TAP AV SAU I TYDAL PROSJEKTBESKRIVELSE 2005

Transkript

1 TAP AV SAU I TYDAL PROSJEKTBESKRIVELSE 2005 Tap av lam på utmarksbeite i Tydal har økt svært mye de siste årene. Eierne vil gjerne foreta seg noe for å forebygge skadene. Men man må da først finne ut hva slags rovdyr som er på ferde, og når og hvor skadene inntreffer. Prosjektet er gjennomført i 2004, og skal også gjennomføres i Staten erkjente ved fredningen av de store rovdyrene et ansvar for å erstatte tap av bufe og tamrein forårsaket av rovdyr som var fredet. Betydelige tap av sau på grunn av bjørn og jerv i slutten av årene gjorde at "Rovviltprosjektet" ble etablert av Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet i 1980 for å registrere forekomst av store rovdyr i Norge (Sørensen og Kvam 1984). Ut fra formålet med arbeidet ble store ressurser lagt i kartlegging av tapsårsaker på sau, og det ble i flere tilfelle gjennomført nøye vurderinger på besetningsnivå i spesielt utsatte områder (F.eks.: Sørensen og Kvam 1982, Brøderud et al.1982). Før Rovviltprosjektet ble det også utført flere undersøkelser av rovviltskader på sau og rein. Mange med utspring fra fagmiljøet på Universitetet i Oslo (Wikan 1981, Wikan & Mysterud 1981), men andre fagmiljøer var også inne i bildet (Frengen et al.1983, Karlsen 1978, Karlsen og Kvam 1975). Siden midten av årene er kartlegging av tap av sau og rein på utmarksbeite videreført av Miljøvern-avdelingene i fylkene, og erstatning for rovdyrskade på sau er blitt en lovfestet rett. Problemet er dokumentasjon. Det er en forutsetning for riktig erstatning, og man må også ha kunnskap om hva som skjer for å kunne forebygge skader I de senere år har man tatt i bruk telemetrisendere som gir signal når dyret er dødt, for å finne kadavre av sau og rein som går tapt på beite. Dette er et viktig hjelpemiddel til å klarlegge dødsårsaken. Uten bruk av telemetri vil funn- andelen bli svært lav, og man vil oftest finne kadavrene så lenge etter døden at dødsårsaken blir vanskelig å fastslå I Nord- Trøndelag har man tidligere brukt telemetrisendere, eller såkalte «dødelighetssendere» på sau på Namdalseid i regi av prosjektet «Ressursmodell for sauehold i utmark» (Univ. I Oslo) i 1992 (Lobben 1994), i Lierne i regi av «Rovdyrprosjektene i Nord- Trøndelag» (NINA / HiNT) i 1994 (Kvam et al.1995), i Overhalla/ Høylandet i prosjektet «Telemetribasert undersøkelse av sau på beite» (NINA/ HiNT) i 1997,1998 (Hasselvold et al. 1997, Kvam et al. 1999), i Meråker i prosjektet Telemetribasert undersøkelse av tap av sau i Meråker i 2001 (Kvam et al. 2002). Tilsvarende undersøkelse som i Lierne, Overhalla, Høylandet og Meråker er gjennomført i Vestmarka utenfor Oslo i 2002 og 2003 (Kvam et al. 2003). PROSJEKTSKISSE Oppdragsgivere er Tydal sau og geitavlslag. Det nedsettes en referanse-gruppe for prosjektet med representanter for saueeierne, kommunen, HiNT og Fylkes-mannen i ST. Referanse-gruppen skal bistå ved gjennomføring av prosjektet, og dessuten se til at prosjektet gjennomføres på hensiktsmessig måte og i samsvar med de planer som er lagt. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) er engasjert for gjennomføring av prosjektet, og har det faglige ansvaret. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med oppdragsgiverne. MÅL: Hovedhensikten er å kartlegge tap av sau sett i forhold til forekomst av store rovdyr og andre mulige tapsfaktorer, geografisk og i tid. Dessuten vil en belyse betydningen av størrelse og vitalitet hos lam i forhold til tapsrisiko. Morfometri (mål og vekt) og vitalitet hos lam 1

2 som slippes på beite i områder med store rovdyr, vil bli beskrevet. Dødsårsaker og dødsfrekvens vil bli belyst i forhold til byttedyrenes alder, kondisjon og vitalitet. Resultatet av undersøkelsen skal danne grunnlag for best mulig dokumentasjon av tapsårsaker i forhold til erstatningsordningen for rovdyrskade. Prosjektet er todelt: Besetningsundersøkelse: Registrering av vekter, alder, dyrehelse, kjønn og kullstørrelse med videre for å se om vitalitetsfaktorer er av betydning for tapsrisiko. Telemetriundersøkelse: Sauer og lam følges ved hjelp av radiopeiling for å kunne avdekke tapsårsak så snart som mulig etter at dyret er dødt. Kadavre undersøkes med hensyn på vitalitetsfaktorer og sammenlignes så langt dette er relevant med gruppen overlevende. METODER Gjenfinning av kadavre: Bruk av radiosendere på lam er avgjørende for å finne dyr og få et tilstrekkelig stort materiale. Senderen, som er festet til en klave rundt halsen på dyret, sender alarmsignal når dyret har ligget fullstendig i ro i ca. 2 timer. Lokalisering av dyr vil skje ved krysspeiling og direkte søking i terrenget. slektskapsforhold og alder kondisjon på mora osv.) fra sauekontrollen. Det er derfor avgjørende at de besetningene som skal være med i undersøkelsen, er med i sauekontrollen. I tillegg til sauekontrolldata må alle lam veies ved fødsel. Helsesjekk av sauen etter heimtaking og i samband med ordinær slakting vil være viktig. PROBLEMSTILLINGER Følgende problemstillinger vil bli undersøkt innenfor rammen av dette prosjektet: Problemstilling 1 KARTLEGGING AV TAPSÅRSAKER FOR SAU Rovdyr har til alle tider vært sett på som en viktig faktor med hensyn til tap av dyr på beite. Ved de ettersynsordninger og vitenskapelige undersøkelser som er blitt utført, har det vist seg at bildet kan være nokså nyansert. Årsakskomplekset kan være forskjellig mellom områder og mellom tidsepoker. Topografi, vær/klimaforhold, sykdommer og periodiske variasjoner i rovdyrbestander kan være av stor betydning. Beitedyrenes vitalitet kombinert med driftsmessige forhold må også tas i betraktning da slike forhold har vist nøye sammenheng med tapsforhold; særlig i tilfeller der store rovdyr ikke har vært dominerende tapsårsak. Vurdering av tapsårsak: Kartlegging av dødsårsaker er en svært viktig del av prosjektet. Det er derfor utarbeidet prosedyrer for arbeidet. Vurdering med hensyn på rovdyr som skadeårsak blir utført etter de metoder som er beskrevet av Sørensen et al.(1984). Kadavre vil også bli obdusert og prøver ivaretatt for å belyse helsetilstand. Både for obduksjon og undersøkelse av helsetilstand er det utarbeidet en nøye instruks for arbeidet. Kategorier for tapsårsaker: Det finnes mange mulige dødsårsaker for dyr på utmarksbeite. Vurderingene vil kunne gjøres med varierende grad av sikkerhet. Det er derfor utarbeidet et fleksibelt kodesystem for rapportering av dødsårsak. Prosjektets resultat vil være helt avhengig av at flest mulig merkede dyr blir raskt gjenfunnet, for dermed å styrke datagrunnlaget. Man går ut fra at 300 sendere i et område vil være tilstrekkelig til å få fram pålitelige data i de besetninger som er tenkt undersøkt Besetningsdata: For sau går det an å få besetningsdata (opplysninger om helsetilstand, Null-hypotese : Tap av lam er uavhengig av forekomst av rovdyr. Andre tapsårsaker kan bety like mye. Alternativ hypotese: Tap av lam på beite er mest avhengig av forekomst av rovdyr i området. (Metodikk: Telemetri på lam og kadaverundersøkelse. Analyse av besetningsdata). Problemstilling 2 ROVDYRENES VALG AV BYTTEDYR Det har gjennom tidene vært hevdet at rovdyrene velger ut svake dyr som bytte. Hvis det er slik, vil rovdyrene kunne forårsake at byttedyrstammene består av sterke individer med god helse. Det har også vært hevdet at rovdyrene tar sterke dyr like snart som svake. l så fall forårsaker de ikke et positivt seleksjons-press slik at byttedyrstammene blir av bedre kvalitet. Det kan her se ut til at det er et skille mellom ville og domestiserte byttedyr når det gjelder predasjonsseleksjon. Kartlegging av mekanismene på dette området kan være av stor 2

3 verdi for forvaltningen av rovdyr og beitedyr i samme område. Null-hypotese: Store rovdyr selekterer ikke på lam med svekket vitalitet, slik det blir hevdet å være for ville byttedyrarter. Alternativ hypotese: Rovdyr velger ut svake individer av byttedyrarter som er store i forhold til rovdyret selv, men tar like gjerne vitale individer av små byttedyrarter. (Metodikk: Telemetri på lam. Kadaverundersøkelse. Analyse av besetningsdata). GJENNOMFØRING Prosjektet starter i fjøset med individmerking og veiing ved fødsel og før beiteslipp. Også søyene veies før beiteslipp for å få data om moras tilstand i forhold til tapsrisiko. Veiing av et representativt antall lam med og uten sender vil også bli foretatt i løpet av sesongen for å kontrollere tilvekst. Både søyer og lam radiomerkes. Alle lam av hver søye som radiomerkes, skal også ha sender. Dvs. I familiegrupper behandles alle likt. Peiling av dyr foregår hver dag i hele beitesesongen. Ved mistanke om sykdom vil veterinær bli koblet inn, og det vil bli etablert rutiner for veterinærundersøkelse av vevsprøver fra døde dyr. Undersøkelsen foregår til dyra er kommet i hus i september. Nye veiinger foretas ved heimtaking. Mannskap:. Personell fra HiNT vil i samarbeid med rovdyrkontakter engasjert av SNO ha ansvar for obduksjoner og bestemmelse av dødsårsaker. Distriktsveterinæren vil bli innkoblet ved vurdering av sykdomstilfelle. Forsker Tor Kvam ved HiNT er prosjektleder, med ansvar for gjennomføringen av prosjektet. To personer må engasjeres i 6 mndr for å foreta daglige peilinger og undersøkelser. SENDERE Radiosenderne som er tenkt benyttet, må etterses og skiftes batteri på før prosjektet skal starte. Det vil si at det må gis beskjed om igangsetting av dette arbeidet senest i februar 2004, slik at Televilt har tid nok til å gjennomføre ettersynet. GJENNOMFØRINGSPLAN 2005 Undersøkelse i Tydal med 300 sendere. 1. Nummererte øremerker på søyer. 2. Veiing ved fødsel, og øremerking av lam. Kullet holdes sammen. 3. Vårveiing NB Dato må påføres 4. Veiing av søyer før beiteslipp. NB Dato må påføres 5. Radiomerking og påmontering av gaupeklaver ved beiteslipp. 6. Peiling hver dag 7. Kontrollveiing av et antall lam i løpet av sesongen. 8. Veiing ved heimtaking. Senderne tas av. Steinkjer 20. mai 2005 Tor Kvam Dr.scient, forsker 3

4 REFERERT LITTERATUR Brøderud, A.E., Kvam, T. og Sørensen, O.J Tapsårsaker for bjørn på utmarksbeite. Nordmøre Viltrapport 22: Frengen, O., Karlsen, S., Kvam, T. Røv, N. og Skogland, T Observasjoner fra en kalvingsplass for tamrein, Silda i Vest-Finnmark, Viltrapport 24: Hasselvold, A, Brøndbo, K, Kvam, T., Eggen,T og Sørensen, O.J Telemetribasert undersøkelse av tap av sau på beite.- Årsrapport 1997 fra undersøkelse av lammetap i Nordfjellet, Overhalla.- NINA Oppdragsmelding 517. Karlsen, S Karlsen,S.& Kvam,T Undersøkelser omkring forholdet ørn -sau i Sanddøladalen, K.norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser : Kvam, T., Aune, A., Brøndbo, K.,. Moa, P. F. & Rosendal, K. M Sluttrapport fra prosjektet Telemetribasert undersøkelse av sauetap i Meråker HiNT Utredning 39: Kvam, T., Hasselvold, A., Brøndbø, K., Eggen, T. & Sørensen, O.J Sluttrapport fra prosjektet "Telemetribasert undersøkelse av tap av sau på beite". Nordfjellet i Overhalla og Kongsmoen på Høylandet, NINA Oppdragsmelding 597: Kvam,T., Rosendal, K.M., Aune, A., Brøndbo, K.,Gifstad, T., Holøymoen, I., Moa, P.F., og Rosendal, S.M Tap av sau i et bynært område-vestmarka ved Oslo. - HiNT Utredning nr. 47: Kvam.T, Sørensen,O.J.,Eggen,T.,Knutsen,K.,Overskaug,K., Berntsen,F. og Swensson,J Årsrapport fra Rovdyrprosjektene i Nord-Trøndelag NINA Oppdragsmelding 364:1-37. Lobben, K Tap av sau i utmark på Fosenhalvøya, Trøndelag Cand Scient.-oppgave i terrestrisk økologi, Biologisk Institutt, UiO. Sørensen, O.J. og Kvam, T Ulven på Vegårshei Arbeidsrapp. fra Rovviltprosjektet Nr. 1: Sørensen,O.J. og Kvam,T. (red.) Rovviltprosjektet Viltrapport 34 : Wikan, S. & Mysterud, I Ulven i Sør- Varanger, Finnmark vinteren Fauna 36:1-14. Wikan, S Bjørnens behandling av byttedyr i Finnmark. I: Myrberget, S. & Sørensen, O.J. (red).1981.spor og sportegn etter store rovdyr.- Viltrapport 15:

5 TAP AV SAU I TYDAL PROSJEKTBESKRIVELSE 2004 TAP AV LAM I TYDAL KOSTNADSOVERSLAG 2004 LØNN Forsker HiNT 300 timer á kr 400, ,- Saueeiernes egeninnsats 3 mndsverk á kr , ,- 2 feltassistenter 8 mndsverk á kr , ,- Bearbeiding av data 1 mndsverk á kr , ,- Klargjøring av halsband 1 mndsverk á kr 8 000, ,- LØNNSUTGIFTER: ,- DRIFT: Stasjon (husleie, mobiltelefon, samband osv.) ,- Diettutg ,- Kjøring ,- Reiseutgifter ,- Feltrekvisita ,- Telemetrivedlikehold ,- Diverse 7 000,- Veterinærutg ,- Batteribytte og service på 300 sendere á kr 415, ,- SUM DRIFT: ,- TOTAL BUDSJETTRAMME: ,- HINT egenandel: 100 timer á kr 400, ,- Saueeiernes egenandel: 3 mndsverk á kr , ,- SØKNADSBELØP: ,- 5