Hurtig Kartlegging og Handling nasjonalt prosjekt 2011/2012

Transkript

1 Else Kristin Utne Berg Hurtig Kartlegging og Handling nasjonalt prosjekt 2011/2012 rapport Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet ISBN

2 Kompetansesenter Rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: HKH Nasjonalt Prosjekt 2011/2012 Forfatter: Else Kristin Utne Berg ISBN Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 KoRus Bergen har gjennomført et nasjonalt arbeid ved bruk av en kartleggingsmetodikk omtalt som HKH. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med øvrige kompetansesentra i Norge. Totalt har 45 deltakere fra 7 kommuner og 7 veiledere fra 5 kompetasesentra deltatt. Formålet har vært å kartlegge ulike problemstillinger i forskjellige kommuner i landet, og metoden HKH er anvendt i 5 forskjellige byer, og det foreligger rapport fra alle kartleggingene. I denne rapporten oppsummeres hovedtrekkene fra de 5 kommunenes arbeid. Kartleggingene belyser ulike bekymringsbilder i kommunene, samtidig dokumenteres pågående og viktige innsatser, metodikken synliggjør problemet, det blir konkret og en setter søkelys på hva som skal prioriteres. HKH bygger på en kartleggingsmetodikk utviklet av verdens helseorganisasjon og er utviklet og tilpasset norske forhold. HKH som metodikk gjør det mulig å kartlegge, rapportere og lage handlingsplan på ulike problemstillinger på samfunnsnivå. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet som har støttet økonomisk.

4 1. Innledning Kompetansesenter Rus (Korus) Vest Bergen v/stiftelsen Bergensklinikkene har siden 2002 utviklet kartleggingsverktøyet Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) i samarbeid med Utekontakten i Bergen. HKH er en metode som gjør det mulig å kartlegge, rapportere og lage forslag til handlingsplan på problemstillinger på samfunnsnivå. HKH er særlig interessant i en tidlig intervensjonskontekst, og Korus Vest Bergen har fra 2010 mottatt midler fra Helsedirektoratet for å arbeide frem et nasjonalt prosjekt med tanke på å anvende HKH-metoden. Basert på erfaringene med å utvikle metodikken har målsettingen vært: - å utvikle et nasjonalt nettverk av HKH-veiledere fra de regionale Korus og - å gjennomføre HKH-kartlegginger i kommuner på landsbasis HKH-team fra 11 kommuner har innenfor rammene av det nasjonale prosjektet fått opplæring i HKH-metoden og 5 Korus har deltatt. Dette arbeidet har resultert i 9 ferdige HKH-rapporter, 2 kommuner er i sluttfasen og 2 kommuner er i startfasen av sin HKH-kartlegging. Denne rapporten omhandler de 5 HKH-kartleggingene som ble gjennomført i prosjektets andre år i kommunene Stavanger, Sandefjord, Oslo, Stord og Bergen Hurtig kartlegging og handling - HKH HKH bygger på en kartleggingsmetode utviklet av WHO (Verdens Helseorganisasjon) som kalles Rapid Assessment & Response (RAR) og er på norsk oversatt til Hurtig Kartlegging og Handling (HKH). HKH som metode er oversatt og tilpasset for bruk av praktikere under veiledning av forskere/kompetansemiljøer. HKH er en metode som gjør det mulig å innhente informasjon som gir rask oversikt over problemområder eller problemgrupper for så å legge til rette for og foreslå formålstjenlige intervensjoner og tiltak. Det er utarbeidet en manual for bruk av metoden (Mounteney og Leirvåg, 2007) Kjenntegn ved HKH-metoden HKH-metoden brukes for å kartlegge ulike sosiale- og helsemessige problemområder slik som eksempelvis rusmiddelbruk, prostitusjon, fritidstilbud og kriminalitet innenfor en bestemt målgruppe. Med målgruppe menes gruppen av personer som kartleggingen skal gi kunnskap om og som intervensjonene retter seg mot, eksempelvis ungdommer i et bestemt lokalsamfunn eller kvinner som selger sex i en bestemt region. I en HKH-kartlegging brukes ulike metodiske tilnærminger; av de mest sentrale er dokument-/teksttanalyse, observasjon, intervjuer, fokusgrupper og 1 Det nasjonale prosjektets først år er oppsummert i rapporten Hurtig Kartlegging og Handling. Nasjonalt prosjekt 2010/2011.

5 spørreskjema (Mounteney og Leirvåg 2007, Mounteney og Berg 2008). Følgende kan oppsummeres som vesentlige kjennetegn eller trekk ved bruk av HKH som kartleggingsmetode: HKH anvendes for å kartlegge et avgrenset problemområde samt å fremskaffe oversikt over ulike instansenes pågående innsatser. HKH bruker eksisterende data. Nye undersøkelser gjennomføres bare der dataene er mangelfulle. I HKH brukes metodetriangulering, det vil si en kombinasjon av ulike kvalitative og kvantitative metoder i samme undersøkelsesopplegg. Validitet sikres gjennom kryssjekking av funn på tvers av ulike datakilder og metoder. HKH har en undersøkende tilnærming og konklusjonene formuleres på grunnlag av kryss-sjekking av ulike data fra flere kilder. I en HKH er målet å fremskaffe god nok kunnskap til å kunne handle, mer enn vitenskaplig perfeksjon. Identifiserer og styrker pågående innsats HKH-prosessen Det er ikke gitt noen absolutt nedre eller øvre grense når det gjelder tidsperspektivet mht. bruk av HKH, men hensikten med metoden er at den skal være rask, slik at tiltakene som foreslås er relevante ift. problemet som kartlegges. Veiledende er at det ikke bør gå vesentlig mer enn 6-8 måneder fra start i form av innledende konsultasjon til slutt i form av HKH-rapport og handlings-/tiltaksplan. En visuell framstilling av HKH-prosessen ser slik ut: Kartlegge pågående innsats Behov/ forespørsel Gjennomføre innledende konsultasjon Utvikle prosjektplan Analyse finne «hull» Gjennomføre avsluttende konsultasjon Skrive rapport og handlingsplan Etablere styringseller referansegruppe Kartlegge problemet En nærmere beskrivelse av de ulike leddene i kartleggingsprosessen er presentert grundig i artikkelen HKH-kartlegging på samfunnsnivå (Berg og Johannessen, Rusfag nr. 1/2012) Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

6 3. Det nasjonale HKH-prosjektet 2011/2012 Det har vært en stadig økende interesse for HKH-metoden nasjonalt, og vi mottar flere henvendelser fra kommuner og instanser som ønsker å ta metoden i bruk. På bakgrunn av dette ble det bestemt å utvide det nasjonale prosjektet med et år 2. Totalt har ca. 45 deltakere fra 7 kommuner og 7 veiledere fra 5 Korus deltatt på opplæringen i HKH. 2 Over en periode fra oktober 2011 til juni 2012 har veilederne og HKH-teamene hatt henholdsvis 7 og 5 dager med undervisning og erfaringsutveksling. Undervisningen har vært organisert slik at den dels har vært felles for veiledere og HKH-team, og dels vært adskilt. Gjennom en kombinasjon av ren undervisning og en rekke praktiske øvelser har team og veiledere fått en grundig innføring i sentrale tema som HKH-modellen og prosessen, de ulike metodene som er aktuelle å bruke, analyse av datamateriale og rapportskriving. I og med at teamene har gjort en egen kartlegging parallelt med opplæringen, har erfaringsutveksling underveis i samlingene stått sentralt. Samtidig som de fem kommunene har fått veiledning av sine respektive kompetansesentra underveis i prosessen med å gjøre egen kartlegging, har Korus Vest Bergen fulgt opp og veiledet veilederne ved de andre kompetansesentrene. I etterkant av hver samling har veiledere og kartleggingsteam besvart et semistrukturert spørreskjema rundt en rekke relevante områder knyttet til både læringsutbytte og erfaringer gjort underveis. Dette har gitt et godt grunnlag for å justere kursen underveis, samtidig som det ga gode innspill til planlegging av fremtidige opplæringer Tema og problemstillinger i de 5 HKH-kartleggingene Alle kommunene hadde i forkant av opplæringen bestemt hvilket tema eller problemstilling de ønsket å utforske. Dette var problemstillinger de opplevde som relevante for eget arbeidssted, eller det var interessant for kommunen å få mer kunnskap om temaet slik at innsatsen kunne spisses. Tabellen på høyre side oppsummerer de enkelte kartleggingene, samt målsetting, nøkkeltemaer og metoder som er brukt 3 : 2 Ett av kompetansesentrene rekrutterte kommuner i slutten av prosjektperioden, så disse kartleggingene er i startfasen i det denne rapporten trykkes. 3 For en fullstendig oversikt over de enkelte kartleggingene henvises det til rapporter fra de fire kommunene, se litteraturliste.

7 Tabell 1: Målsetting, nøkkeltemaer og metodebruk i det nasjonale HKH-prosjektet Kommune MÅLSETTING NØKKELTEMA METODER Bergen kommune v/utekontakten Hva kjennetegner ungdom med minoritetsbakgrunn som oppholder seg på Utekontaktens arena? Alder, kjønn, opprinnelsesland, boligforhold, sysselsetting, fritidsaktiviteter, omgangskrets, bruk av rusmidler og oppholdsstatus. Hvilke utfordringer har unge uten familie i Norge, kontra ungdommer med familie. Fokusgrupper, intervjuer, observasjon, gjennomgang av eksisterende informasjon. Oslo kommune v/uteseksjonen Å kartlegge et alternativt ungdomsmiljø i Oslo med henblikk på bekymringsfulle forhold i miljøet, samt å avdekke mulig risikofylt atferd. Hvilke hjelpetiltak eksisterer og i hvilken grad benytter ungdommene seg av disse. Rus, familie og nettverk, psykisk helse og mobbing, seksualitet, skole og arbeid, fritid. Fokusgrupper, intervjuer, observasjon, spørreundersøkelse, ungdomskonsultasjon, gjennomgang av eksisterende informasjon. Sandefjord kommune v/helse- og sosialetaten Å kartlegge unge mellom 16 og 25 år som er i fare for å bli eller allerede er bostedløse. Kartlegge aktuelle tilbud i kommunen og påpeke mangler. Omfang, psykisk helse, rus, arbeid/skole, nettverk, økonomi og boliganskaffelse, boferdigheter, overgangsfaser, kriminalitet. Kafèdialog, fokusgrupper, intervjuer, gjennomgang av eksisterende informasjon Stavanger kommune v/uteseksjonen Innhente informasjon om hva som kjennetegner unge gutter i alderen år utenfor organisert idrett som bruker anabole steroider. Kartlegge hvilke tiltak som iverksettes overfor denne gruppen og vurdere om det er behov for nye tiltak eller andre intervensjoner Omfang, tilgang, hva kjennetegner brukerne av anabole steroider, konsekvenser og skader av bruk, tiltak. Fokusgrupper, intervjuer, gjennomgang av eksisterende informasjon Stord kommune v/slt Øke den generelle kunnskapen om ungdomsmiljøet i Sagvåg og Litlabø. Kartlegginga vil bli vurdert i lys av lokalt og kommunalt engasjement rundt ungdom i alderen år. Områdestatus knyttet til identitet og tilhørighet. Fritid og trivsel. Lokalt engasjement rundt ungdom. Fokusgrupper, intervjuer, ungdomsundersøkelse, ungdomsmøte, observasjon, gjennomgang av eksisterende informasjon Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

8 I en HKH-prosess brukes det flere ulike metoder for innhenting av data, og det er gjennom metodetriangulering at validiteten sikres ved at man kryssjekker funn på tvers av ulike datakilder og metoder. Sentrale metoder for alle kartleggingsteamene har vært gjennomgang og analyse av eksisterende informasjon, herunder også aktuell forskning og litteratur, intervjuer av henholdsvis nøkkelinformanter (eksperter på problemstillingen) og et utvalg av målgruppen (de som problemet omfatter). Alle kommunene avholdt i tillegg innledende og avsluttende konsultasjon hvor bl.a. fokusgrupper ble brukt systematisk som metode for informasjonsinnhenting for å prioritere nøkkeltemaer i kartleggingen og tiltak i handlingsplan. Tre av kartleggingene har tatt i bruk nye måte å hente inn og diskutere informasjon; ungdomsmøte/ungdomskonsultasjon og kafedialog Funn fra de fem kartleggingene i det nasjonale HKH-projektet På de følgende sider vil de mest sentrale funnene i de fem kartleggingene presenteres. For en grundig og fyllestgjørende gjennomgang anbefales det å lese de fem rapportene Funn fra Bergen Bakgrunnen for at Bergen kommune ønsket å gjøre en kartlegging av minoritetsungdommer som bruker Bergen sentrum som fritidsarena var at flere kommunale instanser hadde en økende bekymring for disse ungdommene (Bergen kommune, Utekontakten 2012). Mandatet for å gjøre en HKH kom fra kommunaldirektøren for helse og omsorg. Hvem var så disse ungdommene, og hva var det som kjennetegnet dem? Var det grunn til bekymring? Følgende strekpunkter oppsummerer funnene fra kartleggingen i Bergen: Minoritetsungdommene som oppholder seg i Bergen sentrum kunne grovt deles inn i 3 grupper; de som bodde med familien sin eller andre omsorgspersoner og som brukte Bergen sentrum som fritidsarena unge menn som oppholdt seg i Nygårdsparken (kjent omsetnings- og brukersted for illegale rusmidler) unge kvinner i prostitusjon - De fleste hadde lovlig opphold, de var norske statsborgere eller de var arbeidsinnvandrere med turistvisum - Ungdom som oppholdt seg i Bergen sentrum representerte mer enn 25 forskjellige nasjonaliteter, de fleste var mellom 16 og 19 år, og det var flest gutter. Jentene måtte i større grad gå hjem etter skoletid, og de fleste kildene knyttet dette til kulturelle betingelser. - Bergen sentrum var en sosial arena, og nærmiljøet for mange av ungdommene - Mange av innvandrerungdommene syntes det var utfordrende å balansere egen og norsk kultur, men både minoritetsungdommer og norske ungdommer ønsket å bli mer inkludert i hverandres jevnalderfellesskap - Den sosioøkonomiske situasjonen var ofte dårlig, med trangboddhet og dårlig økonomi som hindret deltakelse i fritidsaktiviteter for de ungdommene som bor sammen med familien sin. Fritidstilbud var også lite kjent.

9 - Mange var ikke klar for kravene og strukturen de møtte i videregående skole. De fikk i liten grad hjelp til skolearbeid hjemme og benyttet seg i liten grad av leksehjelp. - Ungdommene ønsket å gjøre seg raskt ferdige med skolegang for å få seg jobb og tjene penger, og de hadde lavere krav til hva de kan jobbe med enn norske ungdommer. - Det var behov for tilretteleggere som kunne lose ungdommene inn i fritidsaktiviteter, og flere arenaer der både ungdom med norsk og minoritetsbakgrunn kunne møtes. - Minoritetsungdom som brukte Bergen sentrum som fritidsarena skilte seg lite ut fra norske jevnaldrende når det gjaldt bruk av rusmidler, og det var lite kriminalitet. - De unge guttene i Nygårdsparken var fra ca. 17 år og opp til tidlig i 20-årene og kom hovedsakelig fra Nord-Afrika og Midt-Østen. De var innblandet i narkotikakriminalitet. - De unge kvinnene fra Øst-Europa og afrikanske land kom hovedsaklig fra Romania og Nigeria og var involvert i prostitusjon, tigging og salgsvirksomhet. - Felles for de som oppholdt seg i Nygårdsparken og kvinnene i gateprostitusjon var at de sto alene og utenfor ordinært arbeidsliv. - Det var en bekymring knyttet til minoritetsungdommenes psykiske helse. De benyttet seg lite av psykologhjelp og det var utfordringer knyttet til språk- og kulturforståelse innad i tjenestene. - Mens kvinnene i gateprostitusjon ble tilbudt helseoppfølging, gjaldt dette ikke gruppen av unge menn i Nygårdsparken. Forskjellen ble forklart med at de unge mennene sees på som kriminelle, mens kvinnene sees på som ofre. - Flere kilder opplyste at både kvinnene og de unge mennene i Nygårdsparken var ofre for organisert kriminalitet og menneskehandel. Bergen kommune sin handlingsplan Overfor gruppen som bruker Bergen sentrum som fritidsarena sier handlingsplanen som følger av kartleggingen bl.a. at Bergen kommune skal bedre samarbeid og informasjon mellom tjenestene som jobber med minoritetsungdom gjennom etablering av nytt samarbeidsorgan. Man ønsker også å øke deltakelse i fritids-aktiviteter gjennom etablering av aktivitetskort og å vurdere tilretteleggelse for uorganiserte aktiviteter og møteplasser på tvers av alder i åpne byrom. Gjennom utarbeidelse av materiell ønsker man å bedre informasjonen om eksisterende økonomiske stønadsordninger og oversikt over fritidstilbud. Kommunen ønsker også at Utekontakten og Kirkens Bymisjon v/v13 skal samarbeide om å opprette separate jente- og guttegrupper hvor både etnisk norske om minoritetsungdom er representert forå bidra til bedre kontakt mellom unge med ulik kulturell bakgrunn. De samme instansene skal også skolere positive forbilder i kultur- og informasjonsformidling slik at de kan bidra til økt forståelse for norske regler, normer og kultur overfor andre unge og foreldre. Handlingsplanen har ett tiltak overfor de som står utenfor det ordinære helsetilbudet, og det er å intensivere det helseoppfølgende arbeidet mot disse gruppene. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

10 Funn fra OSLO I Østbanehallen og områdene rundt oppholder det seg en fargerik gruppe ungdommer, ungdommer som bruker ytre markører som klesstil og frisyre for å fortelle hvem de er, og som har fellestegn som bl.a. musikksmak, spillinteresser og tegneserier. Utgangspunktet for kartleggingen var at Uteseksjonen hadde indikasjoner på at miljøet var sårbart og at enkeltpersoner hadde til dels store personlige utfordringer (Uteseksjonen i Oslo 2012). Ungdommer fra dette alternative miljøet har tilgang til alle vanlige tjenester for ungdom, men det er ikke kartlagt nærmere hvordan disse tjenestene vurderer sine tilbud overfor denne spesifikke gruppen, bortsett fra at man drøfter hvorvidt 3 konkrete tilbud i Oslo sentrum som anses som relevante for målgruppa treffer i forhold til deres behov. I kartleggingen ønsket man å vite mer om følgende problemstillinger: 1. Er værestedet i Østbanehallen en arena for fritid og rekreasjon, eller er det en arena for fravær fra jobb og skole? 2. Er værestedet en arena for jevnaldersosialisering og selvstendiggjøring, eller er det en arena for risiko, unndragelse av omsorg og foreldrekontroll? Blir ungdommene sterkere eller mer sårbare? 3. Opplever ungdommene selv at det er et støttende eller et belastende miljø? 4. Hvilke uttrykk for seksuell orientering finnes i miljøet, og hvilken rolle spiller dette innad og utad i gruppa? Funn fra kartleggingen kan oppsummeres slik: - Ungdommene var hovedsakelig etnisk norske mellom 15 og 18 år fra Oslo og tilstøtende kommuner/fylker. Ungdommene var alternative og søkte til et fellesskap og vennskap med likesinnede. - Oslo S var et naturlig og praktisk møtested da mange av ungdommene reiste for å være en del av miljøet, men mange savnet et mer permanent sted å være. - Miljøet var åpent og inkluderende. - Det skjedde en jevn utskiftning av ungdommer og det var glidende overganger mellom hvem som tilhørte miljøet og hvem som ikke gjorde det. Det kunne se ut til at et fåtall utgjorde en kjerne, mens ungdommer var innom nå og da. - Utprøving av rusmidler var lite utbredt, men det ble drukket alkohol på fester og noe bruk av hasj forekom. En intern justis så ut til å korrigere bruk av illegale rusmidler, og de som ruset seg forsvant ut av miljøet. - Alle sleit spesielt ble angst, depresjon, ADHD, selvskading og tvangstanker nevnt. Mange hadde opplevd mobbing.

11 - De fleste gikk på skole, det så ut til å være få drop-out, men mange sleit faglig og sosialt. - Det var høy toleranse for ulik seksuell orientering i miljøet. - Livsmestringproblemer så ut til å være en viktig del av gruppeidentiteten. Selvskading så eksempelvis ut til å legitimere ekte tilhørighet til gruppa. - En stor del av ungdommene fikk oppfølging av lokalt hjelpeapparat, mens en liten gruppe så ut til å ha relativt store livsmestringsproblemer. Helsesøster var en nøkkelperson som så ut til å ha en betydelig rolle som formidler og bindeledd. - Over halvparten av ungdommene i en spørreundersøkelse (totalt 46 personer) svarte at de enten ikke eller bare delvis opplevde å få den hjelpen de trenger. - De fleste av ungdommene så ut til å være hjemmeboende og hadde foreldre som aktivt tok del i sine barns liv. - Oppsøkere fra Oslo kommune, vektere og politi var ofte i kontakt med ungdommene. Det har tidvis forekommet konflikter mellom ungdomsmiljøet og omgivelsene. - Tiltaket Sub Scene som gir voksenkontakt, råd og grensesetting ble brukt av mange, men ungdommene etterspurte lengre åpningstid. Flere av ungdommene brukte Riverside, som gir råd, veiledning og tett oppfølging. Oslo kommune sin handlingsplan Tiltakene som foreligger i handlingsplanen retter seg mot tidlig intervensjon og forebygging, og den har 4 mål. 1. Gjennom å gjøre møtestedene som ungdommene velger seg trygge og trivelige også for andre som befinner seg i nærheten ønsker man å etablere og vedlikeholde en konstruktiv dialog mellom ungdom og eiendomsbesitter omkring akseptabel oppførsel på offentlig sted. Videre skal innholdet i Sub Scene vedlikeholdes og evt. utvikles. 2. Gi kunnskapsbaserte innspill til forebygging av mobbing i skolen gjennom bl.a. offentliggjøring av kartleggingen, å opprettholde en dialog med Utdanningsetaten i kommunen og innlede til direkte dialog med skolehelsetjenesten i kommunen. 3. Identifisere og følge opp ungdom som trenger bistand på ett eller flere livsområder gjennom ved at man i det oppsøkende arbeid har jevnlig tilsyn og foretar individuell oppfølging av ungdom der kartlegging tilsier det. 4. Styrke muligheten for god veiledning og selvhjelp fra ungdomsmiljøet i forhold til opplevde helse- og sosiale problemer. Dette ønsker man å gjøre ved å etabler et ung til ung formidlingsprogram og temamøte på Sub Scene. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

12 Funn fra SANDEFJORD Sandefjord kommune ble i 2010 invitert til et partnerskap for satsning på boligsosialt arbeid i regi av Husbanken sammen med 7 andre kommuner. Prosjektets langsiktige mål er å sikre at så mange som mulig av Sandefjord kommunes innbyggere er sikret nødvendig og tilpasset hjelp til å bo over tid, og en bolig tilpasset deres behov. På bakgrunn av at bosetting av vanskeligstilt ungdom er et stort og uoversiktlig problemområde, bestemte kommunen at det skulle gjennomføres en kartlegging av dette. Kartleggingen ble gjennomført av et tverretatlig team bestående mange kommunale tjenester, men hvor også fylkeskommunale og statlige tjenester var del av teamet (Sandefjord kommune 2012). Kartleggingen avdekket at problemet med bostedsløshet for målgruppen år ikke er stort i Sandefjord, men at det vil til enhver tid vil finnes noen bostedsløse og noen som står i fare for å bli det. Når det gjelder boligsituasjonen i Sandefjord fant kartleggingsteamet ellers: - Det er et presset boligmarked, med få kommunale boliger og vanskelig å få innpass på det private markedet - Målgruppen år ble i utgangspunktet ikke prioritert for kommunale boliger - Sosialhjelpssatser matchet dårlig prisnivået på privatmarkedet. - Ungdommene som varr bostedsløse eller sto i fare for å bli det var rundt 18 år og eldre - Mange sleit med skolegang, ferdighetene var svake og de droppet ofte ut av skolen. - De hadde en vanskelig oppvekst- og familiesituasjon - Ungdommene som ikke gikk på skole var i liten grad tilknyttet arbeidslivet - Ungdommene klarte i liten grad å nyttiggjøre seg det eksisterende hjelpetilbudet, både fordi de ikke helt visste hvordan de skulle gjøre det og hvem de skulle kontakte, men også fordi mangelen på bolig førte til en ustabil livssituasjon som forhindret dem i å kunne forplikte seg til skole/arbeid - Problemer med psykisk helse og rus var kjennetegn ved gruppen som var bostedsløs eller sto i fare for å bli det. Somatiske lidelser var lite synlig. - Mange av ungdommene hadde også forskjøvet døgnrytme. - Ungdommene manglet et støttende nettverk, og måtte ofte flytte ut av foreldrehjemmet på grunn av samlivsbrudd, plassmangel, foreldrenes belastende livssituasjon og dårlig økonomi. - Ungdommene manglet økonomistyring og trengte hjelp til å rydde i gammel gjeld. De var også i stor grad avhengig av økonomiske ytelser fra NAV.

13 - Mange i gruppen manglet boferdigheter som det å holde det rent, betale husleie, overholde regler for ro etc. De turde heller ikke si fra når de fikk problemer, og visste ikke hvem de skulle kontakte. - Manglende oppfølging førte til manglende stabilitet og mange flyttinger. - Overgangsfaser var sårbare perioder, særlig ble overgangen fra en institusjonstilværelse til det å bo for seg selv nevnt - Få instanser har direkte ansvar for å skaffe bolig til ungdom. - Det var mange instanser som jobbet med ungdom, men innsatsen var fragmentert. - Mange tjenester bisto ungdom med relativt like tilbud uten å vite om hverandre. - Noen tjenester ble framhevet som gode og fleksible samarbeidspartnere og tjenester som brukte utradisjonelle arbeidsmetoder som vekket tillit hos målgruppen. Sandefjord kommune sin handlingsplan Handlingsplanen gjenspeiler det som HKH-teamet mener bør etableres for å gi et fullverdig tilbud til vanskeligstilt ungdom som skal etablere seg på boligmarkedet. Ett av målene i handlingsplanen er å etablere et differensiert botilbud til ungdom. Dette ønsker de å gjøre gjennom å søke midler fra Husbanken til å etablere et bemannet botilbud hvor man gir oppføling etter forutgående behovskartlegging. Man ønsker også å videreutvikle Housing First-prosjektet for unge som ble etablert i løpet av kartleggingen. Det tredje og siste tiltaket for å nå målet om differensiert botilbud til målgruppen er å etablere et forpliktende samarbeid mellom Sandefjord kommune og private utleiere forå framskaffe leiligheter og bosette vanskeligstilt ungdom. Handlingsplanen har også et mål om å bedre samhandling og koordinering av tilbud rettet mot gruppen. Dette skal gjøres gjennom å nedsette arbeidsgrupper som er ansvarlig for fagdager og for å utarbeide en felles internettside for samarbeidende instanser. For å bedre oversikten over boligbehovet for ungdom i alderen år ønsker man å undersøke dette nærmere. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

14 Funn fra STAVANGER I Stavanger-regionen hadde det vært et økende fokus på ungdoms bruk av anabole steroider (AAS) mens Utekontakten samtidig erfarte at det var lite kunnskap om temaet både med hensyn til brukergrupper og fysiske/ psykiske skader av bruken (Uteseksjonen i Stavanger 2012). Kartleggingen avdekket bl.a. følgende: - Det er stor usikkerhet knyttet til omfang av bruk av AAS - Statistikk viser at ca. 3% har brukt, og det ser ut til at bruken er økende - Kilder i kartleggingen mener at 5-10% av de som trener på de store treningssentrene bruker AAS, mens det på mindre sentre og sentre uten tilsyn anslås å være opp til 30-50% som bruker AAS. - Det er god tilgang på AAS og internett er en stor markedsplass for kjøp/salg. Det er også vanlig å smugle med seg hjem fra utenlandsopphold. - AAS omsettes på treningssentre og gjennom venner i treningsmiljøer, og de unge kontakter de større guttene på treningssentrene for å få råd om hvordan de kan få raskere framgang på treningen - AAS inntas stort sett hjemme, hos venner eller på treningssentre uten tilsyn - Pris pr. kur er ca. kr. 2000,-. - De som bruker AAS kan inndeles i to grupper vanlige gutter som har fokus på trening og et ønske om en bedre kropp og de som er i kontakt med hjelpeapparatet. Denne gruppen bruker AAS for å bygge seg opp igjen etter å ha brutt kroppen ned ved bruk av rusmidler. - Informanter kjenner noen få gutter i års alder som bruker AAS. De eldre guttene anbefaler de yngre å vente til de er over 18 år. - Hovedgruppen som bruker AAS trener på treningssentre og er utenfor organisert idrett. De legger stor vekt på at AAS er lovlig å bruke, og derfor ikke kan være så skadelig som mange vil ha det til. - Ungdommene som bruker AAS går på skole eller er i jobb. Fritiden brukes på trening og kosthold, og de har venner som også bruker AAS. - Motivasjonen for bruk av AAS er at det gir positive opplevelser; økt styrke og vekst, bedre selvtillit, man får mer energi og bedre humør. - Kriminelle miljøer står for salg, og de unge guttene har i ulik grad kontakt med kriminelle miljøer når de skal kjøpe AAS. - En større gruppe som bruker AAS bruker også andre rusmidler som hasj, amfetamin og beroligende piller. En mindre gruppe som har begynt med illegale rusmidler bruker AAS i tillegg.

15 - Brukere av AAS havner oftere i slåsskamp, og brukerne kan utøve vold mot kjærester, søsken og foreldre. - Representanter fra hjelpeinstanser kjenner lite til bruk, har truffet få brukere, har lite kunnskap og etterspør i liten grad informasjon om AAS hos sine brukere - Brukerne rapporterer at de ønsker hjelp samlet på en plass. De ønsker hjelp både med det psykiske og det fysiske, og hjelpeinstansen må ha høy kompetanse. De ønsker lett tilgjengelig informasjon og at tilbud ikke er knyttet opp til rusproblematikk. Videre ønsker de seg tidligere brukere som ressurspersoner. Kartleggingen har hatt fokus på lokale behov for tiltak overfor brukerne og deres pårørende, men konkluderer med at det er behov for en rekke tiltak som ligger utenfor det ansvarsområdet som omfattes av det lokale hjelpeapparatet, og derfor vanskelig lar seg plassere i en konkret handlingsplan. Tiltakene som bl.a. nevnes er: - Det er behov for en lovendring for å begrense bruk av anabole steroider. Informantene var opptatt av det de oppfattet som en sviktende logikk i lovgivningen, hvor det er lovlig å kjøpe og bruke AAS, men ikke å importere og selge. - Det er behov for mer forskning på omfang og skader av AAS-bruk. Mangelen på dette gjør det vanskelig å finne riktige tiltak og dimensjonering av tiltakene. - Kartleggingsteamet mener det er behov for forebyggende tiltak i form av undervisningsopplegg i ungdomsskole og videregående skole. Stavanger kommunes handlingsplan Stavanger kommunes handlingsplan fokuserer på å øke kunnskapen om AAS både blant instanser som har kontakt med målgruppen, men også overfor ungdom og deres foresatte. Dette vil de gjøre gjennom møter og seminarer, distribusjon av kartleggingsrapporten og informasjonsmateriale, samt etablering av ressursgruppe i regi av barneverntjenesten. De skal opprette en tverrfaglig sammensatt ressursgruppe som skal koordinere hjelpeapparatet og foreslå forbedringer av tiltakskjeden. Ressursgruppen skal også gi råd og veiledning til brukere, pårørende og ansatte. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

16 Funn fra STORD Stord kommune har siden 2004 gjennomført undersøkelser på ungdomsskoletrinn i kommunen. Disse fokuserer på trivsel, fritid og rus innenfor ungdomsgruppa, men har ikke vært avgrenset i forhold til lokale ungdomsmiljøer eller lokale tilpasninger. Bakgrunnen for HKH-kartleggingen til Stord kommune var oppmerksomheten som var tildelt Litlabø og Sagvågområdet, hvor avisoverskrifter beskrev negative hendelser i ungdomsmiljøet. Samtidig var det et stort lokalt engasjement blant voksne og ungdom om politiske prioriteringer som bl.a. handlet om nedleggelse av en skole. For kommunen var det vanskelig å si noe om hvordan situasjonen var, og om det var grunn til å være bekymret for ungdomsmiljøet. Gjennom bruke av HKH ønsket de å tilegne seg mer kunnskap om situasjonen og å bli mer treffsikre i forhold til å sette inn eventuelle tiltak (Stord kommune 2012). Kartleggingen av ungdomsmiljøet og det lokale engasjementet viste følgende: - Områdestatus og identitet viste seg å være det viktigste temaet i kartleggingen - Ungdommene syntes Sagvåg/Litlabø-området er et trygt og godt sted å vokse opp. De var opptatt av begrep som trygghet, å høre til og å være stolt over hjemstedet sitt. - Det store flertallet av informanter var opptatt av det negative omdømmet som preget området, og de fleste ungdommene trodde at andre ungdommer oppfattet dem negativt. Gjennomgående karakteristikker var bl.a. fordommer, slummen, rus, kriminalitet, negative rykter. - Både ungdom og voksne hadde en negativ opplevelse av media sin framstilling av området, med nyheter om tyveri, hærverk, brannstiftelser, mulig skolenedleggelse og dårlige fysiske forhold. - I spørreundersøkelsen svarte flere ungdommer i Sagvåg/Litlabø-området at de ikke kunne tenke seg å bosette seg i sin bydel enn det som gjaldt for ungdommer i andre områder i kommunen. - Fritidsklubben ble framhevet som en viktig ressurs. - Det var lite variasjon i fritidstilbudet, og ungdommene ønsket flere og mer varierte tilbud. Tilbud som ikke nødvendigvis er så forpliktende og konkurransepreget ble framhevet. - Alternative møteplasser var et tema som gikk igjen hos informantene i kartleggingen. Særlig høst og vinter var det får plasser ungdom hvor ungdom kunne treffes i det offentlige rom. - Sentrum var en plass der ungdommer henger i mangel på andre aktiviteter og samlingssteder. Økonomi, infrastruktur og for liten bredde i aktivitetstilbudet ble trukket fram som grunner til dette. - Innbyggerne i området mente det er få tilbud som er geografisk lokalisert der, og de mente bedre kommunikasjonstilbud og offentlig transport er nødvendig for å kunne delta på aktiviteter utenfor Sagvåg/Litlabø.

17 - Sammenlignet med elever ved de to andre ungdomsskolene var det en større gruppe elever i Sagvåg/Litlabøområdet som svarte mer negativt når det gjaldt opplevd trivsel i nærmiljøet, viste spørreundersøkelsen. - Det ble framhevet at det fysiske miljøet i deler av Sagvåg/Litlabø-området trengte opprusting. - En gruppe unge trivdes ikke i området. Ungdom ga uttrykk for at de ikke følte seg inkludert i nærmiljøet, og opplevd mangel på medvirkning, for lite variasjon i fritidstilbud og lav trivselsscore så ut til å være ekskluderende faktorer for flere ungdommer. - Det var sammenheng mellom negativ rapportert trivsel i nærmiljø og skole, deltakelse i fritidsaktiviteter, framtidig bosetting, foreldreøkonomi og kontakt med tjenesteapparatet. Det så altså ut at en liten og kjent gruppe unge i området var mer marginalisert og hadde større psykososiale utfordringer enn majoriteten i samme aldersgruppe. - Det var ingen funn som stadfestet hypotesen om et negativt ungdomsmiljø kjennetegnet av rus, hærverk og/eller kriminelle handlinger. - Det skjedde mye i bydelen med hensyn til tiltak og politiske planer. Det var imidlertid vanskelig å vise til tiltak eller instanser som arbeidet målrettet og direkte opp mot områdestatus og identitet. Arbeidet med dette ville kreve en annen og mer helhetlig tilnærming enn det man hadde på kartleggingstidspunktet. Stord kommune sin handlingsplan Handlingsplanen til Stord kommune er knyttet opp til mål rundt temaene områdestatus, identitet og tilhørighet, og til fritid. For å avmytologisere de negative oppfatningene andre har om området skal man drive positiv omdømmebygging og promotering gjennom ulike arrangementer med ungdom som målgruppe og bruke Facebook og internett aktivt. Man ønsker også å finne en visjon eller et slagord (merkevarebygging) som skildrer kvalitetene i miljøet og bruke dette aktivt på skilt, t-skjorter etc. HKH-rapporten skal også brukes aktivt mot politikere, presse og foreldre. For å styrke områdeidentiteten til ungdommene skal Ungdomsrådet etablere en internettside der ungdom får og gir informasjon, man skal oppruste det fysiske miljøet og bruke det tradisjonelle eller særskilte for området i identitetsbyggingen; industri, maritimt miljø, natur og friluftsliv. Under området fritid er det foreslått en rekke tiltak som både skal gjøre eksisterende fritidstilbud kjent og styrke kulturtilbudet i området. De vil også styrke samarbeidet mellom ulike aktører rundt ungdom og skape nye møteplasser. For å sikre oppfølging av ungdom som scorer lavt under de ulike kjerneområdene i kartleggingen skal det nedsettes en gruppe med fagpersoner som bl.a. skal kartlegge ungdomsgruppa nærmere og se på samarbeidsrutiner. Kommunen ønsker også å kartlegge det fysiske miljøet nærmere med vekt på møteplasser for ungdom og arbeide for at det blir laget en helhetlig plan for Sagvåg og Litlabø. Avslutningsvis ønsker Stord kommune å ansette en person som skal følge opp arbeidet med tiltaksplanen. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

18 3.3 En kort oppsummering og diskusjon I denne runden av det nasjonale HKH-prosjektet fikk fem kommuner opplæring i HKH-metoden, og alle har fullført HKH-kartlegginger for å belyse problemstillinger det har vært knyttet bekymring til lokalt. Alle de fem kartleggingene har hatt fokus på ungdom. HKH-metoden har vært brukt for å utforske veldig forskjellige temaer og problemstillinger, alt fra en mer generell utforskning av et ungdomsmiljø i en bydel (Stord) via å kartlegge mer spesifikke grupper av ungdomsbefolkningen det var knyttet bekymring til (Sandefjord, Bergen og Oslo) og til å få mer konkret kunnskap om et spesifikt rusmiddel (Stavanger). Alle kartleggingene tok plass innenfor en tidsramme på 6-8 måneder fra innledende konsultasjon ble avholdt og til avsluttende konsultasjon skjedde, og det foreligger pr. i dag 4 ferdige rapporter med handlingsplan. Den 5. er pr. utgangen av september i ferd med å trykkes etter at den nå er godkjent i styringsgruppa. Kartleggingsteamene har benyttet en rekke metoder for innhenting av data. I bunnen ligger at alle teamene har gått gjennom eksisterende informasjon i form av studier, rapporter, artikler etc. innenfor det aktuelle temaet for kartleggingen, og de har også gjennomført intervjuer med relevante tjenester for å kartlegge hvordan disse ser på problemet, hva de allerede gjør for å løse det, og hvilke planer de evt. har framover. Alle teamene har avholdt innledende og avsluttende konsultasjon der et bredt spekter av aktuelle, lokale instanser har bidratt gjennom fokusgruppejobbing. I tillegg er det gjennomført både nøkkelinformantintervjuer og intervjuer med målgruppen i alle kommunene, mens to team gjennomførte spørreundersøkelser og 3 brukte observasjon. Å forankre en kartlegging ansees som viktig for både å gjennomføre kartleggingen og å realisere tiltakene i handlingsplanen. En sentral del av dette er å etablere en referanse- eller styringsgruppe. Det kommer ikke tydelig fram i alle rapportene hvorvidt dette er gjort, men det foreligger altså fem gjennomførte kartlegginger og (snart) 5 rapporter, noe som tyder på at det er gjort et godt forankringsarbeid i arbeidet med å gjennomføre kartleggingene. En rekke ulike instanser og etater er også tildelt ansvar for tiltakene i de 5 kartleggingene. En telling av tiltak i handlingsplanene viser at det er foreslått nærmere 50 konkrete tiltak. Kartleggingsinstansen er naturlig nok sentral i forhold til å ta ansvar for å gjennomføre tiltakene, men nærmere 15 andre instanser er involvert i tillegg til næringsliv, lokale lag og organisasjoner. Det er også interessant å merke seg at mange av tiltakene foreslås løst inne eksisterende rammer i form av andre/nye måter å gjøre ting på eller omprioriteringer. Det er altså ikke slik at gjennomføring av tiltakene primært krever økte ressurser, dette har også tidligere kartlegginger vist. I så måte kan man hevde at bruk av HKH-verktøyet i et tidligintervensjons-perspektiv er med å fokusere og prioritere den allerede eksisterende innsatsen lokalt og styrke samarbeidet. I forhold til fjorårets nasjonale HKH- prosjekt hvor 4 kommuner deltok, og 3 av dem kartla cannabis-situasjonen, var temaene denne gangen mer varierte. Deltakerne har likevel gitt tilbakemelding på at det å følge hverandres prosess har vært nyttig og lærerikt. Skal man trekke fram noe som kanskje er særlig interessant så er det at både Oslo og Stord har tatt i bruk en ny metode i HKH, ungdomsmøte eller ungdomskonsultasjon noe som er nytt i HKH-sammenheng. Kartleggingsteamet på Stord samarbeidet med kommunen sitt ungdomsråd og inviterte 35 ungdommer til å

19 komme med synspunkter på nøkkeltemaene i kartleggingen mens Oslo kommune avholdt en ungdomskonsultasjon hvor de diskuterte funnene og mulige tiltak med ungdomsgruppa. Begge kommunene vurderer dette som en viktig og god måte å få til deltakelse og engasjement. 4. Erfaringer fra det nasjonale HKH-prosjektet 2011/2012 Både de deltakende kommunene og veilederne fra kompetansesentrene melder tilbake at de ser HKH som et egnet og godt verktøy for systematisk å få god informasjon om sentrale utviklingstrekk på sosiale- og samfunnsmessige områder i kommunen. Særlig fremheves metodens fokus på lokal samhandling og felles forståelse av problemet og løsningen. Flere nevner at den lokale samhandlingen gjennom en HKH-prosess er med på å skape nye samhandlingsarenaer og felles prioriteringer. Det er interessant å merke seg at flere team mener kartleggingen har bidratt til å involvere målgruppa for kartleggingen i det direkte arbeidet, og at dette er noe de ønsker å gjøre mer av også i andre sammenhenger. Både gjennom ungdomsmøter som er nevnt tidligere, men særlig også gjennom strukturerte intervjuer med målgruppen, tilegner teamet (og etaten eller institusjonen) seg kunnskap direkte fra de det gjelder. Flere team rapporterer tilbake at målgruppen setter pris på å bli konsultert og at de opplever å bli tatt på alvor som meningsberettiget. Det kan altså se ut til at en sideeffekt av å involvere målgruppen i kartleggingen er at man etablerer en god relasjon som kan være til nytte i tjenesteutøvelsen. Flere team er også inne på at en HKH-kartlegging gir anerkjennelse og respekt fra andre, både samarbeidspartnere og fra overordnet nivå. Sandefjord og Stord kommuner gikk inn i kartleggingen med kartleggingsteam som representerte mange etater. Erfaringsmessig har det vist seg vanskelig tidligere å dra slike kartlegginger i land, ikke minst har det vært en utfordring rent ledelsesmessig. Tilbakemeldinger fra deltakerne denne gangen har vært at det har gitt en merverdi ved at kartleggingen har blitt solid forankret ved at så mange tjenester har vært delaktige og at man har blitt godt kjent på tvers. Gjennom deltakelse i det nasjonale prosjektet har det også vært mulig å trekke veksler på andres erfaringer og få mer konkret oppfølging over tid, noe som kan ha bidratt til at vansker knyttet til tverrfaglige team har blitt mindre. Flere team er opptatt av at HKH har overføringsverdi til andre deler av jobben. Tydeligst er det at man har lært seg en systematisk og metodisk måte å jobbe på, og at man har lært å heve seg litt over hverdagens kjas og mas og ta på seg de analytiske brillene, noe som også er et godt verktøy i det daglige arbeidet. Men også det å lære å skriftliggjøre eget arbeid og formulere seg sier teamene at er en nyttig bieffekt av å ha vært del av det nasjonale HKHprosjektet. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

20 Hurtig kartlegging og handling handler ikke minst om handling, og det handler om å kartlegge den innsatsen vi allerede gjør. For kommunal sektor, som primært er de som har tatt i bruk verktøyet, handler det om å gi gode og sammensatte tjenester til innbyggerne. Er innsatsen så treffsikker som vi ønsker? Jobber vi sammen, ved siden av hverandre eller oppå hverandre? Deltakerne i det nasjonale prosjektet både i fjor og i år rapporterer at HKH er et egnet verktøy for å få rask og god informasjon om hva som rører seg innenfor områder som er bekymret for og ellers gjerne har lite eksakt kunnskap om. Kartleggingene viser ofte at det er grunn til bekymring men de viser også at det gjøres mye godt arbeid, og det ser ut til at kartleggingene bidrar til at problemet blir konkret, oversiktlig og mulig å håndtere. Kravet til gode og varige løsninger krever den ferskvaren som HKH gir i form av oppdatert, lokal kunnskap, for å sitere tidligere Byråd i Bergen, nåværende ordfører Trude Drevland (Berg og Johannessen 2012). En evaluering i 2007 av de første HKH-kartleggingene som ble gjort viste at 1/3 av tiltakene i handlingsplanene var gjennomførte, mens ytterligere 1/3 var pågående. Vi sitter ikke på en samlet oppsummering av hva resultatet ville vært i dag. I forlengelsen av det nasjonale prosjektet 2011/2012 vil det være interessant å se nærmere på kommunenes arbeid med tiltakene i handlingsplanen.

21 Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

22 Litteraturliste Berg, Else Kristin Utne og Johannessen, Vibeke (2012): HKH-kartlegging på samfunnsnivå i Rusfag nr. 1/2012, s Kompetansesenter Rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene (2011): Hurtig Kartlegging og Handling. Nasjonalt prosjekt 2010/2011. Mounteney, Jane og Leirvåg, Siv-Elin (2007): Manual HKH. Stiftelsen Bergensklinikkene. Bergen kommune, Utekontakten (2012): Hva kjennetegner ungdom med minoritetsbakgrunn som opptrer på Utekontaktens arenaer? Rapport 1/2012. Oslo kommune, Uteseksjonen (2012): Innenfor. Utenfor. Sandefjord kommune (2012): En kartlegging av unge bostedsløse i Sandefjord. HKH-rapport juli Stavanger kommune, Uteseksjonen (2012): Anabole steroider. Ungdom. Bruk av androgene-anabole steroider blant gutter år i Stavanger. Stord kommune (2012): Ung i Sagvåg og Litlabø. Ein kartleggingsrapport med fokus på identitet, fritid, trivsel og lokalt engasjement rundt ungdom i alderen år.