ÅRSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KVALITET 2015, MED TILTAKSPLANER FOR 2016 INSTITUTT FOR HELSEFAG

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KVALITET 2015, MED TILTAKSPLANER FOR 2016 INSTITUTT FOR HELSEFAG Kvalitetssystemet ved UiS DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

2 1 INNLEDNING I kvalitetsrapporten for 2015 har Institutt for helsefag (IH) valgt å se på praksis, studentevalueringer og studentgjennomstrømning med ekstra fokus på bachelorprogrammet i sykepleie. Praksisdelen er en sentral del av sykepleiestudiet og instituttet har de siste årene, både i forbindelse med innføringen av nytt studieprogram og ved en omlegging av gjennomføringen av praksis på det første året, hatt fokus på hvordan praksisen best kan gjennomføres. Høsten 2015 kom det i tillegg ekstra fokus på både gjennomføringen av praksis og studentevalueringer i kjølevannet av et innlegg i fagbladet Sykepleien og i Stavanger Aftenblad der en tidligere student på sykepleien går hardt ut mot instituttet og gir spesielt kritikk mot ulike sider av gjennomføringen av praksis. Negativ utvikling i antallet uteksaminerte studenter (gjennomstrømning) på bachelorprogrammet i sykepleie gjør at vi også har hatt et ønske om å se nærmere på når i studiet studentene faller av, i tillegg til at praksisdelen av studiet kan tenkes å være sentralt i forhold til gjennomstrømningen. Dette sammen med at masterprogrammet i helsefag er under revisjon (dårlig gjennomstrømning en av årsakene) og at masterprogrammet i sykepleie gjennomføres for første gang (etter 1 kull på studiet er ferdig våren 2016 vil dette studieprogrammet bli nøye gjennomgått), gjør at det er mest fokus på bachelorprogrammet i sykepleie i kvalitetsrapporten for I rapporten har vi imidlertid også innlemmet de ønsker fakultetet har til kvalitetsrapporten i forhold til innhold som organer for arbeid med studieprogram, mål for utvikling av studieprogram/studiekvalitet og arbeidet instituttet har gjort i forhold til kvalitetsheving/utvikling av studiene ved instituttet. 2 GJENNOMSTRØMNING Det har vært en negativ trend de siste årene når det gjelder gjennomstrømning på bachelorprogrammet i sykepleie, og et av målene for 2015 var å øke gjennomstrømningen, blant annet ved å kartlegge og analysere årsaker til frafall og vurdere oppfølgingstiltak. Dersom en se på antallet fullførte studenter på sykepleiestudiet de siste årene ser vi at i: Kull Opptakstall År Antall fullført fullførte 177 (165 på 3.årig løp og 12 på 4.årig løp) Kull opptakstall/møtt 2014 fullførte 159 (144 på 3.årig løp og 15 på 4.årig løp) Kull opptakstall/møtt 2015 fullførte 140 (130 på 3.årig løp og 10 på 4.årig løp) Kull opptakstall/møtt Dersom vi ser på antallet studenter som har møtt ved semesterstart ser vi at i 2012 møtte 221 studenter og i 2013 møtte 222, mens for 2014 og 2015 er tallet henholdsvis 248 og 269. Fra 2014 økte opptakstallene til 248 samtidig som studentene ble tatt opp på revidert studieprogram. 1

3 Instituttet ønsker å få en oversikt over når studentene slutter og se hvilke faktorer som er av betydning for den synkende gjennomstrømningen på studiet. Dette er et omfattende arbeid, som vi vil jobbe mer med i det kommende året. Det har imidlertid blitt gjort en rekke grep de siste årene for å snu trenden. Det viktigste tiltaket som er gjort er en fullstendig gjennomgang og revisjon av fagplanen med opptak for første gang høsten Det første kullet på ny studieplan vil fullføre graden sin våren 2017 og først da vil vi få en indikasjon på om vi har lykkes. Aktuelle tiltak er også ansettelse av flere lærere høsten 2015, inndeling i mindre klasser og undervisning i mindre grupper. Vi har også fjernet forkunnskapskrav på enkelte emner for å gjøre det enklere for studenter å gjennomføre studiet på normert tid, og sist men ikke minst er det gjort en rekke tiltak i forhold til praksisfeltet. 3 PRAKSISFELTET Rundt 50 studiepoeng av sykepleiestudiet består av praksisemner. Praksisbiten av studiet er en omfattende del som involverer både mange faglig ansatte ved instituttet og mange eksterne personer ved praksisstedene (eksempelvis kontaktsykepleiere). Praksisfeltet har visse utfordringer knyttet til omfanget og antall folk involvert (eksempelvis finne nok praksisplasser til et voksende antall studenter, overgangen mellom nytt og gammelt studieprogram osv.). I forbindelse med innføringen av nytt studieprogram i 2014 har Instituttet hatt gjennomgang av hvordan praksis gjennomføres. Det har eksempelvis vært et ønske om å knytte praksisbiten av studiet tettere opp mot de teoretiske fagene. Studentene har i det nye studieprogrammet praksis i hvert semester, og det er i tillegg lagt til en forberedelsesuke før studentene skal ut i praksis. Høsten 2014 satt instituttet ned en arbeidsgruppe som skulle se på gjennomføringen av praksis på første året på studiet - «Prosjekt sykehjem». Praksis første året gjennomføres i kommunehelsetjenesten. Målet med arbeidsgruppen var å få ned antallet innleide veiledere, både av økonomiske og faglig/pedagogiske årsaker (Instituttet har ikke råd til å betale eksterne veiledere samtidig som de eksterne veilederne heller ikke har samme bakgrunn som interne veiledere). Institutt for helsefag startet «Prosjekt sykehjem» i første år i bachelor i sykepleie (den første praksisperioden for sykepleiestudentene) i 2015 med 8 sykehjem. I 2016 fortsetter prosjektet i større omfang - nå med 18 sykehjem. Det innbefatter sykehjem i Stavanger, Sola, Sandnes og i Jærenkommunene. Dette innebærer også at det i 2016 er under 20 studenter som ikke får oppfølging og veiledning av instituttets egne ansatte mens det er ca. 250 studenter som får slik oppfølging! Studentene starter praksisperioden mandag i uke 6 og skal være i sykehjemspraksis i 8 uker. Prosjektet har som målsetting: 1. Bedre kvaliteten på studentoppfølgingen. Å øke kontakten mellom praksisstedet og utdanningen ved at det er flere studenter til stede på hvert sykehjem, da det innebærer at læreren kan legge en større del av sin arbeidstid på sykehjemmet enn hva de kunne gjort hvis sykehjemmet tok imot færre studenter. I følge inngåtte avtaler om tidsbruk regner en lærer 1,5 time pr student pr uke på sin arbeidsplan for veiledning og oppfølging av hver enkelt student. 2

4 Hvis for eksempel et sykehjem tar imot 14 studenter vil lærere bruke 21 timer i uken til oppfølging av studentene. Denne økte tilstedeværelsen i praksis gjør at lærer og praksissted blir godt kjent med hverandre og ta tilby studenten en helhetlig oppfølging. 2. Bedre utnyttelse av ressurser (En økonomisk gevinst). Det er lettere for den enkelte lærer å ha mange studenter når alle studentene er på samme sted, En stor fordel med dette er at de fleste studentene får veiledning og oppfølging av våre egne lærerkrefter, det er ikke nødvendig å leie vikarer/timelærere for å dekke behovet for lærerressurser som vi må gjøre hvis studentene er spredd over flere sykehjem og det er kjøreavstand mellom praksisplassene. De fleste av sykehjemmene som er med i prosjektet legger opp til «to-spann modellen» som innebærer at en kontaktsykepleier har ansvar for 2 studenter. 3. Fagutvikling. Sykehjemmet og instituttet kan utvikle og gjennomføre felles faglige prosjekter. Instituttet innbyr også kontaktsykepleierne til årlige fagdager før studentene starter sin praksisperiode. Innholdet i fagdagen har et faginnhold og det diskuteres felles pedagogiske utfordringer slik at alle er godt rustet for å møte studentene når de er i praksis. Erfaringen og evalueringen fra 2015 er på alle måter positiv og målsettingene ble nådd ved de 8 sykehjemmene som inngikk i prosjektet i Instituttet ønsker å innføre samme organisering og gjennomføring av de øvrige 4 praksisperiodene for studentene i bachelor sykepleie. 4 FRAFALL OG VARIASJONER MELLOM KULLENE Et innblikk i studentstørrelsen på de ulike kullene over tid kan vi få dersom vi ser på antallet aktive studenter fordelt på de ulike kullene (rapport FS ). Tallene som viser antallet aktive studenter i de ulike kullene, forteller oss hvor mange aktive studenter det er på kullene på ulike tidspunkt. Tallene sier imidlertid ikke hvor mange av studentene som nødvendigvis har sluttet på studiet, da det er en del studenter som av ulike grunner er på forskjøvet løp og som får endret sin utdanningsplan og må bytte kull (pga forkunnskapskrav, permisjoner, innpass av emner). Ved å se på oversikten over antallet studenter på de ulike kullene over en viss periode kan vi likevel få et innblikk i størrelsen på studentmassen og variasjoner i kullene fra år til år. En kan også tenke seg at forflytningen mellom kullene vil være gjeldende for alle kullene og på den måten jevne ut betydningen av disse interne overflyttingene mellom kullene. Kull 2012 som fullførte våren 2015 Høsten 2015 var det fortsatt registeret studenter (3 studenter) på kull 2011 og kull 2012 (25 studenter). Kull 2012 skulle i utgangspunktet vært ferdige våren Av disse var 24 på etterskudd med et semester og fullførte studiet høsten

5 Kull 2013 som skal fullføre våren 2016 I september 2015 var det 172 aktive studenter på det kullet som startet opp høsten 2013 (222 studenter ble tatt opp på dette kullet). I januar 2016 er det imidlertid registrert 197 aktive studenter på kull Økningen på 19 studenter skyldes at de studentene som har vært på utveksling har kommet tilbake. Det vil si at kun 25 studenter har «falt av» dette kullet i løpet av de 2 første årene. Dersom en ser på antallet studenter på kull 2013 i oktober 2014 ser vi at det var 196 aktive studenter etter første året. Det vil si at de aller fleste hadde sluttet i løpet av det første året. Hvor mange av de 197 aktive studentene på kull 2013 som fullfører til nå til våren vet vi først til sommeren, men det er grunn til å tro at antallet studenter som fullfører våren 2016 vil være høyere enn i 2015 der kun 130 studenter på ordinært løp fullførte. Dersom vi sammenligner med antall studenter på kull 2012 i mars 2015 ser vi at det var registrert 161 aktive studenter. Av disse 161 studentene fullførte 130 til våren Det er altså registrert rundt 30 flere aktive studenter på kull 2013 nå (i januar) enn det var for kull 2012 i mars Det kan nevnes at kull 2013 er det siste kullet på «gammelt» studieprogram. Studentene på dette kullet har blitt oppfordret til å så langt det lar seg gjøre, følge studieprogresjonen for å unngå overgangsordninger med det nye studieprogrammet. Kull 2014 som skal fullføre våren 2017 For kull 2014 som startet opp på nytt studieprogram var det i oktober 2015 registrert 204 aktive studenter av 248 som ble tatt opp. Det vil si at i løpet av det første året har 44 studenter «falt av». Sammenlignet med tilsvarende tall fra september i fjor og kull 13 er dette et høyt tall. For kull 2013 var det 196 aktive studenter på tilsvarende tidspunkt, men opptakstallet for dette kullet var 222 studenter, så frafallet etter et år var 26 studenter mot 44 studenter i kull 14. Dersom en ser på tall for kull 2012 (kullet som var ferdig våren 2015), viser tall at i november 2013 var det registrert 174 aktive studenter på dette kullet. Det vil si et frafall på 47 studenter etter 1 år. Dette er igjen et høyere tall enn for 2014 kullet. Etter 2 år i oktober 2014 var det for kull 2012 registrert 157 aktive studenter, mens det i mars 2015 var registrert 161 studenter på kullet (utvekslingsstudentene hadde kommet tilbake). I løpet av det andre året på studiet var det «falt av» 13 studenter til. Av de 161 aktive studentene på kull 2012 våren 2015 fullførte som nevnt 130 stykker. Kull Antall studenter møtt Antall studenter etter 1 år Nov 13 = 174 Frafall etter 1 år = Okt 14 = = Okt 15 = = (Jan 16 = ) Antall studenter etter 2 år Sep 14= 158 Mars 15 = 161* Sep 15= 172 Jan 16 = 197* Frafall etter 2 år = = 1 Fullført Våren Våren 16 Våren 17 4

6 *høyere antall aktive studenter på kullet fordi studenter som har vært på utveksling har kommet tilbake. Vil derfor bruke dette tallet. Ut i fra disse tallene ser det ut til at det er i løpet av det første året det er størst frafall fra de ulike kullene. Det er naturlig å tenke seg at flere studenter slutter på studiet første året. Det kan være at studiet ikke stemmer med forventningene, studentene kommer inn på andre studier og at det er et vanskelig første år med mye teori (eksempelvis legemiddelregning) osv. Dette blir også bekreftet dersom vi ser på sluttmeldingene som noen av studentene sender inn. Når studenter velger å avslutte sine studier sender de inn sluttmelding. Dette kan kun være en epost, men det er også laget et eget skjema som kan fylles ut. Her kan studentene skrive hvorfor de velger å slutte på studiet. Det er få av studenten som velger å fylle ut dette punktet, men av de studentene som oppgir informasjon om dette ser vi i 2015 at det er faktorer som oppgis som grunn: er ikke som forestilt meg kommet inn på annet studie strøket på emne 3 ganger har flyttet men går på samme studie et annet sted privat og sykdom studiet svarte ikke til forventningene ønsker å studere på et senere tidspunkt Frafall fra kullene i perioden Følgende tabeller har utgangspunkt i grafer fra fakultetet basert på data fra «STAR». Dette er talldata/grafer som viser frafall på kullene ved å kun plukke ut de studentene som mister studieretten og slutter på kullene. Kull Aktive ved Frafall etter 1 Frafall etter 2 Frafall etter Frafall totalt start år år 3 år Ca Ca Ca. 69* våren 16 etter halvt år *våren 2016 er det fortsatt 18 aktive på dette kullet Vi ser også her at det er størst frafall etter 1. år på alle kullene de siste årene. I forhold til kull 2014 på nytt studieprogram er det mindre frafall etter 1. år enn kullene tidligere sett i forhold til antallet aktive studenter ved start. 5

7 Tabell som viser antall studenter med oppnådd kvalifikasjon etter normert studietid. Kull Aktive ved start Oppnådd kvalifikasjon etter normert tid, 3 år Oppnådd kvalifikasjon etter 4 år Oppnådd kvalifikasjon Pr. vår 2016* * Fortsatt aktive på kullet pr. vår 2016 *dette tallet kan endre seg da det fortsatt er aktive studenter på kullene og semesteret ikke er ferdig ennå. Vi ser at det er rundt halvparten av studentene på de ulike kullene som fullfører til normert tid. Samtidig ser vi også at mange studenter fullfører studiet på forskjøvet løp. Dette henger sammen med nevnte faktorer som permisjoner, stryk, forkunnskapskrav osv. 5 STRYKPROSENT EMNER PÅ NYTT STUDIEPROGRAM 2014/2015 For emnene det første året på det nye bachelorprogrammet i sykepleie var strykprosenten på ordinær eksamen følgende (med utgangspunkt i rapport FS ): Emne År Snittkarakter Strykprosent BSYP01 Praksisstudier Våren prosent med fokus på grunnleggende sykepleie BSY150 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Høsten 2014 Høsten 2015 D D 25 prosent 19 prosent BSY152 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Høsten 2014 Høsten 2015 D D 25 prosent 26 prosent BSY153 Legemiddelregning Høsten prosent Høsten prosent BSY154 Sykepleiens Våren 2015 C 12 prosent samfunnsvitenskapelige grunnlag fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon SVEXPHIL Examen Philosopicum IH Våren 2015 C 3 prosent Dersom en ser på teoriemner fra andre året på nytt studieprogram som har hatt eksamen ser vi at: 6

8 Emne År Snittkarakter Strykprosent BSY250 Sykepleie til Høsten 2015 C 9 prosent pasient og pårørende Del A BSY252 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag 2 Del A Høsten 2015 D 35 prosent Vi ser at det er forholdsvis høy strykprosent og lav snittkarakter på det nye studieprogrammet. Vi vil følge med på utviklingen av stryk på alle emner på det nye studieprogrammet i året som kommer, og også se nærmere på studentene som stryker. Er det de samme studentene som stryker på alle emner, er listen lagt for høyt i forhold til krav til studenter på noen emner og hvilke grep kan eventuelt gjøres? Vi vil også se nærmere på antallet forsøk studenten bruker på emnene og hvor mange studenter på det nye studieprogrammet som ikke klarer å gjennomføre emnene på de tre forsøkene de har. 6 STUDENTEVALUERINGER VED IH Det er stor variasjon i hvordan de enkelte emner ved instituttet evalueres. Dette skyldes at det er de enkelte emneansvarlige som er ansvarlig for gjennomføringen av studentevalueringene. Det er også forskjell på hvordan emnene evalueres på bachelorprogrammet og masterprogrammene. På masterprogrammet i helsevitenskap har de utviklet et skriftlig evalueringsskjema som kan brukes på alle emner. Her gjennomføres evalueringene mot slutten av semesteret. Evalueringsresultatene tas opp på møter der faglærere, emneansvarlige og studiekoordinatorer møtes. På masterprogrammet i sykepleie gjennomføres dialogmøter og semesterevalueringer. Dialogmøtene er felles for de tre spesialiseringene (anestesi, operasjon og intensiv) og er møter mellom de faglige koordinatorene og studentene. Aktuelle saker følges opp og diskuteres videre internt i koordineringsmøter. Semesterevalueringene går ikke på enkeltemner, men følger temaer (faglig innhold i undervisningen, pedagogisk kvalitet, egeninnsats osv.) som er formulert på eget skjema. Semesterevalueringene er fagspesifikke og det settes av en time på timeplanen til muntlig evaluering pr. semester. I tillegg oppfordres studentene til å sende inn individuelle skriftlige skjema. Fagansvarlig bearbeider videre disse i samarbeid med studentenes kontaktperson og en oppsummering sendes videre til instituttleder. Bachelorprogrammet i sykepleie har mange emner og da også mange emneansvarlige involvert. En del av emnene blir evaluert elektronisk via It s learning, eksempelvis BSY150 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget. Her blir evalueringene gjennomført etter eksamen hvert år. De enkelte tilbakemeldingene blir lest av emneansvarlig, og en oppsummering av tilbakemeldingene blir gått gjennom på et emnemøte påfølgende semester der en ser på hva som eventuelt bør endres på. Også i SVEXPHIL Examen Philosophicum IH og BSY152 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske 7

9 grunnlag - 1 benyttes It s learning. Tilbakemeldingene diskuteres i fagmiljøene og tas med i det videre arbeidet med emnene. I BSY/BSN341 Sykepleiens grunnlagstenkning har det i tillegg til evalueringer via It s learning blitt gjennomført dialogmøter. Erfaringen her er at dialogmøter fungerer bedre enn anonyme evalueringer via It s learning der det ofte har vært lav svarprosent og saklighetsnivået i studenttilbakemeldingene har variert stort. En oppsummering av de skriftlige tilbakemeldingene er også i BSY341 lagt ut på It s learning. Når det gjelder praksisemnet på det første året, BSYP01 Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie, så gjennomføres det først og fremst muntlige evalueringer på tillitsvalgtmøter. Her møtes de ansatte og de tillitsvalgte. Referat fra disse møtene legges ut på It s learning. Tilbakemeldingene fra studentene diskuteres også på emnemøtene på bachelorprogrammet. Referatene fra emnemøtene legges ut på It s learning. På andre og tredje året evaluerer studentene praksis i samarbeid med kontaktsykepleier og praksisveileder (lærer fra UiS) skriftlig eller muntlig etter endt klinisk praksis. Dette står på veiledningskontrakten som inngås mellom student, kontaktsykepleier og veileder. Det er praksisveileder som har ansvar for gjennomføringen av evalueringene, men kontaktsykepleier skal også delta i evalueringssamtalen. Noen praksisplasser har også egne skjema som studentene fyller ut etter endt praksis. Disse skjemaene tar praksisplassene vare på. Det kan nevnes at instituttet fra høsten 2015 har startet opp med semestervise dialogmøter. Dialogmøtene er ment som et møtepunkt mellom studentene og ansatte ved instituttet - inkludert instituttleder og kontorsjef. Her kan aktuelle tema og eventuelle utfordringer tas opp og diskuteres. Bakgrunnen for å starte opp med dialogmøtene var de nevnte tilbakemeldingene fra uteksaminerte studenter på sykepleiestudiet. De aller fleste emner evalueres etter hver gang de gjennomføres, og tilbakemeldingene tas med det videre arbeidet med emnene. Samtidig har vi et forbedringspotensial i forhold til systematisering og arkivering av evalueringene. Vi har heller ikke rutiner i forhold til å sjekke hvordan studentevalueringene blir følg opp. Vi vil i det kommende året jobbe med å lage oversikt over samtlige emner ved instituttet og hvordan emnene evalueres og finne en hensiktsmessig måte å arkivere tilbakemeldingene på. Vi ser også at det kan være behov for koordinering av evalueringene av praksisemnene på andre og tredje året. Med over 200 studenter i praksis, et høyt antall praksisveiledere involvert og studenter fordelt på mange ulike praksissteder, er evaluering av praksis omfattende, og det kan tenkes at det er uklart hvordan tilbakemeldingene skal systematiseres, videreformidles og følges opp. Studentrepresentanter og tillitsvalgte I tråd med gjeldende regelverk er det studentrepresentanter oppnevnt i instituttstyret. I tillegg inviteres studentrepresentanter også med på arbeidet i programkomiteene. På bachelorstudiet velges det en tillitsvalgt og en varatillitsvalgt i hver klasse og det er to tre møter med tillitsvalgte hvert semester på alle årstrinn. På masterprogrammet i helsevitenskap har studentene vanligvis valgt en tillitsvalgt eller en kontaktperson i løpet av første semester. Det har vanligvis vært en person som har meldt seg selv, da 8

10 studenten kjenner hverandre dårlig ved oppstart av studiet, og studentrepresentanten har vært lite involvert. Det har derfor ikke blitt valgt studentrepresentant for kullet som startet høsten På masterprogrammet i sykepleie velger studentene to kontaktpersoner (hvorav en vara) fra hver av spesialiseringene. Kontaktpersonene velger så to (av seks) som skal representere kullet som helhet ved behov. For master i sykepleie har det vist seg at behovet for kontaktpersoner er størst i forhold til sykehuset og kontrakt/avtaler studentene har med Helse Stavanger, Stavanger Universitetssykehus. De som er valgt av kontaktpersonene representerer også studentene i «Samarbeidsorganet» mellom SUS og UiS. Det er også studentenes kontaktpersoner som signerer semesterevalueringene på masteren i sykepleie. 7 UTVIKLING AV STUDIENE VED IH 2015 Ved institutt for helsefag har vi oppnevnt to programkomiteer som er med i det årlige revisjonsarbeidet ved instituttet. Den ene programkomiteen er tilknyttet bachelorprogrammet, mens den andre er tilknyttet masterprogrammene og videreutdanningene. Instituttstyret har tildelt programkomiteene ansvar for å kvalitetssikre de reviderte emnebeskrivelsene. Det er instituttstyret selv som behandler endringer på strukturnivå og revisjon av programbeskrivelser. Utenom den årlige emne og programrevisjonen på høsten foregår det arbeid for å heve kvaliteten på studiene instituttet tilbyr gjennom hele året. De siste årene har det skjedd mye på studiesiden ved instituttet. Høsten 2014 startet instituttet opp med både revidert bachelorprogram i sykepleie i tillegg til at studenter ble tatt opp på master i sykepleie for første gang. I 2015 har disse nye studieprogrammene blitt fulgt nøye og det er gjort enkelte justeringer i studieprogrammene med endring av størrelse på emner og nye emner (se emne og programrevisjonen høsten 2014 og høsten 2015). I mai 2014 ble rapporten «Masterstudier ved institutt for helsefag fram mot 2017» levert. Instituttet har i 2015 arbeidet videre med å se på hvordan masterprogrammene ved instituttet best kan organiseres både i lys av at det er et mål at videreutdanningene i kreftsykepleie og helsesøster skal bli masterprogram og det er behov for å gjøre endringer i masteren i helsevitenskap. Masteren i helsevitenskap har hatt lave søkertall på enkelte spesialiseringer og det har vært dårlig gjennomstrømning. Høsten 2015 ble det satt sammen 2 ulike arbeidsgrupper som skal utrede 2 nye masterprogram ved IH med arbeidstitlene: Master i helsefremming, aldring og samhandling og Master i psykisk helsearbeid og rusproblematikk. Arbeidsgruppene skal ferdigstille sitt arbeid 1. mars Målet er å starte opp de nye masterprogrammene høsten Det er også satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan videreutdanningen i kreftsykepleie best kan gjøres om til en mastergrad. Høsten 2015 ble det startet opp en ny master i relasjonsbehandling. Master i relasjonsbehandling er et samarbeid med Psykiatrisk divisjon ved SUS og driftes av EVU. 9

11 Instituttet har i 2015 fått utredningstillatelse for å se på mulig oppstart av en bachelorgrad i paramedic ved instituttet som det vil il arbeides videre med i Høsten 2015 fikk instituttet (nettverk for medisinske vitenskaper) også utredningstillatelse for å se på muligheten til å starte opp med master i medisin. Det vil i 2016 også jobbes med å overføre PHCC (master i Pre hospital critical care) som i dag driftes av EVU til instituttets ordinære portefølje. 8 KLAGE PÅ SENSUR I 2015 RUTINER FOR SENSURARBEID Frem til nå ( ) har instituttet i 2015 ferdigbehandlet 67 klager på sensur (Sensuren for høstemnene faller nå etter jul, så tallet vil bli høyere). Det har blitt klaget på sensur både på emner på bachelorprogrammet og masterprogrammene i sykepleie og helsevitenskap. Av de 67 klagene forble resultatet uendret i 32 av tilfellene, mens klagen ble gjort til gunst i 27 av tilfellene og til ugunst i 5 tilfeller. Det er et unormalt høyt antall av klagene som er gjort til gunst. Vanligvis er det et stort flertall av klagene som forblir uendret etter klagebehandlingen. I 2014 forble eksempelvis 83 av 108 uendret, mens 11 ble gjort til gunst og 14 klager gjort til ugunst. I 2013 var det totalt 85 klager og av disse forble 51 uendret, mens 26 ble gjort til gunst og 8 gjort til ugunst. Det høye antallet klager som ble gjort til gunst høsten 2015 kan forklares med at instituttet mottok 27 klager på et emne, og av disse ble 19 gjort til gunst (resten forble uendret). I tillegg til at det var et høyt antall av besvarelsene som ble endret etter klagebehandling var det et forholdsvis stort sprik i karakterer mellom ordinær sensur og klagesensur. Dette til tross at det ble avholdt sensurmøte både i forkant av sensuren der forventninger og krav til besvarelsene (faglig innhold, vurderingsevne, selvstendighet og besvarelsens struktur) ble diskutert og underveis i sensurarbeidet der ulike besvarelser og karakterer ble diskutert for å sikre likebehandling av besvarelsene i de ulike kommisjonene. Det ble i tillegg utarbeidet en sensorveiledning. På tross av dette ble flere av besvarelsene vurdert annerledes av klagesensor. De involverte parter har hatt møte i etterkant av klagesensuren og en mulig forklaring er at de kontekstuelle skjønnsmessige forståelser ikke har blitt tilstrekkelig tydeliggjort i sensorveiledningen og hatt betydning for resultatet ved klagesensur. Ved instituttet oppfordres de emneansvarlige sterkt til å ha sensurmøter og sensorveiledning skal foreligge. Instituttet ønsker i det kommende året å formalisere koordineringen av sensurarbeidet i form av utarbeidelse av retningslinjer for sensurarbeid ved instituttet. Vi ser også at det er behov for å inkludere forhold som plagiat versus dårlig kildebruk i retningslinjene. 9 OPPSUMMERING OG MÅL OG TILTAK FOR Fortsette med «Prosjekt sykehjem» og overføre modellen til praksisemnene på 2. og 3. år - Se videre på årsaker til dårlig gjennomstrømning. Kartlegge studentene som stryker. - Finne gode rutiner i forhold til arkivering av studentevalueringer. - Jobbe videre med å utvide instituttets studieportefølje 10

12 - Fullføre arbeidet med å omorganiseringen av master i helsevitenskap - Fullføre arbeidet med å omgjøre videreutdanningen i kreftsykepleie til en del av masterprogrammene ved instituttet - Utarbeide retningslinjer for sensurarbeid - Utvikle gode rutiner for hele eksamensavviklingen 11