Møte om brannforebyggende tiltak i landbruket

Transkript

1 Landbruksnytt Årgang 24 Mars/april/mai Skiptvet kommune Næring og teknikk I dette nummeret: Møte om brann 1 Naturmangfoldloven og storsalamandre SMIL-tilskudd Adresse og gårdsnavn Nye krav for jordbruket i Glommavassdraget Bondelaget med politikere på tur Statistikk 4 Skog 4 Landbruksspillet 5 Baksia Møte om brannforebyggende tiltak i landbruket 7. mars arrangerte Skiptvet bondelag og Skiptvet kommune møte om brannforebyggende tiltak i driftsbygninger. Finn Lunde fra Gjensidige fortalte at opptil 75 % av brannene i driftsbygninger starter som følge av feil i det elektriske anlegget. Seksjonering av bygningen kan hindre spredning av brann, og redde dyreliv fra å gå tapt. Det har kommet nye byggeforskrifter, hvor det er krav til brannseksjonering når bygningen er over en viss størrelse. Vi fikk også se bilder fra en låve som brant ned. Bygningen var overtent i løpet av få minutter, og helt nedbrent etter 35 minutter. Brannsjef Knut Bjørnstad orienterte om det lokale brannvesenet, og hva det kan yte ved en gårdsbrann. Han understreket at det var viktig for brannvesenet at den som varsler gir nok opplysninger. Er det husdyr på bruket, er det gassflasker eller kjemikalier som er farlige? Brannvesenet planlegger innsatsen på vei til skadestedet, så alle opplysninger er viktige. For brannvesenet, vil ofte fokus være å redde nærliggende bygninger, og foreta en kontrollert nedbrenning av driftsbygningen som står i brann. Møtet flyttet seg ned på Ruene gård, hvor melkerommet ble røyklagt sentralen ble varslet, og alarm ble sendt ut. 7 minutter etter var brannbilen på plass, og røykdykkere satte i gang med innsatsen. Øvelsen ble svært realistisk, og det var interessant for publikum å se førsteinnsatsen. Varm ertesuppe og sosialt samvær i verkstedet avsluttet møtet. Skiptvet bondelag og Skiptvet kommune takker Stian Haltuff for å ha stilt gården til disposisjon og tilrettelagt på en framifrå måte. Brannvesenet har lagt ut slanger Ertesuppe og sosialt samvær

2 Årgang 24 Side 2 Naturmangfoldloven og storsalamander Skiptvet er det registrert 13 lokaliteter med storsalamander. Denne arten er på rødlista over truede dyrearter. Leveområdet til storsalamander er gårdsdammer og området inntil denne. For ikke å ødelegge leveområdet til storsalamanderen, vil det komme en egen forskrift etter naturmangfoldloven som vil gi retningslinjer for lokalitetene der storsalamander lever. For de som har gårdsdammer, vil neppe en forskrift alene være motivasjonen for å ta vare på gårdsdammen. Viktigere er det at gårdsdammen er et viktig element i kulturlandskapet og en naturlig del av gården som eier ønsker å ta vare på. Storsalamanderen overvintrer på land et stykke fra dammen de ble klekket i. Dvalen skjer så dypt i jorden at frosten ikke dreper den. Om våren vandrer de tilbake til dammen de ble klekket i, for å formere seg. Dette gjør at det ikke bare er gytedammen som er viktig, men også områdene rundt gårdsdammen. Derfor skal tiltak nær- mere enn 300 meter fra gårdsdammen meldes til kommunen. Det meste av livssyklusen på land er lite kjent. Storsalamanderen jakter gjennom natten, mens dagen blir brukt til å gjemme seg for rovdyr og uttørking. Den viktigste årsaken til at det blir færre storsalamandre, er at gytedammer blir fylt igjen eller gror igjen. Dersom det er nødvendig å renske opp i gårdsdammen, kan det være aktuelt å gi tilskudd til dette gjennom SMIL-ordningen. Informasjon om de ulike loka- En flott gårdsdam på Kjos. litetene i Skiptvet finnes lagt ut på nettadresse SMIL-tilskudd 2011 Skiptvet kommune fått tildelt en ramme på kr til SMIL-midler i første omgang. På høsten er det mulig å søke en omgang til, hvor det er inndratte midler som blir omfordelt. I fjor fikk vi kr i andre runde. For kommunen er det viktig å få mange søknader inn. Et av kriteriene for tildeling av midler til kommunene, er aktivitet. Klarer vi å skape stor aktivitet, fører det også til at vi etter hvert kan få en større ramme. I Skiptvet er det spesielt tiltak på hydrotekniske anlegg som har stort fokus. Erosjonsskader og avrenning av næringsstoffer er kanskje den største utfordringen for landbruket, i forhold til miljø. I tillegg er det nær sammenheng mellom avlingsnivå og tilstanden på kummer og grøfter. En god start på en SMIL-søknad, er å ta kontakt med miljøvernrådgiveren. Som en del av behandlingen av søknaden, vil næring og teknikk ta en tur ut for å befare tiltaket. Da vil også nødvendige bilder som skal følge søknaden, bli tatt. Skiptvet kommune fikk kr i NMSK-midler. Ungskogpleie er et prioritert tiltak for skogsmidler. Gråt ikke fordi det er over. SMIL for at det skjedde. Adresse og gårdsnavn Gårdsnavn er en del av vår kulturarv og forteller noe om stedene gårdene ligger, det kan være geografi, en spesiell form eller en hendelse som har gitt opphav til navnet. Det er omtrent registrert gårdsnavn i Norge. Disse kan deles inn i to hovedgrupper. Den en gruppen referer til bosetning, som f eks heim torp (liten gård) tveit (mindre rydning) og -holt (liten skog). Den andre gruppen er opprinnelige naturnavn som har blitt gårdsnavn. Det er kommunen som tildeler offisiell adresse. Gjelder adressen gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjem- mel til eiendommen som eier kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdsnavnet, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med nedarvet stedsnavn. I en stadig mer global verden, er det viktig at vi tar vare på vår historie. Gårdsnavn brukes stadig mindre. For at vi ikke skal miste denne delen av kulturarven, må gårdsnavn brukes i det daglige. Mer informasjon på nettsiden

3 Årgang 24 Side 3 Nye krav for jordbruket i Glomma-vassdraget I 2011 innføres regionale miljøkrav i hele vannområde Glomma. Tabellen nedenfor viser en oversikt over miljøkravene. Dette er minimumskrav for drift av jordbruksareal i Skiptvet. Drift som ikke er i samsvar med disse kravene, kan føre til trekk i produksjonstilskuddet. Ta kontakt med landbrukskontoret dersom du har spørsmål. Det gjelder egne regler for RMP-tilskuddet. Mer om dette i neste nummer av Landbruksnytt. Arealtype Definisjon Miljøkrav Erosjonsutsatte forsenkninger (dråg) Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. Det er den enkelte søker som avmerker dråg på miljøplankartet Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Dersom arealer med erosjonsrisiko 3 og 4 har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene her ha permanent grasdekke. Flomutsatt areal Arealer som oversvømmes ved en 5-års flom. Det er den enkelte søker som avmerker flomutsatt areal på miljøplankartet. Flomutsatte areal skal ikke jordarbeides om høsten Buffersone langs åpent vann (bekker, elver, innsjø, fjord) Varig vegetasjon langs vassdrag (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde, eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Det skal være tilfredsstillende buffersone mot alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksarealer. Alt annet areal Generelt bør høstpløying begrenses så mye som mulig, særlig på de erosjonsutsatte arealene. Forskriften stiller ikke krav på andre arealer enn dråg, flomutsatt og areal langs åpent vann.

4 Årgang 24 Side 4 Bondelaget med politikere på tur Bondelaget hadde invitert kommunestyret og deler av kommuneadministrasjonen på busstur for å vise mangfoldet i landbruket i kommunen vår. I tillegg var målet å fortelle litt om hva bedrifter tilknyttet landbruket gir av verdiskaping, og om arbeidsplasser dette medfører. Første stopp var Onstad gård i de flotte stuene til Jeanette og Vidar Hansen. Her drives flere produksjoner, melk, kjøtt, korn og i de siste årene har Inn på tunet blitt en viktig del av drifta på gården. Gården står ovenfor et generasjonsskifte, og det er mange problemstillinger familien må ta stilling til i denne fasen. For neste generasjon er det et stort ansvar å plutselig selv å ha ansvaret for alt på gården. For politikerne var det nyttig å få vite litt om de utfordringene en gård gir for en familie, utover de agronomiske. På vei gjennom Meieribyen fikk politikerne en oversikt over hvor stor omsetning bedrifter tilknyttet landbruket faktisk har. Summert er omsetninga ca 150 milllioner kr, og representer mange arbeidsplasser. Siste stopp på turen var en omvisning i nyfjøset på Berg. Kommunestyret var imponert over hva den unge gårdruker Tor Jacob Solberg har fått til på få år. I tillegg til å være gårdbruker er han også formann i Bondelaget. Skiptvet kommune takker bondelaget for en flott tur og mye nyttig informasjon. Tor Jacob Solberg orienterer om Bondelagets arbeid Litt statistikk om jordbruket i Skiptvet Grovfôrarealet har økt med nesten 50 %, fra 4392 daa til 6552 daa, med tilsvarende nedgang i kornarealet. Økologisk areal har økt fra 35 daa til I tillegg kommer 1607 daa som er i karens, men som vil bli godkjent økologisk etter hvert. Antall melkekyr har vært stabilt på ca 270 melkekyr. I 2001 var det 14 melkebruk som søkte produksjonstilskudd, mens det i 2010 var 12. Antall foretak som søker om produksjonstilskudd var i , mens det i 2010 var 44. Antall ammekyr har økt fra dyr. Produksjonen av slaktegris har økt fra 1849 til Verpehøns har økt fra 405 høner til Antall søyer var i , i 2010 var antall søyer 33. Tallene viser at landbruksproduksjonen i Skiptvet holder stand, og sågar øker i omfang i forhold til kjøttproduksjon og egg. I augustomgangen i 2010 ble det utbetalt kr i prod tilskudd til 137 søkere. Det var 80 som søkte RMP-tilskudd, og utbetalingen var totalt brukere søkte om ekstratilskudd til økologisk drift. Utbetalingen ble totalt kr. Kilde: FMLA basert på søknader om prod tilskudd Bestilling av skogplanter Med flatehogster på de bedre boniteter fra klasse 17 og oppover er det viktig å få plantet straks etter hogst ellers gror det igjen med bringebær/grasarter/smyle. Bestilling av planter: Viken Skog v/ Arnfinn Espenes tlf så snart som mulig, for vårplanting; helst innen før 15. april. For planting: Snakk med Arnfinn. Han har mannskap, hvis du ikke rekker det selv. adress: ae@viken.skog.no.

5 Årgang 24 Side 5 Landbruksspillet skapte engasjement hos 9-klasse Mandag 28. mars hadde bondelaget en hel dag på Kirkelund skole med 9. klassetrinnet. En gang i året har skolen mattedag, den har de siste fire årene blitt brukt til å gjennomføre Landbruksspillet. Spillet er laget av bondelaget, og blir gjennomført i hele landet. Elevene deles inn i grupper på 2-3 stk, hvor hver enkelt gruppe får mulighet til å være bonde for et helt år. Elevene må velge driftsform, enten konvensjonell ku, konvensjonell gris eller økologisk melkeproduksjon. Hver enkelt skal sette seg inn i hvordan en drift kan se ut, og kjøpe enn det en trenger. Spillet har oppdaterte priser og gir et fornuftig bilde av hvordan det er å drive som bonde. Elevene må kjøpe dyr, kraftfôr (de synes det var dyrt), maskiner, såkorn/gjødsel. De fikk etter hvert mulighet til å selge Bondelagets utskremte fikk god kontakt med elevene varer som var mer populært. Her måtte de ta stilling til om de ville selge kornet på høsten, eller vente til prisen steg. Ved maskinkjøp var det mulig å velge en egen maskinpark alene, eller sammen med en nabo. Her var det mange som falt for fristelsen til bare å kjøpe nytt. Ekstra lån måtte til får å finansiere kjøpet. - Mange synes det var vanskelig med å forstå dette med dekar. Dette ble forklart med ca. en boligtomt, hvorpå garden de drev var på 250 dekar. Dette var virkelig en stor gård. Andre problemer kom når de skulle beregne gjødselforbruk opp mot hva hver enkelt vekst krevde i løpet av en vekstsesong. I tillegg er det forskjellig gjødsel til forskjellige jordtyper. Engasjerte elever lover godt for framtida til landbruket Alle skulle føre opp resultater på en stor plansje med bilde av gården, hva de hadde sådd, kvartalsregnskap og presentasjon av resultatet. Dagen ble avsluttet med sammenligning av resultatet, noe som viste seg å bli positivt for alle gruppene. Selv om noen synes at de skulle ha mer igjen etter ett års arbeid, med kjøp og salg av varer, enn kr. Beste gruppe fikk påskjønnelse med hver sin t-skjorte. Andre fikk lyspærer, låsespray og ørepropper som kompensasjon. Elevene synes dagen var morsom, og hadde snakket med eldre elever om tips for gjennomføring og for å tjene mest mulig penger.

6 Baksia Knut Bjørnstad / Arne Christiansen / Tove Ødemark Telefonnummer- næring og teknikk Postadresselinje 1 Postadresselinje 2 Postadresselinje 3 Postadresselinje 4 Postadresselinje 5 knut.bjornstad@skiptvet.kommune.no ac@skiptvet.kommune.no tove.odemark@skiptvet.kommune.no Øyvind Thømt / Viken skogeierforening Arnefinn Espenes / oyvind.thomt@skiptvet.kommune.no arnfinn.espenes@viken.skog.no Har du tips om stoff til Landbruksnytt? Ta kontakt med Øyvind Thømt Viktige datoer - kurs møter Nyskapingskonferansen. Arrangør: Fylkesmannen, Østfold fylkeskommune, Innovasjon Norge og Østfold bondelag. Sted: Tingvoll i Hobøl. Tid: Onsdag 6. april Vi minner om familieskogdag i HESSA-skogeierlag i Spydeberg lørdag 18. juni. Programmet er ikke klart, men sett av dagen. Mer informasjon i neste Landbruksnytt. Skiptvet kommune skal selge en gjerdesag av merke Norvar. Sagen er fra 1988, og har rullebord. Selges til høystbydende. Henvendelse til Per Johansen: Tlf : Innsamling av landbruksplast i uke 21, mai ved Skiptvet mølle. Plast kan leveres i åpningstiden til mølla. Ord til ettertanke: Den skal grave dypt, den som vil bygge høyt