Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for utmark og næring Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 13:50 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer John Øystein Jelti Nestleder AP Jill Anne Aslaksen Medlem AP Liz Utsi Medlem AP Fred Johnsen Medlem SP Ingar Eikeland Medlem FRP Ansgar Aslaksen Medlem Uavh. representant Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Odd Erik Solbakk Leder SÁB/SFP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hartvik Hansen Odd Erik Solbakk Uavh. representant Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Frode Gundersen Jørn Aslaksen Svein-Ottar Helander Stilling Utvalgssekretær Rådmann Leder Utv. avd. Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. John Øystein Jelti Nestleder Side 1 av 18

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 69/2017 PS 70/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 71/2017 Godkjenning av protokoll fra PS 72/2017 PS 73/2017 Sigrun Sannes Bær - Søknad om støtte til bedriftsutvikling EUeiendom og utvikling - Søknad om støtte til dagtilbud for eldre X 2017/ /2108 PS 74/2017 Alfheim Gård - Søknad om støtte fra næringsfondet 2017/2437 PS 75/2017 Båteng og omegn bygdelag - Søknad om støtte til utbedring av barmarkstrase i Jeakkaš 2017/2484 PS 76/2017 Budsjett for skadefellingslaget /2151 PS 77/2017 Budsjett for viltfondet /413 PS 78/2017 PS 79/2017 Oppretting av rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven Nye regler for næringshytter i utmark: Høringsuttalelse 2017/ /2343 PS 80/2017 Referatsaker/Orienteringer HUN /357 RS 16/2017 Forkynning og beslutning - Hålogaland lagmannsrett 2011/1695 RS 17/2017 Svar på søknad om videreføring av fadderordning 2016/1979 PS 69/2017 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll saksnr. 69/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Nestleder John Øystein Jelti (AP)) fremmet følgende forslag: Innkalling godkjennes. Side 2 av 18

3 Vedtak Innkalling godkjennes. PS 70/2017 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll saksnr. 70/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Nestleder John Øystein Jelti (AP)) fremmet følgende forslag: Saksliste godkjennes. Vedtak Saksliste godkjennes. PS 71/2017 Godkjenning av protokoll fra Saksprotokoll saksnr. 71/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Nestleder John Øystein Jelti (AP)) fremmet følgende forslag: Protokoll fra godkjennes. Vedtak Protokoll fra godkjennes. Side 3 av 18

4 PS 72/2017 Sigrun Sannes Bær - Søknad om støtte til bedriftsutvikling Saksprotokoll saksnr. 72/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Saksdokumenter utdelt på blått papir. Samlet inn etter behandlingen. Møte ble lukket under behandling av saken, jf. kommunelovens Fred Johnsen (SP) fremmet følgende fellesforslag fra SP, Hartvik Hansen (uavh. repr.), Ansgar Aslaksen (uavh. repr.), Ingar Eikeland (FrP), John Øystein Jelti (AP) og Fred Johnsen (SP): Det gis støtte med kr ,- da det ikke er mere midler i fondet. Vedtak Det gis støtte med kr ,- da det ikke er mere midler i fondet. PS 73/2017 EUeiendom og utvikling - Søknad om støtte til dagtilbud for eldre Saksprotokoll saksnr. 73/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Fred Johnsen (SP) ba utvalget vurdere hans habilitet, særegne forhold. Johnsen fratrådte møte. Utvalget erklærte enstemmig Johnsen som habil. Liz Utsi (AP) ba utvalget vurdere hennes habilitet pga. søker er hennes tante. Utsi fratrådte møte. Utvalget erklærte enstemmig Utsi som habil. Jill Anne Aslaksen (AP) fremmet følgende forslag: Søknaden avslås da det et ikke finnes midler i næringsfondet. Forslag fra AP: Side 4 av 18

5 Vedtak Søknaden avslås da det et ikke finnes midler i næringsfondet. PS 74/2017 Alfheim Gård - Søknad om støtte fra næringsfondet Saksprotokoll saksnr. 74/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Fred Johnsen erklærte seg inhabil da han er part i saken. Johnsen fratrådte. Utvalget erklærte enstemmig Johnsen som inhabil, jf. forvaltningsloven 6 a). Jill Anne Aslaksen (AP) fremmet følgende forslag: Søknaden avslås da det ikke finnes midler i næringsfondet. Vedtak Søknaden avslås da det ikke finnes midler i næringsfondet. PS 75/2017 Båteng og omegn bygdelag - Søknad om støtte til utbedring av barmarkstrase i Jeakkaš Saksprotokoll saksnr. 75/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Hartvik Hansen (uavh. repr.) ba utvalget vurdere hans habilitet da han er medlem i bygdelaget. Hansen fratrådte. Utvalget erklærte med 5 mot 1 stemme Hansen som habil i saken. Jill Anne Aslaksen (AP) fremmet følgende forslag: 1. Søknaden tilrås innvilget som omsøkt. Det anbefales fra Hovedutvalget for utmark og næring at det brukes bjørkestammer istedenfor plank. 2. De resterende utbedringsmidlene skal brukes til innkjøp av materiell til utbedring av barmarksløyper. Side 5 av 18

6 Vedtak 1. Søknaden tilrås innvilget som omsøkt. Det anbefales fra Hovedutvalget for utmark og næring at det brukes bjørkestammer istedenfor plank. 2. De resterende utbedringsmidlene skal brukes til innkjøp av materiell til utbedring av barmarksløyper. PS 76/2017 Budsjett for skadefellingslaget 2018 Saksprotokoll saksnr. 76/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Nestleder John Øystein Jelti (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Hovedutvalget godkjenner følgende kostnader for Skadefellingslaget 2018: Beredskapsgodtgjørelse for fellingspersonell og leder: kr Utgifter til skytetrening på skytebaner i Tana: kr Innkjøp av GPS og kart: kr Diverse annet uforutsett: kr Vedtak Hovedutvalget godkjenner følgende kostnader for Skadefellingslaget 2018: Beredskapsgodtgjørelse for fellingspersonell og leder: kr Utgifter til skytetrening på skytebaner i Tana: kr Innkjøp av GPS og kart: kr Diverse annet uforutsett: kr PS 77/2017 Budsjett for viltfondet 2018 Saksprotokoll saksnr. 77/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Nestleder John Øystein Jelti (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Viltnemnda godkjenner følgende kostnader for bruken av viltfondet i 2018: Side 6 av 18

7 1. Utgifter i forbindelse med ettersøk av skadet vilt og fallvilt: Lønn til ettersøkspersonell: kr Reise og kostgodtgjørelse: kr ,- Bankgebyrer: 600 Telefon kr ,-. Annet: 2000 Vedtak Viltnemnda godkjenner følgende kostnader for bruken av viltfondet i 2018: 1. Utgifter i forbindelse med ettersøk av skadet vilt og fallvilt: Lønn til ettersøkspersonell: kr Reise og kostgodtgjørelse: kr ,- Bankgebyrer: 600 Telefon kr ,-. Annet: 2000 PS 78/2017 Oppretting av rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven Saksprotokoll saksnr. 78/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Nestleder John Øystein Jelti (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Hovedutvalget for utmark og næring vedtar vedlagte «Rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven». Vedtak Hovedutvalget for utmark og næring vedtar vedlagte «Rutiner for ulovlighetsoppfølging etter Forurensningsloven». Side 7 av 18

8 PS 79/2017 Nye regler for næringshytter i utmark: Høringsuttalelse Saksprotokoll saksnr. 79/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Tana kommune mener at det må settes klare krav til de som får tildelt punktfeste for næringshytte i forbindelse med utmarkshøsting. Forslaget til retningslinjer for næringshytter til utmarkshøsting er et godt utgangspunkt. Spørsmålet om omdisponering og sanksjonering i 11 og 12 er imidlertid ikke tilstrekkelig utredet. Det bør framgå hvordan søknader om omdisponering skal behandles, og lages kriterier for vurderingen av dem, for eksempel basert på hvor lenge hytta har vært brukt. Det bør lages kriterier for når omdisponering til fritidsformål er greit. Tana kommune mener 30 års bruk kan være en hensiktsmessig grense. En grense som må forvaltes med skjønn og behandles etter både finnmarksloven og plan- og bygningsloven. Tana kommune anbefaler også en liten tilføyelse i 11.3: Det må også foretas ny behandling etter plan- og bygningsloven. Samtidig vil Tana kommune presisere at gammebygging i tråd med tradisjonell sedvane er ønskelig og vurderes positivt av kommunen. John Øystein Jelti (AP) fremmet følgende fellesforslag fra AP og Fred Johnsen (SP): Bakgrunn Styrets vurdering i sak 35/2017 er at det foreligger behov for retningslinjer for å sikre likebehandling og forutsigbarhet for Finnmarkseiendommens brukere. På denne bakgrunn har direktøren utarbeidet retningslinjer. Retningslinjene er utformet i tråd med FeFo s retningslinjer for behandling av andre typer saker så langt de passer. De er også basert på Sametingets regelverk for driftstilskudd for duodji, særlig mht. størrelsen på næringsinntekt for å anse høstingen som «næring» og har organisasjonsnummer. Retningslinjer for behandlingen av søknader om tomt til næringshytte for utmarkshøsting Innledning Det er lange tradisjoner for høsting av utmarka i Tana kommune og oppføring av gammer og utmarksbygg som hytter har vært viktige som husvære i utmarka. I uminnelige tider har disse vært benyttet til jakt, fiske,bærplukking og reindrifta. Gammene og utmarksbyggene var en viktig del av økonomien hos den enkelte familie og viktig for utnyttelsen av naturressursene. Mange har et sterkt forhold til gammetradisjonen, og ønsker fortsatt å ha mulighet til å føre opp gammer i sine utmarksområder ved behov. Tana kommune har fortsatt en prinsipiell holdning om at gammebygging for lokalbefolkningen bør tillates i tråd med tradisjonell bruk av gammene. Gammene må kun ha Side 8 av 18

9 en «Gammeerklæring» og ingen årlig festeavgift for disse. Det er kun som ledd i den tradisjonelle utmarksbruken at kommunen mener balansert og kontollert gammebygging må være mulig. Selv om denne høringa ikke direkte berører gammer, så har den sin forhistorie for hytter og hytteliknende ytmarksbygg i naturen Tana kommune mener de viktigste, prinsipielle spørsmålene dreier seg om reglene skal ha tilbakevirkende kraft i forhold til de som allerede har fått festekontrakt på næringshytte, og om en inntektsgrense på kr ,- er hensiktsmessig. Når det gjelder inntektsgrense, mener kommunen at det er viktig at dette ikke blir en rigid grense. Dette har FeFo selv presisert, og kommunen er trygg på at det vil være en viss fleksibilitet i vurderingen av denne inntektsgrensa. Det vesentlige er at de som får tillatelse til å oppføre en næringshytte faktisk har et reelt behov for en slik hytte. Det at Tana kommune ønsker gammebygging i tråd med tradisjonell sedvane er helt naturlig selv om høringa ikke direkte berører disse. Kommunen mener at disse byggverk er benyttet i forbindelse med næringsaktivitet og naturalhusholdning / birgejupmi. Tana kommune mener at en tilbakevirkende kraft om de som allerede har fått festekontrakt på næringshytte, fortsatt har et rettmessig behov og her må det en skjønnsmessig smidig ordning for at det ikke blir et fremtidig sår for de det gjelder. Det er ikke mange slike tilfeller i vår kommune. På den andre siden vil det for mange virke ubarmhjertig å frata noen rett til fortsatt å bruke sin tidligere høstings hytte på fjellet, dersom de har hatt og benyttet denne hytta i mange år, og hele familien har fått et forhold til den. Det er det som er tilfellet her i Tana. Kommunen mener at akkurat dette temaet ikke er godt nok vurdert i forslaget til retningslinjer, og mener det bør utredes nærmere. Tana kommune viser til Finnmarkslovens 1 og ILO-konvensjon Finnmarksloven 1 Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. ILO-konvensjon Artikkel Håndverk, bygde og lokaltbasert virksomhet, naturalhusholdning og tradisjonell virksomhet for vedkommende folk, som jakt, fiske, fangst og sanking, skal anerkjennes som viktige faktorer for å opprettholde deres kultur, økonomiske selvberging og utvikling. Når det er aktuelt, skal regjeringene sikre at slik virksomhet blir styrket og fremmet, med deltakelse av disse folk. 2. På anmodning fra vedkommende folk skal det om mulig gis hensiktsmessig faglig og økonomisk bistand, under hensyntaken til disse folks tradisjonelle teknologi og kulturelle særtrekk og viktigheten av bærekraftig og rettferdig utvikling. 1 Formål 1.1 Formålet med retningslinjene er å sikre likebehandlingså langt det er mulig og forutsigbarhet for Finnmarkseiendommens brukere og rettighetshavere, samt å sørge for at alle næringshytter på FeFo-grunn har avtale med grunneier. 2 Virkeområde Side 9 av 18

10 2.1 Retningslinjene gjelder søknader om tomt til næringshytte for utmarkshøsting på FeFogrunn. Med utmarkshøsting menes høsting av ressursene nevnt i finnmarksloven 22 og Med «næringshytte» forstås bygninger oppført i tilknytning til utmarkshøsting som drives som næring. Bygningene som faller inn under begrepet er nødvendig husvære i tilknytning til slik høsting. Begrepet skal avgrenses mot fritidshytte som benyttes til rekreasjonsformål. En hytte anses som «fritidshytte» selv om den anvendes i tilknytning til tradisjonell utmarkshøsting der slik høsting skjer til egen husholdning. Sporadisk salg endrer ikke dette. 2.3 Retningslinjene kan anvendes på søknader om andre typer bygninger i utmark så langt de passer, hu. søknader om gjeterhytter til landbruksnæring. 3 Krav til søker 3.1 Hvem som kan søke Søker må som hovedregel ha et eget organisasjonsnummer. Søker kan også vise til salg som dokumentasjon på sin utmarksinntekt som alternativ til org.nr. 3.2 Søkers tilhørighet til høstingsområdet Den som søker må ha bopel i kommunen i slik og normalt i forholdsmessig nærhet til høstingsområdet slik at høsting også i det aktuelle området er naturlig. 4 Krav om næringsmessig behov 4.1 Krav til næringsvirksomhet Søker må hente en vesentlig del av livsgrunnlaget fra utmarka. Det skal foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt i den enkelte sak. For å ivareta de tradisjonelle høstingstradisjonene og den samiske utmarkshøstinga kan det i skjønnsvurderinga og tas med det søkeren/søkerne tar til egen naturalhusholdning/birgejupmi som blir en viktig del av familiens totale husholdsinntekt og må regnes på lik linje med salgsverdien av de samme ressursene. I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å tillate oppføring av næringshytte for utmarkshøsting først når søker kan vise til utmarkshøsting som gir økonomisk avkastning. Som utgangspunkt stiller FeFo krav om at søkers brutto inntekt av næringen utgjør minimum kr ,- kr ,- eks. mva. Samtidig må høstingen kunne anses som næring i skatterettslig forstand, ved at virksomheten er vedvarende og over tid er egnet til å gi nettoinntekt (folketrygdloven 1-10). De fleste som driver med utmarkshøsting tar til egen husbruk en anslagvis verdi på minst kr ,- eks. mva. som gir seg utslag i årsinntekten. I unntakstilfeller kan kravet til økonomisk avkastning lempes noe der høstinga utgjør en særlig stor del av livsgrunnlaget til søker / søkerne og som har drevet utmarkshøsting over lang tid. 4.2 Avstand til søkers bopel Det må foreligge en viss avstand fra søkers bopel til det aktuelle høstingsområdet. Avstanden må tilsi at søker har et reelt behov for næringshytte i det omsøkte området. Som et utgangspunkt kan avstanden være minimum 10 km mellom søkers bopel og høstingsområdet som en hovedregel. Dog kan andre momenter og vurderes med og mange har f.eks. gammer og næringshytter nærmere enn 10 km fa egen bopel. Side 10 av 18

11 4.3 Dersom behovet for næringshytte bortfaller, kan også festeretten normalt falle bort. FeFo kan vurderer løpende om festeren oppfyller vilkårene som var grunnlaget for å etablere næringshytta. FeFo har rett til å kreve opplysninger som kan dokumentere at det foreligger næringsmessig behov og om den totale husholdsinntekt er ivaretatt bl.a. ved tillegg av det som tas til egen husholdning som en realverdi. 5. Krav til bygget 5.1 Plassering av bygget Det stilles som hovedkrav at bygget plasseres i tilknytning til de aktuelle høstingsressursene og andre brukere i området. Ved vurderingen av byggets plassering bør skal det tas tilbørlig hensyn til andre brukere og berørte rettighetshavere i området. 5.2 Byggets størrelse Bygget må ikke være større enn nødvendig. Som hovedregel tillates det oppsatt bygg på inntil 20 m2 når det er få brukere til næringshytta. Det bør og kunne bygges ved behov med minst 30 m2. 6 Krav til søknaden 6.1 Søknaden skal være skriftlig. 6.2 Alle søknader må inneholde følgende opplysninger: - Hva søknaden gjelder - Organisasjonsnummer som hovedregel, navn, adresse og telefonnr. - Søkers personalia: For- og etternavn, bostedsadresse og fødselsnummer - I hvilken kommune næringshytta skal etableres - Gnr. og bnr. (og evt. fnr.) der den omsøkte næringshytta søkes etablert 6.3 Før søknaden kan tas til behandling, må søker dokumentere at vilkårene for å etablere næringshytte for utmarkshøsting er oppfylt. Den nødvendige dokumentasjonen som må forelegges FeFo er: - Ligningsopplysninger for de tre foregående årene, herunder næringsoppgave når det er naturlig - Kart med plassering av byggverket - Bekreftelse på søkers registrerte bostedsadresse i Folkeregisteret - Annen relevant dokumentasjon som kan ha betydning for FeFo s vurdering - Det kan og vurderes om yngre søkere med org.nr kan vise til relevant mulig inntekt. - enkelte søkere kan ha særlige behov ved f.eks. varig funksjonshemming. Da må søkes stilles på lik linje med andre søkere 7 FeFo s saksbehandlingsregler 7.1 FeFo skal følge saksbehandlingsreglene i finnmarksloven 10 og 18. Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven 4 skal legges til grunn i saker om endret bruk av utmark. Normalt vil jo ikke en næringshytte bety endret bruk av utmark og ingen andre brukere kan jo utestenges fra dette høstingsområdet. 7.2 FeFo har veiledningsplikt overfor søkere, jf. fl. 18. Dersom FeFo mottar en mangelfull søknad, skal søker veiledes om hvordan søknaden skal utformes og hvilke opplysninger som mangler for at den kan tas til behandling. 7.3 Berørte rettighetshavere i et omsøkt område skal varsles om tiltaket, jf. fl. 18. FeFo Side 11 av 18

12 bør skal ta eventuelle uttalelser fra disse i betraktning ved vurderingen av søknaden. Det må dog ikke resultere i at en enkelt nærings uttalelse skal vektes mer en søkerens/søkernes behov for næringshytte. 8 Fornyet behandling 8.1 Dersom en søknad Søknader som er avslått administrativt, kan søkeren/søkerne kreves at det fremlegges for FeFo s styre for fornyet behandling. Direktøren tar endelig stilling til om en sak skal fremmes til fornyet behandling for styret. For å ivareta hensynet til likebehandling og forutsigbarhet, skal visse objektive kriterier følges i denne skjønnsmessige vurderingen. Ved den nye behandlinga bør det Det skal blant annet legges vekt på om det har fremkommet nye opplysninger som har vesentlig betydning for saken., og om saken er av prinsipiell betydning. 9 Forholdet til plan- og bygningsloven 9.1 Søker skal, som utgangspunkt, selv forholde seg til kommunen som plan- og bygningsmyndighet, hu. søke tillatelse om søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. 10 Festekontrakt 10.1 Det skal opprettes festekontrakt for tomt til næringshytte Det kan kreves festeavgift i tråd med FeFo s prisregulativ for fastsettelse av priser ved bortfeste Festekontrakten skal i utgangspunktet utformes som en avtale om punktfeste Kravet om næringsmessig behov skal fremgå av festekontrakten Festekontrakten skal tinglyses for festers regning. 11. Omdisponering 11.1 Dersom kravet om næringsmessig behov ikke lengre er oppfylt, må søker tidlig informere FeFe om problemer med å kunne dokumentere næringsbehovet. må bygget overdras til andre med næringsmessig behov, eventuelt fjernes. Det kan søkes om omdisponering til andre formål enn næringshytte slik som høstingshytte/fritidshytte. dersom ikke andre med næringsmessig behov er aktuelle for overdragelse. Det må og vurderes om hva årsaken til at det årlige næringsgrunnlaget ikke oppfyller minstekravet i pkt.4.1. Det kan og tas med i vurderinga om en søker/søkerne tar ut store deler av høstinga til eget konsum. Det må vurderes lempeligere i tilfeller hvor det kan vises til helsemessige årsaker til ikke oppnådd næringsgrunnlag. Videre kan det være slik at tidligere fester ikke høster mer av naturlige årsaker og da må det være kurant at etterkommere av disse kan få hytta omsøkt til høstingshytte/fritidshytte 11.2 Ved tillatelse til omgjøring av formål, skal eksisterende festekontrakt avløses av ny kontrakt i tråd med det endrede formålet Ved endring til andre formål enn næring, bør skal FeFo vurdere om det er nødvendig å følge retningslinjene for saksbehandlingen jf. pkt. 7 ovenfor. Side 12 av 18

13 12 Sanksjonering 12.1 Dersom en bruker har oppført byggverk uten tillatelse, i strid med tillatelse fra FeFo eller ikke kan påvise et næringsmessig behov, kan FeFo kreve vurdere at bygget rettes eller søkes omdisponert. fjernes. Det samme gjelder overfor brukere som tidligere har hatt festekontrakt som nå har opphørt. 13 Utfyllende bestemmelser og endringer av eksisterende retningslinjer 13.1 Direktøren kan foreslå fastsette utfyllende regler samt justere retningslinjene ved behov som godkjennes av styret. Dersom det foretas prinsipielle endringer, skal styret behandle saken. Rådmannens forslag ble satt opp mot fellesforslaget: Rådmannens forslag falt enstemmig. Vedtak Bakgrunn Styrets vurdering i sak 35/2017 er at det foreligger behov for retningslinjer for å sikre likebehandling og forutsigbarhet for Finnmarkseiendommens brukere. På denne bakgrunn har direktøren utarbeidet retningslinjer. Retningslinjene er utformet i tråd med FeFo s retningslinjer for behandling av andre typer saker så langt de passer. De er også basert på Sametingets regelverk for driftstilskudd for duodji, særlig mht. størrelsen på næringsinntekt for å anse høstingen som «næring» og har organisasjonsnummer. Retningslinjer for behandlingen av søknader om tomt til næringshytte for utmarkshøsting Innledning Det er lange tradisjoner for høsting av utmarka i Tana kommune og oppføring av gammer og utmarksbygg som hytter har vært viktige som husvære i utmarka. I uminnelige tider har disse vært benyttet til jakt, fiske,bærplukking og reindrifta. Gammene og utmarksbyggene var en viktig del av økonomien hos den enkelte familie og viktig for utnyttelsen av naturressursene. Mange har et sterkt forhold til gammetradisjonen, og ønsker fortsatt å ha mulighet til å føre opp gammer i sine utmarksområder ved behov. Tana kommune har fortsatt en prinsipiell holdning om at gammebygging for lokalbefolkningen bør tillates i tråd med tradisjonell bruk av gammene. Gammene må kun ha en «Gammeerklæring» og ingen årlig festeavgift for disse. Det er kun som ledd i den tradisjonelle utmarksbruken at kommunen mener balansert og kontollert gammebygging må være mulig. Selv om denne høringa ikke direkte berører gammer, så har den sin forhistorie for hytter og hytteliknende ytmarksbygg i naturen Tana kommune mener de viktigste, prinsipielle spørsmålene dreier seg om reglene skal ha tilbakevirkende kraft i forhold til de som allerede har fått festekontrakt på næringshytte, og om en inntektsgrense på kr ,- er hensiktsmessig. Side 13 av 18

14 Når det gjelder inntektsgrense, mener kommunen at det er viktig at dette ikke blir en rigid grense. Dette har FeFo selv presisert, og kommunen er trygg på at det vil være en viss fleksibilitet i vurderingen av denne inntektsgrensa. Det vesentlige er at de som får tillatelse til å oppføre en næringshytte faktisk har et reelt behov for en slik hytte. Det at Tana kommune ønsker gammebygging i tråd med tradisjonell sedvane er helt naturlig selv om høringa ikke direkte berører disse. Kommunen mener at disse byggverk er benyttet i forbindelse med næringsaktivitet og naturalhusholdning / birgejupmi. Tana kommune mener at en tilbakevirkende kraft om de som allerede har fått festekontrakt på næringshytte, fortsatt har et rettmessig behov og her må det en skjønnsmessig smidig ordning for at det ikke blir et fremtidig sår for de det gjelder. Det er ikke mange slike tilfeller i vår kommune. På den andre siden vil det for mange virke ubarmhjertig å frata noen rett til fortsatt å bruke sin tidligere høstings hytte på fjellet, dersom de har hatt og benyttet denne hytta i mange år, og hele familien har fått et forhold til den. Det er det som er tilfellet her i Tana. Kommunen mener at akkurat dette temaet ikke er godt nok vurdert i forslaget til retningslinjer, og mener det bør utredes nærmere. Tana kommune viser til Finnmarkslovens 1 og ILO-konvensjon Finnmarksloven 1 Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. ILO-konvensjon Artikkel Håndverk, bygde og lokaltbasert virksomhet, naturalhusholdning og tradisjonell virksomhet for vedkommende folk, som jakt, fiske, fangst og sanking, skal anerkjennes som viktige faktorer for å opprettholde deres kultur, økonomiske selvberging og utvikling. Når det er aktuelt, skal regjeringene sikre at slik virksomhet blir styrket og fremmet, med deltakelse av disse folk. 2. På anmodning fra vedkommende folk skal det om mulig gis hensiktsmessig faglig og økonomisk bistand, under hensyntaken til disse folks tradisjonelle teknologi og kulturelle særtrekk og viktigheten av bærekraftig og rettferdig utvikling. 1 Formål 1.1 Formålet med retningslinjene er å sikre likebehandling så langt det er mulig og forutsigbarhet for Finnmarkseiendommens brukere og rettighetshavere, samt å sørge for at alle næringshytter på FeFo-grunn har avtale med grunneier. 2 Virkeområde 2.1 Retningslinjene gjelder søknader om tomt til næringshytte for utmarkshøsting på FeFogrunn. Med utmarkshøsting menes høsting av ressursene nevnt i finnmarksloven 22 og Med «næringshytte» forstås bygninger oppført i tilknytning til utmarkshøsting som drives som næring. Bygningene som faller inn under begrepet er nødvendig husvære i tilknytning til slik høsting. 2.3 Retningslinjene kan anvendes på søknader om andre typer bygninger i utmark så langt de passer, hu. søknader om gjeterhytter til landbruksnæring. Side 14 av 18

15 3 Krav til søker 3.1 Hvem som kan søke Søker må som hovedregel ha et eget organisasjonsnummer. Søker kan også vise til salg som dokumentasjon på sin utmarksinntekt som alternativ til org.nr. 3.2 Søkers tilhørighet til høstingsområdet Den som søker må ha bopel i kommunen og normalt i forholdsmessig nærhet til høstingsområdet slik at høsting også i det aktuelle området er naturlig. 4 Krav om næringsmessig behov 4.1 Krav til næringsvirksomhet Søker må hente en del av livsgrunnlaget fra utmarka. Det skal foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt i den enkelte sak. For å ivareta de tradisjonelle høstingstradisjonene og den samiske utmarkshøstinga kan det i skjønnsvurderinga og tas med det søkeren/søkerne tar til egen naturalhusholdning/birgejupmi som blir en viktig del av familiens totale husholdsinntekt og må regnes på lik linje med salgsverdien av de samme ressursene. I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å tillate oppføring av næringshytte for utmarkshøsting først når søker kan vise til utmarkshøsting som gir økonomisk avkastning. Som utgangspunkt stiller FeFo krav om at søkers brutto inntekt av næringen utgjør minimum kr ,- eks. mva. Samtidig må høstingen kunne anses som næring i skatterettslig forstand, ved at virksomheten er vedvarende og over tid er egnet til å gi nettoinntekt (folketrygdloven 1-10). De fleste som driver med utmarkshøsting tar til egen husbruk en anslagvis verdi på minst kr ,- eks. mva. som gir seg utslag i årsinntekten. I unntakstilfeller kan kravet til økonomisk avkastning lempes noe der høstinga utgjør en særlig stor del av livsgrunnlaget til søker / søkerne og som har drevet utmarkshøsting over lang tid. 4.2 Avstand til søkers bopel Det må foreligge en viss avstand fra søkers bopel til det aktuelle høstingsområdet. Avstanden må tilsi at søker har et reelt behov for næringshytte i det omsøkte området. Som et utgangspunkt kan avstanden være 10 km mellom søkers bopel og høstingsområdet som en hovedregel. Dog kan andre momenter og vurderes med og mange har f.eks. gammer og næringshytter nærmere enn 10 km fa egen bopel. 4.3 Dersom behovet for næringshytte bortfaller, kan også festeretten normalt falle bort. FeFo kan vurderer løpende om festeren oppfyller vilkårene som var grunnlaget for å etablere næringshytta. FeFo har rett til å kreve opplysninger som kan dokumentere at det foreligger næringsmessig behov og om den totale husholdsinntekt er ivaretatt bl.a. ved tillegg av det som tas til egen husholdning som en realverdi. 5. Krav til bygget 5.1 Plassering av bygget Det stilles som hovedkrav at bygget plasseres i tilknytning til de aktuelle høstingsressursene og andre brukere i området. Ved vurderingen av byggets plassering bør det tas tilbørlig hensyn til andre brukere og berørte rettighetshavere i området. Side 15 av 18

16 5.2 Byggets størrelse Bygget må ikke være større enn nødvendig. Som hovedregel tillates det oppsatt bygg på inntil 20 m2 når det er få brukere til næringshytta. Det bør og kunne bygges ved behov med minst 30 m2. 6 Krav til søknaden 6.1 Søknaden skal være skriftlig. 6.2 Alle søknader må inneholde følgende opplysninger: - Hva søknaden gjelder - Organisasjonsnummer som hovedregel, navn, adresse og telefonnr. - Søkers personalia: For- og etternavn, bostedsadresse og fødselsnummer - I hvilken kommune næringshytta skal etableres - Gnr. og bnr. (og evt. fnr.) der den omsøkte næringshytta søkes etablert 6.3 Før søknaden kan tas til behandling, må søker dokumentere at vilkårene for å etablere næringshytte for utmarkshøsting er oppfylt. Den nødvendige dokumentasjonen som må forelegges FeFo er: - Ligningsopplysninger for de tre foregående årene, herunder næringsoppgave når det er naturlig - Kart med plassering av byggverket - Bekreftelse på søkers registrerte bostedsadresse i Folkeregisteret - Annen relevant dokumentasjon som kan ha betydning for FeFo s vurdering - Det kan og vurderes om yngre søkere med org.nr kan vise til relevant mulig inntekt. - enkelte søkere kan ha særlige behov ved f.eks. varig funksjonshemming. Da må søkes stilles på lik linje med andre søkere 7 FeFo s saksbehandlingsregler 7.1 FeFo skal følge saksbehandlingsreglene i finnmarksloven 10 og 18. Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven 4 skal legges til grunn i saker om endret bruk av utmark. Normalt vil jo ikke en næringshytte bety endret bruk av utmark og ingen andre brukere kan jo utestenges fra dette høstingsområdet. 7.2 FeFo har veiledningsplikt overfor søkere, jf. fl. 18. Dersom FeFo mottar en mangelfull søknad, skal søker veiledes om hvordan søknaden skal utformes og hvilke opplysninger som mangler for at den kan tas til behandling. 7.3 Berørte rettighetshavere i et omsøkt område skal varsles om tiltaket, jf. fl. 18. FeFo bør ta eventuelle uttalelser fra disse i betraktning ved vurderingen av søknaden. Det må dog ikke resultere i at en enkelt nærings uttalelse skal vektes mer en søkerens/søkernes behov for næringshytte. 8 Fornyet behandling 8.1 Dersom en søknad er avslått administrativt, kan søkeren/søkerne kreves at det fremlegges for FeFo s styre for fornyet behandling. For å ivareta hensynet til likebehandling og forutsigbarhet, skal visse objektive kriterier følges i denne skjønnsmessige vurderingen. Ved den nye behandlinga bør det blant annet legges vekt på om det har fremkommet nye opplysninger som har vesentlig betydning for saken. 9 Forholdet til plan- og bygningsloven Side 16 av 18

17 9.1 Søker skal, som utgangspunkt, selv forholde seg til kommunen som plan- og bygningsmyndighet, hu. søke tillatelse om søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. 10 Festekontrakt 10.1 Det skal opprettes festekontrakt for tomt til næringshytte Det kan kreves festeavgift i tråd med FeFo s prisregulativ for fastsettelse av priser ved bortfeste Festekontrakten skal i utgangspunktet utformes som en avtale om punktfeste Kravet om næringsmessig behov skal fremgå av festekontrakten Festekontrakten skal tinglyses for festers regning. 11. Omdisponering 11.1 Dersom kravet om næringsmessig behov ikke lengre er oppfylt, må søker tidlig informere FeFe om problemer med å kunne dokumentere næringsbehovet. Det kan søkes om omdisponering til andre formål enn næringshytte slik som høstingshytte/fritidshytte. Det må og vurderes om hva årsaken til at det årlige næringsgrunnlaget ikke oppfyller minstekravet i pkt.4.1. Det kan og tas med i vurderinga om en søker/søkerne tar ut store deler av høstinga til eget konsum. Det må vurderes lempeligere i tilfeller hvor det kan vises til helsemessige årsaker til ikke oppnådd næringsgrunnlag. Videre kan det være slik at tidligere fester ikke høster mer av naturlige årsaker og da må det være kurant at etterkommere av disse kan få hytta omsøkt til høstingshytte/fritidshytte 11.2 Ved tillatelse til omgjøring av formål, skal eksisterende festekontrakt avløses av ny kontrakt i tråd med det endrede formålet Ved endring til andre formål enn næring, bør FeFo vurdere om det er nødvendig å følge retningslinjene for saksbehandlingen jf. pkt. 7 ovenfor. 12 Sanksjonering 12.1 Dersom en bruker har oppført byggverk uten tillatelse, i strid med tillatelse fra FeFo eller ikke kan påvise et næringsmessig behov, kan FeFo vurdere at bygget rettes eller søkes omdisponert. 13 Utfyllende bestemmelser og endringer av eksisterende retningslinjer 13.1 Direktøren kan foreslå utfyllende regler samt justere retningslinjene ved behov som godkjennes av styret. Side 17 av 18

18 PS 80/2017 Referatsaker/Orienteringer HUN Saksprotokoll saksnr. 80/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring Det ble i møte gitt følgende referatsaker: RS 16/2017 RS 17/2017 Forkynning og beslutning - Hålogaland lagmannsrett Svar på søknad om videreføring av fadderordning Referatsakene tas til orientering. Det ble i møte gitt følgende orienteringer: Svein Ottar Helander, leder utv.avd.: - om skredrapport for Hanadalen Orienteringene tas til orientering. Vedtak Referatsakene og orienteringene tas til orientering. RS 16/2017 Forkynning og beslutning - Hålogaland lagmannsrett RS 17/2017 Svar på søknad om videreføring av fadderordning Side 18 av 18