og renteinntekter skriver seg i hovedsak fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt-Nett Buskerud AS. Gjeld og avdrag: Lånegjelden består av lån hos tre finansinstitusjoner og har både fast og flytende rente. Pr var andelen lån med fastrente 17,9 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flytende rente være på minst 20 prosent. Dette vil vi oppnå når vi tar opp lånene for SIDE: 9

10 Fordeling lån med fast og flytende rente pr : Sak 80/17 Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2018 gjelder høyeste tillatte satser. 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2018 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). a. Kommunestyret vedtar at skattesatsen for verk og bruk settes til 4 promille av skattetaksten. For øvrige eiendommer i kommunen skal skattesatsen utgjøre 2 promille av de respektive skattetakster for 2018, jfr. Eiendomsskatteloven b. Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret , KS-66/16. c. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, med kr ,- pr. enhet. Jfr. 11 i Eiendomsskatteloven. d. Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16. e. Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. 4 Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedlegget Gebyrer, satser og egenandeler Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene. 6 Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2018 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. SIDE: 10

11 Sak 80/17 8 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån på kr i tråd med vedtatt investeringsplan for 2018 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument pkt ) 9 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 10 Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet: IKS: Styrking med 0,2 årsverk. 11 Følgende stillingsendringer vedtas på Oppvekst og kultur sektoren: Skolene: Styrking med 0,46 årsverk. 12 Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren: Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,3 årsverk renholdstilling Hjemmetjenesten: Reduksjon av 0,5 årsverk hjemmehjelp. Dagsenter Sigdalsheimen: Reduksjon av 0,2 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning 0,67 årsverk. Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,63 årsverk. Pleie og omsorg: Reduksjon av 0,2 årsverk merkantil. Prestfoss legesenter: Økning 0,1 årsverk helsesekretær. Psykisk helse og rustjenesten: øke egenandel boveileder med kr ,- tilsvarende 0,3 årsverk. Flyktningtjenesten: Styrking med 0,4 årsverk. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 20/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble behandlet og Rådet ønsker følgende tilleggspunkt til lista over: Punkt 13 «Kr ,- settes på disposisjonsfond til Helse og sosial, for å ha inndekning til eventuelle uforutsette budsjettutfordringer innen planområdet.» Jfr utfordringer som nevnt i budsjettdokumentet side 49 og 50. Saken ble enstemmig vedtatt med tilleggspunkt 13. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med følgende tilleggspunkt: Nytt punkt; «Kr ,- settes på disposisjonsfond til Helse og sosial, for å ha inndekning til eventuelle uforutsette budsjettutfordringer innen planområdet.» Jfr. utfordringer som nevnt i budsjettdokumentet side 49 og 50. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 24/17 den Behandling: Prosjekt «Eggedal Eldresenter: ombygging av ytterligere 2 hybler til en leilighet» kr ,- foreslås flyttet fra 2020 til Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med overnevnte tilleggsforslag. SIDE: 11

12 Sak 80/17 Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med følgende tilleggsforslag: Prosjekt «Eggedal Eldresenter: ombygging av ytterligere 2 hybler til en leilighet» kr ,- flyttes fra 2020 til Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 47/17 den Behandling: Henrik O. Mørch ( SP) fremmet følgende forslag: Avsatte midler på kr , til utredning kjeller i Nerstad barnehage i 2019, omdisponeres til 2018 til Nerstad barnehage uteområdet. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak, samt tilleggsforslag til nytt punkt, ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak vedtas, med nytt punkt: Avsatte midler på kr , til utredning kjeller i Nerstad barnehage i 2019, omdisponeres til 2018 til Nerstad barnehage uteområdet. Eldrerådet behandlet saksnr. 20/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 90/17 den Behandling: Frode Haugen (H): I løpet av første halvår 2018 fremlegges en oversikt som viser konkrete og forklarende beregninger av kostnader ved gebyrer, satser og egenandeler ved teknisk sektor. Vi tenker spesielt på bygg og utslippsbehandling, kart og oppmåling og avløpsrensing/avløpsnett. Rådmannens forslag til vedtak med tillegg, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med følgende tillegg: I løpet av første halvår 2018 fremlegges en oversikt som viser konkrete og forklarende beregninger av kostnader ved gebyrer, satser og egenandeler ved teknisk sektor. Vi tenker spesielt på bygg og utslippsbehandling, kart og oppmåling og avløpsrensing/avløpsnett. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 15/17 den Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt Ungdomsrådets forslag til vedtak: SIDE: 12

13 Rådmannens forslag med punkt 1-12 vedtas. Sak 80/17 SIDE: 13

14 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 81/17 Arkivsaknr.: 17/714-6 Løpenr.: 11330/17 Arkivnr.: 153 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-17/81 Kommunestyret KS-/ BUDSJETTJUSTERING I 2017 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjett for investeringsprosjekter i 2017 skal justeres etter anslått forbruk på kr ,-, restbevilgninger skal overføres til senere år. Finansieringsbehov skal justeres tilsvarende. Budsjettjusteringen gjelder følgende: bruk av ubrukte lånemidler kr ,-, overføring fra driftsregnskapet kr ,-, bruk av disposisjonsfond kr ,-, avsetning til ubundne investeringsfond kr ,- og bruk av salg av eiendommer. Prosjekt med gjenstående midler på 3,5 mill.kr slås sammen med prosjekt Netto inntekter på ,- vedr. salg av eiendommer settes av til ubundne investeringsfond. 3. Mottatte ekstraordinære avdrag på startlån kr ,- avsettes til bundne investeringsfond og ekstraordinære innbetalinger til Husbanken belastes sammen fondet. 4. Budsjett merverdiavgift i investeringsregnskapet reduseres til kr ,- og kompensasjon for MVA budsjetters tilsvarende. 5. Budsjett for driftsprosjekter med egne bevilgninger i 2017 skal justeres etter anslått forbruk på kr , restbevilgninger skal overføres til senere år. Budsjettjusteringen gjelder følgende: bruk av disposisjonsfond kr ,-. 6. Kr ,- skal avsettes til disposisjonsfond til bruk senere år. 7. Kr ,- overføres fra planområde 4 til dekning av merkostnader på kr ,- planområde 2. og kr ,- overføres til disposisjonsfond. 8. Urealisert gevinst på Grunnfondsbevis og Terra på 1 mill. kroner skal avsettes til Trillemarkafond. 9. Utbytte på Grunnfondsbevis og Terra utbytte på kr ,- skal avsettes til Trillemarkafond. 10. Avsatte midler i driftsbudsjettet på kr ,- overføres til investeringsregnskapet til å finansiere Eiertilskudd KLP Årets avskrivninger på kr 13,282 million kroner innreguleres i budsjettet. SIDE: 14

15 Saken avgjøres av : Kommunestyret Sak 81/17 Saksutredning Bakgrunn: Pkt. 1. Investeringsbudsjettet og -regnskapet er ettårig og ikke årsuavhengig. Budsjettet for prosjekter skal vedtas hvert år i forhold til forventet årlig forbruk. Ubrukte midler skal derfor rebudsjetteres med et nytt vedtak. Pkt. 2. Kommunene har solgt kommunale eiendommer og har en netto gevinst i 2017 på om lag kr ,- som foreslås avsatt til ubundne investeringsfond til senere bruk. Pkt. 3. Kommunene har mottatt ekstraordinære avdrag på sine utlånte startlån og disse skal etter regelverket avsettes på bundne investeringsfond for å innfri våre lån i Husbanken. Beløpet som er kommet inn i 2017 er på kr ,-. Pkt. 4. Fom 2015 er det lagt inn en egen linje for Kompensasjon for merverdigavgift i regnskapsskjema 2A investringsregnskap. Både MVA utgifter og MVA kompensasjon har ikke vært budsjettert med i vedtatt budsjett. Disse postene budsjetteres nå etter anslag på 4 mill. kr. Pkt. 5 og 6. Driftsprosjekter med egne bevilgninger ligger med total budsjettramme på kr ,-. En del av prosjekter var ikke påbegynt i 2017, noen fikk endret fremdriftsplan. Det er åtte driftsprosjekter som ikke er ferdigstilt i 2016 og har finansiering med driftsmidler i Restbevilgningen skal avsettes til disposisjonsfond for bruk senere år. Avsetningen stipulert til kr ,- fra investerinsregnskapet og kr ,- fra driftsregnskapet. Pkt. 7. Det ble signalisert et merforbruk på planområde 2 ved 2. tertialmelding i høst. For å dekke inn dette merforbruket på om lag kr ,- overføres dette beløpet fra planområde 4. Videre melder helse og sosial om ønske om å sette av ytterligere ,- til fremtidig bruk på integrering og dette settes av fra sektorens område til disposisjonsfond. Pkt. 8. Etter finansrapport for 2. tertial var urealisert gevinst på Grunnfondsbevis og Terra utbytte på 0,7 mill. kr. Markedsverdien har gått opp de siste månedene. I november lå urealisert gevinst på 1,3 mill. kr. Det er stor usikkerhet hvordan finansmarkedet skal utvikle seg mot slutten av året. Urealisert gevinst anslått til 1,5 million kroner avsettes til Trillemarkafond. Pkt. 9. Etter retningslinjer for bruk av Trillemarkafondet, vedtatt av kommunestyret skal utbytte på plasseringer avsettes til Trillemarkafond for disponering i senere år. I 2017 har sum utbytte vært på kr ,-. Pkt. 10. I budsjettet for 2017 er det avsatt 8,4 millioner kroner til å dekke lønnsvekst, reguleringspremie KLP, avtalefestet pensjon og eiertilskudd KLP. Eiertilskudd KLP var på kr ,- i Beløpet skal finansieres med overføring fra driftsregnskapet. SIDE: 15

16 Sak 81/17 Pkt. 11. Årets avskrivninger på kr ,- kroner innreguleres i budsjettet. Dette har ingen resultat effekt, da denne føres fram og tilbake i regnskapet. Vurdering: Til pkt. 1 (se Tabell 1 Investeringsprosjekter nedenfor) Anslåtte utgifter til investeringsprosjekter på kr ,- skal finansieres med: UBRUKTE LÅNEMIDLER Kr ,- OVERFØRING FRA DRIFT Kr ,- DISPOSISJONSFOND Kr ,- UBUNDNE INVESTERINGSFOND Kr ,- BRUK AV SALG EIENDOMMER Kr ,- Til pkt. 3 (se Tabell 2 driftsprosjekter nedenfor) Anslåtte utgifter til driftsprosjekter på kr ,- skal finansieres med: DRIFTSMIDLER Kr ,- DISPOSISJONSFOND Kr ,- SIDE: 16

17 Sak 81/17 TABELL 1: INVESTERINGSPROSJEKTER Budsjett vedtatt total pr Sum brukt totalt pr Anslag for total kostnad i 2017 Pr. Prosjekt VISMA Enterprise IKT infrastruktur oppgradering Nerstad skole - solskjerming SUS/Pr.smfh nytt el.anlegg Opprust. Uteområde Pr.smfhs/SUS-TST Prosjektering Magasinebygget SH, generell utskiftning av møbler Utbygging av Helsestasjonen/Helsehus Bjørkeallèen, utvendige perisenner Solskjerming Sighalsheimen Brannsikringstiltak, utbedring av tak SH Sigdalsheimen, skilting Prestfosstun og Heimtun, kjøp av markiser Kjøp av tomt og infrasturktur Nerstad Skilting Adgangskontroll kommunehuset Vannbehandlingsanlegg - N.Eggedal Ledningskartverk Rehab.lednnett N. Eggedal Kommunale veier Kommunale veier-rabbenveien Tiltak slambehandling Dr.bygn., nytt el.anlegg/varme Eggedal k Driftsbygning Holmen kirkegård Brannversling kirkene Sum SIDE: 17

18 Sak 81/17 TABELL 2: DRIFTSPROSJEKTER MED EGNE BEVILGNINGER Budsjett vedtatt total pr Sum brukt totalt pr Anslag for total kostnad i 2017 Pr. Prosjekt Bredbåndsutbygging Digitaliseringsstragi Oppussing svømehall/ SUS-luftproblematikk Prestfoss skole - utbedring av grunnmur Tidsavgrenset tiltak,tilrettelagt undervisning Lærebøker og digitale læreverk Prestfoss Sanf.hus/SUS, brannsikringstiltak Nye skolebøker Prestfoss skole, ledelys og div.vedlikehold Enger bh - rehabilitering tak,varmekabler Prestf bh - rehab.vinduer, garderobe/bad Prestfoss Bhg, beising Nerstad Bhg, termostater varme belysning Folkemusseet, Tveitesamling, renovering Nerstad samfunnshus, rehab. Innvendig Riving av uthus Helsestasjon/park.plass SH,Omosigsb. og Bjørkealleen, utearealer SH renovering kjøle og ventialsjonsanlegg Baderom Bjørkealleen-oppussing Utbedring av gulv, ganger Bjørkealleen Bjørkeallèen, nytt belegg Trafikksikkerhetstiltak Resepientunders.-Vannområdet Simoa Spyling og rehab.hovedvannledninger Avløpsløsn. Djupsjøen-Krødsherad grense Gatelys Ktr. Og utbedring av kom. bruer og veier Oppfølging av tiltak i kommuneplanen Adressering, kartlegging av skiltebehov Kommplanarbeid,pr.ledelse sluttf / vedtak Kommunehuset, uteområde Tilt bakgr ranonmålinger komm eiendom Holmen gml. Kirkegård Sum SIDE: 18

19 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 82/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 11193/17 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/23 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/45 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/89 Formannskapet FS-17/82 Kommunestyret KS-/ KOMMUNEPLANENS AREALDEL Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas kommuneplanens arealdel for med planid Planforslaget består av planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer, plankart, temakart og konsekvensutredning. Kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell fra 2005 opphører og inngår som en del av kommuneplanen når den vedtas. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg - Planbeskrivelse - Bestemmelser og retningslinjer - Plankart - Temakart (2 stk.) - Konsekvensutredning Andre vedlegg: - Høringsuttalelser til kommuneplanens arealdel - Gjennomgang av høringsuttalelser - Protokoll fra meklingsmøtet med Fylkesmannen i Buskerud (ettersendes) SAMMENDRAG Arbeidet med innspillene til kommuneplanens arealdel har pågått siden høsten 2015, og består av plankart, temakart, planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Planen fastsetter SIDE: 19

20 Sak 82/17 framtidig arealbruk, den er juridisk bindende og den gjelder fra kommunestyrets vedtak av planen. Kommuneplanens arealdel bygger på mål og strategier som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel og som vil ha betydning for den langsiktige arealdisponeringen. Dette gjelder for områdene befolkningsutvikling, næringsutvikling og verdiskaping, infrastruktur, sentrumsutvikling og folkehelse. Hovedgrepet i planen er å tilrettelegge for vekst og utvikling, og samtidig sikre kommunens kvaliteter og særpreg som har betydning for innbyggere og besøkende. Samfunnsdelen ble vedtatt av kommunestyret Planforslaget omhandler i hovedsak nye utviklingsområder for bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Forslaget bygger i sin helhet opp under samfunnsdelens satsingsområder og kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer. Det er i tillegg foretatt mindre omdisponeringer av arealbruken som følge av oppdatering av gjeldende plankart og tilpasninger ihht. dagens bruk av området. Plankart og bestemmelser er tilpasset ny planlov. Arealdelen ble lagt ut på høring med høringsfrist Høringsinnspillene er behandlet og det er gjennomført mekling med Fylkesmannen i Buskerud om de åtte områder som det kom innsigelser til. Alle plandokumentene er oppdatert etter meklingsmøtet, som ble gjennomført I behandlingen skal det tas stilling til om planen skal gjelde for kommunens arealbruk, med tilhørende bestemmelser og retningslinjer, ihht. plan- og bygningsloven BAKGRUNN Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel bygger på kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt av kommunestyret Samfunnsdelen beskriver hvilke prioriteringer og langsiktige satsingsområder som kommunen ønsker å fokusere på. Den overordnede målsettingen i samfunnsdelen er å gjøre Sigdal til en attraktiv kommune å bo i, investere i, ha fritidsbolig i og flytte til. Samfunnsdelen beskriver følgende seks fokusområder: Befolkningsutvikling Næringsutvikling og verdiskaping Infrastruktur Sentrumsutvikling Folkehelse SIDE: 20

21 Sak 82/17 Områdene er forankret i kommunens Planstrategi for , vedtak i kommunestyret i sak 62/14 og i Planprogrammet fra Hovedlinjene i utviklingsstrategien forholder seg videre til vedtak i formannskapet i sak 15/45. Der heter det at det skal legges til rette for en årlig befolkningsvekst på 1,5 % fram mot år 2030, og den framtidige boligutviklingen skal foregå i områder med eksisterende infrastruktur for vann og avløp. Dette innebærer en utvikling av de fire tettstedene i kommunen. I tillegg åpner vedtaket for spredt boligbygging, bl.a. for å opprettholde dagens struktur i roer/grender og for å styrke bosettingen generelt i kommunen. Når det gjelder utbygging og utvikling i fjellområdene skal dette vurderes i forhold til langsiktige virkninger med tanke på muligheter for varige arbeidsplasser. Utbyggingen skal i hovedsak foregå som fortetting og videreutvikling av eksisterende områder, og det skal ikke plasseres utbyggingsområder over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell infrastruktur over tregrense, behandles særskilt etter søknad. Sammen med innspill fra innbyggerne, interessenter, grunneiere og andre, danner dette grunnlaget for planforslaget om en ny og langsiktig arealdisponering i Sigdal kommune. Høring og offentlig ettersyn, behandling av høringsinnspillene og mekling med Fylkesmannen Høring og offentlig ettersyn Kommuneplanens arealdel ble etter vedtak i kommunestyret i sak 17/15 sendt på høring og offentlig ettersyn, med høringsfrist Det kom inn 25 høringsuttalelser, herav en innsigelse fra Buskerud fylkeskommune og syv fra Fylkesmannen i Buskerud. De øvrige høringsuttalelsene ble gitt i form av faglige råd, oppfordringer og generelle kommentarer fra både regionale myndigheter, interesseorganisasjoner og privatpersoner (se vedlegg). Behandling av høringsinnspillene Administrasjonen gjennomførte etter høringsfristen tre drøftingsmøter med myndighetene; ett med Fylkesmannen, ett med planavdelingen og ett med kulturmyndighetene i Buskerud fylkeskommune. Innsigelsene og de faglige rådene som ble gitt i høringsuttalelsene ble gjennomgått og utdypet. Det ble i tillegg gjennomført befaring til boligområdene B2- Mikkeltjenn Økogrend og til B19c i Prestfoss sentrum. Formannskapet fattet i sak 59/17 vedtak om høringsinnspillene, samt å gå til mekling på alle de åtte innsigelsene. Rådmannen ble gitt mandat til å representere kommunen i meklingsmøtet. Mekling med Fylkesmannen i Buskerud SIDE: 21

22 Sak 82/17 Det ble gjennomført befaring og mekling med Fylkesmannen i Buskerud Foruten Fylkesmannen, deltok representanter fra Buskerud fylkeskommune, formannskapet og deler av administrasjonen i Sigdal. Det ble gjennomført befaring til områdene B2 - Mikkeltjenn Økogrend og til H20a - Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Sandvatn-Jøsliseter (ref. konsekvensutredningen for henvisning til områdene). Meklingsmøtet førte til enighet om følgende (protokoll fra møte ettersendes): Innsigelsen fra fylkeskommunen i Buskerud og resultat fra meklingsmøtet: B19c. Området avsatt til boligformål nær Holmen kirke i Prestfoss sentrum. Området tas ut av kommuneplanen. Innsigelsene fra Fylkesmannen i Buskerud og resultat fra meklingsmøtet: B2. Mikkeltjenn Økogrend. Området avsatt til boligformål ved Evje gård. Området legges inn i kommuneplanen. Det stilles krav til reguleringsplan med beskrivelse av formålet (økogrend) og til at det utarbeides en ROS-analyse med tanke på formålet. O1. Område avsatt til offentlige formål nær barneskolen i Prestfoss sentrum Området legges inn i kommuneplanen. B11b. Område avsatt til boligformål på Nerstad Området legges inn i kommuneplanen. N6b. Område avsatt til næringsformål på Nerstad Området tas ut av kommuneplanen. H23a. Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Skare Hjemseterskog Området legges inn i kommuneplanen. Det stilles i tillegg et planfaglig krav om at føringer i regional plan for Norefjell Reinsjøfjell hensyntas og at reguleringsplan ikke vedtas før regional plan er vedtatt (ref. protokoll fra meklingsmøtet med FM ) H20a. Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Sandvatn-Jøsliseter Området legges inn i kommuneplanen. Det stilles i tillegg et planfaglig krav om at føringer i regional plan for Norefjell Reinsjøfjell hensyntas og at reguleringsplan ikke vedtas før regional plan er vedtatt (ref. protokoll fra meklingsmøtet med FM ) I1. Område avsatt til sykkelsti mellom Tempelseter og Haglebu Sykkelstien tas ut av kommuneplanen. Fylkesmannen gir anbefaling om at stien legges inn i regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. SIDE: 22

23 Sak 82/17 I tillegg ble det enighet om å ta ut B17- Bråtaroa fra kommuneplanen. Dette bl.a. på bakgrunn av Fylkesmannens vurdering om at kommunen har lagt ut et stort antall arealer til boliger, med bl.a. henvisning til forventet befolkningsvekst i planperioden. Plandokumentene er sist endret etter meklingsmøte med Fylkesmannen i Buskerud HOVEDINNHOLD I AREALDELEN Planområde Kommuneplanens arealdel gjelder for hele Sigdal kommune, bortsett fra følgende områder: - Området avsatt til ny kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum - Gjeldende kommunedelplanen for Norefjell Vest Forslag til nytt plankart viser nåværende og framtidig (ny) arealdisponering, samt hensynssoner for det aktuelle høringsområdet. De to områdene som er nevnt over er farget hvitt. Her vil gjeldende kommuneplan for gjelde for det nye området som er avsatt til ny delplan, og eksisterende delplan for Norefjell Vest vil fortsatt gjelde inntil videre. Delplanen for Norefjell Vest vil opphøre og inngå som en del av kommunedelplanen for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum når denne vedtas. Kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell fra 2005 opphører og inngår som en del av denne kommuneplanen når den vedtas. Det er i tillegg til plankartet utarbeidet temakart for steinsprang, snø-, jord- og flomskred og for lysløyper, samt et eget kart som viser sammenhengen mellom kartet med steinsprang, snø-, jordog flomskred og arealformål. Boligbebyggelse Sigdal kommune har i mange år hatt en svak nedgang i befolkningen (ca. 0,07 % pr. år siden år 2000) og prognosene fra SSB av befolkningsutviklingen (prognoser for middel nasjonal vekst)viser en nedgang i Sigdal på ca. 80 personer i perioden fra 2015 til 2030, dvs. en forventet nedgang på ca. 0,1 % pr. år. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at den framtidige arealdisponeringen til boligområder skal muliggjøre en årlig befolkningsvekst på 1,5 % i perioden Dette innebærer et årlig behov for ca. 30 nye boenheter og et totalt arealbehov på ca. 870 daa i planperioden. Det er i nytt plankart lagt inn ca. 583 daa til nye boligarealer. Sammen med arealer avsatt i eksisterende plan, men der tiltak ikke er iverksatt, utgjør de totale arealene SIDE: 23

24 Sak 82/17 ca daa. Dette innebærer at arealbehovet i planperioden kan være dekket for å kunne imøtekomme ønsket befolkningsvekst. Det tas forbehold om utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. Det skal legges til rette for at nye og større utbyggingsområder skal ha en differensiert boligmasse, som bl.a. innebærer et større innslag av leiligheter og mindre enheter enn det som har vært tidligere. Den økte boligbyggingen vil først og fremst kunne komme i tilknytning til tettstedene Nerstad, Prestfoss og Nedre Eggedal, og med gang- eller sykkelavstand til skole og barnehage. Kommuneplanens samfunnsdel åpner også for utbygging i tilknytning til roer og grender, bl.a. for å kunne opprettholde dagens boligstruktur. Nye boligarealer i disse områdene ligger i gang- eller sykkelavstand til nærmeste bussholdeplass. Alle de nye boligområdene vurderes å ha en direkte positiv konsekvens for utvikling av tettstedene i kommunen. Båsheim ligger mellom Nedre Eggedal og Prestfoss. Området vil inngå som en del av konseptet «økogrend» i tilknytning til Evje Gård Økologisk Kultur Senter. Utvikling av dette området vurderes som en positiv tilvekst for kommunen. Hensynet til jordvern har veid tungt, spesielt utenfor sentrumsnære områder. Det er i hovedsak ikke anbefalt nye boligområder der det er påvist arealkonflikt med høyproduktiv dyrket mark. Ca. 25 daa jordbruksarealer av høy og middels produktivitet er avsatt til boligformål. De berørte jordbruksarealene ligger i Prestfoss sentrum og sentralt på Nerstad. Fritidsbebyggelse Videreutvikling av fritidsbebyggelse og -områder ansees for å være en av de viktigste kildene til vekst og utvikling i kommunen. Det er i dag nærmere hytter i kommunen og de fleste ligger i tilknytting til områdene Djupsjøen, Tempelseter, Skare/Sandvassetra, Vestbygda og Haglebu. Det er totalt lagt inn ca daa nye arealer til fritidsbebyggelse i forslag til ny arealplan. Disse er fordelt på områdene Vestbygda, Haglebu, avkjørsel Sandvasseterveien, samt noen få områder ved Skalland Djupsjø og andre områder. Over halvparten av området er foreslått i områdene Vestbygda og avkjørsel Sandvasseterveien. Det ligger fortsatt områder i gjeldende kommuneplan som er avsatt til fritidsbebyggelse, men der tiltak ikke er iverksatt. Omregnet utgjør dette ca daa. Til sammen med nye foreslåtte områder utgjør dette ca daa som kan realisere til fritidsbebyggelse i kommende planperiode. Med dagens utbyggingstakt på ca. 70 hytter pr. år og en gjennomsnitt arealbruk på ca. 3 daa på nye områder (inkl. infrastruktur) tilsvarer dette utviklingsmuligheter i ca år framover. Det tas forbehold om utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. SIDE: 24

25 Sak 82/17 Andre områder Store deler av de sentrale delene av Haglebu nord for Haglebuvannet er lagt inn som sentrumsformål. Dette ansees for å være dekkende for den variasjon av aktiviteter området har i dag og for ønsket framtidig utvikling. Formålet omfatter også fritidsbebyggelse og campingplass med bl.a. utleiehytter. Området nær barnehagen og skolen i Prestfoss er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Dette for å kunne imøtekomme evt. utvidelse av disse eller andre tjenester i framtida. Kommunen har i gjeldende kommuneplan svært få områder som er avsatt til fritids- og turistformål, og det har vært et ønske om å tilrettelegge for utleiehytter i områdene ved Haglebu. Det er avsatt ca. 38 daa til dette formålet i nytt plankart. Det legges i planperioden opp til næringsområder enten som en utvidelse av eksisterende områder eller i umiddelbar nærhet til disse. Det legges inn totalt ca. 308,5 daa med nye næringsområders i forslaget til nytt planutkast. De største finner vi i Nedre Eggedal, i og i nærheten av Prestfoss sentrum. Det er satt av et område på Nerstad til formålet idrettsanlegg. Dette for å kunne imøtekomme behovet for utvidelse av fritidsaktiviteter rundt skoleområdet på Nerstad. Når det gjelder samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er det satt av ca. 900 meter med framtidig gang- og sykkelvei langs Fv 287 på Nerstad. Foreslåtte nye boligarealer i området forutsetter gang- og sykkelvei. I tillegg er hovedveier, adkomstveier og samleveier oppdatert ihht. N50 Kartdata for samferdsel. PLANPROSESSEN Arbeidet med kommuneplanens arealdel har vært organisert som et prosjekt, med en prosjektgruppe på administrativt nivå og med formannskapet som planmyndighet og styringsgruppe. Arbeidet har lagt vekt på samspill og utveksling av kunnskap og erfaringer underveis. Det har bl.a. vært gjennomført befaringer, både fra Fylkesmannen, administrasjonen og planutvalget, det har vært fellesmøter med kommunene Flå og Krødsherad i forbindelse med arealbruken og framtidige planer for Norefjellplatået og det har vært studietur til Hemsedal kommune for å innhente erfaringer fra en etablert turist- og alpindestinasjon. Planarbeidet ble i tidlig fase lagt fram for regionalt planforum i Buskerud for innspill og tilbakemeldinger. SIDE: 25

26 Sak 82/17 Arbeidet med kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning av innspillene startet parallelt med sluttfasen av arbeidet med samfunnsdelen høsten Det kom inn ca. 70 innspill - de fleste var forslag til ny fritidsbebyggelse. Mange av innspillene inneholdt flere mindre forslag. Analysearbeidet er utført av fagpersoner i kommuneadministrasjonen, sammen med prosjektgruppa for planarbeidet. Innspillene til ny arealdisponering ble vurdert i to omganger, før det ble sendt til planutvalget for videre vurdering. Det ble først foretatt en grovsiling av alle innspillene. Deretter ble det gjennomført en mer omfattende konsekvensutredning av de innspillene som ikke ble tatt ut etter første gjennomgang. Alle innspillene er blitt vurdert og planutvalgets forslag til ny arealdisponering for hvert enkelt innspill framkommer i konsekvensutredningen (se vedlegg). Forslag til nytt plankart er utarbeidet i tett samarbeid mellom administrasjonen i kommunen og Norkart As. Kommunestyret gjorde i sak 85/16 vedtak om en egen kommunedelplan for Tempelseter Djupsjøen til Krødsherad grense samt Eggedal sentrum. I tillegg ble det tatt initiativ til å utarbeide en reisemålsanalyse for hele Norefjell i samarbeid med Krødsherad kommune. Reisemålsanalysen skulle danne grunnlag for arbeidet med kommunedelplanene for området. På bakgrunn av vedtaket over ble alle innspill i området Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum «løftet» ut av kommuneplanen for å behandles som egen kommunedelplan. Informasjon Det er blitt gitt informasjon om arbeidet med kommuneplanens arealdel på kommunens hjemmeside, åpne politiske møter (arbeidsmøter i planutvalget, møter i formannskapet og kommunestyret), møter i regi av grunneiere og hytteeierforeninger, gjennom lokalavisen og gjennom kommunens informasjonsskriv. I tillegg har forslagsstillere/grunneiere gitt orientering om enkeltinnspill på arbeidsmøter i planutvalget, noe som har bidratt til økt offentlig informasjon og dialog mellom interessegrupper. SLUTTKOMMENTAR Planforslaget til kommuneplanens arealdel er et resultat av et grundig arbeid basert på oppfølging av vedtak av kommuneplanens samfunnsdel og politiske vedtak fattet underveis. Det høye antallet innspill til nye arealformål gjør at det er nedlagt et omfattende arbeid med krav til vurderinger av mange ulike hensyn. Spesielt har hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og hensynet til jordvern stått sterkt i vurderingen av nye boligområder. Videre har hensynet til SIDE: 26

27 Sak 82/17 eksisterende sti- og løypetraséer, villreinens virkeområde og forholdet mellom bruk, holdbarhet og vern av områdene på fjellet stått sterkt i vurderingen av nye fritidsområder. Et sentralt mål for planarbeidet har vært å utarbeide en arealdel som skal fungere som et verktøy for planadministrasjonen og gi forutsigbarhet for grunneiere/utviklere/innbyggere og andre for å sikre best mulige betingelser for gjennomføring av tiltak. Det er derfor gjort forsøk på å tilpasse både planbeskrivelsen og bestemmelser og retningslinjene til flere brukere, med vekt på et klart og entydig språk. Det har videre vært en målsetting i planarbeidet å få til en god og konstruktiv prosess med regionale myndigheter, grunneiere, forslagsstillere og andre interessenter. Dette for å rydde unna evt. feil og mangler underveis i prosessen og for å unngå/redusere innsigelser og dermed utsettelse av planprosessen. Imidlertid har det vært et klart ønske om at den nye arealdelen skal bidra til å sette kommunen i stand til å oppnå den ønskede vekst og utvikling som er beskrevet bl.a. i samfunnsdelen. Det er i konsekvensutredningen for enkelte områder gitt føringer og forutsetninger som skal hensyntas ved den videre detaljreguleringen av området. Dersom anbefalingene ivaretas, vurderes tiltakene i de aktuelle områdene å få liten eller ingen negative konsekvenser for miljø og samfunn. Arealdelen legger ikke opp til detaljstyring i utnyttelsen av de nye utbyggingsområdene. Den legger derimot vekt på at detaljplanene tar hensyn til at bebyggelsen plasseres slik at den er minst mulig eksponert i landskapet, spesielt gjelder dette ny fritidsbebyggelse, og at landskapstrekkene og områdets byggeskikk blir ivaretatt. Kommunen ønsker med dette å åpne for initiativ og være en samarbeidspartner frem mot realisering av de arealinnspill som er foreslått tatt inn i planen. Forslag til kommuneplanens arealdel legges med dette fram for kommunestyret for endelig vedtak, og vil med det være gjeldende for kommunens framtidige arealbruk. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas kommuneplanens arealdel for med planid Planforslaget består av planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer, plankart, temakart og konsekvensutredning. Kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell fra 2005 opphører og inngår som en del av kommuneplanen når den vedtas. SIDE: 27