MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) Møtested: 1930-bygget, 1 etg. Møtedato: 15 mars 2016 Tidspunkt: kl Arkivsak: 16/1 Saker: 09/16 Godkjenning - Innkalling og saksliste Vedtakssaker: SAKSLISTE 10/16 Mottaksfunksjoner, delprosjekt 3, prosjektplan v/hans Ole Siljehaug 11/16 Oppgaver for Sekretariat ASU, v/tor Åm 12/16 Etablering av Fagråd kvalitet & pasientsikkerhet i samhandling mellom sykehus og kommuner, v/tor Åm Orienteringssaker: 13/16 Status Fagråd svangerskap fødsel og barsel / barn og unge v/leif Vonen (presenteres i møtet) 14/16 Status Fagråd Helsefremmende og forebyggende helsearbeid, v/bente Sandvik 15/16 Avvik fastleger v/helge Garåsen 16/16 Fagdagen v/merete Knudsen og Tor Åm Eventuelt

2 Administrativt samarbeidsutvalg ASU kl Saknr ESA Administrativt samarbeidsutvalg Saksbeh. Tid / / /16 16/240 Saker til beslutning Godkjenning innkalling og sakliste Mottaksfunksjoner delprosjekt 3 Oppgaver sekretariat ASU /16 Etablering av Fagråd kvalitet & pasientsikkerhet i samhandling mellom sykehus og kommuner 5 Hans Ole Siljehaug 30 Tor Åm 15 Tor Åm / / / / Saker til diskusjon/informasjon Status Fagråd svangerskap, fødsel og barsel/barn og unge Status Fagråd Helsefremmende og forebyggende helsearbeid, rapport Avvik fastleger Fagdag Møtet slutt Leif Vonen 30 Bente Sandvik 30 Helge Garåsen 20 Merete Knudsen og Tor Åm 10

3 SAKSFREMLEGG Sak 10/2016 Mottaksfunksjoner, delprosjekt 3, prosjektplan Handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den akuttmedisinske pasienten» Delprosjektplan med tilpasset styringsstruktur. Utvalg: Administrativt Samarbeidsutvalg, ASU Saksbehandler: Hans Ole Siljehaug Saksansvarlig: Tor Åm Arkivsak: 16/240 Arkiv: Forslag til vedtak: ASU støtter at presenterte prosjektplan legges til grunn i det videre arbeidet med delprosjekt 3 i prosjektet «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling» Bakgrunn: Dette dreier seg om delprosjekt 3 i prosjektet «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling» ved St. Olav. Dette delprosjektet skiller seg fra de andre ved at handlingsplanen skal utarbeides i nært samarbeid med primærhelsetjenesten/kommunesektoren «Mottaksprosjektet» har vært til behandling i ASU ved flere anledninger. I møtet sluttet ASU seg til mandatet for delprosjektet. Det ble presisert at både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten skal være godt representert i prosjektgruppen, og gitt føringer om rekruttering av representanter fra FSU inn/ut og FSU akuttberedskap. Prosjektleder ble bedt om å komme tilbake til ASU med delprosjektplan og forslag til ny styringsstruktur. ASU har tidligere kommet ønsker om faglige fokusområder til Mottaksprosjektet. Disse vil utgjøre hovedelementer i en handlingsplan. Prosjektgruppen er etablert med god representasjon fra både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det er avholdt et møte og en dagssamling. Diskusjon: Delprosjektet skal legge frem forslag til handlingsplan innen Av hensyn til fremdrift og resultat vurderes det som vesentlig at delprosjekt 3 fortsatt inngår i hovedprosjektet som planlagt og kan dra nytte av dets «moment». Hovedprosjektet har en egen prosjektorganisasjon med avsatte ressurser, prosjektleder i fulltid og flere prosjektmedarbeidere. For bedre forankring av arbeidet mot primærhelsetjenesten/kommunesektoren er det nå presisert i mandat og foreslåtte prosjektplan at forslaget til handlingsplan som legges frem, skal være anbefalt av ASU. Dette betinger at prosjektarbeidet skjer i nær dialog med ASU og de aktuelle FSU. På organisasjonskartet fremkommer forholdet til ASU som en ny styringslinje delprosjektet også skal forholde seg til.

4 Vedlegg: Forslag til prosjektplan

5 Prosjektplan, Prosjekt mottaksfunksjoner og oppgavefordeling Delprosjekt 3: Lage handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den akuttmedisinske pasienten Versjon 1.2 Godkjent: Side 1 av 13

6 Innhold 1 Innledning Føringer og styrende dokumenter Tolking av mandatet Begreper og definisjoner «Den akuttmedisinske pasienten» defineres av NOU 2015:17 som: «Øyeblikkelig hjelp»: Prosjektets målsettinger Handlingsplan/faglige føringer fra ASU Fremdrift i prosjektet Prosjektorganisering Prosjektleder, prosjektgruppe: Brukermedvirkning: Medvirkning fra tillitsvalgte Rapportering Avhengigheter mot andre prosjekter og initiativer Risikovurdering, konsekvens Side 2 av 13

7 1 Innledning Direktør har som oppfølging av styresakene «Sak 5/15; Best mulig bruk av sykehusets ressurser oppfølging av Mulighetsstudien» og «Sak 18/15; Mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital; organisering og dimensjonering fase II» etablert prosjektet «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs Hospital», det vises til saksdokument 15/ i Hovedledelsen og tilknyttete dokumenter og rapporter. Prosjektets mandatpunkt 3 lyder: «Lage handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den akuttmedisinske pasienten». Handlingsplanen skal utarbeides i samarbeid med kommunene og skal anbefales av ASU før godkjenning i styringsgruppen. 2 Føringer og styrende dokumenter Følgende styrende dokumenter legges til grunn i arbeidet; 1. Prosjektets mandat 2. Samarbeidsavtale (inkl retninglinjer) med kommunene i Sør-Trøndelag. Samarbeidsavtalen er sendt ut og vedtatt i flere kommuner, og står til behandling i andre kommuner i Sør-Trøndela/nedslagsfeltet tilst.olav. Samarbeidsavtalen er vedtatt i sykehusstyret. 3. Faglige føringer fra ASU om foreslåtte fokusområder. 4. Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (mars 2015) Forskriften skal bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Andre nasjonale føringer: 1. NOU 2015:17, desember 2015, «Først og fremst»: I utredningen blir presenterert vurderinger av hvordan den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus kan forbedres og hva som kan gjøres for å sette befolkningen i stand til å hjelpe seg selv og andre ved akutt sykdom og skade. I utredningen blir det foreslått en rekke tiltak for å forbedre de prehospitale tjenestene (fastleger, legevakt, hjemmebaserte tjenester, kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud, medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten), herunder nasjonale krav til legevakt. Side 3 av 13

8 2. Nasjonal helse- og sykehusplan, november 2015: Planen har nasjonale anbefalinger om pasienter som deltar aktivt i beslutninger om egen behandling og utvikling av helsetjenesten, ansatte i riktig antall og med riktig kompetanse som får brukt tiden sin riktig, og sykehus som har klar oppgavedeling og som arbeider sammen i team, og hvor kvalitet utvikler helsetjenesten. 3. St.melding 26 ( ): Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» Meldingen behandler utfordringsbildet og foreslår tiltak for en bedre primærhelsetjeneste; sterkere brukermedvirkning, samlokalisering av helsetjenester i kommunene, utvidet bruk av kliniske ekspertsykepleiere er en del av tiltakene som foreslås overfor Stortinget. Side 4 av 13

9 3 Tolking av mandatet Etter diskusjon i styringsgruppen ble det foreslått å utvide pasientpopulasjonen til også å omfatte pasienter tiltrengende øyeblikkelig hjelp (antatt hjelpebehov innen 24 timer). Side 5 av 13

10 4 Begreper og definisjoner 4.1 «Den akuttmedisinske pasienten» defineres av NOU 2015:17 som: «Akuttmedisin er i henhold til akuttmedisinforskriften (2015) medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåking ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, blant annet akutte psykiske lidelser og rusproblemer og akutte tilstander etter vold og overgrep, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for pasientens liv og helse.» 4.2 «Øyeblikkelig hjelp»: Øyeblikkelig hjelp-innleggelse er definert i Helsedirektoratets definisjonskatalog. Her framgår det at øyeblikkelig hjelp innebærer henvisning til eller mottak av pasient i helseinstitusjon der pasienten har behov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling eller pleie. Gjelder pasienter med antatt hjelpebehov innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten (Helsedirektoratet, 2012). Side 6 av 13

11 5 Prosjektets målsettinger 5.1 Effektmål; Formål Bedret samarbeid om den akuttmedisinske pasienten for å oppnå god faglig kvalitet, god pasientopplevd kvalitet og god ressursutnyttelse. Bidra til at pasienter med behov får et tilbud på riktig nivå i samhandlingskjeden, et mål er rett pasient på rett sted til rett tid. Bidra til etablering av de nødvendige strukturer, organisatoriske enheter og dialogarenaer som er en forutsetning for god kommunikasjon og samhandling. 5.2 Resultatmål; Prosjektmål «Lage en god og omforent handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den akuttmedisinske pasienten innen den » 5.3 Kritiske suksessfaktorer; Prosjektleder skal legge fram for styringsgruppen et forslag til handlingsplan som er anbefalt fra ASU. Dette innebærer at prosjektarbeidet må koordineres med ASU og aktuelle FSU. Side 7 av 13

12 6 Handlingsplan/faglige føringer fra ASU ASU støttet i møte den 26/ en innstilling basert på innspill fra de 3 aktuelle FSU ene (Fagråd) til Mottaksprosjektet. Overskrifter: Tiltak for å bedre beslutningsstøtte, også ved mulig akuttinnleggelse; Bruk av KAD-senger; Poliklinisk vurdering som alternativ til innleggelse; Verktøy for timebestilling, triagesystem og felles informasjonsverktøy; Dette vil utgjøre hovedelementer i en handlingsplan. Delprosjektet vil ha et særlig fokus på legevakt. Det vil også bli vurdert i hvilke grad utvikling av felles standardiserte pasientforløp kan komme denne pasient - målgruppen til gode. Side 8 av 13

13 7 Fremdrift i prosjektet Prosjektet har slik fremdrift: Prosjektgruppemøte nr 1, Styringsgruppemøte mottaksfunksjoner, 03.03, prosjektleder legger frem statusrapport Dagssamling, ASU møte; (prosjektplan) Halvdagssamling Styringsgruppemøte mottaksfunskjoner, 07.04, ASU-møte; (første utkast handlingsplan) Dagssamling i delprosjekt 3, Styringsgruppemøte mottaksfunksjoner, 12.05, (første utkast til handlingsplan) Sende ut handlingsplan til intern høring i prosjektgruppe, ASU-møte den 27.05, (anbefaling av handlingsplan) Levere endelig forslag til handlingsplan for samarbeid med primærhelsetjenesten, (3. mai FSU Akutt) (11. mai FSU inn/ut) Modell 1: Milepæler Side 9 av 13

14 8 Prosjektorganisering Prosjektet er organisert som vist i organisasjonskart nedenfor: Oppdragsgiver; Adm.dir St.Olavs hospital ASU Styringsgruppe Hovedprosjekt Prosjektleder Vigleik Jessen Delprosjekt 3 Hans Ole Siljehaug Side 10 av 13

15 8.1 Prosjektleder, prosjektgruppe: Hans Ole Siljehaug, lokal prosjektleder Deltakere i prosjektgruppe: Kristine Asmervik, kommuneoverlege Malvik Kristine.Asmervik@malvik.kommune.no Marte Walstad, kommuneoverlege, Trondheim kommune marte.walstad@trondheim.kommune.no Berit Groeggen Wicklund, driftssjef, Fosen Helse Berit.Wiklund@orland.kommune.no Jimmy Wikell SIO Liz Raaken Liz.Raaken@orland.kommune.no Gustav Øverli gustav.overli@trondheim.kommune.no Kontaktpersoner: Arne Herfjord, Ambulansetjenesten Katie I. Wickstrøm Psykisk Helsevern Stig-Erlend Bærøy Orkdal DPS Geir Bjerkan, Ortopedisk klinikk Unni Korshavn, Rusklinikken Trine Røkke, Klinikk for bildediagnostikk Slørdahl, Tobias Schmidt (indremed) Tobias.Schmidt.Slordahl@stolav.no Dale, Jostein (akuttavd) Jostein.Dale@stolav.no Kirsten Mo Haga, avdelingsjef AMK Kirsten.Mo.Haga@stolav.no Tony Aursand Byrgersen (Orkdal sh, med)) Tony.Aursand.Byrgesen@stolav.no Dahl, Torbjørn(kir) Torbjorn.Dahl@stolav.no 8.2 Brukermedvirkning: Brukermedvirkning gjennom styringsgruppemøter og ASU-møter, hvor brukerrepresentanter er deltakende. Saken vil bli diskuert ved brukerutvalget ved St.Olav. 8.3 Medvirkning fra tillitsvalgte Styringsgruppen og ASU har representasjon av tillitsvalgte. Det kan bli aktuelt å involvere tillitsvalgte også på andre måter, i samråd med hovedprosjektet. Side 11 av 13

16 8.4 Rapportering Resultater knyttet til prosjektet meldes inn i hovedprosjekt og styringsgruppe etter plan, og etter behandling i ASU, jf pkt 5, diagram. Det er enighet om at handlingsplan fokuserer på ASUs 4 føringer Tiltak for å bedre beslutningsstøtte ved akuttinnleggelse. Bruk av KAD-senger. Poliklinisk vurdering som alternativ til innleggelse. Verktøy for timebestilling, triagesystem og felles informasjonsverktøy. Prosjektet skal ha et særlig fokus på legevakt 8.5 Avhengigheter mot andre prosjekter og initiativer Lokalt prosjekt for samarbeid med primærhelsetjenesten vil ha mange grenseflater: Kommunenes og primærhelsetjenestens involvering i prosjektet vil skje via de beskrevne samarbeidsorganene ASU og FSU. Det vil være avgjørende å få avgrensninger av og koordinering mot øvrige delprosjekt i hovedprosjektet «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling», og særlig mot prosjektene innen «Akuttpasienten» og «Fremtidig driftsmoell Orkdal» (Delprosjekt 1-6). Samarbeidsavtale og underliggende retningslinjer som inngås mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag legger føringer for prosjektet. Avtalene skal behandles i kommunene innen 1. april Avtalene er vedtatt i styret ved St.Olav. I Retningslinje 2 ligger bl.a. detaljerte beskrivelser om pasientforløp ved innleggelser, ansvars- og rollefordeling, partenes informasjons -og veiledningsansvar m.m. Retningslinje 7 om Helseberedskap og akuttmedisinsk kjede vil også gi føringer for dette delprosjektet. Side 12 av 13

17 9 Risikovurdering, konsekvens Delprosjektet skal risikovurderes. Sluttprodukt «handlingsplan» skal være konsekvensvurdert, også i forhold til økonomiske konsekvenser. Side 13 av 13

18 SAKSFREMLEGG Sak 11/2016 Oppgaver for sekretariatet for Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) Utvalg: Administrativt Samarbeidsutvalg, ASU Saksbehandler: Gisle Meyer Arkivsak: 16/240 Forslag til vedtak: ASU tilslutter seg foreliggende forslag til mandat for sekretariatet Bakgrunn: Erfaringene fra første avtaleperiode indikerte behov for en styrking av sekretariatsfunksjonen for ASU. Etter avtale er det etablert et felles sekretariat bestående av representanter fra KS og fra St. Olavs Hospital. I samarbeidsavtalen er det tatt inn et punkt 6.2.6, sekretariatsfunksjon for AU/ASU sitat: «Det opprettes et felles sekretariat med samhandlingskoordinator. Til sekretariatet legges ansvaret for saksbehandling, administrative funksjoner, koordinering mellom FR og ASU. Koordineringsfunksjonen er en felles ressurs mellom sykehuset og kommunene. Kostnadene deles likt mellom partene.» sitat slutt I og med foreliggende forslag om reetablering av PSU, tas også sekretariatsfunksjonene for dette utvalget inn som del av sekretariatets ansvarsområde. Forslag til mandat for sekretariatet: Forestå innkalling og møteforberedelse overfor AU, ASU og PSU. Utarbeide saksliste og kjøreplan for møtene. Saker med vedlegg lages i et samlet PDF dokument og skal være utsendt 8 dager før møtet. Referat skrives i møtet, med utgangspunkt i foreliggende innstilling. Som fast punkt på dagsorden tas inn evt «merknader til utsendt protokoll» før denne endelig godkjennes. Protokoll sendes ut senest 3 dager etter møtet. Sekretariatet koordinerer saksbehandlingen mellom fagrådene Innkalling og referat fra ASU / PSU legges på aktuell nettside.

19 SAKSFREMLEGG Sak 12/2016 Etablering av Fagråd for kvalitet & pasientsikkerhet i samhandling mellom sykehus og kommuner Utvalg: Administrativt Samarbeidsutvalg, ASU Saksbehandler: Gisle Meyer Saksansvarlig: Tor Åm Arkivsak: 2016/240 Arkiv: Forslag til vedtak: 1. Med henvisning til underliggende retningslinje nr 8 pkt 3.2 bes hver av partene foreslå 4 medlemmer og to varamedlemmer til å sitte i fagråd for kvalitet og pasientsikkerhet. 2. Brukerorganisasjonene inviteres til å oppnevne to observatører, en fra kommunesiden og en fra sykehuset. Bakgrunn: ASU oppnevner og avvikler Fagråd (tidligere Faglige Samarbeidsutvalg) etter behov. Fagrådene er partenes verktøy for å realisere intensjonene i de avtalte retningslinjene. Faglige retningslinjer som utarbeides av de respektive fagrådene godkjennes av administrativt samarbeidsutvalg. Dersom fagrådene ser behov for nye fagråd eller endringer i pågående råd meldes dette til ASU. Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid har en sentral plass i så vel sykehus som kommuner. Det drives et kontinuerlig forbedringsarbeid med basis i de data som kvalitetssystemene gir oss. Revisjonen av samarbeidsavtalen med underliggende retningslinjer som nå er gjort, er del av dette arbeidet. Samarbeidsavtalens pkt 3.2. sier, sitat: «Partene er enige om å opprette et fagråd for avvikshåndtering og kvalitetsforbedring, for oppfølging av retningslinjene som vedtas. ASU vedtar mandat og sammensetning av rådet og holdes løpende orientert om arbeidet. Rådet skal sørge for at informasjon fra rådets arbeid formidles til ansatte i egne organisasjoner.» sitat slutt Nå er det foreslått å endre navnet til «Fagråd for kvalitet og pasientsikkerhet i samhandling mellom sykehus og kommuner.» Presiseringen av at utvalget skal arbeide spesielt med spørsmålsstillinger «i samhandling mellom sykehus og kommuner» er tatt inn for å atskille dette fra sykehusets eget og lovpålagte Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg.

20 Faktiske opplysninger: St. Olavs Hospital mottok i 2015 i alt 332 meldinger om uønskede hendelser fra kommunene, og sendte 158 slike ut fra sykehuset. Selv om dette ikke i alle tilfeller er meldinger mottaker er enig i å definere som avvik, er de fleste av sakene reelle. I tillegg vet vi at det foreligger en betydelig underrapportering. Trondheim kommune sendte 223 av meldingene sykehuset mottok, de øvrige kommunene 109. Det er riktignok en svak overvekt av St. Olavs pasienter som utskrives til Trondheim, men meldingskulturen i Trondheim står tydelig sterkere enn i de øvrige kommunene. Sykehusets 332 mottatte meldinger fordeler seg slik: 164 feil og mangler ved medisinliste/epikriser 62 manglende varsling 41 dårlig kommunikasjon 9 Ikke varslet om endret behov 9 manglende VRE-prøve 7 svært syk pasient utskrevet 40 «annet» Sykehusets 158 sendte meldinger fordeler seg slik; 27 Dårlig kommunikasjon 34 Feil og mangler ved medisinliste/epikrise 34 Manglende Hepatittstatus/MRSA 3 Uenighet om pasientlevering 4 Uenighet om innleggelse/utskrivning 55 Annet Tallene over indikerer fortsatte forbedringsmuligheter. Det tas ikke her stilling til enighet/uenighet i disse sakene, dette er de mottatte/sendte meldingene knyttet til uønskede hendelser. Begge parter har i tillegg et høyere antall interne meldinger. Disse berøres ikke her. ASU er i retningslinje 8 gitt i oppdrag å utarbeide rutiner for melding og håndtering av uønskede samhandlingshendelser, og forbedringsforslag mellom kommunene og helseforetaket. Rutinene skal sikre: Felles prinsipper om hva som skal meldes, og prosedyrefeste dette. Felles system for kategorisering av hendelsene, inkludert alvorlighetsgrad. Avklare intern saksgang før avviket oversendes. Rutiner for læring og erfaringsdeling

21 Drøfting: I tiden etter Trondheim kommunes kommunerevisjonsrapport som kom høsten 2014 har et mindre utvalg (3 fra Trondheim og 3 fra St. Olavs Hospital) arbeidet som et ad.hoc-utvalg for å gjennomgå foreliggende avviksmeldinger mellom Trondheim kommune og sykehuset. Erfaringene med en slik tilnærming har vært gode, vi har fått en annen oversikt over uønskede hendelser enn tidligere, vi har kunnet verifisere og avkrefte meldingene på en mer systematisk måte enn før. Hensikten med å opprette et slikt fagråd er å sikre kvalitet, gjensidig læring, pasient- og brukersikkerhet i overgangen mellom kommunen og helseforetaket. Fagrådets oppgave blir følgelig å følge opp saker av prinsipiell karaktèr, vurdere trender i uønskede hendelser, rapportere til ASU herunder fremme endringsforslag der dette ansees hensiktsmessig. Fagrådet vil kunne understøtte det forbedringsarbeidet som skjer allerede. Det forutsetter en sammensetning som tilfører både medisinskfaglig, juridisk og samhandlingsfaglig kompetanse. Vi vil nå invitere partene til å komme med forslag på 4 deltakere og 2 varamedlemmer hver. I tillegg inviteres brukerorganisasjonene til å delta med en observatør fra kommunesiden og en fra sykehussiden. Et etablert fagråd med så mange medlemmer vil ikke kunne gjennomføre en detaljert gjennomgang av alle meldinger. Det vil derfor være nærliggende også å oppnevne et AU for dette utvalget, som kan forberede oversikter over meldinger om uønskede hendelser, og presentere funn for fagrådet for diskusjon og oppfølging.

22 RAPPORT 2014/ 2015 TJENESTEAVTALE 10 SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID Faglig samarbeidsutvalgs status og anbefaling

23 INNHOLD 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for arbeidet 2.0 Organisering av arbeidet 2.1 Gjennomføring av arbeidet 3.0 FSU 10s erfaringer og anbefalinger 3.1 Erfaringer og anbefalinger generelt 3.2 Livsstil og levevaner Forebygging og oppfølging av overvekt til alle aldersgrupper - familieperspektiv Alkoholvaner Psykisk helse 3.3 Læring og mestring 3.4 Helseovervåking og analyse av befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.5 Samarbeid om miljø- og grupperettede forebyggingstiltak innen smittevern, miljørettet helsevern og beredskap 3.6 Erfaringer med arbeidsmodell 4 Vedlegg Vedlegg 1: Handlingsplan for FSU 10 Vedlegg 2: Brev: Forespørsel om deltagelse i arbeidsgruppe Vedlegg 3: Rapport fra arbeidsgruppe Livsstil og levevaner/ Forebygging og oppfølging av overvekt til alle aldersgrupper - familieperspektiv Vedlegg 4: Rapport fra arbeidsgruppe Livsstil og levevaner/alkoholvaner Vedlegg 5: Rapport fra arbeidsgruppe Læring og mestring Vedlegg 6: Rapport fra arbeidsgruppe Helseovervåking og analyse av befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vedlegg 7: Rapport fra arbeidsgruppe Samarbeid om miljø- og grupperettede forebyggingstiltak innen smittevern, miljørettet helsevern og beredskap

24 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Det foreligger etter hvert grundig dokumentasjon på sentrale myndigheters begrunnelser og føringer for framtidig satsning i helsetjenesten. De lovpålagte samarbeidsavtalene 1 mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner er et virkemiddel for å konkretisere sentrale føringer til lokale forhold med fokus på kvalitet i tjenestetilbudet, tjenesteutvikling og samhandling mellom forvaltningsnivå. Arbeidsgruppa har forholdt seg til fokus i sentrale føringer og lokale, erfarte utfordringsområder i sitt arbeid med tjenesteavtale 10 Samarbeid om helsefremmende og forebyggende tjenester. 1.2 Mandat for arbeidet Når det gjelder tjenesteavtale 10 er det inngått avtale mellom 13 kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF (lenke). Avtalen er likelydende i alle. Tjenesteavtalen har 4 hovedtema: 1) Livsstil og levevaner 2) Læring og mestring 3) Helseovervåking og analyse av befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4) Samarbeid om miljø- og grupperettede forebyggingstiltak innen smittevern, miljørettet helsevern og beredskap Felles for alle tema: - Innsats må rettes mot befolkningen generelt, mot definerte risikogrupper og mot enkeltindivider - Fokus på tiltak på begge forvaltningsnivå pasientforløp - Kunnskapsutvikling og deling på tvers av forvaltningsnivå - Alle aldersgrupper - Omfatte somatikk, psykisk helse og rus Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) opprettet et faglig samarbeidsutvalg bestående av personer fra både helseforetak og kommuner. Det har vært en del utskiftninger men i 2015 har gruppa vært stabil og bestående av: Leder for FSU 10 Bente Sandvik (Trondheim kommune) St. Olavs Hospital Bård Kulseng (Senter for fedmeforskning og innovasjon) Rønnaug Ødegård (Senter for fedmeforskning og innovasjon) Tor Sæther (Klinikk for rus og avhengighetsmedisin) Kommunene Karin Størseth (Ørland Kommune) Ann-Lisbeth Tøndel (Meldal kommune) Ingrid Haarstad (Tydal kommune) Brukerrepresentant Aud-Irene Thoresen (Brukerutvalget St. Olavs Hospital) 1

25 2.0 Organisering av arbeidet I perioden februar 2014 til desember 2015 har FSU 10 totalt hatt ni møter. Den første bestillingen fra ASU var å legge fram forslag til en toårig handlingsplan for arbeidet innen , presentert for ASU og godkjent (vedlegg 1). Møteaktiviteten har hatt følgende fokus: Vår 2014: Planlegging av toårig handlingsplan Høst 2014: Planlegging og sammensetning av arbeidsgrupper knyttet til tema 2015: Fokus på status i arbeidsgruppene, erfaringer med prosessen og rapportskriving 2.1 Gjennomføring av arbeidet Med bakgrunn i Regional folkehelseplan for Sør-Trøndelag ( ) 2 ble gruppa enig om en felles arbeidsmetodikk for alle arbeidsgruppene. Arbeidsmetodikken er beskrevet i handlingsplanen. Ut fra kompetanse og erfaring ble ansvar for arbeidsgrupper fordelt i FSU 10. Det ble sendt brev til aktuelle deltagere med kopi til deres ledere for involvering av utøvere (vedlegg 2). Fordi det ikke var kompetanse på forebyggende smittevern i FSU 10, ble smittevernoverlegen i Trondheim kommune, Eli Sagvik, kontaktet. Mandatet for avtale 10 ble gjennomgått og Sagvik tok kontakt med St. Olavs Hospital for samarbeid om prosjekt (se vedlegg 7) FSU 10 manglet kompetanse innen psykisk helse, men mot slutten av 2014 ble Katie Wickstrøm fra psykisk helsevern med i FSU 10. Wickstrøm har ikke hatt anledning til å møte på noen av FSU 10`s møter. Hun har forsøkt tatt kontakt med FSU 8 for å få til et samarbeid på tvers med fokus på psykisk helse og barn/unge. Responsen fra FSU 8 har uteblitt. Foruten arbeidsgruppene har FSU 10 deltatt på et møte med FFO Sør-Trøndelag for å få innspill fra brukerorganisasjoner. I tillegg har fagnettverk for friskliv og mestring i Sør-Trøndelag (som arrangeres i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag) blitt brukt som informasjonsarena og til utsendelse av nyhetsbrev om prosessene i arbeidsgruppene. 3.0 FSU 10s erfaringer og anbefalinger Her vil kun anbefalingene til de ulike arbeidsgruppene presenteres. Hver gruppe har laget en egne, korte rapporter for sitt arbeid (se vedlegg i kap 5). Her kan grunnlaget for anbefalingene leses. 3.1 Erfaringer og anbefalinger generelt Intensjonen med tjenesteavtalene generelt er god og det ligger potensialet for å være et godt, hensiktsmessig verktøy. For å lykkes med samhandling, endring og utvikling er vår erfaring at det er behov for følgende forbedringer: Forståelse og forankring i alle ledd 2

26 FSU 10s erfaring er at intensjonen med tjenesteavtalen(e) er godt kjent i administrativ ledelse på begge forvaltningsnivå, men lite kjent for fagutøvere. Dette er en stor svakhet da det er utøvere som skal operasjonalisere faglige anbefalinger. Det er behov for at det settes fokus på tjenesteavtalen i alle ledd og en tydeliggjøring av intensjon og innhold for tjenesteavtalen. Uten denne forståelsen vil man ikke lykkes i å oppnå intensjonen med tjenesteavtalen. Større forpliktelse Vi har erfart mange negative svar når vi har henvendt oss ut til utøvere om deltagelse i en tidsavgrenset periode i arbeidsgruppe knyttet til tema. Vi har forståelse for travle arbeidsdager og at det ikke ligger mulighet for frikjøp. Likevel mener vi at det bør ligge en forventning om å få positivt svar ved slike henvendelser. Dette henger sammen med punkt om felles forståelse. I tillegg bør det legges opp til en ramme for arbeid med tjenesteavtalene som forplikter FSUer å samarbeide. Vi har forsøkt å ta kontakt både med FSU 2 og 8, men får ikke respons. Helsefremmende og forebyggende arbeid har overlappende fokus, spesielt med de to nevnte FSU. Forpliktelse om kontaktpunkter kan forbedre det faglige fokuset og tjenestekvaliteten og forhindre eventuelt dobbeltarbeid. Vårt forslag er også at det legges inn en større forpliktelse for FSUer i å benytte eksisterende fagnettverk som informasjonskanal, diskusjonsforum og utviklingsrom. Endring av innhold Avtale 10 er svært omfattende både med hensyn til målgrupper (somatikk, rus, psykiatri, alle aldersgrupper) og tema (levevaner, læring og mestring, helseovervåking og forebyggende smittevern). For å evne å sette riktig fokus på disse temaene i tråd med tjenesteavtalenes intensjoner kreves det samsvar mellom avtalens innhold og sammensatt kompetanse i FSU`et. FSU 10 opplever spesielt at temaene Helseovervåking og Forebyggende smittevern har vært utfordrende. Dette er store, viktige tema å ha fokus på i videre arbeid. Med utgangspunkt i nasjonalt, helsepolitisk fokus er vår anbefaling at tjenesteavtale 10 kun omfatter læring og mestring og livsstil og levevaner (se vedlegg 5 og 6 for mer info). Innholdet i avtale 10 er veldig rundt formulert. Hvis det legges opp til revidering av tjenesteavtaler hvert andre år, er vår anbefaling at innholdet avgrenses og tydeliggjøres slik at arbeidsoppgavene til FSU 10 blir håndterbare. Mer involvering av leder for FSU 10 i revideringsarbeidet blir da nødvendig. Kompetanse i FSU 10 Det har vært ekstra utfordrende at vi ikke har hatt tilstrekkelig kompetanse i FSU 10 for å kunne fokusere på temaene. For framtiden er det vår anbefaling at det er samsvar mellom oppgave og kompetansesammensetning av FSU 10. I tillegg er det ønskelig med større brukerinvolvering og at det åpnes opp for å invitere private aktører inn i arbeidet der det er hensiktsmessig, f.eks vinmonopolet i arbeid med alkoholvaner.

27 3.2 Livsstil og levevaner Forebygging og oppfølging av overvekt til alle aldersgrupper - familieperspektiv Arbeidsgruppa anbefaler at primær - og spesialisthelsetjenesten implementerer et elektronisk pasientforløp som beskriver samhandling og oppgavefordeling innen forebygging, behandling og oppfølging av personer med overvekt og fedme i følgende målgrupper: gravide, førskolebarn, barneskolealder, ungdomsskolealder og unge voksne. Det elektroniske pasientforløpet skal forankres hos ledelsen og gjøres kjent til ansatte i kommunen og ved sykehuset. Kommunen kan gjøre lokale tilpasninger innenfor regelverkets rammer Alkoholvaner Arbeidsgruppa anbefaler følgende kartleggingsverktøy for alkoholvaner: AUDIT C er et spørreskjema med 3 spørsmål, AUDIT har 10 spørsmål. TWEAK er AUDIT C med tilleggsspørsmål for gravide Når Første gangs kartlegging (nye pasienter/brukere) Prøvesvar/ skader som trolig skyldes høyt alkoholinntak Utskriving av medikamenter som påvirkes ved bruk av alkohol Livskriser Svangerskap Anbefalt verktøy AUDIT C AUDIT AUDIT C AUDIT C TWEAK Psykisk helse Med bakgrunn i det som ble beskrevet i kap 2.1 har vi ingen faglige anbefalinger knyttet til dette tema. FSU 10 anbefaler imidlertid at det i neste toårsperiode settes ned en arbeidsgruppe innen dette fagfeltet. 3.3 Læring og mestring Det anbefales at tjenesteavtale 10 tydeliggjør og forsterker fokus på lærings- og mestringstilbud i tråd med nasjonale føringer. I tillegg anbefales at FSU 10 følger prosjektet utvikling av faglig anbefaling for kommunalt, diagnoseuavhengig lærings- og mestringstilbud tett og vurderer arena for kompetanseheving på læring og mestring. 3.4 Helseovervåking og analyse av befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer Med bakgrunn i at dette tema har svært mye fokus som utviklingsområde, både sentralt, regionalt og lokalt, ser ikke FSU 10 hvordan det er mulig å arbeide godt med dette tema. Både formuleringen i tjenesteavtalen og ASU`s sammensetning av kompetanse i FSU 10 umuliggjør at det kan gjennomføres godt arbeid. FSU 10 anbefaler at dette tema tas ut av tjenesteavtale 10 og at det lages en egen tjenesteavtale for dette området.

28 3.5 Samarbeid om miljø- og grupperettede forebyggingstiltak innen smittevern, miljørettet helsevern og beredskap Dette prosjektet har vært en del av, men likevel på siden av FSU 10. Det anbefales at FSU 10 følger prosjektet tett, spesielt i forhold til utvikling av kompetanseprogram for ansatte i helseinstitusjoner med tanke på anbefaling og overføring til andre kommuner i Sør- Trøndelag. 3.6 Erfaring med arbeidsmodell I handlingsplanen er det lagt opp til en felles arbeidsmetodikk. To av arbeidsgruppene har prøvd ut denne modellen. Erfaringene at det er en krevende modell å jobbe ut i fra, men at den bidrar til å systematisere fagstoff og fokus.

29 4.0 Vedlegg Vedlegg 1: Godkjent handlingsplan i ASU for Faglig samarbeidsutvalg, tjenesteavtale 10; Helsefremmende og forebyggende helsearbeid Bakgrunn Faglig samarbeidsutvalg knyttet til tjenestavtale 10 (FSU 10), Helsefremmende og forebyggende arbeid har fått i oppgave å foreslå en toårig handlingsplan innenfor områdene Livsstil og levevaner, Læring og mestring, Helseovervåking og analyse av befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer og Samarbeid om miljø- og grupperettede forebyggingstiltak innen smittevern, miljørettet helsevern og beredskap. Fokusområdene knyttet til tjenesteavtale 10 er både veldig forskjellige samtidig som de henger sammen. Folkehelsearbeid og helsefremmende og forebyggende tiltak har stort fokus, og er under utvikling både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er hensiktsmessig at forslagene i handlingsplanen henger sammen med det fokus- og utviklingsarbeidet som er i gang. Dette er blant annet: 1) Helsedirektoratet a) Helsedirektoratet jobber for tiden med en nettressurs for lokalt folkehelsearbeid forebyggingspakker med utgangspunkt i de danske forebyggelsespakkene. Dette er tenkt som en praktisk hjelp for kommunenivå og vil kun finnes på nett. Helsedirektoratet jobber med flere tema som skal inngå i nettressursen, både innen levekår og levevaner. De konsentrerer seg om å: Beskrive kunnskapsgrunnlaget for temaet; hvorfor temaet er relevant for befolkningens helse Beskrive forekomst inkl sosial fordeling Vise til kilder for mer informasjon og statistikk Beskrive kommunale virkemidler og anbefalinger Gi eksempler på god lokal praksis (ikke prioritert hittil) Tidsplanen innebærer lansering av nettsidene i juni og fortløpende utover høsten. b) Helsedirektoratet jobber med utvikling av en veileder for læring og mestring. Det er under vurdering hvorvidt denne veilederen kun skal omfatte spesialisthelsetjenesten, og om det skal komme en egen veileder for læring og mestring i kommunene, tilsvarende veileder for frisklivssentraler, evt. om det skal utvikles en veileder for friskliv og mestring i kommunene. Helsedirektoratet og nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse er i dialog om dette arbeidet. 2 KS KS gjennomfører landsomspennende kurs i styringsdata, med mål om å styrke kommunenes analysekompetanse knyttet til innføringen av samhandlingsreformen. Styringskursene legger til rette for refleksjon over eget forbruk av spesialisthelsetjenester og egen ressursinnsats tilknyttet helse, pleie og omsorg. Kursene skal gi kommunen innsikt i å forstå egne styringsdata, vise hvordan indikatorer brukes riktig for å avklare egen strategi og vise forsknings- og erfaringsbaserte eksempler innen forebyggende tiltak som reduser bruk av spesialisthelsetjenester. I tillegg skal kursene bidra til å hjelpe kommunene til å sette retning, velge riktige tiltak og strategi for å øke helsevelferden for kommunens innbyggere. 3 Nasjonalt folkehelseinstitutt: Jobber med mal for folkehelseundersøkelse i fylket. Forslag snart skal på høring.

30 4 Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring innen helse (NK LMH) Har en treårig strategiplan som omfatter både spesialist- og kommunehelsetjenesten hvor forskning, utvikling og kommunikasjon er gjennomgående for å støtte opp om fire satsningsområder: - Nasjonale oversikter over over tjenester og aktivitet - Kunnskapsgrunnlag - Helsepedagogikk - Kommunale lærings- og mestringstjenester: Å faglig støtte opp under utvikling og etablering av kommunale og interkommunale lærings- og mestringstjenester, og samhandling mellom helseforetak og kommuner gjennom å tilby nasjonale anbefalinger på fagområdet. 5 Fylkeskommunen Regional folkehelseplan for Sør-Trøndelag ( ) ute til høring. Kommunene i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital har vært blant aktørene i dette arbeidet. 6 Fylkesmannen Utvikling av fagnettverk for friskliv og mestring i Sør-Trøndelag. Fagnettverket er forankret hos fylkesmannen, men skal utvikles i et samarbeid mellom kommunene, St. Olavs Hospital, fylkesmannen og fylkeskommunen. Mulighetene for ivaretakelse av veiledningsplikten gjennom dette nettverket skal vurderes. 7 St. Olavs Hospital a) Regional ressursgruppe for helseforetakene kartlegger den helsepedagogiske kompetansen og behov for kompetanseheving både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene knyttet til læring og mestring. Arbeidet knyttes også opp mot en masteroppgave. b) Har fokus på pasientforløp. RSSO og tverrfaglig fedmepoliklinikk skal i gang med pasientforløp i samarbeid med Trondheim kommune knyttet til oppfølging, oppgavefordeling og samhandling om barn/unge 0 20/23 år. 8 Kommunene a) Jobber med å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i sin respektive kommune b) Noen har begynt å fokusere på pasientforløp. c) Noen kommuner har frisklivssentral/frisklivstiltak og noen kommuner har begynt å utvikle læringsog mestringstilbud. Mål med handlingsplanen Handlingsplanen skal være et operativt verktøy for arbeidet med tjenesteavtale 10 gjennom å målrette fokus på avgrensede helsefremmende og forebyggende tema som omfatter både kommunene, St. Olavs Hospital og relevante frivillige/interesseorganisasjoner. Planen skal beskrive arbeidsgrupper for de avgrensede temaene og en arbeidsmodell for arbeidsgruppene. Handlingsplanen skal synliggjøre at arbeidet som skjer i regi av FSU 10 i stor grad forholder seg til Regional folkehelseplan for Sør-Trøndelag ( ).

31 Valg av tema Følgende faktorer har vært av betydning for valg av tema: - Tidsperspektivet: vi har hatt relativt kort tid på å lage forslag på omfattende områder. - Kompetanse i FSU 10: gruppa har manglet kompetanse innen psykisk helse, smittevern og brukerrepresentasjon. Vi har forsøkt å henvende oss ut til relevante aktører, men lykkes ikke alltid i å få positiv respons. - Nasjonale føringer, lokale fokus og opplevde utfordringer har hatt stor betydning for valg av tema. De erfaringene vi gjør oss med arbeidsmetoden kan ha overføringsverdi og mulig forenkle arbeidet med fokus på andre områder i framtida. - Fylkeskommunen v/ Jon Tore Vik og Kathrine Østbøll har vært og informert om arbeidet med Regional folkehelseplan. På dette møtet ble viktigheten av at framtidig fokus og satsing henger sammen belyst. Foruten møtene i FSU 10 har kommunerepresentantene i FSU 10 drøftet det lokalt i sine kommunegrupper, så langt det har latt seg gjøre. Ved St. Olavs Hospital er temaet drøftet på de avdelingene som representantene i FSU 10 har tilknytning til. I tillegg har LMS-forum ved St. Olavs Hospital kommet med innspill. Leder for FSU 10 har informert FFO fylke, FFO Trondheim og SAFO om at arbeidet er på gang. Det har dessverre ikke vært tid til at brukerorganisasjonene har fått mulighet til å gi konkrete innspill.

32 Fokusområder Livsstil og levevaner Målrettede levevaneintervensjoner 1)Forebygging, og oppfølging av overvekt til alle aldersgrupper - familieperspektiv Hva Hvorfor? Viktig Ansvarlig St. Olavs Hospital og kommunene Arbeidsgruppene bør følge opp opplever at det ikke fungerer helsedirektoratets tilfredsstillende. St. Olavs Hospital arbeid/nettressursen med mottar ca 500 henvendelser fra forebyggingspakkene. kommuner i Sør-Trøndelag årlig knyttet til overvekt. -Tidlig innsats ovenfor barn/unge: hvordan kan barnehager, ansatte i barneskolen, helsestasjon og skolehelsetjenesten jobbe med universelle og selektive forebyggingstiltak, herunder ved svangerskap, foreldreholdning knyttet til fysisk aktivitet og kosthold -Samhandling/pasientforløp Rutiner for når henvise, hvor, og hvordan + oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene St. Olavs Hospital og Trondheim kommune skal i gang med pasientforløp. Denne arbeidsgruppa bør også kunne ivareta helsefremmende fokus og primærforebyggingen i arbeidet. Arbeidet må ivareta de faglige veilederne i forhold til oppfølging av overvekt barn/unge og voksne + inkludere andre faglige veiledere/strategier f.eks kostholdshåndboka og aktivitetshåndboka. Arbeidsgruppene bør koble seg opp mot fagnettverk for friskliv og mestring i Sør-Trøndelag med tanke på implementering, kompetanseheving og spredning. Rønnaug Ødegård, Bård Kulseng og Ingrid Haarstad 2) Psykisk helse barn/unge Helsefremmende og forebyggende tiltak knyttet til Hverdagsstress, de flinke barna/familiene. Barn/unge som pårørende når mor og/eller far er psykisk syk Fysisk aktivitet og kosthold forebyggende på barn/unges psykiske helse. Ungdata viser store utfordringer i fht psykisk helse blant ungdom. Finnes veileder: fra bekymring til handling (under revidering). Veileder: barn/unge som pårørende. Barnesporheftet Modellkommuneforsøket Økning av antall/innleggelser i fht disse barna/ungdommene Avventes (Katie Wickstrøm)

33 3) Alkoholvaner - Screening av alkoholvaner: bruk av anbefalte verktøy for screening av alkoholvaner for å fange opp utsatte grupper og enkeltpersoner identifisering og symptomavveining -Tidlig innsats ovenfor barn/unge: hvordan kan barnehager, ansatte i barneskolen, helsestasjon og skolehelsetjenesten jobbe med universelle og selektive forebyggingstiltak, herunder ved svangerskap, foreldreholdning til alkohol tredjepartsskader Stadig flere øker forbruket. Flere innleggelser kan relateres til høyt alkoholforbruk. Gjelder akutt og langtidsskader. Økt risiko for livsstilsproblemer. Barn/unge blir berørt/utsatt for tredjepartsskader(passiv drikking); skader på foster, opplever svekket omsorg, vold/overgrep. Kan påvirker debutalder og ungdoms holdninger til alkohol, psykososiale atferd, mentale helse osv. Arbeidsgruppene bør følge opp helsedirektoratets arbeid/nettressursen med forebyggingspakkene. Bruke veilederen Fra bekymring til handling. Arbeidsgruppene bør koble seg opp mot fagnettverk for friskliv og mestring i Sør-Trøndelag med tanke på implementering, kompetanseheving og spredning. Tor Sæther -Eldres alkoholvaner: Kunnskap om blanding av medikamenter og alkohol -Samhandling/pasientforløp Rutiner for når henvise, hvor, og hvordan + oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Kroppens evne til å takle alkohol endres med alderen. Effekter av problematisk alkoholbruk sammenfaller og tolkes ofte som rene alderssymptomer. St.meld. nr.30 ( ) Se meg viser til at det er behov for: -økt kompetanse blant de som jobber med barn/unge i forhold til identifisering, symptomavveining og oppfølging -å fange opp og avhjelpe i en tidlig fase av problemutviklingen -å etablere systemer og rutiner som skal sikre at tiltak, handlingsplaner og strategier er omforent

34 Læring og mestring Hva? Hvorfor? Viktig Ansvarlig Læring og mestring er et Koble seg på utviklingsarbeidet som Bente Sandvik utviklingsområde for skjer i helsedirektoratet, nasjonalt kommunene. Det er behov for kompetansesenter for læring og informasjon og mestring innen helse (NK LMH) og i kompetanseheving i hva læring og Helse Midt-Norge. mestring er, standard metode og å se læring og mestring som en NK LMH vil også opprette en helsefremmende og regionansvarlig som vil få noen forebyggende del av et ansvarsoppgaver. Dette er ikke helt pasientforløp. avklart ennå. 1)Kompetanseheving - Utvikle en kompetansepakke om læringsog mestringsmetodikken for kommunene i Sør-Trøndelag, (standard metode, samarbeid med frivillige, helsepedagogikk, rolle i forløp) 2)Forankring og organisering i kommunene Implementering av LMS-arbeid i kommunene 3)Pasientforløp: Koble LMS-tilbud på etablerte(?), igangsatte og planlagte forløp. Avklare samhandling og oppgavefordeling innenfor de respektive forløpene Helseovervåking med mer. Arbeidsgruppene bør koble seg opp mot fagnettverk for friskliv og mestring i Sør-Trøndelag med tanke på implementering, kompetanseheving og spredning. Hva? Hvorfor? Viktig Ansvarlig 1) Utrede muligheten for å samle all statistikk på en side. Kan fylkeskommunen og fylkesmannen ha et årlig status-/statistikkgjennomgang med kommunene? Kan dette sees som en del av fylkesmannens veiledningsplikt? 1)En god oversikt skal gi kommunen mulighet til å forebygge for å bedre innbyggernes helse og trivsel Det er gode statistikker på veldig mange «steder», men ettersom det er et krav at kommunen skal ha full oversikt, så skulle det også være ETT sted man kan hente det meste av dokumentasjon. Alt fra oppvekst, helse, friluftsliv og miljøretta helsevern osv. (Ungdata, Kostra, Styringsdata mm). KS har gjort et framstøt mot kommunene i forhold til styringsdata. Analysekompetanse av statistiske tall er viktig. Arbeidsgruppa må koble seg på alle aktørene som jobber med oversikt over helsetilstand på ulikt hold; helsedirektoratet, KS, nasjonalt folkehelseinstitutt, St. Olavs Hospital og kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen. Karin Størseth og Ann Lisbeth Tøndel

35 2)Hvordan kan helsefremmende for forebyggende tilbud bidra til å gi oversikt over helsetilstand? Utrede muligheten for å utvikle standardiserte rapporteringsverktøy. Forebyggende smittevern med mer. I tillegg besitter både St. Olavs Hospital og kommunene en del tallmaterialet som burde vært tigjengelig for hverandre. 2)Tallene som brukes i kommunehelseprofilen er til dels gamle og ikke beskrivende for gyldige målgrupper. I mange tilfeller er tallene derfor lite hensiktsmessige som styringsverktøy for å målrette helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunene. Brukerplan og ungdata har god oversikt over utfordringer innen psykisk helse og rus. Status rus og psykisk helse omfatter 42 % av befolkningen. Kan dette brukes som utgangspunkt for å utvikle rapporteringsverktøy for andre helsefremmende og forebyggende tilbud (friskliv og LMS)? Utnytte denne oversikten i dialog med spesialisthelsetjenesten. Hva? Hvorfor? Viktig Ansvarlig Vi har ikke smittevernkompetanse i Eli Sagvik gruppa. FSU 10 har etablert kontakt med smittevernoverlege i Trondheim kommune. Hun har tatt kontakt med smittevernlege ved St. Olavs Hospital slik at de i fellesskap kan jobbe fram et prosjekt.

36 Forslag til arbeidsmodell for arbeidsgruppene knyttet til FSU 10, helsefremmende og forebyggende arbeid [ Fylkeskommunen KS Næringslivet Helsefremmende og forebyggende arbeid FOU Fylkesmannen St. Olavs Hospital Kunnskap og kompetanse - Egen kunnskap og kompetanse - Forskning, veiledere osv - Kompetansebehov Kommuner Organisering og system - Forankring og prioritering i egen organisasjon - Finnes det arena for samhandling internt og mellom forvaltningsnivå? Definer Frivillige/interesseorganisasjoner Medvirkning og inkludering - Av målgruppe - Av berørte faggrupper, instanser, nivåer Ressurser - Beskrive tilgjengelige ressurser I forhold til Tema og valgte fokusområder Livsstil og levevaner Forebygging og oppfølging av overvekt Alkohol Psykisk helse Læring og mestring Forankring og organisering i kommuner Kompetansepakke Kobles på pasientforløp i sekundær og tertiærforebyggingen Helseovervåking med mer Samle/operasjonalisere statistikk Helsefremmende og forebyggende tilbuds bidrag til oversikt over helsetilstand Forebyggende smittevern Tema defineres i samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommuner Grunnlag for anbefalinger knyttet til: Kunnskap og kompetanse Tiltak som er målrettede og kunnskapsbaserte Tydelig beskrivelse av helsefremmende fokus og forebyggingsnivå i tiltakene Gjennomføring av kompetansehevende tiltak Organisering og system Arena for kunnskaps- og erfaringsdeling Beskrive hvordan tiltaket/arbeidet kan gjøres kjent og koordinert i egen organisasjon Beskrive hvordan tiltaket kan gjøres kjent for potensielle brukere og samarbeidspartnere Medvirkning og inkludering Ivaretakelse av medvirkning på individ- og gruppenivå Implementeringsprosessen Ressurser Tydeliggjøring av hvilke(t) forvaltningsnivå og faggruppe(r) som ivaretar tiltaket Beskrivelse av behov for ressurser for å gjennomføre foreslåtte tiltak Skal sikre kvalitet og bærekraft i: Tiltakene Samhandlingen Oppgavefordelingen Pasientforløp

37 Framdriftsplan for de enkelte arbeidsgruppene Mål 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal HM 1 Temaområdene er kartlagt DM 1.1 Eksisterende kunnskapsgrunnlag er kartlagt Kunnskap og kompetanse er kartlagt på begge forvaltningsnivå Tilgjengelig forskning og innhold i evt nasjonale veiledere er beskrevet Kompetansebehov er beskrevet for begge forvaltningsnivå DM1.2 Forankring, prioritering og samhandling er kartlagt Forankring av temaområdet er beskrevet på begge forvaltningsnivå Prioritering av temaområdet er beskrevet på begge forvaltningsnivå Arena for samhandling tilknyttet temaområdet internt er beskrevet Arena for samhandling tilknyttet temaområdet eksternt er beskrevet DM 1.3 Beskrivelse av medvirkning, inkludering og ressurser foreligger Beskrivelse av faggrupper som arbeider med temaområdet foreligger Beskrivelse av brukermedvirkning på individ- og gruppenivå foreligger HM 2 Det foreligger anbefalinger knyttet til hvert temaområde DM 2.1 Det foreligger en kunnskapsbasert beskrivelse for tiltaket Kunnskapsbasert anbefaling tilknyttet tiltaket er beskrevet Det helsefremmende og forebyggende fokuset er tydeliggjort DM 2.2 Det foreligger en anbefaling for organisering av tiltaket Arena for kunnskaps- og erfaringsdeling er anbefalt Hvordan tiltaket skal gjøres kjent og koordinert er beskrevet Hvordan tiltaket gjøres kjent for befolkningen og fagfolk er beskrevet DM 2.3 Medvirkning og inkludering i tiltaket er beskrevet Ivaretakelse av medvirkning på individ- og gruppenivå er beskrevet Implementeringsprosess for tiltaket er beskrevet DM 2.4 Ressursbruk tilknyttet tiltaket er beskrevet Ansvarlig forvaltningsnivå og faggrupper er beskrevet Ressursbehov for gjennomføring av tiltak er beskrevet HM 3 Det foreligger en rapport på faglige anbefalinger og erfaringer tilknyttet arbeidsmetodikken