Geologi. E6 Sørfoldtunnelene - Horndalsvatn tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen GEOL-07

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab Geologi E6 Sørfoldtunnelene - Horndalsvatn tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan FV 613 hp 2, meter 6457, Sørfold kommune Ressursavdelingen GEOL-07 Statens vegvesen

2 Oppdragsrapport Nr GEOL-07 Geologi Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen E6 Sørfoldtunnelene - Horndalsvatn tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Geo og lab Postadr. Telefon Postboks BODØ UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Prosjekt E6 Sørfoldtunnelene v/ Knut E Sjursheim 31 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1845 Sørfold Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Per Nyberg Antall vedlegg: 5 Antall tegninger: 6 Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Viggo Aronsen Sammendrag Statens vegvesen planlegger ny trasé for E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Traseen omfatter bland annet bygging av 10 stk. tunneler. Eksisterende E6 gjennom Sørfold kommune preges av dårlig kurvatur og stigningsforhold og dagens tunneler oppfyller ikke kravene for TEN-T vegnettet som er stilt i tunnelsikkerhetsforskriften. Denne rapport inngår i reguleringsplanen for E6 Sørfoldtunnelene og omfatter Horndalsvatn tunnel som går mellom Horndal i sør og Sandvika i nord med en planlagt lengde på 990 m. I henhold til NS-EN :2004 NA:2008 Eurocode 7 er geoteknisk kategori 2 valgt for tunnelen og forskjæringene. Søndre forskjæring vil ha maksimal høyde på ~18 m og nordre forskjæring på ~19 m nærmest påhuggsflaten. Dominerende bergarter langs traseen er glimmerskifer med forskjellige sammensetninger lengst i sør, videre nord er bergarten meta-sandstein og før den går over til granittisk gneis. Tunnelen planlegges å drives gjennom skyvedekken i sør før den går over i grunnfjellet i nord. Tunnelen er planlagt sikret med konvensjonell sikring som bolt og sprøytebetong. Ved driving forbi antatte svakhetssoner vil det kunne bli behov for armerte sprøytebetongbuer. Skredfarevurderinger er beskrevet i egen skredfaglig rapport. Skredfarevurderinger for påhuggene fra den skredfaglige rapporten er tatt med i denne rapporten. Emneord Tunnel, reguleringsplan

3 Geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Pålitelighetsklasse (RC/CC) RC1/CC1 RC2/CC2 RC3/CC3 RC4 Kontrollklasse B (begrenset) N (normal) U (utvidet) Skal spesifiseres Kontrollklasse Kategori Omfang B (begrenset) 1 Utføres av den som utførte prosjekteringen. N (normal) 2 U (utvidet) 2 Geologisk rapport nr GEOL-07 Konsekvensklasse (CC) Beskrivelse CC1 Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Håndbok 016, kap : Tre pålitelighetsklasser RC1, RC2 og RC3 kan knyttes til CC1, CC2 og CC3. Kollegakontroll, utføres av en annen person enn enn den som utførte prosjekteringen. Utvidet kontroll, utføres av en annen avdeling/instans i etaten enn den som utførte prosjekteringen, eller av Vegdirektoratet. U (uavhengig) 3 Uavhengig kontroll, utføres av et annet firma enn det som utførte prosjekteringen. Kategori Valgt kategori Kontrollklasse Strekning 1 B (begrenset) 2 3 N (normal) E6 Sørfoldtunnelene - Horndalsvatn tunnel U (uavhengig) Prosjektkontroll Enhet/navn Signatur Dato Begrenset Geo- og laboratorieseksjonen v/ Per Nyberg Digitalt signert av Per Nyberg Per Nyberg Dato: :34:33 +02'00' Normal Geo- og laboratorieseksjonen v/ Viggo Aronsen Viggo Aronsen Digitalt signert av Viggo Aronsen Dato: :51:01 +02'00' Utvidet/Uavhengig Pålitelighets-/konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 1 Geoteknisk kategori 2 2 Geoteknisk kategori 3 3 Pålitelighetsklasse (CC(RC) Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i områder med kvikkleire eller sprøbruddsmateriale (X) X (X) Fyllinger i sjø, stor fyllingshøyde eller massefortregning (X) X Spunt og støttekonstruksjoner X (X) Bergskjæringer med større høyde enn 10 meter X Grunn- og fundamenteringarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold X (X) Region nord - Ressursavdelingen - Geo og lab Side 2

4 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Trasévalg og rapportens innhold Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Geoteknisk kategori UTFØRTE UNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Undersøkelser GRUNNFORHOLD Topografi Løsmasser kvartærgeologi Berggrunnsgeologi Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking Svakhetssoner i berggrunnen Vannforhold - hydrologi Naturfarer skred Steinsprang-steinskred Snø og sørpeskred Jord- og flomskred Andre naturfarer INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING Bergoverdekning Bergmassekvalitet Svakhetssoner Bergspenninger tunnel Naturfare-vurderinger Steinsprang-steinskred Side 3 av 31

5 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Snø- og sørpeskred Jord- og flomskred Andre naturfarer Påhugg Søndre påhugg, pel Nordre påhugg, pel Sikringsarbeider Tunnel Portaler Forskjæringer: Anvendelse av sprengsteinsmassene HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING Vannforholdene i tunnel Vann og frostsikring Miljøhensyn ANBEFALINGER Krav til begrensning av vibrasjoner ihht NS Tetthetskrav til tunnel Krav til overvåking av spesielle forhold Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD REFERANSER Side 4 av 31

6 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 VEDLEGGSOVERSIKT 1. Fotografier, 12 sider. 2. Sprekkerose og polplott 3. Forklaring strøk/fall stereografisk projeksjon 4. Kartutsnitt fra NGUs berggrunnskart og løsmassekart 5. Refraksjonsseismikkprofiler TEGNINGER Tegning Målestokk Format 01: Oversiktskart 1: A4 02: Geologisk kart og profil 1:5000 A3-liggende 03: Søndre påhugg, plan og profil 1:1000 A4 04: Nordre påhugg, plan og profil 1:1000 A4 05: Tverrprofil av søndre forskjæring 1:400 A3-stående 06: Tverrprofil av nordre forskjæring 1:400 A3-stående Side 5 av 31

7 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen planlegger ny trasé for E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Traseen omfatter bland annet bygging av 10 stk. tunneler. Eksisterende E6 gjennom Sørfold kommune preges av dårlig kurvatur og stigningsforhold og dagens tunneler oppfyller ikke kravene for TEN-T vegnettet som er stilt i tunnelsikkerhetsforskriften. Denne rapport inngår i reguleringsplan E6 Sørfoldtunnelene og omfatter Horndalsvatn tunnel som planlegges gjennom Liryggen i Bonådalen mellom Horndal i sør og Sandvika i nord med en planlagt lengde på 990 m. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport til reguleringsplan er utarbeidet av Per Nyberg. Håndbok N200 Vegbygging [1] og N500 Vegtunneler [2] er gjeldende for denne rapporten. 1.2 Trasévalg og rapportens innhold Traséen regnes nå som bestemt, evt. bare justeres linjen innenfor få meter (bl. a. for å optimalisere påhuggsområdene) Foreliggende rapport omhandler tunnel og forskjæringer, og inneholder en beskrivelse av de geologiske forholde langs traséen, samt ingeniørgeologiske vurderinger av traseen. Skredfarevurdering av påhuggene er rapportert i egen rapport [3] og vurdering er tatt med i denne rapporten. 1.3 Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Tunnelen er planlagt gjennom en bergrygg med navn Liryggen. Tunnelen planlegges fra Horndal i sør til Sandvika i nord, se tegning 01 og 02. Vegen planlegges med høyresidig forskjæring fra ~pel til ~pel 34310, deretter blir det tosidig forskjæring frem til søndre påhugget ved ~pel Tunnelen planlegges rettlinjet frem til ~pel og deretter planlegges tunnelen med en høyrekurve med radius 1300 m. Tunnelen kommer ut i tosidig forskjæring ved ~pel Venstre skjæringsvegg går i null ved ~pel og høyre skjæringsvegg går i null ved ~pel Vegen planlegges ut i fra klasse H3 med dimensjonerende hastighet på 90 km/t. Side 6 av 31

8 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 Tunnelen er planlagt med jevn stigning på 1,24 % fra sør mot nord. Ut fra forventet trafikkmengde, ÅDT = 1500 kjøretøy per døgn i år 2040, havner tunnelen ifølge normalene i klasse B. Tunnelprofil T9.5 er valgt. Rette vegger og teoretisk sprengningsprofil +65 cm utenfor normalprofil. 1.4 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver [4, 5] er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Vanskelighetsgraden er vurdert til middels for forskjæringene og tunnelen. Dette gir geoteknisk kategori 2. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse og kontrollform er vist på side 2 i rapporten. Tabell 1: Krav til kontrolltiltak relatert til Geoteknisk kategori. Kontroll av Geoteknisk kategori Tilleggsmålinger der det er aktuelt: Av grunn og grunnvann, Arbeidsrekkefølgen, Utførelse Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Materialenes kvalitet Tegninger, Avvik fra prosjektering, Resultat av målinger, Observasjon av miljøforhold, Uforutsette hendelser. Grunnforhold Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåking Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på Måling av bevegelser og utvalgte punkt analyser av konstruksjon Side 7 av 31

9 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Tidligere undersøkelser Det er utført ingeniørgeologiske vurderinger til forprosjektet/kvu [6]. De ingeniørgeologiske vurderingene til forprosjektet/kvu beskriver eventuelle usikkerheter i forbindelse med påhugg og skredfare langs traseen. Foreløpig berggrunnskart 1: serien, 2130 II Gjerdalen [7] er tidligere kartlagt av Norges Geotekniske Undersøkelse (NGU), og er benyttet ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene, se kartutsnitt i figur 1 i vedlegg 4. Kvartærgeologisk kart fra NGU.no er tidligere kartlagt av NGU [8] og er benyttet ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene, se kartutsnitt i figur 2 i vedlegg Undersøkelser I desember 2014 ble det utført innledende ingeniørgeologiske feltundersøkelser hvor påhuggsområdene ble befart. Terrenget var dekt med snø ved dette tilfellet, men det ga en god oversikt over terrenget. I juni 2015 ble det utført ingeniørgeologisk feltkartlegging ved påhuggsområdene. Hensikten med befaringen var å finne bergblotninger og bekrefte om planlagt påhugg var gjennomførbart. I juni 2015 ble det utført refraksjonsseismikk i søndre påhuggsområde [9]. Totalt ble det utført refraksjonsseismikk langs 2 profiler. Refraksjonsseismikkprofiler er vist på tegning 02 og 03 samt i vedlegg 5. I august 2015 ble det utført ingeniørgeologisk feltbefaring for å bestemme avgrensning av ur ved nordre påhugg. Påhugg er justert iht. observasjonene som ble gjort etter befaringen. Ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene er kart 1:5 000 benyttet i tillegg til ortofoto, 3D-vegmodell og kart med 1 m koter for å vurdere eventuelle lineamenter. Det er kun utført feltkartlegginger i påhuggsområdene og i bergskjæringer langs eksisterende Fv613 og ikke langs hele tunneltraseen. Grunnboringer er utført [10]. I den grad disse har betydning er de brukt. Side 8 av 31

10 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi Området består av et alpint landskap med djupe daler/fjorder og høye fjell. De høyeste fjelltoppene i området er spisse med bratte fjellsider, mens de lavere fjellene er avrundet etter innlandsisens fremfart. 3.2 Løsmasser kvartærgeologi Terrenget langs traseen varierer mellom blottlagt berg og løsmasser. Løsmassetypene langs traseen er forvitringsmateriale, skredmateriale og humus/torv, se utsnitt fra NGUs løsmassekart i figur 2 i vedlegg 4. Det søndre påhuggsområdet domineres av forvitringsmasser som avtar lengre opp i lia. På toppen av Liryggen er det blottlagt berg. Ved nordre påhuggsområdet er det ur og videre nord er det humus/torv. Uren er ikke vist på løsmassekartet fra NGU men den er registrert ved feltkartlegginger. Begge påhuggene ligger over marin grense. Det er ikke påvist kvikkleira i området [10]. 3.3 Berggrunnsgeologi Geologien i Sørfold består i hovedsak av skyvedekken med oppstikkende grunnfjellsvinduer. Tunnelen er planlagt gjennom forskjellige bergarter som tilhører både grunnfjellet og forskjellige skyvedekken. Bergartene langs traseen er ulike varianter av granittisk gneis og glimmerskifer. Tunnelen vil krysse skyvesonen mellom grunnfjellet og Seve-Kölidekkekomplekset samt skyvesonen mellom Seve-Kölidekkekomplekset og Gasakdekket. Lengst i sør i påhuggsområdet består berggrunnen av glimmerskifer og glimmergneis, til dels med kalksilikater. Bergarten tilhører Gasakdekket (Stormfjellgruppen) og er en sedimentær bergart av antatt kambrosilurisk alder, som er omdannet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Lengre nord går tunnelen inn i Seve-Kölidekkekomplekset hvor bergartene består av ulike typer glimmerskifer i tillegg til metasandstein og granittisk gneis. Bergartene er også her sedimentære omdannete bergarter av antatt kambrosilurisk alder. Det er to geologiske grupper til stede i Seve- Side 9 av 31

11 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 Kölidekkekomplekset. Søndre delene av dekket består av Sjønstågruppen som er skjøvet over krågakomplekset som er lengre nord. Lengst i nord går tunnelen inn i grunnfjellet. Grunnfjellsbergartene langs tunneltraseen består av troligvis stedegen, middels- til finkornet granittisk gneis av prekambrisk alder. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt bergartene i området, se figur 1 i vedlegg Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking I samband med beskrivelse av strukturene i berget er høyrehåndsregelen benyttet. Det betyr at når man ser i strøkretningen, er fallet ned mot høyre. Med strukturer menes elementer som sprekker, svakhetssoner, folder, lagdeling og lignende som opptrer systematisk i berggrunnen fra mikroskala til flyfotoskala. Den tektoniske foliasjonen og andre strukturgeologiske elementer er å finne i hele området. De opptrer i blotninger på knauser, åser og fjell samt i bergskjæringer langs eksisterende veg. Strukturenes utholdenhet varierer. Det er foretatt målinger av strøk og fall på strukturer i terrenget i nærområdet av den planlagte Horndalsvatn tunnelen. Sprekkerose for de registrerte strukturene er vist i vedlegg 2 og på tegning 02. Foliasjonen/skifrigheten F1 er tydelig i alle bergartene langs hele det kartlagte området, og er orientert SV-NØ med moderat fall mot SØ. Gjennomsnittlig orientering er 038 /034, og den har liten variasjon over dette begrensede partiet, se polplott i vedlegg 2. Sprekkeavstanden varierer i hovedsak mellom 0,1 0,3 m i de skifrige bergartene, mens sprekkeavstanden er 1 - >2 m i grunnfjellet. Sprekkesettet er gjennomsettende. Sprekkesett S1 er registrert i området rundt skyvesonen mellom kaledon og grunnfjell. Gjennomsnittlig orientering er 155 /090. Sprekkesettet er gjennomsettende og sprekkeavstanden er 1 - >2 m. Side 10 av 31

12 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 Sprekkesett S2 er registrert i de søndre delene av det kartlagte området. Gjennomsnittlig orienteringen er 235 /50. Sprekkesettet er noe gjennomsettende og sprekkeavstanden er 1 2 m. Sprekkesett S3 er i hovedsak registrert i grunnfjellet. Gjennomsnittlig orientering er 330 /068. Sprekkesettet er noe gjennomsettende og sprekkeavstanden 1 2 m. I tillegg opptrer sporadiske sprekker i det undersøkte området Svakhetssoner i berggrunnen Svakhetssoner i berggrunnen sees vanligvis som lineamenter, markerte søkk/kløfter eller daler i terrenget. Ved studie av ortofoto, topografisk kart, berggrunnskart og feltobservasjoner er det registrert 4 stk. lineamenter/antatte svakhetssoner som krysser traseen. Markerte lineamenter langs overflaten er vist på foto 1 og 7 samt på tegning 02. Skyvesonen mellom Gasakdekket og Seve-Kölidekkekomplekset krysser traseen i søndre forskjæring mellom ~pel Skyvesonen mellom Seve-Kölidekkekomplekset og grunnfjellet krysser traseen i tunnelen mellom ~pel Det er ikke utført geofysiske undersøkelser ved noen lineamenterskyvesoner. 3.4 Vannforhold - hydrologi Overdekningen er < 100 m langs hele tunneltraseen. Ingen vann eller elver er registrert over tunneltraseen. Det vil flere steder være mindre bekker langs forsenkninger i terrenget ved snøsmelting og regn. 3.5 Naturfarer skred Naturfarer er vurdert i egen skredfaglig rapport [3]. Nedenfor følger oppsummering/ konklusjon fra den skredfaglige rapporten. Side 11 av 31

13 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Steinsprang-steinskred Aktsomhetskart for steinsprang indikerer ingen skredfare ved søndre påhugget. Ved nordre påhugget indikerer aktsomhetskart for steinsprang at det er skredfare Snø og sørpeskred Aktsomhetskart for snøskred indikerer ingen skredfare ved søndre påhugget. Ved nordre påhugget indikerer aktsomhetskart for snøskred at det er skredfare Jord- og flomskred Aktsomhetskart for jord- og flomskred indikerer ingen skredfare ved noen av påhuggsområdene Andre naturfarer Isskjøving i forskjæringene kan forekomme, eller er det ingen andre naturfarer registrert. Side 12 av 31

14 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 4 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 4.1 Bergoverdekning Bergoverdekningen er opp imot 100 m på det meste. I hovedsak er bergoverdekningen over 50 m, med unntak av påhuggene. 4.2 Bergmassekvalitet Bergartene i det kartlagte området er ulike typer av glimmerskifer og glimmergneis fra søndre påhugget til ~pel Derfra og til nordre påhugget er bergarten i hovedsak granittisk gneis, se foto Bergmassekvaliteten varierer langs traseen, hvor glimmerskiferen i de søndre delene av traseen er av moderat kvalitet, mens den granittiske gneisen i de nordre delene er av god kvalitet med lite oppsprekking. Anleggsteknisk er det moderat forskjell mellom glimmerskifer og granittisk gneis. I glimmerskiferen, der skifrigheten er mest markert og glimmerinnholdet høyest må en være oppmerksom på å forhindre boravvik. Det vil kunne oppstå boravvik i den granittiske gneisen også. Glimmerskiferen vil sannsynligvis også være vanskeligere å bore og sprenge enn glimmergneisen. Den granittiske gneisen vil sannsynligvis gi større borslitasje. Foliasjonen/skifrigheten F1 og sprekkesett S2 vil ha forholdsvis gunstig orientering med mer enn 30 vinkel i forhold til tunneltraseen. Sprekkesett S1 og S3 har < 30 vinkel i forhold til tunneltraseen. På grunn av at bergmassen er noe foldet vil orienteringen av sprekkesettene kunne variere noe i forhold til tunneltraseen. 4.3 Svakhetssoner Det er ikke utført noen geofysiske undersøkelser i forbindelse med antatte svakhetssoner langs traseen. Antatte svakhetssoner baseres på observerte lineamenter/forsenkninger i terrenget i tillegg til bergartsgrenser/skyvesoner som er kartlagt av NGU [7]. Lineament/svakhetssoner som er registrert i felt er beskrevet nærmere nedenfor. Side 13 av 31

15 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 Svakhetssone I: Antatt svakhetssone som går langs skyvesonen mellom Gasakdekket og Seve-Kölidekkekomplekset. Gasakdekket er skjøvet over Seve- Kölidekkekomplekset, derfor stryker sonen fra sørvest mot nordøst, med antatt fall mot sørøst. Svakhetssone I krysser traseen i søndre bergskjæring mellom ~pel , se tegning 02. Skyvesonen er i tillegg en bergartsgrense mellom kvartsrik glimmerskifer og glimmerskifer med kalksilikater, se figur 1 i vedlegg 4. Svakhetssone II: Antatt svakhetssone som følger bergartsgrense mellom kalkspatførende glimmerskifer og kvartsrik glimmerskifer, se tegning 02 og vedlegg 4. Svakhetssonen antas å være en skyvesone mellom undre og øvre Seve- Kölidekkekomplekset. Sonen stryker fra sørvest mot nordøst med antatt fall mot sørøst. Svakhetssonen antas å krysse tunnelen mellom ~pel , se tegning 02. Svakhetssone III: Antatt svakhetssone som går langs skyvesonen mellom Seve- Kölidekkekomplekset og grunnfjellet. Seve-Kölidekkekomplekset er skjøvet over grunnfjellet, derfor stryker sonen fra sørvest mot nordøst med antatt fall mot sørøst. Svakhetssone III krysser traseen i tunnelen mellom ~pel , se tegning 02. Skyvesonen er bergartsgrense mellom Metasandstein og granittisk gneis, se figur 1 i vedlegg 4. Svakhetssone IV: Antatt svakhetssone som går langs et bånd gjennom grunnfjellet, se figur 1 i vedlegg 4 og tegning 02. Sannsynligvis en intrusjon av forholdsvis knust kvarts/glimmerskifer. Svakhetssonens stryker fra sørvest mot nordøst med antatt fall mot sørøst. Sonen antas å krysse tunnelen mellom ~pel , se tegning Bergspenninger tunnel Det er ikke utført bergspenningsmålinger i området i forbindelse med denne reguleringsplanen. Bergspenningsmålinger og erfaringer fra tunneldriving i grunnfjellsgranitt ved E6 i Kobbskaret tunnel viser at det er høye spenninger Side 14 av 31

16 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 og sprakproblematikk i grunnfjell av liknende karakter [10]. Det kan ikke utelukkes at det er høye horisontalspenninger i grunnfjellet i de nordre delene av tunnelen. 4.5 Naturfare-vurderinger Naturfarevurderinger beskrevet nedenfor er hentet fra skredfaglig rapport [3] Steinsprang-steinskred Det er en tydelig markert ur omtrent 30 m sør for nordre påhugget. Videre ned mot veg er det registrert steiner/blokker i terrenget, se foto 10 og 11. Disse er gjengrodd og det er vanskelig å vurdere om det er skredmateriell eller fra siste istid. Løsmasser må stabiliseres når påhugg etableres. Skredfaren for steinsprang-steinskred er vurdert tilfredsstillende lav og ingen permanente sikringstiltak er anbefalt i påhuggsområdene Snø- og sørpeskred Det er ikke registrert tegn til tidligere snøskredhendelser i terreng og ingen typiske løsneområder er påvist. Faren for snø- og sørpeskred er vurdert som tilfredsstillende lav ved begge påhuggsområdene Jord- og flomskred Faren for jord- og flomskred er vurdert som tilfredsstillende lav ved begge påhuggsområdene Andre naturfarer Ved etablering av forskjæringer og påhugg er det sannsynlig at det vil bli en del is i skjæringene. Før permanent sikring i form av portal er på plass, må mulig isskjøving håndteres. Side 15 av 31

17 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Påhugg Søndre påhugg, pel Søndre påhugg er planlagt ved ~pel i den sørvestvendte fjellryggen mot Horndal, ca. 100 m fra Fv613, se tegningene 01, 02 og 03 samt fotoene 1-3. Det blir en tosidig forskjæring med maksimalt ~18 m høyde nærmest påhuggsflaten. Ved påhugget er bergoverdekningen for tunnelen ~7 m i senterlinjen, se tverrprofiler i tegning 05. Bergarten i området er glimmerskifer og glimmergneis, tildels med kalksilikater. Foliasjonen/skifrigheten har orientering SV-NØ med moderat fall mot SØ. Bergoverdekningen øker til ~11 m når man er 30 m inn i tunnelen og ~24 m når man er 100 m inn. Påhuggsflaten er planlagt vinkelrett mot senterlinjen og med vertikal bergvegg. For presis tunnelkontur skal påhuggsflaten sikres med 2 raster forbolter (spiling), satt fra utsiden. Hvis entreprenøren driver hele tunnelen fra det andre påhugget, må det etableres pilot slik at rigg kommer ut, og deretter forboltes og strosses siste del av tunnelprofilet fra utsiden. Nærmeste bygning er ~90 m fra påhugget. Det er registrert bergblotninger langs Fv613. I terrenget nærmest påhugget er det ikke registrert bergblotninger. Refraksjonsseismiske undersøkelser viser løsmassemektighet på i gjennomsnitt 1,0 m og en dagfjellsone på i gjennomsnitt 2,2 m. Nærmeste grunnboring er ved ~pel og viser løsmassemektighet på 5,8 m. Portalen blir minimum 32 m lang, hvorav 2 m er kontaktstøp del og 30 m er frittstående del. Portalen blir traktformet og tilbakefylt etter at den er ferdigstøpt. Oppgitt portallengde er kun minimumslengde for å sikre påhugget mot skred/nedfall. Portalen er noe terreng- og landskapstilpasset [3]. I forbindelse med etablering av påhugget/forskjæringen må løsmasser arronderes med stabil helning eventuelt i kombinasjon med murer. Ved midlertidig fjerning av løsmasser i forbindelse med etablering av påhugg må massene sikres i byggeperioden i og med at permanent løsning er tilbakefylt/tildekt portal. Side 16 av 31

18 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Nordre påhugg, pel Nordre påhugg er planlagt i nordvestvendte fjellsiden mot Sandvika ved pel 35335, ca. 30 m fra Fv613, se tegningene 01, 02 og 04 og fotoene 1, 10, 13 og 14. Det blir en tosidig bergskjæring med maksimalt ~19 m høyde nærmest påhuggsflaten. Venstre skjæringsvegg går i null ved ~pel og høyre skjæringsvegg går i null ved ~pel 35470, se tverrprofiler i tegning 06. Ved påhugget er bergoverdekningen for tunnelen 5 m i senterlinjen. Bergarten i området er granittisk gneis. Foliasjonen/skifrigheten har orientering SV-NØ med moderat fall mot SØ. Bergoverdekningen øker til ~19 m når man er 30 m inn i tunnelen og ~46 m når man er 100 m inn. Påhuggsflaten er planlagt vinkelrett mot senterlinjen og med vertikal bergvegg. For presis tunnelkontur skal påhuggsflaten sikres med 2 raster forbolter (spiling), satt fra utsiden. Det er påvist kvikkleira i påhuggsområdet og derfor må tunnelen drives fra sør mot nord. Det må derfor før gjennomslaget etableres pilot slik at rigg kommer ut, og deretter forboltes og strosses siste del av tunnelprofilet fra utsiden. Nærmeste bygning er ~240 m fra påhugget. Det er registrert bergblotninger langs Fv613 i nærheten av påhuggsområdet. I terrenget nærmest påhugget er det også registrert bergblotninger. Det er utført grunnboringer langs Fv613 som viser løsmassemektigheter på 0,8-3,4 m. Portalen blir minimum 52 m lang, hvorav 2 m er kontaktstøpt del og 50 m er frittstående del. Portalen blir traktformet og tilbakefylt etter at den er ferdigstøpt. Oppgitt portallengde er kun minimumslengde for å sikre påhugget mot skred/nedfall. Portalen er noe terreng- og landskapstilpasset [3]. I forbindelse med etablering av påhugget/forskjæringen må løsmasser arronderes med stabil helning eventuelt i kombinasjon med murer. Løsmassemektigheten er ukjent, det anbefales at det utføres boringer eller prøvegravinger i neste planfase. Ved midlertidig fjerning av løsmasser i forbindelse med etablering av påhugg må massene sikres i byggeperioden i og med at permanent løsning er tilbakefylt/tildekt portal. Side 17 av 31

19 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Sikringsarbeider Tunnel Klassifiseringen av bergmassen med hensyn til bergsikring er utført i henhold til håndbok N500 vegtunneler [2]. Under driving av tunnelen skal bergmassen kartlegges på stuff ihht. Q-systemet, som grunnlag for å fastslå det endelige sikringsomfanget. Det understrekes at klassifiseringen under er en tolkning basert på eksisterende grunnlag. Grunnlaget for eksisterende klassifisering er tatt fra kartlegginger på bergblotninger i terrenget rundt påhuggene, og dermed knyttes en viss usikkerhet til klassifiseringen. Forbolting (spiling) vil være aktuelt ved begge påhuggene for det er ønskelig å trekke påhuggsflatene så langt ut av fjellskråningene som mulig. Eksakt plassering og hvor omfattende forboltingen skal være avgjøres etter at man har fått vurdert bergoverflaten nærmere der den er dekt av løsmasser og etter etablering av forskjæringen/påhuggsflaten. Havarinisjer og nisjer for teknisk rom er tatt med i beregningene av sikringsmengder. Det er tatt utgangspunkt at det bygges 1 stk. havarinisjer og 1 stk. tekniske rom. Håndbok R761 Prosesskode 1 [12] ble oppdatert i november 2015 og som et resultat av FoU-programmet Varige konstruksjoner åpner den nye håndboken kun for bruk av stålfiber som bergsikring. Side 18 av 31

20 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 Tabell 2. Anslåtte sikringsmengder i E6 Horndalsvatn tunnel. Sikringsmengde fordeling lengde Antatt Antatt Sikringsmengde Bergklassklasse pr. i av Sikrings- Sikringsmetode Mengde Enhet løpemeter tunnelen tunnelen Spredt bolting 3,1 stk. 921 stk. A/B C D E/F I II III IV Fiberarmert 30 % 297 m sprøytebetong B35 E700, 80 mm ned til 2,5 m³ 743 m³ 2 m over såle Systematisk bolting c/c 2 m 5,2 stk stk. Fiberarmert 40 % 396 m sprøytebetong B35 2,6 m³ 1030 m³ E700, 80 mm ned til såle Systematisk bolting c/c 1,75 m 6,9 stk stk. Fiberarmert 15 % 198 m sprøytebetong B35 3,3 m³ 653 m³ E1000, 100 mm eller mer, ned til såle Systematisk bolting c/c 1,5 m 9 stk. 891 stk. Fiberarmert sprøytebetong 4,8 m³ E1000, 150 mm eller 5 % 99 m 475 m³ mer, ned til såle Forbolter 3 stk. 297 stk. Armerte sprøytebetongbuer 0,2 stk. 20 stk. Side 19 av 31

21 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 Tabell 3: Antatt sikringsmengder fordelt på type for Horndalsvatn tunnel. Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt 1) stk. 4 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt 1) stk. 6 m forbolt, ø32 mm, fullt innstøpt 600 stk. Fiberarmert sprøytebetong E m³ Fiberarmert sprøytebetong E m³ Armerte sprøytebetongbuer 30 stk. Merknader: 1) Dersom der viser seg å være bergslagsyttringer må det forventes bruk av endeforankret bolt Portaler Estimert portallengde (må detaljvurderes på byggeplan) - Søndre påhugg: 32 m, derav 30 m frittstående del og 2 m kontaktstøpt del. - Nordre påhugg: 52 m, derav 50 m frittstående del og 2 m kontaktstøpt del. Gjelder begge portalene: Den ytterste 1 m av portalen må være fri for løsmasser, jfr. Håndbok N500, kapittel [2]. Ved utarbeidelse av tegninger må det også utvides ekstra i sprengningsprofilet for tunnelen med 0,5 m de ytterste 3 m for arbeidsrom for kontaktstøpt del av portalen Forskjæringer: Sikringsnivå Vurdering av sikringen av forskjæringene er utført etter retningslinjer i håndbok N200 Vegbygging [1]. Fra figur står det: «Stabilitet, sikkerhet mot utfall og skred: En skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene. Det samme gjelder løsmasse på skjæringstopp.» I denne rapporten påpekes kun sikring av forskjæringene og eventuell arbeidssikring av løsmassene over. For permanent sikring av løsmassene Side 20 av 31

22 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 over forskjæringene henvises til geotekniske rapporter, der enten stabile helningsvinkler for arrondering av massene er gitt eller andre spesifikke stabiliseringstiltak. Sikring av forskjæringer Med gjennomsnittshøyder for forskjæringene varierende mellom 5-10 m med maksimal skjæringshøyde opp mot 15 m vil ulike sikringsmetoder være aktuelle. Hovedsikring vil være 3 m lange, ø20 mm gyst bergbolt. Det utelukkes ikke at det vil være behov for noe lengre bolter. På grunn av de lave skjæringshøydene vil det ikke være noe stor behov for steinsprangnett eller isnett, endelig omfang av steinsprangnett/isnett må tas etter at forskjæringene er sprengt. Foruten bergsikring skal forskjæringene være rensket, utført som maskinell rensk og spettrensk. Etter dette vurderes endelig behov for permanent sikring. For å underlette utførelsen av permanentsikring anbefales det at vurderinger utføres etter hvert som man sprenger seg ned i skjæringen. Det vil også kunne være behov for kompletterende permanentsikring etter at forskjæringene er ferdigsprengt for å ivareta totalstabiliteten. Det påpekes at utførelsen av sprengningsarbeidet vil påvirke det endelige sikringsbehovet. Det er derfor viktig at sprengningen blir utført skånsomt mot det gjenstående berget. Vertikale forbolter vil være aktuelt der kritiske sprekkeplan har fall ut mot vegen. I tabell 4 vises anslåtte sikringsmengder for forskjæringene. Tabell 4: Antatt sikringsmengder fordelt på type for forskjæringer. Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, gyst 200 stk. 4 m bolt, ø20 mm, gyst 100 stk. 6 m forbolt, ø32 mm, gyst 100 stk. Fjellbånd 50 m. Steinsprangnett/isnett 200 m². Plankegjerde («Sognemur»), 1 m høy 150 m. 4.8 Anvendelse av sprengsteinsmassene Det er ikke tatt materialprøver av bergmassen langs planlagt trasé, da bergartene mest sannsynlig ikke egner seg som material i vegbyggingen. Side 21 av 31

23 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 Erfaringsmessig vil glimmerrike bergarter og kalkbergarter ikke tilfredsstille krav til bære- eller forsterkningslag. Hvis det ansees som aktuelt å benytte bergmassene til bære- eller forsterkningslag, må styrke- og slitasjeegenskapene undersøkes nærmere ved hjelp av laboratorieanalyser. I første omgang må det utføres analyser for å bestemme Los Angeles-verdi (LA) og Micro Deval-verdi (MD). Dersom materialene tilfredsstiller krav til disse parameterne må det utføres produksjonskontroll iht. håndbok N200 Vegbygging [1]. Vegteknolog bør kontaktes før prøvetaking og ved vurdering av resultater fra laboratorieanalysene. Side 22 av 31

24 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 5 HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 5.1 Vannforholdene i tunnel Overdekningen er opp imot 100 m. Mellom ~pel og pel ~ er overdekningen mindre enn 50 m, lengde lik 385 m (40 %). Mellom ~pel er overdekningen mindre enn 100 m, lengde lik 605 m (60 %). Vannlekkasjer i tunnelen forventes som mindre punktlekkasjer i sammenheng med sprekker og svakhetssoner, samt i påhuggsområdene. Det forventes noe vannlekkasje i forbindelse med mye nedbør og ved snøsmelting, spesielt i begge ender der overdekningen er mindre enn 50 m, ~40 % av tunnellengden. Det er ikke registrert kalkholdige bergarter langs traseen, men ifølge NGU s berggrunnskart er det lag av kalkspatmarmor i berggrunnen. Det forventes ikke karst/vannførende kanaler, men det kan ikke utelukkes at det påtreffes under driving. 5.2 Vann og frostsikring Vann og frostsikring fastsettes på grunnlag av dimensjonerende frostmengder i håndbok N500 Vegtunneler [2] og håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel [13] samt forventet innlekkasje i tunnelen. Dimensjonerende frostmengde F10, er frostmengden som statistisk sett overskrids en gang pr. 10 år. Tabell 5: Dimensjoneringsgrunnlag for vann- og frostsikring. Parameter Verdi Frostmengde i Sørfold kommune F10 = h C Årsmiddeltemperatur i Sørfold kommune 4,0 C Krav til U-verdi 0,7 W/m²K Høydeforskjellen mellom påhuggene er ~2 m, derfor kategoriseres tunnelen som horisontal i beregningene. Diagram i intern rapport nr Frostmengder i vegtunneler [14], gir sammenhenger mellom frostmengder inne i tunneler ved ulike dimensjonerende frostmengder i luft sett opp mot Side 23 av 31

25 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 ulike stigningsforhold for tunneler. Stigningsforholdet i Horndalsvatn tunnel er 1,24 %, se tabell 6. Tabell 6: Frostmengder i horisontal tunnel [14]. Lengde inn i tunnel [m] Frostmengde inn i tunnel [h C] Det er estimert vann og frostsikring i hele tunnelens lengde. Sikringsestimat for vann- og frostsikring er vist i tabell 7. Beregningene i tabell 7 har tatt utgangspunkt i at PE-skummet monteres på knøl og føres ned til 0,5 m over overkant vegbane. Sprøytebetongen er beregnet å påføres 0,5 m fra nedre kant på PE-skummet. Tykkelsen på PE-skummet er beregnet til 0,06 m. PEskummet skal brannsikres med 0,08 m sprøytebetong tilsatt PP-fiber. Tabell 7: Anslåtte mengder PE-skum og brannsikring. Tunnelprofil Lengde i Buelengde Buelengde Brannsikring /m PE-skum tunnelen PE-skum sprøytebetong sprøytebetong [m²] [m] [m] [m] [m²] Sprengningsprofil normalt tverrsnitt ,16 19, (T9.5) Sprengningsprofil havarinisje (T12.5) 90 (60) 22,86 21, Omfanget av vann- og frostsikring må endelig besluttes etter at tunnelen er ferdig drevet og drypp/lekkasjekartlegging er utført. Kartlegging bør skje under forhold med mye nedbør og/eller snøsmelting. 5.3 Miljøhensyn Prosessvannet fra drivingen må håndteres. Utslippstillatelse må søkes hos fylkesmannen og vannet må passere sedimentasjonsbasseng og oljeavskiller før det slippes ut i naturen. Vannkvaliteten skal måles kontinuerlig under tunneldrivingen og tiltak skal iverksettes hvis grenseverdier overskrids. Det forventes ikke så store vanninnlekkasjer at dette vil ha miljømessige konsekvenser i overflaten. Side 24 av 31

26 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 6 ANBEFALINGER 6.1 Krav til begrensning av vibrasjoner ihht NS8141 Vibrasjoner og lufttrykkstøt ved sprengning vil kunne ha påvirkning på bygninger som ligger i nærheten av området hvor det skal sprenges. For å unngå skade på byggverk beregnes vibrasjonskrav målt i mm/s. Krav skal fastsettes etter standard NS Etter mange merkelige måleresultater og høy grad av uforutsigbarhet ved måling av frekvensveid svingehastighet etter ny NS 8141 [15], har Standard Norge gjeninnført NS 8141 fra 2001 [16] i en overgangsperiode på 3 år, parallelt med den gjeldende, nye utgaven fra Dette innebærer at fastsettelse av spesifikke grenseverdier for støt og vibrasjoner bør gjøres i henhold til både og 2012-versjonen av standarden. Byggverk som kan tenkes å bli påvirket av grunnarbeider bør besiktiges før og etter at arbeidet er utført. Standard NS 8141 fra 2001 anbefaler som et minimum besiktigelse av alle - Bygg fundamentert på berg mindre enn 50 m fra tunnel - Bygg fundamentert på løsmasser mindre enn 100 m fra tunnel Siden det ved tunneldriving vil bli omfattende sprengningsarbeider, bør besiktigelse av bygg på større avstander vurderes. Eksisterende skader på murer og annen fundamentering bør dokumenteres ved hjelp av foto. Under arbeidet med byggeplan/konkurransegrunnlag må det gjennomføres beregning av rystelseskrav i henhold til standarden for disse bygningene/ konstruksjonene. Det anbefales at besiktigelse og beregninger gjennomføres av en uavhengig tredjepart. Ved søndre påhugget ligger nærmeste bygninger ~90 m fra planlagt sprengningssted og ved nordre påhugget ligger nærmeste bygninger ~240 m fra planlagt sprengningssted. Det er ikke påvist kvikkleire ved grunnboringer i området [10]. Side 25 av 31

27 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Tetthetskrav til tunnel Ikke relevant 6.3 Krav til overvåking av spesielle forhold Det er ingen forhold som krever spesiell overvåking ved driving av Horndalsvatn tunnel. 6.4 Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Bergarten/mineralsammensetningen i Horndalsvatn tunnel tilsier ikke noen spesiell behandling når den skal deponeres. 6.5 Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen Kompetanse for ansvarlig ingeniørgeolog under byggefasen må ha minimum 3-5 års relevant erfaring med tunneloppfølging/bergsikring. Prosjektet anbefales å tilknytte kontrollingeniører som følger entreprenørens skift. Disse bør som minimum ha gjennomført videreutdanningskurs i ingeniørgeologi ved NTNU eller tilsvarende. Kompetanse hos kontrollingeniørene skal godkjennes av ansvarlig ingeniørgeolog. For hver salve skal det gjennomføres byggherrens halvtime med geologisk kartlegging og beregning av Q-verdi for beslutning av permanent sikringsomfang. Ansvarlig ingeniørgeologi skal påse at det blir utarbeidet ingeniørgeologisk sluttrapport for tunnelprosjektet. All geologisk data som erholdes fra salvekartleggingene samt utført og kontrollert bergsikring skal legges inn i Novapoint tunnel. Personer som utfører geologisk kartlegging på stuff, samt gjennomfører vurdering av permanent sikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: - Erfaring med geologisk kartlegging og kartlegging etter Q-metoden [17] - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. Side 26 av 31

28 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 - God kunnskap om innholdet i håndbok N500 Vegtunneler [2] og teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler [18] - Kjennskap til prosjektets risiko- og sårbarhetsanalyse. Side 27 av 31

29 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 7 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Geologisk kartlegging Supplerende kartlegging av berggrunnen samt sprekker og diskontinuiteter i påhuggsområdene og langs hele tunneltraseen til byggeplanen/konkurransegrunnlaget. Karst/grottekartlegging Kartlegginger langs stripene med lag av kalkspatmarmor for å undersøke eventuell grotteforekomst ved ~pel Sonderboring fra stuff Sonderboring fra stuff før driving inn i antatte svakhetssoner og bergartsgrenser. Side 28 av 31

30 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 8 SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle avvike fra konvensjonell tunneldrift. Nedenfor følger en del forhold som likevel kommenteres. Listen er ikke uttømmende. Ved tunnelpåhugg med løsmasser over må løsmassene arbeidssikres under anleggsarbeidene frem til portalene er ferdigbygget og tilbakefylt. Flere steder vil det være løsmasser eller løse steiner/blokker oppå bergskjæringene. Disse må renskes eller sikres under anlegget. Med eksisterende bergskjæringer langs trafikkert veg og sprengning inntil, må disse bergskjæringene holdes under oppsikt og renskes for å forhindre uønsket nedfall. Usikkerheter mht. karst/grotter må stabilitetsmessig og sprengningsteknisk håndteres. Side 29 av 31

31 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-07 9 REFERANSER 1. Statens vegvesen (2014): Håndbok N200 Vegbygging. 2. Statens vegvesen (2014): Håndbok N500 Vegtunneler. 3. Statens vegvesen. Skred. E6-Hp23-25 Sørfoldtunnelene. Tunneler og bergskjæringer skredfarevurderinger til reguleringsplan GEOL Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 5. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 6. Statens vegvesen. Ingeniørgeologi. E6-Hp23-25 Sørfoldtunnelene. Ingeniørgeologisk rapport til KVU. Sveis: , Norges Geologiske Undersøkelse (1991): Foreløpig berggrunnskart Gjerdal 2130-II M 1:50 000, 8. Norges Geologiske Undersøkelse: Kvartærgeologisk kart fra 9. Ruden AS Geo solutions (2015). Landseismikk. Geofysiske undersøkelser i Sørfold, Nordland. Rapportnummer P Statens vegvesen. Geoteknikk. Data- og vurderingsrapport Fyllinger og deponiområde midtre del av Bonådalen GEOT-20, Sintef (1996). Bergteknikk. Delrapport: Kobbskaret og Heggura vegtunneler Resultater fra felt- og laboratorieundersøkelser Statens vegvesen (2014): Håndbok R761 Prosesskode 1. Side 30 av 31

32 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Statens vegvesen (2014): Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel. 14. Statens vegvesen (2002): Intern rapport nr Frostmengder i vegtunneler. 15. Norsk Standard (2001): NS8141:2001 «Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. 16. Norsk Standard (2013): NS8141-1: A1:2013 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom.» 17. Norges Geotekniske Institutt (2013): Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning. 18. Statens vegvesen (2010): Teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Side 31 av 31

33 Svakhetssone IV Svakhetssone III Svakhetssone II Svakhetssone I Foto 1: Oversiktsbilde fra Omtrentlig tunneltrasé er tegnet inn med stiplet rødt. Lineamenter er vist med stiplet gult. Foto 2: Oversiktsbilde over søndre påhugg fra Omtrentlig plassering av søndre påhugg er markert med rødt. FOTO GEOL-07 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Foto Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

34 Foto 3[PN_1272]: Oversikt over området hvor søndre forskjæring og påhugg skal etableres. Foto tatt mot sørvest. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Horndalsvatn tunnel GEOL-07 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

35 Foto 4[PN_1274]: Bergblotning ved Fv613 sørvest for planlagt søndre påhugg. Foto er tatt mot nordvest. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Horndalsvatn tunnel GEOL-07 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

36 Foto 5[PN_2888]: Bergskjæring langs eksisterende Fv613 vest for ~pel Bergarten er glimmerskifer. Bergmassen er lagdelt og tett oppsprukken langs foliasjonsplanet. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Horndalsvatn tunnel GEOL-07 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

37 Foto 6[PN_2892]: Bergskjæring langs eksisterende Fv613 vest for ~pel Foto tatt mot øst. Bergarten er glimmerskifer med tydelig lagdeling. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Horndalsvatn tunnel GEOL-07 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

38 Foto 7[PN_2896]: Tatt mot nordøst, vest for ~pel Antatt skyvesone mellom kaledon og grunnfjell, omtalt som svakhetssone III. Sonens orientering antas å følge foliasjonsplanet. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Horndalsvatn tunnel GEOL-07 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

39 Foto 8[PN_2898]: Tatt vest for ~pel Granittisk gneis rett nord for skyvesonen mellom kaledon og grunnfjell. Bergarten er fortsatt lagdelt, men lagdelingen avtar lengre nord og bergmassen blir mer homogen. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Horndalsvatn tunnel GEOL-07 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

40 Foto 9[PN_2902]: Eksisterende bergskjæring langs Fv613 vest for ~pel Bergarten er granittisk gneis. FOTO GEOL-07 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Foto Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

41 Fv613 Foto 10[DG_6414]: Tatt mot nord oppe på skrent over ~pel Urmasser over tunneltraseen. Omtrentlig tunneltrasé er tegnet inn med stiplet rødt. FOTO GEOL-07 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Foto Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

42 Foto 11[DG_2410]: Tatt mot sør ved ~pel Det er antatt stor mektighet på ura. FOTO GEOL-07 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Foto Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

43 Foto 12[PN_1278]: Bergblotning langs Fv613 ved ~pel Bergarten er granittisk gneis. FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Horndalsvatn tunnel GEOL-07 VEDLEGG 1 Foto Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

44 Foto 13[PN_1275]: Oversiktsbilde over nordre påhugg. Omtrentlig tunneltrasé og plassering av påhugg er vist med rødt på foto. Foto 14: Oversiktsbilde over nordre påhugg fra Omtrentlig plassering av nordre påhugg er markert med rødt. FOTO GEOL-07 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Foto Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

45 S Foliasjon F S Figur 1: Polplott for planlagt E6 Horndalsvatn tunnel. S S Foliasjon F S Figur 2: Sprekkerose for planlagt E6 Horndalsvatn tunnel. S Sprekkerose og Polplott GEOL-07 VEDLEGG 2 E6 SØRFOLDTUNNELENE Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

46 VEDLEGG 3: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet. FORKLARING STRØK OG FALL GEOL-07 VEDLEGG 3 E6 SØRFOLDTUNNELENE Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

47 1. Granittisk gneis 2. Glimmerskifer, kvartsrik 3. Metasandstein og granittisk gneis 4. Glimmerskifer, kalkspatførende 5. Glimmerskifer og glimmergneis, kvartsrik 6. Glimmerskifer og glimmergneis, tildels med kalksilikater Figur 1: Berggrunnskart fra Beskrivelse bergarter fra # Bergartsbeskrivelse Dekkeenhet Geologisk gruppe 1 Middels- til finkornet gneisgranitt, i nordøst Grunnfjell Grunnfjell også granitt 2 Glimmerskifer, kvartsrik Seve- Kölidekkekomplekset 3 Metasandstein og granittisk gneis, i nordøst også Seve- Krågakomplekset gneisgranitt Kölidekkekomplekset 4 Glimmerskifer, som regel kalkspatførende, stedvis med hornblende Seve- Kölidekkekomplekset 5 Glimmerskifer og glimmergneis, de fleste steder Seve- Sjønstågruppen kvartsrik med årer og linser av kvarts (Muorkiskifer) Kölidekkekomplekset 6 Glimmerskifer og glimmergneis, tildels med kalksilikater, som regel båndet, rik på små granittlegemer Gasakdekket Stormfjellgruppen BERGRUNNS- OG LØSMASSEKART Geo GEOL-07 Vedlegg 4 E6 SØRFOLDTUNNELENE Berggrunns- og løsmassekart fra NGU Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

48 1. Tynt humus-/torvdekke over berggrunn 2. Skredmateriale 3. Bart fjell 4. Forvitringsmateriale Figur 2: Løsmassekart med marin grense fra # Løsmassetype Definisjon 1 Humusdekke/tynt torvdekke Områder hvor humusdekket ligger rett på berggrunnen. over berggrunn Mektigheten av humusdekket er vanligvis 0,2-0,5 m, men kan lokalt være tykkere. Fjellblotninger opptrer hyppig innen slike områder. 2 Skredmateriale, påtegnet Avsetninger dannet ved steinsprang, fjellskred, snøskred eller etter befaring løsmasseskred fra bratte dalsider. Tykkelsen er mer enn 0,5 m og det er få fjellblotninger i området 3 Bart fjell Brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, mer enn 4 Forvitringsmateriale, ikke inndelt etter mektighet 50 % av arealet er fjell i dagen. Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell. Brukes når en ikke skiller mellom sammenhengende og usammenhengende dekke av denne avsetningstypen BERGRUNNS- OG LØSMASSEKART Geo GEOL-07 Vedlegg 4 E6 SØRFOLDTUNNELENE Berggrunns- og løsmassekart fra NGU Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

49 31 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER

50 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 32

51 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 33

52 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER Horndalsvatnet Sør Digital terrengmodell Seismiske profiler: S02-S05 34

53 Sandvika Horndal Tegning 01 Oversiktskart E6 Sørfoldtunnelene Horndalsvatn tunnel Målestokk 1:50000 Statens vegvesen

54