Teknisk 3G Bedrift Familie Internt Fremtid

Transkript

1 2005 Teknisk 3G Bedrift Familie Internt Fremtid

2 Årsrapport 2005 Innhold Takk for at du hjelper oss å gjøre Norge trådløst! Dette er NetCom Historikk Milepæler i 2005 Nøkkeltall Ikke råd til hvileskjær Etikk og samfunnsansvar på dagsorden Fra et overordnet perspektiv NetCom Trådløs Bedrift volume II Alt skal inn i mobilen NetCom-magien Skulle gjerne sett Norge pakka full med 3G Så bra at ingen trodde det var sant Årsberetning 2005 NetCom konsern 2005, årsregnskap NetCom ASA 2005, årsregnskap Revisjonsberetning 2005 Ledergruppen 2 NetCom 2005 NetCom

3 Historikk Dette er NetCom NetCom tilbyr en rekke mobile kommunikasjonsløsninger. Vi er en ledende aktør, og skal være konkurransedyktige på kvalitet og pris. NetComs løsninger skal være: - enkle å finne - enkle å kjøpe - enkle å bruke I NetCom har vi tre viktige verdier som kjennetegner oss. Vi skal vise respekt, tilføre verdi og få ting til å skje. Vi er interesserte i, forstår og anstrenger oss for å løse kundens problemer. Kundene skal få lyst til å ta i bruk nye mobile løsninger som gjør det enklere å holde kontakt med familie, venner, kunder og kollegaer. NetComs visjon er: Simplicity makes everything possible. Berit Lilja Staib, ansatt i NetCom siden : NetCom åpnet sitt 3G-nett 1. mars 2005, med innstikkskort til PC som første tjeneste. Nye kort som kombinerer 3G- og EDGE-teknologi ble lansert før jul. Dette gir kundene mulighet til å jobbe trådløst på den høyeste hastigheten NetCom til enhver tid tilbyr. På privatmarkedet lanserte selskapet Trådløs Familie, hvor inntil seks familiemedlemmer kan ringe kostnadsfritt seg i mellom. Konseptet ble en umiddelbar suksess, og ser ut til å ha fått et godt fotfeste for videre vekst. 2004: Som første norske operatør lanserte NetCom en helt ny måte å prise mobiltrafikk på, NetCom Plenty. I bedriftsmarkedet lanserte selskapet NetCom Internett Aksess. Med dette PC-kortet, kan kundene surfe via GPRS hvor som helst og når som helst. NetCom Trådløs Bedrift hadde flere enn brukere ved utgangen av året. NetCom hadde 1,3 millioner kunder per 31. desember september var det 10 år siden NetCom åpnet GSM-nettet. I mars ble MMS lansert, men kundene betalte ikke for tjenesten før i desember. Ved utgangen av 2003 hadde NetCom nesten 1,2 millioner kunder I juli passerte NetCom én million egne kunder, mens det i august ble bekjentgjort at selskapet vil halvere den rådende markedsprisen på MMS til 2,50 kroner så snart tjenesten lanseres kommersielt I april ble prisene endret slik at det koster like mye å ringe, uansett når eller hvor kunden ringer i Norge. I første halvdel av juli passerte NetCom 1 million kunder i eget nett. 1. desember ble en pilotutgave av UMTS-nettet satt i drift. NetCom lanserte Trådløs Bedrift august ble det klart at Telia kjøpte 95 prosent av aksjene i NetCom. 29. november kunngjorde Samferdselsdepartementet at NetCom var tildelt UMTS-konsesjon juni ble NetCom MotHer lansert. Senere på året ble også NetCom@Kontant lansert, NetCom Internett samt egne WAP-tjenester og portal. En kursstigning på 556 prosent på de siste tre årene gjorde at NetCom-aksjen var øverst på Oslo Børs sin vinnerliste for denne perioden Samferdselsdepartementet tildelte NetCom konsesjon på GSM 1800-nettet. Som første teleoperatør i Europa kunne NetCom i august tilby sine kontantkunder å sende tekstmeldinger I august var NetCom først ute i Norge med kontantkort for mobiltelefon I mai ble NetCom børsnotert. 1. juli oppfylte selskapet konsesjonskravene til dekning mer enn to år før tiden. GSM 1800-nettet ble satt i prøvedrift i juni kunder passeres i august I november passerte NetCom kunder I mai har NetCom suksess med første testdrift av nettet, og 27. september ble nettet offisielt åpnet for drift Samferdselsdepartementet tildelte NetCom GSM-lisens som Norges første private telefonoperatør NetCom søkte om konsesjon til å bygge, eie og operere et privat GSM-nett i Norge i konkurranse med tre andre søkere NetCom GSM as ble etablert av Nora, Orkla og Kinnevik. 4 NetCom 2005 NetCom

4 Milepæler i 2005 Med NetCom Trådløs Familie kan inntil seks medlemmer i familien ringe kostnadsfritt seg i mellom. Sondre Sundby, 14 år, familiemedlem Flere abonnementskunder Ved utgangen av 2005 hadde NetCom egne kunder. Dette var en reduksjon i kundebasen på kunder totalt. Nedgangen skyldes i hovedsak pålegget om registrering av kontantkortkunder. Antall abonnementskunder økte med G på plass 1. mars åpnet NetCom sitt 3G-nett. Selskapet har brukt milliardbeløp i investeringer i det nye nettet som gir kundene tilgang til raskere dataoverføring via mobilnettet. Samme dag lanserte NetCom innstikkskort til PC og fulgte opp med innstikkskortet som kombinerer 3G- og EDGE-teknologi før jul. Kostnadsfritt i familien Som første operatør i Norge lanserte NetCom 19. september et nytt familiekonsept. Med NetCom Trådløs Familie kan inntil seks medlemmer i familien ringe kostnadsfritt seg i mellom. Dersom kontantkortet går tomt kan for eksempel barna fortsatt ringe de andre familiemedlemmene. Trådløs Familie ble en umiddelbar suksess. Nærmere kunder hadde løsningen ved utgangen av Dobling av Trådløs Bedrift-kunder Gjennom 2005 registrerte NetCom fortsatt sterk vekst i Trådløs Bedrift. Ved utgangen av 2005 hadde NetCom rundt bedriftskunder på dette konseptet. Med Trådløs Bedrift erstattes fastlinjekommunikasjon av en mobil løsning. Dette er en komplett telefoniløsning basert på mobiltelefoner. De ansatte kan arbeide hvor de vil, og er likevel alltid tilgjengelige, uavhengig av hvor de befinner seg. 6 NetCom 2005 NetCom

5 Nøkkeltall I 2005 sendte NetComs kunder 97 SMS i snitt per måned. Nora Sundby, 12 år bidro Kunder Antall NetCom-kunder Netto kundetilgang (46 680) (Tall i MNOK) Driftsinntekter/omsetning EBITDA (driftsresultat før avskrivninger) EBIT (driftsresultat) Resultat før skatt EBITDA-margin 35% 33% 41% Tekstmeldinger Antall SMS (tall i millioner) Omsetning SMS (beløp i millioner kroner) Ringeminutter/inntekt per kunde Antall ringeminutter per kunde per måned (gj.snitt) Abonnement NetCom Kontant Inntekt per kunde per måned (gj.snitt) Abonnement NetCom Kontant Antall ansatte (Tall i MNOK) Investeringer Bokført totalkapital Egenkapital Aksjekapital Årets resultat før skatt ebitda-margin Inntekt per kunde per måned % 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% % % % NetCom 2005 NetCom

6 Ikke råd til hvileskjær Vi har lagt sterkt press på oss selv i form av ambisiøse mål frem mot August Baumann Med klar strategi, stø kurs og fokus på kontinuerlig forbedring på alle områder, er det NetComs klare mål å forsterke sin posisjon som mobiloperatør og leverandør av attraktive tjenester. Gode resultater, også i 2005, skal ikke friste oss til å ta noen hvileskjær. Det har vi ikke råd til. Konkurransen blir bare hardere og hardere. Vi skal være profesjonelle og tilby kundene produkter og tjenester som gjør at vi får enda flere kunder, og kunder som bruker tjenestene våre mer, fastslår August Baumann, NetComs nye administrerende direktør. Press Han kjenner selskapet godt etter drøye fem år i NetComs ledergruppe. De siste to og et halvt årene, før han i august 2005 overtok sjefsstolen etter Barbara Thoralfsson, var han direktør for økonomi og selskapsutvikling. Det er en stor og spennende utfordring å overta ledelsen etter den sterke fremgangen NetCom har hatt under Barbara Thoralfssons ledelse, understreker Baumann. Nå gjelder det å bygge videre på den strategien som er lagt og som har vært svært vellykket. Vi har lagt sterkt press på oss selv i form av ambisiøse mål frem mot Og vi skal forbedre resultatene våre ytterligere i årene som kommer, sier han. Tro mot strategien Vi har sett at strategien vår virker og har gitt resultater. Derfor er det ingen grunn til å endre på den - foruten å gjøre små nødvendige justeringer underveis. Det er viktig å være tro mot strategien som er valgt, understreker Baumann. Dette betyr at NetCom også i 2006 skal oppnå lønnsom vekst ved å selge til riktige kunder, holde på kundene og øke bruken. NetCom skal levere basistjenestene tale, data og meldingstjenester. NetCom tar kundetilfredshet på alvor. Derfor er kundesenteret i 2005 løftet opp i ledergruppen. Vi skal ha et tilgjengelig, selgende og serviceinnstilt kundesenter. Alle som tar kontakt med oss skal få rask og riktig hjelp. Det skal være hyggelig å være i kontakt med NetCom, fastslår Baumann. Vi får fortløpende tilbakemelding på hvor tilfredse kundene våre er. I fjor hadde vi en kundetilfredshet på 78 prosent. Dette skal vi opprettholde og forbedre ytterligere, sier han. Merverdi Baumann mener at teknologi er komplisert og uinteressant for folk flest. Det er hva teknologien kan gjøre for kundene våre som betyr noe. Derfor satser NetCom på enkle og gode tjenester, som gir merverdi og er konkurransedyktige på pris. I 2005 åpnet NetCom sitt 3G-nett. Selskapet opplevde stor suksess med innstikkskortet NetCom Connect for PC, basert på det nye mobile datanettet. Samtidig fortsatte utbyggingen av EDGE, en teknologi som gir en datahastighet som er én til to ganger raskere enn ISDN. EDGE-utbyggingen skal være ferdig gjennomført i første halvdel Disse utbyggingene medfører at i overkant av 90 prosent av alle nordmenn i løpet av 2006 får tilbud om mobilt bredbånd. Trådløst selger Som ledd i å gjøre hverdagen enklere for sine kunder, lanserte NetCom siste høst også et tilbud om kostnadsfrie mobilsamtaler mellom familiemedlemmer. Inntil seks personer kan ringe seg i mellom, uten at det koster noe. Kunden kan selv bestemme hvem som kan tillhøre gruppen. Trådløse familiemedlemmer kan selv velge hvilket NetCom-abonnement som passer. Vårt trådløse budskap har appell. Familietilbudet er blitt meget godt mottatt. På bare noen få måneder fikk vi flere familiemedlemmer på Trådløs Familie enn vi trodde vi skulle klare på ett helt år. Samtidig opplever vi at Trådløs Bedrift selger stadig bedre. Trenden er at flere og flere bedrifter kaster ut fasttelefonen og satser mobilt, sier Baumann. Prispress Skjerpet konkurranse, både fra mobile tjenesteleverandører og fra IP-telefoni, bidrar til at telefonimarkedet er blitt enda tøffere, og prisene presses ytterligere nedover. Vi posisjonerer oss med sikte på å styrke våre muligheter i denne konkurransesituasjonen. Blant annet vurderer vi løsninger som vil medføre at våre kunder kan bruke mobilen som trådløs IP-telefon, sier Baumann. Han poengterer at TeliaSoneras kjøp av Chess ikke endrer konkurransesituasjonen. Selv om vi har samme eier, er vi to forskjellige selskaper som blant annet 10 NetCom 2005 NetCom

7 konkurrerer på pris. Chess vil selvfølgelig generere mer trafikk i vårt nett etter oppkjøpet, men samtidig vil de fortsatt by oss hard konkurranse med sitt lavpristilbud, sier Baumann. Gjenvinne tilliten Baumann tenker tilbake, og medgir at dekningsutfallet to dager i juni 2005, var noe av det verste som kunne skje NetCom. Slike hendelser går utover kundene våre. Vi la oss flate, og har selvfølgelig iverksatt tiltak for å hindre at slikt skal hende igjen. I tillegg har vi inngått en såkalt Service Level Agreement (SLA) overfor våre leverandører nettopp for å sikre kvalitet i alt vi gjør, understreker Baumann. Han mener at den svakt positive utviklingen i omdømmet, i etterkant av hendelsen, viser at NetComs håndtering av mobilutfallet var skikkelig. Både kundetilveksten, økt bruk av mobiltelefonen og en tendens til forbedring i omdømmemålingen, indikerer dette. Vi lever av kundene og tar vårt omdømme på alvor. Derfor jobber vi hele tiden for å gi eksisterende og nye kunder gode grunner for å velge oss, avslutter NetCom-sjefen. Etikk og samfunnsansvar på dagsorden Som leder av en av Norges største ITbedrifter, er August Baumann opptatt av etikk. Telekombransjen har ikke det vi kan kalle et godt rykte fra før, og da blir det ekstra viktig å ta ansvar. -Vi skal opptre ordentlig. Dette er en kjepphest jeg kommer til å ri så lenge jeg leder dette selskapet, sier han oppriktig og fortsetter: Et godt omdømme er noe vi gjør oss fortjent til. Likevel må vi stikke fingeren i jorda, og innse at det fra tid til annen kan skje ting som ikke skal skje. Og når det først skjer, skal vi rydde opp etter oss på en slik måte at vi kommer styrket ut av det. Alle som jobber i NetCom skal kunne se seg selv i speilet om morgenen, sier Baumann engasjert. Derfor skal arbeidet med å bevisstgjøre egen organisasjon i forhold til betydningen av å gjøre de riktige tingene videreføres og intensiveres. I NetCom skal selskapet og de ansatte fremstå som redelige og ordentlige. Vi skal være en bedrift samfunnet har tillit til, fastslår Baumann. Forretningsetikk og sunn fornuft Å følge lover og regler pålagt av myndighetene er en selvfølge. Men dette holder ikke, sier Baumann. Han er tydelig på at NetCom i tillegg skal opptre i henhold til det som er allment akseptert. NetCom har hatt regler for forretningsetikk siden Alle blir gjort kjent med reglene når de blir ansatt i NetCom. Baumann forteller at reglene blant annet omhandler retningslinjer for hva som er akseptert å motta og å gi. Ivareta kundens behov Barn og ungdom får mobiltelefon i stadig yngre alder. En undersøkelse gjennomført for NetCom i 2005 viser at halvparten av Norges befolkning mener at det er greit at 12-åringen har mobiltelefon. Samtidig er nesten 30 prosent av foreldrene urolige for at barna skal komme i kontakt med uønskede personer på mobiltelefon. NetCom er opptatt av å bidra til en dialog blant annet med Barneombudet og forbrukermyndighetene for å bedre sikkerheten i forbindelse med barn og unges mobilbruk, sier Baumann. Han mener også at det er NetComs oppgave å gi råd til foreldrene. Det er viktig å ha oppsyn med, og sette grenser for barnas bruk av mobiltelefon, sier han. NetCom tilrettelegger for at innholdsleverandører kan selge sine tjenester i NetComs nett. Dette fritar oss ikke for ansvar, tvert i mot. Vi har en gjennomtenkt og reflektert holdning til innholdet som formidles. Dersom vi oppdager innhold som strider mot loven eller det som er vanlig akseptert, iverksetter vi nødvendige tiltak på vegne av kundene, forsikrer Baumann. NetCom har i over ett år hatt en generell sperretjeneste tilgjengelig, slik at foreldrene kan velge å sperre all innholdstrafikk til barnas mobiltelefon. NetCom har også et samarbeid med Kripos når det gjelder sperring av barneporno. NetCom skal beskytte kundene mot det som oppfattes som uønsket reklame. Det er inngått avtaler med klare retningslinjer for dette med innholdsleverandørene. Alle leverandører skal innhente samtykke fra hver enkelt kunde før de kan sende meldinger til en mobiltelefon. Vi ser alvorlig på brudd på disse retningslinjene, fastslår Baumann. Sosialt ansvar Noe av det vi tjener på vår virksomhet skal vi, i tillegg til skatter og avgifter, gi tilbake til samfunnet. Derfor har vi i flere år hatt et samarbeid med SOS-barnebyer om bygging av en yrkesskole i Lusaka i Zambia, forteller Baumann. Han er tydelig stolt over skolen som ble åpnet i mai Skolen har plass til 500 elever i alderen 14 til 19 år. Om lag 170 av NetComs ansatte har fast lønnstrekk til SOSbarnebyer hver måned, og de ansattes julegaver går til prosjektet i Zambia. I år gikk pengene til bygging av bibliotek og nytt klasserom med inventar. Resten av pengene gikk til sosialsenteret i barnebyen, hvor det er stort behov på grunn av den ekstreme tørken og problematikk i tilknytnig til HIV, Aids og malaria. NetCom samarbeider med flere idrettsorganisasjoner. I seks år har NetCom sponset Kari Traa og freestyleforbundet. I tillegg har NetCom avtaler med forskjellige fotball-lag på ulike nivåer. Det er viktig for oss å inngå avtaler med aktører vi ønsker å assosiere oss med. Idrett er derfor ett av formålene vi ønsker å gi midler til, sier Baumann. Godt, men ikke godt nok I februar 2005 var NetCom med i en omdømmeundersøkelse i regi av Reputation Institute. NetCom fikk en score på 59 poeng. Godt etter de beste i klassen. I november ble det gjort en ny måling som viste en svak tendens til bedring. Dette er en inspirasjon for det videre arbeidet, sier Baumann og han har klare mål. NetCom skal være et godt sted, eller nei - det beste stedet, å være mobilkunde, avslutter han. 12 NetCom 2005 NetCom

8 Fra et overordnet perspektiv På sitt kontor folder Åsmund Løset hendene, ser på skrå i luften over hodet på deg og sier med ettertrykk: NetCom tilbyr kun mobile tjenester. Derfor må vi bevise at vi er best i klassen. viktigste er at forholdene er blitt så bra i Nord-Norge, forteller han. Han forsikrer at han har mange solskinnshistorier derfra, etter NetComs store utbygning og oppgradering av nettet i løpet av de siste årene. Åsmund Løset er direktør for teknisk divisjon i NetCom. Med innebygget helikopterperspektiv og lisens til å bygge ut nettet. Nord-Norge er altså blitt en suksesshistorie for NetComs del? Forandringene er enorme, sier Løset fornøyd. Med EDGE-teknologien har vi doblet trafikken på to år i Finnmark. EDGE gir høyere hastighet for mobil dataoverføring, og er spesielt blitt en suksess de stedene der de ikke har bredbånd tilgjengelig. NetCom byttet ut alt utstyret vi har fra Voss til Kirkenes med splitter nytt utstyr. Og kvaliteten er forbedret i stor skala. Åsmund Løset leder teknisk divisjon som tidligere besto av to hovedområder. Disse er nå slått sammen til ett. Tale, data og meldingstjenester er våre hovedsatsningsområder, sier Løset og ser på NetCom som tilrettelegger og produsent av systemene som har som formål å gjøre det enkelt for folk å kommunisere med hverandre. Vi opererer med drift, overvåkning og service av hele nettet. Fra sitt helikopterperspektiv kan Åsmund Løset se så mangt, blant annet hvor mye vi vil snakke i mobil i 2007 og NetCom 2005 Løset er ansvarlig for nettutviklingen, og da er det godt å ha et velutviklet helikopterperspektiv. Vi skal legge planer for radionett, kjernenett og transportnett. Og hvilke løsninger har Nokia, Ericsson, Siemens og andre sentrale leverandører?, spør Løset plutselig. Heldigvis var spørsmålet rettet mot ham selv. Dette er viktig kunnskap for å utvikle nettet riktig. Vi snakker om et langt land med utrolig variert utbygging av nettet, sier han. Noe av det som er spesielt med NetCom, er at vi har feltingeniører ute som dekker hele fagspekteret og kan gi støtte til lokale forhandlere og kunder fra Hammerfest til Lindesnes. Ingen har noe tilsvarende i Norge. Dette er en ressurs vi er stolte av, og feltingenørene pleier vår infrastruktur som den skulle vært deres egen. Det Åsmund Løset lener seg tilbake i stolen, Sømløshet er tingen. Når jeg sier sømløshet, så mener jeg at man som kunde veksler mellom ulike teknologier uten å løfte en finger. Man får hele tiden det best tilgjengelige nettet. Den høyeste hastigheten på dataoverføring. Det er allerede utviklet teknologier som muliggjør sømløshet mellom tradisjonell mobiltelefoni og VoIP*. Det åpner mange interessante muligheter. Overgangene viskes ut. I GSMnettet får du EDGE, og i tettbefolkede strøk har vi UMTS eller 3G. Og dette utfyller hverandre, sier han. Men hvilket behov dekker vi? Åsmund Løset stiller et av de mange spørsmålene han har tenkt å svare på selv: Jo, vi dekker et kommunikasjonsbehov. Og kommunikasjon, eller tale, har blitt mer og mer mobilt. Visste du at det norske folks talebehov er på 16 milliarder minutter i året? Og flere og flere av disse minuttene flytter altså på seg, fra fastnettet til mobilnettene. Vi snakker kortere, men oftere sammen. I tillegg til at vi i økende grad kommuniserer med hverandre ved bruk av SMS og MMS. Egentlig er det en adferdsendring som finner sted, basert på behovsendring og tilgjengelig teknologi. Fra sitt helikopterperspektiv kan Åsmund Løset se så mangt, blant annet hvor mye vi vil snakke i mobil i 2007 og Da vil 50 prosent av samtalene foregå mobilt. Opp fra dagens andel på 40 prosent. Og han ser store muligheter også innenfor data, ettersom bredbånd går mot mobilitet. Mobilnett og fastnett flyter sammen, sier Åsmund Løset. Så bruker du et 3G-kort som nå bygges inn i pc-en, og vips du har bredbånd på hytta, eller andre steder der folk ferdes til vanlig. Du bruker det samme utstyret og oppkoblingsrutinene som på jobben, uten å måtte ha et hav av dippedutter og passord. Det er ikke noe poeng i å være innovatør for å ha en masse hemmelige og ubrukte «dingser på loftet». Vi skal være innovative når det gjelder folks hverdag. Vi skal rett og slett gjøre hverdagen enklere sier han, senker blikket og signaliserer at det nærmer seg landing for hans del, avgang for andre. Rullebanen må klareres for nye møter, nye kompliserte utfordringer og nye vanskelige uttrykk. Noe du ikke slipper unna hvis målet ditt er å gjøre andres hverdag enklere. * IP = Internet Protocol. VoIP = Voice over IP, som betyr at man ringer og snakker over Internett. NetCom

9 NetCom Trådløs bedrift volume II Trådløs Bedrift har vært en suksess fordi vi har turt å satse utelukkende på det. Ståle Karlsen Man kan se at produktsjef Ståle Karlsen arbeider med bedriftskunder. Slett ikke uten en tråd, men i dress og hvite snipper, langer han ut mot heisen mens han kaster et lengtende blikk ut av vinduet: Bra føre i dag. Ståle Karlsen er lidenskapelig opptatt av å kjøre utenfor løypa både privat og på jobb. Det må jo være derfor han ble med og bidro til kjempesuksessen Trådløs Bedrift, et område der NetCom virkelig kan sies å ligge foran, også resten av verden tatt i betraktning. I 2005 hadde vi vår største vekst noensinne. Kjennskapen til Trådløs Bedrift steg fra 70 til 90 prosent i bedriftsmarkedet. Vi har virkelig tatt tak i markedet, smiler Ståle Karlsen mens han vifter bort en kollega som har okkupert det stille rommet med de futuristiske orange møblene. Men hvorfor har ikke Trådløs Bedrift tatt av før? Er det ikke bare å bruke mobil i stedet for fasttelefon på jobben? Det er nemlig det mange tror, og da har vi en utfordring, sier Ståle Karlsen alvorlig. Man oppfatter bare overflaten av det fantastiske produktet Trådløs Bedrift. Forhandlerne som selger dette og it-ansvarlig i bedriften, må bidra til at det utnyttes optimalt for å få maksimal glede av dette på arbeidsplassen. Vi erstatter alle faste linjer, og alt baseres på mobil. Men det er ikke nok, du må endre adferd også. Poenget er jo at det skal være enkelt. Trådløs Bedrift er bygget på at du alltid skal få et svar, du skal alltid komme frem til den du søker, eller til en som kan hjelpe deg. Jeg for eksempel, har personlig sekretær, sier Ståle Karlsen. Se her! Jeg er ute mellom 12 og 14, da taster jeg inn det, så tar sekretæren imot beskjed sånn, og svarer sånn. Taste, taste, taste helt fantastisk. Jeg trenger ikke lytte på svarer eller ordne opp selv dette er en helt ny funksjon innen Trådløs Bedrift. Har alle som er i en Trådløs Bedrift dette? Det kommer snart. Foreløpig er det bare noen få som har det til testing, svarer Ståle fornøyd, og forsikrer at det blir tilgjengelig for andre om ikke lang tid. Det som er viktig er å lokalisere hvilke behov den personen som skal fungere i fellesskapet har til daglig. Og i Trådløs Bedrift finnes det mange løsninger. Ståle Karlsen forteller oss hva vi ikke vet, men burde vite om Trådløs Bedrift: Hvis sentralbord-betjeningen er syk, kan noen i gruppen svare. Dette kan legges inn uten at andre trenger å fly rundt med sentralbordtelefonen. Telefonsystemet kan for eksempel styres fra web; en bedrift i Fredrikstad var ute i pressen med en fantastisk historie. Det brant, vet du, sier Ståle Karlsen oppildnet, alt brant opp, alle systemer. Men siden de var en Trådløs Bedrift, styrte administrerende direktør alle anrop over på sin mobil, slik at de kunne fortsette virksomheten selv om alt var nedbrent. Veldig trist at det brant, sier han oppriktig, men like fullt er dette en historie som viser at nye måter å organisere telekommunikasjonen på, er bra av flere grunner. De som ringer deg kan stå i kø og høre på musikk mens de venter, og du kan sette opp telefonkonferanser med opp til seks eksterne deltagere, som betjenes via en enkelt mobil, uten at du betaler for det, fortsetter Ståle Karlsen. Hva bør man spørre seg selv om hvis man vil snuse på Trådløs Bedrift som en løsning? Man bør spørre seg selv om bedriften er moden for en endring. Er organisasjonen i stand til å operere kun via mobil? God opplæring av sentralbord og IT-personell er viktig, og telefonparken må være bra nok. Ikke kjøp de billigste telefonene for å redusere kostnadene. Mobilen blir nå et av de viktigste verktøyene på jobben. Mobilstandarden bør få et løft med Trådløs Bedrift. Og apropos løft, sier Ståle Karlsen og kom på en god historie: BI tenkte de skulle spare penger ved å ringe via IP, altså telefontjenester over nettet. Men kvaliteten ble for dårlig og kostnadene for høye, så BI gikk over til Trådløs Bedrift. Løsningen du velger har også noe med hvilke signaler du sender ut, sier Ståle Karlsen. På BI sitter fremtidens ledere, de bør ha fremtidens kommunikasjonsløsning. Når det gjelder Trådløs Bedrift er NetCom helt i forkant. Vi har valgt å være «on the leading edge», not the bleeding edge, sier Ståle Karlsen. Trådløs Bedrift har vært en suksess fordi vi har turt å satse utelukkende på det. Trådløst kan erstatte alt men vi må arbeide i rett tempo. Og vi må ha god dekning både ute og inne der folk bor, jobber og ferdes. Det var et bra utspill vi kom med i fjor. Vi kuttet månedsavgiften på Trådløs Bedrift mot at bedriftene kuttet fastlinjene. Dette bidro til suksessen kan du si, humrer Ståle Karlsen. Typisk trådløs humor. 16 NetCom 2005 NetCom

10 Alt skal inn i mobilen Nordmenn går for å være utrolig opptatt av å ha det siste innen mobil. Marius Halle Marius Halle jobber med innholdstjenester i NetCom, og er en av bedriftens mest brukte intervjuobjekter. Som seg hør og bør elsker han dingser og yndlingsdingsen er selvsagt mobilen. Marius Halle har bakgrunn som økonom fra BI og kom til NetCom fra Merkantildata i 2000, der han jobbet med telefonsentraler helt til han oppdaget at det var mye morsommere i den trådløse verden. Hans oppgave er å skape mest mulig innholdstrafikk over mobilnettet og på fem år har NetCom etablert en omsetning på 230 millioner kroner. Helt fra scratch er altså et nytt marked skapt. Det går mye i enkle underholdningstjenester som ringetoner til en yngre målgruppe. Men folk har også tilgang til nyheter, banktjenester, kalender, værmelding, billettbestilling, trafikkmelding og nummeropplysning tjenester alle har bruk for. Annonser for biler og eiendomsmarkedet har nettopp kommet, og det er også mulig å handle aksjer via mobilen, sier Marius. Snart kan vi vel steke egg med den også? Dit kommer vi vel ikke, nei. Men vi kan gjøre mange andre ting. Utfordringen er å få de lure ideene til å være brukervennlige i praksis. Det må være enkelt for folk å forstå og bruke tjenesten. Nummeropplysning er et slikt eksempel. TV er vel en av de mest avanserte tjenestene vi kan få på mobilen akkurat nå? Ja. Du kan for eksempel ligge på stranden om sommeren og se nyheter fra NRK, Hotell Cæsar eller innspurten på Tour de France. Eller laste ned hele sanger. Musikk kommer til å bli stort innenfor tjenester, se bare på ipod-markedet som har tatt helt av. I tillegg har du overføring av videoer, det at du kan sende en video-mms, fortsetter Marius. Store tidstyver kommer også til å forsvinne i løpet av kort tid; nå kan du endelig fylle ut og godkjenne viktige offentlige dokumenter som selvangivelse og flyttemelding via SMS. Mobilbransjen har snakket om UMTS ganske lenge, men når kommer det for alvor, når blir det vanlig? Du sier UMTS. Vi kaller det 3G. Tredje generasjons mobiltelefoni. Tjenestene er i startgropa, og de vil stadig bli flere og bedre. Nettet er på plass, og nå gjelder det å få fylt det med innhold. Utfordringen ligger i å få folk til å endre brukervanene. Ta i bruk mobilen som et verktøy. Med andre ord: Få folk til å lese avisen på mobilen. Nå bruker hele NetCom-kunder WAP hver måned til å lese nyheter eller til å skaffe seg informasjon. Men det må bli enda større utvalg av brukervennlige tjenester med høy kvalitet før 3G-bruk tar av for fullt, fastslår Marius Hvilke ambisjoner har NetCom når det gjelder innhold på lang sikt? Å oppnå de samme muligheter på mobil som du har på nettet, sier han kjapt. Foreløpig har mange av de avanserte ideene blitt for nisjepregede og dyre, men nå kommer for eksempel TV og interaktivitet, fortsetter Marius. Han sier at du for eksempel kan være online på tv og påvirke tv-programmer. Få aktørene til å gå til høyre eller venstre, bestemme slutten på serien og så videre. Hvor avanserte er de norske brukerne når det gjelder innholdstjenester? Nordmenn går for å være utrolig opptatt av å ha det siste innen mobil. Telefonparken vår er vannvittig avansert. Vi kjøper omlag to millioner mobiltelefoner i året fordelt på 4,5 millioner innbyggere. I tillegg ligger vi langt foran brukermessig. De norske kundene er meget aktive. NetCom-kundene sender i gjennomsnitt flere enn 90 SMS i måneden. Til sammenlikning ligger man i Sverige på et snitt på under 20, sier innholdssjefen. Fra tid til annen dukker det opp aktører som tar snarveier i en bransje som er i vekst. Derfor samarbeider NetCom tett med Forbrukerombudet når det gjelder retningslinjer for innholdstjenester via mobilen, spesielt med tanke på barn og unge. Det er allerede blitt enklere å stoppe uønsket informasjon, sier Marius. Og slik skal det være. Foreløpig har mange tjenester manglet volum for å overleve. Men nå, når skjermene har blitt så mye bedre, kan du for eksempel få de samme spillene som du får til Nintendo, Playstation og X-box også på mobilen, forteller Marius. Han demonstrerer ivrig King Kong i aksjon på mobilen sin, og slår fast med stor tyngde: Det er ingen tvil. Alt skal inn på mobilen. Sånn må det være. ORD & UTTRYKK Surfport NetComs Mobilportal Spam Uønsket reklame eller informasjon via SMS RBT Ring Back Tones (du kan laste ned hele sanger og ringetoner som blir sendt deg og spille dem på mobilen) 3G Tredje generasjons-/høyhastighets mobilnett CPA Content Provider Access (avtale for innholdsleverandører) 18 NetCom 2005 NetCom

11 NetCommagien Bortsett fra det gode miljøet, er det å jobbe i NetCom preget av frihet under ansvar. Cathrine Sollie NetCom er et av de stedene der man tydelig identifiserer seg med bedriften. Det er liten gjennomtrekk og jobbinteresserte banker på døren hver dag. Hvordan holder bedriften på magien? Jeg er jo relativt ny her. Har vært her i bare fire år. Uansett er det klart at jeg begynte her delvis på grunn av NetCom-effekten eller magien. Selskapet omgir seg fremdeles med en utstråling som var og er tiltrekkende på meg. I 2005 begynte en omorganiseringsprosess i NetCom. I skrivende stund rulles ledninger ut, møbler flyttes og enheter bytter kontor. Midt oppe i det hele sitter Cathrine Sollie, IT-koordinator i teknisk divisjon og trives. Men kan hun merke de opprinnelige verdiene NetCom bygger suksessen på, som sitter i veggene? Er hun stolt av å jobbe i NetCom? Cathrine kom til NetCom fra Ementor. Hun sier at IT-bransjen ikke er som den engang var eller som mytene tilsier. Før var det nerder som trykket på knapper, nå kreves det en annen type kunnskap. Det viktige nå er at vi ser sammenhenger, at systemene snakker sammen. Det er kjent og akseptert at IT skal være en del av bedriftens strategi fremover, og skal støtte opp under denne. Det handler om prosesser, sier Cathrine, der den fysiske jobben å sette opp et system utgjør en mindre og mindre del av jobben. Når du vil ha forandret noe som medarbeider, har ledelsen en evne til å fange opp, høre på deg og gjøre noe med det, sier Cathrine Sollie. Hun mener dette er en fordel i NetCom. NetCom har brukt og bruker ressurser på kulturbygging, og de nyansatte kommer automatisk inn i Team NetCom hvor de jobber med kultur på tvers. For de som har arbeidet flere år, finnes DreamTeam NetCom. Cathrine har vært med i begge gruppene: Vi har samlinger som strekker seg over én til to dager. 20 mennesker fra ulike deler av bedriften sitter sammen og blir kjent. Man får luftet problemer og utfordringer. Administrerende direktør deltar alltid på Team NetCom-samlingene, og det er alltid med en fra ledergruppen på DreamTeam NetCom. Det gjør at de bedre kan ta temperaturen på organisasjonen og kan bruke tid i direkte dialog med de ansatte. Hovedpoenget er å synliggjøre enhetene og få kommunikasjonen mellom dem til å flyte bedre. Har du et eksempel? August Baumann, administrerende direktør, sa en ting i forhold til organisasjonsendringen vi hadde ifjor høst. Han sa: «Er det noe, så kom direkte til meg». Det er åpne dører her, og jeg føler ingen sperrer mot å gå inn på en leders kontor for å diskutere noe. Men hvorfor blir folk i NetCom? Bortsett fra det gode miljøet, er det å jobbe i NetCom preget av frihet under ansvar. Her er det ingen som kikker deg over skulderen eller ser rart på deg hvis du måtte levere i barnehagen og kommer litt sent. Jeg vet at de som har barn møter full forståelse og en fleksibel holdning. I min avdeling har flere av gutta tatt ut full omsorgspermisjon, og det er klart at alle merker at bedriften har en moderne og fleksibel holdning til ansattes familieliv, sier Cathrine Sollie. Vi har juletrefester og sosiale samlinger og sammenlignet med tilsvarende selskaper vet jeg at vi har flere konkrete fordeler, også fordi jeg har vært der ute, sier Cathrine Sollie og ramser opp: Vi har flere feriedager enn resten av Norge. Vi har en flott bonusordning som baserer seg delvis på selskapets mål, delvis på målene til divisjonen du arbeider i. Og vi har en bra historie på å få uttelling på bonus. Alle får, uansett høy eller lav. Alt henger sammen. August Baumann og ledergruppen bestemmer hovedfokusområder for neste år, og ut fra dette bestemmes NetComs hovedsatsningsområder, sier Cathrine Sollie. Som ansatt måles jeg også etter verdiene: Vis respekt, Tilfør verdi og Få ting til å skje. Mine mål blir kartlagt, og i medarbeidersamtalen året etter måles jeg på hva jeg har oppnådd. Vi har også en super kantine, sier Cathrine. Veldig billig og veldig bra mat helt uten kantinepreg. Ellers har vi muligheter til å jobbe der vi vil. Vi blir utstyrt med PC og bredbånd og gode mobiltelefoner. Cathrine Sollie kommer på flere og flere grunner til å elske sin arbeidsplass: Vi har lite sykefravær. Det kan også ha en sammenheng med at vi fokuserer på hvordan folk sitter, tar inn fysioterapeut og ergoterapeut så snart det er behov for det. Fordi NetCom oppleves som moderne, fleksibel og ikke minst lite traust tror jeg vi klarer å beholde magien, eller kulhetsfaktoren som alltid har omgitt selskapet, sier hun og er klar for dagens konklusjon: Jo. Det er riktig å si at jeg er stolt av å jobbe i NetCom. Ved siste måling oppga 87 prosent av de ansatte at de er stolte av å jobbe i NetCom. 20 NetCom 2005 NetCom

12 Skulle gjerne sett Norge pakka full med 3G Odd Richard Valmot jobber i Teknisk Ukeblad og har kontoret fullt av innretninger han får sendt fra fjern og nær for å teste og skrive om. Hylla er full av uidentifiserbare gjenstander og mobiler vi gjerne skulle hatt, men som han for lengst er ferdig med. Dagen før vår prat var han ute på middag med Ericsson. Da brukte han like godt tiden i taxien hjem, kl om natten, til å lese mail og surfe på nettet. Odd Richard Valmot er Connected og han liker det. Buss og trikk er ikke lenger bortkastet tid. Odd Richard Valmot 22 NetCom 2005 Bruken av trådløst Internett gjennom mobilnettet er ikke noe nytt. Det har vi hatt i mange år. Det som er nytt er hastigheten. Nå går det fort og du slipper å koble sammen mobiltelefonen med PC-en før du går i gang. Det fungerer jo, men er ganske upraktisk når noen ringer. Odd Richard synes det norske folk fortjener tilgang over alt. Utrolig deilig. Nå får du 2G nesten over alt og 3G i byene. Odd Richard Valmot er helt klart i målgruppa for Connect og ikke minst på jobben. Buss og trikk er ikke bortkastet tid lenger. Jeg reiser mye. Sitter på flybussen. Det jeg får med Connect, er mindre bortkastet tid. Jeg kan gjøre private ting, eller jobbe. Mailer popper inn og ut, jeg kan slappe av og lese morsomme ting på nettet. Det forrige kortet fra NetCom, som jeg har hatt i snart et år, var en sann fryd - men nå har utviklingen kommet enda videre og det har skjedd et generasjonsskifte på 2G! Det nye er kortet med EDGE gjør at det som før var tregt med GPRS nå går svært mye raskere. Selvfølgelig ikke så kjapt som 3G, men helt akseptabelt. Det er virkelig stor forskjell på den nye og gamle generasjonen av kort. I tillegg er programvaren blitt svært mye bedre. Senest i drosjen hjem fra Asker natten før, kunne Odd Richard Valmot velge mellom Connect og å se ut i svarte natta, som han sier. Det som er så smart med NetCom, sier han, er at produktet er riktig pakket. Prisen på 399 kroner i måneden er fast, og for det får du «all you can eat». Folk vil ha hele data-buffeten, ikke en fin, fransk, ensom ert på tallerkenen, legger han ut. Folk vil bli mette, og da er NetComs Connect-pakke et ypperlig valg. Hvor mye fortere det går? Opplevelsen er 3-gangern. Utviklingen har gått fra veldig tregt til akseptabelt kan du si. Og det stopper jo ikke ennå! Det tok bare et halvt år å få Edge. I neste runde får vi HSDPA (High Speed Downlink Packet Access). Det vil virkelig bli en trådløs Ferrari og en formidabel konkurrent til fastnettet. Hvorfor betale for ADSL i tillegg når det går like fort trådløst på den bærbare PC-en? Odd Richard demonstrerer live en av de tingene han eventuelt ville ha forandret. Hvis han måtte pirke på noe. Se her, sier han. Tenk deg meg, midt i svarte natta i en taxi. Det grønne lyset her, som betyr at jeg har kontakt, det er veldig intenst! Veldig intenst. Det kunne gjerne vært dimmet ned litt. Jeg synes ikke det er en luksus å være utilgjengelig. Jeg kan skru av hvis jeg vil. Jeg liker å kunne være tilgjengelig for alle. Alt jeg trenger å gjøre er å putte inn kortet og slå pinkoden. Det som kommer nå, er jo PC med innebygget 3G. Da slipper du kortet også. Odd Richard Valmot har en arbeidsplass der publikasjonssystemet er webbasert. Jeg er helt uavhengig, jeg kan skrive rett inn i en webside og levere artikkelen direkte. Jeg kan levere på flybussen, trådløst, direkte, der og da. Problemet med Connect er at de færreste vet hvor praktisk det er. Hvis flere oppdaget mulighetene tror jeg mange, spesielt i byene hvor det er 3G-dekning, ville droppet fastnettet. Selv om det har større hastighet ennå, begrenser det mange geografisk mer enn de liker. Odd Richard Valmot synes et øyeblikk litt synd på sine medmennesker: De vet ikke hvor bra de kan ha det. Odd Richard Valmot er Connected med en gang han er ute av huset. På trikken. I tunnelen. Du vet at vi har mobilforbindelse i tunnelen, sier han. Jeg skulle gjerne sett Norge pakka full av 3G. Men det er bare ikke nok folk her. NetCom

13 Så bra at ingen trodde det var sant NetCom Trådløs Familie har, siden lanseringen i september 2005, vært en ubetinget suksess. Salget har vært enormt og flere og flere oppgir Trådløs Familie som årsak til at de valgte NetCom, sier produktsjef Annette Eidesen. For eksempel familien Widerøe Arnesen, bosatt i et hyggelig rekkehus i en liten sidevei på Lørenskog. Her finner vi blant annet to jenter som er skikkelig gode til å snakke i mobiltelefon. Familien benker seg rundt spisebordet i stua mens de prøver å unngå at hunden Dino hilser for voldsomt på fotografer og journalister som er på besøk. Det var en bekjent av en kollega som tipset meg om dette, forteller Nina Arnesen, mamma til Lotte og Guro og initiativtaker til familiens trådløse tilstand. Jeg fikk tipset fordi hun visste at vi hadde to jenter som ringte mye og vi slo til med en gang. Tilbudet vi fikk fra NetCom var i forbindelse med en kampanje for Trådløs Familie, og det var så bra at jeg først ikke trodde noe på det. At det er helt gratis å ringe familiemedlemmer gjør at det er litt flere telefoner til oss foreldre nå, og det er hyggelig. Foreldrene ble ikke akkurat prioritert før i tiden, når lommepengene skulle brukes til ringing. Og jentene er helt enige, det blir mer ringing nå. Begge er relativt aktive, Lotte er alpin-trener for yngre barn og har kjørt aktivt selv. Guro er aktivt engasjert i kirken, og er nok den som leder når det gjelder mobilbruk i familien. Mamma ringer minst, Guro ringer mest. Men de skifter ikke ut mobilen i hytt og pine til de nyeste modellene. Det har roet seg litt, sier jentene, - det er ikke så viktig hva slags telefon du har lenger. Før var det annerledes, da byttet alle hele tiden. Vi sendte nok litt flere tekstmeldinger også, før vi fikk Trådløs Familie. Nå går det fortere over til snakking hvis vi skal avtale noe. Når fikk dere egen mobiltelefon, Lotte og Guro? Jeg fikk da jeg var 13, og det var for sent, sier Lotte. Guro fikk da hun var 11 og det var tidlig. Det er klart det er både positivt og negativt at man er tilgjengelig på mobil hele tiden, sier Nina Arnesen, men det er vel mest positivt. Man vet jo ikke hvor ungene er, selv om de svarer i telefonen men vi får i hvert fall alltid tak i hverandre. De har hatt Trådløs Familie siden oktober Vi fyller vel maks 200 kroner på YoungTalk-kontoen hver måned. Det er alt som trengs. Og jentene kan ringe hjem selv om saldoen er tom, det gir en helt spesiell trygghetsfølelse. Lotte og Guro synes selvsagt det er fint at de ikke trenger å bruke penger på å ringe internt i familien lenger. Men vi ringer ikke så innmari mye, sier de. Men SMS-meldinger blir det en del av. Når det gjelder gutter de vet om, kan de fortelle at de nok er litt slappere på å både ringe og sende meldinger enn jenter. De gidder ikke, sier Lotte. Gutter småprater ikke like mye, og ofte oppdager de ikke at de har fått en melding før to dager etter at den har kommet inn på telefonen. Få med, sier Nina, mellom bildene, at vi er godt fornøyd med NetCom. Jeg føler at det nå, både er hyggelig og enkelt å ringe og få hjelp. Før vi byttet til NetCom var det både dyrt og vanskelig. Vi er rett og slett kjempefornøyde så dette har vi ikke tenkt å slutte med! Strømnivået, derimot, er nok litt mer ustabilt hjemme hos familien. Det ender opp med at fotografen må nøye seg med halvparten av lyset, men det blir fint for det. Hadde bare familiens leverandør av strøm stilt med en like bra ordning som NetCom kan tilby med Trådløs Familie. Da hadde det både vært nok strøm til alt og alle og helt kostnadsfritt i tillegg. Vi er rett og slett kjempefornøyde så dette har vi ikke tenkt å slutte med! Familien Widerøe Arnesen 24 NetCom 2005 NetCom

14 Styrets årsberetning Styrets årsberetning Styrets årsberetning 2005 Hovedtrekk En betydelig vekst i antall abonnementskunder og økt mobilbruk ga NetCom en tilfredsstillende utvikling både i omsetning og resultat i Omsetningen steg med 10 prosent til MNOK (2004: MNOK 5 790), mens resultatet før skatt økte med 31 prosent til MNOK (2004: MNOK 1 126). Selskapet videreførte dermed den vekst selskapet har hatt siden det brøt telemonopolet i NetCom har hatt fremgang i antall abonnementskunder både i bedriftsog privatmarkedet. Økningene har vært på henholdsvis 16 prosent og fem prosent. Totalt har kundetallet gått ned fire prosent i 2005 som følge av avgang i antall kontantkortkunder. Økningen i antall abonnementskunder medfører at NetCom har styrket seg i markedssegmenter med god lønnsomhet. Det er det økende antall abonnementskunder og økt bruk av tjenester som driver selskapets vekst. Selskapet har videreført store investeringer i sine nett og har fortsatt også store kostnader knyttet til salg og markedsføring. I mars 2005 åpnet NetCom sitt UMTS-nett. Samtidig har selskapet gjennomført en omfattende modernisering av GSM-nettet med EDGEteknologi. Når denne moderniseringen er gjennomført i 2006, vil NetCom tilby trådløst datanett til omlag 95 prosent av befolkningen i Norge. NetCom har sin virksomhet innenfor telekommunikasjon med hovedvekt på mobile tjenester. Selskapet er et heleid datterselskap av TeliaSonera, som er det ledende telekommunikasjonskonsernet i Norden og Baltikum. I tillegg har TeliaSonera en sterk posisjon innen mobil kommunikasjon i Eurasia, Tyrkia og Russland. Alle NetComs inntekter er generert i Norge med unntak av internasjonale roaminginntekter og fakturering for Telia Mobile i Danmark. Marked og produkter I det norske mobilmarkedet er det flere mobilabonnement enn innbyggere. Penetrasjonen er nå oppe i ca 105 prosent. På tross av dette opplevde NetCom i 2005 fortsatt vekst i abonnementstallet både i privat- og bedriftsmarkedet. Norske mobilbrukere skiftet ut sine telefoner i høyt tempo også i Elektronikkbransjen oppgir at det ble solgt 2,3 millioner mobiltelefoner i Dette betyr at nordmenn skifter ut mobiltelefonen annethvert år. Aldersgruppen år bytter i enda hurtigere tempo og lar det ikke gå mer enn ni måneder før de går til anskaffelse av ny mobiltelefon. Selv med årlige prisreduksjoner, har de gjennomsnittlige telefonutgiftene for en vanlig norsk familie blitt nesten seksdoblet i løpet av de siste seks årene. Folk ringer mer, og en stor andel av disse utgiftene er knyttet til kontakt innen familien. En befolkningsundersøkelse NetCom fikk gjennomført høsten 2005, viser at mer enn halvparten av befolkningen både har flest og lengst samtaler med familien. NetComs svar på utfordringene i markedet, er å gjøre tjenester og produkter lette å forstå, lette å kjøpe og lette å anvende. Gjennom kundetilpassede og behovsrettede tjenester som er enkle i bruk, skal det være attraktivt å velge NetCom som leverandør. Samtidig er det fortsatt viktig for selskapet å være konkurransedyktig på pris og kvalitet. I markedssituasjonen som beskrevet er det viktig å etablere lojalitetsskapende løsninger og konsepter. Derfor lanserte NetCom høsten 2005 Trådløs Familie. Dette er et konsept som medfører at mobilsamtaler mellom familiemedlemmer for første gang er kostnadsfrie i Norge. Inntil seks personer kan stifte en Trådløs Familie, og det enkelte medlem kan velge det NetComabonnementet som passer best. Dette konseptet har blitt meget godt mottatt i markedet. Selskapet opplevde også raskt suksess med sitt innstikkskort for PC, basert på det nye mobile bredbåndsnettet UMTS. Innstikkskortet ble lansert samtidig med at UMTS-nettet ble åpnet 1. mars Høsten 2005 kom NetCom med innstikkskort som håndterer både UMTSog EDGE-teknologien i ett og samme kort. Det betyr at NetCom allerede kan tilby sine kunder mobil bredbåndstilgang for PC, slik at de kan lese e-post og surfe på nettet, hvor som helst og når som helst. Selv om tjenester som tale og SMS fortsatt er mest brukt, har NetCom solid vekst også blant andre typer tjenester. Sommeren 2005 sjekket for eksempel hver tredje NetCom-kunde nyheter og været med mobiltelefonen. Dette understreker den sentrale posisjonen mobiltelefonen har inntatt som kommunikasjonsverktøy i folks hverdag. Pris og konkurranse Prisene er presset ytterligere nedover. Samtidig fører den sterke konkurransen til at NetCom har store kostnader knyttet til salg og markedsføring. Allerede fra årsskiftet 2004/2005 gjennomførte NetCom en generell prisreduksjon ved at selskapet fastholdt sine priser etter momsøkningen på 1 prosent fra 1. januar Kostnadsfrie samtaler mellom inntil seks familiemedlemmer i en Trådløs Familie viser ytterligere hvordan NetCom reduserer kundenes ringekostnader. TeliaSoneras oppkjøp av lavpristilbyderen Chess i 2005 rokker ikke ved konkurransen i det norske telemarkedet. Oppkjøpet ble da også godkjent av konkurransemyndighetene i november NetCom og Chess vil fortsette å operere som to separate og konkurrerende selskaper. Oppkjøpet vil imidlertid generere mer trafikk i NetComs nett. Den skjerpede konkurransen i telemarkedet skyldes ikke bare mange tilbydere og intens markedsføring i mobilmarkedet. Totalmarkedet er også i ferd med å bli endret ved at IP-telefoni for alvor gjorde sitt inntog i Denne utviklingen skaper nye utfordringer også for en rendyrket mobiloperatør som NetCom, med tanke på å skape aksept i markedet for at fremtiden er trådløs. Det er viktig så vel overfor privat- som bedriftsmarkedet å møte utfordringene som ny teknologi medfører. Denne situasjonen viser betydningen av NetComs tilhørighet i TeliaSonera-gruppen. TeliaSonera lanserer i 2006 en tjeneste som medfører at mobiltelefonen fungerer som trådløs IP-telefon over bredbåndet. Med mobil IP-telefoni kan kundene forholde seg til bare én telefon. TeliaSonera har gjennomført en vellykket test i Danmark og fått bekreftet løsningens enkelhet og brukervennlighet. Disse faktorene er avgjørende for å være i tet i overgangen til mobile internettbaserte tjenester. Nettutfallet En feil i en sentral nettkomponent som håndterer nummer og stedsinformasjon for mobiltelefoner i NetComs nett, førte 12. og 13. juni 2005 til at mange av selskapets kunder var helt uten forbindelse. Driftsforstyrrelser på grunn av feilen varte i ca 27 timer før det igjen var full drift i tjenesteproduksjonen. NetCom erkjente umiddelbart overfor kundene det alvorlige i situasjonen, og iverksatte straks alle relevante tiltak, både for å finne og rette opp feilen og håndtere kundene. I løpet av få dager utarbeidet NetCom en rapport til Post- og teletilsynet om det inntrufne. Etter sin gjennomgang av saken, konstaterte tilsynsmyndigheten at det ikke fantes kritikkverdige forhold hos NetCom, verken for at problemet oppstod eller måten det ble håndtert på da nettutfallet først var en realitet. Etter denne alvorlige hendelsen har NetCom iverksatt nødvendige tiltak for å kvalitetssikre driften, for å forebygge og hindre gjentakelse. Dette har skjedd blant annet i samarbeid med Det norske Veritas. I forbindelse med NetComs uforbeholdne beklagelse overfor kundene reduserte selskapet prisene på alle samtaler og tekstmeldinger med 50 prosent hele uken etter hendelsen. Veksten i kundetall både blant private og bedriftskunder i andre halvår indikerer at NetCom gjennom sin håndtering av nettutfallet ikke fikk svekket sin posisjon i markedet. Reputation Institute gjorde en måling av NetComs omdømme i februar 2005 og tilsvarende i november Målingen i november viste en svak tendens til bedring. Tunge løft NetCom videreførte i 2005 selskapets store og tunge investeringer. Disse var hovedsakelig knyttet til utbyggingen av UMTS-nettet og moderniseringen av det eksisterende GSM-nettet med EDGE-teknologi. Selskapet investerte i 2005 MNOK 793 (2004: MNOK 792). Også i årene fremover vil det være påkrevet å gjøre betydelige investeringer i nettet for å kunne tilby den kvalitet og kapasitet markedet krever etter hvert som nye, kapasitetskrevende tjenester kommer. For NetCom er det avgjørende å opprettholde en høy lønnsomhet for å kunne videreføre store årlige investeringer i selskapets nett. Krav oppfylt Ved åpningen av NetComs UMTS-nett 1. mars 2005 hadde selskapet innfridd konsesjonskravene til dekning. Tidsmessig var UMTS-utbyggingen ferdigstilt senere enn angitt i konsesjonskravene. Forsinkelsen skyldtes at NetCom ikke fant det økonomisk forsvarlig å bygge ut nettet i takt med konsesjonens fremdriftskrav. Markedet har så langt ikke vært klar for 3G, og etterspørselen har vært lav. I en tidlig fase var det ikke tilgang til telefoner 26 NetCom 2005 NetCom

15 Styrets årsberetning Styrets årsberetning eller nødvendig teknisk utstyr. NetCom har til hensikt å få avkastning på sine investeringer, og vil etter hvert som markedet nå er i ferd med å modnes, være mer aktive i markedsføringen av 3G. Stø kurs Etter styrets oppfatning har NetCom også i 2005 lykkes godt i videreføringen av den strategi som er lagt. I alle deler av selskapet har det vært arbeidet målbevisst med tiltak og aktiviteter som skal skape lønnsom vekst gjennom å styrke merkevaren, bli best i kostnadseffektivitet og kvalitet, samt sikre økt bruk av NetComs tjenester. Økningen i gjennomsnittsinntekt per kunde viser at NetCom har oppnådd gode resultater ved å satse bevisst på å styrke selskapets posisjon i de lønnsomme markedssegmentene. Satsingen på Trådløs Familie og Trådløs Bedrift gir meget gode resultater og bidrar til å styrke kundelojaliteten i et marked preget av intens priskonkurranse. Det målbevisste arbeidet for å gi kundene god service og gjøre det enkelt å være NetCom-kunde trekker i samme retning. Den sterke konkurransen og skjerpede rammebetingelser gjennom pålegg fra myndighetene om kutt i termineringsprisene, medførte at NetCom ble tvunget til å gjennomgå sin egen organisasjon nøye med sikte på å effektivisere kostnadene. Resultatet av denne prosessen ble blant annet at NetCom måtte redusere bemanningen. Det ble i 2005 iverksett et effektiviseringsprogram, som har medført at 77 medarbeidere fikk sluttpakke. Den årlige kostnadsbesparelsen av effektiviseringsprogrammet er anslått til MNOK 50 fra og med I forbindelse med effektiviseringsprogrammet er det også iverksatt viktige tiltak med sikte på ytterligere profesjonalisering og kundefokusering av NetCom-organisasjonen. Blant annet er kundesenteret nå direkte representert i selskapets ledergruppe, og selskapets to tekniske divisjoner er slått sammen til én enhet. Den videre utvikling NetCom har posisjonert seg godt med sikte på en fortsatt positiv utvikling for selskapet. De strategiske valg som ligger til grunn for fremgangen, vil bli videreført. I praksis betyr dette at NetCom vil fortsette å satse på enkle, brukervennlige tjenester, sikre høy nettkvalitet og kapasitet samt kostnadsoptimalisere driften. Ved å styrke merkevaren skal NetCom befeste sin posisjon som mobiloperatør ytterligere. For det norske mobilmarkedet generelt og for NetCom spesielt, er det en viktig forutsetning at rammevilkårene er slik at de gir grunnlag for fortsatt store infrastrukturinvesteringer for å møte kundenes behov. Dette dreier seg både om å sikre fremtidig konkurranse og en mobil infrastruktur som kan møte kundens behov nå når mobiltelefonen smelter sammen med internett gjennom det mobile bredbåndet. I denne sammenheng er NetComs styre opptatt av at de såkalte termineringsprisene, det vil si prisene den enkelte operatør betaler for sine kunders trafikk i konkurrentens nett, ikke er konkurransevridende. Med Telenors markedsposisjon skjer rundt 70 prosent av NetCom-kundenes trafikk i Telenors nett. I 2005 har Post- og teletilsynet besluttet at termineringsprisen skal senkes ytterligere i to etapper, fra 1. november 2005 og 1. juli Med Telenors stilling i markedet vil dette medføre ca MNOK 250 i reduserte årlige inntekter for NetCom. Styret mener pålegg av denne karakter er med på å påvirke ramme- og konkurransevilkår negativt og bidrar til å skape usikkerhet om nye investeringer vil gi tilstrekkelig avkastning. Mobilmarkedet vil ikke være tjent med en slik usikkerhet og de konsekvenser dette kan få for investeringsviljen og konkurransen. NetCom har derfor anket Post- og teletilsynets vedtak inn for Samferdselsdepartementet. Finans I 2005 hadde NetCom en omsetning på MNOK (2004: MNOK 5 790). Resultatet før skattekostnad var på MNOK (2004: MNOK 1 126). Driftsresultatet var MNOK (2004: MNOK 1 082), og driftsresultatet før avskrivninger var MNOK (2004: MNOK 1 885). Resultatet etter skatt for konsernet ble MNOK (2004: MNOK 807), og for NetCom ASA MNOK (2004: MNOK 4), som styret forslår overført til Annen Egenkapital. Selskapets frie egenkapital var ved årets utgang MNOK (2004: MNOK 1 558). Investeringene i 2004 utgjorde MNOK 793 (2004: MNOK 792). Avskrivninger utgjorde MNOK 750 (2004: MNOK 803). I investeringsbeløpet ligger en utgift til den norske stat på MNOK 100 knyttet til fornyelse av GSM-lisens. Konsernets netto kontantstrøm var i 2005 negativt MNOK 133 (2004: -MNOK 58) Det ble høsten 2005 vedtatt å utdele et ekstraordinært utbytte stort MNOK Beløpet ble i sin helhet utbetalt til aksjonærene kort tid etter vedtaket. Styret anser den finansielle risikoen, så som markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko rundt NetComs virksomhet, per i dag som svært liten. Organisasjon, personal, likestilling, miljø I forbindelse med NetComs arbeid med å effektivisere og strømlinjeforme egen organisasjon ble det i 2005 gjennomført en organisasjonsmessig strukturendring. Den medfører at NetCom nå er inndelt i syv divisjoner: Marked og produkt, organisasjon og kommunikasjon, teknisk, økonomi og selskapsutvikling, kundesenter, salg og 3. part. Hver av divisjonene ledes av en divisjonsdirektør. NetCom hadde ved utgangen av 2005, 708 ansatte (2004: 728). Kvinneandelen var på 31 prosent (2004: 31 prosent) I den øverste ledergruppen er kvinneandelen 25 prosent (2004: 28 prosent). I NetCom samlet er 18 prosent av lederne kvinner. I styret sitter to kvinner, et styremedlem og en ansattrepresentant. Gjennomsnittslønnen for kvinner er 19 prosent lavere enn gjennomsnittet for menn, omtrent uforandret fra Årsaken til forskjellen er hovedsakelig at det er en høyere andel menn som er ledere, samt at hele 41 prosent av kvinnene i NetCom arbeider i kundesenteret, der gjennomsnittslønnen er noe lavere enn gjennomsnittslønnen i de fleste andre enheter i selskapet. Kvinnene er dessuten i gjennomsnitt ett år yngre og har ett år kortere ansiennitet enn sine mannlige kolleger. NetCom arbeider bevisst for å få kvinner inn i mannsdominerte stillingskategorier. Fortsatt er det imidlertid få kvinnelige søkere til slike stillinger. Det gjelder særlig der det kreves teknisk spesialkompetanse. Med sikte på å øke kvinneandelen blant ledere hadde NetCom også i 2005 deltakere på IKT Norges lederprogram for kvinnelige ledere innen telekom. NetCom har lik arbeidstidsordning for kvinner og menn og også lik ordning for kvinner og menn når det gjelder lønn under svangerskapspermisjon. Selskapet har meget liten bruk av deltidsarbeid. Ytterst få arbeider deltid i selskapet, og det dreier seg i sin helhet om ansatte som ut fra private ønsker og behov har villet redusere arbeidstiden. NetCom tilrettelegger også for fleksibel arbeidsordning blant annet gjennom hjemmekontorordning. De NetCom-ansatte har høy kompetanse, og selskapet arbeider fortløpende for å videreutvikle de ansattes kompetanse. Samtidig ønsker NetCom å stimulere til målrettet, resultatorientert innsats gjennom en aksje/opsjonsordning for ansatte og en bonusordning som kommer i tillegg til fast lønn. NetCom har et godt arbeidsmiljø. Det er jevnlige møter i selskapets arbeidsmiljøutvalg. Det er dessuten jevnlige møter med representanter for fagforeningene samt de ikke-organiserte tillitsvalgte. Arbeidsrelaterte ulykker var også i 2005 på et svært lavt nivå. Selskapet hadde et sykefravær på 7,6 prosent av den totale arbeidstiden (2004: 5,8 prosent). Økningen anses som utilfredsstillende og selskapet har satt seg som mål at sykefraværet skal reduseres i NetCom er IAbedrift (Inkluderende Arbeidsliv). Utbyggingen av telenettet innebærer nødvendigvis visse inngrep i det ytre miljø. NetCom bestreber en minimalisering av skadevirkninger av utbyggingen, blant annet ved å samlokalisere utbyggingen med andre operatører. NetComs utgangspunkt ved etablering av egne baseanlegg er at terrenget skal skånes mest mulig og at plasseringen er tilpasset omgivelsene. NetComs arbeid for å minimalisere skadevirkningene er nedfelt i et eget dokument om miljøprofil for stasjonsutbyggingen. Alle NetComs basestasjoner inneholder batterier. Når disse batteriene skiftes ut, har selskapet avtaler som sikrer at de håndteres på en forskriftsmessig måte og leveres inn ved returstasjoner for formålet. NetCom stiller miljøkrav i sine alminnelige innkjøpsbetingelser ved at utstyrsog vareleverandører må være medlem i Materialretur AS, og at medlemskapet opprettholdes i avtaleperioden. Selskapsstyring og ledelse Tiltak og rutiner som implementeres for å være i samsvar med Sarbanes- Oxley Act innebærer en betydelig kvalitetsheving av den interne kontrollen forbundet med finansiell rapportering i NetCom. Implementeringen sikrer at selskapet blir mer profesjonalisert i håndtering og kontroll av informasjon som påvirker selskapet. Dette bidrar også til effektivisering av selskapets drift. Ledelsen blir mer bevisst på eksisterende risiko og hvilke tiltak som må iverksettes for å minimere disse. Dette er med på å sikre at aksjonærverdiene blir bedre ivaretatt. Som heleid datterselskap av TeliaSonera legger NetCom eierens regler, systemer og rutiner for god selskapsstyring til grunn for sin drift. Styret har i 2005 bestått av Kenneth Karlberg (styreleder), Mats Salomonsson og Ingrid Stenmark. Styrets sammensetning med hensyn til kjønnsandel er i samsvar med 6-11a 28 NetCom 2005 NetCom

16 Styrets årsberetning Styrets årsberetning i allmennaksjeloven. Etter nærmere fem års innsats som administrerende direktør i selskapet sluttet Barbara Thoralfsson etter eget ønske ved utgangen av august Styret vil takke for den store innsatsen hun har nedlagt for vekst og fremgang for NetCom. I hennes tid som leder har NetCom doblet omsetningen, fått bedre marginer og tatt markedsandeler. August Baumann, som de siste årene har vært NetComs finansdirektør, ble tilsatt som ny administrerende direktør fra 18. august Fremtiden Telekombransjen er meget kapitalintensiv. Styret er tilfreds med at resultatene for 2005 bidrar til å styrke grunnlaget for vekst og lønnsomhet også i årene fremover, men vil samtidig understreke nødvendigheten av forutsigbare og gode rammevilkår for at det skal være tilstrekkelig lønnsomhet i nye og store investeringer i infrastruktur. Med fokus på enkelhet for kundene, kvalitet i nettet og kostnadseffektiv drift vil NetCom i 2006 videreføre sin mobilstrategi for å sikre vekst og den lønnsomhet selskapet trenger. Fortsatt drift Etter styrets oppfatning, gir det fremlagte resultatregnskapet og balanse med tilhørende noter, tilfredsstillende informasjon om driften og selskapets stilling ved årsskiftet. Årsregnskapet for 2005 er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Styret bekrefter at denne forutsetningen er tilstede i henhold til Regnskapsloven 3-3, 2. ledd. Kenneth Karlberg Styrets leder i NetCom ASA og NetCom as Mats Salomonsson Styremedlem i NetCom ASA og NetCom as Ingrid Stenmark Styremedlem i NetCom ASA Oslo, 6. april 2006 Styret i NetCom ASA Terje Christoffersen Nestleder i NetCom as Styret Oslo, 6. april 2006 Bengt Andersson Styremedlem i NetCom as Ingrid Stenmark Styremedlem Kenneth Karlberg Styrets leder Mats Salomonsson Styremedlem Harald Bøyum Ansattrepresentant i NetCom as August Baumann Administrerende direktør Anne Solveig Olstad Ansattrepresentant i NetCom as Arne Kolberg Ansattrepresentant i NetCom as 30 NetCom 2005 NetCom

17 NetCom Konsern NetCom Konsern Balanse (Tall i MNOK) Note Telefoni-inntekt Sum driftsinntekter Nettverks- og produktkostnader Lønn og sosiale kostnader Ordinære avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader 4, Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat 6 (414) (319) (427) Årets resultat Resultat per aksje 22,02 16,81 22,71 (Tall i MNOK) Note EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Lisenser Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Teknisk anlegg IT-utstyr Andre varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer Andre finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Fordringer på selskap i samme konsern Andre fordringer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Resultatregnskap EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 21, Overkursfond 21, Annen innskutt kapital 21, Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld til foretak i samme konsern Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD NetCom 2005 NetCom

18 NetCom Konsern NetCom Konsern noteopplysninger 2005 (Tall i MNOK) Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt (354) (451) (363) Ordinære avskrivninger Nedskrivninger Gevinst ved salg av aksjer i andre foretak (1) 0 0 Effekt av pensjonskostnad 5 (19) 21 Endring i kundefordringer (5) (112) (57) Endring i leverandørgjeld (5) Endring i andre tidsavgrensninger (702) (43) Overført til TeliaSonera konsernbankkonto (1 313) (1) (1 091) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler (793) (791) (754) Endring i andre investeringer (8) (5) (11) Innbetalinger ved salg av anleggsmidler Innbetalinger ved salg av aksjer i andre foretak Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (785) (796) (765) Kontantstrøm før endret finansiering (59) (12) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalt utbytte (1 500) 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (1 496) 1 4 Netto kontantstrøm (133) (58) (8) Beholdning av bankinnskudd og kontanter Beholdning av bankinnskudd og kontanter 31.12* * Herav bundne midler Bokført bankbeholdning Kontantstrøm REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent, og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Konsolideringsprinsipp Konsernregnskapet for NetCom består av morselskapet NetCom ASA, og selskaper hvor NetCom ASA direkte eller indirekte har kontrollerende eierinteresser. Per består konsernet av følgende selskap: NetCom ASA, NetCom AS, Nettselskapet AS og NetCom Mother ANS. Konsernet opererer kun innenfor telekommunikasjonsvirksomhet, og det er således ikke utarbeidet segmentregnskaper. Ca 90 prosent av konsernets inntekter er generert i Norge. Resterende inntekter er andre inntekter fra TeliaSonera-selskaper, roaminginntekter og forsikring. I balansen er kostprisen av aksjene i morselskapet eliminert mot egenkapitalen i datterselskap på kjøpstidspunktet. Betalt merverdi som ikke kan fordeles på eiendeler, aktiveres som goodwill. Goodwill avskrives over fem år. NetCom-konsernet er et underkonsern av TeliaSonera AB. TeliaSonera-konsernet er børsnotert, og aksjene er listet i Helsinki og Stockholm. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/- langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Inntekter Samtaleinntekter og tilknytningsavgifter inntektsføres ved levering, mens faste avgifter blir inntektsført i den perioden de tilhører. Inntekter og kostnader tilhørende innholdsleverandører presenteres netto og kontantkort brutto. Kostnader Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Salgs- og markedsføringskostnader Salgs- og markedsføringskostnader i forbindelse med kundetilgang er kostnadsført. Beste estimat Ved usikkerhet knyttet til egenskaper ved eiendeler og forpliktelser benyttes beste estimat. Endring av estimat i senere perioder resultatføres i den periode estimatet endres. Kundefordringer Kundefordringer inkluderer alle kundefordringer som forfaller innen ett år. Fordringene vises netto etter avsetning for beregnet fremtidige tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er bokført til balansedagens kurs per Transaksjoner i utenlandsk valuta er bokført til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Urealisert valutagevinst og -tap per er bokført i resultatregnskapet. Anleggsmidler/avskrivinger Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Alle kostnader relatert til GSM- og UMTS-nettene, inkludert teknisk utstyr, kommunikasjonsutstyr og tjenester direkte relatert til utbyggingsprosjektet, er aktivert. Utbyggingskostnader knyttet til egne ansatte er ikke aktivert. Rentekostnader i forbindelse med finansieringen av utbyggingen av nettverket er ikke aktivert. Leasing Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentligste overfører økonomiske rettigheter og forpliktelser til NetCom aktiveres som varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, alternativt til virkelig verdi dersom denne er lavere. Forpliktelsen inngår som en langsiktig gjeld. For øvrige leieavtaler er leiebetalingen en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden. FoU Utgifter til forskning og utvikling kostnadsføres løpende gjennom året, med mindre intern utvikling tilfredsstiller kravene til aktivering. Dette gjelder eksempelvis interne software utviklingsprosjekter som blant annet er dokumentert vil kunne gi positiv kontantstrøm til selskapet. 34 NetCom 2005 NetCom

19 NetCom konsern Noteopplysninger 2005 NetCom konsern Noter til regnskapet 2005 Fjerningsforpliktelser Nåverdi av fjerningsutgifter balanseføres som en del av anskaffelseskost av teknisk anlegg, og avskrives sammen med dette. Avsetningen tilsvarer nåverdi av forpliktelsen i hele den økonomiske levetiden for driftsmiddelet. Investering i aksjer Andre aksjer vurderes etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det foretas nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Pensjonsforpliktelser I henhold til regnskapsstandarden for pensjonskostnader, er årets pensjonskostnad kostnadsført under lønn og sosiale kostnader i resultatregnskapet. Netto pensjonsforpliktelse er klassifisert som langsiktig gjeld. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsforpliktelsen måles som nåverdien av de estimerte fremtidige pensjonsytelser til ansatte. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikende ved årets begynnelse overstiger 10 prosent av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 prosent av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Usikre forpliktelser Usikre forpliktelser regnskapsføres i samsvar med regnskapsstandarden vedrørende usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Usikre forpliktelser blir regnskapsført dersom det er sannsynlighetsovervekt for at de kommer til oppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. Omklassifisering NetCom har i 2005 klassifisert mobillisenser som immaterielle eiendeler. Tidligere var dette klassifisert som varige driftsmidler under «teknisk anlegg». Sammenlikningstallene for 2004 og 2003 er tilsvarende omarbeidet. NetCom har i tidligere år presentert inntekter og kostnader relatert til innholdsleverandører brutto og kontantkort netto i regnskapet. Fra 2004 er inntekter og kostnader tilhørende innholdsleverandører presentert netto og kontantkort brutto. Denne omklassifiseringen har ingen effekt på årsresultatet. Sammenligningstallene for 2003 er tilsvarende omarbeidet. Nedskrivninger er fra 2004 tatt inn i resultatregnskapet som egen linje. Tidligere var den spesifisert i note. Sammenligningstallene for 2003 er tilsvarenede omarbeidet. Varelageret fra tidligere år er fra 2004 lagt inn i andre fordringer. Anskaffelsen består av SIM-kort, og utgjør en periodisering av kostnad. Regnskapslinjene kortsiktige konsernfordringer og andre konsernfordringer er slått sammen fra 2004 for å presentere et mer oversiktelig regnskap. I tillegg er det foretatt en omklassifisering mellom andre fordringer og langsiktige fordringer. Sammenligningstallene er tilsvarende omarbeidet. Tap på fordringer var tidligere presentert på egen linje, men er fra 2004 lagt inn i andre driftskostnader for å presentere et mer oversiktelig regnskap. Kontantstrømsoppstilling Kontantstrømsoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter og bankinnskudd. Noter til regnskapet Driftsinntekter (beløp i MNOK) Selskapet opererer kun innenfor telekommunikasjonsvirksomhet, og alle inntekter er generert i Norge, med unntak av inntekt ved andres bruk av NetCom sitt nett (roaming) på MNOK 505, samt andre inntekter fra TeliaSonera-selskaper. Tilknytnings- og fastavgifter Samtaleinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Nettverks- og produktkostnader (beløp i MNOK) Leide linjer Trafikkavgifter til andre operatører Andre nettverks- og produktkostnader Sum nettverks- og produktkostnader Lønn, godtgjørelse, revisjonshonorar mv. (beløp i MNOK) Lønn Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift Andre lønns- og personalkostnader Sum lønn, godtgjørelse mv Gjennomsnittlig antall ansatte gjennom året Revisor (beløp i TNOK) Revisjon Andre attestasjonstjenester Sum Alle beløp er eksklusiv merverdiavgift Godtgjørelse til administrerende direktør og styret (beløp i TNOK) Lønn til administrerende direktør, August Baumann, for 2005 utgjorde TNOK inkl feriepenger. Det er i tillegg utbetalt bonus på TNOK 331. Andre godtgjørelser TNOK 164. Pensjonskostnader beløper seg til TNOK 245. August Baumann har ved opphør av arbeidsforholdet 6 måneders oppsigelsestid. Bonus til administrerende direktør fastsettes av styret for ett år om gangen, basert på resultatoppnåelse. Administrerende direktør har rett til kompensasjon i en periode på 12 måneder ved opphør av ansettelsesforhold. I tillegg har administrerende direktør rett til kompensasjon på månedlig basis i en ytterligere 12 måneders periode, som sammen med annen lønn sikrer samme lønnsnivå. 36 NetCom 2005 NetCom

20 NetCom konsern Noter til regnskapet 2005 NetCom konsern Noter til regnskapet 2005 Administrerende direktør har rett til førtidspensjon fra fylte 60 år. Årlig førtidspensjon skal utgjøre 66 prosent av det høyeste av sluttlønn på pensjoneringstidspunktet og gjennomsnittet av de tre siste års lønn og bonus. Alderspensjonen utbetales livsvarig. Administrerende direktør er også inkludert i selskapets ordinære kollektive pensjonsordning. Det er utbetalt TNOK 488 i styrehonorar for 2005 til styremedlemmene. Det er ikke utbetalt styrehonorar til styrets leder eller aksjonærvalgte styremedlemmer. Det er ikke stilt garantier for, eller utstedt lån til, verken administrerende direktør eller styremedlemmer. Alle transaksjoner mellom selskapet og administrerende direktør eller styremedlemmer er foretatt på armlengdes avstand. 4. Andre driftskostnader (beløp i MNOK) Salgs- og distribusjonskostnader Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Salgs- og distribusjonskostnader inkluderer kostnader i forbindelse med opptak av nye kunder (bl.a. provisjoner), generelle markedsføringskostnader og kostnader i forbindelse med registrering av kundene. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom regnskapsmessig- og skattemessig resultat Årets resultat før skattekostnad Ikke fradragsberettigede poster Endring i midlertidige forskjeller Effekt konsernbidrag (143) 0 0 Grunnlag betalbar skatt Skattekostnad Årets betalbare skatt Forskjeller mellom avsatt og utlignet skatt Endringer i utsatt skatt/ - skattefordel (19) (35) (27) Effekt konsernbidrag Årets skattekostnad Avstemming skattesats Årets totale skattekostnad 28,13 % 28,35 % 28,15 % Nominell skattesats 28,00 % 28,00 % 28,00 % 5. Netto finansposter (beløp i MNOK) Renteinntekter konsern Annen renteinntekt Andre finansinntekter Agiogevinst Rentekostnader konsern (1) 0 0 Annen rentekostnad (1) (3) (6) Andre finanskostnader (2) 0 (3) Agiotap (10) (10) (14) Netto finansposter Skatt (beløp i MNOK) Utsatt skatt Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier. Alle beregningene er basert på en nominell skattesats på 28 prosent. Beregningene er basert på følgende kriterier: Forskjeller som påvirker skattemessig resultat Positive og negative midlertidige forskjeller som på reverseringstidspunktet enten øker eller reduserer skattemessig resultat. Disse utlignes når det forventes at reverseringen vil skje i samme periode. Positive Negative Positive Negative Positive Negative forskjeller forskjeller forskjeller forskjeller forskjeller forskjeller Forskjeller som utlignes: Utestående fordringer (3) (51) (78) Aksjer 0 0 (5) Avskrivbare anleggsmidler (343) (250) (96) Regnskapsmessig avsetning (43) (24) 0 Pensjonsforpliktelse (10) (5) (24) Sum 0 (399) 0 (330) 0 (203) Netto utsatt skatt/ (-skattefordel) Skattesats 28% (112) (92) (57) 7. Anleggsmidler (beløp i MNOK) Andre varige driftsmidler Varige driftsmidler Teknisk IT-utstyr Sum anlegg Kontorutstyr, Bygningsmessige inventar mv tilpasninger Akkumulert anskaffelseskost per Tilgang i året til anskaffelseskost Avgang i året, til anskaffelseskost (498) (17) 0 0 (515) Akkumulert anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Bokført verdi per Balanseført verdi Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Avskrivningssatser 5-12,5% 20-33% 20-33% Leieperioden Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær Lineær Det er i 2005 aktivert utgifter til intern softwareutvikling som en del av IT-utstyr. Av dette er bokført verdi per MNOK 34. Immaterielle eiendeler UMTS-lisens GSM-lisens Sum Akkumulert anskaffelseskost per Tilgang i året til anskaffelseskost Avgang i året, til anskaffelseskost Akkumulert anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Bokført verdi per Balanseført verdi Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Avskrivningssatser 12 år 12 år Avskrivningsmetode Lineær Lineær 38 NetCom 2005 NetCom