Arbeidsrapport prosess Lillehammer helsestasjon. September 2014

Transkript

1 1 Arbeidsrapport prosess Lillehammer helsestasjon September 2014

2 2 1.0 Innledning Bakgrunn for opptrappingsplan for helsesøstertjenesten og skolehelsetjenesten Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt tjeneste. Lovgrunnlaget for helsestasjon og skolehelsetjeneste er hjemlet i Helse og omsorgsloven og forskrift av 3.april 2003,Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjeneste samt Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten. ( ) Lovgrunnlag for øvrig er i hovedsak: Helse og omsorgstjenesteloven Lov om folkehelsearbeid Lov om helsepersonell Lov om pasient og brukerrettigheter Lov om smittsomme sykdommer (smittevernloven) Veileder for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veileder i journalføring (dokumentasjon) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Nasjonale faglige retningslinjer for barselomsorg St.meld nr.47,samhandlingsreformen Helsestasjonstjenesten har sin historie fra Sanitetskvinnenes arbeid fra 50- tallet og er en tjeneste som har som oppgave å gi forebyggende og helsefremmende tilbud til gravide, barn, unge og deres familier. Tilbudene og innhold har gjennom årene endret seg ut i fra helsebildet og utviklingen i samfunnet for øvrig. Lillehammer helsestasjon har de senere årene fått en betydelig rolle gjennom tjenestetilbudet som blir gitt til målgruppene, og er også sentrale i utviklingen av det tverrfaglige arbeidet i kommunen (jfr.stratetgi og økonomiplan) Generelt på landsbasis har denne tjenesten vært bygget ned og vært lite prioritert. Dette er, sett ut i fra sentrale føringer, i ferd med å endre seg. I økende grad etterlyses denne tjenesten, Undersøkelser, deriblant «Helse på barns premisser» (2014), viser en klar etterlysning av denne tjenesten fra både ungdommer og andre. Skolehelsetjenesten er elevenes lovpålagte helsetjeneste. Rapport fra Norsk Institutt for by og regionforskning viser at jo mer tid helsestasjonene og skolehelsetjenestene bruker på forebyggende arbeid i kommunene, desto mindre er bruken av institusjoner og fosterhjem. En årsak er at tidsbruken i helsestasjon- og skolehelsetjenesten utgjør en sentral del av det lokale utvidet tiltaksapparat som bla.kan bidra til å forhindre at saker får utvikle seg. Barnekonvensjonen artikkel 24 understreker statens og kommunens ansvar for å sikre barn og unge kvalitativt gode og tilstrekkelige helsetjenester. Lillehammer helsestasjon har fått følgende oppdrag fra kommunestyre gjennom vedtakspunkt 34 i budsjett 2014: «Det utarbeides en opptrappingsplan for skolehelsetjenesten i 2014 som tar sikte på å nå Helsedirektoratets anbefalte norm for helsesøsterdekning innen 2018» I oppstarten av arbeidet ble det utarbeidet en fremdriftsplan for arbeidet som ble presentert for fagutvalget den 3.april Utgangspunktet for planen er anbefalte normtall hentet fra «Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten», IS Viktig å merke seg at dette er minstenorm. Arbeidsgruppa har også sett på behovet for økt jordmortjeneste med bakgrunn i nye «Retningslinjer for barselomsorgen «(2014). Den vektlegger at kommunen i større grad skal ha ansvar for barselomsorgen.

3 3 En eventuell opptrapping av de ulike tjenestene har også en innvirkning på hvordan tjenestene som helhet bør organiseres. Med flere ansatte vil det tvinge fram et økt behov for ledelse og merkantil hjelp. Opptrappingsplanen vil derfor også inneholde et forslag til organisering totalt sett. En evt opptrapping vil også kreve mer utstyr som PC, audiometrier, synstavler og egnete kontorer både for konsultasjoner og kontorarbeid. Det forutsetts at skolene stiller med egnete lokaler. Kommune har igangsatt flere prosjekter for å øke tverrfaglige kompetanse. Med fokus på tidlig inn. Dette medfører flere oppgaver og prosjekter inn i tjenesten: Behandlingslinje for barn med foreldre med rus og/eller psykiske vansker, «Tidlig inn»(kvello), TIBIR (Tidlig Innsats for Barn i Risiko), PMTO(Parent Management Training Oregon) Barn og Rusfamilier, God skolestart, Tverrfaglige team på alle skoler, COS-P grupper ( Circel og security -Trygghetssirkelen), Barnetreffen, Familieråd. Alle disse tiltakene er bra for samarbeidet og gir et kvalitativt godt tilbud til brukerne, men det krever tid og ressurser fra tjenestene. Dette kommer i tillegg til det lovpålagte ordinære programmet og er ikke regnet inn i anbefalt minstenorm fra Helsedirektoratet. Generelt opplever vi at flere og flere oppgaver fra 2.linjetjenensten forventes å bli ivaretatt av 1.linjnetjenesten som en følge av Samhandlingsreformen. Dette merkes i stor grad også innen for helsesøstertjenesten og spesielt da fra føde-barsel, barnepoliklinikken, habiliteringstjenesten og Barne- og ungdomspsykiatrien og barneavdelingen. 2.0 Sped og småbarn Sped og småbarns tjeneste ved helsestasjonen består i dag av totalt 345 % stillinger. Nasjonal minste norm anbefaler på 65 fødsler pr år pr 100 % stilling. I Lillehammer ligger vi i dag på 75 fødsler pr år pr 100 % stilling. Helsestasjonstjenesten i alderen 0-5 år består av totalt 15 anbefalte konsultasjoner til foreldre og barn. (Jfr.Veileder for helsestasjon og skolehelsetjenesten, Sosial og Helsedirektoratet) Pr. i dag gjennomføres ikke 4, 8, 10 og 18 måneders konsultasjoner på Lillehammer. 8 og 10 mnd. er slått sammen til 9 mnd. konsultasjon. 4 og 18 måneders brukes kun målrettet. Gjennom landsomfattende Tilsyn med helsestasjonsvirksomheten 2013 ser Statens Helsetilsyn med uro på at undersøkelsesprogrammet, som er anbefalt, ikke blir fulgt, er fjernet eller kompensert med uforsvarlige løsninger. Som en del av de ordinære konsultasjonene gjennomfører vi hjemmebesøk til alle nyfødte. Målet er at dette skal skje innen 7-10 dager etter fødselen i følge ny faglig retningslinjer for barselomsorgen. Dette lar seg ikke gjøre med dagens helsesøsterressurser. Vi får sjelden til hjemmebesøk før det har gått 14 dager. Helsestasjonen har innført en SMS- tjeneste der de nybakte foreldrene kan gi oss beskjed om at de har født og reist hjem fra barsel. De skal da kontaktes innen 48 timer. På denne måten skal helsesøster komme inn tidlig med hjelp og veiledning i forhold til ammeproblematikk og psykisk helse. Vi foretar tidlig hjemmebesøk eller tilbyr konsultasjon på helsestasjonen i tilfeller der vi mener dette er nødvendig. Ut ifra Samhandlingsreformen har Lillehammer Kommune bestemt at kommunen skal tilby behandlingslinjer i forhold til gravide og foreldre med rus og/ eller psykiske vansker. Behandlingslinja skal sikre gode og sømløse overganger mellom spesialisthelsetjenesten og 1.linje tjenesten i kommunen. For helsesøstertjenesten innebærer dette deltakelse og eventuelt koordinering av ansvarsgruppe i de ulike sakene. Dette er tidkrevende arbeid og viktig med tanke på forebyggende tverrfaglig arbeid med barn i risiko.

4 4 Helsesøstre er også koordinatorer for fler ansvarsgrupper for barn med spesielle behov. Helsestasjonen deltar også i «Tidlig inn» (Kvello) samarbeidet i kommunen. Dette krever at 7 helsesøstre stiller opp i tverrfaglig team ute i barnehagene og observerer to ganger pr år ( dette for å kunne dekke opp alle Lillehammers barnehager).de er ute og observerer 4 hele dager og beregner 4 dager til stormøte og oppsummeringsmøte i etterkant pr barnehage pr.år. Dette arbeidet er viktig for at vi tidlig skal fange opp og hjelpe barn i risiko. Helsestasjonen er den tjenesten som får mange henvisninger i etterkant av stormøte med ønske om ekstra oppfølging av enkeltbarn. Helsesøstrene arrangerer i samarbeid med jordmødrene foreldreforberedende kurs en gang pr måned. Fødselsforberedende kurs er noe alle kommuner skal tilby ut i fra Forskrift. For å kunne gi dette tilbudet til alle nye foreldre, må det arrangeres 11.kurs pr.år a to kvelder. De fleste førstegangsforeldre deltar på kurs. Kurset er ment som en forberedelse til fødselen og til foreldrerollen. Våren 2014 startet helsestasjonen i samarbeid med barnevernet med COS-P kurs for foreldre på Lillehammer. Dette er et tilbud til støtte i foreldrerollen. Kurset bygger på tilknytningsteori og fokuserer på hvordan foreldre kan støtte barnet sitt best mulig. COS P kurs i grupperer er et tiltak som det er ønskelig at 1.linjetjenesten tilbyr gjennom helsestasjonstilbudet, men i samarbeid med andre tjenester. Rekruttering av aktuelle foreldre skjer gjennom helsestasjon, barnevern, «Tidlig inn» og fra tverrfaglig team ute i skolene. Helsestasjonen administrer og koordinere disse gruppene. Lillehammer kommune er en såkalt TIBIR-kommune (Tidlig Innsats med Barn i Risiko) Dette innebærer at helsesøstrene høsten 2014 skal få opplæring i bruk av PMTO rådgivningsmodellen. Denne er tenkt brukt i konsultasjoner til foreldre med barn i alderen 3-12 år. Ved bruk av modellen vil foreldrene trenge opptil 5 ekstra konsultasjoner. Koordinatoransvarlig for spe- og småbarns tjeneste leder møtene i tjenesten. Videre har koordinator ansvar for oppsett av timebøker, barseltreff, Cos-p og foreldreforberedende kurs. Koordinator har også det faglige ansvaret for tjenesten, sørge for at alle er faglige oppdatert, være en drøftingspartner i vanskelige saker for sine medarbeidere og administrere kollegaveiledning og veiledning med BUP og sørge for en jevn arbeidsfordeling blant de ansatte. Merket gult= blir ikke utført pr.i dag OPPGAVER SOM UTFØRES PR.I DAG OPPGAVER SOM ER ANBEFALT OG OPPGAVER SOM SAMARBEIDPROSJEKT I KOMMUNEN Barselgrupper 0 7 uker Hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel. Hjemmebesøk innen 2 uker etter fødsel. Og gjentakende hjemmebesøk\ konsultasjon etter dager etter fødsel.

5 5 EPDS Samtaler og kartlegging om mors psykiske helse to måneder etter fødsel 6 ukers konsultasjon med lege og helsesøster på helsestasjon. 3.måneders konsultasjon med helsesøster. Vaksiner. 5.måneders konsultasjon med helsesøster. Vaksiner. 6.måneders konsultasjon med lege og helsesøster. 9.måneders konsultasjon med helsesøster. 12.måneders konsultasjon med lege og helsesøster. Vaksiner. 15.måneders konsultasjon med helsesøster, Vaksine. 6 ukers konsultasjon med lege og helsesøster på helsestasjon. Ny vaksine fra høst måneders konsultasjon med helsesøster. Vaksiner. 4.månders konsultasjon med helsesøster. 5..måneders konsultasjon med helsesøster. Vaksiner. 6. måneders konsultasjon med lege og helsesøster måneders konsultasjon med helsesøster. 10.måneders konsultasjon med helsesøster. 12.måneders konsultasjon med lege og helsesøster. Vaksiner. 15.måneders konsultasjon med helsesøster, Vaksine. 18.måneders konsultasjon med helsesøster. 2. års konsultasjon med helsesøster.. 2 års konsultasjon med lege 3.års konsultasjon med lege.. 4 års konsultasjon med helsesøster..4. års konsultasjon med helsesøster. Svangerskapskurs 11 kurs pr.år Svangerskapskurs 3.0 Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten består i dag av 565 % stillinger. Nasjonalt minstenormtall anbefaler 300 elever pr.100 % stilling på barneskole, 550 elever pr.100% stiling på ungdomsskolen og 800 elever pr.1005 stilling i videregående skole. For å fylle denne normen, mangler Lillehammer i dag 4,6 stillinger. Likevel har Helsesøstertjenesten de siste årene hatt mer fokus på skolehelsetjenesten. Det er jobbet systematisk for å få til økt kvalitet i skolehelsetjenesten og noe fast tilstedeværelse på alle skoler. Dette har ført til bedre tverrfaglig samarbeid og flere konsultasjoner enn tidligere og bedre tilbud om forebygging for brukerne. Skolehelsetjenesten følger Veileder for helsestasjon og skolehelsetjenesten fra Statens helsetilsyn. Her er det beskrevet lovpålagte oppgaver som må følges, samt mange anbefalte oppgaver som vi må vurdere ut fra behov og kapasitet. Tilstedeværelsestid er den viktigste «nøkkelen» til å gi en god og tilfredsstillende skolehelsetjeneste. På den måten vil helsesøster bli kjent i skolemiljøet både blant elever og lærere og kunne ha oversikt over helsetilstanden til elevene. Muligheten for elevene til «Drop-in» til helsesøster vet vi er veldig viktig for barn og unge.

6 6 Helsesøster skal samarbeide med fastlegen da vi ikke har egne skoleleger i kommunen. Dette er tidkrevende arbeid. Lillehammer kommune satser mer og mer på tverrfaglig samarbeid. Alle skoler skal ha et tverrfaglig team hvor helsesøster er representert. Dette er oppgaver som kommer i tillegg til vår veileder. Vi har stor tro på denne måten å jobbe på men ser samtidig at vi må ha økte ressurser for å kunne delta i de ulike samarbeidsprosjektene som kommunen har vedtatt. Koordinatoransvarlig for skolehelsetjenesten leder møtene i teamet. Videre har koordinator ansvar for å planlegge tjenesten og samarbeid innad. Koordinator har også det faglige ansvaret for tjenesten, sørge for at alle er faglige oppdatert, være en drøftingspartner i vanskelige saker for sine medarbeidere og administrere kollegaveiledning og sørge for en jevn arbeidsfordeling blant de ansatte. I tabellen under vises en kort -versjon av utførte oppgaver i dag, og hva som er anbefalt ut i fra veileder. Merket gult=blir ikke utført pr.i dag OPPGAVER SOM UTFØRES PR. I DAG Tilstedeværelsestid på hver skole. Varierer fra skole til skole og antall elever. 5-6 år Skolestartundersøkelse. Hørsel, vekst, målrettet helseundersøkelse Individuell rådgivning og veiledning. 7 år/2.trinn Vaksine og informasjon til elever og foreldre 8 år/3.trinn Målrettet oppfølging Vekst 10 år/5.klasse Helseopplysning i klasser/grupper Tema: Pubertet 11 år/6.trinn Vaksine og informasjon til elever og foreldre Vekst 12 år/7trinn Vaksine x3 til jenter. Informasjon til elever og foreldre ANBEFALTE OPPGAVER SAMT NYE OPPGAVER I SAMARBEIDSPROSJEKT Tilstedeværelsestid i tråd med anbefalinger/behov ut fra helsedirektoratet/elevundersøkelser(se innledning) 5-6 år Skolestartundersøkelse med lege Hørsel, vekst, målrettet helseundersøkelse. Individuell rådgivning og veiledning. Helseopplysning i grupper for elever og foreldre. Tema: Kosthold, leggetider, søvn, skolevei, TV/videobruk, sosialt nettverk. Utvikling, bevegelse. 7 år/2.trinn Vaksine og informasjon til elever og foreldre 8 år/3.trinn Målrettet oppfølging Vekst Helseopplysning i grupper for elever og foreldre 10 år/5.klasse Helseopplysning i klasser/grupper Tema: Pubertet, helse og livsstil,tobakk og rus,kosthold,psykisk helse 11 år 6.trinn Vaksine og informasjon til elever og foreldre Vekst 12 år 7.trinn Vaksine x3 til jenter. Informasjon til elever og foreldre

7 7 13år/8.trinn Målrettet oppfølging Samtale og helseopplysningsskjema til alle elever 14.år/9.trinn Tilbud om jentegrupper 15år/10.trinn Vaksine. Informasjon til foreldre og elever Sjekke vaksinasjonsstatus Helseopplysning i grupper. Tema: forplantningslære, Prevensjon, Seksuell helse og legning, SOI. Tverrfaglig team på alle skoler God skolestart på noen skoler 13 år/8.trinn Målrettet oppfølging Helseopplysning i klasse/grupper. Tema Smittsomme sykdommer, seksuell helse og legning. Psykisk helse. Kosthold. Tobakk og rus. 14 år/9.trinn Evt. Psykisk helse 15år/ 10.trinn Vaksine. Informasjon til foreldre og elever Sjekke vaksinasjonsstatus Helseopplysning i grupper. Tema: forplantningslære, Prevensjon, Seksuell helse og legning, SOI. Evt. Psykisk helse. Tverrfaglig team på alle skoler God skolestart på alle skoler Ha faste tilbud om COS-P kurs. Deltakelse i TIBIR samarbeid og har gjennomført kommunens opplæringsprogram Er deltaker i familieråd. 4.0 Jordmortjenesten Nytt liv og trygg barseltid for familien ( publikasjoner, 2014 I henhold til de nye retningslinjene er det anbefalt at jordmortjenesten i kommunen i tillegg til de nåværende oppgaver skal utføre hjemmebesøk blant annet fordi liggetiden på sykehuset har blitt betydelig kortere. Det er anbefalt en til to besøk i løpet av første uke etter hjemkomst. Pr i dag har Lillehammer kommune 1,2 kommunejordmorstilling fordelt på 2 jordmødre. Det fødes ca 290 barn årlig i Lillehammer kommune. Det må således beregnes ca. 450 hjemmebesøk i året. Tidsforbruket på et hjemmebesøk kan variere fra 1-3 timer inkludert reise. Dette alene beregnes til ½ årsverk. Antall utskrivninger fra føde/barselavdelingen vil selvfølgelig variere slik at arbeidsmengden vil være noe uforutsigbar fra dag til dag. En viktig oppgave er å gi et tilbud om kvinnehelse til minoritetskvinnene gjennom prosjektet «FAMILI». Det er gjennom de nye retningslinjene gitt klare anbefalinger om å gi denne gruppen kvinner bedre og tettere oppfølging. Derfor blir det viktig å prosjektet inn i vanlig drift og som en del av et fast tilbud til denne gruppen kvinner. Jordmødrene er i dag fullt belagt med polikliniske konsultasjoner, månedlige foreldreforberedende kurs og koordinatorer i BHL og kan ikke ta på seg ytterligere oppgaver. Det vil således være nødvendig med ytterligere styrking tilsvarende 50% ut i fra helsemyndighetenes anbefalinger.

8 8 5.0 Opptrappingsplan Situasjonen for Lillehammer kommune i dag og anbefalt norm Anbefalt minimumsnorm: Sped og småbarn: 65 fødsler pr. 100 % stilling Barneskole: 300 elever pr.100 % stilling Ungdomsskole:550 elever pr.100 % stilling Videregående skole: 800 elever pr.100 % stilling 20 % merkantil pr.100 % helsesøsterstilling 5.1 Situasjonen for Lillehammer pr og anbefalt opptrapping Fødsler pr.år ca. 290 Ungdomskolen: ca.1000 elever Barneskolene: ca.2000 elever Vdg.skole:ca.1400 elever Norm pr.100 % stilling Stillin-ger Lillehammer 2014 Anbe-falt Minste norm Fødsler 65.pr år 3,45 4,50 1,05 Barneskole 300 elever 3,15 6,70 3,55 Antall stillinger ved behov for opptrapping I sped og småbarn og skolehelsetjenesten Ungdomsskole 550 elever 1,20 2,00 0,80 Videregående 800 elever 1,30 1,80 0,25 Skoler (+0,25 Fylkeskommune) Sum Lillehammer 9,15 pr.2014 Sum anbefalt norm 15 Sum avvik 5,85 NB!I denne tabellen er det ikke lagt inn de ulike tiltakene som er igangsatt i kommunen (TIBIR, PMTO, «Tidlig inn», BHL, God skolestart o.l) Inkluderer vi det inn i tabellen, vil det være behov for ytterligere 1,5 stilling i tillegg til 5,85 som i tabellen. 5.2 Forslag til opptrapping antall stillinger Sped og småbarn, skolehelsetjeneste, jordmortjenesten, ledelse,og

9 9 merkantil hjelp Sum Skolehelsetjeneste Grunnskole 2,0 1,05 0,50 Skolehelsetjeneste 0,80 ungdomsskoler Sped og småbarn 1,05 Ledelse 1,05 Merkantil hjelp 0,50 0,50 Jordmor 0,50 0,50 Videregående skoler 0,25 Sum opptrapping: 1,85 2,0 2,3 2,55 8,7 5.3Forslag til fordeling av ressurser perioden Sum totalt Stedfortreder for TO-leder +0,3 0,40 helsestasjon Teamledere -Sped og småbarn -Skoleh.tjenesten (innkl.ungds,helsetj/vdg.skole) -Fyktningeh.tjenest. (innkl.smittevern,utenlandsvaks) +0,35 +0,25 +0,15 0,40 0,30 0,20 Hammartun ungd. skole +0,20 0,60 Åretta ungd.skole +0,30 0,70 Smestad ungd.skole +0, Sum 1, Røyslimoen +0,50 1,0 S.Ål skole +0,50 1,0 Kringsjå skole +O50 1,0 Hammartun b.skole +0,50 1,0 Sum: 2, Totalt Jørstadmoen skole +0,35 0,65 Vingar skole +0,35 0,50 Ekrom skole +0,35 0,50 Merkantil hjelp +0,50 1,50 Jordmor +0,50 1,70 Vdg.skole +0,25 Sum 2, Sped og småbarn +1,05 4,5 Merkantil hjelp +0,50 2,0 Steinerskolen +Engesvea +0,20 0,40

10 10 Buvollen +0,30 0,40 Saksheim skole Jordmor +0,50 2,20 Sum 2,55 Totalt antall stillinger 8,7 5.4 Årlige kostnader ved opptrapping ( 2014 kroner) (inkludert sos.utg.o.l) Skolehelsetjenesten ,2mill Ledelse Sped og småbarn Merkantil hjelp Jordmortjenesten Vdg.skole Kostnader totalt ,2mill skolehelsetjenesten Kostnader totalt 1,120mill. 1,2mill 1,385mill. 1,485mill 6.0 Forsalg til organisering av To helsestasjon Gjennom en styrking av de overnevnte deltjenester innenfor TO helsestasjon, må en også se på hvordan det hele bør organiseres. Det er allerede kommet frem et økt lederbehov. Det er pr.i dag en Tjenesteområdeleder i 100 % stilling, og en stedfortreder i 10 % stilling og fire teamkoordinatorer a 5 % stilling +leder av ungdomsbasen. TO helsestasjon har de siste 7 årene hatt en økning av stillinger og ansvarsområder. Det er pr. i dag 30 ansatte og det er pr.i dag 8 forskjellige profesjoner som er inkludert i tjenesteområdet. Alle fagområder skal ivaretas og det gir noen ledelsesutfordringer. TOhelsestasjon er en kompetansebedrift hvor vi jobber forskningsbasert. I 2012 opprettet vi team med teamkoordinatorer i 5 % stillinger. Deres oppdrag er å ivareta den faglige oversikten i hvert team og koordinere og lede teamene. Dette var en begynnelse på det vi i dag ser er helt nødvendig for å kunne ivareta de ulike teamene med sine fagområder. Ledelse handler om å lede personalet mot mål som kan være initiert fra kommuneledelsen, ledergruppa internt eller statlige faglige føringer. Det krever at koordinatorene må være faglig oppdatert til enhver tid, samtidig som må de ha tid til å lede. Å være leder i en kunnskapsbedrift som helsestasjonen, innebærer at de ansatte ofte har større fagkunnskap enn lederende må delta på fagkurs, følge med i faglitteraturen og skaffe seg erfaring gjennom praktisk arbeid og utprøving av nye verktøy. Med utviklingen vi nå ser er tiden overmoden i arbeidet med å styrke ledelsen i TO - helsestasjon. Forslaget er at teamkoordinatorene endrer tittel fra koordinator til teamleder og øker stilling 20 % - 40 %. Det vil bli utarbeidet nye stillingsbeskrivelser. Stedfortreder, som i dag er 10 %, økes til 40 % stilling. Ny stillingsbeskrivelse vil bli utarbeidet. Jordmortjenesten vil også få en definert fagansvarlig ca.10 %.

11 11 Familieteamet økes også fra 5 % koordinator til 20 % teamleder. Økningen tas fra interne ressurser. TO leder beholder fag, personal og økonomiansvar inntil videre, men vil åpne opp muligheten for å kunne endre dette på sikt når den nye organisasjonen har «satt seg». For TO- leder blir det fortsatt viktig å være tett på og vil prioritere å være med i team-møter som i dag og delta i vanskelige saker og vanskelige møter med brukere, samarbeidsmøter og fortsette å prioritere «åpen-dør» og vise interesse for hvordan de ansatte løser saker og hva de opplever i møter med brukere og andre samarbeidspartnere. Ledelse utøves i relasjonen til medarbeidere, og det krever at en fortsatt er tett på. To-leder helsestasjon har som hovedoppgave å fronte tjenesten innad i kommunen og eksternt. Hovedoppgaven er å ha det overordnete ansvaret og sørge for at tjenestene drives forsvarlig ut i fra lovverk og forskrift. Teamkoordinatormøtene vil fortsatt ha en viktig rolle i lederstøtte. Det vil få endret navnet til «lederteam» og fokuset skal være et team med støtte til TO- leder og lederstøtte til hverandre. Kollegaveiledning og lederopplæring blir viktig. Videre må vi se på hvordan helsestasjon og skolehelsetjenesten skal fordeles mellom helsesøstrene. I dag jobber helsesøstrene både i sped og småbarns-teamet og i teamet for skolehelsetjenesten. Dette har vært nødvendig for å klare å dekke opp alle områdene og for å få til en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene. Nå har de kunnet jobbe på tvers av teamene og kunnskapen er spredd på flere. Dette har likevel noen utfordringer som vi må se nærmere på. Ved å spre seg på flere områder, blir det mange som må oppdatere seg innenfor flere felt. Dette er krevende driftsmessig og økonomisk. Det har de siste årene vært er stor kompetanseøkning innenfor begge felt, noe som fører til at en «spissing» innenfor et område tvinger seg fram Ved en økning i antall stillinger blir dette mulig og den faglige kvaliteten vil bli styrket.. Det blir viktig hvordan vi da organiserer skolehelseteamet. Det er et faktum at der krevende å jobbe alen som helsesøster ute på den enkelte skole og være «gjest». Det er mange og varierende oppgaver og mange ulike møter med elever, foresatte og pedagoger i skolen. Dette er inspirerende og meningsfylte møter, men kan være krevende fordi mange saker handler om tunge og alvorlige situasjoner. Mange elever, foreldre og foresatte trenger tid,og noen som er tilgjengelige. Det å være alene helsepersonell ute på de mange skoler, krever at arbeidet organiseres på en måte som gir mulighet for refleksjon med andre helsesøstre, lufte frustrasjoner og hente faglig påfyll og støtte i arbeidet. Det har blitt jobbet mye med kvalitet, og det skal vi fortsette å gjøre. Felles plattform og klare føringer på hva arbeidet skal innehold er viktig. Vi må også ha fokus på forebyggende og helsefremmende undervisning og veiledning som er en viktig oppgave for helsesøstrene i skolehelsetjenesten. Skolene må gi kontorplass til helsesøstrene som er egnet og som er i nærheten av skolens administrasjon for øvrig og lett å finne for elever og foreldre. Datatilkopling er en forutsetning. Det vil som i dag være faste, ukentlige fagmøter samt en fast «inne-dag» i uka hvor alle i TO helsestasjon er samlet og hvor ulike møter avholdes. Muligheten for å jobbe sammen som helsesøstre må også vurderes f.eks ved pubertets undervisning, enkelte samtaler og grupper o.l. Vaksinering to og to fortsetter som i dag. Felles planleggingsdager blir fortsatt viktig. Det må, ut i fra andres erfaringer, i veldig stor grad vektlegge tilhørighet og trivsel.. Det må også frigis merkantil hjelp slik at oppgaver som de kan gjøre, ikke bruker av tiden til helsesøstrene. 7.0 Konklusjon

12 12 Totalt mangler Lillehammer Helsestasjon 5,65 stillinger(inkludert ledelse) i skolehelsetjenesten for å kunne fylle minstenorm anbefalt fra Helsedirektoratet. Med den styrkingen vil Kommunen oppfylle kravene ut i fra anbefalt veileder. For å kunne oppfylle kravene til Forskrift og anbefalt veileder og retten for alle barn til å ha en god nok skolehelsetjeneste, er det behov for en opptrapping av denne tjenesten i Lillehammer Kommune. Kostnadene vil en kunne dekke opp noe med statlige tilførte midler dersom Regjeringen fortsatt satser på en styrking av skolehelsetjenesten. I den forbindelse må Lillehammer Kommune også ta høyde for økt behov for ledelse og endring av organisering av Tjenesteområde Lillehammer Helsestasjon. Ved en evt.opptrapping av tjenesten, vil det også bli nødvendig å utarbeide en felles plan for skolehelsetjenesten i samarbeid med skolen slik at tilbudet blir i og tråd med det som er behovet og for det som er spesielt for Lillehammer Kommune. Dette må videre sees i sammenheng med Opplæringslova og andre strategier som skolen og helsestasjonen jobber etter. Det er et ønske om å kunne ha et forebyggende og helsefremmende helsetilbud som er helhetlig, målretta og samordnet. Kvalitetene må være innenfor det forsvarlige slik at både elever, lærere og foreldre får et tilbud de har rett på. I opptrappingsplanen er det også tatt med behovet for styrking innen for sped og småbarn, jordmortjenesten, merkantil hjelp og ledelse. Kommunen må være forberedt på endringer som kommer i forbindelse med Samhandlingsreformen og endret barseltid som også påvirker behovet for jordmødre og helsesøstre. Kilder. Veileder til Forskrift av 3.april 2003 nr.450 Ulike lovverk «Helse på Barns premisser», 2014 (Barneombudet) Rapport fa Norsk Institutt for by og regione forskning Helsetilsynet,»Helsestasjonen hjelp til rett tid?» 4/ 2014 «Nytt liv og barseltid for familie», Helsedirektoratet IS 2086 Kortversjonen av nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Tidsskrift for helsesøstre nr og nr og