Loppa kommune - Strategiplan Vedtatt i programstyret 15. februar 2011
|
|
|
- Bernt Clausen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Side Loppa kommune - Strategiplan Vedtatt i programstyret 15. februar 2011 Omstillingsadministrasjonen Loppa kommune
2 Strategiplan Forlengelse av omstillingsprogrammet Den ordinære omstillingsperioden var på 4 år og skulle være fullført i desember Første året gikk med til å avklare organisering og arbeidet kom ikke skikkelig i gang før i Signalene om utvidelse av programperioden ble svært positivt mottatt og det ble vedtatt å søke om en utvidelse av programperioden med 2 år. Strategiplanene Som grunnlag for planene ble det gjennomført en rekke møter rundt om i kommunen. Det var folkemøter og møter med næringslivet og ca. 250 personer deltok på møtene. Med bakgrunn i møtene ble det laget en oversikt over nåsituasjonen med sterke og svake sider, muligheter og utfordringer i omstillingsarbeidet. Visjonen for planen var Vekst og utvikling i Loppa. Hovedmålet for planen var 1200 innbyggere i Loppa kommune i 2012 Målet skulle oppnås ved å: Skape 50 nye, lønnsomme og varige arbeidsplasser. Videreutvikle Øksfjord til et konkurransedyktig handels- og servicesenter. Satse primært på skolestedene. Måloppnåelse Hovedmålet blir ikke oppnådd. Dette kan skyldes en for optimistisk målsetting eller at det ikke har vært arbeidet godt nok med omstillingsprogrammet. Folketallet pr. 1. januar de siste år har utviklet seg som følger: innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere 2
3 innbyggere kvartal 1078 innbyggere Dersom en vurderer befolkingsutviklingen fra 2006 kan man i beste fall konkludere med at befolkingsutviklingen i Loppa kommune er i ferd med å stabilisere seg mellom 1050 og 1100 innbyggere. Den kraftige nedgangen i befolkningen har stoppet noe opp, men det er for tidlig å si om dette er en varig eller kortsiktig trend. Det ble født fra 3 6 barn pr. år i denne perioden. Fødselstallet er det viktigste langsiktige parameter for å stabilisere folketallet og for Loppa kommune bør det minimum ligge på mellom 10 (ballanse i befolkingen) og 13 (gjennomsnitt for landet). Lavere fødselstall må kompenseres med netto innflytting. Delmål 1 var å skape 50 nye, lønnsomme og varige arbeidsplasser. Det er skapt over 50 nye arbeidsplasser, men det er for tidlig å si noe om hvor varige eller hvor lønnsomme disse arbeidsplassene blir i framtida. Delmål 2 var en videreutvikling av Øksfjord til et konkurransedyktig handels- og servicesenter for innbyggerne i Loppa og Hasvik. Det er ikke gjennomført tiltak for å måle dette, men dårlige kommunikasjoner mellom Vestre-Loppa og Øksfjord gir begrensninger på hvor høyt servicenivået i Øksfjord kan bli for denne delen av kommunen. Det 3. delmålet var at det primært skal satses på skolestedene. Det har vært en stor utfordring i å skape nye arbeidsplassene på alle skolestedene og resultatet er at den klart største aktiviteten har vært i Øksfjord. Det har likevel vært en positiv utvikling i næringslivet på alle skolestedene, men vi skulle gjerne sett at denne utviklinga var enda bedre. Den kritiske faktoren i dette arbeidet har vært å finne personer med kunnskap, evne og vilje til å skape noe nytt eller videreutvikle eksisterende bedrifter. Nåsituasjonen i næringslivet. Når vi nå går inn i 2 nye år med omstilling er det viktig at den nye strategiplanen bygger videre på resultatene og status på arbeidet som har vært gjort. Hovedsatsingsområdene har vært Leverandørindustri til oppdrettsnæringen og Reiseliv knyttet til havfiske og det gjenstår mye arbeid før vekstfasen er fullført og lønnsomheten i bedriftene er stabilisert. De andre vekstbedriftene er i lignende situasjon så utfordringen blir å få bedriftene gode på drift. Situasjonen ved inngangen til 2011 er som følger for bedriftene med kjente utviklingsplaner: 3
4 Polarfeed AS Bedriften skal investere tungt for å øke produksjonskapasiteten. De har kjøpt lokalene til tidligere kassefabrikk i Øksfjord. De skal også gjennomføre et omfattende bedriftsinternt opplæringsprogram. Øksfjord Slipp og Mek AS Bedriften har gjennomført en emisjon og fått Frydenbø Industrier AS inn på eiersiden. Våren 2011 starter arbeidet med ny hall med egen slippvogn. Bedriften vil også kunne trekke veksler på flytekaia ved det nye industriområdet i Vassdalen. Bedriften har store utfordringer knyttet til forventet vekst i framtida. De Wilde Slipp og Mek AS Bedriften utvider virksomheten og planlegger utbedringstiltak på byggene og ny produksjon. De ønsker også å starte med kompetansehevingstiltak på daglig leder. De får en ansatt fra Nederland 1. april 2011(familien flytter til Bergsfjord). Grieg Seafood Finnmark AS Bedriften ønsker å utvide sin oppdrettsaktivitet i Loppa. De trenger en ny servicestasjon for lokalitetene i ytre del av Øksfjorden. De har invitert til samarbeid om å bygge et notbøteri i Øksfjord. Klippfisktørkeri Forsøl AS har kjøpt det tidligere fiskebruket i Øksfjord og starter ombygginga til tørkeri i januar De vil gjennomføre investeringer og et omfattende opplæringsprogram før bedriften starter opp. Det vil bli ca. 20 sesongarbeidsplasser ved bedriften. Barents Nord AS Selskapet har ambisjoner om vekst og arbeider for å få nye management og utvikle nye båtkonsepter både mot oppdrettsnæringa og eksisterende person- og godstrafikk i Loppa. Øksfjord Skipsekspedisjon Selskapet har hatt jevn vekst over flere år. De har i dag lokaler som er lite tilpasset deres virksomhet og må benytte deler av sentrum i Øksfjord til parkering. De må sikres areal der de kan bygge seg tidsmessige lokaler og løse parkeringsutfordringen.. Datamann AS Datamann AS har fått finansiert et større utviklingsprosjekt som skal settes ut i livet i
5 Sandland Brygge AS Selskapet er nystartet skal leie ut 24 senger i 5 boenheter fra sommeren Loppaopplevelser AS Selskapet øker kapasiteten med 4 senger i en boenhet fra Øksfjord Sjøfiske AS Selskapet øker kapasiteten med 20 senger i Kapasiteten vil bli på ca. 60 senger i renoverte rom i tillegg til hotellet i Øksfjord. Båtkapasiteten vil bli tilpasset antall senger. Basecamp Finnmark AS Selskapet har delvis utbedret bygningene i Øksfjordbotn og har startet et privat reguleringsarbeid på området rundt bedriften. De vil starte med tilbud på frikjøring i utvalgte områder fra mars Loppa Springwater AS Bedriften har vært gjennom et designprogram i Programmet skal videreføres med blant annet testing av utvalgte produkt i utvalgte markeder. Dersom alt går bra vil utviklingsfasen være gjennomført sommeren Arbeidet fram til nå har vært meget seriøst og grundig. Bensinstasjon Kommunestyret har tildelt tomt til ny bensinstasjon i Vassdalen. Reguleringsarbeidet vil ta noe tid og sannsynlig bygging vil kunne skje høsten 2011 eller i Flyttingen vil frigjøre noe areal i Øksfjord sentrum. Andre bedrifter Mainstream Finnmark AS driver lakseoppdrett i Vestre Loppa og binder opp sjøarealene i denne delen av kommunen. Aktiviteten skal holdes på samme nivå som tidligere (4 ansatte). Finnmark Brønnbåtrederi AS ble etablert i 2010 og drives fra Alta. Førsøl Bergsfjord AS planlegger fortsatt stor aktivitet med sei som viktigste råstoff. De skal levere seien til videreforedling hos søsterbedriften i Øksfjord. Øksfjord Feriehus og Artic Nuvsvåg driver reiseliv mot sjøfiske og aktiviteten skal være på samme nivå som tidligere. 5
6 Infrastruktur I tillegg er arbeidene med å opparbeide Vassdalen Industriområde godt i gang. Fyllingsarbeidet vil være fullført våren 2011 og flytekaia vil være montert og klar til bruk høsten Det øvrige området vil være byggeklart til sommeren Planleggingsarbeidene med Sandbakken Industriområde i Nuvsvåg er gjennomført og reguleringsplanen skal opp i kommunestyret våren Eventuelle finansieringsalternativer for en slik utbygging skal avklares i Kritisk service Det er vedtatt å gi tilskudd til oppgradering av drivstoffanleggene i Vestre Loppa og gi tilskudd til parallellinvestering med Merkurprogrammet for å opprettholde dagligvarebutikkene i samme område. Dersom disse funksjonene ikke fungerer vil det bli enda vanskeligere å utvikle næringslivet i disse områdene. Programstatusvurdering Arbeidet med omstillingsprogrammet har blitt vurdert av Innovasjon Norge etter en nasjonal metode. Styret, omstillingsadministrasjonen og rådmannen har deltatt i denne vurderingen. Her er resultatet og anbefalingene etter siste vurdering 10. november Hovedkonklusjon Loppa er kommet godt i gang og det er en klart mer positiv holdning til omstilling enn tidligere. Omstillingsorganisasjonen er meget proaktiv og jobber godt. Målstruktur bør konkretiseres med periodiserte målbare mål samtidig som de innsatsområder og tiltak som hører inn under omstillingsbevilgningen bør merkes og følges opp spesielt. Vurderinger Innledning Dette er tredje gang programstatusvurdering gjennomføres for Loppa. Som det fremgår av diamanten har det vært en positiv utvikling. Denne gang har en fokusert mest på effektindikatorene og i mindre grad på prosessindikatorene. En oppsummering av anbefalingene fra 2009-gjennomgangen viser: 6
7 - Handlingsplanen for 2010 er litt spisset, men det gjenstår fortsatt arbeid med å gjøre målstrukturen kvantifiserbar. - Robusthet er ikke definert. - Næringsforening og utviklingslag: arbeidet med aktivisering er startet. - Prosjektstrukturen er konkretisert. Anbefalinger med kommentarer følger som vedlegg. Handlingsplanen skiller ikke mellom omstillingstiltak og andre næringsutviklingstiltak. Dette fremkommer imidlertid i noen grad av rapporteringsmatrisen til Loppa. Effektindikatorer Kompetanse Det er igangsatt flere kompetansegivende tiltak, herunder to tunge bedriftsinterne opplæringsprogram. Programstyret består både av medlemmer og varamedlemmer, og det er ikke planlagt noen kompetanseutviklingstiltak for dem. En opplæring i begrepsapparat og nærmere gjennomgang av styreroller og ansvar bør gjennomføres i Samhandling Samhandling skjer på mange felt, og det er stor aktivitet. Den kanskje sterkeste siden ved omstillingsprosessen i Loppa er nettopp det proaktive arbeidet som går både mot enkeltbedrifter, bransjer, kompetansemiljøer og i noen grad kommuner. Samarbeid er imidlertid ikke målsatt, men skjer gjennom møter og kontakter. Effekten synes å være god, men det er ikke mulig å vurdere grad av samhandling mot forventet samhandling. Sannsynligvis er samhandlingen større enn det man kunne håpe på. Demografisk utvikling Det er et klart mål: stabilisere befolkningen på ca 1100 innbyggere. Det er blitt en mer positiv holdning til omstilling, utvikling og nyskaping. Det er etablert flere ungdomstiltak, og i rapporter er de sentrale demografiske forhold belyst. Dette er meget bra, men som i samhandling mangler det mål og her spesielt langsiktige mål. Dette burde konkretiseres og være grunnlaget for de tiltak som planlegges gjennomført. 7
8 Arbeidsplasser Strategi- og handlingsplan for 2010 har ett konkret mål for arbeidsplasser: skape 50 nye arbeidsplasser fra 2008 til utgangen av Målet er ikke periodisert eller spesifisert ytterligere. I rapporter derimot rapporteres både netto og brutto arbeidsplasser. I hvilken grad dette er full måloppfyllelse, effektivt arbeidet eller ikke kan ikke dokumenteres da mer spesifikke mål mangler. Dette betyr selvsagt ikke at omstillingsprogrammet ikke jobber effektivt, men grad av måloppnåelse blir en historisk vurdering basert på regnskapstall og ikke måltall. Robust næringsstruktur Programmet er bevisst på robusthet, men har ikke konkretisert dette i nevneverdig grad. Hvilke faktorer er helt vesentlig for Loppa for å skape en mer robust næringsstruktur bør tillegges vekt i behandlingen av handlingsplanen for Programmets måloppnåelse Programmet har en positiv profil i Loppa. Gjennom årsrapport ser en hva som er oppnådd og kan ut fra det gjøre seg sine vurderinger. Havbruk og reiseliv er de viktigste innsatsområdene hvor en har lyktes med satsingen. Prosessindikatorer Profil Strategi- og handlingsplanen er en totalplan for næringsutvikling i Loppa. Omstillingsdelen er ikke spesifisert, og det er derfor vanskelig å kunne vurdere selve omstillingsinnsatsen. Planen favner derfor vidt, og er ikke avgrenset eller spisset. Det er bare delvis konkrete mål innen det enkelte innsatsområde. Tiltaksbeskrivelsene er lite informative og har nesten uten unntak programledelsen som prosjektansvarlig. Det anbefales å konkretisere tiltaksbeskrivelsen/prosjektbeskrivelsen til å omfatte: 8
9 Tiltak 1: (fase og navn) Prosjektmål: Innhold Tidsplan Organisering Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Økonomi Omstill./annen nær.utv. Budsjett At den totale næringsutvikling må ha alle beskrevne innsatsområder er innlysende, men det er ikke omstillingsmidler som skal benyttes i alle og det gjøres heller ikke. Men en spesifisering av hvilke tiltak og innsatsområder som omstillingsprosessen skal konsentrere seg om hadde vært med på å kraftsamle anvendelse av omstillingsmidlene. Organisering Programorganisasjonen fungerer godt. Administrasjonen utfyller hverandre på en god måte. Bruk av varamedlemmer i programstyret bør unngås. Programstyret skal ikke være et politisk og demokratisk organ, men et verktøy for politikerne til å gjennomføre den vedtatte strategi- og handlingsplan. Da bør styret bestå av kompetente personer som prioriterer oppgaven. Å ha mulighet til å sende vararepresentant er et signal på at det ikke er den personlige kompetanse som er viktig, men mer representativitet. Kontinuitet og engasjement kan fort reduseres under slike forhold. Porteføljen Det er iverksatt mange tiltak. I den fremlagte faktamal kapittel 4.1 fremgår det at det ikke er en eneste forstudie. Selv om omstillingsprogrammet er kommet langt i omstillingsperioden betyr ikke det at behovet for nye prosjekter/prosjektideer er avtatt. Omstillingsprosessen skal nettopp fokusere på prosjektmulighetene og finne eiere som kan ta dette videre. Hovedprosjekt skal i hovedsak ikke gis tilskudd fra omstillingsmidlene da planene her skal være så gode at det ordinære virkemiddelapparat kan gi nødvendige lån og tilskudd. 9
10 Som anført under profil bør omstillingsmidlene prioriteres enda spissere mot utvalgte innsatsområder og tiltak. Oppfølging, læring og erfaringsoverføring Som anført under effektindikatorene arbeider programledelsen meget proaktivt og har god kontakt med aktørene. En er imidlertid mer usikker på i hvilken grad en vurderer resultat opp mot hva som kan forbedres i fremtiden. Her synes å være et klart forbedringsområde. Videreføring av omstilingsarbeidet Dette arbeidet er planlagt, men ikke påbegynt. Anbefalinger Det gis følgende anbefalinger: 1. Strategi- og handlingsplanen bør gis en klarere målstruktur med kvantifiserte og periodiserte mål. 2. Det bør anføres hvilke innsatsområder og tiltak som tilhører omstillingssatsingen. Andre fond som næringsfond og fiskerifond bør vurderes i denne sammenheng. 3. Robusthetsfaktorer som er kritiske for Loppa bør defineres og målsettes. 4. Det bør diskuteres om styret bør ha varamedlemmer 5. Rolle- og ansvarsavklaring mellom programstyret og kommunen bør drøftes 6. Arbeidet med organisering av næringsutviklingen etter omstillingsperioden bør iverksettes. 10
11 Strategi for omstillingsprogrammet Visjon - Utvikle et robust næringsliv i Loppa Mål - Stabilisere folketallet på ca innbyggere Delmål - Skape 40 nye arbeidsplasser - Derav minst 15 kvinnearbeidsplasser - Sikre en akseptabel infrastruktur i Vestre Loppa Dette skal vi oppnå ved å: Fortsette satsingen på utviklingen av leverandørindustrien mot oppdrettsnæringen og reiselivsnæringa. Slå ring rundt personer med evne og vilje til å utvikle eksisterende bedrifter eller skape nye bedrifter. Iverksette tiltak for å redusere innpendlingen til Loppa. Iverksette tiltak for økt bolyst i Loppa. Et robust næringsliv kjennetegnes ved lønnsomme og attraktive bedrifter og godt verdiskapingsmiljø. Indikatorer for å måle bedriftene kan være lønnsomhet, omsetning, markedsutvikling, innovativ aktivitet, antall arbeidsplasser for kvinner og menn. Organisering av omstillingsprogrammet Dagens organisering med omstillingsarbeidet som egen avdeling har fungert godt. Styret for Omstillingsprogrammet, med 3 representanter fra kommunestyret og 3 representanter fra næringslivet (velges av kommunestyret etter forslag fra Loppa Næringsforening), har også fungert godt. Ut over dette har Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, rådmannen og ungdomskonsulenten møterett. I programstatusvurderingen ble det pekt på at det bør unngås å bruke varamedlemmer i styret. 11
12 Programadministrasjonen har blitt endret etter at første leder sa opp sin stilling. Denne overgangen har gått bra og administrasjonen utfyller hverandre godt. Rådmannen og deler av den øvrige administrasjonen har også blitt trukket inn i omstillingsarbeidet. Dette blir spesielt viktig å forsterke i siste 2-årsperiode, da det er viktig at kompetansen og erfaringene fra omstillingsarbeidet blir en del administrasjonen sin kompetanse i framtida. Utvikle et robust næringsliv i Loppa Offentlig sektor sysselsetter 41 % av lønnstakerne i Loppa kommune. Av disse er 77 % kvinner og 23 % menn. I privat sektor er forholdet motsatte med et stort overtall av mannlige ansatte. 79 % av de sysselsatte er menn og 21 % er kvinner. Gjennom omstillingsprogrammet er det skapt og vil bli skapt en rekke arbeidsplasser i privat sektor og det vil være svært uheldig dersom den skjeve fordelingen skal fortsette. Bedriftene kan løse sine utfordringer ved pendling/ nordsjøturnus, men samfunnsutviklinga i Loppa er avhengig av at flest mulig av de som arbeider i kommunen, bor i kommunen. Siden det som regel er kvinnene som bestemmer hvor familiene skal bo, er det viktig at det skapes flere spennende arbeidsplasser for kvinner i privat sektor. Det er viktig at bedriftene tar dette inn over seg og at vi får en snuoperasjon når det gjelder kvinneandelen i privat sektor. Dersom omstillingsprogrammet lykkes vil det bli behov for ny kompetanse i flere bedrifter. Det er derfor viktig med motiverte innbyggere som er villige til å tilpasse sin kompetanse til næringslivet sine behov. Modell for utvikling og måling av et robust næringsliv i Loppa (NTF 2006): Antall arbeidsplasser Antall kvinnearbeidsplasser Bedrifter Lønnsomhet Omsetning Innovativ aktivitet 12
13 Omstillingsdyktighet Dynamikk Verdiskapingsmiljø Bredde/variasjon Kompetanse Støtteapparat Bedriftsnivået kan fanges opp med følgende kvantitative indikatorer: Antall arbeidsplasser- endring i antall sysselsatte i privat og offentlig sektor (SSB) Antall kvinnearbeidsplasser endring i antall kvinnelige sysselsatte (SSB) Lønnsomhet endring i driftsoverskudd (B.reg) Omsetning endring i omsetningsvekst høyere enn konsumprisindeksen (B.reg) Innovativ aktivitet endring i bruk av regionale og sentrale virkemidler (IN, ++) Følgende indikatorer kan fange opp utviklingen i verdiskapingsmiljøet: Omstillingsdyktighet i hvilken grad har holdningene til omstilling/satsing blitt bedre Dynamikk i næringslivet endring i antall konkurser og nyetablerte bedrifter (B.reg) Bredde/variasjon i næringslivet endring i andel av de sysselsatt i kunnskapsintensiv tjenesteyting og privat sysselsetting (SSB) Kompetanse endring i andelen av befolkingen med høyere utdanning (SSB) Støtteaparat har støtteapparatet og den offentlige satsingen bedret seg Infrastruktur til næringslivet og kritisk service Noe av veksten i næringslivet vil komme ved at eksisterende bygninger/infrastruktur utnyttes på en bedre måte enn tidligere. Dette er positivt og kan være en konkurransefordel for dem det gjelder. For andre etableringer må det tilrettelegges nye industriområder (Vassdalen Industriområde klart til bygging i 2012) og Sandbakken Industriområde (regulert/ikke finansiert i påvente av markedstestene til Loppa Springwater). Effektivisering av industriområdet Polarfeed AS E.Flaaten AS kan tilføre sentrum i Øksfjord verdifullt areal. Videre utvikling av industriareal mellom riksveien og skredvollen i Vassdalen kan også gi nye industriarealer. 13
14 I kommunestyret i Loppa i desember 2010 ble det vedtatt å støtte kritisk service (handel og drivstoff). Grunnen til vedtaket var et forslag fra omstillingsprogrammet etter erfaringene med å styrke eksisterende bedrifter og etablere nye bedrifter i Tverrfjord Nuvsvåg og i Vestre Loppa. Endringer i nærings- og befolkingsstrukturen i kommunen vil føre til endrede rammebetingelser over tid. Faller denne type service bort, vil eksisterende næringsliv bli svekket og det vil bli enda vanskeligere å få til nyetableringer i slike områder. Andre kritiske faktorer Ut over kriteriene for et robust næringsliv har Loppa kommune spesielle forhold som det er viktig å ta hensyn til. Det er allerede satt inn tiltak for å opprettholde drivstofftilbudet og dagligvarebutikkene i Vestre Loppa for å ha større mulighet til å lykkes med næringsutviklingen i dette området. Kommunikasjonstilbudet mellom Øksfjord og Vestre Loppa er ikke tilpasset dagens behov og gjør det ekstra vanskelig å drive bedrift i området. Dette er også et stort problem å få kommunesentret til å fungere for innbyggerne i kommunen så lenge båttilbudene ikke bedres. Det er ikke bygd eneboliger eller leiligheter i kommunen etter år Det er skapt en rekke nye arbeidsplasser og dette vil fortsette også de neste 2 årene. Både næringslivet og politikerne må ta dette inn over seg dersom det er et ønske at flest mulig av dem som arbeider i kommunen skal bo i kommunen. Alternativet er pendling for å løse behovet for arbeidskraft i bedriftene og en svekket samfunnsutvikling ved at alderen på befolkningen øker og pendlerne skaper nye utfordringer. 14
Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010
Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE Strategi og handlingsplan for 2010 2010 Bakgrunn... 4 Visjon... 4 Hovedmål... 5 2010 Det store investeringsåret... 5 Strategi... 6 Administrasjon... 6 Stedsutvikling...
Omstilling Dyrøy. Handlingsplan Versjon: september 2017
Omstilling Dyrøy Handlingsplan Versjon: 1.1-5. september 2017 Behandlet av styringsgruppa: 5. september 2017 Vedtatt av kommunestyret: 12. oktober 2017 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Hva sier
Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010
HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert
HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker
HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5
HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017
Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017 Innhold Innledning... 3 1.1 Fasene i omstillingsprogrammet... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen for arbeids- og næringsliv
Strategi for forankring og kommunikasjon
Strategi for forankring og kommunikasjon Omstilling og nyskaping i Fyresdal «Gjer draumen levande gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar» Kommunikasjonsstrategi for Omstillingsprogrammet
Omstilling Bindal. Handlingsplan 2015
Omstilling Bindal Handlingsplan 2015 1 1. INNLEDNING 3 1.1 UTVIKLINGSANALYSEN - KORT OPPSUMMERT 3 1.2 HVA SIER OMSTILLINGSPLANEN? 4 1.2.1 OMSTILLINGSPLANEN MÅLSETTINGER 4 1.2.2. OMSTILLINGSPLANENS INNSATSOMRÅDER
Handlingsplan 2008 HANDLINSPLAN 2008
HANDLINSPLAN2008 1 INNLEDNING Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert
OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)
STRATEGIPLAN SVU skal drive omstillingsarbeid i Sør-Varanger i henhold til omstillingsplan og handlingsregler vedtatt av eierne, Sør-Varanger kommune. Omstillingsarbeidet har et tidsperspektiv på 6 år,
Omstilling
Omstilling 2017-2022 Kragerø kommune Handlingsplan 2017-2018 Versjon: 1-19. April 2017 Behandlet av styringsgruppa:19.04.2017 Vedtatt av kommunestyret: 11.05.2017 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3
Omstilling i industrikommunen Meløy
Omstilling i industrikommunen Meløy 2012-2018 En Vakker kommune med mange gode kvaliteter, har skapt 300 nye arbeidsplasser (2012-2016) Omstilling og næringsutvikling i Meløy REC la ned 2 fabrikker i Glomfjord
Omstilling Sør-Varanger kommune. Handlingsplan
Omstilling 2016-2022 Sør-Varanger kommune Handlingsplan 2016-2017 Vedtatt av kommunestyret: 15. juni 2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.2 Om handlingsplanen...
Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)
Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og
Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret 31/
TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2019/483-1 Saksbeh.: Rune Engehult Dato: 06.03.2019 Saksfremlegg SAKSFRAMLEGG Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/19 19.03.2019 Kommunestyret 31/19 28.03.2019 Rådmannens
Årsmelding 2011 Omstillingsprogrammet i Loppa kommune
2012 Årsmelding 2011 Omstillingsprogrammet i Loppa kommune Årsmelding 2010 Omstillingsarbeidet i Loppa kommune. Vedtatt i omstillingsstyret den TKH Loppa kommune 07.03.2012 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning....
Sesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling. Johannes Skaar Spesialrådgiver
Sesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling Johannes Skaar Spesialrådgiver Regional omstilling som offentlig virkemiddel Hva er regional omstilling? En nasjonal ekstraordinær innsats for kommuner
FOTO:EVA HANDLINGSPLAN
- Hasvik i utvikling kf FOTO:EVA HANDLINGSPLAN 2006 INNLEDNING Handlingsplanen er basert på forutsetninger og prioriteringer gitt i del A Strategiplanen 2003-2008. Det er forutsatt at handlingsplanen skal
HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker
HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2013 Meråker, april 2013 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og hytteturisme... 5 2.3 Helse og rehabilitering...
OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013
OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013 Bakgrunn Vestre Toten kommune søkte i 2009 Oppland Fylkeskommune om omstillingsstatus på bakgrunn av: Bortfall av ca 550 arbeidsplasser
2012 Årsmelding 2011 Omstillingsprogrammet i Loppa kommune Årsmelding 2010 Omstillingsarbeidet i Loppa kommune. Vedtatt i omstillingsstyret den TKH Loppa kommune 07.03.2012 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning....
Omstillingsprogrammet i Sauda
Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for
Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016
Omstilling i Nordkapp 2013-2018 Om Kapp KF Handlingsplan 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Strategisk utviklingsanalyse: oppsummert... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.3 Status per 2015...
Kommunestyremøte. 14. desember Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan
Kommunestyremøte 14. desember 2017 Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan Framdrift Gratangen kommunes omstillingsprogram SPIRE Omstillingsprogrammet SPIRE 2013-2018 Oppstart forpros. mars 2012 Søknad
Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss
Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging
Næringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid
Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var
Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014
Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014 Forslag fra Omstillingsstyret 27.01.2014 Til behandling i formannskap og kommunestyre Omstilling og nyskaping i Rollag Side 1 Innledning
Dato: utkast HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2017
Dato: utkast 06.01.2017 HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2017 Vedtatt av Omstillingsstyret, Hurum2020 31.01.2017 Kommunestyret 07.03.2017 Innhold 1. Innledning... 3 2. Overordnet målsetting for
Næringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
Omstillings- og utviklingsprosjektet i Skjervøy kommune
Skjervøy kommune Omstillings- og utviklingsprosjektet i Skjervøy kommune HANDLINGSPLAN 2011 Omstillings- og utviklingsprosjektet i Skjervøy kommune 2011 Prosjektleder: Silja Karlsen Dato: 24.02.10 Fiskeri
Omstilling - Lierne kommune. Handlingsplan Et attraktivt lokalsamfunn med vekstkraft
Omstilling - Lierne kommune Handlingsplan Behandlet av styret i Lierne Utvikling AS: 3. februar Vedtatt av kommunestyret: 16. februar - Et attraktivt lokalsamfunn med vekstkraft Innholdsfortegnelse 1.
Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune
Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:
Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune HANDLINGSPLAN utkast januar 2009.
HANDLINGSPLAN 2009 4.utkast januar 2009. 1 FORORD Båtsfjord FISKERIHOVEDSTADEN har gjennom årtier vært et globalt handelssted. Gjennom eksport av fisk og andre marine produkter er vi en del av den internasjonale
Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger
Innovasjonsstrategi 2018-2020 Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjon i Bærum kommune Innovasjonsstrategien «På vei mot morgendagens løsninger» ble vedtatt i 2014. Systematisk arbeid har så
Nyskaping og utvikling i Halden. Handlingsplan 2017
Nyskaping og utvikling i Halden Handlingsplan 2017 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Utviklingsanalysen: kort oppsummert... 3 1.2 Hva sier nyskapings- og utviklingsplanen?... 3 1.3 Status per juni 2016...
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
1. Innledning. 1.1 Utviklingsanalysen. I strategiplan 2013-2018 er dette oppsummert i følgende punkter:
Omstillingsprogram for Meløy Handlingsplan 2014 1. Innledning 1.1 Utviklingsanalysen I strategiplan 2013-2018 er dette oppsummert i følgende punkter: A. Konkurransefortrinn: Gode havneforhold, store oppbygde
Kommuneplanens strategidel
Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte
RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
Utviklingsanalyse Kragerø. BDO AS Harald Husabø
Utviklingsanalyse Kragerø BDO AS 03.12.2018 Harald Husabø Rapporten er utarbeida for oppdragsgivar basert på engasjementsbrev av 16. november 2018, og dekker berre dei føremål som med denne er avtalt.
Næringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN. Strategisk del
INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN 2006 2009 Strategisk del Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer INNLEDNING Strategisk næringsplanlegging
Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013
Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning
Loppa kommune. Kommunen med de mange utfordringer. Honningsvåg
Loppa kommune Kommunen med de mange utfordringer Honningsvåg 10.11.2015 Kommunekartet - Loppastedene Kommunikasjoner: Hurtigbåt til alle stedene i Loppa som ikke er veifast. Nuvsvåg, Bergsfjord og Sør-Tverrfjord/Sandland.
Kommunalt næringsfond:
Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til
Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon
Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag
Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG
Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private
Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.
Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling
PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører
PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:
REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven
REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også
HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2018
Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2018 Revidert 11.06.2018 Innhold Innledning... 3 1.1 Hva sier omstillingsplanen for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune...
HUT - Hasvik i FOTO: GRO M.J.NILSSEN HANDLINGSPLA N
- Hasvik i FOTO: GRO M.J.NILSSEN HANDLINGSPLA N 2007 INNLEDNING Handlingsplan for er basert på forutsetninger og prioriteringer gitt i del A Strategiplanen 2003-2008. Det er forutsatt at handlingsplanen
Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"
Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.
utviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
Næringsplan for Røyken 2010-14
Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april
Rapport Statusvurdering
Rapport Statusvurdering Kommune: Hjartdal Fylke: Telemark Dato: 20. januar 2014 Deltakere: 4 (6) Rolle: Ordfører Rådmann Enhetsleder Samfunnsutvikling Samfunnsutvikler Distriktssenterets representant Fylkeskommunens
HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014. Endelig versjon 30. april 2014
HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014 Endelig versjon 30. april 2014 1 Innhold 1. Innledning...3 2. Mål...3 2.1 Omstillingsarbeidets mål...3 2.2 Måltavle for Omstillingsarbeidet...4 3. Innsats
Åpent møte om Stedsutvikling Veggli
Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter
Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.
Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon
Samfunnsplan Porsanger kommune
Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger
Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur
Omstillingsprogrammet i Sauda
Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2015 Unge forskere i Sauda på studietur til Tromsø november 2014. Valgfagprosjekt 2014-2015. Et samarbeid mellom Sauda ungdomsskole og Sauda omstilling. Innhold
