Årsmelding 2014 KEKK 1 Sykehjemsetaten Oslo Kommune

Transkript

1 Årsmelding 2014 KEKK 1 Sykehjemsetaten Oslo Kommune 1

2 Innholdsfortegnelse Forankring Deltagere i komiteen Gruppens sammensetning og behov for nye medlemmer Arbeidsform og komitemøter Survey Mottaksskjema Saker Brosjyre Seminar/ Aktivitet: Økonomi: Hovedutfordringer og målsettinger for

3 Sykehjemsetaten har to klinisk etikk komiteer i kommunehelsetjenesten (KEKK) som skal behandle saker fra alle sykehjemmene i Oslo. KEKK 1 startet som et prosjekt i 2007 og gikk over fra prosjekt til drift i september Forankring KEKK 1 og 2 er forankret sentralt i Sykehjemsetaten. KEKK 1 rapporterer til områdedirektøren i område 2 som igjen rapporterer til etatsdirektør. Utvelgelse av KEKK medlemmer gjøres ved at leder og sekretær eller annet medlem av komiteen intervjuer og innstiller. Innstillingen sendes områdedirektør for godkjennelse. Det settes av midler til å dekke utgifter til arbeidet i KEKK sentralt i Sykehjemsetaten (tilsvarende årets beløp). KEKK skal synliggjøres ytterligere både internt i etaten og i samfunnsdebatten. KEKK har drøftet noen saker fra avisdebatter, og forberedt et avisinnlegg. Innlegget ble ikke sendt. Det vil bli jobbet videre med rutiner for KEKK s ansvar og rolle i samfunnsdebatter i Deltagere i komiteen Utviklingssenter for sykehjem Axel Marco Meo Christina L. Johannesen Anne J.Kittelsen Tåsenhjemmet Andrea Cuellar Yvonne Prest Andersen Kirkens Bymisjon Olga Tvedt Rådgiver og prest Sekretær i KEKK1 fram til august 2014 Sykehjemsetaten Administrasjonen Mette Thilesen Mona Dreyer Lege Sluttet i komiteen mai 2014 sykepleier/ christina.johannessen@sye.oslo.kommune.no fagutviklingssykepleier Leder KEKK1, anne.kittelsen@sye.oslo.kommune.no sykepleier/ fagutviklingskonsulen i FoU avd Avdelingssykepleier Sluttet i komiteen februar 2014 Avdelingssykepleier Sofienbergsenteret Spesialkonsulent kvalitet yvonne.andersen@sye.oslo.kommune.no olga.tvedt@bymisjon.no mette.thilesen@bymisjon.no mona.dreyer@sye.oslo.kommune.no 3

4 Senter for medisinsk etikk Langerud sykehjem Akerselva sykehjem Stovnerskogen sykehjem Anne B. Sørli Elisabeth Gjerberg Kirsti Eidheim Laila Alrek Navida Hussain Områdedirektør Forsker Ergoterapeut Hjelpepleier med Sluttet i komiteen juni 2014 videreutd. I psykiatri Lege Sluttet i komiteen juni Gruppens sammensetning og behov for nye medlemmer Komiteen har i 2014, ikke tatt inn nye medlemmer. Komiteen er ved utgangen av året avhengig av ny lege, men avventer innsetting av ny lege til etter samarbeidsmøte med KEKK 2 i februar Der er et krav om at lege er fast tilknyttet Sykehjemsetaten, enten ansatt på et kommunalt drevet sykehjem eller ansatt på et ikke kommunalt drevet sykehjem. På grunn av store omorganiseringer i Sykehjemsetaten er legefordelingen ikke helt avklart. Det er ønske om at deltagerne i KEKK må kunne delta i minimum 3 år. Dette må være avklart før deltakerne tiltrer komiteen, for å ivareta kontinuiteten i komiteen. Komiteen har i løpet av året diskutert om det vil være hensiktsmessig med brukerrepresentant i komiteen og rettet i den anledning en henvendelse til sentralt eldreråd i Oslo. Leder av KEKK1 deltok på et møte i Sentralt eldreråd, og presenterte KEKK. Sentralt eldreråd ønsket å delta, men antok at de skulle ha møtehonorar. Siden KEKK har så lite budsjett drøftet vi hvorvidt det var riktig å bruke penger på møtehonorar. Representant fra sentralt eldreråd kom senere med informasjon om at de kunne delta uten honorar. Komiteen drøftet saken med KEKK 2 og innad i egen komite, hvor en så på hvordan eksternt medlem skulle involveres og informeres om de ulike oppgaver og spesielt i konkrete pasientsaker. Komiteen konkluderte til slutt med at det ikke ville være hensiktsmessig med ekstern brukerrepresentant inn i KEKK, men heller oppfordre brukere til å delta i drøftingen av konkrete saker. 4. Arbeidsform og komitemøter De årene KEKK 1 har eksistert har det vært fokus på å markedsføre komiteen og gi informasjon til alle sykehjem i Oslo. Komiteen opplever fortsatt at det er få henvendelser med saker, men det er stor deltagelse og godtt engasjement på våre seminar. Det er trykket opp, og fordelt, brosjyre om KEKK s arbeid til alle sykehjem i Oslo dette året. Komiteen har diskutert mulige forklaringer på at det er få 4

5 henvendelser. Mulige årsaker kan være at sykehjemmene ikke kjenner til oss og det arbeidet komiteen gjør, eller at det ikke er aktuelle saker på sykehjemmene, noe komiteen i liten grad tror er riktig. En annen årsak kan være at pasienter og pårørende ikke kjenner til oss, og kanskje det ville være de som i størst mulig grad skal eller vil henvende seg til KEKK. Intensjonen til komiteen er at både ansatte, pårørende og pasienter kan henvende seg. (se brosjyre, vedlegg 2) Komiteen setter opp en halvårsplan med møtedatoer, uavhengig av om det er konkrete saker Komiteen møtes ca. hver måned med unntak av sommer. Det innkalles til ekstra møte dersom det kommer henvendelser/saker som ikke kan vente til første planlagte møte. Det settes av 2,5 time pr. møte, og det skrives alltid referat. Møtested varierer fra gang til gang, vi går på omgang til virksomhetene til de ulike deltakerne i komiteen. Det siste halve året har møtene våre vært sentralt i Oslo, gjerne i Sykehjemsetatens administrasjon. Komiteen er for stor til at alle kan delta på møter der pårørende, pasient og personale fra berørte sykehjem deltar. Dog må vi sikre at komiteens flerfaglighet er sikret og at alle sider av saken blir belyst. De gangen vi drøfter konkrete saker med pasient/pårørende, sendes en skriftlig tilbakemelding til den som henvendte seg og til de som deltok i drøftingen. Disse sakene blir presentert så anonymt som mulig. Det brukes ikke navn eller annen ID på pasienten, kun ca. alder, diagnoser og nødvendig info for å kunne behandle saken. Komiteens medlemmer er ilagt taushetsplikt. Når KEKK behandler saker har det så langt ikke vært innhentet samtykke fra pasient utover det at nærmeste pårørende til pasienten har presentert saken. Komiteen har hatt ønske om å delta i samfunnsdebatten med (f. eks.) avisinnlegg, og har i løpet av året sett at KEKKs rolle i forhold til slik debatt er en nødvendig og viktig del av arbeidet. Komiteen vil jobbe videre med hvordan og hva slik samfunnsdebatt skal/kan omfatte. Det har i 2014 vært 9 ordinære komitémøter, et møte med pårørende og personalgruppe hvor vi drøftet en konkret sak og en pasientsak som ble behandlet med telefonkontakt. Vi har totalt behandlet åtte saker i Se oversikt i kapittel 7. Deltagerne i KEKK1 har forberedt og gjennomført et seminar. Tema for seminaret «Behandlingsavklaring», se evaluering i kapittel Survey For å kunne vite mer om årsaken til at KEKK får få henvendelser og hva som gjøres av etikkarbeid rundt på de enkelte sykehjem i Oslo vedtok KEKK1 og KEKK2 å gjennomføre en survey. KEKK1 og KEKK2, i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) utviklet et spørreskjema som høsten 2014 ble sendt til alle Oslosykehjemmene v/institusjonssjef. Representant fra SME vil oppsummere og presentere resultater fra denne surveyen på et felles møte i KEKK 1 og KEKK 2 i februar Vi har mottatt mer enn 38 svar ved utgangen av året, etter 2 3 påminnelser, av 47 mulige svar. (vedlegg 4) 5

6 6. Mottaksskjema Skjemaet benyttes ved mottak av saker. Skjemaets funksjonalitet ble revidert etter siste mottak av sak. Komiteen fant skjema hensiktsmessig med noen presiseringer. (vedlegg 1) 7. Saker Oversikt over saker komiteen har behandlet igjennom året. Saker fra andre enn komitemedlemmer Sak 1. Uenighet mellom pleiere og sykehjemslege angående behandling/ernæring i terminal fase. Det var et klart ønske fra pasienten selv om ikke å motta livsforlengende behandling, noe hovedpårørende og pleiere var enige om. Men legen mente dette var å betrakte som aktiv dødshjelp. Pasienten kunne ikke selv uttrykke seg, på dette tidspunktet, men hadde gitt klart uttrykk for dette tidligere. Konklusjon Det ble tatt telefonkontakt med leder på avdelingen, noe vi fikk tilbakemelding om var bra i denne saken. I første samtale ble det klargjort at pasienten tydelig hadde kommuniserte at hun/han ønsket å avslutte. Å fortsette behandling ville være å forlenge dødsprosessen dvs. plagene, ikke livet. Det ble avtalt at avdelingssykepleier skulle snakke med personalet om å gi noe væske som smertelindring. Pasienten ble etter hvert komatøs og døde neste dag. Ved kontakt etterpå uttrykte avdelingssykepleier at det ble riktig beslutning.. Godt å få støtte av KEKK. 2. Henvendelse fra lege på sykehjem, det var en uenighet omkring HLR minus på en pasient. Pasienten var ca 65 år bodd på institusjon på langtidsplass siden februar Bodd hjemme med samboer frem til februar 2011, ble da innlagt sykehus pga cerebralt insult og har i dag sekvele i form av høyresidig hemiparese. Pasienten ble vurdert av geriater i juni 2014,og ble diagnostisert til å ha multiinfarktdemens. Pasienten hadde en akuttinnleggelse på sykehus i noen dager i overgangen des.13 jan.14, pga fall i seng. Under innleggelsen ble det bekreftet at pasienten hadde pneumoni, ingen skjelettskader påvist, noe Enkelt representanter fra KEKK-1 har ved flere tilfeller støttet og gitt råd pr. telefon eller ved oppmøte. Pasienten kan hverken forventes å samtykke til eller motsette seg behandling. Dermed påhviler det helsepersonellet som skal beslutte HLR minus at dette er medisinsk riktig og er i pasientens interesse. Annet kvalifisert personell og pårørende skal konsulteres og deres syn skal journalføres. Det er ingen tvil om at det uansett er helsepersonellet som står ansvarlig for helsehjelpen som gis og for at prosessene blir så gode og åpne som mulig. I den sitasjonen som er gitt og så lenge pasienten klinisk sett er stabil er det viktig å ivareta verdigheten på en tillitsskapende måte. Om dette innebærer at status HLR minus endres kan KEKK 6

7 respirasjonsproblem som ble behandlet. På sykehuset ble det vurdert HLR minus, noe pårørende informerte om at pårørende og pasient motsatte seg. Dette ble da fra sykehuset side endret til minus respiratorbehandling. Pasienten er nå rullestolavhengig, men klarer å forflytte seg på avdelingen og i huset, kan selv ta seg ned i kafeen eller ut av huset. Pårørende opplyser om at pasienten gir uttrykk for livsglede og på ingen måte har uttrykt ønske om ikke å få HLR. Lege opplever at det ikke er grunnlag for å endre HLR minus med bakgrunn i sykehistorie. ikke ta stilling til. Datter forteller at hun ble oppringt på arbeid for å ta imot informasjon om denne avgjørelsen (HLR minus) noe hun opplevde som lite hensynsfullt og lite egnet for god dialog. Dette kan ha påvirket dialogen og tilliten mellom pårørende og sykehjem. Sykehjemmet ved legen viser også at de er opptatt av en god dialog med pårørende ved at de også løfter denne saken til KEKK. Av tillitsskapende arbeid ligger her også å sørge for at institusjonens medisinske standpunkt oppleves som riktig. Faglige verdier må ikke være enerådende, pasientens preferanser og verdier må trekkes inn, Dersom pasienten ikke kan gi utrykk for sine verdier og ønsker må pårørendes stemme høres, som taler på vegne av pasienten. 1. Gjøre en ny vurdering av pasientens status, og vektlegge de ønsker om å leve og uttrykk for livsgleden datter beskriver. Spesielt fordi pasienten opptrer så ulikt når personalet er der og når pasienten er sammen med pårørende. 2. Søke medisinsk nyvurdering (second opinion), utover den dialogen som allerede er gjort med annen sykehjemslege. 3. Pårørende kan klage saken inn for Fylkeslegen/Helsetilsynet om ikke helsepersonell og pårørende kommer til enighet. Har i ettertid fått melding fra pårørende om at status ble endret. Saker fra medlemmer i komiteen på eget sykehjem 3. Mannlig slagpasient i 50 årene med asiatisk bakgrunn inneliggende på rehab. avd. Noe dysartri og afasi slik at norsk språkbeherskelse er noe fallert. Har kone og tenåringsbarn. Hans kulturelle bakgrunn preger hans forhold til kone og kvinnelige ansatte slik at disse har mindre autoritet. Stor utfordring for ergo- og fysioterapitjenesten å kommunisere med ham. Han fikk forlenget oppholdet 3-4 uker av gangen etter gjeldende SME modellen ble benyttet under drøftelse i komiteen. Medisninskfaglige muligheter, retningslinjer for korttidsavdelinger, samarbeid med bydelen, motivering gjennom å gi håp, realitetsorientere m.m. ble drøftet. Man kom fram til berørte parter som i dette tilfellet tydeliggjorde at saken gjaldt en del av bydelens befolkning, da plassene skal forvaltes etter beste skjønn for hele bydelens befolkning. Verdier og ulike handlingsalternativer kom tydelig fram og de 7

8 regler. Hvor lenge pasienten skal gis rehab.opphold, utløste etisk dilemma: Han insisterte på å få stadig forlengelse av oppholdet samtidig som han kun gikk med på deler av treningsopplegget. Han hadde urealistiske forventninger til hvor frisk han skulle bli og hvor raskt han skulle komme seg. Det er viktig ikke å ta fra håp, men det tverrfaglige teamet mente etter lengre tids opphold at ytterligere forlengelse ikke var rette omsorgsnivå. Han ble tilbudt dagrehabilitering, hjemmefysioterapi evt. hverdagsrehabilitering. Han nektet å gå med på avtale om hjemreise. Det har vært et tilbakevendende dilemma hvor lenge en slagpas. skal få rehab. opphold da det er begrenset hvor langt opphold de kan innvilges og uvisst hvor lenge de kan oppnå bedring. Man står i dilemmaet mellom å motivere gjennom å gi støtte til håp og det å realitetsorientere. Det har vært et ønske å belyse dette fleste av disse var allerede satt i verk, men tydeliggjorde likevel av tjenesten hadde vært på rett vei: tydelig kommunikasjon; være konkret og holde seg til det medisinske, lage rehabiliteringsplan, holde nettverksmøter med saksbehandler hvor man avklarer pasientens forventninger og justerer etter realistiske forhold. Gi god tid til å forberede utreise med planlegging av videre behandlingsopplegg. Saken ble tatt tilbake til ergo- og fysioterapitjenesten og ble drøftet videre ut ifra komiteens innspill. Kollegaene på rehabiliteringsavdelingen opplevde dette som en nyttig prosess: for å belyse caset ut ifra gjeldende rammer og prinsipielle retningslinjer og for å få klarhet i hvordan saken hadde forløpt, tips i forhold til vanskelig kommunikasjon og bli klar over handlingsalternativer Prinsipiell sak/ organisatoriske saker; 4. Hva kan vi informere nære med-beboere/venner i avdelingen om andre beboeres sykdom. Dette er en problemstilling, jfr. taushetsplikten, som har vært snakket om i flere møter, men ikke drøftet med utgangspunkt i drøftingsskjemaet fra SME. Case: Astrid og Bjørg har bodd i samme somatiske langtidsavdeling i ca. 2 år. Begge har moderat demensutvikling. De sitter ved samme bord, og er mye sammen også utenom måltidene. Astrids datter og barnebarn som bor i nærheten er ofte på besøk, og er godt kjent i avdelingen. Bjørg niese kommer fast et par ganger i måneden, og et par nevøer er innom en gang i blant. De tar som oftest Bjørg med i kafeen eller ut når de kommer. Etter hvert blir Bjørg dårlig og sengeliggende. Astrid blir urolig og spør mye etter henne, men personalet sier de har taushetsplikt og kan ikke fortelle hva som skjer med Bjørg. Berørte parter og deres syn Vi kjenner ikke til Bjørg sitt syn på saken. Ingen har fortalt at Astrid spør etter henne. Ingen har spurt om hun ønsker besøk av sin venninne. Astrid blir urolig når venninne blir borte. Psykisk belastende å ikke få ta farvel. Bjørgs familie: Er ikke så kjente i avdelingen og kjenner ikke til sin tantes venninne. Nevøen som blir spurt svarer ut fra dette. Niesen som er oftere på besøk, og er hovedpårørende, hadde sannsynligvis gitt et annet svar. Astrids familie: Astrid datter som er godt kjent i avdelingen får ikke informasjon om at mors venninne er syk og dør. Hadde hun fått dette, kunne noen i familien ha fulgt Astrid i begravelsen. Personalet: er redd for å bryte taushetsplikten. En ansatt synes dette er problematisk, men kommer ingen vei da han tilfeldig spør nevøen. - Det ikke finnes retningslinjer. Verdier Rett til vennskap, rett til å ta farvel, rett til besøk i sitt hjem. Verdighet, verdig død, å ta farvel er en viktig del 8

9 av sorgarbeidet faglig praksis. Lover og retningslinjer Helsepersonelloven: 4. Forsvarlighet. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull helsehjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. 21. Hovedregel om taushetsplikt. Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legemseller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 22.Samtykke til å gi informasjon. Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene gjelder dirkete, eller for andre i den utstrekning den som har karv på taushet samtykker For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet av samtykke av grunner som er nevnt i pasient- og brukerrettighets-loven 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd. Pasient- og brukerettighetsloven Rett til vern mot spredning av opplysninger. Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelse om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den det gjelder. Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker Verdighetsgarantien. Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. - Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål. - Lindrende behandling og verdig død. Handlingsalternativer. Bjørg burde vært spurt om hun ønsker besøk av sin venninne. 9

10 Man kunne eventuelt ha snakke med hovedpårørende til Bjørg, niesen som er der oftest, om Astrid kan komme på besøk. Og deretter ha utvist skjønn om Bjørg orker dette eller er for dårlig Undervisning og refleksjon om aktuelt lovverk. Gjennomgang av prosedyrer v/dødsfall snakke om dette i avdelingene. 5. Hjertestarter i alle sykehjem. Disse har komt som et særtilskudd etter et politisk vedtak i Oslo kommune. Det har vært en del uro blant ansatte om hvordan dette skal forstås. Ikke minst bekymringer for at det vil føre til økte forventninger om behandling fra pårørende. Det er viktig å ha en bevisst holdning med hensyn til bruk av hjertestartere sykehjem, samt å ta med i betraktningen at det er mange ulike avdelinger og dermed også pasienter i flere aldersgrupper. Det vil komme nye retningslinjer fra SYE med hensyn til behandlingsavklaring og HL-redning. 6. Behandlingsavklaring, prosedyrer fra Kvalitetslosen (kvalitetssystem i sykehjemsetaten) 7. Mange pasienter har vært inn og ut flere steder, de flyttes mellom sykehjem, hjem og sykehus i stor grad. Virker uheldig på mange pasienter, personalet i avdelingene opplever at dette er utfordrende og ser mange etiske dilemmaer. Saken er omfattende og bringer oss inn på den nye organiseringen i Sykehjemsetaten, med fire helsehus, som skal tilby korttidsplasser av ulik karakter og langtidshus. 8. Sommervarmen utløste noen etiske dilemmaer; Pasienter som ikke ville ha drikke, skulle de ha intravenøs? Når sette inn tvang? 9. I en kronikk i Aftenposten 15. oktober leste flere av oss om at det oppleves uverdig å være avhengig av hjelp og at dette kan utløse ønske om å avslutte I prosedyren om behandlingsavklaring, som finnes i Sykehjemsetatens kvalitetssystem LOSEN kan punkt 13. og HLR minus og avkryssing lett tolkes feil. Vi fikk tilbakemeldinger på dette i seminaret 22.september, og vi har selv opplevelser om at dette kan misforstås slik det nå er skrevet. KEKK 1 har meldt tilbake til sykehjemsetaten at prosedyren kan tolkes ulikt. Prosedyren er redigert noe, men vi følger opp. Komiteen fikk gjennomgang av nasjonale retningslinjer og lokale prosedyrer i forhold til behandlingsavklaring. Det er satt opp som eget punkt at KEKK kan kontaktes. Tema følges opp på seminar i september. KEKK antar endringen til korttidshus/helsehus vil reduserer flyttingen mellom nivåer og at de som skal tilbys langtidsplass kommer til riktig sted. Noe som vil forhindre denne ut/inn opplevelsen for sykepasienter. Det står ingen ting i beredskapsplan om hva vi kan eller skal gjøre når innetemperaturen stiger og stiger. Viktig med gjennomgang lokalt og diskusjon rundt slike ekstremvær situasjoner. Vi drøftet tema og var enige om at kanskje tiden var inne for at neste seminar burde handle om nettopp verdighet, og fokusere på de goder vi faktisk har i Norsk eldreomsorg i dag. Kirsti løfter 10

11 livet. Videre har det vært en debatt i regi av forum for sykehjemsmedisin hvor overbehandling var tema. Dette førte oss inn på tema hva er verdighet for den enkelte? Og hva er de eldre s verdighet? Mange eldre er avhengig av hjelp. Kulturelt betegnes det som veldig viktig å være uavhengig i vårt samfunn nå, mens i andre kulturer skal en være avhengig. Avhengighet; Fysisk eller mentalt, hva utløser det av en sak i forhold til mann 104 år, som søkte langtidsplass, og han måtte på kort tid svare ja til plass på 3.valgt plass eller reise hjem for å vente. Kan synes urimelig, men viktig at vi støtter i sorgen, men også trygger og lar pasienten oppleve at de er godt ivaretatt. 8. Brosjyre Det ble trykket opp 3000 nye brosjyrer i år. Brosjyren er utarbeidet i samarbeid mellom KEKK 1 og KEKK 2. Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU avdelingen) ved Utviklingssenter for sykehjem har gjort det endelige grafiske arbeidet. Vedlegg Seminar/ Aktivitet: Erfaringskonferansen for klinisk-etikk komiteer og etikkråd i kommunehelsetjenesten arrangert av SME på Universitetet i Oslo 6. mars2014. Tre av medlemmene i komiteen deltok i tillegg til SME representanten som var arrangør. Det var lærerikt med godt faglig innhold/nyttig kunnskap (etiske teorier + jus). Med bare en dag (jfr. to tidligere) blir det lite tid til å erfarings-utveksling mellom de ulike KEKK-ene. Det er viktig med begge deler, både fagkunnskap og erfaringsutveksling. Komiteens lege deltok på seminar for sykehjemsleger mars arrangert av SME. Det var god deltagelse på seminaret og evalueringene fra dette seminaret var også svært positive. Vi arrangerte Seminar, 22.september på Thon hotell Linné. Tema; «Behandlingsavklaring», 130 deltagere (vi måtte utvide og presse inn fler i salen, da vi så tema var svært engasjerende) vedlegg 3 program. Konklusjon: Vi traff godt med valg av tema for seminaret. Av de 58 svarene vi fikk på evalueringen var det gjennomgående positive tilbakemeldinger. De understreker at innledninger som viser til konkrete eksempler fra egen arbeidsplass er spesielt nyttig. Flere fremhever også at det er verdifult med tid til refleksjon i seminarene. Det er et ønske om flere seminarer om samme team 11

12 Vi har inntrykk av at etikkarbeid har fått stadig større fokus innenfor det enkelte sykehjem og i sentralt arbeid, med bakgrunn i stor deltagelse og engasjement på seminarer og annet arbeid KEKK har initiert. Mange sykehjem har gjennom internundervisning, deltagelse i kurs og opprettelse av refleksjonsgrupper satt etikkarbeid tydelig på dagsorden. 10. Økonomi: Sykehjemsetaten satte av kr. til hver av KEKK-komiteene i 2013, i tillegg finansierte Sykehjemsetaten trykking av brosjyrer. Aktivitet Kommentar Sum Brosjyre Sekretær og leder 0 Seminar 22.september.(servering, lokale og foredragsholder) Kun en foreleser fikk honorar (1700) alle de andre stilte gratis, de fikk bare en blomst. Kurs/opplæring KEKK Tre deltagere erfaringskonferanse. medlemmer. Sum: Økonomi 2014; fra Sykehjems etaten og Mindre forbruk fra 2013 kr. 1615, ,- u mva 610,- Senter for medisinsk etikk bidrar gratis med kompetanse, veiledning og deltagelse i KEKK 1, noe som betyr at komiteen får en god faglig forankring. 11. Hovedutfordringer og målsettinger for 2015 Hovedutfordringer: Flere ansatte kjenner til KEKK og KEKKs arbeid. Få ut mer informasjon om KEKK Få inn flere saker både fra ansatte, pasienter og pårørende Vurdere arbeid ut fra oppsummering av survey. Målsetning for 2015: Felles møte med KEKK 2 for å avklare KEKK s rolle og oppgaver, samt sikre at komiteene kjenner godt til hverandres arbeid. 12

13 Abildsø. januar 2015 Anne Jesperud Kittelsen Vedlegg 1; Mottaksskjema Vedlegg 2; Brosjyre Vedlegg 3; Invitasjon seminar22.september Vedlegg 4; SURVEY 13