Tilpassing til reduserte økonomiske rammer. Oppvekst Mai 2011

Transkript

1 Tilpassing til reduserte økonomiske rammer Oppvekst Mai 2011

2 Tilpassing til reduserte økonomiske rammer Vedtak i kommunestyret i KS sak 067/10 Kommunestyret vedtek å setje i gang eit prosjekt med oppdrag å ta ein gjennomgang av driftsnivået på tenesteproduksjonen i kommunen. Formålet med eit slikt arbeid er å få ei betre tilpasning mellom kommunen sin utgifter og dei framtidige inntektene til kommunen. Særskild bestilling frå politikken på skule og barnehage Rådmannen får i oppdrag å gå gjennom organiseringa av skule og barnehagetenesta vår, der ein ser på den samla ressursbruken, fordelinga av ressursane mellom dei ulike delane av sektoren og kvaliteten målt mot ressursbruk. Utgangspunktet for eventuelle tiltak skal vere ei heilskapeleg vurdering av tenesta, dvs skuletilbodet i Lærdal og barnehagetilbodet i Lærdal. Formannskapet meiner gjennom dette at kvaliteten i skulen skal hevast med same ressursbruk som i Omsettast til ei fagleg oppgåve får fram tiltak som reduserer kostnadsnivået med 10 mill Av dette samla på oppvekst (skular og barnehage) ca 4 mill tolking av oppdrag som vart sjekka ut med formannskapet og styringsgruppa Tidsfrist 1. mai 2011 rapportering 10 mai

3 Tilpassing til reduserte økonomiske rammer Arbeid i to fasar Kvar teneste På tvers av tenestene Rådmannen si oppgåve å levere eit best muleg grunnlag for politiske avgjerder meir spesifikt få fram alternative måtar å levere tenestene i barnehage og skule på innafor reduserte økonomiske rammer Politikken ta avgjerdene på bakgrunn av sakstilfang produsert av administrasjonen Dei politiske prosessane tek til no Rådmannen gjennomføre vedtaket som vert gjort av politikken

4 Vedtak økonomi og handlingsplan Lærdal kommune legg følgjande prinsipp til grunn for drifta: Eit overskot i drifta på om lag 6,5 mill kr som kan nyttast til utviklingstiltak og investeringar. Ein netto gjeldsgrad av samla inntekter på maks 50-60%. Fond/reservar på 4-5% av samla driftsinntekter. Dette tilsvarar ca 11 mill kroner for Lærdal kommune. Drifta bør ikkje vere avhengig av svingande inntekter og det bør vere minst muleg risiko knytt til drifta og basisfunksjonane i kommunen. Prinsippa skal etablerast snøggast råd Omsynet til brukarar og organisasjon vert førande på innføringstakten.

5 Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar Lærdal KG Differanse Ved utg som KG Lærdal har større utgifter pr innbyggar på å produsere dei samla kommunale tenestene enn samanliknbare kommunar. Kostnadsveksten er mange gonger større enn i samanliknbare kommunar. Differansen var i 2006 nær 2000 kr pr innbyggar, i 2010 nær kr pr innbyggar. Med same kostnadsnivå som i kommunegruppa, kunne me ha redusert kostnadene med 19,5 mill kroner i

6 Innspel kostnadsreduksjonar i fase 1 Ansvar og teneste Krav til innsparing Framlegg Ansvar 100 Folkevalde organ Ansvar 110 Rådmann Ansvar 120 Oppvekst Borgund Ansvar 121 Oppvekst Ljøsne Ansvar 122 Lærdalsøyri skule Ansvar 123 Lærdalsøyri barnehage Ansvar 131 Helse Ansvar 132 Sosiale tenester Ansvar 133 Pleie og omsorg Ansvar 134 Barnevern Ansvar 151 Kultur Ansvar 162 Teknisk drift Totalt

7 Grove tilrådingar fase Totalt Grøne tiltak Gule tiltak Raude tiltak

8 Strukturelle tiltak Inn sparingsmål Merknad Oppvekst Gjennomføring Helse og omsorg Prosess utsettast til haust vinter 2012 Spes ped Prosess utsettast til haust vinter 2012 Tekniske tenester Prosess utsettast til haust vinter 2012 Totalsum

9 Oppvekst - utgangspunkt Primæroppgåve er å levere best muleg undervisningstenester til elevane og barnehagetilbod til ungane Kor flinke elevane er når dei går ut av skulen, har dei nådd måla i læreplanverket Har borna nådd det utviklingsnivået dei skal når dei går ut av barnehagen Rammer - behov Nedgang i barnetalet med ca 35 elevar Redusert tal fødslar frå 25 til ca 15 i året Truleg redusert behov for plassar og vedvarande nedgang i tal elevar Endringar i vegstandard Tilpassing til reduserte økonomiske rammer Kva gjev best kvalitet og er mest robust med tanke på framtida?

10 Alternative utviklingsliner tal born / / / / /16 Utvikling i born i barnehagealder 15 fødslar 20 fødslar 25 fødslar

11 Oppvekstgruppa Gruppa har vurdert fem ulike alternative endringar som kan gjerast. Dette er: Samling av alle ungdomsskuleelevar på Lærdalsøyri skule Alt 1 Samling av alle ungdomsskuleelevar på Lærdalsøyri skule og samling av mellomtrinnet på Ljøsne skule Alt 2 Samling av alle ungdomsskuleelevar på Lærdalsøyri skule og samling av mellomtrinnet på Borgund skule - Alt 3 To skular Alt 4 Ein skule Alt 5

12 Alternativ 1 samling av ungdomsskulen på Øyri Konsekvensar på Borgund: Redusert tal elevar (27 i dag 16 i 2012, 22 i 2013 og 21 i 2014) og mindre lærings- og arbeidsmiljø Redusere undervisningspersonale med tre årsverk fjernast eller flyttast til annan stad der det er behov Frigjev plass Sosiale verknader for dei som blir att og dei som må skyssast både positive og negative Meir tid på reising til og frå skulen. Endrar kravet til administrative ressursar - normkrava gjev ein rektorressurs på 27%. (80% i dag) Spes ped kjem i tillegg. Auka skysskostnader

13 Alternativ 1 samling av ungdomsskulen på Øyri Konsekvensar på Øyri Ta i mot ungdomsskuleelvane utan å auke talet lærarar Klassen på 37 elevar på Øyri aukar til 40 ved ei flytting mellombels stode i tre år. Normtal - ikkje trong for å gjere endringar i adm ressursar Generelt betre vegstandard på lang sikt

14 Alternativ 2 samling u-skule Øyri mellomtrinn Ljøsne Konsekvensar Øyri som alternativ 1 Konsekvensar Borgund Tal elevar redusert til 10 i 2012, 14 i 2013 og 11 i Lite læringsmiljø (to årsverk) ped utfordrande Kan flytte barnehagen inn i same bygg som skulen krev truleg bygningsmessige tilpassingar. Samlokalisering av barnehage og småskule gjev eit større barneog arbeidsmiljø. I dag er det 14 born i barnehagen. Samla utnytting av assistentresursar på tvers av skule og barnehage. Behovet for skyss aukar auka kostnader til kroner årleg (medrekna skyss til Øyri).

15 Alternativ 2 samling u-skule Øyri mellomtrinn Ljøsne Konsekvensar Ljøsne Talet elevar aukar frå 50 til 61 på Ljøsne same tal lærarar Behov for tilpassingar av klasserom ventilasjon Felles leiing Ljøsne og Borgund skular Normtala - rektorressurs på 70% utan omsyn til spesialpedagogiske tiltak. I dag er den samla rektorressursen på 160%.

16 Alternativ 2 samling u-skule Øyri mellomtrinn Ljøsne Generelt Om det er ønskeleg og føremålstenleg for personalet si utvikling, kan ein vurdere ei rullering av lærarkrefter mellom dei to skulane med fådelte klassar. Av omsyn til stabilitet for borna, bør dette ikkje skje for ofte. Det er muleg å gjennomføre denne endringa med 5 årsverk mindre enn det skulane har i dag. Ei flytting av barnehagen frigjev huset. Det kan då anten nyttast til andre føremål, eller det kan seljast. Kommunen har behov for husvære til ressurskrevjande brukarar. Årleg FDVkostnad på huset var i 2010 på vel kroner.

17 Alternativ 3 samling u-skule Øyri mellomtrinn Borgund Konsekvensar Øyri som alternativ 1 Konsekvensar elles mykje likt som for alternativ 2 Skil seg frå alterantiv 2 To mindre men jamstore lærarmiljø. 30 elevar på Ljøsne og elevar på Borgund Mindre behov for tilpassingar av bygg Dobla transportvolum - 35 elevar må skyssast, mot 16 i alternativ 2. Transportkostnadene på mellom og dei kommande åra. Kan ikkje samlokalisere barnehage og skule Det er muleg å gjennomføre denne endringa med 5 årsverk mindre enn det skulane har i dag.

18 Alternativ 4 to skular Me får to skular ein med knappe 200 elevar, den andre med 75 elevar. Krev bygningsmessige tilpassingar. Kan vurdere krinsgrensene og tilpasse dei slik at me får full kapastitetsutnytting på Øyri framføre å gjere store ombyggingar av ein skule lengre oppe i dalen. Behovet for skyss doblast i høve dei to føregåande alternativa auka skysskostnader på kroner over nivået i dag.

19 Alternativ 4 to skular Me får to samla og litt større lærarmiljø. auka rom for spesialisering og kvalitetsheving. stabile rammer for elevar, tilsette og foreldre. Handtering av elevar med særskilde behov på to stader gjev rom for betre ressursutnytting og større stabilitet i tilbodet for elevane. Stabilitet i høve slike elevar er ein kvalitet i seg sjølv. Det er muleg å gjennomføre denne endringa med 6,6 årsverk mindre enn det skulane har i dag.

20 Alternativ 5 ein skule Me får ein skule med 270 elevar, men med fallande elevtal. Krev ombyggingar og flytting av funksjonar ut av skulebygget. Det er muleg å gjennomføre denne endringa med 12 årsverk mindre enn det skulane har i dag. Det vert rom for å utnytte stordriftsføremoner. Omfattande forsking viser at store skular held betre kvalitet i høve til elevresultat enn mindre skular.

21 Status fordeling av adm ressursar i høve normtal Normtal Elevtillegg Skilnad Elevtal Adm ressursar Elevtal Tillegg Tot faktisk og Rektor Insp Totalt Basis spesp. SFO norm norm Øyri Ljøsne Borgund Tot Totalt

22 Kvalitetsvurderingar Primæroppgåva til kommunen er å levere best muleg undervisningstenester og få fram elevar med gode resultat og som er godt budde for vidare skulegang. Kvar dei går er underordna. Krav til kvalitet kan lett bli omsett i krav om nok ressursar. Ressursane bør samsvare med behovet, men måten me yter undervisningstenester på er også ein del av biletet Kvaliteten ligg i fyrste rekke i relasjonen mellom elev og lærar. Korleis få denne relasjonen til å fungere best muleg? Sentralt vert korleis det pedagogiske personalet vert følgd opp og lagt til rette for i arbeidskvardagen Reindyrking av rektorstillinga gjennom å trekke ut oppgåver og samle dei i ein oppvekstleiar frigje tid til oppfølging av ped personale

23 Økonomiske vurderingar skule Adm ressursar Andre årsverk Samla årsv Skyss Innsp bygg Invkostnad bygg Nettoverknad Samlin u sk 80 % 220 % 300 % Samling u sk og mellomtrinn L 90 % 410 % 500 % ?? Samling u sk og mellomtrinn B 90 % 410 % 500 % To skular Ljø + Øyri 80 % 580 % 660 % Store? To skular Borg + Øyri 80 % 580 % 660 % Store? Ein skule 110 % 1080 % 1190 % Større? Eitt årsverk er sett til kr totalt

24 Fordeling av elevar pr årsverk undervisning Elevar pr undervisningsårsverk i Skule I dag Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Øyri 9,3 9,0 9,0 9,0 9,0 10,8 Ljøsne 7,0 7,2 7,9 8,1 8,9 Borgund 4,4 4,0 5,0 6,8 8,9 Gj snitt 8,0 8,0 8,5 8,5 9,0 10,8

25 Barnehagar 122 born i barnehagane våre 2011/ på Øyri og 15 på Borgund. Alle som søker får tilbod om plass frå barnehageåret 2011/12. Rom for å ta i mot fleire i løpet av barnehageåret. 16 innmelde fødslar i soknar til Borgund barnehage 9 til Lærdalsøyri. Fleire av dei nyfødde har foreldre av austeuropeisk herkomst. Det er knytt uvisse til om desse buset seg permanent i kommunen. Behovet for tal barnehageplassar framover vil minke

26 Barnehagar Ny stor barnehage på Øyri som kan ta i mot alle barn i kommunen om nokre år. På kort sikt går ikkje barnetalet på Borgund ned, men det kan sjå ut som det gjere dette på lengre sikt. Om tal barn nærmar seg 10 born i barnehagen vert det særs krevjande å legge til rette for og stimulere til borna si utvikling på ein tilfresstillande måte. Fagleg og arbeidsmiljømessig utvikling for personalet Forventa innsparing på eitt årsverk ved samling av barnehagane konsekvensar skal synleggjerast

27 Økonomiske vurderingar barnehage Adm ressursar Andre årsverk Samla årsv Innsparing bygg Nettoverknad Felles adm 20 % 20 % Ein barnehage 100 % 100 % Innsparing bygg må ikkje førast både på skule og barnehage

28 Tilråding Det beste alternativet er samling til to skular Robust og stabilt for elevar, tilsette, foreldre Best rom for kvalitetsheving Stettar innsparingskravet og gjev rom for oppvekstleiar Endra krinsgrenser for å redusere behov for investeringar i bygg Minimumstilråding - Alternativ 2 samling av ungdomsskulen på Øyri og samling av mellomtrinnet på Ljøsne. Barnehage Borgund vert flytt inn i dei same bygget som småskulen Frigjort bygg til anna føremål eller sal Minst transportomfang og kostnader Større samla barne og arbeidsmiljø

29 Tilråding Etablere oppvekstleiar så snart råd er for å reindyrke rektorstillinga og frigje tid til oppfølging av ped personale Dette grepet bør gjerast uavhengig av kva tiltak ein vel å gjennomføre. Det er då ein føresetnad at me hentar ut denne ressursen frå eksisterande budsjett frå barnehagar og skule. Kan dette også gje auka utviklingskraft? Trinvis prosess vidare Trong for ytterlegare vurderingar t.d. skulebygg?

30 Vedtak økonomi og handlingsplan Lærdal kommune legg følgjande prinsipp til grunn for drifta: Eit overskot i drifta på om lag 6,5 mill kr som kan nyttast til utviklingstiltak og investeringar. Ein netto gjeldsgrad av samla inntekter på maks 50-60%. Fond/reservar på 4-5% av samla driftsinntekter. Dette tilsvarar ca 11 mill kroner for Lærdal kommune. Drifta bør ikkje vere avhengig av svingande inntekter og det bør vere minst muleg risiko knytt til drifta og basisfunksjonane i kommunen. Prinsippa skal etablerast snøggast råd Omsynet til brukarar og organisasjon vert førande på innføringstakten.

31 Kva må til for å nå målet om sunn økonomisk drift ut frå vedtekne prinsipp? Netto resultat ved gjennomføring av ulike tiltak Fase Grøne tiltak Grøne + gule tiltak Samla verknad på driftsresultat Grøne+gule+ alt 1 - Usk Ø Grøne+gule+ alt 2 - Usk Ø mellom Lj Grøne+gule+ alt 3 - Usk Ø mellom Bo Grøne+gule+ alt 4 a - Ø + Lj Grøne+gule+ alt 4b Ø + B Tillegg for attståande Grøne+gule+ alt 1 - Usk Ø Grøne+gule+ alt 2 - Usk Ø mellom Lj Grøne+gule+ alt 3 - Usk Ø mellom Bo Grøne+gule+ alt 4 a - Ø + Lj Grøne+gule+ alt 4b Ø + B Evne til næringsutvikling?????? Samhandlingsreforma??????

32 Organisering Lærdal kommune Økonomi Jur rådgjevar Plan Leiar stab Personal Arkiv, merkantilt Rådmann Interkommunalt IKT Leiar NAV Rekneskap Skatteoppkrevjar Barnevern Brann Leiar Leiar Leiar Leiar Helse og omsorg Oppvekst Utvikling Tekniske tenester Helse Pleie og omsorg Ped rådgivar Barnehagar Skular Næring Landbruk Kultur Reiseliv FDV Reinhald Forretn drift/sjølvksot Byggsak, kart og oppmåling Framlegg til prinsipp trinvis prosess for å komme der oppvekstleiar så fort råd er