Geologi. E6 Sørfoldtunnelene - Sommerset tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen GEOL-03

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab Geologi E6 Sørfoldtunnelene - Sommerset tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan EV 6 hp 25, meter 2485, Sørfold kommune Ressursavdelingen GEOL-03 Statens vegvesen

2 Oppdragsrapport Nr GEOL-03 Geologi Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen E6 Sørfoldtunnelene - Sommerset tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Geo og lab Postadr. Telefon Postboks BODØ UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Prosjekt E6 Sørfoldtunnelene v/ Knut E Sjursheim 31 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1845 Sørfold Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Per Nyberg Antall vedlegg: 4 Antall tegninger: 6 Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Viggo Aronsen Sammendrag Statens vegvesen planlegger ny trasé for E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Traseen omfatter bland annet bygging av 10 stk. tunneler. Eksisterende E6 gjennom Sørfold kommune preges av dårlig kurvatur og stigningsforhold og dagens tunneler oppfyller ikke kravene for TEN-T vegnettet som er stilt i tunnelsikkerhetsforskriften. Denne rapport inngår i reguleringsplanen for E6 Sørfoldtunnelene og omfatter Sommerset tunnel mellom Sommerset i vest og Leirfjorden i øst med en planlagt lengde på 2940 m. I henhold til NS-EN :2004 NA:2008 Eurocode 7 er geoteknisk kategori 2 valgt for tunnelen og forskjæringene. Vestre forskjæring vil ha maksimal høyde på ~14 m og østre forskjæring på ~13 m nærmest påhuggsflaten. Dominerende bergarter langs traseen er kalkspatmarmor og glimmerskifer med forskjellige sammensetninger. I øst kommer tunnelen gå direkte over i Leirfjord bru som er en hengebru over Leirfjorden og i den forbindelse kommer det drives tilkomsttunnel for forankringskammeret for brua. Tilkomsttunnelen kommer drives fra Sommerset tunnel. Tunnelen er planlagt sikret med konvensjonell sikring som bolt og sprøytebetong. Ved driving forbi antatte svakhetssoner vil det kunne bli behov for armerte sprøytebetongbuer. Skredfarevurderinger er beskrevet i egen skredfaglig rapport. Skredfarevurderinger for påhuggene fra den skredfaglige rapporten er tatt med i denne rapporten. Emneord Tunnel, reguleringsplan

3 Geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Pålitelighetsklasse (RC/CC) RC1/CC1 RC2/CC2 RC3/CC3 RC4 Kontrollklasse B (begrenset) N (normal) U (utvidet) Skal spesifiseres Kontrollklasse Kategori Omfang B (begrenset) 1 Utføres av den som utførte prosjekteringen. N (normal) 2 U (utvidet) 2 Geologisk rapport nr GEOL-03 Konsekvensklasse (CC) Beskrivelse CC1 Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Håndbok 016, kap : Tre pålitelighetsklasser RC1, RC2 og RC3 kan knyttes til CC1, CC2 og CC3. Kollegakontroll, utføres av en annen person enn enn den som utførte prosjekteringen. Utvidet kontroll, utføres av en annen avdeling/instans i etaten enn den som utførte prosjekteringen, eller av Vegdirektoratet. U (uavhengig) 3 Uavhengig kontroll, utføres av et annet firma enn det som utførte prosjekteringen. Kategori Valgt kategori Kontrollklasse Strekning 1 B (begrenset) 2 3 N (normal) U (uavhengig) E6 Sørfoldtunnelene - Sommerset tunnel Prosjektkontroll Enhet/navn Signatur Dato Begrenset Geo- og laboratorieseksjonen v/ Per Nyberg Digitalt signert av Per Nyberg Per Nyberg Dato: :34:33 +02'00' Normal Geo- og laboratorieseksjonen v/ Viggo Aronsen Viggo Aronsen Digitalt signert av Viggo Aronsen Dato: :17:47 +02'00' Utvidet/Uavhengig Pålitelighets-/konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 1 Geoteknisk kategori 2 2 Geoteknisk kategori 3 3 Pålitelighetsklasse (CC(RC) Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i områder med kvikkleire eller sprøbruddsmateriale (X) X (X) Fyllinger i sjø, stor fyllingshøyde eller massefortregning (X) X Spunt og støttekonstruksjoner X (X) Bergskjæringer med større høyde enn 10 meter X Grunn- og fundamenteringarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold X (X) Region nord - Ressursavdelingen - Geo og lab Side 2

4 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Trasévalg og rapportens innhold Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Geoteknisk kategori UTFØRTE UNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Undersøkelser GRUNNFORHOLD Topografi Løsmasser kvartærgeologi Berggrunnsgeologi Generell geologi Bergarter Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking Svakhetssoner i berggrunnen Vannforhold - hydrologi Naturfarer skred Steinsprang-steinskred Snø og sørpeskred Jord- og flomskred Andre naturfarer INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING Bergoverdekning Bergmassekvalitet Svakhetssoner Bergspenninger tunnel Side 3 av 31

5 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Naturfare-vurderinger Steinsprang-steinskred Snø- og sørpeskred Jord- og flomskred Andre naturfarer Påhugg Vestre påhugg, pel Østre påhugg, pel Sikringsarbeider Tunnel Portaler Forskjæringer: Anvendelse av sprengsteinsmassene HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING Vannforholdene i tunnel Vann og frostsikring Miljøhensyn ANBEFALINGER Krav til begrensning av vibrasjoner ihht NS Tetthetskrav til tunnel Krav til overvåking av spesielle forhold Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD REFERANSER Side 4 av 31

6 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 VEDLEGGSOVERSIKT 1. Fotografier, 27 sider 2. Sprekkerose og polplott 3. Forklaring strøk/fall stereografisk projeksjon 4. Kartutsnitt fra NGUs berggrunnskart og løsmassekart TEGNINGER Tegning Målestokk Format 01: Oversiktskart 1: A4 02: Geologisk kart og profil 1:5000 A3-liggende Pel : Geologisk kart og profil 1:5000 A3-liggende Pel : Vestre påhugg, plan og profil 1:1000 A4 05: Østre påhugg, plan og profil 1:1000 A4 06: Tverrprofil av vestre forskjæring 1:400 A4 Side 5 av 31

7 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen planlegger ny trasé for E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Traseen omfatter bland annet bygging av 10 stk. tunneler. Eksisterende E6 gjennom Sørfold kommune preges av dårlig kurvatur og stigningsforhold og dagens tunneler oppfyller ikke kravene for TEN-T vegnettet som er stilt i tunnelsikkerhetsforskriften. Denne rapport inngår i reguleringsplan E6 Sørfoldtunnelene og omfatter Sommersettunnelen mellom Sommerset og Leirfjorden med en planlagt lengde på 2940 m. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport til reguleringsplan er utarbeidet av Per Nyberg. Håndbok N200 Vegbygging [1] og N500 Vegtunneler [2] er gjeldende for denne rapporten. 1.2 Trasévalg og rapportens innhold Traséen regnes nå som bestemt, evt. bare justeres linjen innenfor få meter (bl. a. for å optimalisere påhuggsområdene) Foreliggende rapport omhandler tunnel og forskjæringer, og inneholder en beskrivelse av de geologiske forholde langs traséen, samt ingeniørgeologiske vurderinger av traséen. Skredfarevurderinger av påhuggene er rapportert i egen rapport [3] og vurdering er tatt med i denne rapporten. 1.3 Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Tunnelen er planlagt fra Sommerset i vest til Leirfjorden i øst. Vegen er planlagt å ligge lavere i terrenget enn eksisterende veg. Planlagt veg krysser under eksisterende E6 med viadukt/bru og går i tosidig forskjæring fra pel Tunnelen går inn i fjellet ved ~pel og planlegges deretter rettlinjet frem til ~pel hvor den går over til venstrekurve med radius på 560 m helt frem til østre påhugg. Østre påhugg er planlagt ved ~pel Vegen planlegges ut i fra klasse H3 med dimensjonerende hastighet på 90 km/t. Det planlegges et høybrekk ved ~pel og deretter er tunnelen planlagt med fall på -3,70 % fra vest mot øst, se tegning 02 og 03. Side 6 av 31

8 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 Ut fra forventet trafikkmengde, ÅDT = 1500 kjøretøy per døgn i år 2040, havner tunnelen ifølge normalene i klasse B. tunnelprofil T9.5 er valgt. Rette vegger og teoretisk sprengningsprofil +65 cm utenfor normalprofil. 1.4 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver [4,5] er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Vanskelighetsgraden er vurdert til middels for bergskjæringene og tunnelene. Dette gir geoteknisk kategori 2. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse og kontrollform er vist på side 2 i rapporten. Tabell 1: Krav til kontrolltiltak relatert til Geoteknisk kategori. Geoteknisk kategori Kontroll av Tilleggsmålinger der det er aktuelt: Utførelse Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Av grunn og grunnvann, Arbeidsrekkefølgen, Materialenes kvalitet Tegninger, Avvik fra prosjektering, Resultat av målinger, Observasjon av miljøforhold, Uforutsette hendelser. Grunnforhold Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåking Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte punkt Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon Side 7 av 31

9 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Tidligere undersøkelser Det er utført ingeniørgeologiske vurderinger til forprosjektet/kvu [6]. De ingeniørgeologiske vurderingene til forprosjektet/kvu beskriver eventuelle usikkerheter i forbindelse med påhugg og skredfare langs traseen. Foreløpig berggrunnskart 1: serien, 2130 II Gjerdalen [7] er tidligere kartlagt av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), og er benyttet ved de ingeniørgeologiske feltundersøkningene for de østre delene av tunnelen, se kartutsnitt i figur 1 i vedlegg 4. For de vestre delene av tunnelen er berggrunnskart i 1: serien benyttet [8] Kvartærgeologisk kart fra NGU.no er tidligere kartlagt av NGU [9] og er benyttet ved de ingeniørgeologiske undersøkelsene, se kartutsnitt i figur 2 i vedlegg Undersøkelser I desember 2014 ble det utført innledende ingeniørgeologiske feltundersøkelser hvor påhuggsområdet ble befart. Terrenget var dekt med snø ved dette tilfellet. I februar 2015 ble det utført støttekartlegging i nærliggende tunneler langs eksisterende E6. Tunnelene som er brukt som støttekartlegging er Kannflåget tunnel og Gleflåget tunnel, se foto 5 16 samt tegning I juni 2015 ble det utført befaring fra båt fra Leirfjorden. Denne befaringen ble fremst utført for å få oversikt over mulig bruforankring for Leirfjord bru som er en del av prosjekt E6 Sørfoldtunnelene, men båtbefaringen ga en god oversikt over fjellsiden hvor østre påhugget skal etableres. I september 2015 ble det uført ingeniørgeologisk feltkartlegging i terrenget langs traseen, se foto 19, 20, 21, 23, 25 og 28. Kart 1:5000 er benyttet i tillegg til ortofoto, 3D-vegmodell og kart med 1 m koter for å vurdere eventuelle lineamenter. Side 8 av 31

10 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi Området består av et alpint landskap med djupe daler/fjorder og høye fjell. De høyeste fjelltoppene i området er spisse med bratte fjellsider, mens de lavere fjellene er avrundet etter isens fremfart. Området er preget av raviner og mindre daler som i hovedsak er orientert SV-NØ og N-S. 3.2 Løsmasser kvartærgeologi Løsmassene ved begge påhuggene består av forvitringsmateriale, se figur 2 i vedlegg 4. Blotningsgraden i vestre påhugg er middels. Tunnelen er planlagt inn i en rygg, men det er ur og løsmasser rundt omkring. Blotningsgraden ved østre påhugget er god. Tunnelen kommer ut i en bergskrent hvor det ikke er noen løsmasser. Vestre påhugg ligger over marin grense mens østre påhugg ligger under marin grensen. Det er svært lite løsmasser ved østre påhugg så kvikkleire/sprøbruddsmateriale kan utelukkes. Over tunneltraseen er det bergblotninger i hovedsak i bergskrenter og rygger, mens større delen av terrenget er dekt med løsmasser. 3.3 Berggrunnsgeologi Generell geologi Geologien i Nordland er karakterisert ved en rekke prekambriske grunnfjellsvinduer som stikker opp gjennom de kaledonske dekkeenheter og autoktone senprekambriske bergarter. Geologien består av flere forskjellige dekkeenheter som er skjøvet over hverandre og bergmassen er sterkt foldet. Sommersettunnelen planlegges å drives gjennom fauskedekket som er en sterkt foldet enhet. Enheten består av omdannede sedimentære bergarter og størkningsbergarter, antatt fra kambrosilurisk tid, skjøvet under den kaledonske fjellkjededanningen for millioner år siden Bergarter NGU har kartlagt bergartene i området, se figur 1 i vedlegg 4. Bergartene langs tunneltraseen består i hovedsak av kalkspatmarmor og glimmerskifer, stedvis i veksling med metasandstein. Side 9 av 31

11 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking I samband med beskrivelse av strukturene i berget er høyrehåndsregelen benyttet. Det betyr at når man ser i strøkretningen, er fallet ned mot høyre. Med strukturer menes elementer som sprekker, svakhetssoner, folder, lagdeling og lignende som opptrer systematisk i berggrunnen fra mikroskala til flyfotoskala. Den tektoniske foliasjonen og andre strukturgeologiske elementer er å finne i hele området. De opptrer i blotninger på knauser, åser og fjell samt i bergskjæringer langs eksisterende veg. Strukturenes utholdenhet varierer. Det er foretatt målinger av strøk og fall på strukturer rundt om i terrenget over planlagt tunneltrasé samt i eksisterende Kannflåget og Gleflåget tunneler. Sprekkerose og polplott for de registrerte strukturene er vist i vedlegg 2 og på tegning 02 og 03. Foliasjonen/skifrigheten F1 er tydelig i bergartene i de vestre delene av området. Gjennomsnittlig orientering er 255 /056, men bergmassen er foldet og foliasjonen/skifrigheten varierer. Sprekkeavstanden varierer i hovedsak mellom 0,2 0,5 m, mens det noen steder er tettere og noen steder lengre mellom sprekkene. Foliasjonen/skifrigheten F2 er tydelig i bergartene i de østre delene av området. Gjennomsnittlig orientering er 036 /053, men bergmassen er foldet og foliasjonen/skifrigheten varierer. Sprekkeavstanden varierer i hovedsak mellom 0,1 0,2 m, mens det noen steder er tettere og noen steder lengre mellom sprekkene. Sprekkesett S1 dominerer i de vestre delene av området. Gjennomsnittlig orientering er 219 /019 og sprekkesettet er gjennomsettende. Sprekkesett S2 dominerer i de østre delene av området. Gjennomsnittlig orientering er 240 /090 og sprekkesettet er gjennomsettende. I tillegg opptrer sporadiske strukturer i det undersøkte området Svakhetssoner i berggrunnen Svakhetssoner i berggrunnen sees vanligvis som lineamenter, markerte søkk/kløfter eller daler i terrenget. Ved studie av ortofoto, topografisk kart Side 10 av 31

12 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 og feltobservasjoner er lineamentene i terrenget over eller i nærområdet til tunnelen i hovedsak orientert SV-NØ og S-N, se foto 17, 18, 19, 22, 29, 31 og 32. Det er ikke registrert noen svakhetssoner ved støttekartlegging i eksisterende tunneler. Det er ikke utført geofysiske undersøkelser ved noe lineament. 3.4 Vannforhold - hydrologi Bergoverdekningen er i stort sett god. Det er registrert elver og bekker som i hovedsak følger raviner og daler i terrenget. Det er i tillegg et stort myrområde på platået nord for tunneltraseen mellom pel , se tegning 03. Det er ikke registrert tegn til karst eller vannførende kanaler i berggrunnen, men det kan ikke utelukkes ettersom det er kalkholdige bergarter tilstede. 3.5 Naturfarer skred Naturfarer er vurdert og beskrevet i egen skredfaglig rapport [3]. Nedenfor følger oppsummering/konklusjon fra den skredfaglige rapporten Steinsprang-steinskred Aktsomhetskart for steinsprang indikerer skredfare ved begge påhuggene Snø og sørpeskred Aktsomhetskart for snøskred indikerer skredfare ved begge påhuggene.jordog flomskred Aktsomhetskart for jord- og flomskred viser ingen skredfare i påhuggsområdene Andre naturfarer Isskjøving i forskjæringene kan forekomme, ellers er det ingen andre naturfarer registrert. Side 11 av 31

13 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 4 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 4.1 Bergoverdekning Bergoverdekningen langs planlagt E6 Sommersettunnelen er opp imot 240 m på det meste. I hovedsak er bergoverdekningen over 100 m, med unntak av vestre påhugg til ~pel og ~pel til østre påhugg hvor overdekningen er under 100 m, se tegning 02 og Bergmassekvalitet Hovedbergartene i det kartlagte området er granatglimmerskifer og kalkspatmarmor. Bergmassekvaliteten varierer langs traseen, men i hovedsak er bergmassekvaliteten god. Det er registrert kvartsganger i eksisterende E6 Kannflåget tunnel og det er ofte mer vannlekkasje langs disse. Det er også registrert amfibolitt med granatanrikninger i østre del av eksisterende E6 Kannflåget tunnel, se foto 16. Denne bergarten er av middels kvalitet og opptrer kun som bånd i hovedbergartene. Observasjoner i felt tyder på at kalkspatmarmoren er mer forvitret og oppsprukken i overflaten. Granatglimmerskiferen er ofte mer oppsprukken langs lineamenter. Anleggsteknisk er det moderat forskjell mellom granatglimmerskiferen og kalkspatmarmoren. I granatglimmerskiferen, der skifrigheten er mest markert og glimmerinnholdet høyest må en være oppmerksom på å forhindre boravvik. Granatglimmerskiferen vil sannsynligvis også være vanskeligere å bore og sprenge enn kalkspatmarmoren. Foliasjonen/skifrigheten F1 vil ha relativt ugunstig orientering tilnærmet parallelt med tunneltraseen mellom vestre påhugg og ~pel Fra pel dreier tunnelen mer vinkelrett mot foliasjons-/skifrighetsretningen, hvilket er gunstig med hensyn på stabiliteten i tunnelen. Sprekkesett S2 vil ha ugunstig vinkel til tunneltraseen mellom ~pel , da den er tilnærmet parallell tunneltraseen, noe som kan gi dårlig stabilitet særlig i veggene. Side 12 av 31

14 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Svakhetssoner Det er ikke utført noen geofysiske forundersøkelser i forbindelse med antatte svakhetssoner. Antatte svakhetssoner baserer seg på kartlagte lineamenter og forsenkninger i terrenget. Det er knyttet stor usikkerhet med tanke på orientering, bergmassekvalitet og mektighet hos de antatte svakhetssonene som blir benevnt i rapporten. De mest markerte lineamentene som er observert i felt og som antas å være svakhetssoner som sannsynligvis vil krysse tunnelen er beskrevet nærmere nedenfor. Det er registrert flere mindre lineamenter i overflaten som sannsynligvis ikke vil fremstå som svakhetssoner i tunnelen, se foto 24 og 25. Det er antatt at samtlige bergartsgrenser vil fremstå som svakhetssoner ved driving av tunnelen, disse er nærmere beskrevet under lineament I, II, III, V og VII nedenfor. Det er registrert 2 stk. markerte lineamenter langs overflaten som ikke følger bergartsgrensene, disse er nærmere beskrevet under lineament IV og VI nedenfor. Alle lineamenter/antatte svakhetssoner er vist på tegning 02 og 03. Svakhetssone I Bergartsgrense mellom kalkspatmarmor og granatglimmerskifer. Sonens orientering antas å være 275 /056 når den krysser tunnelen. Svakhetssonen antas å krysse tunnelen mellom ~pel Svakhetssone II Bergartsgrense mellom granatglimmerskifer og kalkspatmarmor. Sonens orientering antas å være 275 /56 når den krysser tunnelen. Svakhetssonen antas å krysse tunnelen mellom ~pel Svakhetssone III Bergartsgrense mellom kalkspatmarmor og granatglimmerskifer. Svakhetssone III er sannsynligvis den samme som svakhetssone II, men den kommer igjen i tunnelen ettersom bergmassen er foldet, se tegning 02 og 03. Sonens orientering antas å være 250 /056 når den krysser tunnelen. Svakhetssonen antas å krysse tunnelen mellom ~pel Side 13 av 31

15 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 Svakhetssone IV Antatt svakhetssone som er registrert ved hjelp av kartstudie og feltkartlegging. Svakhetssonens orientering er ~140 /090 og fremstår som en stor ravine i overflaten. Svakhetssonen antas å krysse tunnelen mellom ~pel , se foto 17, 18, 19, 20 og 22 samt tegning 02 og 03. Svakhetssone V Bergartsgrense mellom granatglimmerskifer og kalkspatmarmor. Svakhetssone I er sannsynligvis den samme som svakhetssone V, men den kommer igjen i tunnelen ettersom bergmassen er foldet, se tegning 02 og 03. Sonens orientering antas å være 230 /056 når den krysser tunnelen. Svakhetssonen antas å krysse tunnelen mellom ~pel Svakhetssone VI Antatt svakhetssone som er registrert ved hjelp av kartstudie og feltkartlegging. Svakhetssonens orientering er ~000 /075. Svakhetssonen fremstår som en knusningssone i fjellsiden ned mot Leirfjorden og fortsetter som et lineament videre sør i terrenget, se foto 24, 29 og 30 samt tegning 03. Sonen antas å krysse tunnelen ved ~pel Svakhetssone VII Bergartsgrense mellom kalkspatmarmor og granatglimmerskifer. Sonens orientering antas å være 050 /053 når den krysser tunnelen. Svakhetssonen antas å krysse tunnelen mellom ~pel Bergspenninger tunnel Det er ikke utført bergspenningsmålinger i området. Vurderinger knyttet til bergtrykk er basert på topografiske forhold. Det er ikke noen tegn på høye bergspenninger i området. 4.5 Naturfare-vurderinger Naturfarevurderingene beskrevet nedenfor er hentet fra skredfaglig rapport [3]. Side 14 av 31

16 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Steinsprang-steinskred Ved vestre påhugget er det registrert storblokkig ur i terrengklipen nordøst for planlagt påhugg. Ur begrenser seg til området i klipen og i den grad påhugget kommer i berøring av den må den sikres fot, alternativt renskes ned. Det vurderes at fjellsiden må arbeidssikres med rensk, bolt og nett før arbeidet med påhugget kan starte. Den nærmeste fjellsiden strekker seg 40 m opp fra påhuggsområdet. Som permanent skredsikring anbefales det minimumslengde portal på 15 m til pel Ledevoll på portal må vurderes nærmere. Det må etableres en 30 m lang og 2 m høy (støtsiden) voll i forlengelsen av portal mellom pel Ved østre påhugget strekker seg fjellskråningen opp til ~110 moh. Det er steinsprangfare fra fjellskråningen. Fjellskråningen må sikres med rensk, bolt og nett før arbeidet kan starte. Det kan være sprekkesystemer som avløser større blokker i fjellsiden, disse kan ha behov for fjerning ved bruk av pute eller sprengstoff. Dette må vurderes i samarbeid mellom utførende renskelag og skredsakkyndig. Som permanent skredsikring anbefales det minimumslengde på portal på 10 m til pel Dette må sees i sammenheng med utformingen av brua. Portalen må dimensjoneres for steinsprang Snø- og sørpeskred Det er ikke registrert tegn til tidligere snøskredhendelser i terreng, og ingen typiske løsneområder er påvist. Faren for snøskred er vurdert tilfredsstillende lav Jord- og flomskred Jord- og flomskredfaren er tilfredsstillende lav ved begge påhuggene Andre naturfarer Ved etablering av forskjæringer og påhugg er det sannsynlig at det vil bli en del is i skjæringene. Før permanent sikring i form av portal er på plass, må mulig isskjøving håndteres. Side 15 av 31

17 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Påhugg Vestre påhugg, pel Vestre påhugg er planlagt ved pel i den vestvendte fjellryggen mot Sommerset, ca. 80 m nord for eksisterende E6, se tegningene 01, 02 og 04 og fotoene 1 4. Det blir en tosidig forskjæring med maksimalt ~13 m høyde nærmest påhuggsflaten. Ved påhugget er bergoverdekningen for tunnelen ~5 m i senterlinjen. Bergarten i området er kalkspatmarmor. Foliasjonen/skifrigheten har orientering SV-NØ med moderat fall mot NV. Bergoverdekningen øker til ~25 m når man er 30 m inn i tunnelen og ~60 m når man er 100 m inn. Påhuggsflaten er planlagt vinkelrett mot senterlinjen og med vertikal bergvegg. For presis tunnelkontur skal påhuggsflaten sikres med 2 raster forbolter (spiling), satt fra utsiden. Nærmeste bygning er > 1000 m fra påhugget. Eksisterende E6 Kannflåget tunnel er 220 m fra planlagt påhugg. Det er registrert bergblotninger langs eksisterende E6 i nærheten av påhuggsområdet. I terrenget nærmest påhugget er det også registrert bergblotninger. Portalen blir minimum 17 m lang, hvorav 2 m er kontaktstøpt del og 15 m er frittstående del. Portalen blir traktformet og tilbakefylt etter at den er ferdigstøpt. Portalen må tilpasses terrenget og landskapet og dermed vil portalen kunne bli noe lengre. I forbindelse med etablering av påhugget/forskjæringen må løsmasser arronderes med stabil helning eventuelt i kombinasjon med murer. Løsmassemektigheten i påhuggsområdet er ukjent, det anbefales at det utføres boringer eller prøvegravinger i neste planfase. Ved midlertidig fjerning av løsmasser i forbindelse med etablering av påhugg må massene sikres i byggeperioden i og med at permanent løsning er tilbakefylt/tildekt portal. Side 16 av 31

18 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Østre påhugg, pel Østre påhugg er planlagt i bergskråningen sør for Leirfjorden ved pel 26717, ca. 50 moh., se tegningene 01, 03 og 05 og fotoene Tunnelen kommer gå direkte over fra østre påhugg til Leirfjord bru og dermed blir det tilnærmet ingen forskjæring. Over påhugget er det en naturlig bergskrent som strekker seg til ~110 moh. Denne må renskes/sikres før påhugget etableres. Bergarten i området er granatglimmerskifer. Foliasjonen/skifrigheten har orientering SV-NØ med moderat fall mot SØ. Bergoverdekningen er ~56 m når man er 30 m inn i tunnelen og fortsatt ~56 m når man er 100 m inn. Påhuggsflaten er planlagt vinkelrett mot senterlinjen og med vertikal bergvegg. Tunnelen blir dreven fra vest mot øst og det er svært lite plass for å rigge til på østsiden. Derfor må tunnelen sikres fra innsiden før gjennomslaget. Siste meterne drives med redusert og oppdelt salve som sprenges med redusert ladning for å unngå skader på sideberget. Nærmeste bygning er ca. 300 m fra påhugget nede ved sjøen i Storvika, se tegning 03. Det er registrert bergblotninger i nærheten av påhuggsområdet. Portalen blir minimum 12 m lang, hvorav 2 m er kontaktstøpt del og 10 m er frittstående del. Portalen blir traktformet og tilbakefylt etter at den er ferdigstøpt. Portalen er noe terreng og landskapstilpasset [3], men den må også sees i sammenheng med brua. I forbindelse med etablering av påhugget må bergskrenten over planlagt påhugg renskes/sikres. Løsmassemektigheten i påhuggsområdet er liten og begrenset til hyller i terrenget. Det anbefales at løsmassene på slike hyller fjernes helt hvor de kommer i kontakt med påhugget. 4.7 Sikringsarbeider Tunnel Klassifiseringen av bergmassen med hensyn til bergsikring er utført i henhold til håndbok N500 vegtunneler [2]. Under driving av tunnelen skal bergmassen kartlegges på stuff ihht. Q-systemet, som grunnlag for å fastslå det endelige sikringsomfanget. Det understrekes at klassifiseringen under er en tolkning basert på eksisterende grunnlag. Grunnlaget for eksisterende Side 17 av 31

19 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 klassifisering er tatt fra eksisterende tunneler som ligger opp imot 500 m fra planlagt tunneltrasé, og dermed knyttes en viss usikkerhet til klassifiseringen. Forbolting (spiling) vil være aktuelt ved begge påhuggene for det er ønskelig å trekke påhuggsflatene så langt ut av fjellskråningene som mulig. Eksakt plassering og hvor omfattende forboltingen skal være avgjøres etter at man har fått vurdert bergoverflaten nærmere når den er dekt av løsmasser og etter etablering av forskjæringen/påhuggsflaten. Havarinisjer og nisjer for teknisk rom er tatt med i beregningene av sikringsmengder. Det er tatt utgangspunkt at det bygges 5 stk. havarinisjer og 3 stk. tekniske rom. Håndbok R761 Prosesskode 1 [10] ble oppdatert i november 2015 og som et resultat av FoU-programmet Varige konstruksjoner åpner den nye håndboken kun for bruk av stålfiber som bergsikring. Side 18 av 31

20 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 Tabell 2: Anslåtte sikringsmengder for E6 Sommersettunnelen. Sikringsmengde fordeling lengde Antatt Antatt Sikringsmengde Bergklassklasse pr. i av Sikrings- Sikringsmetode Mengde Enhet løpemeter tunnelen tunnelen Spredt bolting 3,1 stk stk. A/B I Fiberarmert sprøytebetong B35 E700, 80 mm ned til 2 m over såle 30 % 882 m 2,5 m³ 2399 m³ Systematisk bolting c/c 2 m 5,2 stk stk. C II Fiberarmert sprøytebetong B35 E700, 80 mm ned til såle 45 % 1323 m 2,6 m³ 3642 m³ Systematisk bolting c/c 1,75 m 6,9 stk stk. D III Fiberarmert sprøytebetong B35 E1000, 100 mm eller mer, ned til såle 22 % 647 m 3,3 m³ 2260 m³ Forbolter 3 stk. 265 stk. Systematisk bolting c/c 1,5 m 9 stk. 794 stk. E/F IV Fiberarmert sprøytebetong E1000, 150 mm eller 3 % 88 m 4,8 m³ 423 m³ mer, ned til såle Armerte sprøytebetongbuer 0,2 stk. 18 stk. Side 19 av 31

21 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 Tabell 3: Antatt sikringsmengder fordelt på type for E6 Berrflogtunnelen. Nisjer og tekniske rom er tatt med i beregningene Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt stk. 4 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt stk. 6 m forbolt, ø32 mm, fullt innstøpt 600 stk. Fiberarmert sprøytebetong E m³ Fiberarmert sprøytebetong E m³ Armerte sprøytebetongbuer 25 stk Portaler Estimert portallengde (må detaljvurderes på byggeplan) - Vestre påhugg: 17 m, derav 15 m frittstående del og 2 m kontaktstøpt del. - Østre påhugg: 12 m, derav 10 m frittstående del og 2 m kontaktstøpt del. Gjelder begge portalene: Den ytterste 1 m av portalen må være fri for løsmasser, jfr. Håndbok N500, kapittel [2]. Ved utarbeidelse av tegninger må det også utvides ekstra i sprengningsprofilet med 0,5 m de ytterste 3 m for arbeidsrom for kontaktstøpt del av portalen Forskjæringer: Sikringsnivå Vurdering av sikringen av forskjæringene er utført etter retningslinjer i håndbok N200 Vegbygging [1]. Fra figur står det: «Stabilitet, sikkerhet mot utfall og skred: En skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene. Det samme gjelder løsmasse på skjæringstopp.» I denne rapporten påpekes kun sikring av forskjæringene og eventuell arbeidssikring av løsmassene over. For permanent sikring av løsmassene over forskjæringene henvises til geotekniske rapporter, der enten stabile helningsvinkler for arrondering av massene er gitt eller andre spesifikke stabiliseringstiltak. Side 20 av 31

22 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 Sikring av forskjæringer Med gjennomsnittshøyder for forskjæringene varierende mellom 5-10 m med maksimal skjæringshøyde opp mot 15 m vil ulike sikringsmetoder være aktuelle. Hovedsikring vil være 3 m lange, ø20 mm gyst bergbolt. Det utelukkes ikke at det vil være behov for noe lengre bolter. På grunn av de lave skjæringshøydene vil det ikke være noe stor behov for steinsprangnett eller isnett, endelig omfang av steinsprangnett/isnett må tas etter at forskjæringene er sprengt. Foruten bergsikring skal forskjæringene være rensket, utført som maskinell rensk og spettrensk. Etter dette vurderes endelig behov for permanent sikring. For å underlette utførelsen av permanentsikring anbefales det at vurderinger utføres etter hvert som man sprenger seg ned i skjæringen. Det vil også kunne være behov for kompletterende permanentsikring etter at forskjæringene er ferdigsprengt for å ivareta totalstabiliteten. Det påpekes at utførelsen av sprengningsarbeidet vil påvirke det endelige sikringsbehovet. Det er derfor viktig at sprengningen blir utført skånsomt mot det gjenstående berget. Vertikale forbolter vil være aktuelt der kritiske sprekkeplan har fall ut mot vegen, for eksempel ved vestre forskjæring i høyre skjæringsvegg, sett i stigende pelnummerering. I tabell 4 vises anslåtte sikringsmengder for forskjæringene. Tabell 4: Anslåtte sikringsmengder forskjæringer Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, gyst 80 stk. 4 m bolt, ø20 mm, gyst 40 stk. 6 m forbolt, ø32 mm, gyst 60 stk. Fjellbånd 30 m. Plankegjerde («Sognemur»), 1 m høy 40 m. Side 21 av 31

23 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Anvendelse av sprengsteinsmassene Det er ikke tatt materialprøver av bergmassen langs planlagt trasé, da bergartene mest sannsynlig ikke egner seg som material i vegbyggingen. Erfaringsmessig vil glimmerrike bergarter og kalkbergarter ikke tilfredsstille krav til bære- eller forsterkningslag. Hvis det ansees som aktuelt å benytte bergmassene til bære- eller forsterkningslag, må styrke- og slitasjeegenskapene undersøkes nærmere ved hjelp av laboratorieanalyser. I første omgang må det utføres analyser for å bestemme Los Angeles-verdi (LA) og Micro Deval-verdi (MD). Dersom materialene tilfredsstiller krav til disse parameterne må det utføres produksjonskontroll iht. håndbok N200 Vegbygging [1]. Vegteknolog bør kontaktes før prøvetaking og ved vurdering av resultater fra laboratorieanalysene. Side 22 av 31

24 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 5 HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 5.1 Vannforholdene i tunnel Overdekningen er opp imot 240 m. Mellom pel og pel er overdekningen mindre enn 50 m, lengde lik 105 m (4 %). Mellom pel er dog overdekningen rett over 50 m. Mellom pel og pel er overdekningen mindre enn 100 m, lengde lik 645 m (22 %). Vannlekkasjer i tunnelen forventes som mindre punktlekkasjer i sammenheng med sprekker og svakhetssoner, samt i påhuggsområdene. Det forventes noe vannlekkasje i forbindelse med mye nedbør og ved snøsmelting, spesielt i begge ender der overdekningen er mindre enn 100 m, ~26 % av tunnellengden. Det er registrert kalkholdige bergarter langs deler av traseen, og det kan ikke utelukkes at vannførende kanaler påtreffes under driving. 5.2 Vann og frostsikring Vann og frostsikring fastsettes på grunnlag av dimensjonerende frostmengder i håndbok N500 Vegtunneler [2] og håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel [11] samt forventet innlekkasje i tunnelen. Dimensjonerende frostmengde F10, er frostmengden som statistisk sett overskrids en gang pr. 10 år. Tabell 5: Dimensjoneringsgrunnlag for vann- og frostsikring. Parameter Verdi Frostmengde i Sørfold kommune F10 = h C Årsmiddeltemperatur i Sørfold kommune 4,0 C Krav til U-verdi 0,7 W/m²K Høydeforskjellen mellom påhuggene på ~75 m kan gi pipe-effekt. Diagram i intern rapport nr Frostmengder i vegtunneler [12], gir sammenhenger mellom frostmengder inne i tunneler ved ulike dimensjonerende Side 23 av 31

25 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 frostmengder i luft sett opp mot ulike stigningsforhold for tunneler. Stigningsforholdet i Sommersettunnelen er 3,30 %, se tabell 6. Tabell 6: Frostmengder i tunnel ved stigning mellom 2-4 % [12]. Lengde inn i tunnel [m] Frostmengde inn i tunnel [h C] Det er estimert vann og frostsikring i ca m av tunnelen. Sikringsestimat for vann- og frostsikring er vist i tabell 7. Beregningene i tabell 7 har tatt utgangspunkt i at PE-skummet monteres på knøl og føres ned til 0,5 m over overkant vegbane. Sprøytebetongen er beregnet å påføres 0,5 m fra nedre kant på PE-skummet. Tykkelsen på PE-skummet er beregnet til 0,06 m. PE-skummet skal brannsikres med 0,08 m sprøytebetong tilsatt PP-fiber. Tabell 7: Anslåtte mengder PE-skum og brannsikring. Tunnelprofil Lengde i Buelengde Buelengde Brannsikring /m PE-skum tunnelen PE-skum sprøytebetong sprøytebetong [m²] [m] [m] [m] [m²] Sprengningsprofil normalt tverrsnitt ,16 19, (T9.5) Sprengningsprofil havarinisje (T12.5) 180 (120) 22,86 21, Omfanget av vann- og frostsikring må endelig besluttes etter at tunnelen er ferdig drevet og drypp/lekkasjekartlegging er utført. Kartlegging bør skje under forhold med mye nedbør og/eller snøsmelting. 5.3 Miljøhensyn Prosessvannet fra drivingen må håndteres. Utslippstillatelse må passere sedimentasjonsbasseng og oljeavskiller før det slippes ut i naturen. Vannkvaliteten skal måles kontinuerlig og tiltak skal iverksettes hvis grenseverdier overskrids. Det forventes ikke så store vanninnlekkasjer at dette vil ha miljømessige konsekvenser i overflaten. Side 24 av 31

26 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 6 ANBEFALINGER 6.1 Krav til begrensning av vibrasjoner ihht NS8141 Vibrasjoner og lufttrykkstøt ved sprengning vil kunne ha påvirkning på bygninger som ligger i nærheten av området hvor det skal sprenges. For å unngå skade på byggverk beregnes vibrasjonskrav målt i mm/s. Krav skal fastsettes etter standard NS Etter mange merkelige måleresultater og høy grad av uforutsigbarhet ved måling av frekvensveid svingehastighet etter ny NS 8141 [13], har Standard Norge gjeninnført NS 8141 fra 2001 [14] i en overgangsperiode på 3 år, parallelt med den gjeldende, nye utgaven fra Dette innebærer at fastsettelse av spesifikke grenseverdier for støt og vibrasjoner bør gjøres i henhold til både og 2012-versjonen av standarden. Byggverk som kan tenkes å bli påvirket av grunnarbeider bør besiktiges før og etter at arbeidet er utført. Standard NS 8141 fra 2001 anbefaler som et minimum besiktigelse av alle - Bygg fundamentert på berg mindre enn 50 m fra tunnel - Bygg fundamentert på løsmasser mindre enn 100 m fra tunnel - Eksisterende E6 Kannflåget- og Gleflåget tunneler Siden det ved tunneldriving vil bli omfattende sprengningsarbeider, bør besiktigelse av bygg på større avstander vurderes. Eksisterende skader på murer og annen fundamentering bør dokumenteres ved hjelp av foto. Under arbeidet med byggeplan/konkurransegrunnlag må det gjennomføres beregning av rystelseskrav i henhold til standarden for disse bygningene/ konstruksjonene. Det anbefales at besiktigelse og beregninger gjennomføres av en uavhengig tredjepart. Ved vestre påhugget ligger nærmeste bygninger > 1000 m fra planlagt sprengningssted og ved østre påhugget ligger nærmeste bygninger ~300 m fra planlagt sprengningssted. Det er ikke påvist kvikkleire langs strekningen. I den grad betongkonstruksjoner i forbindelse med Leirfjord bru er etablert før sprengning ved nordre påhugg bør disse hensyntas mht. sprut og sprengningsvibrasjoner. Side 25 av 31

27 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Tetthetskrav til tunnel Det er ingen setningsømfintlige bygninger eller konstruksjoner over planlagt tunneltrasé og dermed er det ikke relevant med tetthetskrav. 6.3 Krav til overvåking av spesielle forhold Det er ikke noen spesielle forhold som krever overvåking ved driving av Sommersettunnelen. 6.4 Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Bergarten/mineralsammensetningen i Sommerset tunnel tilsier ikke noen spesiell behandling når den skal deponeres. 6.5 Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen Kompetanse for ansvarlig ingeniørgeolog under byggefasen må ha minimum 3-5 års relevant erfaring med tunneloppfølging/bergsikring. Prosjektet anbefales å tilknytte kontrollingeniører som følger entreprenørens skift. Disse bør som minimum ha gjennomført videreutdanningskurs i ingeniørgeologi ved NTNU eller tilsvarende. Kompetanse hos kontrollingeniørene skal godkjennes av ansvarlig ingeniørgeolog. For hver salve skal det gjennomføres byggherrens halvtime med geologisk kartlegging og beregning av Q-verdi for beslutning av permanent sikringsomfang. Ansvarlig ingeniørgeologi skal påse at det blir utarbeidet ingeniørgeologisk sluttrapport for tunnelprosjektet. All geologisk data som erholdes fra salvekartleggingene samt utført og kontrollert bergsikring skal legges inn i Novapoint tunnel. Personer som utfører geologisk kartlegging på stuff, samt gjennomfører vurdering av permanent sikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: - Erfaring med geologisk kartlegging og kartlegging etter Q-metoden [15] - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. Side 26 av 31

28 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 - God kunnskap om innholdet i håndbok N500 Vegtunneler [2] og teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler [16] - Kjennskap til prosjektets risiko- og sårbarhetsanalyse. Side 27 av 31

29 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 7 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Geologisk kartlegging Supplerende kartlegging av berggrunnen samt sprekker og diskontinuiteter langs hele strekningen til byggeplanen/konkurransegrunnlaget Karst-/Grottekartlegging Kartlegging langs kalkstripene i terrenget for å undersøke grotteforekomst i området. Grunnboringer Totalsonderinger ved vestre påhuggsområde for å sjekke løsmassemektighet og dermed optimalisere påhuggsplassering og prosjektere eventuell sikring av løsmasser på skjæringstopp Geofysiske undersøkelser Det anbefales at det utføres geofysiske undersøkelser i forbindelse med lineamenter/antatte svakhetssoner. Sonderboring fra stuff Sonderboring fra stuff før driving inn i antatte svakhetssoner Vurdering av steinsprangfare Detaljert vurdering av steinsprangfare ifbm. etablering av påhuggene. Side 28 av 31

30 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 8 SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle avvike fra konvensjonell tunneldrift. Nedenfor følger en del forhold som likevel kommenteres. Listen er ikke uttømmende. Ved tunnelpåhugg med løsmasser over må løsmassene arbeidssikres under anleggsarbeidene frem til portalene er ferdigbygget og tilbakefylt. Flere steder vil det være løsmasser eller løse steiner/blokker oppå bergskjæringene. Disse må renskes eller sikres under anlegget. Med eksisterende bergskjæringer og tunneler langs trafikkert veg og sprengning inntil, må disse bergskjæringene og tunnelene holdes under oppsikt og renskes for å forhindre uønsket nedfall. Med kalkholdige bergarter tilstede finnes risikoen for å drive inn i karstgrotter. Det må utarbeides en risikoanalyse og tiltaksplan hvis karst-grotter påtreffes under driving. Side 29 av 31

31 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-03 9 REFERANSER 1. Statens vegvesen (2014): Håndbok N200 Vegbygging. 2. Statens vegvesen (2014): Håndbok N500 Vegtunneler. 3. Statens vegvesen. Skred. E6-Hp23-25 Sørfoldtunnelene. Tunneler og bergskjæringer skredfarevurderinger til reguleringsplan GEOL Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 5. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 6. Statens vegvesen. Ingeniørgeologi. E6-Hp23-25 Sørfoldtunnelene. Ingeniørgeologisk rapport til KVU. Sveis: , Norges Geologiske Undersøkelse (1991): Foreløpig berggrunnskart Gjerdal 2130-II M 1:50 000, 8. Norges Geologiske Undersøkelse: Berggrunnskart 1: fra 9. Norges Geologiske Undersøkelse: Kvartærgeologisk kart fra Statens vegvesen (2014): Håndbok R761 Prosesskode Statens vegvesen (2014): Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel. 12. Statens vegvesen (2002): Intern rapport nr Frostmengder i vegtunneler. Side 30 av 31

32 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Norsk Standard (2001): NS8141:2001 «Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. 14. Norsk Standard (2013): NS8141-1: A1:2013 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom.» 15. Norges Geotekniske Institutt (2013): Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning. 16. Statens vegvesen (2010): Teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Side 31 av 31

33 Foto 1[JK_9612]: Oversiktsbilde over søndre påhuggsområde, omtrentlig plassering. Foto 2[JK_9613]: Omtrentlig plassering av søndre påhugg. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

34 Foto 3: Oversiktsbilde hentet fra 3D-modell. Sett mot NØ. Foto 4: Oversiktsbilde hentet fra 3D-modell. Søndre påhugg sett fra planlagt veg mot Ø. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

35 Foto 5[PN_0984]: Foto tatt ved søndre påhugg i eksisterende E6 Kannflåget tunnel. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

36 Foto 6[PN_2270]: Bergartsprøve 01 tatt ved søndre påhugg i eksisterende Kannflågtunnelen. Bergarten er kalkglimmerskifer med høyt glimmerinnhold. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

37 Foto 7[PN_0985]: Tatt ved pel 40 i eksisterende E6 Kannflåget tunnel, rett sør for ~pel i planlagt tunnel. Bergarten er Kalkglimmerskifer. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

38 Foto 8[PN_0986]: Tatt 80 m inn i Kannflågtunnelen, rett sør for ~pel i planlagt tunnel. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

39 Foto 9[PN_0987]: Foto tatt 150 m inn i eksisterende Kannflågtunnelen, rett sør for ~pel i planlagt tunnel. Bergarten er kalkglimmerskifer med ganger av kvarts. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

40 Foto 10[PN_0990]: Foto tatt 325 m inn i eksisterende Kannflåget tunnel, rett sør for ~pel i planlagt tunnel. Bergarten er fortsatt kalkglimmerskifer, men glimmerinnholdet er noe lavere og det er mer kvarts i bergarten. Bergmassen er mer homogen og foliasjonen er ikke like tydelig lenger. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

41 Foto 11[PN_2272]: Bergartsprøve 02 tatt ved pel 350 i eksisterende Kannflågtunnelen. Bergarten er mer finkornet og har lavere glimmerinnhold enn tidligere. Den gir fortsatt utslag på saltsyre, særlig i de små vite gangene som vises på fotoet. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

42 Foto 12[PN_0992]: Tatt ved pel 410 i eksisterende Kannflågtunnelen, rett sør for ~pel i planlagt tunnel. Mer vann i tunnelen fra og med her. Antatt kvarts/pegmatittgang bak PE-skummet. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

43 Foto 13[PN_0994]: Tatt ved pel 500 i eksisterende Kannflågtunnelen, rett sør for ~pel i planlagt tunnel. Bergarten er kalkspatmarmor. Bergarten er lite oppsprukken og det er god kontur i eksisterende tunnel. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

44 Foto 14[PN_2273]: Bergartsprøve 03 tatt ved pel 500 i eksisterende Kannflågtunnelen. Bergarten er kalkspatmarmor som gir sterkt utslag på saltsyre. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

45 Foto 15[PN_0996]: Tatt ved pel 700 i eksisterende Kannflågtunnelen, rett sør for ~pel i planlagt tunnel. Bergarten er fortsatt kalkspatmarmor, men den begynner gradvis å gå over i granatglimmerskifer. Brunt sprekkebelegg på sprekkesett med orientering 286 /15. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

46 Foto 16[PN_2275]: Bergartsprøve 04 tatt ved pel 700 i eksisterende Kannflågtunnelen, rett sør for ~pel i planlagt tunnel. Bergarten er amfibolitt med granatanrikninger. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

47 Foto 17[PN_2034]: Tatt rett over ~pel Tunnelen er planlagt i søndre utkanten av en stor ravine, antatt svakhetssone I. Hovedbergarten er granatglimmerskifer, men det er også registrert kalkspatmarmor. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

48 Foto 18: Antatt svakhetssone I. Tatt mot sør nederst i ravinen. Ravinebunnen er fylt med ur. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

49 Foto 19[PN_1956]: Tatt mot øst. Bergblotning ved ravine ved pel Bergarten er kalkspatmarmor/kalkglimmerskifer GEOL-03 VEDLEGG 1 FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

50 Foto 20[PN_1963]: Tatt mot øst. Bergblotning øst for ravine ved ~pel Bergarten er granatglimmerskifer som er foliert, men ikke så oppsprukken langs foliasjonsplanet. Se detaljfoto av bergarten i foto 19 FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

51 Foto 21[PN_1964]: Bergartsprøve ved samme lokalitet som foto 17. Høyt innhold av glimmer og rødlige granater i bergarten. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

52 Foto 22[PN_1968]: Oversiktsbilde over ravine tatt mot sør. Omtrentlig tunneltrasé er inntegnet med stiplet rødt. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

53 Foto 23[PN_1970]: Kalkspatmarmor på toppen av ryggen nord for pel GEOL-03 VEDLEGG 1 FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

54 Foto 24[PN_1982]: Svakhetssone I som krysser tunnelen ved ~pel GEOL-03 VEDLEGG 1 FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

55 Foto 25[PN_1972]: Bergskrent nord for tunneltraseen ved pel GEOL-03 VEDLEGG 1 FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

56 Foto 26: Bekk som renner vest mot øst. Bekken krysser tunneltraseen i overflaten ved ~pel Bergarten er granatglimmerskifer. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

57 Foto 27[PN_1991]: Lineament med orientering SV-NØ. Krysser tunnelen i overflaten ved ~pel GEOL-03 VEDLEGG 1 FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

58 Foto 28[PN_2006]: Bergskrent ved nordre påhugg. Bergarten er granatglimmerskifer. Skifrigheten har orientering ~30 / GEOL-03 VEDLEGG 1 FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

59 Foto 29[PN_1912]: Oversikt over nordre påhuggsområde, tatt mot sør. Omtrentlig påhuggsplassering er vist med rød sirkel. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

60 Foto 30[PN_1871]: Oversiktsbilde over nordre påhugg tatt mot sør. Omtrentlig påhuggsplassering er vist med rød sirkel. Foto 31: Oversiktsbilde hentet fra 3D-modell. Nordre påhugg sett mot sør. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

61 Foto 32: Oversiktsbilde hentet fra 3D-modell. Nordre påhugg sett mot SV. FOTO GEOL-03 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

62 Foliasjon F S Foliasjon F S Figur 1: Polplott for innmålte sprekker i terrenget rundt planlagt tunnel samt i eksisterende tunneler (Kannflog og Gleflog tunnel) Foliasjon F S Foliasjon F S Figur 2: Sprekkerose for innmålte sprekker i terrenget rundt planlagt tunnel samt i eksisterende tunneler (Kannflog og Gleflog tunnel) SPREKKEROSE OG POLPLOTT GEOL-03 VEDLEGG 2 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

63 VEDLEGG 3: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet. FORKLARING STRØK OG FALL GEOL-03 VEDLEGG 3 E6 SØRFOLDTUNNELENE Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

64 Figur 1: Berggrunnskart N250 fra NGU.no 1. Granatglimmerskifer 2. Kalkspatmarmor Figur 2: Berggrunnskart N50 fra NGU.no Beskrivelse bergarter fra # Hovedbergart Bergart 1 Glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt Glimmerskifer og glimmergneis med marmorlag 2 Kalkspatmarmor Marmor, vesentlig kalkspatmarmor BERGRUNNS- OG LØSMASSEKART GEOL-03 Vedlegg 4 E6 SØRFOLDTUNNELENE Omtrentlig tunneltrasé Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

65 Figur 3: Løsmassekart med marin grense fra NGU.no BERGRUNNS- OG LØSMASSEKART GEOL-03 Vedlegg 4 E6 SØRFOLDTUNNELENE Omtrentlig tunneltrasé Sommerset tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

66 Tegning 01 Oversiktskart E6 Sørfoldtunnelene - Sommerset tunnel Målestokk 1:50000 Statens vegvesen

67 UTSIKT / AKTIVITET PER SITTEGRUP Sevicebygg ONBIL 6 PERS ONBIL 6 PERS 5 BOBIL TOG 3 VOGN ONBIL 3 PERS Lekeplas s ING4 CAMP VOGN

68