Møteinnkalling. Møte 3/17 Møteinnkalling med saksvedlegg. Styret ved Fakultet for naturvitenskap. Dekanatet ved NV. Fakultetsstyremøte

Transkript

1 1 av 1 Fakultet for naturvitenskap Dato Referanse elincb Møteinnkalling Til: Styret ved Fakultet for naturvitenskap Kopi til: Dekanatet ved NV Om: Fakultetsstyremøte Møtetid: Fredag 6 okt 2017 kl Møtested: E1-118, Realfagsbygget Lunsj fra kl 1130 Signatur: Møte 3/17 Møteinnkalling med saksvedlegg NVS sak 10/17 Godkjenning av protokoll fra (protokollen vedlagt) NVS sak 11/17 Konstituering av styret (saksvedlegg) - Fakultetsstyrets rolle og mandat NVS sak 12/17 Presentasjon av NV-fakultetet og strategi (saksvedlegg) - Strategiprosess NTNU - Strategi NV, handlingsplaner og årshjul NVS sak 13/17 Ansettelsesutvalg (saksvedlegg) O-sak: Statusrapport 3/2017 (presenteres i møte) O-sak: Status samlokalisering NV og status i campusprosjektet til NTNU (presenteres i møte) O-sak: Økonomi og virksomhetsstyring (presenteres i møte) - Planleggingsrammer og budsjettfordeling for (Saksvedlegg- NTNU S-sak 25/17) - Prinsipper i NVs Viderefordelingsmodell (presenteres i møtet) - Plan for budsjettprosessen H2017 Langtidsbudsjett og Årsbudsjett 2018 (presenteres i møtet) Eventuelt Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Høgskoleringen Trondheim postmottak@nv.ntnu.no Realfagbygget, Blokk D, 1. etg. Norway Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse.

2 1 av 5 Fakultet for naturvitenskap Dato Referanse Møte 2/2017 Protokoll - Fakultetsstyremøtet ved NV-fakultetet Tid: Onsdag 24 mai 2017 kl Sted: Realfagsbygget, møterom E1 118 Deltakere: Eksterne medlemmer: Styreleder: Norunn Myklebust, NINA Henriette Undrum, Statoil Torstein Haarberg, BNW-Energy Hans Erik Vatne, Hydro Interne medlemmer fast vitenskapelig ansatte: Professor Turid Rustad Professor Steinar Raaen, NTNU Førsteamanuensis Eirik Sundby Førsteamanuensis Lars Christian Gansel Studentrepresentanter: FTV Håkon Pedersen (realfag) FTV Simen Ringdahl (siv.ing) FTV Linnelle Green (ing) Internt medlem teknisk/administrativt ansatte: Kontorsjef Hans Jakob Jakobsen Internt medlem midlertidig vitenskapelig ansatte: Ole Håvik Bjørkedal Forfall: Professor Øyvind Mikkelsen Førsteamanuensis Ann-Kristin Tveten Overingeniør Eli-Beate Larsen Administrativ koordinator Elin C. Balstad Fakultetsledelsen (ikke medlemmer): Dekan Anne Borg Prodekan utdanning Øyvind W. Gregersen Prodekan forskning Tor Grande Prodekan profesjons-bachelorutdanning Eva Falch Seksjonssjef HR/HMS Heidi Hugdal Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Realfagbygget D1, Susanna Maarit 7491 Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Brynhildsen Tlf: +47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 5 NVS-sak sak 6/17 Godkjenning av protokoll fra (protokollen vedlagt) Vedtak: Protokollen ble godkjent. Avstemning: Enstemmig Protokolltilførsler: Ingen NVS-sak 7/17 Foreløpig utkast til ny strategi for NV-fakultetet (saksvedlegg) Vedtak: Fakultetsstyret tar orienteringen om strategiarbeidet ved fakultetet og utkast til ny strategi for NVfakultetet til etterretning med de kommentarer som framkom i møtet. Avstemning: Enstemmig Protokolltilførsler: Ingen NVS sak 8/17 Ny viderefordelingsmodell (VFM) for NV-fakultetet (saksvedlegg) Vedtak: Fakultetsstyret vedtar følgende prinsipper for viderfordelingsmodell (VFM) ved Fakultet for naturvitenskap (NV-fakultetet): 1. Bevilgningene Ramme fellestiltak (RF) og Ramme strategi og omstillingstiltak (RSO) skal som tidligere, gå uavkortet til de gitte tiltakene. Disse midlene er øremerket til hhv. felles forskningsinfrastruktur og rekrutteringsstillinger, vitenskapelig utstyr mm. 2. Bevilgning til støttefunksjonene på fakultetsnivå skal utgjøre en prosentvis andel av bevilgningen til NV-fakultetet via NTNUs rammefordelingsmodell (RFM). Andelen skal ligge innenfor et på forhånd bestemt intervall. Fellestjenestene harmoneres derigjennom med inntektsgrunnlaget og drives kostnadseffektivt. 3. BOA-skatt videreføres som prinsipp. Beregningen skal gjennomføres med en fast prosentsats som justeres hvert fjerde år eller ved behov. 4. Fakultetets internhusleieordning videreføres inntil samlokalisering er gjennomført. Deretter igangsettes en utredning av en eventuell endring av husleieordningen. 5. Modell I (som innebærer at fastlønn ligger på fakultets- og instituttnivå) skal brukes ved fordeling av bevilgning mellom instituttene. 6. Incentivene i resultatbevilgningen til instituttene justeres slik at det blir en gjennomsnittlig lik fordeling mellom forskning og utdanning i resultatkomponenten for fakultetet som helhet. Indikatorene som benyttes skal være de samme som i NTNUs RFM med unntak av at indikatoren for studentutveksling, som tas ut. 7. Forskningsindikatorene beregnes ut fra et gjennomsnitt av resultatene fra de tre siste årene. Resultatene for utdanningsindikatorene, som anses mer stabile, beregnes ut fra siste kjente år. 8. Fakultetsstyret gir Dekan fullmakt til å sluttføre arbeidet med VFM-modellen innenfor disse rammene.

4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 5 Fordelingen per institutt i ny modell skal ikke medføre store endringer i instituttenes bevilgning for 2018 sammenlignet med Avstemning: Enstemmig Protokolltilførsler: Ingen NVS sak 9/17 Tilsetting av instituttledere Institutt for biologiske fag Ålesund Vedtak: Instituttleder, Institutt for biologiske fag Ålesund Fakultetsstyret tilsetter Tove Havnegjerde som instituttleder ved Institutt for biologiske fag Ålesund for perioden Dersom Havnegjerde ikke mottar stillingen, blir den lyst ut på nytt Avstemning: Enstemmig Protokolltilførsler: Ingen NVS sak 10/17 Tilsetting av instituttledere Institutt for bioingeniørfag Vedtak: Instituttleder, Institutt for bioingeniørfag Fakultetsstyret tilsetter Lars Gunnar Landrø som instituttleder ved Institutt for bioingeniørfag for perioden Dersom Landrø ikke mottar stillingen, blir den lyst ut på nytt Avstemning: Enstemmig NVS sak 11/17 Tilsetting av instituttledere Institutt for biologi Vedtak: Instituttleder, Institutt for biologi Fakultetsstyret tilsetter Else Berit Skagen som instituttleder ved Institutt for biologi for perioden Dersom Skagen ikke mottar stillingen, blir den lyst ut på nytt

5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 5 Avstemning: Enstemmig Protokolltilførsler: Ingen NVS sak 12/17 Tilsetting av instituttledere Institutt for bioteknologi og matteknologi Vedtak: Instituttleder, Institutt for bioteknologi og matteknologi Fakultetsstyret tilsetter Kjetil Rasmussen som instituttleder ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap for perioden Dersom Rasmussen ikke mottar stillingen, blir den lyst ut på nytt Avstemning: Enstemmig Protokolltilførsler: Ingen NVS sak 13/17 Tilsetting av instituttledere Institutt for fysikk Vedtak: Instituttleder, Institutt for fysikk Fakultetsstyret tilsetter Erik Wahlstrøm som instituttleder ved Institutt for fysikk for perioden Dersom Wahlstrøm ikke mottar stillingen, blir den lyst ut på nytt Avstemning: Enstemmig Protokolltilførsler: Ingen NVS sak 14/17 Tilsetting av instituttledere Institutt for kjemi Vedtak: Instituttleder, Institutt for kjemi Fakultetsstyret tilsetter Hallstein Hemmer som instituttleder ved Institutt for kjemi for perioden Dersom Hemmer ikke mottar stillingen, tilbys den til Marie-Laure Olivier

6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 5 av 5 Dersom ingen mottar stillingen, vil den bli lyst ut på nytt. Avstemning: Enstemmig Protokolltilførsler: Ingen NVS sak 15/17 Tilsetting av instituttledere Institutt for kjemisk prosessteknologi Vedtak: Instituttleder, Institutt for kjemisk prosessteknologi Fakultetsstyret tilsetter Jens Petter Andreassen som instituttleder ved Institutt kjemisk prosessteknologi for perioden Dersom Andreassen ikke mottar stillingen, blir den lyst ut på nytt Avstemning: Enstemmig Protokolltilførsler: Ingen NVS sak 16/17 Tilsetting av instituttledere Institutt for materialteknologi Vedtak: Instituttleder, Institutt for materialteknologi Fakultetsstyret tilsetter Jostein Mårdalen som instituttleder ved Institutt for materialteknologi for perioden Dersom Mårdalen ikke mottar stillingen, blir den lyst ut på nytt Avstemning: Enstemmig Protokolltilførsler: Ingen O-sak: Statusrapport 1/2017 Fakultetsstyret fikk overlevert statusrapporten til orientering. Eventuelt Samlokalisering/flytting av miljøer til Gløshaugen. Fakultetsstyret uttrykker bekymring for tidsplan og prosess med flytting av fagmiljøene materialer og kjemi og matvitenskap fra Kalvskinnet til Gløshaugen. Det utformes et brev til Rektor fra Fakultetsstyret.

7 1 av 2 Fakultet for naturvitenskap Dato Referanse elincb Notat Til: Fakultetsstyret Kopi til: Fra: Dekan Signatur: NVS-sak 11/17 Konstituering av styret Vedlegg: 1. Fakultetsstyret ved Fakultet for naturvitenskap oversikt medlemmer 2. NTNUs styringsreglement Tilrådning: 1. Fakultetsstyret tar orienteringen om styrets rolle og mandat til etterretning. Styret ved fakultet for naturvitenskap Styringsreglement for NTNU finnes vedlagt Fakultets- og museumsstyrenes mandat Fakultets- og museumsstyrene er enhetens øverste organ. Styrene har ansvar for å fastsette mål og strategier for enheten og foreta prioriteringer innenfor rammer gitt i regelverk og overordnede nivås beslutninger. Dette ivaretas ved at styrene selv tar stilling til: Strategi Årsplaner og handlingsplaner Strategiske personalplaner Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim postmottak@nv.ntnu.no Realfagbygget, Blokk D, 1. etg. Norway Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse. Høgskoleringen Elin Cecilie Balstad

8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 2 Intern fordeling av bevilgning og budsjett Forskningssatsinger og forskningsprofil Studieprogram Studiekvalitet Virksomhet- og økonomirapportering Intern organisering Saker av prinsipiell betydning Dersom det er uenighet mellom dekan og fakultetsstyret/styret om hvor beslutningsmyndigheten ligger, avgjøres spørsmålet av rektor Sammensetning Styrene ved fakultet og Vitenskapsmuseet, har følgende sammensetning: Ekstern styreleder 4 vitenskapelig tilsatte, derav én representant for midlertidig tilsatte i undervisnings og forskningsstilling 2 studentrepresentanter 1 representant for teknisk-administrativt tilsatte 3 eksterne representanter i tillegg til styreleder I hver valgkrets velges et tilsvarende antall rekkefølgevararepresentanter. Det skal oppnevnes minst 2 rekkefølgevararepresentanter for de eksterne. Dekan/museumsdirektør er sekretær for styret og møter fast med talerett Valg og oppnevning De interne medlemmene velges i henhold til NTNUs valgreglement. De fast tilsatte velges for 4 år, studentrepresentantene og de midlertidig tilsatte for ett år. De eksterne medlemmene og styreleder oppnevnes av rektor etter forslag fra dekan/ museumsdirektør. Det skal foreslås minst 8 eksterne kandidater som rektor kan velge blant. I gruppen eksterne representanter skal det oppnevnes like mange kvinner og menn. Fastlagte møtedatoer for 2017/18-6 okt des mars juni 2018

9 1 av 1 Fakultet for naturvitenskap Dato Referanse elincb Fakultetsstyret ved Fakultet for naturvitenskap Eksterne medlemmer: Norunn Myklebust, NINA (styreleder) Hans Erik Vatne, Hydro Eli Aamot, SINTEF Odd-Arne Lorentsen, Yara Rekkefølge vara: Henriette Undrum, Statoil Solveig Kristensen, UiO Philip Andre Reme, Rise-PFI Brynjulf Owren, NTNU Interne medlemmer fast vitenskapelig ansatte: Førsteamanuensis Eirik Sundby Professor Magnus Rønning Førsteamanuensis Ida Westermann Rekkefølge vara: Professor Asle Sudbø Universitetslektor Ragnhild Bach Professor Berit Johansen Internt medlem midlertidig vitenskapelig ansatte: Forsker Anders Lervik Vara: Stipendiat Siv Anina Etter Internt medlem teknisk/administrativt ansatte: Studieveileder Peder Kristian Brenne Vara: HMS-koordinator Nina Brochs Klausen Studentrepresentanter: FTV Håkon Pedersen FTV Emilie Wattø Larsen Vara: FTV Tobias Harnes Andre FTV Øystein Diserud Fakultetsledelsen (ikke medlemmer): Dekan Øyvind W. Gregersen Prodekan utdanning Karina Mathisen Prodekan forskning Tor Grande Prodekan utdanning Eva Falch Administrativ koordinator Elin C. Balstad Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Høgskoleringen Trondheim postmottak@nv.ntnu.no Realfagbygget, Blokk D, 1. etg. Norway Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse.

10 1 av 14 Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fastsatt av Styret 7. desember Forrige styringsreglement ble fastsatt

11 Dokumenthierarki 2 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1. Formål med reglementet Styringsreglementet for NTNU har som formål å beskrive universitetets organisering og oppgavefordeling. Det overordnede rammeverket for NTNUs virksomhet er Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 (heretter forkortet uhl.) og Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler, fastsatt 10. juli For å lette oversikten er sentrale deler av tekster i loven og instruksen tatt inn i reglementet. I tillegg til Styringsreglementet har styret vedtatt delegasjon av myndighet og fullmakter til rektor ved NTNU (del I i Delegasjonsreglementet for NTNU). Figuren under viser reglementets plass i dokumenthierarkiet. Lover og regler Universitets- og høgskoleloven, Tjenestemannsloven Forvaltningsloven, Arbeidsmiljøloven, Lov om offentlige anskaffelser, Personvernloven, mv. samt tilhørende forskrifter Reglement, rundskriv, instrukser på departements nivå, herunder Hovedavtalen i Staten og økonomiregelverket i Staten Reglementer og instrukser i NTNU, herunder NTNUs styringsreglement, delegasjonsreglement og personalreglement, mv. NTNUs politikk/policy på ulike områder, Herunder f.eks. Publiseringspolitikk, EVU-politikk, IPR-politikk, lønnspolitikk (Hva og hvem) Prosedyrer/retningslinjer/rutiner (Hvordan) 2. NTNUs sentrale organisering 2.1 NTNU skal ha Styre, jf. uhl. kap. 9 Rektor, jf. uhl 10-1 og S-sak 17/05 Prorektorer for o Utdanning o Forskning o Nyskaping Økonomi- og eiendomsdirektør Organisasjonsdirektør Viserektorer o Viserektor i Ålesund o Viserektor i Gjøvik Fakulteter Vitenskapsmuseet

12 3 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 2.2 Styret Styrets ansvar og oppgaver Styret er det øverste organet ved institusjonen. Styrets ansvar og oppgaver er fastsatt i uhl. 9-1 og 9-2, og ytterligere presisert i Hovedinstruksen fra Kunnskapsdepartementet: Uhl 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. (2) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. Uhl 9-2. Styrets oppgaver (1) Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. (2) Styret skal fastsette mål og resultatkrav og har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak. (3) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse. (4) Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. (5) Styret skal hvert år, etter nærmere retningslinjer gitt av departementet, avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og legge frem forslag til budsjett for kommende år. (6) Det skal i størst mulig grad være åpenhet om styrets arbeid. Hovedinstruksen fra Kunnskapsdepartementet presiserer styrets ansvar og oppgaver ytterligere (merk: oversikten er ikke fullstendig): Styret har budsjettdisponeringsmyndighet og kan delegere denne helt eller delvis til ansatte ved institusjonen. Alle delegeringsvedtak og vedtak om disponeringer skal dokumenteres skriftlig. Styret skal planlegge med både ettårig og flerårig perspektiv tilpasset institusjonens egenart. Styret skal fastsette en langsiktig plan og planperiodens lengde. Styret avgjør om det skal utarbeides et flerårig budsjett i tilknytning til institusjonens langsiktige plan. Styret skal hvert år fastsette en årsplan for institusjonen. I tilknytning til årsplanen skal styret utarbeide en disponeringsplan. Disponeringsplanen bør periodiseres på en hensiktsmessig måte og innrettes slik at det kan føres løpende kontroll med kostnader og inntekter.

13 4 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Styret har ansvaret for at institusjonen oppfyller de mål og resultatkravene som er fastsatt i tildelingsbrevet, og skal informere departementet om vesentlige avvik i forhold til tildelingsbrevet eller planlagt forbruk straks det får kjennskap til slike avvik. Styret skal avlegge delårs- og årsregnskap med det innhold og i samsvar med KDs krav. Styret må påse at årsregnskapet er fullstendig, pålitelig og gir et rettvisende bilde av institusjonens økonomiske stilling. Årsregnskapet skal undertegnes av styrets medlemmer. Styret skal sende inn årsrapport og delårsrapporter til den instans, med det innhold og innen de frister som Kunnskapsdepartementet fastsetter. Årsrapporten skal undertegnes av styrets medlemmer. Styret har ansvaret for at institusjonen har effektive og hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer slik at fastsatte mål og resultatkrav kan følges opp, ressursbruken er effektiv og institusjonen drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Styret skal fastsette hovedregler for økonomiforvaltningen ved institusjonen. Hovedreglene fremkommer i styringsreglementet og delegasjonsreglement for NTNU. Derav fastsettes: Når NTNU planlegger å ta i bruk nye systemer eller gjøre vesentlige endringer i eksisterende systemer, skal styret på et tidlig stadium i planleggingen orientere Riksrevisjonen og konsultere Kunnskapsdepartementet Styret avgjør om NTNU skal forestå alle deler av arbeidet på lønns- og personalområdet eller regnskapsområdet selv eller om institusjonen skal nytte annen tjenesteyter godkjent av Finansdepartementet Styrets sammensetning Styret består av 11 medlemmer, men er utvidet med fire medlemmer frem til , jfr. uhl. 9-3 og vedtak i S-sak 8/15, 12/15 Ekstern styreleder 4 representanter for ansatte i undervisnings- og forskerstilling, derav én tilsatt i midlertidig vitenskapelig stilling 1 representant for de teknisk-administrativt ansatte 2 studentrepresentanter 3 eksterne representanter I tillegg følgende fire medlemmer fram til : o 1 vitenskapelig ansatt o 1 teknisk- administrativt ansatt o 1 studentrepresentant o 1 ekstern representant som representerer regional kompetanse knyttet til de tidligere høgskolene. 2.3 Rektors oppgaver Rektor er NTNUs øverste leder. NTNU har ordning med ansatt fremfor valgt rektor, som betyr at rektor er øverste leder både for faglig og administrativ virksomhet Rektor (1) Rektor skal ansettes på åremål med mindre rektor er valgt etter Styret selv foretar utlysning og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen skal sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal

14 5 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet gis innstilling, og hvem som skal innstille. (2) Rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. (3) Rektor er sekretær for styret og skal i samråd med styrets leder forberede og gi tilrådning i de sakene som legges frem for styret. Rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg. (4) Rektor er ansvarlig for iverksetting av styrets vedtak, og for at disponering av ressurser og eiendom skjer i samsvar med de vedtak som er truffet av styret. (5) Rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. (6) Rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. Styrets delegasjon av fullmakter til rektor fremkommer av NTNUs delegasjonsreglement del I Rektors særlige oppgaver som ikke følger uttrykkelig av loven I tillegg til oppgavene uttrykkelig nevnt i universitets og høgskoleloven skal rektor: profilere og posisjonere NTNU som forsknings- og utdanningsinstitusjon nasjonalt og internasjonalt initiere og lede institusjonelle strategiprosesser og påse at strategiene følges opp sørge for at det utøves god faglig ledelse med vekt på kvalitet i hele organisasjonen utvikle velegnede teknisk-/administrative tjenester skape en positiv organisasjonskultur og et godt og produktivt arbeidsmiljø sørge for at institusjonen har effektive og hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer slik at fastsatte mål og resultatkrav kan følges opp, ressursbruken er effektiv, rapporteringen er pålitelig og at institusjonen drives i samsvar med gjeldende lover og regler Rektors ansvar for planarbeidet Rektor har overordnet ansvar for planarbeidet ved NTNU. Langsiktig planlegging ivaretas gjennom strategisk plan som skal legges fram til behandling i styret før planperioden tar til. Rektor har videre ansvar for at det utarbeides årsplan som hvert år legges fram til behandling i styret. I tilknytning til årsplan utarbeides et budsjett (en disponeringsplan) som viser de løpende kostnader og inntekter. Rektor har overordnet ansvar for at fastsatte mål og resultatkrav følges opp og gjennomføres innenfor tildelte rammer, herunder rapportering og kontroll av resultater og informerer styret om dette Rektors særlige ansvar for universitetets eierinteresser Rektor har ansvar for at spørsmål om NTNUs opprettelse av eller inntreden i egne rettssubjekter,

15 6 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet herunder kapitalinnskudd, samt strategisk salg av aksjer, blir lagt frem for vedtak i styret. Rektor har ansvar for at rapportering til departementet blir foretatt i henhold til departementets retningslinjer i selskap der staten eier så mange aksjer at de representerer 50 prosent eller mer av stemmene, eller hvor NTNU på grunn av eierposisjon eller ved statlig kontroll av selskapsinteresser mv. har dominerende innflytelse. Rektor har ansvar for at NTNUs eierinteresser forvaltes i henhold til departementets retningslinjer om styring og kontroll. Rektor har ansvar for å overholde informasjonsplikten overfor styret og departementet om sentrale spørsmål knyttet til selskapenes virksomhet for å sikre at statens eierinteresser forvaltes på en forsvarlig måte Rektors ansvar for eksternt finansiert aktivitet Rektor har ansvar for at bidrags- og oppdragsaktiviteten, underbygger NTNUs strategiske prioriteringer og forvaltes i henhold til Kunnskapsdepartementets reglement om statlige universiteters og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Den eksternt finansierte virksomheten er underlagt de ordinære styringsorganer og det ordinære linjeansvaret Rektors ansvar for styring og forvaltning i samsvar med økonomiregelverket i Staten Rektor har ansvar for at all styring og forvaltning av økonomiske midler, eiendeler, bygninger og øvrige verdier forvaltes i samsvar med økonomiregelverket i Staten, KDs hovedinstruks og andre gjeldende bestemmelser. Rektor har ansvar for at det foreligger (politikker og retningslinjer slik at organisasjonens arbeid tilfredsstiller gjeldende bestemmelser Rektors ansvar for personalarbeidet ved NTNU Rektor har ansvar for å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, innenfor de rammene lov- og avtaleverk, samt lønnspolitikk og personalreglement, setter. Dette innebærer at rektor skal innstille til tilsetting i teknisk/administrative stillinger som skal tilsettes av styret, samt lede tilsettingsrådet for Fellesadministrasjonen i saker der organisasjonsdirektøren har innstillende myndighet eller er inhabil. I tillegg skal rektor opptre som arbeidsgivers partsrepresentant i saker i henhold til Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i Staten, herunder lede SESAM, jf. tilpasningsavtalen pkt Rektors ansvar for helse,- miljø,- og sikkerhet, og beredskapsarbeid Rektor er ansvarlig på styrets vegne for at universitetet har et tilfredsstillende arbeid innen helse, miljø,- og sikkerhet og beredskap Rektors ansvar for informasjonssikkerhet ved NTNU Rektor utøver på styrets vegne ansvaret for informasjonssikkerhet ved universitetet, herunder ansvar for at behandlingen av personopplysninger skjer på en sikker og trygg måte. Rektor er øverste behandlingsansvarlig i henhold til personopplysningsloven og helseforskningsloven. 2.4 Rektors ledergrupper Rektor bestemmer selv organiseringen av sine ledergrupper Rektors sentrale lederteam (rektoratet) Rektors lederteam består av rektoratet med rektor og prorektor for forskning, prorektor for utdanning, og prorektor for nyskaping. I tillegg utgjør direktør for økonomi og eiendom og direktør for organisasjon en del av rektoratet.

16 7 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dekanmøtet Dekanmøtet er et rådgivende organ for rektor, og består av rektoratet og dekanene ved de enkelte fakultet og Vitenskapsmuseet og viserektorene. I tillegg deltar leder og nestleder av Studenttinget. 2.5 Prorektorenes, direktørenes og viserektorenes ansvar og oppgaver Prorektorene, direktørene og viserektorene utøver innen deres respektive ansvarsområder, oppgaver på rektors vegne. Prorektorenes, direktørenes og viserektorenes oppgaver fastsettes gjennom delegasjon fra rektor, jf. delegasjonsreglementet del II. 2.6 Fellesadministrative enheter Foruten rektors stab er det følgende fellesadministrative enheter ved NTNU: Under prorektor for utdanning: Avdeling for studieadministrasjon Avdeling for utdanningskvalitet Avdeling for studenttjenester Universitetsbiblioteket Under økonomi- og eiendomsdirektøren: Avdeling for virksomhetsstyring Økonomiavdelingen Avdeling for campusservice Eiendomsavdelingen Under organisasjonsdirektøren: HR- og HMS-avdelingen Kommunikasjonsavdelingen Avdeling for dokumentasjonsforvaltning IT-avdelingen 2.7 NTNUs nemnder NTNUs klagenemnd NTNU har en egen klagenemnd, jf. uhl. kap. 3-5 Klagenemnda består av fem medlemmer NTNUs skikkethetsnemnd NTNU har en egen skikkethetsnemnd som skal behandle tvil om studenters skikkethet og avgi innstilling til NTNUs klagenemnd, jf. uhl. 4-10, jf. forskrift om skikkethetsvurdering 6. Nemnda består av ni medlemmer NTNUs nemnd for sidegjøremål NTNUs nemnd for sidegjøremål er nedsatt etter vedtak i styret S-35/13 for å behandle klage på avslag om sidegjøremål for ansatte. Nemnda består av tre medlemmer: et eksternt styremedlem, en representant fra arbeidstakersiden, og en representant fra arbeidsgiversiden.

17 8 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 2.8 Faste utvalg Lovpålagte faste utvalg Rektor nedsetter lovpålagte utvalg slik loven krever. NTNU har følgende faste lovpålagte utvalg: Arbeidsmiljøutvalget (AMU) jf. aml. kap. 7 Læringsmiljøutvalget (LMU), jf. uhl. 4-3 Tilsettingsorganer, jf. uhl. 6-3 flg. og tjenestemannsloven Andre faste utvalg Styret nedsetter følgende sentrale utvalg ved NTNU. Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) Forvaltningsutvalget for de treårige ingeniørutdanningene (FUI) Forvaltningsutvalget for de femårige lektorutdanningene (FUL) Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Rektor nedsetter følgende faste utvalg ved NTNU. Utdanningsutvalget Forskningsutvalget Forskningsetisk utvalg Likestillings og mangfoldsutvalget NTNU skal i henhold til Tilpasningsavtalen ved NTNU, jf. Hovedavtalen i Staten, ha følgende utvalg: Sentralt samarbeidsutvalg (SESAM) og Lokale samarbeidsutvalg (LOSAM) 2.9 Institusjoner administrativt underlagt NTNU jf. uhl. 1-4 (4) NTNU er tildelt administrativt ansvar for følgende institusjoner, men hvor disse selv har ansvar for sin faglige virksomhet og underlagt andre organer i faglig sammenheng: Bibsys (Enhet for nasjonalt bibliotekssamarbeid i UH-sektoren) Artsdatabanken Renate (Nasjonalt senter for realfagsrekruttering) Matematikksenteret (Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen) Skrivesenteret (Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking) 3. Organisering, styring og ledelse av nivå Fakultetene og særegne enheter NTNUs faglige og administrative virksomhet på nivå 2 er organisert i følgende enheter: Fakultet for arkitektur og design (AD) Det humanistiske fakultet (HF)

18 9 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) Fakultet for naturvitenskap (NV) Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) Fakultet for økonomi (ØK) NTNU Vitenskapsmuseet Fakultetene og Vitenskapsmuseet er inndelt i institutter. Instituttene kan organiseres i faggrupper. 3.2 Ledelse og styring ved fakultet og NTNU Vitenskapsmuseet Fakultetene, Vitenskapsmuseet, skal ha følgende organer: Fakultetsstyre/museumsstyre som hovedregel Dekan/Museumsdirektør Prodekan som er dekanens stedfortreder Tilsettingsråd for teknisk-administrative stillinger Ansettelsesutvalg for undervisnings- og forskerstillinger Lokalt samarbeidsutvalg (LOSAM), jf. NTNUs tilpasningsavtale Fakultets- og museumsstyrenes mandat Fakultets- og museumsstyrene er enhetens øverste organ. Styrene har ansvar for å fastsette mål og strategier for enheten og foreta prioriteringer innenfor rammer gitt i regelverk og overordnede nivås beslutninger. Dette ivaretas ved at styrene selv tar stilling til: Strategi Årsplaner og handlingsplaner Strategiske personalplaner Intern fordeling av bevilgning og budsjett Forskningssatsinger og forskningsprofil Studieprogram Studiekvalitet Virksomhet- og økonomirapportering Intern organisering Saker av prinsipiell betydning Dersom fakultetet har valgt fakultetsråd, skal rådet behandle tilsvarende saker. Dersom det er uenighet mellom dekan og fakultetsstyret/styret om hvor beslutningsmyndigheten ligger, avgjøres spørsmålet av Rektor Sammensetning Styrene ved fakultet og Vitenskapsmuseet, har følgende sammensetning: Ekstern styreleder 4 vitenskapelig tilsatte, derav én representant for midlertidig tilsatte i undervisnings og

19 10 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet forskningsstilling 2 studentrepresentanter 1 representant for teknisk-administrativt tilsatte 3 eksterne representanter i tillegg til styreleder Dersom fakultetet har valgt fakultetsråd, skal sammensetningen være tilsvarende som for fakultetsstyret. I hver valgkrets velges et tilsvarende antall rekkefølgevararepresentanter. Det skal oppnevnes minst 2 rekkefølgevararepresentanter for de eksterne. Dekan/museumsdirektør er sekretær for styret og møter fast med talerett Valg og oppnevning De interne medlemmene velges i henhold til NTNUs valgreglement. De fast tilsatte velges for 4 år, studentrepresentantene og de midlertidig tilsatte for ett år. De eksterne medlemmene og styreleder/rådsleder oppnevnes av rektor etter forslag fra dekan/ museumsdirektør. Det skal foreslås minst 8 eksterne kandidater som rektor kan velge blant. I gruppen eksterne representanter skal det oppnevnes like mange kvinner og menn Opprettelse av utvalg Dekan og museumsdirektør kan opprette særskilte midlertidige utvalg for bestemte saksområder eller bestemte sakstyper. Sammensetningen skal være i samsvar med uhl. 4-4 og likestillingsloven. Dekan og museumsdirektør kan delegere avgjørelsesmyndighet til slike utvalg med mindre delegasjonsadgangen er avgrenset i lov eller av overordnet organ Organisering av fakultetets/museets ledelse og administrasjon Dekan kan oppnevne eller tilsette prodekaner. Prodekanene benytter fortrinnsvis inntil 50 % av arbeidstiden på oppgaven. Dekan gis fullmakt til å organisere fakultetets ledelse og administrative virksomhet. Dette skjer i henhold til Hovedavtalens bestemmelser om medbestemmelse. Styret, eventuelt med fullmakt delegert til rektor, avgjør saken dersom partene ikke kommer til enighet Dekanene og museumsdirektørens oppgaver Dekanene og museumsdirektøren er enhetens øverste leder. De skal påse at virksomheten drives innenfor rammene gitt i regelverk, overordnets nivås beslutninger og styrenes vedtak. Dekanen og museumsdirektøren har overordnet ansvar for alle oppgaver som ikke eksplisitt er lagt til styrene og har generell fullmakt til å avgjøre løpende saker, med de begrensninger som følger av NTNUs delegasjonsreglement.

20 11 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dekanen og museumsdirektøren rapporterer direkte til sitt styre i saker som inngår i styrets fullmakter og for øvrig til rektor. Dekanen og museumsdirektøren inngår i rektors ledergruppe. Dekanen og museumsdirektørens viktigste oppgaver er å: lede og utvikle virksomheten ved enheten med fokus på kjerneoppgavene forberede saker for enhetens styre og iverksette styrets vedtak lede enhetens ansettelsesutvalg/tilsettingsutvalg delta i institusjonens strategiske arbeid, sørge for at enheten har oppdaterte strategier og at disse følges opp skape en positiv organisasjonskultur og stimulere til et produktivt og godt arbeidsmiljø påse at det utøves god faglig ledelse med vekt på kvalitet i undervisning og forskning sørge for velegnede teknisk-administrative tjenester representere og posisjonere enheten og fremme internt og eksternt samarbeid legge forholdene til rette for studentenes lærings- og arbeidsmiljø representere arbeidsgiver, sikre at ansatte blir hørt og ivareta organisasjonenes medbestemmelse påse at enheten har effektive og hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer slik at fastsatte mål og resultatkrav kan følges opp, ressursbruken er effektiv, rapporteringen er pålitelig og at institusjonen drives i samsvar med gjeldende lover og regler (internkontroll) Tilsetting av dekaner og museumsdirektør Styret tilsetter dekaner og museumsdirektør etter innstilling fra et innstillingsutvalg, jf. uhl. 6-4 og 11-1(3) Prodekanenes oppgaver Dekanen fastsetter prodekanenes oppgaver og myndighet. Dekanene utpeker en av prodekanene til sin stedfortreder. Prodekanene rapporterer til dekanen. 4. Organisering, styring og ledelse av nivå Ledelse og styring ved instituttene Organer ved instituttene Tilsatt instituttleder Instituttene skal ha følgende organer: Alternative medvirknings- og medbestemmelsesorganer 1. Utvidet ledergruppe 2. Instituttstyre 3. Instituttråd Fakultetsstyret, eller dekan der det er fakultetsråd, godkjenner ordningen ved instituttene etter forslag fra instituttleder.

21 12 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Organenes mandat og møtefrekvens Instituttstyret tar beslutninger innenfor myndighetsområdet som er delegert til instituttet, mens instituttråd og utvidet ledergruppe er rådgivende organer for instituttleder. Organene skal behandle følgende saker: Strategi Årsplaner og handlingsplaner Strategiske personalplaner Intern fordeling av bevilgning og budsjett Forskningssatsinger og profil Emneportefølje og studieprogram Studiekvalitet Intern organisering Saker av prinsipiell betydning Organene skal kalles sammen minst 2 ganger i semesteret og ellers ved behov. Møtene skal legges til tidspunkt som sikrer medvirkning fra ansatte og studenter. Det lages innkalling og referat fra møtene som gjøres tilgjengelig for tilsatte og studenter. Dersom det er uenighet mellom instituttleder og instituttstyret om hvor beslutningsmyndigheten ligger, avgjøres spørsmålet av dekanen Sammensetning Utvidet ledergruppe ledes av instituttleder og består av instituttets ledergruppe supplert minst med: 2 valgte representanter for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 1 valgt representant for midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 1 valgt representant for teknisk-administrativt tilsatte 2 valgte studentrepresentanter Instituttstyre og instituttråd kan ledes av instituttleder, eller en ekstern styreleder blant de to eksterne medlemmene. Der instituttstyre eller instituttråd ledes av ekstern styreleder, fungerer instituttleder som sekretær for instituttstyret/-rådet. Sammensetning for instituttstyre eller instituttråd: 3 valgte representanter for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 1 valgt representant for midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 1 valgt representant for teknisk-administrativt tilsatte 2 valgte studentrepresentanter 2 eksterne medlemmer tilsatt ved et annet institutt ved NTNU eller utenfor NTNU Valg og oppnevning De interne medlemmene velges i henhold til NTNUs valgreglement. De fast tilsatte velges for 4 år, studentrepresentantene og de midlertidig tilsatte for ett år Andre medvirkningsordninger

22 13 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I tillegg skal hvert institutt ha følgende medvirkningsorganer: Personalmøte som omfatter alle tilsatte ved instituttet. Møtet skal særlig gi råd ved utarbeidelsen av strategiske bemanningsplaner og årsplaner. Forum for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Forumet skal særlig gi råd vedrørende forskningssatsinger, emneportefølje og studieprogram Disse fora møtes minst én gang i semesteret og kommer med tilrådning før behandling i utvidet ledergruppe, instituttstyre eller instituttråd Instituttleder Instituttlederen er enhetens daglige leder. Vedkommende skal påse at virksomheten drives innenfor rammer gitt i regelverk, overordnet nivås beslutninger og instituttstyrets vedtak og har generell fullmakt til å avgjøre løpende saker, med de begrensninger som følger av NTNUs delegasjonsreglement. Instituttlederen rapporterer til sitt styre i saker som inngår i styrets fullmakter og for øvrige til sin dekan. Instituttleder inngår i dekanens ledergruppe. Instituttleders viktigste oppgaver er å: lede og utvikle virksomheten ved enheten med fokus på kjerneoppgavene forberede saker for enhetens styre og iverksette styrets vedtak delta i institusjonens strategiske arbeid og sørge for at enheten har oppdaterte strategier og at disse følges opp skape en positiv organisasjonskultur og stimulere til et produktivt og godt arbeidsmiljø for studenter og ansatte påse at det utøves god faglig ledelse med vekt på kvalitet i undervisning og forskning sørge for velegnede teknisk-administrative tjenester representere og posisjonere enheten og fremme internt og eksternt samarbeid legge forholdene til rette for studentenes lærings- og arbeidsmiljø representere arbeidsgiver, sikre at ansatte blir hørt og ivareta organisasjonenes medbestemmelse påse at enheten har effektive og hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer slik at fastsatte mål og resultatkrav kan følges opp, ressursbruken er effektiv, rapporteringen er pålitelig og at institusjonen drives i samsvar med gjeldende lover og regler (internkontroll) Tilsetting av instituttleder Fakultetsstyret tilsetter instituttleder etter innstilling fra et innstillingsorgan, jf. uhl. 6-4 og 11-1(3) Opprettelse av utvalg Instituttleder kan opprette særskilte midlertidige utvalg for bestemte saksområder eller bestemte sakstyper. Instituttledelsen skal normalt være med og sammensetningen for øvrig skal være i samsvar med uhl 4-4 og likestillingsloven. Instituttleder kan delegere avgjørelsesmyndighet til slike utvalg med mindre delegasjonsadgangen er avgrenset av lov eller overordnet organ.

23 14 av 14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forretningsorden for fakultetsstyrer, og museumsstyret 1.1 Møteinnkalling Det avholdes minst 2 styremøter i semesteret etter en fastlagt møteplan. Styrelederen innkaller ellers i samråd med dekanen/museumsdirektøren til møter når det trengs. Innkalling og saksdokumenter sendes styrets medlemmer i rimelig tid, og minst 10 dager før ordinære styremøter. Innkalling, sakliste og offentlige sakspapirer for styremøtene gjøres kjent via enhetens hjemmeside parallelt med at papirene sendes medlemmene. 1.2 Møtene Dersom styreleder er fraværende, utpeker styret en setteleder blant de eksterne medlemmene. Fakultetsstyrene og museumsstyret skal behandle sakene i møte. Møtene holdes for åpne dører. Styret kan innby utenforstående til å delta i forhandlingene med talerett, men uten stemmerett. 1.3 Vedtaksførhet og avstemmingsregler Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. Styrets medlemmer har stemmeplikt og kan ikke stemme blankt. Avstemming skjer ved stemmetegn, og vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. 1.4 Protokoll Det føres vedtaksprotokoll fra styremøtene med opplysninger om: hvem som er til stede hvordan det enkelte medlem har stemt eventuelle stemmeforklaringer og protokolltilførsler Stemmeforklaringer og protokolltilførsler skal leveres under møtet. Protokollen gjøres allment kjent på enhetens hjemmeside senest én uke etter møtet. 1.5 Møteplikt og forfall Medlemmene har plikt til å møte og delta i forhandlingene hvis de ikke har gyldig forfall. Ved forfall gis sekretæren beskjed slik at varamedlem kan innkalles.

24 1 av 2 Fakultet for naturvitenskap Dato Referanse elincb Notat Til: Fakultetsstyret Kopi til: Fra: Dekan Signatur: NVS-sak 12/17 Presentasjon av NV-fakultetet - strategi, handlingsplaner og årshjul Vedlegg: 1. Foreløpig utkast til ny strategi 2. Handlingsplaner NV Årshjul styret Tilrådning: 1. Fakultetsstyret tar presentasjonen av NV-fakultetet til etterretning. Bakgrunn - strategiprosess NTNU NTNUs strategi Kunnskap for en bedre verden gjelder ut Strategien ble vedtatt av NTNUs styre 30. mars NTNUs samlede virksomhet og samfunnsoppdrag har endret seg siden strategien ble vedtatt. NTNU har blitt en større institusjon gjennom fusjoner, og er også omorganisert i nye fakulteter og institutter. Rektor mener derfor at NTNU skal iverksette en prosess i høst med sikte på å revidere NTNUs strategi for å fange opp relevante utviklingstrekk og justere mål og ambisjoner i tråd med ovennevnte. Revisjonen innebærer at den overordnede visjonen, innretningen og strukturen beholdes. Den nye organiseringen av fakulteter og institutter ved NTNU trådde i kraft I løpet av 1. halvår 2017 har fakultetene og Vitenskapsmuseet jobbet med sine enheters strategier. Det er lagt opp til en prosess ved NTNU hvor alle fakultetene utarbeider sine strategier samtidig. Hensikten er at fakultetenes strategier både skal gi innspill til Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim postmottak@nv.ntnu.no Realfagbygget, Blokk D, 1. etg. Norway Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse. Høgskoleringen Elin Cecilie Balstad

25 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 2 hovedstrategien, og at den vedtatte hovedstrategien deretter skal gi noen føringer for fakultetenes strategier. Disse skal ta utgangspunkt i hovedstrategiens oppbygning, format og hovedområder. Fakultetene har derfor ikke ferdigstilt arbeidet med sine strategier. NTNUs reviderte hovedstrategi vedtas i styrets møte 5. desember Det er lagt opp til at fakultetene og Vitenskapsmuseet vedtar sine strategier etter at hovedstrategien er revidert, og at styret ved Fakultet for naturvitenskap skal vedta NVs nye strategi i møtet 2 mars Se for øvrig Handlingsplaner NV Politikker og handlingsplaner er dokumenter som har til hensikt å operasjonalisere strategien, sikre utvikling på tvers av organisasjonen, og tydeliggjøre «hva og hvem». NVs handlingsplaner for 2017 er ment å operasjonalisere nåværende strategi.

26 Naturvitenskap og teknologi for en bærekraftig framtid Strategi for Fakultet for naturvitenskap (NV) - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Versjon 5.0 Utkast Om strategiplanen Strategiplanen til Fakultet for Naturvitenskap styrer utviklingen av fakultetets forskning og utdanning, og forteller hvilke prioriteringer vi vil gjøre for å nå målene som settes. Detaljerte faglige strategier finnes i strategiplanen til hvert av fakultetets institutt. Vårt samfunnsoppdrag Fakultet for naturvitenskap (NV) skal bidra til å løse globale utfordringer og utvikle et bærekraftig samfunn for fremtidige generasjoner. Dette skal vi gjøre ved å utvikle god forskningsbasert kunnskap og bærekraftig teknologisk verdiskaping basert på vår kompetanse innen klima, miljø, energi, helse, mat og vann. NV skal dekke de klassiske og grunnleggende fagområdene biologi, fysikk og kjemi samtidig som vi har et likeverdig ansvar for å utvikle teknologisk kompetanse innen bioteknologi, materialteknologi, nanoteknologi, bioingeniørfag, matteknologi og kjemisk prosessteknologi. Den naturvitenskapelige og teknologiske kompetansen skal sammen gi grunnlag for en bærekraftig samfunnsutvikling og verdiskapning, hvor ivaretakelse av miljøet og god ressursforvaltning er i fokus. Innenfor fakultetets fagområder har fakultet for naturvitenskap et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle kulturarven og kompetansen gjennom utdanning, forskning, formidling og nyskaping. Våre hovedoppgaver er forskning og utdanning. Basert på forsknings- og utdanningsvirksomheten skal fakultetet aktivt engasjere seg i nyskaping og formidling. Studentene vil involveres i forskning og innovasjon, samt møte arbeidsrelevante problemstillinger i sin utdanning. Vår ambisjon internasjonalt fremragende NV skal være en etterspurt aktør i internasjonale forsknings- og undervisningsprogrammer innenfor naturvitenskap og teknologi. NV vil bidra til NTNUs visjon gjennom høy kvalitet og relevans på vår forskning, utdanning, formidling og nyskaping. Koblingen mellom profesjons-, teknologi- og disiplinfagene skal styrke kvaliteten gjensidig, og fagkompetansen i miljøene skal utnyttes på tvers. Høy kvalitet krever robuste fagmiljø med en tydelig profil, klare prioriteringer, kjennskap til 1

27 samfunnets kompetansebehov og faglig konsentrasjon. Infrastruktur som avanserte laboratorier, verksteder, dataanlegg, programvare og godt kvalifisert teknisk og administrativt personale er en betingelse for høy kvalitet og internasjonalt samarbeid. Kvalitet på forskning måles gjennom evalueringer, publisering i anerkjente tidsskrift og konferanser, samt aktiv deltagelse i internasjonale forskningsprogrammer. Kvalitet i utdanning måles gjennom evalueringer av studentenes læringsutbytte og våre studieprogram, etterspørsel etter våre kandidater og søkning til våre studieprogram. Vår strategi For å oppfylle vårt samfunnsoppdrag vil vi utvikle en raus og inkluderende organisasjonskultur som samler fakultetet om felles mål. videreutvikle en tydelig ledelse som virkemiddel for å nå mål på alle nivåer. satse på forskningstema innenfor områdene klima, miljø, energi, helse, mat og vann der vi kan bidra med vår kompetanse i arbeidet med å skape en bærekraftig framtid. gi studietilbud som gir godt faglig kvalifiserte, innovative, samarbeidsorienterte og kritisk tenkende kandidater. samarbeide tverrfaglig med samarbeidspartnere om felles mål. videreutvikle robuste faggrupper med god felles forsknings- og undervisningsaktivitet. rekruttere personer med høy kompetanse innenfor alle stillingskategorier og videreutvikle ansattes kompetanse. sørge for god og riktig infrastruktur. øremerke en viss andel av ressursene våre til kunnskapsbygging med kvalitet som kriterium for prioriteringer. drive et velfungerende HMS-arbeid med særlig fokus på HMS-opplæring av studenter og ansatte. 2

28 Utdanning og læringsmiljø Overordnet mål: Våre studieprogram er rettet mot samfunnets behov for kompetanse og gir studentene et godt grunnlag for livslang læring. Motto: Vi har et tilbud til deg som vil være med å forme en bærekraftig framtid NV skal gi utdanning med høy faglig kvalitet og være nasjonalt ledende innenfor teknologiog naturvitenskapelig utdanning på våre fagområder. Studietilbudene våre skal være attraktive i internasjonal sammenheng. Studietilbudet ved NV skal være attraktivt og skal dekke viktige behov i norsk næringsliv, forvaltning, forskning og utdanning. Våre kandidater skal være ettertraktet i arbeidsmarkedet og godt kvalifisert for en yrkeskarriere i et dynamisk arbeidsmarked - både nasjonalt og internasjonalt. Mål: NV utdanner kritisk tenkende kandidater på bachelor-, master- og ph.d nivå, som fyller viktige roller i samfunnet. NV rekrutterer studenter med god faglig bakgrunn. NV er nasjonalt ledende innenfor naturvitenskaplig utdanning, ingeniørutdanning og sivilingeniørutdanning. Studenter ved NV fullfører påbegynt studieløp. Alle NV-fakultetets studieprogram er forskningsbaserte og attraktive i forhold til tilsvarende utdanninger nasjonalt og internasjonalt. Innholdet i studieprogrammene utarbeides i samarbeid med arbeidslivet, og vi legger til rette for bachelor og masteroppgaver som er relevante for arbeidslivet. NV har en høy grad av internasjonalisering når det gjelder studentutveksling, med god balanse mellom antall inn- og utreisende studenter. NV-fakultetet tilbyr spesialiseringer innenfor områder der fakultetet har faglig kompetanse på godt internasjonalt nivå. Studentene ved NV erverver solid basiskompetanse som grunnlag for livslang læring og spesialisering. Læringsmiljøet på NV tilrettelegger for tett samarbeid mellom studenter, godt læringsmiljø ved hvert studieprogram, godt samarbeid mellom lærer og student, god oppfølging av studentene og godt pedagogisk arbeid. Studentene ved NV tilegner seg tverrfaglig samarbeidskompetanse. NV har faglig sterke pedagoger som utvikler studentaktive læringsformer innenfor sine fagområder, tar i bruk digitale pedagogiske hjelpemidler i stor grad og driver forskning på egen utdanningsvirksomhet. Moderne og fremtidsrettede teknologier brukes som naturlige basisverktøy i utdanningen av våre studenter, og fakultet prioriterer å følge den tekniske utviklingen innen digitale verktøy, bruk av big data og simuleringsverktøy. NV tilbyr etter- og videreutdanning innen våre fagområder som dekker samfunnets behov. Veivalg: Våre studieprogram skal være forskningsbaserte og ha klare, overordnede læringsmål som dekker kompetansebehov i et bærekraftige samfunn. Studentene får en digital kompetanse som gjør at de kan bidra til å forme den digitale utviklingen av samfunnet og eget fagfelt. 3

29 Vi skal sikre robuste fagmiljø som kan ivareta og utvikle vår utdanning. Sammenhengen mellom studieprogram og samfunnets behov skal sikres gjennom god kontakt med næringslivet og offentlig sektor, bl.a. gjennom Samarbeidsforum. NV skal tiltrekke faglig sterke studenter regionalt, nasjonalt og internasjonalt ved å videreutvikle god kvalitet i studiene og utnytte lokale muligheter. Det skal være samsvar mellom studieprogrammenes læringsmål og emnene som inngår i programmene, samt god faglig progresjon i studieprogrammene. Programmene skal bestå av et oppdatert og kvalitetssikret omfang av teori, eksperimenter/feltarbeid, praksis og simuleringer. Variasjon i læringsaktiviteter skal bidra til studentenes generelle kompetanse. Studieprogramporteføljen skal revideres med tanke på et tilstrekkelig og bærekraftig studentgrunnlag i hvert studieprogram, og omfanget av og innholdet i studieprogram og emnetilbud skal tilpasses NVs mål om høy kvalitet i studietilbudet. Undervisning på masternivå skal fortrinnsvis tilbys på engelsk, og NV skal legge til rette for og stimulere til utveksling av studenter til utlandet og til UNIS. NV utvikler digitale læringsressurser til bruk i ordinære emner og særlig til bruk innen etter og videreutdanning. Godt læringsmiljø skal sikres gjennom god tilrettelegging av læringsareal, klare forventninger til studentene, tett oppfølging gjennom hele studieløpet, samt relevante læringsaktiviteter og vurderingsformer. NV skal aktivt utvikle kompetansen innenfor studentaktive læringsformer, digitale verktøy og fagdidaktikk innenfor våre fagområder. NV skal verdsette god studentaktiv undervisning, godt utviklingsarbeid innenfor utdanning og utdanningsledelse på lik linje med gode prestasjoner innen forskning. Etisk refleksjon og vurdering av bærekraftig samfunnsutvikling knyttet til egen profesjon, bruk av vitenskapelig litteratur og trening i kritisk tenkning skal være integrerte element i alle studieprogram. 4

30 Forskning Overordnet mål: Vår forskning legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling Motto: Vi gjør samfunnet bedre For NV er det viktig å bidra til løsning av de globale utfordringene. Dette krever et samarbeid på tvers av fagområder nasjonalt og internasjonalt, og samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, næringslivet og det offentlige er avgjørende for å nå dette målet. Eksperimentell forskning utgjør en vesentlig del av virksomheten ved NV-fakultetet. Dette krever moderne vitenskapelig utstyr, spesialiserte forskningslaboratorier og storskala forskningsinfrastruktur. Forskning i universitetssektoren skjer i stadig større grad gjennom store programmer under Forskningsrådet og EU. Det er viktig for NV å innrette seg deretter, da dette bidrar til robuste fagmiljø, interesse blant studenter og god kvalitet. NV skal aktivt trekke inn studenter på alle trinn i utdanningsløpet i forskningsoppgaver. Ny kunnskap må skapes selv om den ikke etterspørres på kort sikt. Det er nødvendig å støtte miljøer som har kraft til å skape ny, grunnleggende kunnskap, med kvalitet som kriterium for prioriteringer. Mål: NV bidrar til å løse globale utfordringer innen klima, miljø, energi, helse, mat og vann. NV har minst ti faggrupper som hevder seg i konkurranse om excellence-virkemidler fra EU og NFR. NVs faggrupper deltar i tverrfaglige forskningsprosjekt. Alle faggrupper ved NV er forskningsaktive. En betydelig del av forskningen ved NV er grunnleggende og utnytter tverrfaglige muligheter. Vi initierer og støtter nysgjerrighetsdrevet grunnforskning innen felt som har utviklingspotensiale. NV satser på eksperimentell, teoretisk og numerisk forskning - NV har ansvar for anvendt forskning og grunnforskning innenfor alle våre fagområder. NV får fram utlysninger/programmer rettet mot sin virksomhet gjennom å delta aktivt på forskningspolitiske arenaer. Doktorgradsutdanningen ved NV har et vitenskapelig nivå og omfang som tilsvarer phd ved de beste universitetene internasjonalt. Dagens nivå på gjennomføringsgrad på doktorgradsstudiet skal opprettholdes, mens nettotid fra oppstart til levering skal reduseres ned mot normert tid. NV ønsker å være en attraktiv forskningspartner for både privat og offentlig sektor. Veivalg: En betydelig andel av fakultetets frie forskningsressurser slik som egenfinansierte ph.dog post doc. -stillinger skal vies de globale utfordringene. NV skal ta lederskap i god tid og ha en profesjonell prosess for søknad og samarbeid mot store nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt. NV skal fremdyrke forskning av høy kvalitet og styrke faggrupper som har mulighet til å hevde seg internasjonalt. Nasjonale og internasjonale nettverk skal styrkes gjennom prosjektdeltagelse, samarbeid med næringsliv, deltakelse på konferanser og andre møteplasser og bruk av forskningsterminer. Strategisk samarbeid med andre universitet, industri og forskningsinstitutter skal styrkes. 5

31 Fakultetets omfattende eksperimentelle virksomhet skal balanseres med nødvendige tekniske funksjoner. Mer tid til forskning skal oppnås gjennom en bedre arbeidsdeling mellom vitenskapelige, tekniske og administrative funksjoner. Utdanningsdelen av doktorgradsstudiet styrkes ved å inngå forpliktende samarbeid med andre universitet om emner og sommerskoler. Forskningsinfrastrukturen ved NV skal være tilgjengelig for alle forskningsprosjekt ved NV, og vi skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid. Sentre og store prosjekt NV er vertskap for skal aktivt trekke studenter inn i forsknings og nyskapningsarbeid. NV skal drive forskning på egen utdanningsvirksomhet for å øke kvaliteten i utdanningen. NVs publisering skal være åpen (open access). Våre forskningsdata skal lagres og gjøres tilgjengelig i tråd med politikken i Horizon

32 Innovasjon og nyskaping Overordnet mål: Vi bidrar til bærekraftig verdiskaping og nytt næringsliv Motto: Vi fornyer samfunnet NV vil i samarbeid med våre nærings- og samfunnskontakter bidra til å bygge Norge gjennom å løse naturvitenskapelige- og teknologiske utfordringer. Fakultetet skal bidra til at arbeidslivets kompetanse styrkes gjennom utdanning av innovative og kompetente kandidater, og at forskningsresultater omsettes til kommersielle produkter og tjenester til nytte for samfunnet. NVs fagmiljøer skal være aktive innenfor innovasjon og nyskapning. Våre ansatte og studenter skal gjennom sitt arbeid bidra til å identifisere nye forretningsmuligheter og oppfinnelser, og bidra til innovativ forbedring av eksisterende prosesser. Fakultetet skal være en profesjonell forsknings- og samarbeidspartner som er bevisst på å ivareta alle parters interesser og rettigheter. Mål: NV gir viktige bidrag til bærekraftig nyskaping i næringsliv og offentlig sektor. NV er en foretrukket samarbeidspartner for arbeidsliv innenfor naturvitenskapelig og teknologisk innovasjon. NVs kandidater og ansatte er godt kjent med innovasjon og nyskapingsprosesser. Veivalg: NV skal øke omfanget av eksterne relasjoner. NVs ledelse og støtteapparat skal profesjonaliseres i sin håndtering av kontrakter og oppfølging av samarbeidsprosjekter. NV synliggjør og øker nyskapingsaktiviteten med utspring fra klynger og sentre. NV deltar aktivt og systematisk på naturlige nettverksarenaer for å sikre kontakt og relevans i utdanningsprogrammene våre. NV har i samarbeid med NTNU Technology Transfer AS eller gjennom direkte implementering i arbeidslivet et velfungerende system for innovasjon og nyskaping. Innovasjon og nyskaping er en integrert del av våre studieprogram. 7

33 Formidling og kommunikasjon Overordnet mål: Våre fagmiljøer initierer og deltar aktivt i en kunnskapsbasert og åpen dialog i samfunnet Motto: Vi bidrar med kunnskap i viktige beslutninger En viktig del av NVs samfunnsoppdrag er å bidra til en kunnskapsbasert dialog i samfunnet, formidle ny innsikt og gi allmennheten forståelse for betydningen av vitenskapelig basert kunnskap. Vi skal bidra til at NTNU preger den offentlige debatten om viktige samfunnsspørsmål og globale utfordringer gjennom målrettet kommunikasjon av naturvitenskapelig og teknologisk kunnskap. Et godt formidlings- og kommunikasjonsarbeid styrker NTNUs omdømme og fagmiljøenes synlighet. Dette kan bidra til å rekruttere dyktige ansatte og studenter, og gjøre oss til en attraktiv samarbeidspartner for næringsliv og kunnskapsinstitusjoner. Mål: NV er preget av en kultur hvor det å utøve allmenn- og brukerrettet formidling anses som en viktig og naturlig del av virksomheten. Våre studenter og kandidater er viktige ambassadører for våre studier, verdier og naturvitenskapelig og teknologisk kunnskap. Vi formidler forskning, utdanning og nyskaping på en måte som skaper økt interesse for naturvitenskap og teknologi i samfunnet. Vi bidrar til å styrke NTNU som merkevare nasjonalt og internasjonalt ved å synliggjøre våre forskningsresultater og fremragende fagmiljøer for samfunnet og beslutningstakere. NVs studenter har tilgang til relevant informasjon om sine studier, sitt fagområde og sine potensielt fremtidige roller. Veivalg: NVs ledelse skal oppfordre til og legge til rette for at ansatte tar et selvstendig ansvar for allmenn forskningsformidling av god kvalitet. NV skal utvikle formidlings- og kommunikasjonsferdighetene til studenter og ansatte som en integrert del av studieløpet/arbeidsoppgavene. NV bruker NTNU som overordnet merkevare. Vi skal øke innsatsen for å skape en samlende NTNU-identitet hos studenter, ansatte og alumni. NV skal styrke formidling og kommunikasjon rettet mot allmennheten som primær målgruppe. NV skal bidra til NTNUs formidlingstiltak rettet mot barn og unge for å øke interessen for naturvitenskap og sikre rekrutteringen til våre fagområder NV skal ha kunnskap og ressurser til å ta i bruk de virkemidler, medier og arenaer som treffer våre målgrupper best. NV prioriterer høy kvalitet i informasjonen vi formidler via Internett. 8

34 Ledelse, medvirkning og kultur Overordnet mål: Vi på NV skal nå våre mål gjennom å motivere til samarbeid, raushet og inkluderende arbeidsmiljø Motto: Alle vi på NV Fakultetets viktigste ressurs er ansatte og studenter. NV skal tilby programmer for utvikling av de ansattes kompetanse i samsvar med fakultetets skiftende behov og den tilsattes forutsetninger og ønsker. Bemanningsplaner og utviklingsplaner for de ansatte er viktige verktøy for realisering av strategien. Fakultetet skal gjennom god ledelse benytte sin størrelse og sin samlede kompetanse til å skape en åpen kultur som bygger hensiktsmessig samarbeid. Medvirkning gjennom informasjonskanaler, representative fora, faste råd og utvalg, ad-hoc utvalg og medarbeidersamtaler er nødvendig for å sikre at ansatte og studenter har mulighet til å bli hørt i viktige prosesser. Utstyr og infrastruktur er en annen viktig del av fakultetets ressurser. Strategiske planer for anskaffelse og drift av utstyr og infrastruktur må derfor danne grunnlag for søknader om utstyrsmidler til ulike finansieringskilder. Mål: NV har en tydelig strategi som gjør at medarbeiderne ser klare mål og hensikter med alle arbeidsoppgaver de utfører. NV har en kultur og et arbeidsmiljø som gjør at ansatte og studenter inspireres til å yte sitt beste i tråd med fakultetets mål. NV har en tydelig fordeling av roller, ansvar og oppgaver som gir medarbeidere mulighet for å samhandle og løse oppgaver selvstendig. Linjeledelse, forskningsledelse og undervisningsledelse utføres på en profesjonell og god måte. NV har en god og profesjonell HMS-kultur. Fakultetet har et godt og sikkert fysisk arbeidsmiljø i laboratorier, kontorer og felt. NV har en dynamisk organisasjonsstruktur som tilpasser seg samfunnets behov. Arbeidsmiljøundersøkelsene følges opp gjennom gode samarbeidsprosesser med høy grad av medvirkning. Ansatte har nødvendig kompetanse, verktøy og systemer for å løse sine arbeidsoppgaver. NV er en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg dyktige medarbeiderne i alle stillingskategorier. Vi skal tilstrebe kjønnsbalanse innen alle deler av vår virksomhet, og moderat kjønnskvotering brukes aktivt for rekruttering av kvinner til faste vitenskapelige stillinger. NV har en intern kultur som er kjennetegnet av raushet, inkludering og tydelig prioritering av tid og ressurser til støtte for primæroppgavene utdanning og forskning. Infrastruktur i form av laboratorier og utstyr dekker behovet i kjernevirksomheten godt. Veivalg: Vi skal føre en aktiv personalpolitikk som bidrar til gode arbeids- og læringsmiljøer, med vekt på rekruttering, utvikling av medarbeidere, likestilling og mangfold. NV bruker lete og finne-komiteer aktivt for å fylle viktige stillinger med rett kompetanse. Vi skal rekruttere personer til alle typer stillinger ut fra behovet for kompetanse og fagmiljøenes omstilling. 9

35 Administrative oppgaver og kompetanseoppbygging løses i en matriseorganisasjon der ansatte på fakultets- og instituttnivå jobber sammen innen hvert administrative område. NV skal jobbe langsiktig for å legge til rette for at egne ansatte i rekrutteringsstillinger kan lykkes med en akademisk karriere. NV skal motivere og utvikle medarbeidere i ulike ansattgrupper til å kunne ta en lederrolle. Strategiske planer for bemanning og utstyr skal gi forutsigbarhet og god økonomistyring. NV kan bruke både professor II stillinger og faste ansettelser som virkemiddel for å sikre nødvendig profesjonserfaring fra arbeidslivet. Vi skal ha en organisasjon med profesjonell ivaretakelse av HMS gjennom å sikre høy kompetanse hos ansatte og studenter i alle funksjoner, og vi skal prioritere tilstrekkelige ressurser til å sikre god oppfølging av HMS-arbeidet. Alle ansatte skal ha en arbeidsform som kjennetegnes av godt samarbeid og en fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver slik at primærvirksomheten blir godt ivaretatt. Vi skal arbeide for vekst i budsjettet med spesiell vekt på økt ekstern finansiering i samsvar med fakultetets strategi. På instituttnivå har NV faggrupper som er tilstrekkelig robuste til å ha et godt internt samarbeid om undervisning, forskning, strategisk utvikling, utarbeidelse av forskningssøknader, innovasjon og formidling. 10

36 1 av 7 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato Referanse Utdanning og læringsmiljø Frist Ansvarlig enhet Prioritet Merknader Oppfølging av studieprogram-evalueringene gjennomført i 2015 og 2016: Fysikkstudiene (BFY, MSPHYS, MTFYMA og MLREAL) Nanoteknologistudiet (MTNANO) Realfagstudier i biologi (BBI, MSBIO) og tverrfaglige studier tilknyttet biologiområdet (MSENVITOX, MSMACODEV, og MSNARM) Realfagstudiene i bioteknologi (MBIOT5 og MSBIOTECH) Realfagstudiene i kjemi (BKJ og MSCHEM) Teknologistudiene i kjemi (MTKJ, MIKJ og MSCHEMENG) Revidere rulleringsplanen for programevaluering, dvs. innlemme profesjonsrettede studier i planen som følge av fusjonen. Des 2017 Juni 2017 Prodekan/Programleder Fakultet/Programråd/Institutt Prodekaner/Seksjonssjef Fakultet/programråd 1 Er del av arbeid med kvalitetsutvikling og faglig integrasjon. Er en del av arbeid igangsatt ifjor. Ivaretas i hovedsak av programledere, men i noen tilfeller instituttleder. 1 Kun plan og mål for neste evalueringsperiode skal utformes. Dette er ikke en stor jobb, men må utføres som grunnlag for senere års arbeid.

37 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 7 Opptakskvalitet: Utdanning og læringsmiljø Frist Ansvarlig enhet Prioritet Merknader Kartlegging av forkunnskapene fra vgo og nivå undervisningen starter på i grunnemner i biologi og kjemi mht videre analyse av prestasjoner i grunnemner og frafall. Øke andelen av egne bachelorstudenter som går videre med masterstudier ved NTNU gjennom informasjons og motiveringstiltak, samt økning av opptaksrammer for bachelorprogrammene. Sistnevnte fordrer økt laboratoriekapasitet i en del grunnemner. Samordning av emner og studieprogram ved NV (faglig integrasjon): Gjennomgang av studier ved NV-fakultetet som faglig overlapper Gjennomgang av emneportefølje i forhold til faglig overlapp Tydeliggjøring av egenarten til studietilbudene innenfor ulike studieområder Innføring av Blackboard Kursing av vitenskapelig ansatte Implementering i fakultetets emner Juni 2017 Des 2017 Sept 2017 Prodekan/Seksjonssjef Fakultet/Institutt Prodekaner/Studiekonsulenter Fakultet/Programråd/Institutt Prodekan/studiekonsulent Fakultet/institutt/fagmiljø 2 Seksjonssjefen utformer prosjektplan og mandat i samarbeid med prodekan og nestledere. Arbeid utføres av arbeidsgruppe (med adm støtte fra utviklingskonsulenten på fakultetet?). Dette er blitt skjøvet på i to år allerede, men bør igangsettes nå for å bedre opptakskvalitet på sikt (del av treårsplan). 1 Igangsatt for studieprogram. Emneportefølje ikke igangsatt. Arbeidet med samordning av emneporteføljen må også sees i sammenheng med arbeidet med innføring av felles emnestørrelse. 1 Må innføres. Er igangsatt.

38 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 7 Utdanning og læringsmiljø Frist Ansvarlig enhet Prioritet Merknader Læringsmiljø/studiemestringstiltak i regi av fakultetet (videreføring av arbeid i 2016): Utviklingsarbeid ifb. mottak av studenter og oppfølgingstiltak som forebygger mot frafall fra studiene Etablere rekrutteringsprogram ved NV rettet mot kvinnelige studenter. Evaluere ordningen med spesifikke arealer for ulike studentgrupper som ledd i styrking av fakultetets læringsmiljø Lære av FTs arbeid med tiltak mot frafall i bachelorstudier Implementering av NTNUs internasjonale handlingsplan Tilrettelegge for at alle studieprogram har et semester som er tilrettelagt for utveksling til utlandet Des 2017 Des 2017 Prodekan/seksjonssjef/studiekonsulent Fakultet/Programråd/Institutt Prodekan/Studiekonsulent Fakultet/Programråd/Institutt 1 I 2017 gjøres det få nye tiltak. Året skal brukes til å evaluere eksisterende ordninger, samt utforme plan for jenteprosjekt ved fakultetet og en helhetlig plan for mottak og oppfølging av alle studenter ved fakultetet. Mao utforme et grunnlag og en plan for framtidig arbeid. 1 Må følges opp for profesjonsutdanningene. Rektor ønsker mer utveksling og er bekymret for nedgang i utreisende studenter. Forskning Frist Ansvarlig enhet Prioritet Merknader Horisont 2020: Videreføre og forsterke administrativt støtteapparat Arbeide systematisk sammen med Brusselkontoret i forhold virkemidler og påvirkningsarenaer Støtte opp om fakultetets søkere til eksellense-virkemidler og FINS-initiativet Des 2017 Seksjonssjef Fakultet/institutt 1

39 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Virkemidler i Norges forskningsråd: Dato Referanse Forskning Frist Ansvarlig enhet Prioritet Merknader Hvert institutt skal ha en årlig plan for søknader til FRIPRO og tematiske programmer Støtte opp om fakultetets søkere til toppforsk/fripro Koble dette arbeide opp mot TSOene Kvalitet i ph.d.-utdanningen herunder: Ha fortsatt fokus på systematisk arbeid med kvalitet i ph.d.-programrådene Gjennomføre evaluering av fakultetets phd-programmer Oppfølging av ph.d.-evalueringen Oppfølging av marin strategi for NV-fakultetet Oppfølging av NTNUs publiseringspolitikk Utvikle aktiviteter rettet mot søkere til ph.d.-program Des 2017 Prodekan Fakultet/institutt Des 2017 Des 2017 Des 2017 Des 2017 Prodekan/seksjonssjef Fakultet Prodekan Prodekan/seksjonssjef Fakultet/institutt Prodekan/seksjonssjef Fakultet/institutt av 7 Etablering av nettsider for NV-fakultetet: Gjennomgang av innhold utdanning og forskning Formidling Frist Ansvarlig enhet Prioritet Merknader Revidere dokumentet «Handlingsplan for formidling ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi » Juni 2017 Okt 2017 Seksjonssjef/webansvarlig Fakultet/institutt Seksjonssjef/kommunikasjonsrådgiver Fakultetet 1 1

40 Vår dato Vår referanse 5 av 7 Kommunikasjonsavdelingen Deres dato Deres referanse Innovasjon og nyskaping Frist Ansvarlig enhet Prioritet Merknader Øke antall søknader til kommersialiseringsvirkemiddelet NTNU Discovery. Utarbeide ny dialog og samarbeidsrelasjon med NTNU TTO. Des 2017 Des 2017 Prodekan Fakultet/institutt Prodekan Fakultet Organisasjon, ledelse, medvirkning og ressurser Frist Ansvarlig enhet Prioritet Merknader Utarbeiding av strategi for NV-fakultetet: Utdanning Forskning Innovasjon og nyskaping Formidling Utarbeiding av budsjettfordelingsmodell for NV Utarbeiding av bemanningsplan for vitenskapelige stillinger for perioden Okt 2017 Prodekan Fakultet Vår 2017 Dekan/seksjonsleder økonomi Høst 2017 Dekan/seksjonssjef Fakultet/institutt 1 1 Vedtas i fakultetsstyret 24. mai Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Hovedbygningen info@adm.ntnu.no Høgskoleringen 1 Telefaks Gløshaugen Tlf: + 47 lkjlljljkljklkjljklj All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

41 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 6 av 7 Organisasjon, ledelse, medvirkning og ressurser Frist Ansvarlig enhet Prioritet Merknader Utarbeiding av bemanningsplan for tekniske stillinger for perioden Etablering av felles HMS-rutiner for fakultetet Bygging av felles fakultetskultur: Kick off for alle ansatte Strategisamling sammen med Fakultetsstyret Kurs for nyansatte Seminarer/Workshops Ny lederperiode: Opplærings- og introduksjonsprogram Etablere policy for tilsetting og oppfølging av forskere: Utarbeide og vedta policydokument for NV Implementering og iverksetting av policy og tiltak Utvikle ny administrasjon: Matrisestruktur Arbeidsmåter/-prosesser strømlinjeformet/rutiner effektivisering Oppgavefordeling Lederskap NV inn i NTNU Kulturbygging i administrasjonsfunksjonene Høst 2017 Des 2017 Dekan/seksjonssjef Fakultet/institutt Dekan/seksjonsleder HR /HR/HMS-rådgivere Fakultet Des 2017 Dekan/seksjonsleder HR Fakultet/institutt Høst 2017 Des 2017 Des 2017 Dekan/seksjonsleder HR Fakultet Dekan/seksjonsledere Fakultet/institutt Dekan/seksjonssjefer/kontorsjefer 1 1 Økonomiprosessene: 1 Modell for tekniske stillinger

42 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 7 av 7 Organisasjon, ledelse, medvirkning og ressurser Frist Ansvarlig enhet Prioritet Merknader Strategisk og systematisk kompetanseutvikling/karriereutvikling for alle ansattegrupper (mål og resultater), med hovedfokus på: Fast vitenskapelig ansatte utarbeide kvalifiseringsprogram for tidligere høgskoleansatte Administrativt ansatte Evaluering av faglig IT-organiseringen valgt for NV Samlokalisering av fakultetets fagmiljø Sammen med NTNU Eiendom tilrettelegge arealer på Gløshaugen for fakultetets ansatte lokalisert på Kalvskinnet Evaluere leiestedsordningen og videreutvikle strategisk ledelse av fakultetets leiesteder Des 2017 Des 2017 Des 2017 Des 2017 Dekan/seksjonsleder/Instituttledere/kontorsjef Fakultet/institutt Dekan Fakultet/institutt Dekan/prodekan/arealansvarlig Fakultet/institutt Dekan 2

43 Årshjul for styret ved NV-fakultetet Desember: NTNU vedtar ny strategi hva betyr denne for NV? Vedta årsplaner og handlingsplaner for 2018 Studieplan Studiekvalitetsmelding Vedta budsjett Virksomhets- og økonomirapportering HMS-rapportering Oktober Januar April Februar/Mars: Vedta ny strategi for NV-fakultetet Intern fordeling av bevilgning og budsjett Virksomhets- og økonomirapportering HMS-rapportering Juli September/Oktober: Gjennomgang foreløpig strategiutkast NV Vedta foreløpige bemanningsplaner for fakultetet Budsjettprosess NV høsten 2017 Virksomhets- og økonomirapportering HMS-rapportering Studieprogram Mai/Juni: Virksomhets- og økonomirapportering HMS-rapportering

44 1 av 2 Fakultet for naturvitenskap Dato Referanse truderg Notat Til: Fakultetsstyret Kopi til: Fra: Dekan Signatur: NVS-sak 13/17 Ansettelsesutvalg oppnevning Tilråding: Fakultetsstyret oppnevner følgende som medlemmer til Ansettelsesutvalget: Dekan Leder av Ansettelsesutvalget Fra gruppen fast vitenskapelig tilsatte: Førsteamanuensis Eirik Sundby, Institutt for materialteknologi Førsteamanuensis Ida Westermann, Institutt for materialteknologi vararepresentanter: Professor Magnus Rønning, Institutt for kjemisk prosessteknologi Universitetslektor Ragnhild Bach, Institutt for bioingeniørfag Fra gruppen midlertidig vitenskapelig tilsatte: Forsker Anders Lervik, Institutt for kjemi vararepresentant Stipendiat Siv Anina Etter, Institutt for biologi Studentrepresentant Emilie Wattø Larsen vararepresentant Tobias Harnes André Oppnevningsperioden er fra For de fast vitenskapelig tilsatte gjelder den t.o.m For de to andre gruppene t.o.m Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim postmottak@nv.ntnu.no Realfagbygget, Blokk D, 1. etg. Norway Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse. Høgskoleringen Trude Ringseth

45 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 2 Bakgrunn: Reglement for styret sier at representantene for det vitenskapelige personalet (3) og studentene oppnevnes blant styrets medlemmer. Studentrepresentanten og representanten fra de midlertidig tilsatte oppnevnes for ett år, og representantene fra de fast vitenskapelige for fire år. Personalreglement pkt 14 vedr sammensetning av Ansettelsesutvalget sier: Ansettelsesutvalget for undervisnings- og forskerstillinger har slik sammensetning: Dekan/museumsdirektør/viserektor (leder) 3 representanter for det vitenskapelige personalet, derav 1 midlertidig tilsatt 1 studentrepresentant. Den midlertidige vitenskapelige representanten skal erstattes av en fast vitenskapelig representant dersom midlertidige vitenskapelige ansette ikke er representert i fakultetsstyret. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 % av medlemmene i ansettelsesutvalget (se likestl. 21) I henhold til valgprotokoll er følgende plassnr 1-3 og plassnr 4-6 er varamedlem 1. Erik Sundby 32,6 Institutt for materialteknologi 2. Magnus Rønning Institutt for kjemisk prosess teknologi 3. Ida Westermann Institutt for materialteknologi Varamedlem 4. Asle Sudbø 20.2 Institutt for fysikk 5. Ragnhild Bach, 18,53 Institutt for bioingeniørfag 6. Berit Johansen, 16,79 Institutt for biologi I gruppen midlertidig ansatte: Medlem: 1. Anders Lervik Varamedlem: 1. Siv Anina Etter

46 NTNU S-sak 25/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandlere: Marianne Dyresen og Hanne Bergfjord N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Planleggingsrammer og budsjettfordeling for 2018 Tilråding: 1. Styret tar «Etatsstyring tilbakemelding fra KD» til etterretning. 2. Styret vedtar å videreføre gjeldende hovedprioriteringer som grunnlag for årsplanene for 2018: Ett NTNU Nasjonal premissleverandør Sterke, internasjonalt orienterte fagmiljøer 3. Styret forutsetter at det settes av ressurser til å følge opp hovedprioriteringene på alle nivå i organisasjonen. 4. Styret slutter seg til vurderingene av inntektsutviklingen for langtidsperioden. 5. Styret fastsetter planleggingsrammene for fordelingen av NTNUs bevilgning over statsbudsjettet for 2018 slik det fremkommer av tabellen. Planleggingsrammene fastsettes med forbehold om vesentlige endringer i bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Tall i tusen kr. Historikk Fordeling År Rammebevilgning fra departementet Fordeling av bevilgningen: Ramme drift fakultetene og VM Fellesadministrasjonen og andre fellestiltak Øremerkede bevilgninger SUM Ramme drift (RD) Rekrutteringsstillinger Strategiske satsinger, vit.utstyr og omstilling SUM Ramme strategi og omstilling (SO) Engangsbevilgninger og andre bevilgninger Usikkerhetsmargin Øvrige fordelinger og usikkerhetsmargin SUM rammefordeling

47 Formål med saken Denne saken er første behandling av Årsplan for Formålet med denne saken er at styret vedtar rammebetingelser og gir organisasjonen føringer for plan- og budsjettarbeidet for 2018, slik at konkretisering og detaljplanlegging kan starte. Det tas sikte på at endelig vedtak av årsplan og budsjett for 2018 gjøres i styremøtet i desember Sammendrag Arbeidet med plan og budsjett er omfattende prosess. Figuren til høyre illustrerer de viktigste føringene som vil ligge til grunn for det endelige fremlegget av forslag til plan og budsjett for Strategien «Kunnskap for en bedre verden» og Fusjonsplattformen Status og utfordringer i kjernevirksomheten Prioriterte oppgaver Den økonomiske situasjonen på kort og lang sikt De ulike elementene beskrives kort under. Kapitlene videre i saken gir utdypende informasjon. Av hensyn til nye styremedlemmer og nye ledere har vi valgt å legge inn en del ekstra bakgrunnsinformasjon. Bevilgning, krav og forventninger fra KD Årsplan 2018 August: Planleggingsrammer Desember: Endelig vedtak NTNUs fordelingspolitikk og rammefordeling KDs bevilgning, krav og forventninger til NTNU blir tydeliggjort i tildelingsbrev, etatsstyringsbrev eller etatsstyringsdialog. De siste styringssignalene fra KD mottok vi i juni 2017 gjennom etatsstyringsbrevet «Etatsstyring Tilbakemelding til NTNU», som er vedlagt denne saken. Tilbakemeldingen er positiv og KD er gjennomgående fornøyd med NTNUs arbeid og resultater. De har imidlertid høye forventninger til oss. Effektene av fusjonen bør etter hvert realiseres i form av gjennomgående bedre resultater, og KD framhever særlig en del utfordringer som NTNU har innen utdanningsområdet. Statsbudsjettet for 2018 som blir fremlagt 12. oktober gir vesentlige føringer for årsplanen. Vi forventer å få tildelingsbrevet for 2018 i slutten av desember De økonomiske rammene i denne saken er derfor foreløpige estimater, og vi legger til grunn at NTNU får en forsiktig vekst i rammebevilgningen for Årsplan 2018 er en operasjonalisering av NTNUs strategi «Kunnskap for en bedre verden» og Fusjonsplattformen. Arbeidet med å fornye denne strategien er igangsatt. En organisasjon som vår krever en viss kontinuitet i arbeidet med realisering av strategiene. Selv om vi skulle få en ny strategi fra 2018, vil mye av arbeidet som pågår med å gjennomføre nåværende strategi måtte fortsette inn i For ikke å foregripe prosessen med å utvikle ny strategi foreslås det i denne omgang ikke nye prioriteringer eller grep, kun videreføring av allerede igangsatt arbeid. Det vil allikevel være rom for justeringer dersom det fremkommer vesentlige momenter i arbeidet med ny strategi som bør reflekteres i årsplanen for av 18

48 I forbindelsen med Årsrapporten for 2016 til KD gjorde vi en grundig gjennomgang av virksomheten (S-11/17, mars). NTNU har jevnt over gode resultater og høy måloppnåelse. Det er allikevel potensial for forbedringer. En hovedutfordring i sektoren er for lav gjennomføring og stort frafall i utdanningene, og dette gjelder også for flere av NTNUs studieprogrammer. Det arbeides målrettet med å forbedre dette. Vi ønsker større endringshastighet på utdanningsområdet, bl.a. gjennom mer innovativ og digital utdanning, samt utvikling av studieporteføljen. På forskningsområdet er det for dårlige tilslag på EU-finansiering og de skarpeste konkurransearenaene (eks. ERC og Fripro). Det er fortsatt behov for tiltak for å øke kvaliteten i bredden, samtidig som vi har for få miljøer i internasjonal toppklasse. Vi ønsker større mobilitet, både blant studenter og ansatte. For øvrig er det avgjørende at det teknisk-administrative støtteapparatet og verktøyene i større grad støtter opp under kjernevirksomhetens og ledernes behov. Årsplanen inneholder ikke det komplette planverket for NTNU, men fokuserer på hovedprioriteringene som gjelder felles for hele NTNU. Årsplanene skal svare på NTNUs største utfordringer og rette oppmerksomhet mot det som skal endres. Styret vedtar årlig et fåtall hovedprioriteringer som skal innarbeides i årsplanene, og følges opp med tiltak og ressurser på alle nivå i organisasjonen. Vi foreslår følgende tre likeordnede hovedprioriteringer for 2018 som alle er en videreføring fra 2017: 1. Ett NTNU 2. Nasjonal premissleverandør 3. Sterke, internasjonalt orienterte fagmiljøer Frem mot styrets vedtak av Årsplan for 2018 i desember utarbeides virksomhetsmål, samt detaljerte planer og budsjetter knyttet til hovedprioriteringene. NTNU praktiserer rammestyring og lederne og deres enheter har ansvar og myndighet til å definere hvordan man best når målene, fremfor å styre aktiviteter og budsjettfordeling detaljert. Årsplaner skal utarbeides ved alle enheter, med utgangspunkt i vedtak fra NTNUs styre. De økonomiske ressursene er en vesentlig rammebetingelse for realiseringen av strategien og hovedprioriteringene. NTNU vektlegger langsiktig styring av økonomien, og fordelingen av budsjettrammene ses i et langsiktig perspektiv. Utgangspunktet for forslaget til rammefordeling for 2018 er at det forventes en forsiktig vekst i bevilgningsrammen for 2018, og at denne deretter flater ut. Vi har planmessig bygd ned «reservene» (avsetninger av ubrukte bevilgninger) de siste årene. Nivået på ubrukte bevilgninger ikke lenger for høyt, og fokus i økonomistyringen bør rettes mot å ha en god balanse mellom inntekter og kostnader, stabilisere nivået på avsetningene og arbeide for å utnytte handlingsrommet innenfor eksisterende rammer bedre. Styret ved NTNU har vedtatt en ny rammefordelingsmodell (RFM) som tas i bruk fra RFM er et redskap for å fordele NTNUs bevilgning fra Kunnskapsdepartementet til fakultetene, vitenskapsmuseet og fellesadministrasjonen. Innføringen av ny RFM innebærer at det gjennomføres betydelig forenklinger og effektiviseringer i NTNUs budsjettmodell og økonomistyring, bl.a. gjennom at finansieringen av internhusleie fases inn i basisbevilgningen, SO-midlene rendyrkes til å finansiere tidsavgrensede prosjekter og ved å redusere omfanget av internfakturering. Innføringen av RFM gjøres slik at historiske tilpasninger i fakultetenes basisbevilgning blir videreført. Vi estimerer en realøkning i NTNUs bevilgningsramme i 2018 på 51 mill. kroner, i første rekke som følge av vekst i utdanningsproduksjonen. Vi forventer at avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet videreføres på samme nivå som i 2017 (0,7%). Samlet sett er det vekst i rammen til fakultetene og dermed rom for vekst i primærvirksomheten. Nivået på SO-rammen sikrer en strategisk innretning med mulighet for å støtte opp om hovedprioriteringene. Fordelingen innebærer også en fortsatt tydelig føring om effektivisering av det administrative støtteapparatet. 3 av 18

49 2. Bevilgning, krav og forventninger fra KD Regjeringen har som ambisjon å løfte kvaliteten på høyere utdanning og forskning, og har de senere årene lansert en rekke reformer. Tidligere i regjeringsperioden har vi fått stortingsmeldingene Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. I januar 2017 kom også stortingsmeldingen Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Styringssystemet Det ble innført ny målstruktur for sektoren fra KD har definert 4 langsiktige sektormål. Styringsparametere ble revidert fra Parameterne gir ikke et dekkende bilde av resultatutviklingen i sektoren, men angir områder der departementet vil være særlig opptatt av resultatforbedringer i sektoren. Tabellen viser sektormålene med tilhørende styringsparametere. Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Sektormål 3: God tilgang til utdanning Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forsknings-system 1. Andelen bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) 2. Andelen masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) 3. Andelen ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år (DBH) 4. Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter (Studiebarometeret) 5. Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (Studiebarometeret) 6. Antall publikasjonspoeng per faglig årsverk (DBH) 7. Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (Forskingsrådet/NIFU) 8. Andelen utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalt antall studenter (DBH) 9. Andelen masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (NIFU/Kandidatundersøkelsen) 10. Bidragsinntekter fra Forskingsrådet per faglig årsverk (DBH) 11. Andre bidrags- og oppdragsinntekter utenom EU og Forskingsrådet per faglig årsverk (DBH) 12. Antall forretningsideer per faglig årsverk (DBH) 13. Andelen forskingsinnsats i MNT-fag (NIFU/FoU-statistikken) 14. Kandidatmåltall på helse- og lærerutdanningene 15. Antall studiepoeng per faglig årsverk (DBH) 16. Andelen kvinner i dosent- og professorstillinger (DBH) 17. Andelen midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger (DBH) 18. Andelen av samlingene og objektene ved universitetsmuseet som er tilstrekkelig sikret og bevart (DBH) I forlengelsen av strukturreformen har KD satt i verk utprøving av utviklingsavtaler som et virkemiddel for å heve kvaliteten i utdanning og forskning. Utviklingsavtalene skal videre bidra til at institusjonene styrker og rendyrker profilene sine, slik at det på lenger sikt blir en bedre arbeidsdeling i sektoren. 4 av 18

50 NTNU var pilot i 2016 og styret behandlet avtalen i S-sak 63/16. Utviklingsavtalen er innarbeidet i tildelingsbrevet for 2017 og har en varighet på 3 år. Prøveordningen skal legge grunnlaget for at utviklingsavtaler kan bli en fast del av styringsdialogen for alle de statlige institusjonene. Fellesnevner for de 5 Lang sikt (5-10 år) Mellomlang sikt (3-5 år) Kort sikt (1-3 år) Nøkkeltall for oppfølging, kort og lang sikt Kunnskapsdep. Sektormål Langtidsplan Fokusområder (F.eks MNT-fag, lærerutdanning eller midlertidige ansettelser) Tildelingsbrev m/utviklingsavtale Etatsstyringsbrev/-møte Styringsparametere NTNU målene i NTNUs utviklingsavtale er at de alle er viktige for å realisere gevinstene av fusjonen, og de innebærer aktiviteter som er vesentlige i arbeidet med faglig integrasjon. For øvrig er det mål som bidrar til å tydeliggjøre NTNUs profil og posisjon i sektoren, og som det vil kreve mye arbeid av organisasjonen over flere år for å nå. Utviklingsavtalen innebærer ekstra støtte og påtrykk fra departementet for å realisere målene. Figuren til høyre viser oppbyggingen av styringssystemet og hvordan føringene fra KD er operasjonalisert internt ved NTNU. Strategier Politikker og handlingsplaner Årsplan m/hovedprioriteringer, virksomhetsmål og budsjettrammer Indikatorer NTNU ønsker å kjøre en prosess for å utvikle egne indikatorer som supplement til KDs parametere. En slik prosess bør gjøres i sammenheng med forestående strategiarbeid. I påvente av dette arbeidet legges det i 2018 opp til å benytte KDs styringsparametere for intern oppfølging. Tilbakemelding fra KD på status og resultater per 2016 På bakgrunn av Årsrapporten for 2016 (styresak S-sak 11/17), tilstandsrapporten for sektoren og resultatrapporteringen til DBH har KD gjort en vurdering av NTNU. I og med at det ikke er eget etatsstyringsmøte i 2017 har i år vi mottatt tilbakemeldingen i skriftlig form, og den finnes vedlagt denne saken. Neste ordinære etatsstyringsmøte blir i mai Rektor vurderer årets tilbakemelding som positiv. NTNU får skryt for godt arbeid og KD vurderer at vi gjennomgående er «på rett kurs». KD er tydelig på at de har høye svært forventninger til oss, og at det ventes ytterligere forbedring i resultatene fremover og at effektene av fusjonen etter hvert må bli tydeligere på resultatsiden. KD peker særlig på NTNUs utfordringer innen utdanningsområdet. Dette gjelder særlig gjennomstrømming i studiene, men også ubalanse mellom inn- og utreisende studenter, og at vi ikke oppfyller alle kandidatmåltallene. KD har forventninger til NTNUs arbeid med gjennomgang og samordning av studieporteføljen. I kvalitetsmeldingen (Meld. St. 16 ( ) er det formulert en rekke tiltak og forventninger til institusjonene for å bidra til kvalitet i høyere utdanning. KD vil følge opp tiltakene, men er opptatt av at kvalitet i første rekke skapes lokalt. KD er tilfredse med NTNUs arbeid med studiekvalitet, men KD forventer allikevel at styret og ledelsen ved NTNU følger opp meldingen for å skape en enda sterkere kultur for å øke kvaliteten i utdanningene. Finansieringssystemet rammebevilgning fra KD Fra 2017 ble også finansieringssystemet for UH-sektoren endret. Finansieringssystemet fordeler budsjettmidler mellom institusjoner ikke mellom virksomhetsområder, fag eller interne organisatoriske enheter. Institusjonene i UH-sektoren er nettobudsjetterte virksomheter som selv har fullmakt til å disponere midlene som tildeles fra Kunnskapsdepartementet. Selv om rammen fra KD 5 av 18

51 er delt i en basis- og en resultatbasert del, tildeles den som et samlet beløp som styret ved NTNU selv har fullmakt til å disponere til ulike formål. Denne samlede rammen skal finansiere NTNUs totale virksomheten innenfor kjerneområdene utdanning, forskning, formidling og nyskaping, og tilhørende felles infrastruktur, fellesarealer og fellesadministrasjon. Dette innebærer at styret gis et betydelig strategisk handlingsrom, og styret har både fullmakt til og ansvar for å forestå den videre fordelingen av rammebevilgningen internt på NTNU. For planleggingsformål har vi estimert en rammebevilgning fra KD på ca. 6,2 mrd.kr for Nærmere beskrivelse av beregningen fremgår av kapittel 5. ABE-reformen Regjeringen igangsatte en egen avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) fra Regjeringen har ikke definert begrepene «avbyråkratisering og effektivisering» nærmere. For at denne reformen ikke skal føre til dårligere kvalitet i statlig tjenesteproduksjon, forventes det at virksomhetene arbeider systematisk med å utnytte tildelte ressurser bedre og øke produktiviteten. Digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester (digitalt førstevalg) er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, sammen med f.eks. omorganisering, prosessforbedring og annen bruk av teknologi. Reformen innebærer et rammekutt i bevilgningen for alle statlige virksomheter. I etatsstyringsmøtet 25. mai 2016 bekreftet KD at vi må forberede oss på at dette trekket har kommet for å bli. Det er ingen signaler om at trekket ikke vil bli videreført i årene fremover. For NTNU har ABE-kuttet ligget rundt 40 mill. kr årlig, dvs. at det inkludert 2018 forventes å akkumulere seg opp til cirka 160 mill.kr. I vår sammenheng har vi (i første omgang) valgt å rette fokus mot mulige forenklinger, standardisering og effektivisering i den administrative virksomheten på alle nivå. Fusjonen gav oss en anledning og ekstra moment til å gjøre omfattende grep. Styret vedtok i sak 49/16 en «planleggingsramme for administrative effektiviseringstiltak for 2017 på minimum 5 %, og 10% med samlet effekt for perioden ». Styrets effektiviseringskrav ble beregnet til cirka 110 mill.kr. I årsrapporten skal NTNU gjøre rede for iverksatte og planlagte effektiviseringstiltak, samt hvordan effektiviseringsgevinstene av tiltakene hentes ut, slik at de kan omdisponeres til prioriterte områder. 3. Strategisk forankring, status og utfordringer Årsplan 2018 er en kortsiktig operasjonalisering av NTNUs strategi «Kunnskap for en bedre verden» og Fusjonsplattformen. Det planlegges en prosess med strategiarbeid denne høsten (ref egen styresak). Dersom det fremkommer momenter i arbeidet med revidert strategi som bør implementeres allerede i 2018 er det fortsatt rom for å gjøre tilpasninger i årsplanen for 2018 frem mot vedtak i desember. Det er imidlertid vår vurdering at endringer i strategien gjerne krever noe tid å operasjonalisere. Vi legger derfor til grunn at hovedtyngden av arbeidet med implementering av ny strategi vil skje gjennom planarbeidet for 2019 som starter i mars/april En organisasjon som vår krever enn viss kontinuitet i arbeidet med å realisere strategiene, og vi har mye pågående utviklingsarbeid i 2017 som må fortsette inn i Som konsekvens av fusjonen har vi i 2016 og 2017 arbeidet mye med organisering, både av faglig og administrativ virksomhet og en rekke tiltak for å hente ut gevinstene av fusjonen. Mange av fakultetene trekker frem arbeid med å etablere en felles kultur, gjennomføre faglig integrasjon og å få ny organisasjon til å fungere godt som hovedutfordringer i tiden som kommer. Dette arbeide må fortsette for fullt også i av 18

52 I forbindelsen med Årsrapporten for 2016 til KD gjorde vi en grundig gjennomgang av virksomheten (S-11/17, mars). NTNU har gode resultater og høy måloppnåelse over tid. Det er allikevel en del utfordringer som må følges opp i prioriteringene for Studentene i flere av NTNUs studieprogrammer har fortsatt for lav gjennomføringsgrad på normert tid og for høyt frafall. Det er betydelig oppmerksomhet på videreutvikling, koordinering og effektivisering av studieporteføljen. Dette inkluderer arbeid med faglig integrasjon og innføring av fellesemner/områdeemner. Vi ønsker mer innovativ og digital utdanning. På forskningsområdet har vi fortsatt behov for tiltak for å øke kvaliteten i bredden, og retter spesiell oppmerksomhet mot fagmiljøer med svak forskningstradisjon. Vi arbeider systematisk for å få flere miljøer i internasjonal toppklasse gjennom eksempelvis nye ansettelser på innstegsvilkår gjennom programmet Onsager Fellows og oppstart av ny pulje innenfor Stjerneprogrammet. På sikt forventes tiltakene å gi økt tilslag på EU-finansiering og de skarpeste konkurransearenaene (eks. ERC og Fripro). Vi ønsker større internasjonal mobilitet, både for studenter og ansatte. Innen nyskapingsfeltet arbeides systematisk med gjennomgang og styrking av innovasjonsaktivitetene rettet mot studenter. Tilsvarende arbeides med å styrke organiseringen og videreutvikle nyskapings-aktivitetene ved fakultetene. For øvrig er det avgjørende at det teknisk-administrative støtteapparatet og verktøyene i større grad støtter opp under kjernevirksomhetens og ledernes behov. 4. Hovedprioriteringer for 2018 Det er viktig å ha et gjennomgående planverk, en «rød tråd», i en så stor organisasjon som NTNU. Årsplaner skal utarbeides ved alle enheter, med utgangspunkt i vedtak fra NTNUs styre. Styret vedtar årlig et fåtall felles hovedprioriteringer som skal innarbeides i form av tiltak og ressurser på alle nivå i organisasjonen. Årsplanene skal rette oppmerksomhet mot det som skal endres. NTNU driver rammestyring og overlater i stor grad til lederne og deres enheter å definere hvordan man best når målene, fremfor å detaljstyre aktiviteter og budsjetter. I tillegg til hovedprioriteringene vil det til enhver tid eksistere lokale og sentrale satsinger. Det er derfor viktig at det også blir laget planer for denne delen av virksomheten. Figuren illustrerer sammenhengen i årsplanene. Styret vedtok i styresak S-49/16 (august i fjor) tre likeordnede hovedprioriteringer for perioden Oversikten under viser hovedprioriteringene med tilhørende virksomhetsmål. Virksomhetsmålene er i utgangspunktet ettårige og oppdateres i den årlige planprosessen. De fem virksomhetsmålene merket med blå, kursiv skrift inngår i utviklingsavtalen med KD og har varighet ut Ett NTNU 1. Vi skal implementere ny organisering som fremmer kvalitet og skaper faglig synergi. 2. Vi skal heve kvaliteten i studieporteføljen gjennom samordning og effektivisering. 3. Vi skal forbedre, standardisere og digitalisere utvalgte arbeidsprosesser. Nasjonal premissleverandør Årsplaner på ulike nivå NTNU (Styret) Fakultetene/ Fellesadm. Instituttene Bidrag til hovedprioriteringer Bidrag til hovedprioriteringer Hovedprioriteringer Lokale prioriteringer Lokale prioriteringer Lokale prioriteringer 7 av 18

53 4. Vi skal øke vår relevans og videreutvikle vårt samarbeid med arbeidslivet gjennom å implementere politikkene for samarbeid med arbeidslivet og for etter- og videreutdanning. 5. Vi skal styrke profesjonsutdanningenes forskningsgrunnlag og relevans. 6. Vi skal synliggjøre og øke nyskapingsaktiviteten med utspring fra klynger og sentre. 7. Vi skal planlegge en fremtidsrettet, samlet campus som kan bli modell for fremtidige offentlige utbygginger i Norge. 8. Vi skal skape fleksible læringsarealer på alle campus som er tilpasset nye læringsformer. Sterke, internasjonalt orienterte fagmiljøer 9. Vi skal bli en mer aktiv internasjonal aktør gjennom å implementere Internasjonal handlingsplan i hele organisasjonen. 10. Vi skal videreutvikle og styrke forskningskulturen gjennom å implementere Publiseringspolitikken i hele organisasjonen. 11. Vi skal heve kvaliteten i forskningen og utvikle flere fagmiljøer på høyt internasjonalt nivå. 12. Vi skal styrke den pedagogiske kompetansen og utvikle et system for pedagogisk merittering. De tre hovedprioriteringene støtter alle opp om fusjonsplattformen, er viktige for å realisere gevinstene av fusjonen, og de innebærer aktiviteter som er vesentlige i arbeidet med faglig integrasjon. De forventes å bidra til å heve kvaliteten og gi bedre resultater. De er på områder hvor vi har behov for endring og hvor de fleste enheter planlegger å legge betydelig innsats i utviklingstiltak. For øvrig er det mål som bidrar til å tydeliggjøre NTNUs profil og posisjon i sektoren. Vi har vektlagt å gi prioriteringene titler som er enkle, men som samtidig indikerer retning/målet. Det er ingen signaler som indikerer at vi bør endre disse hovedprioriteringene, men vi foreslår at virksomhetsmålene (med unntak av de som inngår i utviklingsavtalen) oppdateres. Dette vil skje som en del av organisasjonens planarbeidet i løpet av høsten, og ses i sammenheng med både fordeling av ledige midler i SO-ramma og strategiarbeidet for øvrig. 4.1 Ett NTNU Denne hovedprioriteringen handler primært om integrasjon av de fire fusjonerte enhetene, hvordan vi utvikler oss som institusjon til beste for alle partnerne og legger til rette for å høste gevinster av fusjonen. NTNU har vært opptatt av å gjennomføre en fusjonsprosess som er kunnskapsbasert og med god medvirkning fra studenter og ansatte. Ved inngangen til 2017 vedtok styret ny administrativ og faglig organisering. Hovedprioriteringen «Ett NTNU» vil favne et bredt spekter av aktiviteter, eksempelvis utvikling av en felles NTNU-identitet, faglig integrasjon, strategisk arbeid med studieporteføljen, arbeidsmiljøtiltak, forbedring av administrative støtteprosesser og tiltak for effektivisering av driften ble brukt til å iverksette ny organisasjon, legge til rette for samarbeid på tvers og skape synergier. For 2018 må dette arbeidet fortsatte, og samtidig blir arbeidet med å operasjonalisere og implementere en ny strategisk plattform en hovedaktivitet. Følgende virksomhetsmål fra 2017 er en del av utviklingsavtalen med KD og ligger fast for 2018: Vi skal heve kvaliteten i studieporteføljen gjennom samordning og effektivisering. Følgende virksomhetsmål fra 2017 vurderes videreført, oppdatert eller tatt ut for 2018: Vi skal implementere ny organisering som fremmer kvalitet og skaper faglig synergi. Vi skal forbedre, standardisere og digitalisere utvalgte arbeidsprosesser. I tillegg kan detaljplanleggingen utover høsten resultere i forslag om nye virksomhetsmål for Nasjonal premissleverandør 8 av 18

54 Hovedprioriteringen favner NTNUs nasjonale og regionale samfunnsoppdrag. Vi ønsker å være Norges mest attraktive universitet, og en foretrukken samarbeidspartner og arbeidsgiver. Som nasjonal kunnskapsleverandør skal vi utdanne kandidater med høy og relevant kompetanse. Vår profil som profesjonsuniversitet er styrket gjennom fusjonen. Vi skal styrke forskningsgrunnlaget for profesjonsutdanningene og videreutvikle praksisdelen med tanke på kvalitet og relevans. Vår strategi innebærer en satsing på innovasjon og nyskaping i hele den faglige bredden og på alle nivåer i organisasjonen. Vi ønsker å være en drivkraft for entreprenørskap og nyskaping og vil styrke satsingen på forskningsbasert innovasjon gjennom samarbeid mellom klynger og sentre (SFI/FME/NCE). For å realisere våre ambisjoner kreves det et tett og systematisk samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Det er utarbeidet en egen politikk for dette arbeidet, og i 2018 har implementering og gjennomføring av politikken høy prioritet. Vi skal i de tre byene bygge campus som skal støtte opp under den omstillingen som Norge står overfor, og som skal bidra til å realisere visjonen «Kunnskap for en bedre verden». Våre universitetscampus skal fremstå som attraktive og levende, hvor de fysiske omgivelsene og infrastrukturen stimulerer og inspirerer til læring, forskning, formidling og nyskaping på høyt nivå. Følgende virksomhetsmål fra 2017 er en del av utviklingsavtalen med KD og ligger fast for 2018: Vi skal synliggjøre og øke nyskapingsaktiviteten med utspring fra klynger og sentre. Vi skal planlegge en fremtidsrettet, samlet campus som kan bli modell for fremtidige offentlige utbygginger i Norge. Følgende virksomhetsmål fra 2017 vurderes videreført, oppdatert eller tatt ut for 2018: Vi skal øke vår relevans og videreutvikle vårt samarbeid med arbeidslivet gjennom å implementere politikkene for samarbeid med arbeidslivet og for etter- og videreutdanning. Vi skal styrke profesjonsutdanningenes forskningsgrunnlag og relevans. Vi skal skape fleksible læringsarealer på alle campus som er tilpasset nye læringsformer. I tillegg kan detaljplanleggingen utover høsten resultere i forslag om nye virksomhetsmål for Sterke, internasjonalt orienterte fagmiljøer Denne hovedprioriteringen bygger opp under visjonen om å bli et internasjonalt fremragende universitet som leverer «kunnskap for en bedre verden». NTNU skal være et internasjonalt orientert universitet som har høy kvalitet i all forskning og kunstnerisk virksomhet. Vi ønsker å ha flere fagmiljøer som hevder seg verdenstoppen og forskning som setter tydelige spor etter seg. Vår utdanning skal holde høy faglig og pedagogisk kvalitet, og vi har satt i verk flere tiltak for å styrke undervisningskvaliteten gjennom satsingen NTNU Toppundervisning, eksempelvis utvikling av et pedagogisk meritteringssystem. Samarbeid med institusjoner i andre land er et virkemiddel for å heve kvaliteten i vår egen virksomhet. Internasjonalisering må være en integrert del av aktiviteten ved alle NTNUs fagmiljøer i studieprogrammer, i forskningsaktivitet og i nyskapingsinitiativ. Våre fagmiljøer skal samarbeide med fremragende fagmiljøer over hele verden og rekruttere studenter og ansatte derfra. Samarbeid innen det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonsområdet er en hovedprioritet for NTNUs internasjonale samarbeid. Formidling og kommunikasjon skal styrke NTNUs synlighet og omdømme ute i verden. Følgende virksomhetsmål fra 2017 er en del av utviklingsavtalen med KD og ligger fast for 2018: Vår forskning og kunstneriske virksomhet skal holde høyt internasjonalt nivå og vi skal skape flere verdensledende fagmiljøer Vi skal styrke den pedagogiske kompetansen og utvikle et system for pedagogisk merittering. 9 av 18

55 Følgende virksomhetsmål fra 2017 vurderes videreført, oppdatert eller tatt ut for 2018: Vi skal bli en mer aktiv internasjonal aktør gjennom å implementere Internasjonal handlingsplan i hele organisasjonen. Vi skal videreutvikle og styrke forskningskulturen gjennom å implementere Publiseringspolitikken i hele organisasjonen. I tillegg kan detaljplanleggingen utover høsten resultere i forslag om nye virksomhetsmål for Estimert bevilgning fra Kunnskapsdepartementet i langtidsperioden NTNU vektlegger langsiktig styring av økonomien, og før vi fordeler årets rammebevilgning gjør vi vurderinger av framtidsutsiktene både når det gjelder inntekt fra KD, kostnadsutvikling og nivået på ubrukte bevilgninger, samt utviklingen i totale inntekter og styringen av totaløkonomien. I denne saken er det foreløpig kun estimert rammebevilgning fra KD, mens de øvrige vurderingene blir gjennomført i løpet av høsten og vil inngå i det endelige årsplanforslaget som legges frem for styret i desember. Kort om totaløkonomien Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ventes å utgjøre rundt 2 mrd. kr i 2018, eller rundt 25% av totale inntekter. BOA og andre inntekter som NTNU mottar inngår ikke i rammefordelingen, men tilfaller i all hovedsak fakultetene der aktiviteten finner sted. Det ligger mye strategisk handlingsrom i god styring av BOA-porteføljen, og vi ser et stadig større behov for å se bevilgningsøkonomien og BOA-økonomien i sammenheng for å kunne utøve god økonomistyring. Eksempelvis vil nivået på dekning av indirekte kostnader og egenfinansiering inn i BOA-prosjektene ha stor betydning for handlingsrommet og avsetningsnivået i bevilgningsøkonomien. Nivået på ubrukte bevilgninger var ved utgangen av 2016 cirka 7% av bevilgning, og NTNU budsjetterer i 2017 å bygge ned avsetningene med ytterligere 162 mill. Prognosen pr. 1. tertial tilsier at ubrukte bevilgninger ved utgangen av 2017 vil utgjøre cirka 4,4% av bevilgningen fra KD, og dette vurderes som et rimelig nivå i forhold til å sikre NTNU nødvendig handlefrihet og robust økonomistyring. Bevilgning fra Kunnskapsdepartementet Finansieringssystemet for UH-sektoren ble endret i 2016 og fases inn over tre år med budsjetteffekt fra Rammebevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (ofte kalt grunnbevilgningen) består av en langsiktig, strategisk basisbevilgning og resultatavhengige bevilgninger innenfor utdanning og forskning. I KDs finansieringssystem er basiskomponenten en videreføring av bevilgninger som har blitt tilført gjennom hele institusjonens levetid. Basiskomponenten skal sikre stabilitet og langsiktighet. De resultatbaserte bevilgningene fungerer som insentiver som skal stimulere institusjonene til å forbedre resultatene sine, og indikatorene innebærer en resultatbasert finansiering av sektoren framfor aktivitets- eller innsatsstyring. Uttellingen fra de resultatbaserte bevilgningene er avhengig av hvilke resultater institusjonene oppnår i forhold til de åtte resultatindikatorene som er fastsatt for sektoren. I tillegg til basis- og resultatbevilgning kommer direkte øremerkede bevilgninger til bestemte aktiviteter eller formål. 10 av 18

56 Beregning av inntekt fra KD er basert på hvordan vi tror vi utvikler oss målt ved indikatorene i KDs finansieringsmodell. Det er utarbeidet tre forskjellige bevilgningsscenarier; realistisk, optimistisk og pessimistisk. Figuren til høyre viser de tre scenariene. Alle tall er i 2017-kroner. For budsjettåret 2018 kjenner vi resultatene på indikatorene som inngår i modellen, så forskjellene mellom scenariene er først og fremst knyttet til størrelsen på ABE-kuttet og hvor mange nye studieplasser vi får. Det realistiske scenariet er bygget på prediksjoner for hver resultatindikator ut fra historiske trender og annen underliggende informasjon (både på NTNU- og sektornivå), samt at ABE-kuttet videreføres på samme nivå som i 2017 (0,7%). Det pessimistiske scenariet bygger på samme produksjonsresultater, men vi har lagt inn et ABE-kutt på 1% mot 0,7% i de andre scenariene. I det optimistiske scenariet har vi lagt til grunn at NTNU blir tildelt en del nye studieplasser og rekrutteringsstillinger, samt at vi evner å redusere frafall og øke gjennomstrømming i studiene. Det optimistiske scenariet kan dermed til en viss grad sies å speile NTNUs ambisjonsnivå. For 2018 er det estimert en rammebevilgning på kr , noe som innebærer en økning fra 2017 på 0,8%. For planleggingsformål anbefales det at det i langtidsperioden legges til grunn at NTNU vil ha en tilnærmet flat utvikling i rammebevilgningen fra KD. I det realistiske scenariet ligger det til grunn en forsiktig, positiv resultatutvikling. ABE-kuttet ventes imidlertid å spise opp denne veksten. De estimerte langtidsutsiktene er ikke vesentlig endret fra tidligere vurderinger. NTNU har over en lengre periode hatt god vekst i rammebevilgningen og en utflating har vært ventet. Dette innebærer at handlingsrommet vårt i det vesentlige ligger i tydeligere prioriteringer innenfor eksisterende rammer, noe som igjen krever god planlegging og virksomhetsledelse på alle nivå i organisasjonen. 6. Fordelingspolitikk Utvikling av ny rammefordelingsmodell har vært en viktig oppgave som følge av fusjonen, og styret vedtok ny modell i januar 2017 (S-sak 2/17). Våren 2017 har vært brukt til å klargjøre modellen for iverksetting fra 2018, herunder utvikling av viderefordelingsmodeller ved fakultetene. RFM er et redskap for å fordele NTNUs rammebevilgning fra Kunnskapsdepartementet til fakultetene, vitenskapsmuseet og fellesadministrasjonen på en enkel og transparent måte som del av den årlige budsjettprosessen. RFM underbygger NTNUs profil og gir muligheter for tydelig strategisk styring og langsiktig planlegging på ulike nivå. 11 av 18

57 Figuren viser begreper og sammenhenger mellom KDs finansieringssystem og RFM. Basiskomponenten skal gi langsiktig, stabil finansiering. Den vil på NTNU-nivå utgjøre 59 % av rammebevilgningen. Dette tilsvarer nivået på basisbevilgningen i budsjett for 2017 med fusjonspartnernes tidligere fordelings-modeller. Resultatkomponenten skal belønne fakultetene for god måloppnåelse i henhold til fastsatt insentivstruktur. Den premierer de samme 8 indikatorene som KD benytter til fordeling av midler i sektoren, men med nedskalerte satser for å få en akseptabel balanse mellom den langsiktige basiskomponenten og resultatkomponenten i modellen. RFM benytter de samme prinsippene for åpen og lukket ramme for de ulike indikatorene som KD benytter i finansieringssystemet for sektoren. Resultatkomponenten vil ved startpunktet for modellen utgjøre 27% av rammebevilgningen. Modellens resultatkomponent gis full budsjetteffekt fra og med innføringsåret Den strategiske komponenten (SO) skal finansiere/delfinansiere store strategiske satsinger, omstillingsaktiviteter eller andre fellestiltak på NTNU-nivå. Prosjektene som SO-komponenten skal finansiere, vedtas av styret etter innstilling fra rektor som en del av den årlige budsjettprosessen. Nivået som NTNU har opparbeidet på rammen for strategi og omstilling har vært en viktig suksessfaktor for NTNUs faglige og strategiske utvikling sammenlignet med andre institusjoner i sektoren. Dette gjelder særlig innenfor forskning, men slike satsinger spiller en økende rolle også for å modernisere undervisning og styrke kvaliteten innenfor utdanningsområdet. Både fusjonen og størrelsen på nye NTNU i seg selv, tilsier at det er viktig at organisasjonen også framover prioriterer faglig og administrativ fornyelse og videreutvikling. SO-komponenten kan finansiere tidsavgrensede strategiske prosjekter innen forskning, kunstnerisk virksomhet, utdanning, nyskaping, formidling og infrastruktur inkludert vitenskapelig utstyr. SOkomponenten kan også finansiere omstillingsprosjekter i form av systemutvikling, digitalisering og effektivisering og annen nødvendig omstilling av NTNUs virksomhet, administrative systemer og prosesser. Slike omstillingsprosjekter vil kunne ha både faglige og administrative elementer, eksempelvis utvikling av nye undervisnings- og vurderingsformer, nye læringsmiljø mv. Som hovedregel bør enhetene bidra med finansiering av prosjektene med midler enhetene selv setter av til strategi- og omstillingstiltak av egen ramme. Slik samfinansiering sikrer sammenheng mellom enhetenes strategiske satsinger og bruk av SO-komponenten. Ordningen med samfinansiering skal gi rom for nødvendig fleksibilitet og individuell vurdering av prosjektene og av enhetenes økonomiske handlingsrom. Prosjektene som finansieres over SO-komponenten skal ha tydelige mål og resultatkrav som kan evalueres underveis og/eller ved prosjektets avslutning. Som en konsekvens av denne redefineringen av SO-ramma flyttes enkelte eksisterende prosjekters finansiering fra SOramma til ramme drift fra Dette gjelder aktiviteter av varig karakter som til nå har fått bevilgning via SO-ramma. 12 av 18