Prosjekt Sengeposter og aktivitetsstyrt bemanning - tiltaksplan

Transkript

1 Saksnr Utvalg Møtedato 4/2013 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Hege Andersen Saksansvarlig: Marit Lind STYRESAK Prosjekt Sengeposter og aktivitetsstyrt bemanning - tiltaksplan Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF viser til saksutredningen som omhandler omstillingsutfordringen innen psykiatri og vedtar den anbefaling som direktøren har gitt for sengereduksjon. 2. Styret tar saken som omhandler omstillingsutfordringen innen somatikk til orientering og ber om å bli forelagt en anbefaling til vedtak i saken på ekstraordinært styremøte Sammendrag Arbeidet med å redusere antall senger og å innføre aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er de to sentrale tiltak i Virksomhetsplan 2013, jf styresak 96/112. Sengetallet er planlagt redusert fra , og aktivitetsstyrt bemanning er planlagt innført suksessivt i løpet av året, med samme oppstartstidspunkt. Tiltakene forventes å ha en samlet økonomisk effekt på 67 mill kr i 2013 og betydelig større effekter fra Direktøren legger i dette saksframlegget frem en sak organisert i to deler, sengereduksjon og aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging for hhv psykiatrisk og somatisk del av virksomheten, hvorav førstnevnte som beslutningssak og den andre som orienteringssak i dette styremøtet. Omstillingsutfordring psykiatri De psykiatriske klinikkene og BUK har samlet fått en omstillingsutfordring på 12 mill. kroner med helårseffekt fra 2013 jf styresak 78/2012. Klinikksjefene for enhetene etablerte tre interne arbeidsgrupper hvorav en gruppe fikk i oppdrag å se på hvordan døgnsengene kunne reduseres. Klinikksjefene har med utgangspunkt i arbeidsgruppens anbefaling levert et forslag til sengereduksjon. Saken har, utover klinikkinterne drøftinger, vært fremlagt for Direktørens ledergruppe samt redegjort for- og fått tilslutning til anbefalingen på ledermøtet Direktøren har på bakgrunn av dette kommet fram til følgende anbefaling:

2 Subakuttpost Sør ved Allmennpsykiatrisk klinikk nedlegges fra Subakuttpost Sør har 12 døgnplasser, 32 årsverk med budsjett på 22,9 mill. kroner. Utredning Rus og Psykiatri ved Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk flyttes organisatorisk over til Allmennpsykiatrisk klinikk fra Skal fortsatt gi tilbud til pasienter ved UNN og Helse Finnmark. Følgende risikoreduserende tiltak vil bli vurdert: o Utvidelse av kapasitet ved Akuttpost Sør fra 10 til 12 døgnplasser. o Styrkning av utrednings- og behandlingskapasitet. o Styrking av døgnenheter ved SPH i forhold til å kunne ta akutte innleggelser. o Stillingsressurser til styrking av ruskompetanse i DPSene Den anbefalte løsningen fristiller 11 mill. kroner ut over det som er innsparingskravet og disse midlene kan brukes til risikoreduserende tiltak. Omstillingsutfordring somatikk En overordnet prosjektgruppe er etablert for å arbeide med en plan for reduksjon av sengetallet. Denne gruppens arbeid danner grunnlag for delprosjekt aktivitetsstyrt bemanning. Oversikt over potensial for reduksjon i sengetall og bemanning ble utarbeidet i egne forprosjekter høsten Dette arbeidet ble av direktøren vurdert som et tilstrekkelig grunnlag for å utarbeide konkrete forslag til en plan for reduksjon i sengetallet. Denne forutsetningen har imidlertid vist seg ikke å være helt oppfylt, da den forutsatte klinikkvise gjennomgang og kvalitetssikring av hvor mange senger det enkelte fagfelt kunne redusere, ikke involverte de ansatte i tilstrekkelig grad. Både AMU og de foretakstillitsvalgte etterlyste en bedre involvering i fagmiljøene og blant de ansatte. Direktøren har derfor, i samråd med styreleder, besluttet å legge denne delen av saken fram som en orienteringssak i dette styremøtet, og bedt om at det holdes et ekstraordinært styremøte 20. februar for beslutning i saken. I perioden fram til styremøtet vil nye klinikkvise prosesser med vurdering av to forslag til sengetallsreduksjon, inklusive risikovurdering og kompenserende tiltak, gjennomføres. Involveringen av ansatte skal dokumenteres i alle berørte klinikker. Bakgrunn Arbeidet med plan for sengereduksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) ble igangsatt med bakgrunn i vedtak i styresak 96/2012 med tilhørende saksframlegg vedrørende budsjettstrategi: Omfordelingen foreslås gjennomført med å bruke mindre ressurser på bemanning ved hjelp av to hovedstrategier: 1. Reduksjon av sengetallet 2. Aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging Arbeidsgruppen som utreder reduksjon av sengetallet har tatt utgangspunkt i at antall senger per 1000 innbyggere samt gjennomsnittlig liggetid er høyere ved UNN enn ved de andre universitetssykehusene. Beregninger gjort av arbeidsgruppen indikerer at UNN har mulighet til å redusere med om lag 40 senger bare ved å redusere liggetiden. Videre overgang fra døgn- til dagbehandling og tilpasning til Samhandlingsreformen vurderes å kunne medføre reduksjon av ytterligere 20 senger, samtidig som økende folketall synes å øke behovet for senger med om lag 9 frem mot Arbeidsgruppen som utreder overgang til aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging har vist at det ikke drives systematisk aktivitetsbasert bemanningsplanlegging i foretaket. Gruppen anbefaler at arbeidsplanleggingsprosessen bør bestå av å utarbeide

3 aktivitetsplan, definere bemanningsplan, utarbeide arbeidsplan, dag til dag-styring, avvikshåndtering og rapportering. Datamaterialet viser at nåværende planlegging er god i de siste trinnene i prosessen, men mangelfull i de første (utarbeiding av aktivitetsplan og definering av bemanningsplan).( )De tre klinikkene som har psykiatrisk virksomhet gjennomfører et eget delprosjekt for psykiatri- og rusfeltet. Det er budsjettert en samlet effekt av de to prosjektene innen psykiatri og somatikk på 67,0 mill kr. Sengetallet er planlagt redusert fra , og aktivitetsstyrt bemanning er planlagt innført suksessivt i løpet av budsjettåret, med samme oppstarttidspunkt. Tiltakene er risikovurdert til henholdsvis 86 % og 50 % gjennomføringsgrad. Risikoen vurderes å være knyttet til gjennomføringstempo. Det er særlig vurdert å være en utfordring å sikre tilstrekkelig ansattemedvirkning innenfor den skisserte tidsplanen. Tiltakene vurderes samtidig å ha potensial for å gi større månedlig effekt enn det som budsjetteres for 2013, og tiltakene må derfor sees som flerårige med forventning om ytterligere effekter i 2014 og Omstillingsutfordring psykiatri Med bakgrunn i styresak nr. 78/2012 Forberedelse til virksomhetsplanlegging 2013, heter det blant annet: Omstilling psykiatri og rusbehandling Klinikksjefene for Allmennpsykiatrisk klinikk, Barne- og ungdomsklinikken og Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk har fått i oppdrag å arbeide videre med sengereduksjon og reduserte månedsverk for psykiatri og rusbehandling innenfor samme prinsipper som de to andre arbeidsgruppene. De tre klinikkene har fått et samlet innsparingskrav på 12 mill kr, i underkant av 14 % av den totale omstilling for UNN i Beløpet er fastsatt etter relativ størrelse på virksomhetene, litt justert fordi rusbehandlingen ser ut til å ligge omtrent på landsgjennomsnittet i forbrukte kroner per innbygger. Allmennpsykiatrisk klinikk, Barne- og ungdomsklinikken og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk etablerte som følge av dette tre arbeidsgrupper: 1) Arbeidsgruppe reduksjon av døgnplasser 2) Arbeidsgruppe bemanningsnormer i døgnseksjoner i klinikkene 3) Arbeidsgruppe barne- og ungdomspsykiatri Arbeidsgruppe Reduksjon av døgnplasser avga sin rapport Rapporten er vedlagt (se vedlegg 1). Omstillingsutfordring somatikk De to forprosjektene sengereduksjon og aktivitetsstyrt bemanning ble gjennomført høsten For å samordne prosessene i det videre arbeidet etablerte Direktørens ledergruppe en overordnet prosjektgruppe i desember Gruppen ledes av konstituert direktør og er for øvrig sammensatt av to klinikksjefer, HR-sjefen, to foretakstillitsvalgte og foretaksverneombud. Gruppens mandat var som følger: Utarbeide minst to alternative forslag til hvordan UNN kan redusere antall senger med utgangspunkt i det som er skissert i tabellen i vedlegget. Forslagene skal sette sammen dagens fagområder på en hensiktsmessig måte slik at sengepostområde(r) frigjøres til mulig(e) hotellpost(er) og dagenhete(r). Forslagene skal være ledsaget av forslag til endret ansvarsfordeling for fagområder mellom klinikkene dersom det er nødvendig.

4 Som en del av planen må det fremgå hvordan de forutsetninger som er beskrevet av klinikkene tenkes imøtekommet. Gruppen fikk i tillegg i oppdrag å utarbeide en overordnet framdriftsplan, sikre framdrift og gjennomføringsansvar i linjen. Gruppen skulle også sikre at eget arbeid og delprosjekt aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging var godt synkronisert i tid. Videre framgikk det av mandatet at det forelå en ferdig leveranse fra forprosjektet som har arbeidet med å analysere driftsdata for å kartlegge potensialet for reduksjon i sengetallet. Rapporten bygger på en klinikkvis gjennomgang og kvalitetssikring (inklusive ROS-analyse) av hvor mange senger det enkelte fagfelt kan redusere, under forutsetning av at nødvendige kompenserende og risikoreduserende tiltak iverksettes. Dette ble vurdert å være tilstrekkelig som grunnlag for å utarbeide konkrete forslag til en plan for reduksjon av sengetallet. Mandatet ble drøftet med de tillitsvalgte Formål Formålet med denne saken er todelt: 1. Omstillingsutfordring psykiatri - beslutningssak Ut fra forslag fra direktøren, basert på anbefaling fra Allmennpsykiatrisk klinikk, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken vedta plan for reduksjon av sengetall i psykiatrien tilsvarende en innsparing på 12 millioner kroner. 2. Omstillingsutfordring somatikk - orienteringssak Direktøren vil gi en foreløpig orientering om de to forslag til sengereduksjon som er utarbeidet av overordnet prosjektgruppe. Etter klinikkvise innspill, herunder identifisering av risiko med tilhørende risikoreduserende tiltak, vil direktøren foreta en begrunnet anbefaling av ett av forslagene som legges frem for styret for endelig beslutning 20. februar Saksutredning Omstillingsutfordring psykiatri Sentrale føringer Diskusjon om ressursuttak innenfor psykisk helsevern ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) må skje i lys av foreliggende føringer knyttet til utvikling av tilbudet. I forhold til sentrale føringer er det gjennom rapporter fra Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB (2010) et klart fokus på at DPS skal være bærebjelken innenfor psykisk helsevern, at det skal skje en omstilling fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester samt at det skal skje en omstilling fra behandling i sykehus til behandling i DPS. I dette ligger at sykehusene skal bli mer spesialisert med spissede tilbud. I forhold til ressursfordeling fremmes målsetting om 50/50 fordeling mellom DPS og sykehus i 2013 og 60/40 fordeling innen utgangen av Denne utviklingsretningen er også omtalt i DPS-veilederen Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen (2006) og senere publikasjoner. Gjennom Oppdragsdokument 2012 heter det i forlengelsen av nasjonale føringer at Nasjonale og regionale krav og prioriteringer for utviklingen av psykisk helsevern skal følges opp. Et overordnet mål for videre utvikling er at de psykiatriske sykehusene primært skal utføre

5 oppgaver på sykehusnivå, og at DPS-ene styrkes til å ivareta de allmennpsykiatriske funksjonene. I midlertidig Oppdragsdokument for 2013 er formuleringen på dette området at en skal Følge opp prosessen med funksjons- og arbeidsdeling mellom sykehus og DPS jamfør krav i Oppdragsdokument 2012 med bakgrunn i tilrådninger fra den nasjonale strategigruppen. Med hensyn til utvikling av tjenester er det gjennom Oppdragsdokument 2011 gitt oppdrag knyttet til å Opprette rusteam ved samtlige DPS, og styrke kompetansen innen rusbehandling. Rusbehandling skal integreres i psykisk helsevern. Tilrådninger fra arbeidsgruppe reduksjon av døgnplasser Arbeidsgruppen som ble nedsatt for å se på reduksjon av døgnplasser har foretatt en risikovurdering knyttet til nedleggelse av de enheter som var bedt vurdert gjennom mandatet. I arbeidsgruppens oppsummering med hensyn til hvilke enheter det er færrest alvorlige konsekvenser ved å legge ned heter det: Gjennom arbeidet ble Sikkerhetspsykiatri Rehabilitering og Subakuttpost Nord raskt tatt ut av videre vurdering (se begrunnelse s. 15). Ved siste gjennomgang ble også Døgnenhet Rehabilitering tatt ut da samlet risiko ved nedleggelse ble vurdert høy. Dette ut fra at pasientene som bruker enheten er av de mest alvorlig syke i opptaksområdet til PSTO, og i lang tid vil trenge en samtidighet i tilbudet fra spesialist- og kommunehelsetjenestene. Gruppa mener likevel, sett i lys av samhandlingsreformen, at disse oppgavene om ikke lenge bør overtas av kommunehelsetjenestene og anbefaler at det sterke fokuset på ansvarliggjøring av Tromsø Kommune fortsetter. Gruppa har ikke samlet seg om ett tiltak som har lavest risiko, men har konkludert med at de tre enhetene det er færrest alvorlige konsekvenser ved å legge ned, vil være Døgnenheten Storsteinnes, Utredning rus og psykiatri og Subakuttpost Sør (se begrunnelse s. 5 t.o.m. 12). For disse ser vi at det er en viss mulighet for å redusere risiko for tap av kvalitet i tjenestene, men det vil være ulike prioriteringer av framtidig tilbud som må legges til grunn for endelig vedtak om nedleggelse av en av enhetene. Gruppa understreker at det gjenstår en til dels betydelig restrisiko. Restrisikoene er ikke minst knyttet opp mot den korte tidsfristen det er for en nedleggelse sett i forhold til tiden det tar å flytte sentrale arbeidsoppgaver til andre enheter i spesialist- og kommunehelsetjenestene. Arbeidsgruppen har som nevnt over ikke samlet seg om ett forslag, men har konkludert med at det vil være færrest alvorlige konsekvenser knyttet til nedleggelse av Døgnenheten Storsteinnes (DPS-enhet, Allmennpsykiatrisk klinikk), Utredning rus og psykiatri (Sykehuspost, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk) og Subakuttpost Sør (Sykehuspost, Allmennpsykiatrisk klinikk). Oppsummert risikovurdering av disse enhetene fremkommer vedlagt (vedlegg 1). I tabellen nedenfor fremkommer sammenstilte, sentrale driftsdata hentet fra arbeidsgruppens rapport: Post Døgnenhet Storsteinnes Subakuttpost Sør Utredning Rus og psykiatri Antall døgnplasser Beleggsprosent Antall innleggelser/ innleggelser pr. seng Budsjett t.o.m inkl. leger Kostnad pr. innleggelse 9 93,7 225/ ,8 186/ ,7 32/ Kostnad pr. døgn

6 Tilrådning fra de berørte klinikksjefene Med utgangspunkt i arbeidsgruppens anbefaling har klinikksjefene i henholdsvis Allmennpsykiatrisk klinikk, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken foretatt en oppsummering av forhold som taler for og mot de tre alternativene. Denne vurderingen framkommer vedlagt (vedlegg 2). Klinikksjefene vurderte det som komplisert å komme til en tilrådning som ivaretar alle de faglige hensyn og samfunnsmessige føringer som foreligger. Ut fra en totalvurdering støtter klinikksjefene arbeidsgruppens tilrådninger vedrørende utvelgelse av de tre døgnseksjoner. Alle alternativer gir betydelige utfordringer for den samlete driften. Det er bred enighet om at utrednings- og behandlingstilbudet innenfor psykisk helsevern i størst mulig grad bør gis ambulant og så nær pasientens hjemmemiljø som mulig. Klinikksjefene påpeker at det er vanskelig å få gjennomslag for dette faglige perspektivet når overskriften for arbeidet i første rekke er omstilling for å imøtekomme UNNs sentrale økonomiske utfordringer. Det har i etterkant av arbeidsgruppens rapport vært gjennomført interne diskusjoner i de tre aktuelle klinikkledelsene. Klinikksjefene har tatt opp saken til drøfting i sykehusledelsen. Med bakgrunn i dette har klinikksjefene avgitt sin tilrådning som følger: Subakuttpost Sør ved Allmennpsykiatrisk klinikk nedlegges fra Subakuttpost Sør har 12 døgnplasser, 32 årsverk med budsjett på 22,9 mill. kroner. Utredning Rus og Psykiatri ved Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk flyttes organisatorisk over til Allmennpsykiatrisk klinikk fra Skal fortsatt gi tilbud til pasienter ved UNN og Helse Finnmark. Følgende risikoreduserende tiltak vil bli vurdert: o Utvidelse av kapasitet ved Akuttpost Sør fra 10 til 12 døgnplasser. o Styrkning av utrednings- og behandlingskapasitet. o Styrking av døgnenheter ved SPH i forhold til å kunne ta akutte innleggelser. o Stillingsressurser til styrking av ruskompetanse i DPSene Den anbefalte løsningen fristiller 11 mill. kroner ut over det som er innsparingskravet og disse midlene kan brukes til risikoreduserende tiltak. Omstillingsutfordring somatikk Sentrale føringer Overordnet prosjektgruppe har hatt følgende føringer for sitt arbeid, med bakgrunn i blant annet styresak 96/12 og mandat av : Mangel på kvalifisert helsepersonell vil være den viktigste begrensende ressurs i framtiden. Dette tilsier at UNN må drive virksomheten på en måte som gir mest mulig helsegevinst for minst mulig ressursinnsats. UNN må legge om fra døgn- til dag og ha så korte liggetider som mulig. Å redusere sengetallet for UNNs totale virksomhet tilsvarende om lag 60 senger (20 innen psykiatri) samt innføre aktivitetsstyrt bemanning er vedtatt som sentrale tiltak i virksomhetsplanen 2013, med forventet økonomisk effekt på 67 mill kr i Forprosjektet som kartla potensialet for reduksjon i sengetall forutsettes som tilstrekkelig til å danne grunnlag for å utarbeide konkrete forslag til en plan for redusert sengetall. Forslagene skal sette sammen dagens fagområder på en hensiktsmessig måte slik at sengepostområder frigjøres til mulig hotell/dag. Forslagene skal være ledsaget av forslag til endret ansvarsfordeling for fagområder mellom klinikkene der det er nødvendig

7 Som en del av planen må det framgå hvordan de forutsetninger som er beskrevet av klinikkene tenkes imøtekommet Overordnet prosjektgruppe sengereduksjon har utarbeidet to alternative forslag til plan for reduksjon av sengetallet. Forslagene er fundert blant annet på driftsdata Begge forslagene forsøker, på litt ulikt sett, å sette sammen dagens fagområder på en hensiktsmessig måte slik at sengepostområder frigjøres til mulige hotellposter og dagområder. I tillegg har prosjektgruppen forsøkt å ivareta blant annet følgende hensyn: Unngå at enheter må flytte flere ganger enn nødvendig Tilpasse endringer til planer i forhold til den nye A-fløya Etablere effektiv sengepoststørrelser Funksjonell lokalisering av samarbeidende enheter Unngå unødige ombyggingskostnader Bygningsmessige/arealmessige begrensninger Minimere behov for organisatoriske endringer Legge til rette for nye pasienttilbud Unngå uheldige samlokaliseringer av pasientgrupper (smitte, infeksjon) Legge til rette for enheter som utgjør forutsetninger for effektiv drift Forslagene framkommer i vedlegg (vedlegg 3), og redegjøres for muntlig i møtet. Tabell fra forprosjekt som gir oversikt over potensial for sengereduksjon pr klinikk somatikk ligger også vedlagt (vedlegg 4). De to forslag gjennomgår nå klinikkvise prosesser for å sikre faglig forankring og involvering av de ansatte i berørte enheter. Det kan som følge av disse prosesser ikke utelukkes behov for mindre endringer eller justeringer i de endelige forslag som framlegges for styret i ekstraordinært styremøte Delprosjekt Aktivitetsbasert bemanningsplanlegging Arbeidet i overordnet prosjektgruppe skal danne grunnlaget for delprosjektet Aktivitetsbasert bemanningsplanlegging. En dreining mot aktivitetsbasert bemanningsplanlegging betyr at arbeidsplanene i foretaket må utarbeides ut fra en kunnskap om forventet aktivitet samt tilgjengelige ressurser og begrensninger i en gitt periode. Med tilgjengelige ressurser og begrensninger menes budsjett, tilgjengelig personell i de ulike yrkesgruppene, planlagt fravær (ferie, kurs, permisjoner) med mer. Denne dreiningen innebærer at arbeidsplanene må utarbeides ut fra en annen metodikk enn tilfellet er i dag 1. Videre vil et fokus på aktivitetsbasert bemanningsplanlegging kreve at arbeidsplanene mellom samarbeidende avdelinger og yrkesgrupper ses i sammenheng og koordineres slik at pasientflyten blir god. 1 En statisk og rullerende arbeidsplan går over ett gitt antall uker og gjentas flere ganger fram i tid. I en slik plan vil det ikke være mulig å ta høyde for at det er lavaktivitet enkelte uker i året. Da må man i så fall lage ny arbeidsplan for denne perioden.

8 Aktivitetsbasert bemanningsplanlegging skal iverksettes suksessivt gjennom året med oppstart 1. april HR-senteret har så langt i prosjektet innhentet: samtlige tjenesteplaner/bemanningsplaner i foretaket overenskomster og særavtaler i forhold til arbeidstidsbestemmelsene, hviletidsbestemmelsene og særskilte betalingsbestemmelser relevant informasjon om arbeidstidsplanlegging fra foretakene i Helse Vest, Nordlandssykehuset og Sykehuspartner som bistår Helse Sør-Øst i et pilotprosjekt innenfor området. HR-senteret har arrangert et seminar for ledere, tillitsvalgte og prosjektmedarbeidere om aktivitetsbasert bemanningsplanlegging. Det er utarbeidet et utkast til undervisningstilbud for ledere, tillitsvalgte og vernetjeneste i aktivitetsbasert bemanningsplanlegging. Det er også utarbeidet et utkast til undervisningstilbud for prosjektgruppen for aktivitetsbasert bemanning. Prosjektet vil starte sitt arbeid i Allmennpsykiatrisk klinikk, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk og Nevro- og ortopediklinikken. Prosjektet vil presentere et mer detaljert prosjektdirektiv og utrullingsplan til neste styremøte. Medvirkning I styreprotokoll ST 96/2012 fastslår styret at de er opptatt av at arbeidet med reduksjon i sengetall og aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging blir godt kvalitetssikret og forankret i sengepostene og fagmiljøene. Utarbeidelse og gjennomføring av tiltakene krever en god prosess med involvering av ansatte. Styret er innforstått med at dette kan bli utfordrende i forhold til tidsfristen Direktøren har også vurdert gjennomføringsplanen som krevende. I drøftingen med de tillitsvalgte viser også tillitsvalgte fra NSF til at de er skeptisk med hensyn til gjennomføring av aktivitetsstyrt bemanning i forhold til tidsfristene og at de har mottatt tilbakemeldinger fra plasstillitsvalgte om at disse i liten grad hadde deltatt i forprosjektene. Omstillingsutfordring psykiatri Arbeidsgruppene har vært sammensatt av representanter oppnevnt av klinikkene, arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten. I forhold til arbeidet har det også vært avviklet tre fellesmøter mellom lederteamene for de tre klinikkene. Det er gjennomført informasjonsmøter både med klinikktillitsvalgte og ansatte ved Subakuttpost Sør og Utredning Rus og Psykiatri i forhold til tilrådningen. UNNs "Retningslinjer ved omstilling og organisasjonsendring" vil ligge til grunn for videre arbeid. Kontakt er allerede etablert med HR sitt støtteapparat. En er opptatt av å få til en mest mulig åpen og ryddig prosess og er klar på at en så langt som mulig ønsker å unngå oppsigelser. Ansatte som inngår i omstillingstiltak skal få støtte og bistand. Det er et uttrykt ønske om medvirkning fra ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste og KVAM i den videre prosessen. Drøftinger vil skje fortløpende i prosessen. Det er allerede gjennomført informasjonsmøter for ansatte på Subakuttpost Sør samt med klinikktillitsvalgte og klinikkverneombud. Styresaken var forelagt arbeidsmiljøutvalg, brukerutvalgets arbeidsutvalg samt ansattes organisasjoner og vernetjenesten i egne møter Samtlige fokuserte på medvirkningsprosessen og at den i all hovedsak var godt ivaretatt, dog uten tilstrekkelig involvering på brukersiden. I tillegg var det uttrykt bekymring knyttet til arbeidssituasjonen for ansatte ved de berørte arbeidsplassene, samt omstillingens betydning for pasienttilbudet. Protokollene fra disse vil foreligge som referatsaker til styremøtet.

9 Omstillingsutfordring somatikk Arbeidet med å utarbeide to forslag til sengereduksjon har vært basert på analyserte driftsdata levert fra forprosjektet. Disse analysene bygget på en klinikkvis gjennomgang og kvalitetssikring av hvor mange senger det enkelte fagfelt kunne redusere, under forutsetning av at nødvendige kompenserende og risikoreduserende tiltak ble iverksatt. I tilfeller der det er stilt tvil om faglig forankring, har direktøren bedt klinikksjefene om å gå en ekstra runde i egen klinikk for å sikre dette. I tillegg ble det tatt hensyn til innspill som var gitt av fagmiljøene i forbindelse med arbeidet med rokadeplan/a-fløya. Klinikker som blir særlig berørt i forslagene, er bedt om å gjennomgå forslagene i egne fagmiljø, og klinikksjefene er bedt om å komme med innspill og endringsforslag underveis. Dette har mange benyttet seg av, og det har vært hektisk møteaktivitet omkring dette. Overordnet prosjektgruppe har også foretatt en selvstendig vurdering av ulike risikofaktorer ved de ulike forslag. Her har de tillitsvalgte og vernetjenesten bidratt tungt med sin kompetanse. Utkast til ulike modeller for sengereduksjon har vært drøftet med brukerutvalgets arbeidsutvalg, AMU og de tillitsvalgte i egne møter i uke 5. Begge utvalgene etterlyste større grad av involvering fra de ansatte samt bedre tid til å gjøre vurderinger av nødvendige risikoreduserende tiltak. Direktøren besluttet derfor, i samråd med styreleder å utsette behandlingen av den somatiske delen av sengetallsreduksjonsplanen til et ekstraordinært styremøte , og bruke perioden frem til møtet til å sikre klinikkvise prosesser for medbestemmelse og involvering, samt identifisering og vurdering av risikoreduserende tiltak for de to ulike forslagene. Endelig beslutningssak vil bli lagt fram for drøftinger med de foretakstillitsvalgte før styrebehandling. Vurdering Omstillingsutfordring psykiatri Direktøren vurderer at klinikksjefenes anbefaling, basert på et grundig arbeid i arbeidsgruppen er velbegrunnet. Anbefalingen er i tråd med sentrale føringer gitt tidligere år og Helse Nord RHFs Oppdragsdokument 2013 fra Helse og omsorgsdepartementet hvor det i de overordnede mål for psykisk helsevern fremkommer at omstillingen innen psykisk helsevern skal fullføres, slik at DPS blir satt i stand til å ivareta alle allmennpsykiatriske funksjoner, herunder akuttfunksjoner gjennom døgnet. Oppdragsdokumentet sier videre at pasienter/brukere skal få et helhetlig tilbud på et nivå som best mulig tilrettelegger for mestring og et normalt liv, dvs at tilbudet som hovedregel skal gis på kommune- og DPS-nivå. Dette impliserer at sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå. Tiltakene som foreslås innen psykiatrisk virksomhet i UNN anses av direktøren å være et riktig steg i denne retning. Klinikkledelsene har etter direktørens vurdering planlagt videre arbeid med aktiviteter og fremdrift knyttet til det forestående omstillingsarbeidet på en god måte. De er i gang med kartlegging av ledige stillinger og det er innført ordninger knyttet til at utlysning av-, og evt. ansettelse i, stillinger ved de tre klinikkene skal godkjennes av respektive klinikksjefer. Klinikkene vil videreføre arbeidet knyttet til konkret utforming av risikoreduserende tiltak med utgangspunkt i rapporten fra arbeidsgruppen. Omstillingsutfordring somatikk Overordnet prosjektgruppe har utarbeidet to alternative forslag til plan for reduksjon i sengetall somatikk i henhold til gitt mandat. For å sikre god involvering av de ansatte i foretaket må forslagene nå vurderes og risikoreduserende tiltak utarbeides av de ulike fagmiljø i UNN før saken legges fram for vedtak i styremøte

10 Konklusjon Omstillingsutfordring psykiatri- tiltaksplan Direktøren anbefaler at reduksjon i psykiatriske senger vedtas i tråd med redegjørelsen og de vurderinger som fremkommer i saken. Omstillingsutfordring somatikk Beslutningssak i ekstraordinært styremøte 20. februar Tromsø, Marit Lind (s.) konstituert administrerende direktør Vedlegg 1. Arbeidsgruppens rapport Omstillingsutfordringer 2013 reduksjon av døgnplasser 2. Stenging av sengeposter psykiatri, klinikksjefenes vurdering 3. To forslag til sengereduksjon somatikk 4. Tabell oversikt potensial sengereduksjon somatikk

11 Mandat Omstillingsutfordringer 2013 Tilbakemelding fra arbeidsgruppe Reduksjon av døgnplasser 1. Arbeidsgruppen gis i oppdrag å vurdere reduksjon av døgnkapasitet i Rus og spesialpsykiatrisk klinikk og/eller Allmennpsykiatrisk klinikk. Følgende døgntilbud bes vurdert spesielt i denne forbindelse: Døgnenhet Rehabilitering, Allmennpsykiatrisk klinikk (Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn) Døgnenhet Storsteinnes, Allmennpsykiatrisk klinikk (Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn) Subakuttpost Nord, Allmennpsykiatrisk klinikk (Sykehusseksjon Nord) Subakuttpost Sør, Allmennpsykiatrisk klinikk (Sykehusseksjon Sør) Utredning Rus og psykiatri, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk (Rus og psykiatri) Sikkerhetspost Rehabilitering, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk (Sikkerhetspsykiatri) Gruppen skal som følge av vurderingen fremlegge et konkret forslag til reduksjon av døgnkapasitet. Økonomiske konsekvenser av forslaget må konkretiseres. 2. Det skal gjennomføres en risikovurdering i forhold til alternative muligheter i henhold til UNN sin prosedyre på dette området (DocMap: PR19206). 3. Det må som en del av forslaget om redusert døgnkapasitet også redegjøres for hvilke interne omstillinger som må skje i klinikkene som en følge av dette. Økonomiske konsekvenser av forslaget må konkretiseres. Sammensetning: 2 fagpersoner fra hver av de tre klinikkene 2 tillitsvalgte/verneombud 1 adm. Ressursperson fra Allmennpsykiatrisk klinikk Allmennpsykiatrisk klinikk har ansvar for ledelse og sekretærfunksjon i arbeidsgruppen Medlemmer i arbeidsgruppa Navn Geir Øyvind Stensland. (Leder for arbeidsgruppa) Sigurd Vorren Terje Møien Trude Nydal Wynn Astrid Eriksen Lorem Åshild Vangen Bente Stellander Nelly Mikkelsen Didrik Kilvær Klinikk, avdeling og stillingstittel, ev. funksjon Allmennpsykiatrisk Klinikk, Avdeling Sør. Avdelingsleder. Barne og ungdomsklinikken, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Enhetsleder ved Regionalt senter for spiseforstyrrelser barn og unge. Allmennpsykiatrisk Klinikk. Klinikkverneombud. Rus og spesialpsykiatrisk Klinikk. Kvalitetsrådgiver Barne og ungdomsklinikken, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. I lederteamet i Ungdomspsykiatrisk seksjon. Allmennpsykiatrisk Klinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn. Avdelingsleder Rus og spesialpsykiatrisk Klinikk, Sikkerhetspsykiatri. Avdelingsleder Allmennpsykiatrisk Klinikk, Avdeling Sør, Plasstillitsvalg for Fagforbundet på Sykehusseksjon Sør. Allmennpsykiatrisk Klinikk, Avdeling Sør. Rådgiver Rapporten ble levert

12 INNHOLD Bakgrunn for mandatet....3 Klargjøring av mandatet....3 Gjennomføring Kort oppsummert om gruppas samlede vurdering... 4 Vurdering av bakgrunnen for oppdraget... 4 Gruppas vurdering av hvilke enheter det er færrest alvorlige konsekvenser ved å legge ned Arbeidsgruppens hovedfunn, vurderinger og konklusjoner... 5 Konkretisering av mål... 5 Konsekvenser ved nedleggelse av Døgnenhet Storsteinnes... 5 Beskrivelse av konsekvenser ved nedleggelse og risikoreduserende tiltak Oppsummering av de viktigste momentene fra risikotabellen...6 Frigjøring av midler ved nedleggelse av Døgnenhet Storsteinnes... 6 Drifts- og forbruksdata for perioden Konsekvenser ved nedleggelse av Subakuttpost Sør... 7 Beskrivelse av konsekvenser ved nedleggelse og risikoreduserende tiltak Oppsummering av de viktigste momentene fra risikotabellen...8 Frigjøring av midler ved nedleggelse av Subakuttpost Sør Drifts- og forbruksdata for perioden Konsekvenser ved nedleggelse av Utredning rus og psykiatri Beskrivelse av konsekvenser ved nedleggelse og risikoreduserende tiltak Oppsummering av de viktigste momentene fra risikotabellen Frigjøring av midler ved nedleggelse av Utredning Rus og psykiatri Drifts- og forbruksdata for perioden Risiko ved nedleggelse av Døgnenhet Rehabilitering Beskrivelse av konsekvenser ved nedleggelse og risikoreduserende tiltak Oppsummering av de viktigste momentene fra risikotabellen Frigjøring av midler ved nedleggelse av Døgnenhet Rehabilitering Drifts- og forbruksdata for perioden Konsekvenser ved nedleggelse av Subakuttpost Nord Beskrivelse av konsekvenser ved nedleggelse og risikoreduserende tiltak Konsekvenser ved nedleggelse av Sikkerhetspsykiatri Rehabilitering Beskrivelse av konsekvenser ved nedleggelse og risikoreduserende tiltak

13 Vedlegg 1: Vurdering av nedleggelse av Døgnenhet Storsteinnes, APK, PSTO: Generell beskrivelse av Døgnenhet Storsteinnes: Oppgaver som nå ivaretas av Døgnenhet Storsteinnes: Risikotabell for nedleggelse av Døgnenhet Storsteinnes Vedlegg 2: Vurdering av nedleggelse av Subakuttpost Sør, APK, Avdeling Sør Generell beskrivelse av Subakuttpost Sør Oppgaver som nå ivaretas av Subakuttpost Sør er: Risikotabell for nedleggelse av Subakuttpost Sør Vedlegg 3: Vurdering av nedleggelse av Utredning rus og psykiatri, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk:...30 Generell beskrivelse av Utredning Rus og Psykiatri Oppgaver som nå ivaretas av Utredning rus og psykiatri er: Risikotabell for nedleggelse av Utredning Rus og psykiatri Vedlegg 4: Vurdering av nedleggelse av Døgnenhet Rehabilitering, APK, PSTO Generell beskrivelse av Døgnenhet Rehabilitering Oppgaver som nå ivaretas av Døgnenhet Rehabilitering er: Risikotabell for nedleggelse av Døgnenhet Rehabilitering Vedlegg 5: Vurdering av nedleggelse av Subakuttpost Nord, APK, Avdeling Nord: Generell beskrivelse av Subakuttpost Nord: Oppgaver som nå ivaretas av Subakuttpost Nord er: Risikotabell for nedleggelse av Subakuttpost Nord Vedlegg 6: Vurdering av nedleggelse av Sikkerhetspsykiatri Rehabilitering, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Generell beskrivelse av Sikkerhetspost Rehabilitering Oppgaver som nå ivaretas av Sikkerhetspsykiatri Rehabilitering er: Vedlegg 7: Samlet oversikt over drifts- og forbruksdata Vedlegg 8: Tabeller som viser konsekvenser for sengekapasitet ved omstillingene

14 Bakgrunn for mandatet UNN er inne i en ny stor omstillingsprosess. Det skal de kommende årene frigjøres midler til bl.a. investeringer og ulike satsingsområder. Det er også krav om at UNN skal drive med overskudd de kommende år og det må gjennomføres tiltak for å realisere et slikt overskudd. De tre psykiatriske klinikkene i UNN HF: Barne og ungdomsklinikken (BUK), Allmennpsykiatrisk Klinikk (APK) og Rus og spesialpsykiatrisk Klinikk (Rusp), er av direktøren gitt i oppdrag å samarbeide om sin del av omstillingsutfordringen. Rusp og APK skal omstille med helårseffekt for 2013 på til sammen kr kr. APK og BUK skal samarbeide om en omstilling som skal frigjøre kr kr til styrking av sengeplasser i Barne- og Ungdomspsykiatrisk Avdeling (BUPA). Det er besluttet at BUK og APK får en andel på kr ,- hver i denne omstillingsutfordringen. Det er signaler om ytterligere omstillingsutfordringer i årene framover, og gruppene må også ha med tanker om det i arbeidet. Med bakgrunn i dette har de tre klinikkledelsene nedsatt tre arbeidsgrupper som har fått i oppdrag å vurdere: - Bemanningsnormer i døgnseksjoner ved klinikkene Gruppa ledes av Rusp. - Samarbeid mellom BUK og APK? Gruppa ledes av BUK. - Reduksjon av døgnplasser Gruppa ledes av APK. Dette er rapporten fra den siste arbeidsgruppa, Reduksjon av døgnplasser. Klargjøring av mandatet I starten av første møte i arbeidsgruppa deltok klinikksjef for Allmennpsykiatrisk Klinikk, Magnus Hald. Agenda for møtet var å få en felles forståelse for mandatet og avtale videre arbeid i gruppa. På grunn av den korte tiden arbeidsgruppa hadde til rådighet for arbeidet ( ) forventet ikke klinikkledelsene en fullstendig risikovurdering med bred involvering av f.eks. eksterne samarbeidspartnere og brukere i arbeidet. Det skulle gjennomføres en risikovurdering, så langt det var mulig, i henhold til UNN sin prosedyre på dette området (DocMap: PR19206). Det ble også avklart at det ikke ble forventet at gruppa skulle komme frem til enighet om nedleggelse av en bestemt sengepost, men vurdere konsekvenser for tilbudet, eventuelle behov for organisasjonsendringer og økonomi ved nedleggelse av hver enkelt av de framlagte enhetene. Gjennomføring Arbeidsgruppa har kun hatt 3 uker på arbeidet, men har prioritert dette meget høyt og har avholdt 6 heldagsmøter. Vi har tatt utgangspunkt i mandatet og en del forarbeider/risikovurderinger fra de ulike enhetene samt innhentede driftsdata. Gruppa har vært bredt sammensatt med representanter for de ulike avdelinger og klinikker samt vernetjeneste/fagforeninger og har samlet inngående kjennskap til drift og organisering av de aktuelle enhetene. Gruppas medlemmer har drøftet oppdraget ut fra et fokus på hvordan vi samlet kan gi et best mulig pasienttilbud samt møte klare styrende signaler om at hjelp skal gis så tidlig som mulig og så nært den hjelpetrengende sin hverdag og livssituasjon som mulig. Gruppa har jobbet godt sammen og alle har i drøftingene etterstrebet å frigjøre seg fra arbeidsstedet den enkelte representerer. Det er utarbeidet en oversikt over arbeidsgruppen sine hovedfunn, vurderinger og konklusjoner (s. 5 t.o.m. 15). Der er det beskrevet risiko med forslag til risikoreduserende tiltak og økonomiske 3

15 konsekvenser i forhold til de mest aktuelle enhetene. I tillegg til oversikten, er en bredere beskrivelse av de enkelte enhetene og en risikotabell, som er utarbeidet fra de ulike avdelingene, lagt med som vedlegg. Kostnadene vi stipulerer er for lønn med sosiale utgifter. Vi har beregnet ut fra at en overlege vil koste ca.1,1 millioner, en LIS B ca ,-, en psykologspesialist ca ,- og en med 3-årig helseutdanning (sykepleier, vernepleier etc.) m/spesialutdanning ca ,-. Kort oppsummert om gruppas samlede vurdering Vurdering av bakgrunnen for oppdraget Det har i diskusjonen vært utrykt undring over en rekke forhold ved prosessen bak oppdraget. I sentrale forarbeider til budsjettprosessen 2013 i UNN, er blant annet et landsgjennomsnitt brukt som beslutningsgrunnlag for at det er ønskelig og mulig å vurdere reduksjon av sengeplasser i psykisk helsevern i UNN. Gruppa er undrende til en slik bruk av statistikk, da et gjennomsnitt i denne sammenhengen på ingen måte er utrykk for hva som er riktig prioritering av ressurser. Når det her er snakk om omdisponering av ressurser stilles det spørsmål ved hva de positive effektene for psykiatrien vil være i denne prosessen. Det er behov for utvikling av det psykiatriske fagfeltet med reduksjon av bruk av sengeplasser og satsing på mer utadrettet virksomhet, poliklinikk og behandling nært hjem og livssituasjon. Dette er vanskelig å gjennomføre når ressursene som frigjøres i hovedsak blir brukt til å styrke det somatiske fagfeltet. Vi kan ikke se at psykisk helsevern styrkes gjennom denne omstillingsprosessen. Tidsperspektivet i prosessene er også kommentert. Hvorfor er tidsfristene for å svare på så tunge oppdrag med så omfattende konsekvenser så korte? Gruppas vurdering av hvilke enheter det er færrest alvorlige konsekvenser ved å legge ned Gjennom arbeidet ble Sikkerhetspsykiatri Rehabilitering og Subakuttpost Nord raskt tatt ut av videre vurdering (se begrunnelse s. 15). Ved siste gjennomgang ble også Døgnenhet Rehabilitering tatt ut da samlet risiko ved nedleggelse ble vurdert høy. Dette ut fra at pasientene som bruker enheten er av de mest alvorlig syke i opptaksområdet til PSTO, og i lang tid vil trenge en samtidighet i tilbudet fra spesialist- og kommunehelsetjenestene. Gruppa mener likevel, sett i lys av samhandlingsreformen, at disse oppgavene om ikke lenge bør overtas av kommunehelsetjenestene og anbefaler at det sterke fokuset på ansvarliggjøring av Tromsø Kommune fortsetter. Gruppa har ikke samlet seg om ett tiltak som har lavest risiko, men har konkludert med at de tre enhetene det er færrest alvorlige konsekvenser ved å legge ned, vil være Døgnenheten Storsteinnes, Utredning rus og psykiatri og Subakuttpost Sør (se begrunnelse s. 5 t.o.m. 12). For disse ser vi at det er en viss mulighet for å redusere risiko for tap av kvalitet i tjenestene, men det vil være ulike prioriteringer av framtidig tilbud som må legges til grunn for endelig vedtak om nedleggelse av en av enhetene. Gruppa understreker at det gjenstår en til dels betydelig restrisiko. Restrisikoene er ikke minst knyttet opp mot den korte tidsfristen det er for en nedleggelse sett i forhold til tiden det tar å flytte sentrale arbeidsoppgaver til andre enheter i spesialist- og kommunehelsetjenestene. 4

16 Arbeidsgruppens hovedfunn, vurderinger og konklusjoner Konkretisering av mål 1. Frigjøring av midler til UNN sin omstilling gjennom reduksjon av døgntilbud i APK og/eller Rusp. De oppgavene døgntilbudet har innen utredning, behandling og opplæring av pasienter, utdanning av helsepersonell, kvalitetsutvikling/forskning av/på tjenesten og samarbeid internt og eksternt skal ivaretas av andre på en slik måte at brukere og samarbeidspartnere opplever å få et tilbud fra spesialisthelsetjenesten som er kvalitativt like godt som, eller bedre enn før reduksjonen. 2. Beholde kompetansen som personale innehar. Etter reduksjonen skal UNN HF ha ivaretatt sine berørte medarbeidere slik at de får brukt sine kvalifikasjoner på en måte som underbygger et tilbud fra spesialisthelsetjenesten som er kvalitativt like godt som, eller bedre enn før nedleggelse. De overordnede målene ved en nedleggelse av en enhet er likt formulert for alle de framlagte enhetene. De er formulert for å lykkes med at kvalitet ivaretas eller styrkes ved omstillingen, noe som er sentralt i UNN sine føringer for omstillingsprosesser. Konsekvenser ved nedleggelse av Døgnenhet Storsteinnes Beskrivelse av konsekvenser ved nedleggelse og risikoreduserende tiltak Nedleggelse av Døgnenheten Storsteinnes strider mot klare, gode faglige føringer og styringssignaler som nettopp har lagt opp til satsing på desentralisert psykiatri og tilbud så nært pasientenes hverdag og livssituasjon som mulig. Mulighet for innleggelse på lokal døgnenhet reduseres og brukerstyrte innleggelser blir mindre aktuelle når disse ikke er tilgjengelig lokalt. Den polikliniske og ambulante virksomheten mister en svært viktig ressurs og støttefunksjon ved nedleggelse av en døgnenhet. PSTO mister anslagsvis 3-4 sengeplasser, da ca. 40 % av plassene ved Storsteinnes brukes av pasienter tilhørende Tromsø kommune. Det er vanskelig å redusere mange av de risikoene som er forbundet med nedleggelse av en døgnenhet, og det er lite trolig at dette kan gjennomføres uten svekkelser av kvaliteten på det tilbudet som gis pr i dag. UNN risikerer et stort tap av lokal kompetanse og vil sannsynligvis miste kompetente fagfolk med lang erfaring innenfor psykisk helsevern ved nedleggelse. Ved nedleggelse av Døgnenhet Storsteinnes mister PSTO 9 sengeplasser som brukes både i forhold til pasienter i Balsfjord/Storfjord/Lyngen og pasienter fra Tromsø. Dette svekker lokalsykehusfunksjonen og den totale sengekapasiteten for PSTO. De risikoreduserende tiltakene ved nedleggelse av døgnenhet Storsteinnes handler i stor grad om å utnytte kapasitet i Nord-Troms og Avdeling Sør bedre. For å redusere risiko foreslår vi at pasienter fra Storfjord og Lyngen får sitt tilbud i Avdeling Nord (SPH Nord-Troms og Akuttpost/Subakuttpost Nord i Tromsø). Pasienter fra Balsfjord får sitt tilbud i Avdeling Sør (SPH Midt-Troms og Akuttpost/Subakuttpost Sør i Tromsø). VOP Storsteinnes 5

17 legges inn organisatorisk under SPH Nord-Troms. En stor risiko ved tiltaket er knytta til ivaretakelse av personalet. Det blir vanskelig å finne videre arbeid lokalt til alle de gode medarbeiderne ved Døgnenheten Storsteinnes. Gjennom de risikoreduserende tiltakene får PSTO et mindre opptaksområde, men ender likevel med den laveste samlede sengekapasiteten i forhold til de andre avdelingene i klinikken. Det må vurderes om det også i denne modellen må gjøres forskyvinger i subakuttfunksjonene mellom avdelingene. Oppsummering av de viktigste momentene fra risikotabellen (se vedlegg 1) Frigjøring av midler ved nedleggelse av Døgnenhet Storsteinnes Budsjett Budsjettposter Samlet postbudsjett Legestillinger 0 SUM Kostnader Risikoreduserende tiltak Styrke døgnenhet SPH Nord-Troms med to stillinger i miljøet for å sikre kontinuerlig 7 døgnsdrift Fristilte midler SUM Drifts- og forbruksdata for perioden Opptaksområdet er kommunene Storfjord, Lyngen og Balsfjord, med en befolkning >18 år på 8 232, men enheten har ca. 40 % belegg fra Tromsø Kommune. Drifts- og forbruksdata for perioden Budsjett t.o.m , inkludert leger Innbyggere >18 år i opptaksområdet (40 % av innleggelsene er fra Tromsø kommune, befolkningstallet er for Storfjord, Lyngen og Balsfjord) Antall senger 9 Antall innleggelser 225 6

18 Antall liggedøgn Beleggs prosent 93,7 Innleggelser per seng 25 Innleggelser per innbyggere >18 år i opptaksområdet 273,3 Kostnader per seng (budsjettert) Kostnader per innleggelse (budsjettert) Kostnader per liggedøgn (budsjettert) Kilder: Driftsdata fra rapport i DIPS, D-5845 (Rev.: 4) Befolkningstall fra "Klinikkdata per juni 2012" på APK sin hjemmeside. Budsjettet er totalbudsjett for et estimat over forbruk av legestillinger. Det er delt på 12 og ganget med 10. Kapasitetsfordeling ved nedleggelse av døgnenhet Storsteinnes PSTO. Balsfjord (4364) til Sør, Storfjord (1469) og Lyngen (2499) til Nord. Befolkningsmengde Akuttpost Akutt senger/ Akuttsenger Befolkningsmengde Subakutt Subakuttsenger Subakutt senger/ Samlet sykehuskapasitet/ SPH senger SPH senger/ Totalt antall senger Samlet sengekapasitet/ Avd. Nord , ,72 2, , ,82 Avd. Sør , ,57 2, , ,58 PSTO , ,11 3, , , Konsekvenser ved nedleggelse av Subakuttpost Sør Beskrivelse av konsekvenser ved nedleggelse og risikoreduserende tiltak Subakuttpost Sør har i dag en rekke viktige funksjoner i avdelingen. Posten er en viktig samarbeidspartner for Akuttpost Sør og bidrar i stor grad til at Akuttpost Sør klarer å håndtere akuttpasienter fra eget opptaksområde og samtidig i stor grad bidrar i forhold til pasienter fra andre opptaksområder. Posten har ansvar for å gjennomføre utredning og behandling av pasienter med omfattende og krevende problematikk, og har bl.a. ansvar for oppfølging av pasienter som er under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Det er klare styringssignaler om at sentralsykehusene skal ha mer spesialiserte funksjoner, og planer om videre utvikling av Subakuttpost Sør i denne retningen faller ved en nedleggelse. Nedleggelse av Subakuttpost Sør vil føre til at befolkningen i Sør-Troms, Midt-Troms og Ofoten får et svært begrenset sentralsykehustilbud. Det er ikke sannsynlig at andre deler av sentralsykehustilbudet (for eksempel Subakuttpost Nord) kan kompensere for dette da kapasiteten her allerede er for liten og Akuttpost Sør/Subakuttpost Sør i stor grad i dag bistår andre sengeposter. 7

19 Hvis oppgavene skal overføres til andre deler av systemet må disse delene styrkes. Kapasiteten på Akuttpost Sør må utvides med 2 sengeplasser. Døgnenhetene må styrkes med behandler-ressurser for å kunne overta oppgaver innen utredning og behandling, og planen om etablering av kompetansepoliklinikk må gjennomføres slik at kritisk kompetanse også kan hentes inn fra andre geografiske steder. Behandlingsmiljøet ved døgnenhetene må gjøres i stand til å ivareta akuttinnleggelser i større grad enn i dag (spesielt styrke natt). Det vil ikke være mulig å videreføre sommerstenging på to av døgnenhetene med så redusert total sengekapasitet som nedleggelse medfører. Det betyr at ferievikarbudsjett må tilbakeføres til døgnenhetene ved SPH Sør Troms og Midt Troms (tidligere innsparingstiltak). Det må tas i betraktning høy restrisiko ved tiltaket ved at rekruttering til våre SPH er svært vanskelig, og det er usikkert om man klarer å gi et tilbud med samme kvalitet som i dag hvis dette flyttes ut til SPH. Oppsummering av de viktigste momentene fra risikotabellen (se vedlegg 2) Frigjøring av midler ved nedleggelse av Subakuttpost Sør Budsjett Budsjettposter Samlet postbudsjett (minus psykologspesialist ,-) Legestillinger SUM Kostnader Risikoreduserende tiltak Utvide Akuttpost Sør med to senger Styrke desentrale døgnenheter med behandlerressurser (1 psykologspesialist ved hver døgnenhet) Øke bemanning på døgnenhetene for å ta akutte innleggelser (2 stillinger pr døgnenhet) Tilbakeføre feriebudsjett for døgnenhetene ( ,- på to døgnenheter) Etablere kompetansepoliklinikk (overlege + psykologspesialist) Fristilte midler SUM

20 Drifts- og forbruksdata for perioden Opptaksområdet er 21,5 kommuner i Midt Troms, Sør Troms og Ofoten. Drifts- og forbruksdata for perioden Budsjett t.o.m , inkludert leger Innbyggere >18 år i opptaksområdet Antall senger 12 Antall innleggelser 186 Antall liggedøgn Beleggs prosent 76,8 Innleggelser per seng 15 Innleggelser per innbyggere >18 år i opptaksområdet 25,6 Kostnader per seng (budsjettert) Kostnader per innleggelse (budsjettert) Kostnader per liggedøgn (budsjettert) Kilder: Driftsdata fra rapport i DIPS, D-5845 (Rev.: 4) Befolkningstall fra "Klinikkdata per juni 2012" på APK sin hjemmeside. Budsjettet er totalbudsjett for et estimat over forbruk av legestillinger. Det er delt på 12 og ganget med 10. Kapasitetsfordeling ved nedleggelse av Subakuttpost Sør Befolkningsmengde Akuttpost Akutt senger/ Akuttsenger Befolkningsmengde Subakutt Subakuttsenger Subakutt senger/ Samlet sykehuskapasitet/ SPH senger SPH senger/ Totalt antall senger Samlet sengekapasitet/ Avd. Nord , ,77 2, , ,12 Avd. Sør , ,00 1, , ,65 PSTO , ,96 3, , ,