Geologi. E6 Sørfoldtunnelene - Eiavatn tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen GEOL-08

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab Geologi E6 Sørfoldtunnelene - Eiavatn tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan FV 613 hp 2, meter 10290, Sørfold kommune Ressursavdelingen GEOL-08 Statens vegvesen

2 Oppdragsrapport Nr GEOL-08 Geologi Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen E6 Sørfoldtunnelene - Eiavatn tunnel Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Geo og lab Postadr. Telefon Postboks BODØ UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Prosjekt E6 Sørfoldtunnelene v/ Knut E Sjursheim 30 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1845 Sørfold Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Per Nyberg Antall vedlegg: 5 Antall tegninger: 7 Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Viggo Aronsen Sammendrag Statens vegvesen planlegger ny trasé for E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Traseen omfatter bland annet bygging av 10 stk. tunneler. Eksisterende E6 gjennom Sørfold kommune preges av dårlig kurvatur og stigningsforhold og dagens tunneler oppfyller ikke kravene for TEN-T vegnettet som er stilt i tunnelsikkerhetsforskriften. Denne rapport inngår i reguleringsplanen for E6 Sørfoldtunnelene og omfatter Eiavatn tunnel som går gjennom Eiavasstinden. Tunneltraseen er planlagt sør mot nord og tunnelen har en planlagt lengde på 1625 m I henhold til NS-EN :2004 NA:2008 Eurocode 7 er geoteknisk kategori 2 valgt for tunnelen og forskjæringene. Søndre forskjæring vil ha maksimal høyde på ~19 m og nordre forskjæring på ~15 m nærmest påhuggsflaten. Dominerende bergart langs traseen er granittisk gneis som er stedvis hornblendeførende. Tunnelen blir drevet gjennom grunnfjellsbergarter. Tunnelen er planlagt sikret med konvensjonell sikring som bolt og sprøytebetong. Behov for armerte sprøytebetongbuer utelukkes ikke. Skredfarevurderinger er beskrevet i egen skredfaglig rapport. Skredfarevurderinger for påhuggene fra den skredfaglige rapporten er tatt med i denne rapporten. Emneord Tunnel, reguleringsplan

3 Geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Pålitelighetsklasse (RC/CC) RC1/CC1 RC2/CC2 RC3/CC3 RC4 Kontrollklasse B (begrenset) N (normal) U (utvidet) Skal spesifiseres Kontrollklasse Kategori Omfang B (begrenset) 1 Utføres av den som utførte prosjekteringen. N (normal) 2 U (utvidet) 2 Geologisk rapport nr GEOL-08 Konsekvensklasse (CC) Beskrivelse CC1 Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser CC3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Håndbok 016, kap : Tre pålitelighetsklasser RC1, RC2 og RC3 kan knyttes til CC1, CC2 og CC3. Kollegakontroll, utføres av en annen person enn enn den som utførte prosjekteringen. Utvidet kontroll, utføres av en annen avdeling/instans i etaten enn den som utførte prosjekteringen, eller av Vegdirektoratet. U (uavhengig) 3 Uavhengig kontroll, utføres av et annet firma enn det som utførte prosjekteringen. Kategori Valgt kategori Kontrollklasse Strekning 1 B (begrenset) 2 3 N (normal) E6 Sørfoldtunnelene - Eiavatn tunnel U (uavhengig) Prosjektkontroll Enhet/navn Signatur Dato Begrenset Geo- og laboratorieseksjonen v/ Per Nyberg Digitalt signert av Per Nyberg Per Nyberg Dato: :34:33 +02'00' Normal Geo- og laboratorieseksjonen v/ Viggo Aronsen Viggo Aronsen Digitalt signert av Viggo Aronsen Dato: :30:11 +02'00' Utvidet/Uavhengig Pålitelighets-/konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 1 Geoteknisk kategori 2 2 Geoteknisk kategori 3 3 Pålitelighetsklasse (CC(RC) Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i områder med kvikkleire eller sprøbruddsmateriale (X) X (X) Fyllinger i sjø, stor fyllingshøyde eller massefortregning (X) X Spunt og støttekonstruksjoner X (X) Bergskjæringer med større høyde enn 10 meter X Grunn- og fundamenteringarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold X (X) Region nord - Ressursavdelingen - Geo og lab Side 2

4 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Trasévalg og rapportens innhold Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Geoteknisk kategori UTFØRTE UNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser Undersøkelser GRUNNFORHOLD Topografi Løsmasser kvartærgeologi Berggrunnsgeologi Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking Svakhetssoner i berggrunnen Vannforhold - hydrologi Naturfarer skred Steinsprang-steinskred Snø og sørpeskred Jord- og flomskred Andre naturfarer INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING Bergoverdekning Bergmassekvalitet Svakhetssoner Bergspenninger tunnel Naturfare-vurderinger Steinsprang-steinskred Side 3 av 30

5 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Snø- og sørpeskred Jord- og flomskred Andre naturfarer Påhugg Søndre påhugg, pel Nordre påhugg, pel Sikringsarbeider Tunnel Portaler: Forskjæringer: Anvendelse av sprengsteinsmassene HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING Vannforholdene i tunnel Vann og frostsikring Miljøhensyn Vurdering av setningsfare ANBEFALINGER Krav til begrensning av vibrasjoner ihht NS Tetthetskrav til tunnel Krav til overvåking av spesielle forhold Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Drivingsretning Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD REFERANSER Side 4 av 30

6 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 VEDLEGGSOVERSIKT 1. Foto, 14 sider 2. Sprekkerose 3. Forklaring strøk/fall stereografisk projeksjon 4. Kartutsnitt fra NGUs berggrunnskart og løsmassekart 5. Refraksjonsseismikkprofiler TEGNINGER Tegning Målestokk Format 01: Oversiktskart 1: A4 02: Geologisk kart og profil 1:5000 A3-liggende 03: Søndre påhugg, plan og profil 1:1000 A3-stående 04: Nordre påhugg, plan og profil 1:1000 A3-liggende 05: Tverrprofil av topografi for 1:5000 A3-liggende å visualisere bergspenninger 06: Tverrprofil av søndre forskjæring 1:400 A3-stående 07: Tverrprofil av nordre forskjæring 1:400 A3-stående Side 5 av 30

7 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen planlegger ny trasé for E6 mellom Megården og Mørsvikbotn. Traseen omfatter bland annet bygging av 10 stk. tunneler. Eksisterende E6 gjennom Sørfold kommune preges av dårlig kurvatur og stigningsforhold og dagens tunneler oppfyller ikke kravene for TEN-T vegnettet som er stilt i tunnelsikkerhetsforskriften. Denne rapport inngår i reguleringsplan E6 Sørfoldtunnelene og omfatter Eiavatn tunnel som planlegges gjennom Eiavasstinden med en lengde på 1625 m. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport til reguleringsplan er utarbeidet av Per Nyberg. Håndbok N200 Vegbygging [1] og N500 Vegtunneler [2] er gjeldende for denne rapporten. 1.2 Trasévalg og rapportens innhold Traséen regnes nå som bestemt, evt. bare justeres linjen innenfor få meter (bl. a. for å optimalisere påhuggsområdene) Foreliggende rapport omhandler tunnel og forskjæringer, og inneholder en beskrivelse av de geologiske forholde langs traséen, samt ingeniørgeologiske vurderinger av traseen. Skredfarevurdering av påhuggene er rapportert i egen rapport [3] og vurdering er tatt med i denne rapporten. 1.3 Linjeføring, standardvalg og tunnel-tverrsnitt Tunnelen er planlagt gjennom Eiavasstinden fra sør mot nord, omtrent parallelt med eksisterende Eiavatn tunnel, se tegning 01 og 02. Vegen skjærer inn i terrenget med tosidig bergskjæring ved pel Søndre påhugget er planlagt ved ~pel Tunnelen går med en venstrekurve med radius 1420 m fra søndre til nordre påhugget. Tunnelen kommer ut i dagen ved pel og går derifra i tosidig bergskjæring til ~pel og deretter høyresidig bergskjæring til ~pel Vegen planlegges ut i fra klasse H3 med dimensjonerende hastighet på 90 km/t. Tunnelen er planlagt med jevnt fall på -1,71 % fra sør mot nord. Side 6 av 30

8 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 Ut fra forventet trafikkmengde, ÅDT = 1500 kjøretøy per døgn i år 2040, havner tunnelen ifølge normalene i klasse B. Tunnelprofil T9.5 er valgt. Rette vegger og teoretisk sprengningsprofil +65 cm utenfor normalprofil. 1.4 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver [4, 5] er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Vanskelighetsgraden er vurdert til middels for forskjæringene og tunnelen. Dette gir geoteknisk kategori 2. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse og kontrollform er vist på side 2 i rapporten. Tabell 1: Krav til kontrolltiltak relatert til Geoteknisk kategori. Kontroll av Geoteknisk kategori Tilleggsmålinger der det er aktuelt: Av grunn og grunnvann, Arbeidsrekkefølgen, Utførelse Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Materialenes kvalitet Tegninger, Avvik fra prosjektering, Resultat av målinger, Observasjon av miljøforhold, Uforutsette hendelser. Grunnforhold Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåking Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på Måling av bevegelser og utvalgte punkt analyser av konstruksjon Side 7 av 30

9 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Tidligere undersøkelser Det er utført ingeniørgeologiske vurderinger til forprosjektet/kvu [6]. De ingeniørgeologiske vurderingene til forprosjektet/kvu beskriver eventuelle usikkerheter i forbindelse med påhugg og skredfare langs traseen. Foreløpig berggrunnskart 1: serien, 2130 II Gjerdalen [7] er tidligere kartlagt av Norges Geotekniske Undersøkelse (NGU), og er benyttet ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene, se kartutsnitt i figur 1 i vedlegg 4. Kvartærgeologisk kart fra NGU.no er tidligere kartlagt av NGU [8] og er benyttet ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene, se kartutsnitt i figur 2 i vedlegg Undersøkelser I desember 2014 ble det utført innledende ingeniørgeologiske feltundersøkelser hvor påhuggsområdene ble befart. Terrenget var dekt med snø ved dette tilfellet, men det ga en god oversikt over terrenget i området. I februar 2015 ble det utført støttekartlegging i eksisterende Eiavatn tunnel. I juni 2015 ble det utført ingeniørgeologisk feltkartlegging ved påhuggsområdene. Hensikten med befaringen var å finne bergblotninger og bekrefte om planlagt påhugg var gjennomførbart. I juni 2015 ble det utført refraksjonsseismikk i nordre påhuggsområde [9]. Totalt ble det utført refraksjonsseismikk langs 4 profiler. Refraksjonsseismikkprofiler er vist på tegning 02 og 04 samt i vedlegg 5. Ved de ingeniørgeologiske feltundersøkelsene er kart 1:5 000 benyttet i tillegg til ortofoto, 3D-vegmodell og kart med 1 m koter for å vurdere eventuelle lineamenter. Grunnboringer er utført [10]. I den grad disse har betydning er de brukt. Side 8 av 30

10 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi Bonådalen preges av et alpint landskap. Ved Eiavatn tunnel ligger dalbunnen på ~200 moh. med spisse fjelltopper på over 1000 moh. på begge sider av dalen. Bonådalen er orientert N-S. Nordre delen av Bonådalen bærer preg av innlandsisens fremfart, hvor dalen er U-formet med bart svaberg i fjellsidene. 3.2 Løsmasser kvartærgeologi Terrenget langs traseen varierer mellom blottlagt berg og løsmasser. Løsmassetypene langs traseen er i hovedsak skredmateriale, se utsnitt fra NGUs løsmassekart i figur 2 i vedlegg 4. Ved det søndre påhuggsområdet er det bart berg frem til ~pel Ved nordre påhuggsområdet er det skredmateriale. Begge påhuggene ligger over marin grense. Det er ikke påvist kvikkleire i området [10]. 3.3 Berggrunnsgeologi Geologien i Sørfold består i hovedsak av skyvedekken med oppstikkende grunnfjellsvinduer. Tunnelen er planlagt gjennom bergarter som tilhører grunnfjellet. Bergartene langs traseen er middels- til grovkornet granittisk gneis som er stedvis hornblendeførende og stedvis porfyrisk, se foto 7 og 11. Bergartene langs tunneltraseen er troligvis stedegne av prekambrisk alder [7] Strukturer; Foliasjon, skifrighet, oppsprekking I samband med beskrivelse av strukturene i berget er høyrehåndsregelen benyttet. Det betyr at når man ser i strøkretningen, er fallet ned mot høyre. Med strukturer menes elementer som sprekker, svakhetssoner, folder, lagdeling og lignende som opptrer systematisk i berggrunnen fra mikroskala til flyfotoskala. Den tektoniske foliasjonen og andre strukturgeologiske elementer er å finne i hele området. De opptrer i blotninger på knauser, åser Side 9 av 30

11 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 og fjell samt i bergskjæringer og tunneler langs eksisterende veg. Strukturenes utholdenhet varierer. Det er foretatt målinger av strøk og fall på strukturer i eksisterende Eiavatn tunnel i tillegg til i terrenget i nærområdet av den planlagte Eiavatn tunnelen. Sprekkerose for de registrerte strukturene er vist i vedlegg 2 og på tegning 02. Sprekkesett S1 og F1 går igjen i hele det kartlagte området. Sprekkesettet har gjennomsnittlig orientering er 060 /040. Sprekkesettet er gjennomsettende og følger foliasjonen i berggrunnen. Typisk sprekkeavstand er 0,5 2 m. Det er registrert sprekkebelegg av hornblendeskifer i sprekkesettet. Sprekkesett S2 går igjen i hele området. Sprekkesettet er overflateparallelt og gjennomsnittlig orientering er 180 /51. Sprekkesettet er gjennomsettende og typisk sprekkeavstand er 0,5 2 m. I tillegg opptrer sporadiske sprekker i det undersøkte området Svakhetssoner i berggrunnen Svakhetssoner i berggrunnen sees vanligvis som lineamenter, markerte søkk/kløfter eller daler i terrenget. Ved studie av ortofoto, topografisk kart, berggrunnskart og feltobservasjoner er det ikke registrert noen lineamenter/antatte svakhetssoner som krysser tunneltraseen. 3.4 Vannforhold - hydrologi Det er god bergoverdekning langs tunneltraseen. Ingen vann eller elver er registrert over tunneltraseen. Det vil flere steder være mindre bekker langs forsenkninger i terrenget ved snøsmelting og regn. Eksisterende Eiavatn tunnel er forholdsvis tørr og det er montert svært lite vann- og frostsikring i den. 3.5 Naturfarer skred Naturfarer er vurdert i egen skredfaglig rapport [3]. Nedenfor følger oppsummering/ konklusjon fra den skredfaglige rapporten. Side 10 av 30

12 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Steinsprang-steinskred Aktsomhetskart for steinsprang indikerer skredfare i begge påhuggsområdene Snø og sørpeskred Aktsomhetskart for snøskred indikerer skredfare i begge påhuggsområdene.jord- og flomskred Aktsomhetskart for jord- og flomskred indikerer ingen skredfare ved søndre påhugg. Ved nordre påhugg indikerer aktsomhetskart for jord- og flomskred at det er skredfare Andre naturfarer Isskjøving i forskjæringene kan forekomme, eller er det ingen andre naturfarer registrert. Side 11 av 30

13 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 4 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 4.1 Bergoverdekning Bergoverdekningen er opp imot 220 m på det meste. I hovedsak er bergoverdekningen over 50 m, med unntak av påhuggene, se tegning Bergmassekvalitet Bergarten er middels- til grovkornet granittisk gneis. Sikringen i eksisterende tunnel er radielle bergbolter. Bergmassekvaliteten er meget god i eksisterende Eiavatn tunnel. Noen partier er litt mer oppsprukket og det er registrert små kileutfall noen steder, særlig langs sprekkesett S2, se eksempel i foto 8. I det nordre påhuggsområdet er det registrert dypforvitret berg (sukkerberg), se foto 14. Det kan ikke utelukkes at det er soner med dypforvitret berg i tunnelen. Granittisk gneis har normalt middels borbarhet og god sprengbarhet. Sprekkesett S1 og S2 vil stedvis ha relativt ugunstig orientering med liten vinkel til tunneltraseen. Det er registrert kileutfall i eksisterende Fv613 Eiavatn tunnel på grunn av disse sprekkesettene. Det er registrert hornblendeskifer i sprekkebelegget langs sprekkesett S1. Dette vil medføre lavere friksjon på eventuelle glideplan. 4.3 Svakhetssoner Det er ikke registrert noen svakhetssoner ved befaringer i felt, støttekartlegging i eksisterende tunnel eller ved kartstudie. Det kan ikke utelukkes at mindre svakhetssoner påtreffes under driving av Eiavatn tunnelen. 4.4 Bergspenninger tunnel Det er ikke utført bergspenningsmålinger i området. Vurderinger knyttet til bergtrykk er basert på topografiske forhold. Det er tegn til høye spenninger i eksisterende Eiavatn tunnelen og generelt i de nordre delene av Bonådalen, da det er overflateparallell oppsprekking (eksfoliasjon) i dalsiden ned mot Eiavatnet. Det er ikke tegn til deformasjon av noen trekantplater i Side 12 av 30

14 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 eksisterende Eiavatn tunnel, men det kan se slik ut på grunn av at trekantplatene er montert feil vei, se foto Naturfare-vurderinger Naturfarevurderinger beskrevet nedenfor er hentet fra skredfaglig rapport [3] Steinsprang-steinskred Ved søndre påhugget er det ikke påvist typiske løsneområder direkte over påhugget. Ur i terreng strekker seg ned mot ~30 m fra påhugget. Ved nordre påhugg er det ikke registrert tegn på tidligere skredaktivitet i terreng, og det er ikke påvist typiske løsneområder. Det er ikke registrert skredhendelser på eksisterende veg. En stor blokk er registrert like øst for planlagt påhugg og noen mindre blokker i området. Disse er gjengrodd og vurdert stammer fra siste istid Skredfaren er vurdert tilfredsstillende lav og ingen permanente sikringstiltak er anbefalt Snø- og sørpeskred Ved søndre påhuggsområdet er det ikke registrert noen tegn til tidligere skredaktivitet. Sva som er typisk løsneområde for snøskred er nord for påhuggsområdet. Like nord for påhugget er det en potensiell sørpeskredbekk. I den grad etablering av påhugg medfører inngrep i bekkeløpet, anbefales det å bygges opp en ledevoll, som leder sørpeskred forbi påhuggsområdet. Dette må vurderes nærmere ved utforming og prosjektering av portal. Ved nordre påhugg er det ikke registrert tegn på tidligere snøskred og det er ikke påvist typiske løsneområder. Det er ikke registrert snøskredhendelser på eksisterende veg. Faren for snø- og sørpeskred er vurdert som tilfredsstillende lav ved begge påhuggsområdene. Side 13 av 30

15 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Jord- og flomskred Faren for jord- og flomskred er vurdert som tilfredsstillende lav ved begge påhuggsområdene Andre naturfarer Ved etablering av forskjæringer og påhugg er det sannsynlig at det vil bli en del is i skjæringene. Før permanent sikring i form av portal er på plass, må mulig isskjøving håndteres. 4.6 Påhugg Søndre påhugg, pel Søndre påhugg er planlagt ved ~pel i den vestvendte fjellsiden mot Eiavatnet, ca. 80 m fra Fv613, se tegningene 01 og 02 samt fotoene 1-4. Det blir en tosidig forskjæring med maksimalt ~19 m høyde nærmest påhuggsflaten, se tverrprofiler i tegning 06. Ved påhugget er bergoverdekningen for tunnelen ~7 m i senterlinjen. Bergarten i området er granittisk gneis. Hovedoppsprekkingen er langs sprekkesett S1 og S2. Bergoverdekningen øker til ~10 m når man er 30 m inn i tunnelen og ~37 m når man er 100 m inn. Påhuggsflaten er planlagt vinkelrett mot senterlinjen og med vertikal bergvegg. For presis tunnelkontur skal påhuggsflaten sikres med 2 raster forbolter (spiling), satt fra utsiden. Hvis entreprenøren driver hele tunnelen fra det andre påhugget, må det etableres pilot slik at rigg kommer ut, og deretter forboltes og strosses siste del av tunnelprofilet fra utsiden. Det er ingen bygninger innom > 1000 m fra påhugget. Det er registrert mye bergblotninger i terrenget nærmest påhugget Portalen blir minimum 27 m lang, hvorav 2 m er kontaktstøp del og 25 m er frittstående del. Portalen blir traktformet og tilbakefylt etter at den er ferdigstøpt. Portalen er noe terreng- og landskapstilpasset [3]. I forbindelse med etablering av påhugget/forskjæringen må løsmasser arronderes med stabil helning eventuelt i kombinasjon med murer. Ved midlertidig fjerning av løsmasser i forbindelse med etablering av påhugg må Side 14 av 30

16 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 massene sikres i byggeperioden i og med at permanent løsning er tilbakefylt/tildekt portal Nordre påhugg, pel Nordre påhugg er planlagt i vestvendte fjellsiden mot Eiavatnet ved pel 39625, ca. 90 m fra Fv613, se tegningene 01, 02 og 04 samt fotoene 1, 2 og 15. Det blir en høyresidig bergskjæring med maksimalt ~13 m høyde nærmest påhuggsflaten, se tverrprofiler i tegning 07. Ved påhugget er bergoverdekningen for tunnelen 5 m i senterlinjen. Bergarten i området er granittisk gneis som er hornblendeførende. Hovedoppsprekkingen er langs sprekkesett S1 og S2. Bergoverdekningen øker til ~10 m når man er 30 m inn i tunnelen og ~10 m når man er 100 m inn. Påhuggsflaten er planlagt vinkelrett mot senterlinjen og med vertikal bergvegg. For presis tunnelkontur skal påhuggsflaten sikres med 2 raster forbolter (spiling), satt fra utsiden. Hvis entreprenøren driver hele tunnelen fra det andre påhugget, må det etableres pilot slik at rigg kommer ut, og deretter forboltes og strosses siste del av tunnelprofilet fra utsiden. Nærmeste bygning er > 1000 m fra påhugget. Det er registrert bergblotninger langs Fv613 i nærheten av påhuggsområdet. I terrenget ved påhugget er det spredte bergblotninger. Refraksjonsseismiske undersøkelser viser gjennomsnittlig løsmassemektighet 2 m og forvitret berg/dagfjell ~10 m. Det er usikkerheter knyttet til løsmassemektighet og bergmassekvalitet ved nordre påhugget. Det er registrert forvitret berg vest for ~pel 39650, se foto 14. Det kan ikke utelukkes at det er liknende bergmassekvalitet i nordre delen av tunnelen og nordre påhuggsområdet. Portalen blir minimum 22 m lang, hvorav 2 m er kontaktstøpt del og 20 m er frittstående del. Portalen blir traktformet og tilbakefylt etter at den er ferdigstøpt. Endelig portallengde fastsettes av landskapsarkitekt for å tilpasse portalområdet til terrenget. I forbindelse med etablering av påhugget/forskjæringen må løsmasser arronderes med stabil helning eventuelt i kombinasjon med murer. Løsmassemektigheten er ukjent, det anbefales at det utføres boringer eller prøvegravinger i neste planfase. Ved midlertidig fjerning av løsmasser i Side 15 av 30

17 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 forbindelse med etablering av påhugg må massene sikres i byggeperioden i og med at permanent løsning er tilbakefylt/tildekt portal. 4.7 Sikringsarbeider Tunnel Klassifiseringen av bergmassen med hensyn til bergsikring er utført i henhold til håndbok N500 vegtunneler [2]. Under driving av tunnelen skal bergmassen kartlegges på stuff ihht. Q-systemet, som grunnlag for å fastslå det endelige sikringsomfanget. Det understrekes at klassifiseringen under er en tolkning basert på eksisterende grunnlag. Grunnlaget for eksisterende klassifisering er tatt fra eksisterende bergskjæringer og Eiavatn tunnel som ligger i størrelsesorden m fra planlagt tunneltrasé. Forbolting (spiling) vil være aktuelt ved begge påhuggene for det er ønskelig å trekke påhuggsflatene så langt ut av fjellskråningene som mulig. Eksakt plassering og hvor omfattende forboltingen skal være avgjøres etter at man har fått vurdert bergoverflaten nærmere der den er dekt av løsmasser og etter etablering av forskjæringen/påhuggsflaten. Havarinisjer og nisjer for teknisk rom er tatt med i beregningene av sikringsmengder. Det er tatt utgangspunkt at det bygges 3 stk. havarinisjer og 2 stk. tekniske rom. Håndbok R761 Prosesskode 1 [11] ble oppdatert i november 2015 og som et resultat av FoU-programmet Varige konstruksjoner åpner den nye håndboken kun for bruk av stålfiber som bergsikring. Side 16 av 30

18 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 Tabell 2: Anslåtte sikringsmengder for E6 Eiavatn tunnel. Sikringsmetode Bergklasse Sikringsklasse Sikringsmengde pr. løpemeter Antatt fordeling i tunnelen Antatt lengde av tunnelen Sikringsmengde Mengde Enhet Spredt bolting 3,1 stk stk. A/B I Fiberarmert sprøytebetong B35 E700, 80 mm ned til 2 m over såle 50 % 812 m 2,5 m³ 2031 m³ Systematisk bolting c/c 2 m 5,2 stk stk. C II Fiberarmert sprøytebetong B35 E700, 80 mm ned til såle 30 % 488 m 2,6 m³ 1268 m³ Systematisk bolting c/c 1,75 m 6,9 stk stk. D III Fiberarmert sprøytebetong B35 E1000, 100 mm eller mer, ned til såle 18 % 292 m 3,3 m³ 965 m³ Forbolter 3 stk. 98 stk. Systematisk bolting c/c 1,5 m 9 stk. 293 stk. E/F IV Fiberarmert sprøytebetong E1000, 150 mm eller 2 % 33 m 4,8 m³ 156 m³ mer, ned til såle Armerte sprøytebetongbuer 0,2 stk. 7 stk. Side 17 av 30

19 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 Tabell 3: Antatt sikringsmengder fordelt på type for E6 Eiavatn tunnel. Nisjer og tekniske rom er tatt med i beregningene Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt 1) stk. 4 m bolt, ø20 mm, fullt innstøpt 1) stk. 6 m forbolt, ø32 mm, fullt innstøpt 400 stk. Fiberarmert sprøytebetong E m³ Fiberarmert sprøytebetong E m³ Armerte sprøytebetongbuer 10 stk. Merknader: 1) Dersom bergslagsyttringer blir mer omfattende enn antatt, må det forventes kun bruk av endeforankrede bolt Portaler: Estimert portallengde (må detaljvurderes på byggeplan) - Søndre påhugg: 27 m, derav 25 m frittstående del og 2 m kontaktstøpt del. - Nordre påhugg: 22 m, derav 20 m frittstående del og 2 m kontaktstøpt del. Gjelder begge portalene: Den ytterste 1 m av portalen må være fri for løsmasser, jfr. Håndbok N500, kapittel [2]. Ved utarbeidelse av tegninger må det også utvides ekstra i sprengningsprofilet med 0,5 m de ytterste 3 m for arbeidsrom for kontaktstøpt del av portalen Forskjæringer: Sikringsnivå Vurdering av sikringen av forskjæringene er utført etter retningslinjer i håndbok N200 Vegbygging [1]. Fra figur står det: «Stabilitet, sikkerhet mot utfall og skred: En skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene. Det samme gjelder løsmasse på skjæringstopp.» Side 18 av 30

20 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 I denne rapporten påpekes kun sikring av forskjæringene og eventuell arbeidssikring av løsmassene over. For permanent sikring av løsmassene over forskjæringene henvises til geotekniske rapporter, der enten stabile helningsvinkler for arrondering av massene er gitt eller andre spesifikke stabiliseringstiltak. Sikring av forskjæringer Med gjennomsnittshøyder for forskjæringene varierende mellom 5-10 m med maksimal skjæringshøyde opp mot 15 m vil ulike sikringsmetoder være aktuelle. Hovedsikring vil være 3 m lange, ø20 mm gyst bergbolt. Det utelukkes ikke at det vil være behov for noe lengre bolter. På grunn av de lave skjæringshøydene vil det ikke være noe stor behov for steinsprangnett eller isnett, endelig omfang av steinsprangnett/isnett må tas etter at forskjæringene er sprengt. Foruten bergsikring skal forskjæringene være rensket, utført som maskinell rensk og spettrensk. Etter dette vurderes endelig behov for permanent sikring. For å underlette utførelsen av permanentsikring anbefales det at vurderinger utføres etter hvert som man sprenger seg ned i skjæringen. Det vil også kunne være behov for kompletterende permanentsikring etter at forskjæringene er ferdigsprengt for å ivareta totalstabiliteten. Det påpekes at utførelsen av sprengningsarbeidet vil påvirke det endelige sikringsbehovet. Det er derfor viktig at sprengningen blir utført skånsomt mot det gjenstående berget. Vertikale forbolter vil være aktuelt der kritiske sprekkeplan har fall ut mot vegen, for eksempel ved søndre forskjæring i høyre skjæringsvegg, sett i stigende pelnummerering. I tabell 4 vises anslåtte sikringsmengder for forskjæringene. Tabell 4: Anslåtte sikringsmengder forskjæringer Type sikring Mengde 3 m bolt, ø20 mm, gyst 80 stk. 4 m bolt, ø20 mm, gyst 50 stk. 6 m forbolt, ø32 mm, gyst 50 stk. Fjellbånd 30 m. Plankegjerde («Sognemur»), 1 m høy 150 m. Side 19 av 30

21 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Anvendelse av sprengsteinsmassene Det er ikke tatt materialprøver av bergmassen langs planlagt trasé. Den granittiske gneisen kan mulig brukes til material i vegbyggingen, men bergarter med liknende egenskaper har vist seg å ikke oppfylle krav til forsterknings- og bærelag. Hvis det ansees som aktuelt å benytte bergmassene til bære- eller forsterkningslag, må styrke- og slitasjeegenskapene undersøkes nærmere ved hjelp av laboratorieanalyser. I første omgang må det utføres analyser for å bestemme Los Angeles-verdi (LA) og Micro Deval-verdi (MD). Dersom materialene tilfredsstiller krav til disse parameterne må det utføres produksjonskontroll iht. håndbok N200 Vegbygging [1]. Vegteknolog bør kontaktes før prøvetaking og ved vurdering av resultater fra laboratorieanalysene. Side 20 av 30

22 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 5 HYDROLOGISKE HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER TOLKNING 5.1 Vannforholdene i tunnel Overdekningen er på det meste opp imot 220 m. Mellom pel og pel ~ er overdekningen mindre enn 50 m, lengde lik 558 m (34 %). Mellom pel og pel er overdekningen mindre enn 100 m, lengde lik 308 m (19 %). Vannlekkasjer i tunnelen forventes som mindre punktlekkasjer i sammenheng med sprekker og svakhetssoner, samt i påhuggsområdene. Det forventes noe vannlekkasje i forbindelse med mye nedbør og ved snøsmelting. Sannsynligvis vil Hornblendeskiferen som ligger som sprekkebelegg langs S1 tette berget forholdsvis godt. Det er vurdert at nordre delen av tunnelen, mellom ~pel hvor bergoverdekningen er < 100 m vil ha større innlekkasje, særlig hvis det påtreffes soner med forvitret berg. 5.2 Vann og frostsikring Vann og frostsikring fastsettes på grunnlag av dimensjonerende frostmengder i håndbok N500 Vegtunneler [2] og håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel [12] samt forventet innlekkasje i tunnelen. Dimensjonerende frostmengde F10, er frostmengden som statistisk sett overskrids en gang pr. 10 år. Tabell 5: Dimensjoneringsgrunnlag for vann- og frostsikring. Parameter Verdi Frostmengde i Sørfold kommune F10 = h C Årsmiddeltemperatur i Sørfold kommune 4,0 C Krav til U-verdi 0,7 W/m²K Høydeforskjellen mellom påhuggene er ~27 m og tunnelen er planlagt med svak fall på -1,71 % fra sør mot nord. Med tanke på det lave stigningsforholdet kan det antas at tunnelen beter seg som en horisontal tunnel ved frostinntrengning. Diagram i intern rapport nr Frostmengder i vegtunneler [13], gir sammenhenger mellom frostmengder Side 21 av 30

23 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 inne i tunneler ved ulike dimensjonerende frostmengder i luft sett opp mot ulike stigningsforhold for tunneler. Med antakelsen at Eiavatn tunnel er horisontal medfør det frostinntrengning iht. tabell 6 nedenfor. Tabell 6: Frostmengder i Eiavatn tunnel [13]. Lengde inn i tunnel [m] Frostmengde inn i tunnel [h C] Det er estimert vann- og frostsikring i ca. 880 m av tunnelen. Sikringsestimat for vann- og frostsikring er vist i tabell 7. Beregningene i tabell 7 har tatt utgangspunkt i at PE-skummet monteres på knøl og føres ned til 0,5 m over overkant vegbane. Sprøytebetongen er beregnet å påføres 0,5 m fra nedre kant på PE-skummet. Tykkelsen på PE-skummet er beregnet til 0,06 m. PEskummet sikres med 0,08 m sprøytebetong tilsatt PP-fiber. Tabell 7: Anslåtte mengder PE-skum og brannsikring. Tunnelprofil Lengde i tunnelen [m] Buelengde PE-skum [m] Buelengde sprøytebetong [m] PEskum [m²] Brannsikring med sprøytebetong [m²] Sprengningsprofil normalt tverrsnitt ,16 19, (T9.5) Sprengningsprofil Havarinisje ,86 21, (T12.5) (120) Total Omfanget av vann- og frostsikring må endelig besluttes etter at tunnelen er ferdig drevet og drypp/lekkasjekartlegging er utført. Kartlegging bør skje under forhold med mye nedbør og/eller snøsmelting. 5.3 Miljøhensyn Prosessvannet fra drivingen må håndteres. Utslippstillatelse må søkes hos fylkesmannen og vannet må passere sedimentasjonsbasseng og oljeavskiller før det slippes ut i naturen. Vannkvaliteten skal måles kontinuerlig under tunneldrivingen og tiltak skal iverksettes hvis grenseverdier overskrids. Side 22 av 30

24 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 Det forventes ikke så store vanninnlekkasjer at dette vil ha miljømessige konsekvenser i overflaten. 5.4 Vurdering av setningsfare Ikke relevant. Side 23 av 30

25 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 6 ANBEFALINGER 6.1 Krav til begrensning av vibrasjoner ihht NS8141 Vibrasjoner og lufttrykkstøt ved sprengning vil kunne ha påvirkning på bygninger som ligger i nærheten av området hvor det skal sprenges. For å unngå skade på byggverk beregnes vibrasjonskrav målt i mm/s. Krav skal fastsettes etter standard NS Etter mange merkelige måleresultater og høy grad av uforutsigbarhet ved måling av frekvensveid svingehastighet etter ny NS 8141 [14], har Standard Norge gjeninnført NS 8141 fra 2001 [15] i en overgangsperiode på 3 år, parallelt med den gjeldende, nye utgaven fra Dette innebærer at fastsettelse av spesifikke grenseverdier for støt og vibrasjoner bør gjøres i henhold til både og 2012-versjonen av standarden. Byggverk som kan tenkes å bli påvirket av grunnarbeider bør besiktiges før og etter at arbeidet er utført. Standard NS 8141 fra 2001 anbefaler som et minimum besiktigelse av alle - Bygg fundamentert på berg mindre enn 50 m fra tunnel - Bygg fundamentert på løsmasser mindre enn 100 m fra tunnel - Eksisterende Fv613 Eiavatn tunnel Siden det ved tunneldriving vil bli omfattende sprengningsarbeider, bør besiktigelse av bygg på større avstander vurderes. Eksisterende skader på murer og annen fundamentering bør dokumenteres ved hjelp av foto. Under arbeidet med byggeplan/konkurransegrunnlag må det gjennomføres beregning av rystelseskrav i henhold til standarden for disse bygningene/ konstruksjonene. Det anbefales at besiktigelse og beregninger gjennomføres av en uavhengig tredjepart. Ved søndre påhugget ligger nærmeste bygninger > 1000 m fra planlagt sprengningssted og ved nordre påhugget ligger nærmeste bygninger > 1000 m fra planlagt sprengningssted. Eksisterende Fv613 Eiavatn tunnel ligger ~ m fra planlagt tunnel. Søndre betongportal i eksisterende Eiavatn tunnel må hensyntas. Det er ikke påvist kvikkleire ved grunnboringene [10]. Side 24 av 30

26 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Tetthetskrav til tunnel Det er ikke noen bygninger eller setningsømfintlige konstruksjoner over tunneltraseen, og dermed settes ikke noe tetthetskrav i tunnelen. Tunnelen kommer drives på synk fra sør mot nord og dermed vil tunnelen dreneres naturlig. Ved driving av tunnelen må vann sannsynligvis pumpes ut fra stuff hvis tunnelen drives fra sør mot nord. 6.3 Krav til overvåking av spesielle forhold Det er ikke noe spesielle forhold som krever overvåking ved driving av Eiavatn tunnel. 6.4 Krav til håndtering av sprengsteinsmasser Bergarten/mineralsammensetningen i Eiavatn tunnel tilsier ikke noen spesiell behandling når den skal deponeres. 6.5 Drivingsretning Entreprenøren står fritt å velge om tunnelen skal drives fra sør eller nord. 6.6 Ingeniørgeologisk kompetanse i byggefasen Kompetanse for ansvarlig ingeniørgeolog under byggefasen må ha minimum 3-5 års relevant erfaring med tunneloppfølging/bergsikring. Prosjektet anbefales å tilknytte kontrollingeniører som følger entreprenørens skift. Disse bør som minimum ha gjennomført videreutdanningskurs i ingeniørgeologi ved NTNU eller tilsvarende. Kompetanse hos kontrollingeniørene skal godkjennes av ansvarlig ingeniørgeolog. For hver salve skal det gjennomføres byggherrens halvtime med geologisk kartlegging og beregning av Q-verdi for beslutning av permanent sikringsomfang. Ansvarlig ingeniørgeologi skal påse at det blir utarbeidet ingeniørgeologisk sluttrapport for tunnelprosjektet. All geologisk data som erholdes fra salvekartleggingene samt utført og kontrollert bergsikring skal legges inn i Novapoint tunnel. Side 25 av 30

27 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 Personer som utfører geologisk kartlegging på stuff, samt gjennomfører vurdering av permanent sikring må inneha følgende innsikt/kompetanse: - Erfaring med geologisk kartlegging og kartlegging etter Q-metoden [16] - Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. - God kunnskap om innholdet i ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. - God kunnskap om innholdet i håndbok N500 Vegtunneler [2] og teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler [17] Kjennskap til prosjektets risiko- og sårbarhetsanalyse. Side 26 av 30

28 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 7 FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Geologisk kartlegging Supplerende kartlegging av berggrunnen samt sprekker og diskontinuiteter langs hele strekningen til byggeplanen/konkurransegrunnlaget. Supplerende bergblotningskartlegginger ved nordre påhuggsområdet. Grunnboringer/prøvegravinger Totalsonderinger eller prøvegravinger ved nordre påhugg og ved forsenkning ved pel for å sjekke løsmassemektighet og dermed optimalisere påhuggsplassering og prosjektere eventuell sikring av løsmasser på skjæringstopp. Det anbefales å bores m ned i berget og logge MWD for å vurdere bergmassekvaliteten når det utføres grunnboringer i området. Bergartens mekaniske egenskaper Det må tas materialprøver av bergarten for å analysere hvis den egner for bruk til forsterknings- og bærelag. Sonderboring fra stuff Sonderboring fra stuff mellom ~pel for å sjekke bergoverdekningen. Side 27 av 30

29 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 8 SIKKERHET HELSE ARBEIDSMILJØ (SHA)-FORHOLD Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle avvike fra konvensjonell tunneldrift. Nedenfor følger en del forhold som likevel kommenteres. Listen er ikke uttømmende. Ved tunnelpåhugg med løsmasser over må løsmassene arbeidssikres under anleggsarbeidene frem til portalene er ferdigbygget og tilbakefylt. Flere steder vil det være løsmasser eller løse steiner/blokker oppå bergskjæringene. Disse må renskes eller sikres under anlegget. Med eksisterende bergskjæringer langs trafikkert veg og sprengning inntil, må disse bergskjæringene holdes under oppsikt og renskes for å forhindre uønsket nedfall. Ved driving i berg med mulig høye bergspenninger må berget kontinuerlig sikres med sprøytebetong og korrekt boltetype for å unngå uønsket nedfall. Mellom ~pel er bergoverdekningen lav og bergoverflaten er usikker. Det må kontinuerlig sonderbores på skrå oppover for å bekrefte at det er tilstrekkelig bergoverdekning. Side 28 av 30

30 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL-08 9 REFERANSER 1. Statens vegvesen (2014): Håndbok N200 Vegbygging. 2. Statens vegvesen (2014): Håndbok N500 Vegtunneler. 3. Statens vegvesen. Skred. E6-Hp23-25 Sørfoldtunnelene. Tunneler og bergskjæringer skredfarevurderinger til reguleringsplan GEOL Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 5. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 6. Statens vegvesen. Ingeniørgeologi. E6-Hp23-25 Sørfoldtunnelene. Ingeniørgeologisk rapport til KVU. Sveis: , Norges Geologiske Undersøkelse (1991): Foreløpig berggrunnskart Gjerdal 2130-II M 1:50 000, 8. Norges Geologiske Undersøkelse: Kvartærgeologisk kart fra 9. Ruden AS Geo solutions (2015). Landseismikk. Geofysiske undersøkelser i Sørfold, Nordland. Rapportnummer P Statens vegvesen. Geoteknikk. Data- og vurderingsrapport Fyllinger og deponiområder øvre del av Bonådalen GEOT-21, Statens vegvesen (2014): Håndbok R761 Prosesskode Statens vegvesen (2014): Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunnel. 13. Statens vegvesen (2002): Intern rapport nr Frostmengder i vegtunneler. Side 29 av 30

31 Geologisk rapport til reguleringsplan nr GEOL Norsk Standard (2001): NS8141:2001 «Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. 15. Norsk Standard (2013): NS8141-1: A1:2013 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom.» 16. Norges Geotekniske Institutt (2013): Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning. 17. Statens vegvesen (2010): Teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Side 30 av 30

32 Sprekkesett S1 Foto 1: Oversiktsbilde fra sett mot nord. Omtrentlig tunneltrasé er markert med rødt. Gul stiplet linje viser sprekkesett S1. Foto 2: Oversiktsbilde fra sett mot sør. Omtrentlig tunneltrasé er markert med rødt. FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

33 Foto 3: Oversiktsbilde over søndre påhuggsområde fra sett mot nord. Omtrentlig påhugg er markert med rødt. FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

34 Foto 4[PN_0846]: Oversikt Søndre påhugg tatt mot nord. Omtrentlig påhuggsplassering er markert med rødt. FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

35 Foto 5[DG_4251]: Tett boltet med trekantplater i hengen. Foto tatt i eksisterende Eiavatn tunnel, vest for ~pel i planlagt tunnel. FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

36 Foto 6[PN_4254]: Trekantplater som er montert feil i eksisterende Eiavatn tunnel, vest for ~pel i planlagt tunnel. FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

37 Foto 7: Detaljfoto av bergartsprøve tatt i eksisterende Eiavatn tunnel, vest for ~pel i planlagt tunnel. Granittisk gneis med store korn av hornblende. FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

38 Foto 8[DG_4259]: Tatt mot nord i eksisterende Eiavatn tunnel. Foto er tatt vest for ~pel Det er god kontur og forholdsvis massiv berggrunn. Små kileutfall langs sprekkesett S2. FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

39 Foto 9[DG_4262]: Tynne lag med hornblendeskifer i sprekkesett S1. Foto tatt vest for ~pel FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

40 Foto 10[DG_4270]: Homogen bergmasse lengre nord. Foto tatt i eksisterende Eiavatn tunnel, vest for ~pel i planlagt tunnel. FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

41 Foto 11: Detaljfoto av bergartsprøve tatt i eksisterende Eiavatn tunnel, vest for ~pel i planlagt tunnel. Bergarten er noe mer finkornet her. Ikke så tydelig foliasjon som i søndre delene av eksisterende Eiavatn tunnel. Minner mer om hornblendeførende granitt. FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

42 Foto 12[PN_1285]: Tatt mot sør. Ingen bergblotninger i terrenget over ~pel GEOL-08 VEDLEGG 1 FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

43 Foto 13[PN_1289]: Bergblotning ved bergnabb over ~pel Noe forvitret bergmasse i bergblotningene GEOL-08 VEDLEGG 1 FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

44 Foto 14[PN_1295]: Tatt vest for ~pel Forvitret bergmasse i bergskjæring langs Fv GEOL-08 VEDLEGG 1 FOTO E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

45 Foto 15: Oversiktsbilde over nordre påhuggsområde fra sett mot sør. Omtrentlig påhugg er markert med rødt. FOTO GEOL-08 VEDLEGG 1 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

46 S S Figur 1: Polplott for planlagt E6 Eiavatn tunnel. S S Figur 2: Sprekkerose for planlagt E6 Eiavatn tunnel Sprekkerose og Polplott GEOL-08 VEDLEGG 2 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

47 VEDLEGG 3: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet. FORKLARING STRØK OG FALL GEOL-08 VEDLEGG 3 E6 SØRFOLDTUNNELENE Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

48 1. Granittisk gneis 2. Granittisk gneis Figur 1: Berggrunnskart fra Beskrivelse bergarter fra # Bergartsbeskrivelse Dekkeenhet Geologisk gruppe 1 Middels- til finkornet granitt og gneisgranitt, Grunnfjell Grunnfjell hornblendeførende 2 Middels til grovkornet gneisgranitt, mange steder porfyrisk, stedvis hornblendeførende Grunnfjell Grunnfjell BERGRUNNS- OG LØSMASSEKART GEOL-08 Vedlegg 4 E6 SØRFOLDTUNNELENE Berggrunns- og løsmassekart fra NGU Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

49 1. Skredmateriale 2. Bart fjell Figur 2: Løsmassekart fra Beskrivelse løsmasser fra # Løsmassetype Definisjon 1 Skredmateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet Avsetninger dannet ved steinsprang, fjellskred, snøskred eller løsmasseskred fra bratte dalsider. Tykkelsen er mer enn 0,5 m og det er få fjellblotninger i området 2 Bart fjell Brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen. BERGRUNNS- OG LØSMASSEKART GEOL-08 Vedlegg 4 E6 SØRFOLDTUNNELENE Berggrunns- og løsmassekart fra NGU Eiavatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

50 35 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER

51 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 36

52 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 37

53 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 38

54 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER 39

55 VEDLEGG 5 - REFRAKSJONSSEISMIKKPROFILER Eiavatnet Nord Digital terrengmodell Seismiske profiler: S07-S10 40

56 Tegning 01 Oversiktskart E6 Sørfoldtunnelene Målestokk 1:50000 Statens vegvesen

57

58

59

60 Figur 1: Snittprofil Eiavasstind Tverrprofil av topografi GEOL-08 for å illustrere bergspenninger E6 SØRFOLDTUNNELENE TEGNING 05 Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

61 Figur 2: Tverrprofil av topografi for å illustrere bergspenninger Tverrprofil av topografi GEOL-08 for å illustrere bergspenninger E6 SØRFOLDTUNNELENE TEGNING 05 Horndalsvatn tunnel Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen