Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for utmark og næring Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tana Odd Erik Solbakk (sign.) Leder 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 69/2017 PS 70/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 71/2017 Godkjenning av protokoll fra PS 72/2017 PS 73/2017 Sigrun Sannes Bær - Søknad om støtte til bedriftsutvikling EUeiendom og utvikling - Søknad om støtte til dagtilbud for eldre X 223 PS 74/2017 Alfheim Gård - Søknad om støtte fra næringsfondet 223 PS 75/2017 Båteng og omegn bygdelag - Søknad om støtte til utbedring av barmarkstrase i Jeakkaš PS 76/2017 Budsjett for skadefellingslaget 2018 K40 PS 77/2017 Budsjett for viltfondet PS 78/2017 Oppretting av rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven PS 79/2017 Nye regler for næringshytter i utmark: Høringsuttalelse L82 PS 80/2017 Referatsaker/Orienteringer HUN RS 16/2017 Forkynning og beslutning - Hålogaland lagmannsrett K23 RS 17/2017 Svar på søknad om videreføring av fadderordning U K20 3

4 PS 69/2017 Godkjenning av innkalling PS 70/2017 Godkjenning av saksliste PS 71/2017 Godkjenning av protokoll fra

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 73/ EUeiendom og utvikling - Søknad om støtte til dagtilbud for eldre Rådmannens forslag til vedtak Søknaden fra EU-eiendom og utvikling om støtte til etablering av dagtilbud for eldre avlås. Begrunnelse: Formålet med næringsfondet er å tilrettelegge for et variert og lønnsomt næringsliv basert på lokale tradisjoner og tilgjengelige ressurser. Det er ikke vedlagt noe driftsbudsjett med søknaden eller angitt noen priser for ulike aktiviteter og tjenester. Søknaden fortolkes derfor at det planlagte dagtilbudet til eldre ikke skal være et kommersielt tilbud basert på å gi overskudd for søkeren. Slik som søknaden fremstår nå betraktes dette ikke som næringsvirksomhet. Søknaden faller med det utenfor retningslinjene for næringsfondet. Saksopplysninger EU-eiendom og utvikling ved Esther Utsi søker om støtte på kr ,- til dagtilbud for eldre samt støtte til opprettholdelse av tilfluktsrom. EU-eiendom og utvikling har overtatt det tidligere Austertana eldresenter. Hun har en ide om å starte opp med et dagtilbud til eldre. En rask opptelling viser at det er 20 eldre mellom 70 og 90 år som bor i egne boliger i Austertana/Birkestrand-området. For denne gruppen ønsker Esther Utsi å lage et tilbud som omfatter aktiviteter, herunder matteveving, servering av kaffe, kaker og middag, kulturelle tiltak samt bibliotektilbud. Hun tenker å starte opp med et slikt tilbud to dager i uken, men utvide hvis det er interesse for det. Til dette søkes det om kr ,- i tilskudd til bokhyller, aktivitetsutstyr, kaffetrakter, vaffeljern med mer, samt til transport til og fra aktivitetene. Det søkes også om støtte til opprettholdelse av eksisterende tilfluktsrom i bygningen. 5

6 Mens bygningen var eid av Tana kommune, var det et offentlig tilfluktsrom i kjelleren. Hun tror den har vært med i kommunal beredskapsplan som hun var med på å lage i sin tid som sosialsjef. Utsi mener at det må være et tilfluktsrom tilgjengelig. Hun tilbyr kommunen å bruke rommet som tilfluktsrom og at kommunen holder det vedlike med vann og avløp. Leien foreslås til å være det samme som kommunale avgifter for hele eiendommen 27/104 pr. år. Dersom kommunen ikke har behov for tilfluktsrom, søker hun om fritak fra kommunale avgifter for 2017 med begrunnelse i at hun ikke regner med å få så store inntekter i Søknaden ble behandlet av formannskapet den med følgende vedtak: Selve søknaden om støtte oversendes Hovedutvalget for utmark og næring (næringsfondsstyret) for behandling. Når det gjelder avgifter for vann- og avløp så kan det gi avgiftsreduksjon dersom det installeres vannmåler/-e i bygninger som er lite i bruk. Kommunen innvilger således ikke avgiftsfritak for Vurdering Vurdering til formannskapsmøtet Etablering av et tilbud rettet mot hjemmeboende eldre kan være et viktig trivselstiltak og sosialt fremmete prosjekt i Austertana, der det også finnes få private tilbud til denne målgruppen. Imidlertid har kommunen ikke avsatt penger på budsjettet til omsøkte formål. Søknaden tilrås avslått. Når det gjelder kommunale avgifter i bygg som er i liten grad i bruk, har virksomheten muligheter til å sette inn vannmåler. Brukeren betaler da faste avgifter, men også i henhold til bruk. Er bruken lite, vil også det variable vann- og avløpsgebyret være lite. Vurderinger til møte i Hovedutvalg for utmark og næring Den delen av søknaden som omfatter reduksjon/avgiftsfritak vurderes ikke her. Det som her blir vurdert er det som omfattes av dagtilbud for eldre i søknaden. Formålet med næringsfondet er å tilrettelegge for et a variert og lønnsomt næringsliv basert på lokale tradisjoner og tilgjengelige ressurser. Fondet skal også bidra til et konkurransedyktig næringsliv gjennom blant annet å støtte investerings- og bedriftsutviklingstiltak. Det er ikke vedlagt noe driftsbudsjett med søknaden eller angitt noen priser for ulike aktiviteter og tjenester. Administrasjonen har derfor tolket det slik at det planlagte dagtilbudet til eldre ikke skal være et kommersielt tilbud basert på å gi overskudd for søkeren. Slik som søknaden fremstår nå, kan ikke administrasjonen karakterisere dette som næringsvirksomhet. Søknaden faller med det utenfor retningslinjene for næringsfondet og tilrås avslått. 6

7 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 74/ Alfheim Gård - Søknad om støtte fra næringsfondet Rådmannens forslag til vedtak Søknad fra Alfheim gård v/fred Johnsen om støtte på kr ,- av næringsfondet til «Inn på tunet» og arrangering av «uoffisiell VM i reinskinnaking» avslås. Begrunnelse: Landbruksvirksomhet har egne låne- og støtteordninger også for tilleggsnæringer. Søknader om støtte fra landbruksvirksomhet faller utenfor formålet med næringsfondet. Det vises også til at «Inn på tunet» betraktes og markedsføres som velferdstjeneste. Velferdstjenester er ikke å betrakte som næringsvirksomhet. «Uoffisiell VM i reinskinnaking» betraktes heller ikke som næringsvirksomhet i dette tilfellet. Til det er varigheten for kort, omfanget for lite og betydning for øvrig næringsliv heller marginal. Arrangementet blir derfor sidestilt med annen type kultur- eller idrettsarrangement så som mesterskap på ski, og som heller ikke kan oppnå støtte fra næringsfondet. Søkeren er dog innenfor målgruppen for kommunens primærnæringsfond. Midlene som kommunestyret avsatte til primærnæringsfondet i desember 2016 ble fordelt av hovedutvalg for utmark og næring 10. mai Det finnes ikke disponible midler i primærnæringsfondet til å vurdere søknadene etter retningslinjene for primærnæringsfondet. Saksopplysninger Alfheim gård v/fred Johnsen søker om støtte på kr ,- av næringsfondet til «Inn på tunet» og arrangering av «(prøve)vm i reinskinnaking». Alfheim gård er godkjent som «Inn på tunet» (IPT) gård siden Barnehager, skoler, eldre, flyktninger og turister har vært innom gården. Alfheim gård har seks ansatte fordelt på tre familier. Disse familiene har seks barn i barnehage og skole. 7

8 Gårdens selvlagde profil: Om «Inn på tunet» «Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Godkjente gårder tilbyr aktiviteter som gir meningsfylt arbeid, mestring, utvikling og trivsel. Det er mange ulike forskningsrapporter og erfaringer som viser positive effekter av denne typen tiltak: Å bruke dyr i terapi, arbeide med hagebruke og mestring av konkrete oppgaver på gården. Alt dette er med på forbedre hverdagen til de som får tilbud fra Inn på tunet-gårdsbruk. De viktigste brukerne av tilbud fra Inn på tunet er: Barn- og unge Mennesker med rusproblemer Funksjonshemmede Eldre Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Det er i dag godkjente Inn på tunet-gårdsbruk over hele Norge. Målet er å både øke antall brukere og antall tilbydere for å forebygge og rehabilitere» Kilde: Søkeren har planer om å satse mer på «Inn på tunet»-prosjektet for å få mer aktivitet om vinteren. Vinteren er en litt roligere periode og det er behov for mer å gjøre for å kunne ha en så stor arbeidsstokk sysselsatt hele året. Alfheim gård har i to år arrangert «uoffisielt VM i reinskinn-aking». Det har vist seg som populært. Søkeren ønsker å satse mer på denne typen aktiviteter. De ønsker å løfte det opp til et høyere nivå med startnummer, start og målskilt, egen logo og tidtakerutstyr. Alfheim gård ønsker også å sette opp flere skilt som viser hvor de er og tilbud de har. Søkeren ønsker også å anskaffe dyr i naturtro plast for å vise frem på gården. Kostnadsoverslag: 30 stk. reinskinn kr ,- 100 stk. startnummer med logo kr 5.600,- Start og målseil med logo kr 4.800,- 2 stk. reklameskilt med lys kr ,- Delsum kr ,- 2 stk. reklame kuer med kalv kr ,- 2 stk. reklame sauer kr 5.000,- 2 stk. reklame griser kr 8.000,- 4 stk. reklame høner kr 8.000,- 1 stk. reklame haner kr 2.000,- 2 stk. reklame geiter kr 4.500,- Delsum kr ,- Sum kostnader kr ,- 8

9 Finansieringsplan Tana kommune, næringsfondet kr ,- I budsjettvedtaket i kommunestyremøte den ble det fattet følgende: «Primærnæringsfondet tilføres kr som tas fra det fylkeskommunale næringsfondet. Tildelinger av de ,- må være i tråd med tildelingskriteriene gitt av Finnmark fylkeskommune. For denne tildelingen så kan man fravike reglene i primærnæringsfondet slik at 40 % kan gå til fiskebåtkjøp.» Vurdering Landbruksvirksomhet har egne låne- og støtteordninger, også for tilleggsnæringer. Med utgangspunkt i dette faller søknader om støtte fra landbruksvirksomhet utenfor formålet med næringsfondet. «Inn på tunet» betraktes og markedsføres som velferdstjeneste. Velferdstjenester er ikke å betrakte som næringsvirksomhet selv om «foretaks»-begrepet blir brukt om virksomheter som for eksempel «Helseforetakene». «Uoffisiell VM i reinskinnaking» kan heller ikke automatisk betraktes som næringsvirksomhet. Det er et selvstendig arrangement som kan sammenlignes med mesterskap på ski eller innenfor skuterkjøring, med utgangspunkt i startnummering og tidtaking. Søknaden tilrås avslått da den faller utenfor formålet med næringsfondet. Søkeren er dog innenfor målgruppen for kommunens primærnæringsfond. Midlene som kommunestyret avsatte til primærnæringsfondet i desember 2016 ble fordelt av hovedutvalg for utmark og næring 10. mai 2017 og det finnes ikke disponible midler i primærnæringsfondet. Søknaden tilrås avslått. 9

10 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 75/ Båteng og omegn bygdelag - Søknad om støtte til utbedring av barmarkstrase i Jeakkaš Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune gir tilsagn om støtte til Båteng og omegn bygdelag til punktutbedringer av løypetrase i Jeakkaš i henhold til søknad av Tilskudd inntil kr ,-. 2. Til grunn for tilsagnet er et godkjent kostnadsoverslag på kr ,- Vilkår for støtte: Punktutbedringene må skje på en mest mulig naturvennlig måte. Løsningen foreslått i søknad betraktes som miljømessig akseptabel. Eventuell stein og masse til utbedring av problemområder skal ikke hentes fra terrenget utenfor traseen, men hentes fra løypa eller fra andre godkjente områder (massetak eller lignende). Punktutbedringene skal gjennomføres med minst mulig ulempe for andre brukere av området, herunder særlig reindriften. Områdene for punktutbedringer skal være ryddet etterpå. Det skal tas før og etter bilder av punktutbedringene som sendes til kommunen som dokumentasjon på at arbeidet er utført i samsvar med vilkårene. Gjennomføres tiltakene i samsvar med veileder for utbedring av barmarksløypene i Tana kommune som kommunen laget i 2016, vil det ikke være nødvendig med egen søknad om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven. Dette legges til grunn for innvilgelse av støtte. Det gjøres oppmerksom på utbedringer også krever formell samtykke av Finnmarkseiendommen som grunneier. 10

11 Saksopplysninger Fanasgietteguovllu gilisearvi/båteng og omegn bygdelag søker om støtte på kr ,- til punktutbedringer av utsatte steder i Jeakkaš. Det søkes om finansiering i høst for transport av materiale på vinterføre. Bakgrunnen for søknaden er at den særdeles våte sommeren har gjort at det gamle traktorsportet over Lastaseađanjeaggi-myrområdet etter Sáttomielli utsatt for sterk slitasje. Her er ca. 100 meter av kjøresporene sterkt oppkjørt, jfr. oppslag i lokale medier. Denne strekningen ønsker bygdelaget å utbedre ved å lage to kjørespor over myra mer dertil egnet plank. Bygdelaget viser til fot av tilsvarende på finsk side ved bygda Nuorgam. Utbedringen gjelder i første rekke Lastaseađanjeaggi. Kostnadsoverslag Innkjøp av materiale 6 toms plank i lengder på 4 meter ikke behandlet med kjemikalier. Levert Båteng. Totallengder 500 meter inkludert tverrplanker. kr ,- Transport av kg plan på vinterføre. Ca. 20 turer kr 6.000,- Transport av stein/pukk på sommerføre kr 4.000,- Arbeid, ekstern bistand kr ,- Arbeid, bygdelagets folk kr ,- Sum kostnad kr ,- Finansieringsplan Tana kommune kr ,- Bygdelagets bidrag, arbeidsinnsats kr 7.750,- Sum kr ,- Det søkes finansiering av innkjøp av materiale. Vurdering Kommunen har avsatt kr ,- på budsjettet for 2017 til utbedring av barmarksløyper. I tillegg har Finnmarkseiendommen etter søknad bevilget kr ,- til utbedring av barmarksløyper for Pr. dags dato foreligger ikke andre søknader for andre barmarksløyper i kommunen. Søknaden tilrås innvilget som omsøkt. Det legges til grunn for tilsagnet at tiltakene ikke vil være vesentlige terrenginngrep som krever egen søknadsprosess og tillatelse etter plan- og bygningsloven. Det foreslås derfor vilkår for støtte som er tilsvarende for innvilget støtte i 2016 til lignende formål. 11

12 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Erlend Eide Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 76/ Budsjett for skadefellingslaget 2018 Rådmannens forslag til vedtak Hovedutvalget godkjenner følgende kostnader for Skadefellingslaget 2018: Beredskapsgodtgjørelse for fellingspersonell og leder: kr Utgifter til skytetrening på skytebaner i Tana: kr Innkjøp av GPS og kart: kr Diverse annet uforutsett: kr Saksopplysninger Kommunestyret har vedtatt i 2015 å opprette kommunalt skadefellingslag. Totalkostnaden for skadefellingslager anslås til kr for Det blir søkt om FKT-midler til kurs om aktuelt rovvilt, skytetreninger i Neiden og Hundetrening/testing i Keminmaa, Finland. For 2017 fikk man tilsagn om til skadefellingslagene i Tana og Nesseby kommuner. Ved oppdrag får kommunen refundert kr 1400 per jaktdag/person. I tillegg dekkes andre kostnader opp til kr per fellingsforsøk for laget. Vurderinger 12

13 Detaljbudsjettet fremgår nedenfor: Kostnadstype Beregning Budsjett (NOK) Finansieres av Beredskapsgodtgjørelse 1 pers á kr , ,- Tana kommune fellingsleder* Beredskapsgodtgjørelse 9 pers á kr 3.171, ,- Tana kommune fellingspersonell* 1 pers á kr 1057,- Leie av skytebaner i Tana 8 x ,- Tana kommune til trening Skytetreninger i Tana, 450 x ,- Tana kommune skuddutgifter Innkjøp av gps og halsbånd 3 x ,- Tana kommune Innkjøp av kart til GPS 10 x 1.575, Tana kommune Annet/Diverse ,- Tana kommune Totalt ,- *Godtgjørelsen skal dekke utgifter til bruk av eget våpen og annet personlig utstyr, samt kompensasjon for å være i beredskap. Tilsvarer beredskapsgodtgjørelse og telefonordning for ettersøkslag. 13

14 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 242 Arkivsaksnr: 2017/413-0 Saksbehandler: Erlend Eide Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 77/ Budsjett for viltfondet 2018 Rådmannens forslag til vedtak Viltnemnda godkjenner følgende kostnader for bruken av viltfondet i 2018: 1. Utgifter i forbindelse med ettersøk av skadet vilt og fallvilt: Lønn til ettersøkspersonell: kr Reise og kostgodtgjørelse: kr ,- Bankgebyrer: 600 Telefon kr ,-. Annet: 2000 Saksopplysninger Bruken av viltfondet reguleres av forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Forskriften regulerer inntekter og utgifter fra fondet. Fellingsavgifter skal inngå som inntekter til fondet, sammen med eventuelle tilskudd fra statlige viltfond og fondets årlige avkastning (renteinntekter). Fellingsavgifter beregnes til kr ,- i Fondet kan brukes til: Tiltak for å fremme viltforvaltning: styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m gjennom i regi av samarbeid mellom organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv, Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Balanse per var kr ,81. Vurdering Med bakgrunn i utgiftene i 2015 og 2016 foreslås følgende budsjett for bruken av viltfondsmidlene i

15 Budsjett for bruk av viltfondet 2018 Type Utgifter Inntekter Viltfond Renteinntekter Fellingsavgift Bankgebyrer 600 Vakttelefoner 4000 Ettersøk årsgodtgjørelse Ettersøk lønn Kjøre- og kostgodtgjørelse Annet Totalt Avsettes til fond

16 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K20 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 78/ Oppretting av rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven 1 Rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven Rådmannens forslag til vedtak HUN vedtar vedlagte «Rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven». Saksopplysninger Tana kommune har per dags dato ikke delegert myndighet til rådmannen i saker som omhandler brudd på Forurensningslovens 7 som oppstiller plikt til å unngå forurensning og/eller 28 som oppstiller forbud mot forsøpling, samt oppfølging av slike saker etter Forurensningsloven. Ulovlighetsoppfølginger kan ofte ta lang tid ettersom det medfølger mange enkeltvedtak med påfølgende klagemuligheter. Som Finnmarkskommune så kan dette oppstille utfordringer da vi har en lang vintersesong og mørketid som gjør at tidsrommet for å faktisk utføre opprydding i utgangspunktet er kort. Det kan også være en utfordring i oppfølgingen av saken å treffe på politiske oppsatte møter. Dette kan forlenge saksbehandlingstiden og snevre inn tidsrommet for opprydding ytterligere. For å sikre effektiviteten og også trygge likebehandling i slike saker fremmer derfor rådmannen rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven. Vurdering Rådmannen mener slike rutiner vil sikre en effektiv saksbehandling, sikre likebehandling og også gi HUN en klar retning på hvordan slike saker behandles samt hva som kan forventes lenger frem i behandlingen. Rådmannen anbefaler derfor at vedlagte rutiner vedtas slik fremlagt. 16

17 Deanu gielda Tana kommune Referanse 2017/ Dato Rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven Rutinene omfatter saker som omhandler brudd på Forurensningslovens 7 som oppstiller plikt til å unngå forurensning og/eller 28 som oppstiller forbud mot forsøpling. Annet lovverk som ligger til grunn i slike saker er Forvaltningsloven som danner grunnlag for fremgangsmetoden og saksbehandlingen og Offentlighetsloven for vurdering om innsyn og unndragelse fra offentligheten. Formålet med rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven er å sørge for effektivitet og likebehandling i slike saker. Myndighet i slike saker er hovedutvalg for utmark og næring (HUN) ifølge reglement for hovedutvalgene 2 pkt Administrativt ved rådmannen håndteres forurensningssaker av Utviklingsavdelingen. 1. Utvelgelse av saker Saker oppstår som regel gjennom tips fra eksterne parter og ved selvsyn av ansatte i kommunen. 2. Befaring Rådmannen sender varsel om befaring til den som antas å være ansvarlig for den mulige forurensningen/forsøplingen med hjemmel i forurensningslovens 50 som oppstiller rett til gransking. Dersom det er mistanke om at saken kan representere vesentlig helsefare, for eksempel at drikkevannskilder eller badeplasser er berørte, skal administrasjonen vurdere om det er aktuelt å varsle og invitere med en representant fra kommunehelsetjenesten. I saker med mistanke om ulovlig avfallshåndtering, som skulle hatt tillatelse fra Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen, skal rådmannen vurdere om tilsvarende varsling og invitasjon er aktuelt. Befaring utføres av rådmannen. Av sikkerhetshensyn og for å sikre vitne ute på stedet, skal det alltid være 2 personer på befaring. 3. Avklaring av myndighet Hvis det viser seg at avfallsplassen eller området der forsøplingen foregår drives med tillatelse fra fylkesmannen, jamfør forurensningsloven 29 om krav til anlegg for 17

18 behandling av avfall, skal saken sendes over til fylkesmannen. I de tilfeller hvor det avdekkes forsøpling på bedriftsområder, må det avklares om bedriften har tillatelse fra fylkesmannen eller Miljødirektoratet. Dersom rådmannen finner at kommunen ikke er forurensningsmyndighet skal administrasjonen videresende henvendelsen til rette myndighet og avlutte saken hos kommunen. 4. Rapport etter befaring Rapport skal utarbeides av rådmannen etter befaring som belyser hva som er observert og om og i hvilken grad det er avdekket brudd på forurensningsloven. Rådmannen sender denne rapporten over til ansvarlig forurenser/forsøpler eller den berørte som kommunens skriftlige tilbakemelding etter befaring. Dersom rapporten har avdekket at det ikke har forekommet brudd på forurensningsloven skal rådmannen sammen med oversendelse av rapporten underrette den berørte om dette og avslutte saken. 5. Videre oppfølging av saker hvor det avdekkes brudd på forurensningslovens 7 og/eller 28 Rapporten skal nå fremlegges for hovedutvalget for utmark og næring (HUN). Rådmannen vil fremlegge saken med forslag til utfall basert på en faglig vurdering av den enkelte sak etter forurensningsloven. 5.1 Anmeldelse etter forurensningslovens 78 og 79 I alvorlige tilfeller og ved gjentatte overtredelser bør kommunen overveie å anmelde forsøplingen til politiet. Som hjelpemiddel i sin vurdering benytter rådmannen seg av miljødirektoratets veileder TA-1893/2002 «Veileder om bruk av straff som virkemiddel ved brudd på forurensningsloven». Dersom HUN vedtar at forholdet skal anmeldes etter forurensningslovens 78 og 79 skal dette altså medfølge: - Rådmannen gis fullmakt til å utforme og levere inn anmeldelse på vegne av kommunen med vedtaket som hjemmelsgrunnlag. Det er imidlertid viktig at saken også følges opp med de forvaltningsrettslige virkemidlene slik at kommunen sikrer seg at forsøplingen og/eller forurensningen opphører. Saken er dermed ikke avsluttet ved en anmeldelse. 5.2 Umiddelbar gjennomføring (opprydding) etter forurensningslovens 74 Kommunen har anledning til å gripe inn og rydde opp selv allerede på dette tidspunkt dersom saken haster og et pålegg vil forsinke gjennomføringen eller det er uvisst hvem den ansvarlige er. Dersom HUN vedtar umiddelbar gjennomføring etter forurensningslovens 74 skal dette altså medfølge: - Rådmannen gis fullmakt til å utforme og utstede vedtak om umiddelbar gjennomføring etter forurensningslovens 74. Vedtaket skal også formidle Side 2 av 2 18

19 kommunens anledning til å kreve betaling av det offentliges utgifter dekket etter forurensningslovens 76 første ledd. - Rådmannen gis fullmakt til å iverksette umiddelbar gjennomføring. Dette innebærer innleiing av firma for å utføre opprydding etter tilbudsforespørsel fra 3 forskjellige firmaer (helst lokale firmaer) og eventuelt samarbeid med politiet (i forkant eller underveis i ryddeaksjonen). Rådmannen skal være til stede for å overvære og dokumentere hele aksjonen. 5.3 Pålegg om opprydding etter forurensningslovens 37 og tvangsmulkt etter forurensningslovens 73 Et pålegg om opprydding etter forurensningslovens 73 skal alltid forhåndsvarsles med en angitt frist for opprydding. Dersom forhåndsvarselet ikke fører til at saken løses, kan og bør kommunen gi pålegg om opprydding eller fjerning av avfallet eller de miljøfarlige gjenstandene som lagres ulovlig. For å sikre en effektiv saksbehandling må HUN ta stilling til forhåndsvarsel og et eventuelt pålegg om opprydding med forhåndsvarsel om tvangsmulkt i denne behandlingen. Tvangsmulktens størrelse og form (løpende eller engangsmulkt), skal også tas stilling til. Dersom HUN vedtar at det skal forhåndsvarsles pålegg skal dette altså medfølge: - Rådmannen gis delegert myndighet til å utforme og utstede forhåndsvarsel om pålegg om opprydding. - Dersom fristen i forhåndsvarselet ikke overholdes gis rådmannen delegert myndighet til å utforme og utstede pålegg om opprydding med forhåndsvarsel om tvangsmulkt. - Dersom fristen i pålegget om opprydding ikke overholdes gis rådmannen delegert myndighet til å utforme og utstede tvangsmulkt. 6. Videre oppfølging dersom ikke pålegg om opprydding og tvangsmulkt løser saken Dersom ikke virkemidlene i pkt. 5 fører til at saken løses, skal rådmannen nå fremlegge videre oppfølging av saken for HUN. 6.1 Nok en tvangsmulkt etter forurensningslovens 73 Det kan være aktuelt å vurdere løpende tvangsmulkt der hvor det tidligere kun er gitt engangsmulkt, eventuelt nok en engangsmulkt. En ny mulkt vil gi en ny frist for å etterkomme det opprinnelige pålegget. For å sikre en effektiv saksbehandling må HUN ta stilling til forhåndsvarsel og en eventuelt løpende tvangsmulkt/engangsmulkt med forhåndsvarsel om umiddelbar gjennomføring etter forurensningslovens 74. Dersom HUN vedtar at det skal forhåndsvarsles løpende tvangsmulkt/engangsmulkt skal dette altså medfølge: - Rådmannen gis delegert myndighet til å utforme og utstede forhåndsvarsel om løpende tvangsmulkt/engangsmulkt. Side 3 av 3 19

20 - Dersom fristen i forhåndsvarselet ikke overholdes gis rådmannen delegert myndighet til å utforme og utstede tvangsmulkt med forhåndsvarsel om umiddelbar gjennomføring etter forurensningslovens Umiddelbar gjennomføring (opprydding) ved forurensningsmyndigheten etter forurensningslovens 74 Det kan være aktuelt å gjennomføre umiddelbar gjennomføring etter forurensningslovens 74 der hvor man ser at andre virkemidler (pålegg, tvangsmulkt osv.) åpenbart ikke fører frem. Dersom HUN vedtar umiddelbar gjennomføring etter forurensningslovens 74 skal dette altså medfølge: - Rådmannen gis fullmakt til å utforme og utstede vedtak om umiddelbar gjennomføring etter forurensningslovens 74. Vedtaket skal også formidle kommunens anledning til bruk å kreve betaling av det offentliges utgifter dekket etter forurensningslovens 76 første ledd. - Rådmannen gis fullmakt til å iverksette umiddelbar gjennomføring. Med dette innebærer det innleiing av firma for å utføre opprydding etter tilbudsforespørsel fra 3 forskjellige firmaer (helst lokale firmaer) og eventuelt samarbeid med politiet (i forkant eller underveis i ryddeaksjonen). Rådmannen skal være til stede for å overvære og dokumentere hele aksjonen. 7. Klager Alle klager på enkeltvedtak fattet ved delegert myndighet til administrasjonen skal behandles av HUN som er underinstans jf. forvaltningslovens 33 om saksforberedelse i klagesak. For vedtak truffet av kommunen med hjemmel i forurensningslovens 28 gjelder forvaltningsloven 28 annet ledd jf. Forurensningslovens 85. Jf. denne lovs paragraf er Kommunestyret klageinstans eller særskilt klagenemnda oppnevnt av Kommunestyret jf. kommunens reglement for Klagenemnda 2 andre ledd. Dersom HUN opprettholder kommunens vedtak i en klagebehandling skal dermed saken oversendes til Klagenemnda som er klageinstans. Dersom Klagenemnda fatter nytt vedtak er klageinstans Fylkesmannen. For vedtak truffet av kommunen med hjemmel i forurensningslovens 7 gjelder forvaltningsloven 28 første ledd. Jf. denne lovs paragraf er nærmeste overordnet forvaltningsorgan klageinstans. Klageinstans er i disse tilfeller dermed Fylkesmannen. 8. Ved eventuell rettssak Dersom kommunen blir saksøkt er det ordfører som er kommunens representant i retten. Ordfører har anledning til å gi delegert myndighet for å stille som kommunens representant til rådmannen eller andre i administrasjonen dersom dette skulle være aktuelt og ønskelig. Side 4 av 4 20

21 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L82 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 79/ Nye regler for næringshytter i utmark: Høringsuttalelse Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune mener at det må settes klare krav til de som får tildelt punktfeste for næringshytte i forbindelse med utmarkshøsting. Forslaget til retningslinjer for næringshytter til utmarkshøsting er et godt utgangspunkt. Spørsmålet om omdisponering og sanksjonering i 11 og 12 er imidlertid ikke tilstrekkelig utredet. Det bør framgå hvordan søknader om omdisponering skal behandles, og lages kriterier for vurderingen av dem, for eksempel basert på hvor lenge hytta har vært brukt. Det bør lages kriterier for når omdisponering til fritidsformål er greit. Tana kommune mener 30 års bruk kan være en hensiktsmessig grense. En grense som må forvaltes med skjønn og behandles etter både finnmarksloven og plan- og bygningsloven. Tana kommune anbefaler også en liten tilføyelse i 11.3: Det må også foretas ny behandling etter plan- og bygningsloven. Samtidig vil Tana kommune presisere at gammebygging i tråd med tradisjonell sedvane er ønskelig og vurderes positivt av kommunen. Saksopplysninger Hovedutvalg for utmark og næring (HUN) skal i denne saken vedta høringsuttalelse om forslaget til nye regler for næringshytter til utmarkshøsting, som Finnmarkseiendommen (FeFo) har utarbeidet. FeFo skriver i sitt høringsbrev at «Formålet med retningslinjene er å sikre likebehandling og forutsigbarhet for de som søker om tomt til næringshytte for utmarkshøsting. Videre skal reglene ivareta hensynet til øvrige lokale utmarksbrukere og berørte rettighetshavere. Etablering av næringshytter kan få 21

22 betydning for lokale brukere blant annet ved at de kan ha en privatiserende effekt og dermed fortrenge andre utmarksbrukere.» Reglene vil gjelde for næringshytter til utmarkshøsting, men vil også kunne bli brukt i behandling av søknader om feste til andre næringsformål. Bakgrunnen for forslaget til retningslinjer er at dagens praksis ikke er tilstrekkelig forutsigbar og kan gi rom for forskjellsbehandling av søknader. Hver enkelt sak avgjøres i dag av FeFo etter en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av søkers behov for næringshytte basert på dokumentasjon vedlagt søknaden. Dette kan gi rom for forskjellsbehandling og er ikke tilstrekkelig forutsigbart. En nærmere beskrivelse av bakgrunnen for forslaget framgår av FeFo-styresak nr 35/2017, og finnes i sin helhet på følgende kopling: 20%20Styrem%C3%B8te/SKS% %20-N%C3%A6ringshytte%20- %20prinsipielle%20retningslinjer%20.pdf Begreper FeFo definerer en næringshytte «som et nødvendig husvære benyttet til inntektsgivende høsting av utmarksressurser». FeFo anser en hytte for «fritidshytte», selv om den brukes i forbindelse med tradisjonell utmarkshøsting til eget bruk. Sporadisk salg endrer ikke dette. Utmarksressurser defineres som «fiske, jakt, plukking av bær og sopp samt sanking av lav og mose og lignende». Dersom HUN er uenig i disse definisjonene, må det komme fram i høringsuttalelsen. Forhold som skal vurderes FeFo kan kun tillate næringshytter til de som har et næringsmessig behov for det. Det er kun det som inngår i begrepet stedbunden næring i kommuneplanens arealdel. Bygging av en næringshytte vil som oftest innebære endret bruk av utmark og vil derfor kunne påvirke eksisterende bruk av området. Søkere må derfor ha et dokumentert behov for næringshytte, for at de skal få tillatelse til oppføring av et slikt bygg. For at FeFo skal kunne vurdere søknader på en tilfredsstillende måte, må det foreligge objektive kriterier for vurderingen. Forslaget til retningslinjer er et forsøk på å definere de vilkårene (de objektive kriteriene) som må være oppfylt, for at FeFo skal innvilge en søknad om feste til næringshytte. Det er disse objektive kriteriene FeFo særlig ønsker innspill om. I forslaget til retningslinjer er de objektive kriteriene beskrevet som krav til: Søkers næringsmessige behov: o Krav til virksomhetens omfang. o Krav til virksomhetens varighet. o Krav til virksomhetens fremtidsutsikter. o Krav til høstingens betydning for søkers livsgrunnlag. o Krav til minimumsavstand fra søkers bopel til høstingsområdet. Søkers tilhørighet til høstingsområdet. Begrensning av hyttas størrelse. Forslaget til objektive kriterier for tildeling av feste til næringshytte framgår av FeFo-styresak 58/2017, som er vedlagt saken og er tilgjengelig på følgende kopling: 26%20Styresaker/SKS% %20N%c3%a6ringshytter%20- %20retningslinjer%20for%20saksbehandlingen.pdf 22

23 FeFo legger for øvrig opp til at «Retningslinjene kan anvendes på søknader om andre typer bygninger i utmark så langt de passer, hu. søknader om gjeterhytter til landbruksnæring.» Kommuneplanens arealdel og politiske føringer I planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel står følgende i kap om Gammer og annen spredt bygging i utmark: Det er lange tradisjoner for oppføring av gammer i utmark i Tana. I uminnelige tider har det vært bygd gammer av stedegent materiale som krypinn i områder benyttet til jakt, fiske og bærplukking eller i forbindelse med reindrift. Disse gammene var byggverk som gled godt inn i terrenget, og om de gikk ut av bruk, ble de gradvis brutt ned og gikk tilbake til naturen. Gammene var en viktig del av økonomien hos den enkelte familie og viktig for utnyttelsen av naturressursene. Mange har et sterkt forhold til gammetradisjonen, og ønsker å ha mulighet til å føre opp gammer i sine utmarksområder. I dag står vi foran et veiskille når det gjelder gammebygging. Den tidligere bruken av disse byggverkene er i ferd med å erstattes av fritidsbruk. Med en generelt romsligere økonomi følger ønskene om høyere standard, økt privatisering og gammene ender opp som torvkledde hytter. ( ) Tana kommune har ( ) en prinsipiell holdning om at gammebygging for lokalbefolkningen bør tillates i tråd med tradisjonell bruk av gammene. ( ) Det er kun som ledd i den tradisjonelle utmarksbruken at kommunen mener gammebygging har en plass. Konsekvenser for utmarksutøvere i Tana kommune De siste 20 årene har kommunen ikke fått noen søknader om næringshytter begrunnet i utmarkshøsting. I Tana har søknadene dreid seg om gjeterhytter i forbindelse med sauenæring, reindriftshytter, og søknader om gammer på eksisterende gammeplasser. I de sistnevnte sakene har argumentasjonen dreid seg om lang tradisjon for bygg på omsøkt plass, samt kontinuerlig bruk av områdene, ikke behovet for et krypinn i forbindelse med utmarkshøsting. Det er imidlertid en del byggverk i Tana som har fått festekontrakt for næringshytte før år Slik administrasjonen forstår de foreslåtte retningslinjene, vil disse eldre byggverkene bli omfattet av de nye reglene. Administrasjonen har ikke oversikt over hvor mange bygg det dreier seg om. Vurdering Å gi noen punktfeste for næringshytte i Finnmark, er å tilkjenne dem en særrettighet. Rådmannen mener derfor det er riktig å stille strenge krav til de som skal få en slik rettighet, og synes kriteriene FeFo har foreslått, er gode. Det bør stilles krav til både det næringsmessige behovet og tilhørighet til høstingsområdet, samtidig som det bør settes regler for størrelsen på slike hytter. Rådmannen mener retningslinjene med fordel også kan benyttes på næringshytter knyttet til landbruk. Rådmannen mener de viktigste, prinsipielle spørsmålene dreier seg om reglene skal ha tilbakevirkende kraft i forhold til de som allerede har fått festekontrakt på næringshytte, og om en inntektsgrense på kr ,- er hensiktsmessig. Når det gjelder inntektsgrense, mener rådmannen det er viktig at dette ikke blir en rigid grense. Dette har FeFo selv presisert, og rådmannen er trygg på at det vil være en viss fleksibilitet i vurderingen av denne inntektsgrensa. Det vesentlige er at de som får tillatelse til å oppføre en næringshytte faktisk har et reelt behov for en slik hytte, og at de ikke bygger en «forkledd 23

24 fritidshytte». Det er en annen sak at Tana kommune ønsker gammebygging i tråd med tradisjonell sedvane. Rådmannen mener dette ikke må blandes inn i denne saken, som dreier seg om byggverk i forbindelse med næringsaktivitet. Spørsmålet om retningslinjene skal ha tilbakevirkende kraft og brukes til å vurdere om de som allerede har fått festekontrakt på næringshytte, fortsatt har et rettmessig behov, er et vanskelig politisk spørsmål. På den ene siden må det stilles krav til de som skal få den særrettigheten som en næringshytte innebærer. På den andre siden vil det for mange virke ubarmhjertig å frata noen retten til å ha en hytte på fjellet, dersom de har hatt og benyttet denne hytta i mange år, og hele familien har fått et forhold til den. Det er ofte tilfellet her i Tana. Rådmannen mener akkurat dette temaet ikke er godt nok vurdert i forslaget til retningslinjer, og mener det bør utredes nærmere. For øvrig mener rådmannen det er ryddig at omdisponeringer fra næringshytte til andre formål behandles som en ny sak, som blir sendt på høring til berørte interesser. Det bør imidlertid presiseres at slike omdisponeringer også krever behandling etter plan- og bygningsloven. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen innstillingen. 24

25 JournalpostID: 17/5529 Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 58/2017 Styremøte Næringshytter - retningslinjer for saksbehandlingen Innledning: Saken gjelder søknader om festetomt til næringshytte for utmarkshøsting. Det er behov for retningslinjer for behandlingen av slike søknader. Styret har tidligere gitt direktøren fullmakt til å utforme retningslinjene (styresak 35/2017). Retningslinjene skal behandles i denne saken. Bakgrunn Styrets vurdering i sak 35/2017 er at det foreligger behov for retningslinjer for å sikre likebehandling og forutsigbarhet for Finnmarkseiendommens brukere. På denne bakgrunn har direktøren utarbeidet retningslinjer. Retningslinjene er utformet i tråd med FeFo s retningslinjer for behandling av andre typer saker så langt de passer. De er også basert på Sametingets regelverk for driftstilskudd for duodji, særlig mht. størrelsen på næringsinntekt for å anse høstingen som «næring» og har organisasjonsnummer. Retningslinjer for behandlingen av søknader om tomt til næringshytte for utmarkshøsting 1 Formål 1.1 Formålet med retningslinjene er å sikre likebehandling og forutsigbarhet for Finnmarkseiendommens brukere og rettighetshavere, samt å sørge for at alle næringshytter på FeFo-grunn har avtale med grunneier. 2 Virkeområde 2.1 Retningslinjene gjelder søknader om tomt til næringshytte for utmarkshøsting på FeFo-grunn. Med utmarkshøsting menes høsting av ressursene nevnt i finnmarksloven 22 og Med «næringshytte» forstås bygninger oppført i tilknytning til utmarkshøsting som drives som næring. Bygningene som faller inn under begrepet er nødvendig husvære i tilknytning til slik høsting. Begrepet skal avgrenses mot fritidshytte som benyttes til rekreasjonsformål. En hytte anses som «fritidshytte» selv om den anvendes i tilknytning til tradisjonell utmarkshøsting der slik høsting skjer til egen husholdning. Sporadisk salg endrer ikke dette. 2.3 Retningslinjene kan anvendes på søknader om andre typer bygninger i utmark så langt de passer, hu. søknader om gjeterhytter til landbruksnæring. 25

26 3 Krav til søker 3.1 Hvem som kan søke Søker må ha et eget organisasjonsnummer. 3.2 Søkers tilhørighet til høstingsområdet Den som søker må ha bopel i slik nærhet til høstingsområdet at høsting i det aktuelle området er naturlig. 4 Krav om næringsmessig behov 4.1 Krav til næringsvirksomhet Søker må hente en vesentlig del av livsgrunnlaget fra utmarka. Det skal foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt i den enkelte sak. I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å tillate oppføring av næringshytte for utmarkshøsting først når søker kan vise til utmarkshøsting som gir økonomisk avkastning. Som utgangspunkt stiller FeFo krav om at søkers brutto inntekt av næringen utgjør minimum kr ,- eks. mva. Samtidig må høstingen kunne anses som næring i skatterettslig forstand, ved at virksomheten er vedvarende og over tid er egnet til å gi nettoinntekt (folketrygdloven 1-10). I unntakstilfeller kan kravet til økonomisk avkastning lempes noe der høstinga utgjør en særlig stor del av livsgrunnlaget til søker. 4.2 Avstand til søkers bopel Det må foreligge en viss avstand fra søkers bopel til det aktuelle høstingsområdet. Avstanden må tilsi at søker har et reelt behov for næringshytte i det omsøkte området. Som et utgangspunkt må avstanden være minimum 10 km mellom søkers bopel og høstingsområdet. 4.3 Dersom behovet for næringshytte bortfaller, faller også festeretten bort. FeFo vurderer løpende om festeren oppfyller vilkårene som var grunnlaget for å etablere næringshytta. FeFo har rett til å kreve opplysninger som kan dokumentere at det foreligger næringsmessig behov. 5. Krav til bygget 5.1 Plassering av bygget Det stilles krav om at bygget plasseres i tilknytning til de aktuelle høstingsressursene. Ved vurderingen av byggets plassering skal det tas hensyn til berørte rettighetshavere i området. 5.2 Byggets størrelse Bygget må ikke være større enn nødvendig. Som hovedregel tillates oppsatt bygg på inntil 20 m2. 6 Krav til søknaden 6.1 Søknaden skal være skriftlig. 6.2 Alle søknader må inneholde følgende opplysninger: - Hva søknaden gjelder - Organisasjonsnummer, navn, adresse og telefonnr. - Søkers personalia: For- og etternavn, bostedsadresse og fødselsnummer - I hvilken kommune næringshytta skal etableres 26

27 - Gnr. og bnr. (og evt. fnr.) der den omsøkte næringshytta søkes etablert 6.3 Før søknaden kan tas til behandling, må søker dokumentere at vilkårene for å etablere næringshytte for utmarkshøsting er oppfylt. Den nødvendige dokumentasjonen som må forelegges FeFo er: - Ligningsopplysninger for de tre foregående årene, herunder næringsoppgave - Kart med plassering av byggverket - Bekreftelse på søkers registrerte bostedsadresse i Folkeregisteret - Annen relevant dokumentasjon som kan ha betydning for FeFo s vurdering 7 FeFo s saksbehandlingsregler 7.1 FeFo skal følge saksbehandlingsreglene i finnmarksloven 10 og 18. Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven 4 skal legges til grunn i saker om endret bruk av utmark. 7.2 FeFo har veiledningsplikt overfor søkere, jf. fl. 18. Dersom FeFo mottar en mangelfull søknad, skal søker veiledes om hvordan søknaden skal utformes og hvilke opplysninger som mangler for at den kan tas til behandling. 7.3 Berørte rettighetshavere i et omsøkt område skal varsles om tiltaket, jf. fl. 18. FeFo skal ta eventuelle uttalelser fra disse i betraktning ved vurderingen av søknaden. 8 Fornyet behandling 8.1 Søknader som er avslått administrativt, kan fremlegges for FeFo s styre for fornyet behandling. Direktøren tar endelig stilling til om en sak skal fremmes til fornyet behandling for styret. For å ivareta hensynet til likebehandling og forutsigbarhet, skal visse objektive kriterier følges i denne skjønnsmessige vurderingen. Det skal blant annet legges vekt på om det har fremkommet nye opplysninger som har vesentlig betydning for saken, og om saken er av prinsipiell betydning. 9 Forholdet til plan- og bygningsloven 9.1 Søker skal, som utgangspunkt, selv forholde seg til kommunen som plan- og bygningsmyndighet, hu. søke tillatelse om søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. 10 Festekontrakt 10.1 Det skal opprettes festekontrakt for tomt til næringshytte Det kan kreves festeavgift i tråd med FeFo s prisregulativ for fastsettelse av priser ved bortfeste Festekontrakten skal i utgangspunktet utformes som en avtale om punktfeste Kravet om næringsmessig behov skal fremgå av festekontrakten Festekontrakten skal tinglyses for festers regning. 11. Omdisponering 11.1 Dersom kravet om næringsmessig behov ikke lengre er oppfylt, må bygget overdras til andre med næringsmessig behov, eventuelt fjernes. Det kan søkes om omdisponering til andre formål enn næringshytte dersom ikke andre med næringsmessig behov er aktuelle for overdragelse. 27

28 11.2 Ved tillatelse til omgjøring av formål, skal eksisterende festekontrakt avløses av ny kontrakt i tråd med det endrede formålet Ved endring til andre formål enn næring, skal FeFo følge retningslinjene for saksbehandlingen jf. pkt. 7 ovenfor. 12 Sanksjonering 12.1 Dersom en bruker har oppført byggverk uten tillatelse, i strid med tillatelse fra FeFo eller ikke kan påvise et næringsmessig behov, kan FeFo kreve at bygget rettes eller fjernes. Det samme gjelder overfor brukere som tidligere har hatt festekontrakt som nå har opphørt. 13 Utfyllende bestemmelser og endringer av eksisterende retningslinjer 13.1 Direktøren kan fastsette utfyllende regler samt justere retningslinjene ved behov. Dersom det foretas prinsipielle endringer, skal styret behandle saken. Direktørens innstilling: Retningslinjene utarbeidet av direktøren vedtas. Vedlegg i saken: 1. Næringshytte - prinsipielle retningslinjer 28

29 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/357-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 80/ Referatsaker/Orienteringer HUN Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møte bli gitt orienteringer. Vurdering 29

30 HÅLOGALAND LAGMANNSRETT BESLUTNING OG KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommere: ASD-HALO Lagdommer Lagmann Lagdommer Henriette Nazarian Dag Nafstad Synnøve Nordnes Ankende part Ankemotpart Hjalmar Hansen Deanu Gielda / Tana kommune Advokat Erna Mikalsen Larsen Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse 30

31 Hjalmar Hansen har erklært anke over Sis-Finnmárkku diggegoddi - Indre Finnmark tingretts dom av 12. april Anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Den ankende parten ble ved rettens brev 15. august 2017 varslet etter tvisteloven fjerde ledd om at retten overveide å nekte anken fremmet, med svarfrist. Ankende part har besvart varslet. Hjalmar Hansen har i hovedtrekk gjort gjeldende: Tingretten har begått saksbehandlingsfeil når den ikke har tatt stilling til hvilken betydning det har for vedtakets gyldighet at kommunens avgjørelser er vilkårlige. Kommunens partsrepresentant forklarte at hun baserte vurderingen av hva som var avfall på om bilene hadde skilt. Dette er ikke avgjørende. Dersom tingretten hadde vurdert betydningen av vilkårligheten er det nærliggende at den ville ha kommet til et annet resultat. Tingretten har anvendt forurensningsloven 27 feil når den har lagt til grunn at gjenstandene ut fra utseende og plassering med overveiende sannsynlighet er avfall. Hvorvidt en gjenstand er avfall kan ikke utelukkende baseres på nevnte momenter. Eierens subjektive oppfatning må også vurderes. Hansen var av den oppfatning at bilene kunne og skulle benyttes som delebiler, hvilket underbygges av vitnet Bjørnås forklaring. De fleste bilene var terrengbiler som ble benyttet på fjellet. Noen av dem var ombygd for terrengkjøring, og da kreves ikke registering. Det er videre uklart hvilke bilder tingretten har lagt til grunn for sin vurdering. Noen av bildene er ikke tatt på ankende parts eiendom. De fleste gjenstandene på bildene av hans eiendom er fjernet. Tingretten har også vurdert de faktiske forhold feil og anvendt forvaltningsloven feil når den kom til at Ulf Ballo og Helge Samuelsen ikke var inhabile. Bakgrunnen for habilitetsinnsigelsen er at det foreligger et motsetningsforhold med Ballo og Samuelsen. Ankende part har prøvd å få de to avsatt fra sine verv i Tana Fiskeforening. Kommunen er riktig part. Kommunen er forurensningsmyndighet og utøvende myndighet i iht. foreliggende vedtak. Lagmannsretten burde også vurdere hvorvidt vedtakene er i strid med SP artikkel 27 og således ugyldige. Tingretten har uriktig kommet til at ankende part skal dekke kommunens sakskostnader. Det tok ni måneder før kommunen anførte at den var uriktig saksøkt, og Hansen er selvprosederende uten forutsetninger for å vurdere hvem som er riktig part ASD-HALO

32 Det er lagt ned slik påstand: 1. Følgende vedtak i Tana kommune kjennes ugyldige: Vedtak av 4. september 201 ("pålegg om opprydding av eiendom gbnr. 10/48 i Båteng"), vedtak av 26. oktober 2012 ("pålegg om opprydding ved gbnr. 10/48 i Båteng") og vedtak av 5. september 2015 ("Refusjon av utgifter etter forurensningsloven 76 "). 2. Tana kommune plikter å betale erstatning til Hjalmar Hansen etter rettens skjønn. 3. Hjalmar Hansen tilkjennes sakens omkostninger. Tana kommune v/ ordføreren har i hovedtrekk gjort gjeldende: Ankeerklæringen oppfyller ikke lovens krav til anke. Ankende part er selv sterkt å bebreide for manglene ved å opptre som selvprosederende. Det er ikke grunnlag for å gi ankende part mulighet til å rette manglene, og anken må avvises. Kommunen er ikke riktig part for vedtak av 4. september 2012 og 26. oktober 2012 Anken over disse to vedtakene må derfor avvises. Atter subsidiært gjøres gjeldende at tingrettens dom er riktig. Det er lagt ned slik påstand: 1. Tana kommune frifinnes. 2. Hjalmar Hansen dømmes til å betale sakens omkostninger. Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram, og at den derfor bør nektes fremmet etter tvisteloven annet ledd. Anken som ble inngitt innen ankefristens utløp, er mangelfull. Lagmannsretten tar ikke stilling til om adgangen til retting etter tvisteloven 16-5 var tapt fordi den ankende part var klar over at anken ikke oppfylte kravene til ankeerklæring i tvisteloven 29-9 tredje ledd, jf. Rt , ettersom lagmannsretten uansett finner det klart at anken skal nektes fremmet. Når det gjelder vedtakene av hhv. 4. september 2012 og 26. oktober 2012, ble disse erstattet av nye vedtak med samme innhold basert på samme faktum, slik også tingretten har lagt til grunn. De nye vedtakene av hhv. 3. desember 2013 og 2. april 2014 ble påklaget ASD-HALO

33 til fylkesmannen. Lagmannsretten er enig i tingrettens vurdering av at det er fylkesmannens vedtak av hhv. 23. januar 2014 og 22. oktober 2014 som er bestemmende for Hansens rettigheter og plikter. Søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans, jf. tvisteloven 1-5. Søksmål skulle derfor vært reist mot staten. Når kommunen ble saksøkt, skulle tingretten ha avvist saken. Det er da ikke av betydning hvilke anførsler Hansen har gjort gjeldende i anken. Hansens anke over disse to vedtakene kan dermed ikke føre frem. Lagmannsretten finner det klart at anken heller ikke kan føre frem hva gjelder spørsmål om gyldigheten av vedtaket av 5. september 2015 og erstatningskravet. Hvis forurensningsmyndigheten har gitt pålegg om opprydding i medhold av forurensningsloven 7 fjerde ledd som ikke etterkommes av den ansvarlige, kan forurensningsmyndigheten sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven 74 første ledd. Det offentliges utgifter, skade eller tap etter forurensningsloven 74 kan kreves dekket av den ansvarlige for forurensningen, jf. forurensningsloven 76 første ledd. Vedtaket om refusjon av utgifter av 5. september 2015 bygger på gyldige vedtak om pålegg om opprydding på eiendommen som ikke er etterkommet av Hansen. Lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering: På denne bakgrunn må det slås fast at også vedtaket av 5. november 2015 om refusjon i medhold av forurensningsloven 76, jf. 74, var et gyldig vedtak. Det er ikke tvilsomt at det var Hansen som var den ansvarlige for overtredelsene av forurensningsloven og dermed også for opprydding. Hansen fikk svært romslige frister for selv å kunne foreta opprydding. Han fikk ved henvendelse til kommunen utsatt fristene flere ganger. Kommunen viste en tålmodighet som gikk langt ut over det man kunne forvente. Kommunen hadde utvilsomt hjemmel for vedtaket om refusjon. Det foreligger ingen ugyldighetsgrunner. Lagmannsretten bemerker at Hansen også ble forhåndsvarslet om iverksettelse av opprydding 10. juni 2015 ved brev av 2. juni Også når det gjelder erstatningskravet slutter lagmannsretten seg til tingrettens vurdering: Retten kan ikke se at det foreligger et ansvarsgrunnlag i saken. Påleggene om opprydding hadde hjemmel i forurensningsloven. Dessuten bemerkes for øvrig at Hansen i høy grad har medvirket til at han ble påført et eventuelt tap. Han hadde fire år på seg til å ta vare på gjenstander som var av verdi for ham ASD-HALO

34 Det er i anken ikke tilbudt nye bevis eller fremholdt anførsler som tingretten ikke allerede har vurdert eller som rokker ved tingrettens vurdering. Etter dette nektes anken fremmet. Når det gjelder sakskostnader, så la ankende part ned påstand om tilkjenning av sakskostnader i rettet anke. Det er imidlertid først i hans bemerkninger av 3. august 2017, til ankemotpartens tilsvar, at man kan utlede av påstandsgrunnlaget at saksomkostningsavgjørelsen angripes særskilt, altså også for det tilfellet at tingrettens dom blir stående. I følge Schei m.fl., Tvisteloven, kommentarutgave, 2. utgave side 746 vil ankende part ikke få overprøvd avgjørelsen om sakskostnader hvis anken nektes fremmet med mindre han har inngitt en selvstendig anke etter bestemmelsens tredje ledd. Selvstendig anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse er dermed under enhver omstendighet fremsatt etter ankefristens utløp må dermed avvises. Tana kommune har vunnet saken og har etter hovedregelen i tvisteloven 20-2 første ledd krav på full erstatning av sine sakskostnader for lagmannsretten. Lagmannsretten har vurdert, men ikke funnet, at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita Hansen helt eller delvis for erstatningsansvar etter tvisteloven 20-2 tredje ledd. Sakskostnader er ikke oppgitt, men fastsettes skjønnsmessig av lagmannsretten til kroner 3 000, jf. tvisteloven 20-5 fjerde ledd. Beslutningen og kjennelsen er enstemmig ASD-HALO

35 SLUTNING I BESLUTNING 1. Anken nektes fremmet. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Hjalmar Hansen tretusen kroner til Tana kommune innen 2 to uker fra forkynnelse av beslutning og kjennelse. SLUTNING I KJENNELSE Særskilt anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse avvises. Henriette Nazarian Dag Nafstad Synnøve Nordnes Rettledning om ankeadgangen vedlegges. Dokument i samsvar med underskrevet original: Cecilie Kaknes (sign.) ASD-HALO

36 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf domstolloven 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg ASD-HALO

37 HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Advokat Erna Mikalsen Larsen KS Postboks 1378 Vika Dok OSLO Sendes kun i Aktørportalen Deres referanse Vår referanse Dato ASD-HALO Forkynning Hjalmar Hansen - Deanu Gielda / Tana kommune Vedlagt følger bekreftet utskrift av Hålogaland lagmannsretts beslutning og kjennelse av Vi ber deg på vegne av din part vedta forkynning og straks fylle ut kvitteringen og sende den tilbake. Avgjørelsen anses som hovedregel forkynt når den er kommet til advokatens kontor. Vi ber deg anføre på skjemaet når utskriften er kommet til kontoret og, i tilfelle fravær, når advokaten tidligst har hatt anledning til å se den. Hålogaland lagmannsrett Cecilie Kaknes rådgiver Postadresse Sentralbord Saksbehandler Bankgiro Organisasjonsnummer Postboks 2511, 9271 Tromsø Cecilie Kaknes Kontoradresse Telefaks Telefon Ekspedisjonstid Internett/E-post Tinghuset, Fridtjof Nansens plass halogaland.lagmannsrett@domstol.no 37